Untitled - Tomo Trading

- Jeg vil ikke! skrek det i Rødskjegg.
- Se dypere, hvisket Lokeson.
Fra tåkens dybde vokste det frem et fjellendt landskap. Skråninger,
trange daler og frodige vidder fylte bildet.
- Enda dypere!
Rasmus følte at han lettet. Han ble trukket innover et stort og frodig
sletteland, og under ham lå det en lun vik som igjen lå mellom trange
daler og steilbratte fjell.
- Østvikyr, hvisket Gudleik Lokeson og førte Rødskjegg videre.
Svevet fortsatte og Rasmus Rødskjegg dreide av mot nord. Under
ham lå det spredte gårder og mindre landsbyer. Folk var på størrelse
med maur. I det fjerne steg en grå og diskledd mur opp fra det grønne
og forsvant i skydekket.
- Tåkefjellene, sa Lokeson.
Rasmus Rødskjegg ble trukket inn i en mur av kulde. Han bråvåknet.
Det var ikke en vanlig kulde, men en som var klam, tung og dirret lett
i den fuktige luften. Et stort arr åpnet seg i den disgrå muren.
- Tåkeskaret, sa stemmen til Lokeson.
Tåkedisen ble tettere og Eldgjærs ansikt tok form.
- Trekk av min varme, hvisket hun.
Rødskjegg møtte en ny mur av kulde. Følelsen av uhygge ble sterkere.
Arret i disen ble større.
- Gråvidda, sa Lokeson.
Tåkedisen la seg rundt ham og trengte inn i kroppen hans. Den lå
som en klam hånd om sjelen, og forsøkte å rive den til seg.
- Nei! utbrøt han og slo hånden mot hjertet. Samtidig var han oppslukt
av Eldgjær at bare tanken på ga varme nok til at han kunne stå
imot.
Men det var ikke nok.
- Zork, sa Lokeson.
Kulden fikk et fastere grep om Rasmus Rødskjeggs sjel.
- Sjelen min, gispet han. Ordene var ikke før sagt enn at Rasmus
Rødskjegg klarte å innrette hele sin konsentrasjon på Eldgjær. - Kvinne,
jeg trenger din varme, klarte han å hviske.
Med ett stanset alt. Varmen som strømmet inn i kroppen hans fikk
Zort til å løsne sitt grep. I et kast ble han hvirvlet opp og rundt og han
ble slengt høyt opp over Zorks rike.
- Kom! sa Eldgjær.
Deretter ble han trukket ut gjennom det gapende arret i tåkemuren
106