Untitled - Tomo Trading

og budskapet de bar. Hadde han lest dem rett? At han hadde en plass i
dem, at de var for ham og ham alene?
Han ble avbrutt av Lokeson som hevet stemmen:
- Det blir tid til henne en annen gang, Rasmus, sa han.
- ... hva? spurte Rasmus, og ble dradt tilbake til nåtiden.
- Du har andre oppgaver, som er viktigere.
- Hva er det du forsøker å fortelle meg? spurte Rasmus.
- At jeg har valgt det til konge, og at du skal regjere over mitt rike
i nord.
- Regjere?
- Du skal forsvare det!
- Mot hva?
- Alt og alle.
- Å kjempe er noe jeg kan!
- Det blir prisen for din frihet.
- At jeg skal forsvare ditt rike i nord?
- Mot det som kommer nedenfra og opp, sa Lokeson.
- Jeg tror hverken på troll eller heks, så det skulle ikke bli vanskelig.
- Skapningene er ikke av denne verden, sa Lokeson.
- Du mener at riket i nord hjemsøkes av troll og heks og du tror på
det, er det greit for meg. Overtro er noe som tilfaller andre.
- I dette, blant verdens hjørner, er det spesielt en skapning, og den
kommer opp fra inngangen til Hel. Det finnes både heks og troll, flere
av skapningene er av en art du, som menneske, knapt har hørt om.
- Og hvorfor er disse skapningene dine så spesielle? spurte Rødskjegg.
- Fordi at jeg ikke har makt nok til å overvinne dem, sa Lokeson.
- Vås, sa Rødskjegg. - Jeg er en nøktern mann, og er det en ting jeg
ikke tror på, er det det figurer skapt av egen fantasi.
Sannheten var at Rødskjegg fortsatt ikke klarte å få Eldgjær ut av
hodet, og at han ikke klarte å fokusere på det Lokeson hadde å si.
- Rasmus, følg med!
- Ja, jeg lytter, svarte han, men gjorde det ikke.
- Østvikyr, Rasmus, fortsatte Lokeson.
Rødskjegg forsøkte å følge med, man klarte det ikke.
- ... Zork hjemsøker denne del av mitt rike, og må stoppes, sa Lokeson
skarpt.
- Jeg tror deg ikke.
103