Untitled - Tomo Trading

Recommendations

Info

Stedet var tomt. - Det var som ...! Det var fyr i ildstedet, mat sto på bordet og klær lå godt sammenbrettet midt på gulvet. Vinden hadde kommet ham i forkjøpet og jaget folkene bort. Ikke bare det, men den hadde befalt dem å legge igjen både mat og klær før de rømte. Om det noensinne hadde bodd folk i Østvikyr. Så var det vinden. Hvilken makt hadde den egentlig? - Var også vanlige husmenn i vindens vold? Rasmus var nå sikker i sin sak. Vinden var Lokesons sjel; og der gjaldt det å adlyde. Den var Valhalls befaling. Han hadde ikke noe valg. Han måtte fortsette mot havet og late som ingenting. - Kom, ta de husene dere vil ha, og ta dem i bruk. Vi blir her, sa Rasmus. - Hvor er menneskene, spurte Kongsvenn. - Også de er i vindens vold, sa Rødskjegg. Kjartan Kongsvenn ga ordrene videre, men nå valgte han å holde større avstand til sin venn. - Hva driver deg, Rasmus? - Ikke spør, Kjartan. - Men hva nå? - Bare la oss komme oss vekk, bet Rødskjegg. Avstanden mellom dem var blitt så stor. - Hvor skal vi, Rasmus? - Til havet, svarte han. Kjartan så på sin kampfelle: - Hvilket hav, Rasmus!? - Det som ligger i enden av slettelandet. - Du har vært her tidligere, sa Kongsvenn forbløffet. Rødskjegg så på ham, bet ordene i seg og snudde ryggen til. Han trengte å komme seg bort. - Eldgjær, hvisket han. - Ja, lød svaret i vinden. Den trykkende følelsen av ensomhet var borte; og Østvikyr lå foran dem. Rasmus skulle bygge et rike i Lokesons skygge. Mennene skulle bygge skip, smi våpen og bli sterke. Han var ennå ikke slått. Imens gikk mennene fra hus til hus og gård til gård og flyttet inn. Nede ved havet var det et langhus, og heller ikke her var det folk. Rasmus Rødskjegg flyttet inn i et lite kårhus og Kjartan tok et annet like ved. De bodde nå nesten vegg i vegg, med utsikt over havet. 116
Den kvelden, i skumringen, gikk Rødskjegg ned til stranden. Nå måtte han være alene. Det var for mye som ikke stemte, og han måtte få det på plass. Nede ved stranden sto en høy, rank kvinne og ventet på ham. Hun sto ved strandkanten og silhuetten var tegnet mot himmelen. Solnedgangen graverte omrisset av henne på netthinnen hans og bildet risset inn i hjernebarken. Slik hun sto, ville han aldri glemme. - Eldgjær, hvor vakker hun var. I hendene holdt hun «Blodhiger», hans sverd, og hun bød det frem for at han skulle ta det. Også det var kommet til Østvikyr. 117
Page 2 and 3:
2 Gråvidda Østvikyr Reifjellene R
Page 4 and 5:
Sammendrag Dette er en “Fantasy
Page 6 and 7:
Fra avstand så det ut som om festn
Page 8 and 9:
til ham. Deretter klatret også han
Page 10 and 11:
det var vanskeligst å finne svar p
Page 12 and 13:
fossefall. - For et guds forlatt st
Page 14 and 15:
- Kom! sa Garp og egget hesten frem
Page 16 and 17:
16 Kapittel 2 Dronning Miriam Hele
Page 18 and 19:
Ingen hadde sett noe som helst, og
Page 20 and 21:
- Det er derfor de kaller det for T
Page 22 and 23:
Hun så på hendene sine. Det enest
Page 24 and 25:
sjøveien, for det hadde Rigor Svar
Page 26 and 27:
hånden for å skygge for dem og f
Page 28 and 29:
hennes. - Pappa, ropte hun stille.
Page 30 and 31:
Slik opplevde han at hver stjere in
Page 32 and 33:
lå innenfor, tilhørte heksedømme
Page 34 and 35:
gulvet, men Riff karret seg bort ti
Page 36 and 37:
der i Vesterled å gjøre. Begge ø
Page 38 and 39:
Han ville bli Rigor Svartes baneman
Page 40 and 41:
- Dagen vil komme, sa Ægir. Eldgj
Page 42 and 43:
helt inne, ennå. Solen var på hel
Page 44 and 45:
og formelig gled bortover skogbunne
Page 46 and 47:
Rasmus forsøkte å ta ett skritt f
Page 48 and 49:
- Din tid vil komme! Endelig slapp
Page 50 and 51:
høykant. På den ene var navnet «
Page 52 and 53:
Karl fra Reivik ga intet slikt tegn
Page 54 and 55:
- Ikke om det sto om livet! sa Eldg
