Untitled - Tomo Trading

- Han henter sine offre i Østvikyr, tar sjelene deres, og fører dem ned
til jordens indre. Her fortæres de. Det er du, som prisen for din frihet,
som skal stoppe ham.
- Deretter?
- Deretter kan du gjenoppta ditt gamle liv.
Rødskjegg kjente et lite grøss, men lyttet fortsatt bare halvt. Lokeson
fortalte og Rødskjegg lyttet. Fortellingen kom ikke som ord, men som
bilder som ble avtegnet inne bak netthinnen hans.
Det Rasmus Rødskjegg ble vitne til var, at ved inngangen til Helheimen,
svevde Zork som en formløs sky. Til og med Hels egne, de døde,
fryktet for det som var igjen av sine skarve liv. Der fortærte ham dem
han kom over.
Zork holdt seg i utkanten, og våget seg ikke inn i selve Helheimen.
Grunnen til dette var at han ellers ville bli fortapt i den evige ild. Skjedde
dette, ville han forspille sine muligheter til å vende tilbake til jordens
overflate. Slik det var, kunne han vende tilbake til et vanlig liv, dersom
han bare fikk tak i arbåndet som satt rundt Gudleik Lokesons håndledd.
Dette var nøkkelen til alt.
Klarte han ikke å finne kreftene han trengte, var han dømt til et evig
liv utenfor Helheimens porter.
Det eneste en kunne se av Zork var to irrgrønne, stikkende øyne
som satt i en formløs sky. Når han gikk til angrep lød det bare en svak
hissende lyd. Denne ble etterfulgt av en surklende lyd, der livskraften,
sakte men sikkert, ble tappet.
Alt dette var kunnskap Lokeson nå forsøkte å overføre til Rasmus
Rødskjegg.
Da døren til tronsalen gikk opp igjen, kom Eldgjær inn. Hvor Rasmus
Rødskjegg var i Lokesons favn, hadde øynene hennes en matt og
livløs glans. Hun bar på to store drikkebegre, en til Rødskjegg og en
til Lokeson. Den ene var iblandet en mikstur, en trylledrikk, laget av
Loke selv.
Denne ble satt foran Rasmus Rødskjegg. Den skulle åpne hans sinn,
gjøre ham mottakelig, slik at han kunne lese Lokesons tanker.
Det var et hypnotisk brygg.
- Drikk, sa Lokeson, som løftet sitt eget beger og hilste på ham i et
skål.
Rasmus grep tak kruset, nikket, og løftet det til sine lepper. Han var
104