nr 2-2010 (pdf)

Recommendations

Info

Hva vil grunneierne med Utvikling av jakt og fisketurismen er en uttalt målsetting hos myndigheter og grunneierorganisasjoner. I en rapport levert til Landbruks- og matdepartementet vises det til at det er realistisk å øke omsetningen innen jakt, og lakse- og innlandsfiske fra dagens 3,6 til 5.9 milliarder kroner i 2020. Den jevne grunneier som sitter på jakt og fiskerettene er sentral i så måte, og hva slags målsettinger han har med sin rett er avgjørende for å nå dette målet. Av Stian Stensland, UMB Gjennom forskningsprosjektet Laks og verdiskaping i Trondheimsfjorden gjennomførte Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) en spørreundersøkelse sommeren og høsten 2008 blant samtlige elveeiere i Verdalselva, Stjørdalselva, Gaula og Orkla. Av 1200 utsendelser fikk vi inn 712 svar. Den høye svarprosenten kombinert med en ikkesvarsundersøkelse, gjør at vi kan si oss rimelig sikre på at svarene er representative for grunneierne i disse fire store Trøndelagselvene. Resultatene som presenteres oppsummerer et vitenskapelig arbeid 1 publisert i september 2010. Jakt og fiskeretter er som kjent en del av grunneierretten og hører i de aller fleste tilfeller til en landbrukseiendom. Med høy takt i nedlegging av driftsenheter i jordbruket og gode lønnsbetingelser utenfor landbruket, er det grunn til å tro at dagens og morgendagens rettighetshavere gjør andre prioriteringer angående jakt og fiskeretter enn forgjengerne. I dette studiet undersøkte vi hvordan elveeierne i Trondheimsfjorden prioriterte ulike målsettinger med fiskeretten sin, og hvilke faktorer som påvirket disse prioriteringene. Hvem er elveeierne? Elveeierne i studiet er hovedsaklig menn (82 %), og de fleste (85 %) bor på eiendommen der fiskeretten er. Aldersspen- Fisk&Vilt 2- 2010 4 Børre Dervo
fiskeretten sin? net blant grunneierne er 18 – 93 år, med en snittalder på 53 år. Gjennomsnittlig arbeidsmengde utenfor eiendommen var et halvt årsverk for gruppa sett under ett, mens 64 % av elveeierne hadde noe arbeid utenfor eiendommen. Nesten to av tre elveeiere fisket ikke etter laks i 2007-sesongen. Videre var 28 % ikke eller lite interessert i lakseforvaltningen i sitt vassdrag, mens 72 % var noe eller veldig interessert. En tredel av elveeierne er del av et sameie der en enkelt fiskerett er eid i lag med andre eiendommer og hver enkelt har medbestemmelse på hvordan retten brukes. De som er eneeiere har i gjennomsnitt betydelig kortere fiskerett (snitt 644 m på en side) enn hvert enkelt sameie (ca 1500m). Imidlertid er det stor variasjon blant eneeierne, og 55 % av dem eier mindre enn 400 m. Utleie og inntekter. Bortimot halvparten (43 %) av elveeierne leide ut fiskeretten sin på langtidsbasis (minimum 1 år) enten direkte til fiskere eller noen som solgte videre. Nesten en tredel (29 %) drev kortsalg, mens 12 % tilbød et eksklusivt fiske med begrenset antall kort/ukeleie med ekstra tjenester som eksempelvis overnatting, mat eller guiding. En av fem elveeiere hadde ikke utleie av fiske, hovedsakelig fordi man ønsket å fiske selv eller hadde en dårlig fiskerett. Som vi ser er det stor variasjon i utleiemåte, eieform og kvaliteten på fiskeretten. Denne variasjonen gjenspeiles også i inntektene fra fiskeretten der gjennomsnittlig nettoinntekt fra lakseturisme var omtrent 30 tusen kroner. En tredel av elveeierne totalt sett, og to av tre i Verdalselva hadde ingen nettoinntekt fra fiskeretten. Målsettinger med fiskeretten. Som man ser av tabell 1 var det å ta vare på fiskeressursen den målsettingen som ble gitt høyest prioritet av elveeierne. Dernest fulgte de to beslektede målsettingene å ha godt fiske på eiendommen og påvirke forvaltningen. Inntektsrelaterte målsettinger ble ikke gitt like høy prioritet, men det var stor variasjon innad i elveeiergruppa på disse. Det var en positiv og sterk sammenheng mellom prioritering av inntekt og å ta vare på fiskeressursen. Ikke uventet ble inntekts - målsettingene nedprioritert av de elve- 5 eierne som så rekreasjon og fiske for meg selv og familie, venner som viktig. Målsettinger Gjennomsnitt Ta vare på fiskressursen 5.47 Ha godt fiske på eiendommen 5.12 Påvirke forvaltninga av elva 4.62 Sikker og stabil inntekt 