Page 56 and 57:
Den bøyde hodet, lyttet, så seg o
Page 58 and 59:
Nesten i samme øyeblikk løftet Ka
Page 60 and 61:
det gikk opp for henne at Lokeson i
Page 62 and 63:
på vei mot Lokesons hjerte. Dolken
Page 64 and 65:
64 Kapittel 5 LOKES SVIK Åsgårds
Page 66 and 67: varte ikke lyset lenge nok. Samtidi
Page 68 and 69: Det ville ikke bli enkelt. Mest bet
Page 70 and 71: og mugne luften. Rintzglir gikk bor
Page 72 and 73: En gang tidligere var Zorks rike bl
Page 74 and 75: Slik fortsatte de innover mot land.
Page 76 and 77: hverken drøftelser eller planleggi
Page 78 and 79: knallrøde skjegget strittet i alle
Page 80 and 81: lodde balansen i sitt eget liv. Hvo
Page 82 and 83: dradt inn i et mørke og inn i en v
Page 84 and 85: land eller han kunne holde stø kur
Page 86 and 87: Like fort som stormen hadde begynt,
Page 88 and 89: De hugget seg fremover og dypere in
Page 90 and 91: - Du har klart det, hvisket ørnen
Page 92 and 93: I samme øyeblikk som Rødskjegg tr
Page 94 and 95: Lokeson til å komme på andre tank
Page 96 and 97: Samtidig, mens Rasmus Rødskjegg ho
Page 98 and 99: - Hyggelig sted, sa Rødskjegg. - S
Page 100 and 101: som kalles Østvikyr. Der skal dere
Page 102 and 103: Var det en ting Rasmus Rødskjegg i
Page 104 and 105: - Han henter sine offre i Østvikyr
Page 106 and 107: - Jeg vil ikke! skrek det i Rødskj
Page 108 and 109: var Rødskjegg. - Marsj! Ordren kom
Page 110 and 111: seg og så tilbake. Bak lå flere f
Page 112 and 113: Vinden spaknet og regnet stoppet. D
Page 114 and 115: - Før dine menn til Østvikyr, Ras
Page 118 and 119: 118 Kapittel 8 KONG RASMUS Rasmus R
Page 120 and 121: seg selv i full visshet om at hun i
Page 122 and 123: - Kom, Eldgjær, sa han og løftet
Page 124 and 125: et lengelsesfullt blikk mot strande
Page 126 and 127: lært seg til å sette pris på. Ik
Page 128 and 129: - I Østvikyr? - Både troll og hek
Page 130 and 131: skjegg. - Vi gjør jo ingenting å
Page 132 and 133: Trampeklappet ble til applaus. Rasm
Page 134 and 135: var det en helt ny verden som utspa
Page 136 and 137: Rasmus så at noen hadde vært der
Page 138 and 139: Det var noe mer enn nyskjerrighet,
Page 140 and 141: Stemmen lød som et hult ekko. Rasm
Page 142 and 143: Zork ventet. Endelig! Mot ham kom e
Page 144 and 145: lys fra Rødskjeggs øyne. Istedenf
Page 146 and 147: Det virket som en evighet før bøn
Page 148 and 149: 148 Kapittel 10 HEKSEN RINTZGLIR To
Page 150 and 151: Og så var det den fordømte talen.
Page 152 and 153: hans føtter. Han tok et skritt til
Page 154 and 155: forsvunnet. Lokeson visste at ingen
Page 156 and 157: hadde hengende rundt halsen, og kle
Page 158 and 159: ikke om han klarte å holde stand,
Page 160 and 161: lett etter ord, følt seg frem og l
Page 162 and 163: Bare kald luft fylte favnen. Hun kj
Page 164 and 165: Kongsvenn visste at Zork ikke var d
Page 166 and 167:
øyne. Nå, da Rasmus Rødskjegg ha
Page 168 and 169:
Kvelden etter bryllupet, da Rasmus
Page 170 and 171:
med ordene han brukte, men også me
Page 172 and 173:
fra en sikker død og hadde holdt s
Page 174 and 175:
- Nei, for jeg har vært i Vesterlu
Page 176 and 177:
Han var forvist fra Ragnareid, og v
Page 178 and 179:
178 Kapittel 12 VINDENS HERRE Gudle
Page 180 and 181:
Vinden løyet, nesten som for å hi
Page 182 and 183:
- Hvem lignet det på? - På den so
Page 184 and 185:
han trodde at han allerede var død
Page 186 and 187:
etter mannen. Den gamle mannen var
Page 188 and 189:
188 Kapittel 13 ET HODE FORSVINNER
Page 190 and 191:
umulig å få tak i. Han tok seg sa
Page 192 and 193:
- Elsk meg! hvisket hun. Det var da
Page 194 and 195:
felle, gjorde det ikke lettere. Det
Page 196 and 197:
Han flyttet blikket tilbake til sin
Page 198 and 199:
Det var ingen annen utvei. Hun måt
Page 200 and 201:
Og hvilken arving har du båret fre
Page 202 and 203:
