Untitled - Tomo Trading

som kalles Østvikyr. Der skal dere sette bo.
Nederlaget sved enda hardere. Drømmen om å bli konge var med
ett lagt i grus.
Han skulle bli husmann.
Lokeson senket sverdet. Rasmus bøyde seg, tok sitt eget og løftet
det. Han nølte litt, men lot det gli ned i beltet.
Lokeson gjorde tegn til at Rødskjegg skulle følge ham. Så snudde han
seg og gikk mot døren i enden av fangehullet.
Mitt øyeblikk vil alltid komme, tenkte Rasmus.
Lokeson åpnet døren.
Rasmus Rødskjegg kjente stanken av muggen luft og eimen av død.
Et halvkvalt skrik skar gjennom mørket.
- Hvor er mennene mine? spurte Rødskjegg.
- Ut, sa Lokeson, som pekte på døren, uten å gi et svar.
Rødskjegg trakket ut i den smale gangen og Lokeson, som holdt
sverdet sitt klart, fulgte etter. Gulv, tak og vegger var av stein og skrittene
ga en hul gjenklang nedover den smale gangen. Da de kom til enden,
førte Lokeson Rødskjegg opp en lang smal vindeltrapp. Det var nye
gangveier og flere trapper før de til slutt å komme inn i en stor, rund og
sparsommelig møblert sal. Det var tronsalen. Høye vinduer slapp inn
lys. I den ene enden, foran ildstedet, sto to stoler. Tunge tepper hang
nedover veggene mens gulvet var av kald, naken stein.
- Sett deg, sa Lokeson.
Idet de satte seg ble en dør i den ene enden av rommet åpnet og en
høy, rank kvinne med langt lyst hår kom inn. Hun stilte seg ved Lokesons
side. Øynene hennes holdt sitt blikk festet til Rasmus Rødskjegg.
- Herre Konge! sa hun, og lot blikket falle.
Samtidig var hennes indre i opprør. Å forklare dragningen hun følte
for denne mannen fattet hun ikke. Han var alt annet enn den høye, ranke
og magre krigeren hun hadde drømt om. Denne var en rødmusset, tett
liten plugg, både skjegget og fæl.
- Konge!? sa Rødskjegg.
- Konge over Østvikyr og alt som hører der til, sa hun videre.
- Litt drøyt, sa Rødskjegg som nettop hadde innsett at han var husmann,
og ville etter all sansynlighet være husmann livet ut.
Såfremt han ikke klarte å rømme.
Hennes blikk klarte nesten ikke å forlate den kraftige vikingen som
satt foran henne.
Lokeson elsket akkurat dette øyeblikket. Nå gjaldt det å bruke henne
100