Vårkonsert Lund Kirke - Steinar Rettedal
Vårkonsert Lund Kirke - Steinar Rettedal
Vårkonsert Lund Kirke - Steinar Rettedal
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kjøreplan:<br />
Postadresse: <strong>Kirke</strong>kontoret, 4460 Moi<br />
E-post: gsrettedal@yahoo.no<br />
Bankkontonummer: 3213 63 20024<br />
<strong>Lund</strong> Prestegjeld<br />
Redaksjon Arne Lindland<br />
og Layout: Stein <strong>Rettedal</strong><br />
Trykk: Hegland Trykk A/S<br />
Forsidebilde: Calvin Bridges i <strong>Lund</strong> <strong>Kirke</strong>, SR<br />
Baksidebilde: Tormod Jorud. Foto privat<br />
2<br />
Frist for stoff<br />
07. sept.<br />
09. nov.<br />
Ut ca.<br />
uke 40<br />
uke 50<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad<br />
Nr.<br />
3-2011<br />
4-2011<br />
Menighetsblad<br />
Nettversjon: www.menighetsblad.no<br />
Solvor Kvåle Konstali<br />
Organist<br />
Tlf. privat: 416 24 626<br />
organisten@lund.kommune.no<br />
Vidar Bogstad<br />
<strong>Kirke</strong>verge og kateket<br />
Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00<br />
og tors. kl.10.00-12.00<br />
Tlf. privat: 51 40 13 71 / 467 80 741<br />
kirkevergen@lund.kommune.no<br />
Knut Svenning<br />
Sokneprest<br />
Trefftid: tirs. kl.10.00-12.00<br />
og tors. kl.17.00-18.00<br />
Tlf. privat: 906 93 119<br />
soknepresten@lund.kommune.no<br />
Anja Birkeland Haraldstad<br />
Menighetspedagog<br />
Tlf. jobb: 51 40 49 06<br />
menighetspedagogen@lund.kommune.no<br />
Karen Egeland<br />
Sekretær<br />
Tlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090<br />
menighetssekretaeren@lund.kommune.no<br />
Tone S. Skjærpe<br />
<strong>Kirke</strong>tjener Heskestad<br />
Tlf. privat: 51 40 08 21<br />
Gretlies Rusdal<br />
<strong>Kirke</strong>tjener <strong>Lund</strong><br />
Tlf. privat: 51 40 23 66<br />
Hjemmeside:<br />
www.lund.kirken.no<br />
Edith Sandsmark<br />
Klokker, Heskestad<br />
Tlf. privat: 51 40 09 26<br />
Magnus Stenberg<br />
<strong>Kirke</strong>gårdsarbeider<br />
Tlf. privat: 51 40 22 47<br />
DEN NORSKE KIRKE<br />
<strong>Lund</strong> Prestegjeld<br />
www.lund.kirken.no<br />
Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi<br />
Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi<br />
E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no<br />
KIRKEKONTORET<br />
Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og<br />
tors. kl. 17.00-18.00<br />
Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01<br />
LUND SOKN<br />
<strong>Lund</strong> kirke: tlf. 51 40 30 41<br />
Menighetsrådsleder:<br />
Elise Eidem,<br />
tlf. 51 40 12 28 / 418 70 937<br />
HESKESTAD SOKN<br />
Heskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51<br />
Klokkar: Edith Sandsmark,<br />
tlf. 51 40 09 26<br />
Soknerådsleder:<br />
Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23<br />
LUND KIRKELIGE FELLESRÅD<br />
Leder: Kjell Erfjord<br />
tlf. 51 40 18 49, 913 55 077<br />
KIRKESKYSS TIL<br />
GUDSTJENESTENE:<br />
Heskestad kyrkje:<br />
Dei som ønskjer skyss til gudsteneste<br />
må melde frå til <strong>Lund</strong> kyrkjekontor,<br />
tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før<br />
gudstenesta.<br />
<strong>Lund</strong> kirke:<br />
tlf. 51 40 30 41 mellom<br />
kl. 10.00 - 10.15 samme dag.<br />
KIRKESKYSSEN ER GRATIS!<br />
AKTUELLE KONTONUMMER:<br />
<strong>Lund</strong> Menighetsenter:<br />
bankkonto: 3213 09 30017<br />
<strong>Lund</strong> Givertjeneste:<br />
bankkonto: 3213 63 19875<br />
Heskestad Givarteneste:<br />
bankkonto: 3213 20 13925<br />
<strong>Lund</strong> Menighetskasse:<br />
bankkonto: 3213 63 20040<br />
Misjonsprosjekt <strong>Lund</strong>:<br />
bankkonto: 8220 02 85030<br />
Misjonsprosjekt Heskestad:<br />
bankkonto: 3000 15 47107<br />
Heskestad:<br />
Marthe Svihus Bilstad<br />
Aleksander Spencer Andersen<br />
Christer Mikael Evje Bilstad<br />
Tom Bjørnar Eike<br />
Arnt Olav Friestad<br />
Tommy Strømstad Jansen<br />
Marit Surdal<br />
Oda Maria Hove Bogstad<br />
Konfirmert 2011<br />
Moi: Hovsherad:<br />
Solveig Brennsæter<br />
Vilde Eidem<br />
Ann Helen Jørgensen<br />
Mariell Rasmussen Klungland<br />
Julie Hamre Lyseng<br />
Alice Oftedal<br />
Morten Solli Henriksen<br />
Alfred Hadland Nordås<br />
Tone Mari Berrefjord<br />
Silje Røkbuvold<br />
Christine Østrem Sigbjørnsen<br />
John Asle Mydland Edvardsen<br />
Bård Robin Lindland Førland<br />
Katinka T. Haukland<br />
Kjetil Kjellesvik<br />
Tor Arne Tjåland<br />
Eva Erica Hellestø<br />
Sandra Marie Kjørmo Reiersen<br />
Stina Stenberg<br />
Linn Anita Surdal<br />
Lars Joar Bjørkeland<br />
Adrian Røiland<br />
Karsten Aron Handeland Gyland<br />
Foto: S.R.<br />
Foto: S.R.<br />
Foto: S.R.
- Dere er jo opprinnelig ikke fra<br />
distriktet. Fortell om bakgrunnen<br />
deres og hvordan dere havnet på<br />
Moi.<br />
Evelyn forteller: Vi vokste opp i<br />
Høland i Akershus hvor mamma og<br />
pappa drev et lite småbruk. Pappa<br />
var i tillegg møbelsnekker. Pappa<br />
døde da Tormod var 2 år og jeg var 4<br />
år. Mamma fortsatte gårdsdriften i 8<br />
år med noen få kuer, griser og høner.<br />
Hun giftet seg på nytt med en fra Jæren<br />
og i 1961 flyttet vi til en gård på<br />
Laugstøl i Gyland.<br />
Overgangen fra en stor skole i Høland<br />
til en liten skole i Gyland var stor. Da<br />
vi kom til Gyland hadde vi heller ikke<br />
engelsk og vi måtte begynne å lære<br />
oss nynorsk. Miljøet i Gyland var<br />
Evelyn Margrethe Sirevåg og<br />
Tormod Jorud er søsken og<br />
begge liker å skrive. Evelyn<br />
har debutert som bokoversetter,<br />
mens Tormod skriver<br />
sanger og musikk.<br />
spesielt for alle støttet opp om møter<br />
uansett hvor og hvem som arrangerte<br />
de. Avstandene var store og vi måtte<br />
sykle til vennene. Vi trivdes godt der.<br />
Jeg mistet nok litt av dialekten for jeg<br />
måtte tilpasse meg slik at de forstod<br />
meg i Gyland.<br />
Det var tilfeldig at vi begge havnet på<br />
Moi. Jeg gikk på sykepleien i Stavanger<br />
og min kommende mann, Petter,<br />
gikk på teknisk skole og slik traff vi<br />
hverandre og havnet på Moi i 1975.<br />
Jeg har for det meste vært hjemmeværende<br />
