NOVA Rapport 21/03

holder seg helt til 65 år. Da inntreffer et nytt fall i forventet yrkesdeltagelse.
Dette har trolig sammenheng med oppfatninger om høyere pensjoner fra
fylte 65 år. Blant dem som fortsetter etter fylte 65 år er det få som ikke
forventer å stå helt fram til 67 år. Etter det er andelen som fortsatt forventer å
være yrkesaktive for liten til å analysere videre på.
Vi undersøker betydningen av de ulike tjenestepensjonsreglene i
offentlig og privat sektor ved å følge overlevelsesratene til ingeniørene i de
to sektorene. Ved 65 års alder forventer ingeniører i offentlig sektor i høyere
grad å gå av. Dette harmonerer med at tjenestepensjonen i offentlig sektor
kan tas ut alt fra 65 år, mens man i privat sektor må vente til 67 år.
Et av formålene med AFP er å avlaste uførepensjon som vei ut av
arbeidslivet. AFP fremstår som en langt mer ønsket vei ut av arbeidslivet
enn uførepensjon. Nesten tre av fire lærere svarer at de vil bruke AFP, bare
halvparten av ingeniørene. Mindre enn ti prosent av lærerne og om lag fem
prosent av ingeniørene forventer å gå av med uførepensjon.. En høyere andel
menn enn kvinner regner med å gå av med AFP, men forskjellen er liten.
Vi sammenligner det forventede pensjoneringsmønsteret blant dem
med god helse og dem med dårlig helse. For lærerne er det en klar sammenheng
mellom helse og pensjonsforventning ved 62 år. Sammenhengen er
mye svakere hos ingeniørene. Det tyder på at AFPs betydning som et alternativ
til uførepensjon varierer mellom yrkesgrupper. Den nedre aldersgrensen
i AFP er den utslagsgivende. Etter dette er det liten forskjell i pensjonsforventninger
mellom respondenter med god og dårlig helse, selv blant
lærerne.
– Skal jeg bli eller skal jeg gå? –