nr 2-2010 (pdf)

Recommendations

Info

Ettersøk av påskutt og skadet vilt – Hva belastes kvota? Oktober og november er høysesong for storviltjakt – det være seg elg eller hjort. I løpet av noen hektiske uker legges det i bakken kanskje 70 000 dyr. Det er minst 70 000 skudd – trolig heller det dobbelte og vel så det, men av alle skuddene som løsnes, er det garantert noen som i beste fall kan kalles stangskudd. I motsetning til i fotballen er imidlertid «stanga» i denne sammenhengen et vesen av kjøtt og blod som skades av slike skudd - uten at det blir «scoring». Av Anders Hals Etter jakta blir det alltid funnet et og annet dyr i form av et oppspist kadaver, en illeluktende skinnhaug full av fluemark, eller ei beingrind, og sånt får spekulasjonene til å gå. – Ja, du veit - guttane på laget te´n Ola har nå alltid vært litt kjappe på avtrekkeren, er kanskje omkvedet. Mange faktorer kan både komplisere for jegeren og være i direkte konkurranse med hverandre. Et uttall diskusjoner har gått på hvordan en skal forholde seg etter en skadeskyting – både umiddelbart etterpå og i de påfølgende dager og uker. Kommer skadeskutte og ikke gjenfunne dyr i tillegg til kvota, er de en del av kvota, eller hvordan stiller nå saken seg? Et eksempel Et eksempel fra den virkelige verden: Et jaktlag har kvote på tre dyr. I skumringen drar to av jegerne på hvert sitt dyr i ei familiegruppe på fire. Først ett – og så ett til. Det første blir liggende, mens det andre forsvinner. Det er lite trolig at jegeren som skjøt dyr nr. to var 100 % sikker på at det første var dødt da han skjøt på sitt. Det blir funnet blod og ettersøk igangsettes, men dyret blir ikke funnet. Viltforvaltningen blir varslet – uten at det hjelper det stakkars dyret. I løpet av den kommende uka får jaktlaget to dyr til i bakken, og kvota er full. Omtrent samtidig er en turgåer ute på sin sedvanlige ettermiddagstur, da han blir vár en kråkefuglflokk innpå skogen. – Jøss, tenker turgåreren, det pleier da ikke å være skjærer her inne. En og annen ravn og kanskje ei kråke, men skjære – nei, dette må undersøkes. Han går nærmere, samtidig som lukta begynner å rive i nesa, og der ligger sekstakkeren – veldig død, veldig illeluktende og med et svært hull midt på kroppssida. Fire av tre? Skyld eller ikke skyld - det er liten tvil om det praktiske resultatet for stammen i området. Fire dyr i avgang er og blir fire – selv om det bare skulle ha vært tre. Formalia i dette er at et dyr som skadeskytes og blir funnet gjennom ettersøk, skal belastes kvota til det laget/valdet som har forårsaket skadeskytingen selv om kjøttet ikke er brukbart. Om dyret derimot ikke blir funnet som følge av pliktig ettersøk, men tilfeldig etter at ettersøket er avsluttet og dyret «friskmeldt», skal dyret betraktes som fallvilt. Det skal da heller ikke belastes noens kvote, selv om alt rundt selve skuddøyeblikket (type dyr, skuddposisjon og –vinkel osv.), leder til ett bestemt lag. Lovverket sier at… Det er § 27 i jaktloven som er bestemmende her. Den omhandler ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt, og sier at «den som under jakt skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig. Jegeren plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skade skutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr, mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dagen skadeskutt vilt kom inn på valdet». Sjelden helt bom! Mange lag har ettersøksavtaler med hundeeiere på nabolag, og skadeskyting er noe en aldri kan forvente at det vil bli slutt på. Det er imidlertid nok en del tilfeller av ettersøk som har vært mislykket fordi den eller de som stod for ettersøket, har tatt altfor lett på oppgaven. Elger og hjorter er tross alt store blinker, og det å bomme fullstendig på en elg – tja... Mange velger imidlertid å «rydde opp» internt, men hvor mange storviltjaktlag eller -jegere kan med handa på hjertet si at de har en ekstra hund å sette inn ved ettersøk. Det å bruke den hunden til ettersøk som var i aksjon da skadeskytingen fant sted, er sjelden optimalt – om hunden er aldri så mye godkjent. En trist skjebne for et flott dyr - og noen gjorde ikke jobben sin, selv om lovverket er tindrende klart. Fisk&Vilt 2- 2010 14
