nr 2-2010 (pdf)

Recommendations

Info

§ Den gangen viltnemndene Den lokale elgforvaltningen – Hvem skal gjøre jobben? skrev ut fellingstillatelser til hver enkelt skogeier ut fra en lokal fordelingsnøkkel mellom okser, kyr og kalver var det den statlige viltnemnda som forvaltet elgen med faglig veiledning fra fylkets viltkonsulent. Den tiden skulle være forbi. Det er lenge siden Direktoratet for Naturforvaltning fastslo at viltkonsulentene hadde nok med å forvalte det utvidete viltbegrepet og måtte avlastes når det gjaldt elgforvaltning. Av Knut Solbraa Stortinget bestemte at denne skulle være basert på grunneiernes bestands- og avskytingsplaner. Dette falt i tid sammen med store beiteskader i skog. Det var da logisk at ansvaret ble overført til grunneierne med kommunen som kontrollmyndighet. Det er påpekt at kommunen burde sette opp generelle krav til grunneiernes driftsplaner for å lette planarbeidet. Dette har ført til at noen kommuner har utarbeidet detaljerte, kommunale forvaltningsplaner med forholdstall for andel kalver, ungdyr, kyr og okser og ønsket avskyting for noen år fremover. Dette fratar planområdene muligheter til å velge egne strategier, kan sees som en utidig innblanding i privat næringsdrift og gir god grunn til å diskutere hvem som bør ha ansvar for hva innen moderne elgforvaltning. Kommunens oppgave Kommunens oppgave må være å sørge for at lokal elgforvaltning ligger innenfor de rammer som relevante lover setter, og at den ikke går ut over andre interesser i utilbørlig grad. Aktuelle lover er skog - loven, jaktloven og naturmangfoldsloven, som blant annet krever at naturens mangfold og produktivitet skal bevares (jaktloven). Det skal være mulig å få opp furu de fleste steder hvor furu er det treslaget som gir best økonomisk resultat (skoglo- Allerede midt på 60-tallet var det stor skepsis blant ihuga skogbrukere til elgens frammarsj. Det ble manet til større avskyting. Det fikk vi, men var luten hard nok?
ven). Elgen må heller ikke redusere sjansene for å få opp alle treslag som naturlig hører hjemme i området og ikke ødelegge sårbare skogsamfunn eller levemuligheter for andre organismer (naturmangfoldloven). Det bør ikke være for mye elg i villahagene eller på offentlige veier og jernbaner, og dyrene bør ikke være til sjenanse på andre måter. Faglig bistand Dette setter grense for hvor stor elgtetthet som kan aksepteres. Optimal elgtetthet må delvis bestemmes ut fra tilgangen på beite ved å sette en grense for hvor hardt viktige plantearter kan beites. Beitearter som kan overvåkes er helst furu, bjørk, rogn, osp, selje, eik og vier. Grensen kan være at det ikke må være beitemerker på mer enn 35 % av siste årets skudd i snitt for foretrukne beitearter ved taksering neste vår. Kommunens primære funksjon bør være å sørge for at beitene takseres og kontrollere at slike grenser ikke overskrides. Videre bør kommunen medvirke til en rasjonell inndeling av jaktområder og en god organisering av jakta. Fleksibel jakttid og rask tillatelse til felling av skadeelg utenom jakttid bidrar til en god forvaltning. Kommunen har det endelige ansvaret for å samle inn jaktstatistikk. En viss faglig veiledning fra kommunens side også på grunneiernes ansvarsområder kan være nødvendig for å oppnå gode resultater. Det er likevel forbausende at enkelte kommunestyrer overprøver skogeiernes ønsker om elgkvotens sammensetning, mens de lar et omfattende overbeite få fortsette. Dette minsker både beiteproduksjon, fremtidige skoginntekter og biologisk mangfold. Grunneierens oppgave Grunneierne må ha ansvar for å organisere forvaltningsområder og regulere elgtettheten - og dermed beitebelastningen - innenfor den grensen som er satt av kommunen. Det er viktig med et samarbeid, slik at naboer - så langt det er aktuelt - har felles strategier når det gjelder kvoteinndeling og bestandsregulering. Med langttrekkende elger må forvaltningen være regional, ofte over flere kommuner. Effektiv forvaltning sørger for at avskytingen gir en optimal vinterstamme i størrelse og sammensetning. Den kan gjennomføres ved at områder med store skader skyter flere elger per arealenhet enn områder med lite skader og at områder med god beitetilgang får felle flere dyr enn magrere