NOVA Rapport 21/03

inntekten (inkludert eventuelle pensjonsytelser som de allerede mottar) er
høyere eller lavere enn gjennomsnittet for hver av yrkesgruppene, og sett på
gjennomsnittlig forventet pensjonsalder hos disse gruppene.
Tabell 12. Forventet pensjonsalder gitt høy eller lav lønn
– Skal jeg bli eller skal jeg gå? –
, /
.YLQQHU 0HQQ .YLQQHU 0HQQ
Høy lønn 64,2 64,7 64,2 64,2
Lav lønn 65,1 65,3 63,9 63,7
Note: Gjennomsnittlige lønns- (inkludert pensjon) inntekter var kr 262 000 for lærerne, og kr
328 000 for ingeniørene.
Tabell 12 viser at lærerne med høyere lønn/delpensjon enn gjennomsnittet
forventer å gå av noe senere enn lavtlønte (fire måneder seinere for kvinnene
og seks måneder seinere for mennene). For ingeniørene er det motsatt: Høy
lønn/delpensjon gir tidligere pensjonering (for kvinnene nesten et helt år
tidligere). Det er altså ingen klar eller konsistent effekt hverken av forventet
pensjonsnivå eller faktisk inntektsnivå på pensjonsforventningene, i hvert
fall ikke når vi bare ser på bivariate sammenhenger.
5.2 Virker gjeld pensjoneringsutsettende?
Høy gjeld kan ha pensjonsutsettende virkning. Gjeld er i hovedsak boliggjeld.
Selv om utvalget bare omfatter lærere og ingeniører over 60 år har 51
prosent av ingeniørene og 46 prosent av lærerne fortsatt gjeld på boligen.
Hos 15 prosent av ingeniørene og 12 prosent av lærerne overstiger gjelden
100.000 kroner.
Bare fire prosent av ingeniørene og seks prosent av lærerne har gjeld på
fritidseiendom. Gjeldsbeløpet er beskjedent. Videre har 13 prosent av både
lærere og ingeniører forbruksgjeld («all annen gjeld»).
Vi konsentrerer oppmerksomheten om boliggjeld, som er den viktigste
gjeldsposten. Analysene i dette delkapittelet begrenses til boligeiere (94,8
prosent av ingeniørene og 94,2 prosent av lærerne eier egen bolig). Fortsatte
gjeldsforpliktelser betyr større inntektsbehov. Tabell 13 viser omfanget og
størrelsen på utvalgenes boliggjeld, fordelt på kvinner og menn.