pga. omsorgsoppgaver med<br />
en funksjonshemmet sønn. Nå har vi<br />
to gutter og 2 barnebarn som alle bor<br />
på Moi. Jeg trivs veldig godt her.<br />
Tormod forteller om hvordan over-<br />
Foto: Arne Lindland<br />
SØSKENPAR<br />
med SKRIVEGLEDE<br />
gangen fra østlandet var for han og<br />
hvordan han havnet på Moi.<br />
Det var fantastisk å komme til Gyland<br />
med den flotte naturen. Jeg husker<br />
at vi kom til Laugstøl en kveld i<br />
oktober. Det var måneskinn og jeg så<br />
huset som lå på toppen av en høyde.<br />
Da slo det ned en tanke i meg: ”Her<br />
er hjemmet mitt”. Jeg måtte konvertere<br />
til nynorsk og det var en hard<br />
overgang. Etter en uke hadde vi stil<br />
og jeg spurte om jeg kunne skrive på<br />
bokmål, men det ble avslag. Stilen<br />
lyste mer rødt enn blått etterpå. Tormod<br />
opplevde også et godt samhold<br />
mellom kristne og folk i andre sammenhenger.<br />
Jeg begynte å arbeide i Kvinesdal,<br />
men søkte på arbeid på NorDan i<br />
1969. Men det var høst og dårlige tider<br />
og jeg fikk ikke arbeid. Osmund<br />
Moen fikk imidlertid kjennskap til at<br />
jeg hadde søkt arbeid gjennom Nils<br />
Rasmussen som spilte trekkspill i Menighetsmusikken.<br />
Osmund skulle ha<br />
en mann til å hogge tømmer i Oselia<br />
og jeg ble da spurt av Osmund som<br />
18 åring om å ta denne jobben. Han<br />
som kjørte traktor leide huset i Osen<br />
av Per Kjørberg, tvillingbror av min<br />
kommende kone, Marie. Jeg var derfor<br />
innom dette huset hver morgen og<br />
drakk kaffe før vi begynte å arbeide.<br />
Jeg ble kjent med Marie og vi giftet<br />
oss og vi fikk kjøpt huset.<br />
Jeg arbeidet etter hvert på gamle Forbruken<br />
og fikk arbeid på NorDan. Fra<br />
1978 arbeidet jeg i 4 år i Nordsjøen<br />
før jeg ble utsatt for en ulykke som ga<br />
meg et nytt liv.<br />
BA OM TEGN FØR ULYKKA<br />
- Dette må du fortelle om.<br />
Jeg arbeidet på en flyterigg og pga. en<br />
kraftig storm måtte vi av sikkerhetsmessige<br />
årsaker flytte riggen fra borehullet.<br />
Etterpå skulle vi flyttet riggen<br />
på plass igjen. Over borehullet<br />
er det en sikkerhetsventil, men en tetningsring<br />
på denne ventilen ville ikke<br />
på plass. Vi måtte derfor ned med en<br />
miniubåt som ble heist ned i en vaier.<br />
Jeg ble bedt om å holde i vaieren med<br />
en lang båtshake for at ikke vaieren<br />
skulle slå mot miniubåten. Det var 4<br />
meter bølger. Da bølgen var på toppen<br />
holdt jeg fast i båtshaken, men<br />
da bølgen gikk ned strammet vaieren<br />
seg mens jeg fortsatt holdt fast og jeg<br />
ble slengt som et prosjektil og falt 20<br />
meter ned i sjøen. Jeg var ikke svømmedyktig<br />
og hadde heldigvis altfor<br />
store støvler som falt av. Jeg så miniubåten<br />
i vannflata og så muligheten<br />
til å komme meg bort til den og stå<br />
på ubåten og holde i vaieren. Men da<br />
jeg var rett ved, ble miniubåten heist<br />
bort. Det jeg ikke visste var at rett<br />
bak meg låret de livbåten. Jeg besvimte<br />
eller var i ferd med å drukne<br />
for det ble svart. En tysker som var<br />