områder. Forvaltning etter lovverket Det må være grunneiernes ansvar å finne ut hvor mange dyr som må skytes for å ha beiteuttaket under kontroll. Det må avgjort være grunneiernes rett å bestem- 7 me sammensetningen av jaktuttaket for å kunne utnytte tilgjengelige beiteressurser på en best mulig måte. Noen liker å skyte kalver, mens andre tar ut eldre dyr for å få mer kjøtt. Begge deler må være tillatt. Aktivt viltstell bør premieres, store lokale skader bør erstattes. Grunneierne har også ansvar for å forvalte elgen riktig i forhold til lover og Levende Skog, rapportere resultater av beitetakster, Sett Elg, slaktevekter og felte dyr og for at det drives en forsvarlig jakt innenfor satte rammer. Deler av grunneiers ansvar for jakta må delegeres til jegerne ved utleie. Resten bør grunneierne selv ta på seg og løse på en faglig god måte. Forsker og veileders oppgave Som forsker og veileder vil jeg legge til noen linjer om denne virksomheten. Når det spørres om hvorfor forvaltere velger bestemte kvoter er et vanlig svar at det er jo slik vi er bedt om å gjøre. Vedkommende kan sjelden forklare hvorfor. Det må være en prioritert oppgave å arbeide for at lokale forvaltere selv kan sette mål for hvilken vinterstamme de bør ha. De må videre kunne legge opp forvaltningen slik at de får en slik stamme. Forvalterne må se Sett Elg, aldersbestemmelser, fertilitetsundersøkelser, slaktevekter og beitetakster som mulige hjelpemidler til å få en bedre forvaltning; ikke ukritisk samle mange data og lage fin grafikk. Hvilke data? Hvilke data trengs egentlig? Sett Elg er viktig for å sjekke om vi har en elgstamme med passende sammensetning og produktivitet. Det er som regel tilstrekkelig for forplantningen å ha én okse per 3 kyr eller flere, overskytende er «fôringsokser». Antall kalver per kalvku vil ofte ligge mellom 0,8 og 1,2 der det er nok kvalitetsbeite sommerstid til at dyrene legger på seg det de kan. Lave tall tyder på for høy elgtetthet og et stort kalvetap. Også slaktevektene viser om det er godt sommerbeite. Åringer i godt hold veier i snitt rundt 140 kilo. Beitetakster viser om beitet går ut over fremtidig tømmer- og beiteproduksjon og biologisk mangfold, slik at beitetrykket må ned. Beitetakstenes møkktellinger viser forandringer i elgtetthet bedre enn Sett Elg og kan forklare variasjoner i beiteuttak. Fisk&Vilt 2- <strong>2010</strong> Et resultat av feilslått forvaltning, men hvem - utenom elgen - har skylda for denne elendigheten? Tall fra Sett Elg og slaktevekter kan brukes til å beregne virkningen av forskjellige avskytingsmodeller (Solbraa 2008 & 2009). Enkelte samler mer data enn de bruker i forvaltningen og burde kanskje disponere penger annerledes. Konklusjon Kommunen skal passe på at forvaltningen av elg og elgens leveområder, samt organisering og utførelse av jakt følger lovverket og ikke skaper problemer for omgivelsene, kontrollere grunneiernes planer, godkjenne flerårige bestandsplaner og samle inn statistikk. Kommunen må ikke sette unødvendige grenser for grunneiernes næringsutnyttelse. Grunneierne skal organisere jaktområder, lage drifts- og avskytingsplaner ut fra egne og offentlige målsetninger og sørge for at jakta gjennomføres etter planene. De må samle inn de dataene som er nødvendige for en god forvaltning og sørge for rapportering etter jakta. Forskere og veiledere bør arbeide for å gi planleggerne tilstrekkelige kunnskaper til selv å lage gode mål og planer og å gjennomføre datafangst, dataanalyser og jakt slik at målene nås. Litteratur: Solbraa, K. 2008. Elg i Atndal og naboområder – forvaltning av elg og skog. Oppdragsrapp. 4 – 2008, Høgskolen i Hedmark. 89 s. Solbraa, K. 2009. Elg i Atndalen – beiteskader, kalvefrekvenser, kalveskyting. Oppdragsrapp. 3 – 2009, Høgskolen i Hedmark. 30 s. (Bestilling av rapportene: asgeir@mathiesen-atna.no)
Page 1 and 2: Fisk &Vilt Nr.2 - 20 10 Forum for l
Page 3 and 4: Omsetning av jakt og fiske i Norge
Page 5: fiskeretten sin? net blant grunneie
Page 9 and 10: kedsføring (50 %). Dette er også
Page 11 and 12: heter og begrensinger en bestandsst
Page 13 and 14: INNOFINN avsluttes l Ha en gjennomt
Page 15 and 16: Sterk vekst for Inatur Så langt i

nr 2-2010 (pdf)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?