Untitled - Tomo Trading

var Rødskjegg.
- Marsj!
Ordren kom fra en heller lite mandig stemme, og det gjorde Kongsvenn
enda mer frustrert. Han forsøkte å se, men fikk bare en spydspiss
i rygggen. Han skulle til å hvirvle rundt, forsåke å slå, men besinnet
seg.
- Marsj, gjentok stemmen.
Det var bare å følge på, å marsjere. I tillegg til å være lenket på
hender og føtter, hadde han en løkke rundt halsen, som igjen var festet
til mannen foran og bak.
- Fortere! sa stemmen.
Kongsvenn kjente hvordan solen steg og at varmen økte.
Litt lengre ut på dagen måtte fangevokterne trekke seg litt unna
fangetoget; stanken av menn var til å kveles av.
Kongsvenn forsøkte å huske, men alt etter at de hadde tent på bålene
var blankt. Han husket bare vinden og at den kom med full styrke fra
intet.
Trolldom!?
Det ene ordet fylte Kongsvenns hjerne. Han hadde hørt sagn om
et rike mot nord og at der regjerte både heks og troll og det som verre
var. Han hadde avskrevet det som oppspinn.
Nå var han ikke fullt så sikker.
Om han bare kunne få tankene til å klarne. Han løftet hodet, men
fikk straks en ny spydspiss i nakken. Hodet ble slått tilbake. Et glimt
hadde han imidlertid fått. Foran ham, i en dis som enda ikke var oppløst
av varmen fra solen, steg en kald grå fjellkjede mot himmelen. Steile
skråninger og trange daler steg opp fra slettelandet og forsvant inn i et
tungt skydekke.
- Er det dit vi skal, tankte han.
Bak ham, rett over horisonten, sto et smalt grått tårn som glødet i
morgensolen.
Marsjen fortsatte. Terrenget ble mer ulendt. Flate sletter ble til
åsrygger og engene mistet sin frodighet.
Lenkene var tunge, og hvert skritt krevde mer. Kreftene ble tappet.
Likevel måtte de fortsette. Nå og da smalt et piskeslag som ga gjenklang
i den tynne fjelluften, men ellers var det stille. Svermene av mygg og
fluer var nå forsvunnet.
Plutselig hektet Kongsvenn foten i en rot. Han styrtet nesegrus inn
i fjellskråningen. Sand og småstein boret seg inn i ansiktet. Blodet fløt
108