Sterk vekst for Inatur Så langt i 2010 kan Inatur vise til en omsetningsvekst på 30 %. Siden starten i 2003 har selskapet utviklet seg jevnt og trutt, og har nå en sterk posisjon som landets største aktør innen salg av jakt og innlandsfiske. I løpet av året har selskapet introdusert en mobilløsning for salg av fiskekort, og ser at dette bidrar til ytterligere omsetningsvekst. En mobilløsning som forøvrig også kan brukes som betalingssystem for bompenger. Det er vekst på alle områder; innlandsfiske, laksefiske og småviltjakt. Frykter utryddelse av Edelkrepsen Edelkrepsen (Astacus astacus) står oppført som sterkt truet i den norske rødlista, og arten omfattes av flere internasjonale avtaler. Den største trusselen mot edelkreps er krepsepest. Signalkrepsen, som er en fremmed art i faunaen vår, bærer med seg parasitten som fører til denne sykdommen, men er selv immun. – For edelkrepsen er det katastrofalt om en signalkreps kommer inn i leveområdet dens. Edelkrepsen er forsvarsløs mot parasitten som fører til sykdommen, sier seniorrådgiver Anne Lise Sørensen i Direktoratet for naturforvaltning (DN). En slik katastrofe har nettopp skjedd i det vassdraget som hadde høyest tetthet av edelkreps i Regjeringen satser på grønt reiseliv. Verneområder skal tilrettelegges for turister. Økoturisme er i vekst. Men reiselivsbransjen mangler kompetansen, mener Stian Stensland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). - Jeg har liten tro på at den grønne satsingen vil lykkes hvis ikke vi får den rette kompetansen inn i reise- 15 Fisk&Vilt 2- 2010 Norge, Buåa i Eidskog kommune i Hedmark. I 2004 ble det funnet signalkreps på svensk side av vassdraget. Derfor ga DN penger til å bygge en vandringssperre på svensk side. Håpet var å holde signalkrepsen unna de norske delene av Buåa, for å hindre spredning av krepsepest. Men i høst har Mattilsynet påvist den fryktede sykdommen også på norsk side. I forrige uke dykket forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Buåa, uten å få en eneste edelkreps. I fjor fikk de 240 edelkreps per dykkertime i samme område. Krepsepesten sprer seg i hovedsak gjennom menneskelig aktivitet. Det kan være menneskelig aktivitet som livsnæringen. Det eneste stedet man kan få en utdanning som kombinerer reiseliv og naturforvaltning, er UMB i Ås. Masterstudiet i ”Naturbasert reiseliv” uteksaminerte de første kandidatene i 2007. Vi har uteksaminert rundt ti kandidater årlig, og næringen har behov for langt flere. Våre kandidater har en ny, tverrfaglig kompetanse som kombinerer reiseliv og Ny katalog fra DinTur Norges største fisketurismeoperatør er allerede klar med sin 2011-katalog for innlandsfiske. Det har vært et godt år for selskapet, og mange kunder er nå interessert i å gjøre sine bestillinger for neste sesong. DinTur har lenge vært en ledende aktør innen havfiske og begynte først for tre år siden en seriøs satsing også på innlandsfiske. Utviklingen siden den gang har vært positiv og man har etter hvert bygd opp et nettverk av kontakter for salg av produktene i flere europeiske land. De viktigste geografiske markedene er Tyskland, Polen, Tsjekkia, Storbritannia, Sverige og Norge. I katalogen for 2011 finner man produkter fra nesten hele landet. Det er et bredt spekter av muligheter for fiske etter ørret, gjedde, harr, røye og laks. Spørsmål om katalogen eller DinTur`s satsing på fisketurisme i innlandet kan rettes til Bjørn Knutslid i DinTur på telefon nr 91 16 40 73. F&V nytt innebærer forflytning/utsetting av infisert kreps, fisk, vann eller bunnmateriale. Smittespredningen kan også skje med båter, krepseteiner, fiskeutstyr, garn, klær, gummistøvler, vadeutstyr og lignende brukt i infisert vann. Kilde: www.dirnat.no UMB mener reiselivsbransjen trenger ny kompetanse økonomi med jus, arealplanlegging og naturforvaltning. I de tradisjonelle reiselivsstudiene mangler kunnskapen om naturforvaltning og arealplanlegging, mens de som kan noe om de sistnevnte fagfeltene mangler reiselivskunnskap. Utdanningen ved UMB fyller dette tomrommet. Den passer også bra inn i regjeringens satsing på grønt reiseliv, uttaler Stensland.
Page 1 and 2: Fisk &Vilt Nr.2 - 20 10 Forum for l
Page 3 and 4: Omsetning av jakt og fiske i Norge
Page 5 and 6: fiskeretten sin? net blant grunneie
Page 7 and 8: ven). Elgen må heller ikke reduser
Page 9 and 10: kedsføring (50 %). Dette er også
Page 11 and 12: heter og begrensinger en bestandsst
Page 13: INNOFINN avsluttes l Ha en gjennomt

nr 2-2010 (pdf)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?