Untitled - Tomo Trading

- Der ute, sa han og pekte ut i mørket.
Kongsvenn stirret ut i mørket mens Rasmus så seg omkring.
- Hvor er vi?
Mennene var blodige, halvnakne og utslitte. Han så ikke et eneste
våpen.
- I Fandens vold!
- Hva har skjedd?
Konsvenn så bort på Rasmus og lukket øynene.
- Trolldom, sa Rødskjegg spakt
- Hvem? Hvordan?
En blanding av sjokk og vantro fylte ham.
Kongsvenn så på sin venn. Hva var det egentlig å fortelle?
- Jeg vet ikke. Enn du?
- Det var regnet og så kom vinden. Vesterfolket holdt oss. Vi ble tatt
til fanger. Vi forsøkte så godt vi kunne.., svarte han.
- Vinden!? spurte Rasmus.
Kongsvenn stoppet, så lenge på Rasmus og nølte.
- Hva med vinden?
- Var det noe spesielt?
- Ja! Den jaget og drev oss bortover sletten. Så, sammen med våre
voktere, førte den oss oppover fjellet og opp på vidda. Den ulte vrede
og hvisket sin befaling. For meg var det bare å lystre.
Rødskjegg, som var både trøtt og våt, ristet på hodet.
- Kom, Kjartan, vi fortsetter.
- Vi må ha både mat og hvile. Mennene er trette og vi må bort fra
dette landet, sa Kjartan.
- Vi har ikke et sted å dra til, sa Rasmus som ikke våget å si noe
annet. Det var tanker og følelser som arbeidet i ham; og han hadde gitt
sitt løfte.
- Du må videre, sa det i et vindpust.
- Som du befaler, hvisket Rødskjegg.
Kongsvenn løftet på hodet.
- Hva sa du?
- Vinden! svarte Rasmus kaldt.
- Du også, sa Kjartan.
De to mennene delte plutselig en hemmelighet. De hadde forrådt
hverandre. De hadde bøyet av for en makt som var større.
- Vi må videre, bet Rødskjegg.
Lokesons skygge hang i vindens åndedrag.
113