NOVA Rapport 21/03

før ved fylte 67 år). De «offentlig sanksjonerte» pensjoneringstidspunktene
62, 65 og 67 år er åpenbart styrende på forventningsdannelsen.
AFP er den foretrukne avgangsordningen, særlig blant lærerne. Blant
det mindretallet som vil søke uførepensjon, er det flere kvinner enn menn.
Lærere svarer at de vil gå av ved 62 eller 65 år i større grad enn
ingeniørene. Offentlig ansattes rett til å få utbetalt tjenestepensjonen (her:
pensjon fra Statens Pensjonskasse) ved siden av AFP kan være en delforklaring
til at 65 år er et mer populært avgangstidspunkt blant lærere enn
ingeniører (ingeniører arbeider både i offentlig og privat sektor).
Dårlig helse fører til forventning om å gå av alt ved 62 års alder, særlig
blant lærerne. I den grad AFP avlaster uførepensjonen blant lærerne, ser det
ut til å skje ved AFPs laveste alderstrinn. Blant ingeniører er det ikke en like
sterk tendens til at de som rapporterer dårlig helse, planlegger avgang alt ved
62 år.
Den såkalte Karasek-hypotesen antar at kombinasjonen høye arbeidskrav
og liten kontroll over egen arbeidssituasjon fører til hyppigere bruk av
helserelaterte sosiale ytelser, som i sin tur kan føre til tidligere yrkesavgang.
Ingeniører under 62 som rapporterer høye krav / liten kontroll, regner i større
grad enn andre med å gå av allerede i løpet av de nærmeste 12 månedene.
Dette er i tråd med Karasek-hypotesen. Hos kvinner og lærere fant vi imidlertid
ingen slik sammenheng, noe som nok en gang illustrerer vanskene
med å generalisere empiriske funn fra en yrkesgruppe til andre.
En annen hypotese, utviklet av Solem og Mykletun, antar at kombinasjonen
av høye krav og høy kontroll over egen arbeidssituasjon kan få folk
til å stå lenge. Dette holdt stikk, men bare for ingeniører og bare blant de
som var over 62 år på intervjutidspunktet.
Tilfredshet med pensjonsnivået fører til forventning om tidligere
avgang, men bare hos mannlige ingeniører. Fortsatt høy boliggjeld fører til
seinere avgangsforventninger, men bare hos lærerne. Å bo til leie fører også
til seinere forventet avgang, men sammenhengen er bare signifikant hos
ingeniørene. I alle grupper regner aleneboende med å gå av seinere. Sett
under ett tyder disse resultatene på at samlivsbrudd og eventuell nyetablering
stimulerer til seinere avgang.
Å bo sammen med en pensjonert ektefelle fører til forventninger om
tidligere avgang både hos lærere og ingeniører og både hos menn og
kvinner. Ettersom flere kvinner enn menn har en allerede pensjonert ektefelle,
har dette først og fremst betydning for kvinners pensjonsforventninger.
De som eier fritidshus regner med å gå av noe tidligere enn andre, men
andre økonomiske forhold (høy privat formue, høye kapitalinntekter) gav
lite utslag.
– Skal jeg bli eller skal jeg gå? –