NOVA Rapport 21/03

Fra Norsk Lærerlag mottok vi en fil med alle medlemmer født i 1938
eller tidligere, i alt 8834 personer. Fra denne filen valgte vi ut alle som var
født i 1927 eller senere (i alt 4249 kvinner og 2549 menn), og som for øvrig
tilfredsstilte følgende kriterier:
Utdanningskode: (3) lærerutdanning ved pedagogiske høgskoler, (4)
lærerutdanning med spesialpedagogikk minst 1. avdeling.
Stillingskode: (0) uten stilling (permisjoner u/lønn, u/arbeid) (1) undervisningsstilling
(2) rektor, administrativ lærer, styrer og administrative
lederstilling (3) undervisningsstilling med øvingsoppgaver (7)
pensjonist (12) undervisningsinspektør
Arbeidssted: (0) uten arbeidssted (2) grunnskolen, barnetrinn (3) grunnskolen,
ungdomstrinn (4) grunnskolen, 1–10 skoletrinn.
Med denne utvalgsmetoden begrenset vi utvalget til vanlige lærere i grunnskolen.
For ikke å få for mye variasjon i utdanningsbakgrunn ekskluderte vi
førskolelærere, ansatte i videregående skoler, høyskoler, samt enkelte marginale
arbeidssteder og stillingstyper. Vi satt da igjen med 5800 aktuelle
kandidater for spørreundersøkelsen. Kjønnsfordelingen var såpass jevn (38,7
prosent menn) og yrkesgruppen så homogen at vi ikke fant det nødvendig å
oversample noen grupper. Vi tok derfor et tilfeldig utvalg og satt igjen med
et bruttoutvalg på 1783 personer, hvorav 730 var registrert som pensjonister
og 1053 var registrert som yrkesaktive. Av de 730 registrerte pensjonistene
var 343 menn og 387 kvinner. Av de 1053 registrerte yrkesaktive var 363
menn og 690 kvinner.
Utsendelsen til bruttoutvalget av registrerte pensjonister inneholdt kun
pensjonistskjemaet. Utsendelsen til bruttoutvalget av registrerte yrkesaktive
inneholdt begge skjemaer, altså både for pensjonister og yrkesaktive. Grunnen
til dette var at vi ikke kunne være sikre på at alle som var registrert som
yrkesaktive fortsatt var yrkesaktive da de mottok skjemaene. Dels kunne det
tenkes at det var forsinkelser i NITOs og NLs registreringsrutiner, dels
kunne det tenkes at en del ville gå av med pensjon i tiden fra vi mottok medlemsfilene
frem til vi sendte ut spørreskjemaene.
I denne rapporten studerer vi kun de lærere og ingeniører som fortsatt
var yrkesaktive på intervjutidspunktet. Sarajlic (2002) har tidligere analysert
lærere og ingeniører i utvalget som alt var pensjonert på intervjutidspunktet.
1.4 Svarprosenter
For ingeniørene fikk vi tilbake 465 skjemaer for yrkesaktive og 724 pensjonistskjemaer,
hvorav 60 fra kvinner (mot 29 i populasjonen av registrerte
– Skal jeg bli eller skal jeg gå? –