helt fersk fortalte at jeg ble nesten<br />
kastet inn i båten av en bølge og han<br />
fikk tak i meg og han satte i gang<br />
med å blåse liv i meg. På grunn av<br />
bølgene klarte de ikke å få festet livbåten.<br />
De måtte derfor bruke krana,<br />
men livbåtkapteinen var også kranfører<br />
og han var jo i båten. Kapteinen<br />
på riggen kunne imidlertid også kjøre<br />
krana og han ble purret ut og de fikk<br />
festet båten utrolig nok i de store bølgene.<br />
Da livbåten kom på dekk fikk<br />
jeg det første glimtet av liv før det ble<br />
svart igjen. Det neste jeg husker er<br />
at jeg var på badet og ble plassert i<br />
badekaret i varmt vann. Sjøen holdt<br />
7 grader og jeg var kraftig nedkjølt. I<br />
løpet av et kvarter kunne jeg gå selv<br />
før jeg ble hentet av helikopteret.<br />
På denne tida var jeg sterkt engasjert i<br />
ungdomsarbeidet på Sion og jeg følte<br />
at jeg skulle involvert meg enda mer<br />
i dette arbeidet. Jeg var derfor i tvil<br />
om jeg skulle fortsette i Nordsjøen og<br />
hadde bedt Gud om et tegn på hva jeg<br />
skulle gjøre før denne turen. 14 dager<br />
etter ulykka var jeg på en samling<br />
med andre kollegaer. Jeg fortalte da<br />
om at jeg hadde vurdert om jeg skulle<br />
slutte og nevnte dette for sjefen min,<br />
men jeg var usikker på om det lot seg<br />
gjøre. Sjefen sa da at han dagen før<br />
hadde snakket med en hjelpearbeider<br />
som vurderte å slutte hvis ikke han<br />
fikk avansert til boredekksmann som<br />
jeg var. Sjefen lurte på om han kunne<br />
gi han jobben min og det fikk han<br />
selvfølgelig. Jeg begynte deretter å<br />
arbeide på NorDan og har nå nærmere<br />
35 års fartstid her.<br />
HUSET VED LAKE<br />
HENDRICKS<br />
- Evelyn, hvordan fikk du interesse<br />
for å skrive?<br />
Mamma skrev litt sanger, dagbøker<br />
og historier fra sin tid og hun var<br />
en flittig brevskriver. Jeg skrev også<br />
6 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
Foto: SR<br />
>><br />
7
mye brev etter hvert. Jeg har alltid<br />
hatt lett for å skrive og har likt dette<br />
og har mange ganger tenkt at det<br />
hadde vært moro å skrive en bok. Så<br />
la det seg til rette for at jeg kunne arbeide<br />
videre med et manuskript som<br />
allerede var skrevet. Det skjedde<br />
ved at vi fikk besøk av 3 søstre som<br />
var firmenninger til Petter fra USA i<br />
2004. De ville se Gursli, Kjellesvik<br />
og Ege hvor familien kom fra. Deres<br />
tippoldemor kom fra Gursli og deres<br />
tippoldefar kom fra Kjellesvik. Dette<br />
var felles tippoldeforeldre med Petter.<br />
De bosatte seg på Drangeid hvor de<br />
bodde i 30 år før de emigrerte i 1870<br />
årene sammen med 8 barn bortsett<br />
fra en datter som var gift på Ege. De<br />
var interesserte i bilder og brev som<br />
kunne være sendt fra USA. Det fant<br />
de og de fant bilder av huset som Jacob,<br />
sønn av tippoldeforeldrene deres<br />
hadde bygd i Sør Dakota i ca. 1899.<br />
Mor til de 3 søstrene, Alvera Johnson<br />
Westberg, hadde vokst opp i det<br />
omtalte huset og hun hadde skrevet<br />