4.38 Tilby lokale fiskere laksefiske 4.11 Størst mulig inntekt 3.96 Rekreasjon og fiske for meg selv, familie og venner 3.93 Sosial kontakt med fiskere 3.64 Tabell 1. Elveeiernes målsettinger med sin fiskerett på en skala fra 1 (svært lavt prioritert ) til 7 (svært høyt prioritert). Hva påvirker målsettingene? Økende størrelse på variablene interesse for lakseforvaltning, antall egne fiskedager, valdkvalitet og nettoinntekt fra laksefiske ga økende prioritering av å ta vare på fiskeressursen. Variabler som valdlengde, inntekt fra eiendommen, bopel på eiendommen og arbeidsmengde utenfor bruket ga ikke en statistisk signifikant påvirkning. Økende verdi på interesse for lakseforvaltning, valdkvalitet, nettoinntekt laksefiske, inntekt fra eiendommen og bopel på eiendommen medførte høyere prioritering av inntekt, mens arbeid utenfor eiendommen og antall egne fiskedager trakk ned. Forklaringer. Undersøkelsen viser ulike og til dels motstridende prioriteringer av målsettingene. Slik variasjon er trolig gjeldende også for andre naturressurser, og spesielt de med et turismepotensial. Det er ikke uventet at å ta vare på fiskeressursen prioriteres høyest, men man skal også huske på at dette er det sosialt akseptable svaret å gi, Fisk&Vilt 2- 2010 Laks og verdiskaping i Trondheimsfjorden Forskningsprosjektet kom i gang fordi man ønsket en biologisk og økonomisk evaluering av oppleieavtalen i Trondheimsfjorden, der elveeierne over femårsperioden 2005-2009 betalte sjølaksefiskerne for ikke å fiske. Prosjektet var eid av organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden. NINA og UMB stod for forskningen. Norges Forskningsråd støttet prosjektet økonomisk. I tillegg hjalp lokale elveeierlag til med datainnsamlingen. Sluttrapport fra prosjektet ventes omkring jul i form av en NINA-rapport. I tillegg kommer det flere vitenskapelige publikasjoner og en doktorgradsavhandling. En populærvitenskapelig oppsummeringsrapport fra prosjektet kan leses her: http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/temahefte/2010/41.pdf mens størst mulig inntekt ikke føles like ”rett” å svare. Med det mener vi ikke at elveeiergruppa egentlig prioriterer annerledes og har f. eks inntekt på topp, men at forskjellen i score mellom de i virkeligheten kan være lavere. Det er også interessant å merke seg at så mange elveeiere velger kapitalinntekt fra fiskeretten sin ved å leie ut valdet på langtidsbasis, i stedet for legge inn mer arbeidsressurser og selge valdet eksklusivt til en vanligvis høyere pris. Grunner til at flere ikke velger eksklusiv utleie kan være flere. Risikoen med å satse på en lakseressurs som er utenfor elveeiernes kontroll er en opplagt grunn. Det kan også være at det finnes bedre måter å bruke arbeidskraft og ressurser på eller utenfor eiendommen, og for mange er dette den beste måten å sikre husholdningens inntekt. Mangel på kompetanse eller interesse for laksefiske kan være en annen grunn. Motstridende målsettinger mellom individuelle elveeiere eller innad i sameiene kan også hindre slik bruk. Mange elveeiere mangler en fiskerett av god nok kvalitet til at den kan selges eksklusivt, og dagens tilpasning med kortslag eller langtidsutleie er for mange trolig også optimal slik situasjonen er i dag. Oppsummering. Resultatene fra dette studiet forteller at vellykket samarbeid innen fisketurisme og lakseforvaltning, må være basert på åpenhet om og forståelse av at elveeierne er en gruppe med til dels svært forskjellige målsettinger med fiskeretten sin. Studiet har trolig overføringsverdi til annen naturressursforvaltning, og spesielt der man er avhengig av samarbeid mellom grunneiere. Stensland, S. 2010. Fishing Rights and Supply of Salmon Angling Tourism in Mid-Norway. Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. Vol 10, No. 3, 207-230.
Page 1 and 2: Fisk &Vilt Nr.2 - 20 10 Forum for l
Page 3: Omsetning av jakt og fiske i Norge
Page 7 and 8: ven). Elgen må heller ikke reduser
Page 9 and 10: kedsføring (50 %). Dette er også
Page 11 and 12: heter og begrensinger en bestandsst
Page 13 and 14: INNOFINN avsluttes l Ha en gjennomt
Page 15 and 16: Sterk vekst for Inatur Så langt i

nr 2-2010 (pdf)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?