desperasjonen over å stå alene, u
Page 204 and 205:
presset opp i myrenem, nedenfra og
Page 206 and 207:
flaggermusen. Nå da de var kommet
Page 208 and 209:
Kongsvenns egen hest steilte. Han m
Page 210 and 211:
en verden der svik og hat var livsk
Page 212 and 213:
på vårparten ville det begynne å
Page 214 and 215:
- Hva? - Greit, Kjartan, du kan ta
Page 216 and 217:
Etterpå, da han lå utmattet ved s
Page 218 and 219:
Men hun var aldri alene. Verre var
Page 220 and 221:
- Kulden etser seg innover i kroppe
Page 222 and 223:
kilte seg inn mellom fjellveggene.
Page 224 and 225:
telse. Det gikk også opp for ham a
Page 226 and 227:
Kjartan Kongsvenn tok nye skritt fr
Page 228 and 229:
- Hvor lenge har jeg vært isdronni
Page 230 and 231:
Det at Kjartan Kongsvenn hadde barn
Page 232 and 233:
og videre ned i enda flere fangehul
Page 234 and 235:
Hvor lang var tunnelen? Kjartan bru
Page 236 and 237:
slo den som et ekko som ga gjenklan
Page 238 and 239:
Kjartan rev seg løs fra grepet Ras
Page 240 and 241:
- Gi deg nå ... - Du lyver. - Det
Page 242 and 243:
- Akkurat hva jeg har tenkt å gjø
Page 244 and 245:
Det at Rasmus Rødskjegg var villig
Page 246 and 247:
Hulda følte hvorden den dyriske ti
Page 248 and 249:
hadde hun ikke følt at det var und
Page 250 and 251:
Rasmus Rødskjegg hadde ikke mye t
Page 252 and 253:
i hennes indre. Nei! Han skulle ikk
Page 254 and 255:
- Vi tilhører den nye ordenen, var
Page 256 and 257:
Gjennom den første natten både kl
Page 258 and 259:
Han lå like urørlig. - Er du død
Page 260 and 261:
- Av Alvekongen. Eldgjær så miste
Page 262 and 263:
Rigor Svarte holdt sverdet i begge
Page 264 and 265:
terfølger av Kong Reit, svarte Alv
Page 266 and 267:
Skjelene var svært flyktige, og ha
Page 268 and 269:
inn i et håret buskkratt. Den umis
Page 270 and 271:
kvinner. - Kom nærmere, hvisket Sv
Page 272 and 273:
tidligere hadde han opplevd en slik
Page 274 and 275:
Om det var en som hatet sin mann, v
Page 276 and 277:
Et dempet svar lød fra bak huset.
Page 278 and 279:
satte. - Død over Rasmus Rødskjeg
Page 280 and 281:
flate, landsbyer var plyndret, og d
Page 282 and 283:
Det var i grålysningen. Natten igj
Page 284 and 285:
Huldas Rigorsdatter sine øyne lyst
Page 286 and 287:
og han ség sammen og la seg ved Zo
Page 288 and 289:
Så, endelig, løftet Zork armbånd
Page 290 and 291:
måtte den sakke på farten. Rasmus
Page 292 and 293:
De var så forskjellige fra slik ha
Page 294 and 295:
akken. - Da er denne din!! sa Røds
Page 296 and 297:
under Vesterlund, og til det samme
Page 298 and 299:
- At du ikke kan skru tiden tilbake
Page 300 and 301:
300 Kapittel 19 Kongsvenns banemann
Page 302 and 303:
For meg er det bare å vente, sa ha
Page 304 and 305:
- Ja, det er akkurat hva jeg mener.
Page 306 and 307:
- Dette er mitt, sa hun til seg sel
Page 308 and 309:
Hulda Rigorsdatter elsket å føle
Page 310 and 311:
- Han er en svak og pysete gud, fre
Page 312 and 313:
Hva hadde hun å gi? Hvordan skulle
Page 314 and 315:
314 - Du skal få din slave! hveste
Page 316 and 317:
Jostein Hamrekors hadde mistet kont
Page 318 and 319:
Han hadde også lært av Rasmus Rø
Page 320 and 321:
Rasmus Rødskjegg fortvilte på Kja
Page 322 and 323:
Det var en flere ting som plaget ha
Page 324 and 325:
- Jeg var med barn da du dro, og he
Page 326 and 327:
Det var nesten som et spasmatisk an
Page 328 and 329:
Nå, uten ringen, og med at Thors a
Page 330 and 331:
Poenget, Rasmus Rødskjegg, er at d
Page 332 and 333:
Der og da bestemte han seg for at H
Page 334 and 335:
satte av en egen landingsplass i ut
Page 336 and 337:
gang å be alvene om hjelp. Han had
Page 338 and 339:
anet vei inn i de innerste deler av
Page 340 and 341:
- Å bære ansvaret, Rasmus. - Jeg
Page 342:
342
show all

Untitled - Tomo Trading

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?