Untitled - Tomo Trading

- Nei.
- Var det der du var?
- Ja.
- ...og?
- Jeg kjempet og tapte, svarte Rasmus Rødskjegg.
- Du tapte og lever?
- Ja.
- Så ulikt deg, Rasmus.
- Hans trollkraft er sterk.
- Det er noe mer enn det, Rasmus.
- Og en kvinne, svarte han.
- ... en kvinne?
Rasmus var stille. Hva skulle han si?
- Hun driver meg fra forstanden, Kjartan, svarte han.
Kjartan ble urolig. Han kjente til Rasmus og hans forhold til kvinner
og her var det noe som ikke rimet. Dermed dukket det et nytt spørsmål
opp som en levende tanke.
- Hadde Rasmus Rødskjegg forrådt dem?
Nei, ikke Rasmus Rødskjegg. Det var han sikker på.
- Kom Rasmus, vi må videre, sa han til slutt.
Grålysningen var blitt til dag.
Ved foten av vidda åpnet det seg et langt og frodig sletteland. De skimtet
noen klynger med småhus, men ellers lå alt øde. Mat og hvile var
ihvertfall innen rekkevidde. Rødskjegg kjente hvordan det roet seg.
Nå var det mer et spørsmål om å handle. De hadde ikke våpen, men
de var mange.
Allerede mens solen fortsatt sto høyt tok Rasmus og Kjartan med seg
to menn og gikk bortover slettelandet og inn mot de nærmeste husene.
Det var noe som ikke stemte. Rasmus hadde en gnagende følelse av at
han hadde vært der før.
- Jo, Lokeson hadde latt ham sveve over stedet en gang tidligere.
Men hvordan ...?
Oppe i åsen begynte mennene å trekke nedover. Solen ség ned i horisonten.
Rødskjegg og Kongsvenn kom inn i den lille klyngen med hus.
Stedet virket forlatt. Ikke et menneske var å se. Rødskjegg styrtet mot
det første gårdstun, sprengte døren og rullet innover gulvet. Han spratt
opp og ble stående med de digre nevene hengende foran seg.
115