et manuskript om huset og menneskene<br />
som bodde der. Dette var kopiert<br />
opp til familien. Søstrene fortalte<br />
meg om dette, men det gikk flere år<br />
før jeg fikk tak i manuskriptet. Det<br />
var veldig interessant og jeg tenkte<br />
at det kunne være interessant for andre<br />
også utover slekta å lese dette.<br />
Jeg begynte derfor å oversette boka<br />
og fikk redigeringshjelp av Torbjørn<br />
Kjørmo. Jeg kontaktet <strong>Lund</strong> Historie<br />
og Ættesogelag og de var veldig<br />
positive. Boka handler om å løsrive<br />
seg fra Norge og ta de utfordringene<br />
det var å bosette seg på ville prærien<br />
i Sør Dakota tett opp til Minnesota.<br />
Boka går over flere generasjoner og<br />
går fram til ca. 1950 – 60 årene. Boka<br />
beskriver landskapet og forholdene<br />
i Norge i 1870 årene og videre forholdene<br />
i USA. Familien bosatte seg<br />
rundt innsjøen Lake Hendricks. De<br />
hadde harde tider med sykdommer,<br />
dødsfall og naturkatastrofer, men de<br />
hadde en urokkelig tro på Gud.<br />
Det var veldig viktig å elske sin neste<br />
for de trengte hjelp fra hverandre i<br />
nybyggerlivet. De hadde også behov<br />
for å danne menighet og kirke. Rundt<br />
innsjøen var det også mange trøndere<br />
som slo seg ned. De slo seg sammen<br />
med disse og bygde Singsaas Lutheran<br />
Church i 1884 – en kopi av Singsås<br />
kirke i Norge. De dannet kvinneforening<br />
etter mønster fra Moi, men<br />
mennene var også med og bidro blant<br />
annet med salg av jordbruksprodukter<br />
og auksjoner.<br />
Boka har fått tittelen ”Huset ved Lake<br />
Hendricks” og ble utgitt i 2010 og er<br />
utgitt i 1000 eksemplarer og ligger<br />
for salg på biblioteket og bank.<br />
Forfatteren skriver om årsaken til at<br />
hun skrev boka: ” Denne boka er<br />
ikke bare skrevet for å overvinne et<br />
trist vemod over et forlatt hus, men<br />
for å gi en smak av Guds trofasthet<br />
og godhet som strømmer videre derfra<br />
og videre inn i våre liv.” Hun skriver<br />
også videre om vår levetid: ” Vår<br />
levetid er veldig viktig, vi har en stor<br />
arv, vi har en enda større Gud som elsker<br />
oss. Å vite det gjør vår levetid<br />
viktig - det lille rommet av individuell<br />
tid som befinner seg mellom oss<br />
og verdens gang. ”<br />
Jeg har fått tak i bilder både her i<br />
Norge og noen fra USA som vi har<br />
illustrert boka med.<br />
BOKUTGIVELSE I USA<br />
Familien samles hvert år på nasjonaldagen<br />
4. juli ved Lake Hendricks<br />
selv om huset ikke eksisterer lenger.<br />
Slektningene har satt i gang arbeid<br />
med å få utgitt boka i USA og de<br />
håper å få utgitt boka på engelsk til<br />
denne dagen. Til sommeren skal vi<br />
besøke USA for 4. gang og det blir da<br />
moro å se hvordan det går med boksalget.<br />
De vil ta med enda flere bilder<br />
i boka deres.<br />
Folk er flinke til å gå i kirka og i flere<br />
kirker samles de til 2 gudstjenester<br />
daglig. Vi opplevde at det var gudstjeneste<br />
kl. 9 om morgenen og det var<br />
fantastisk å se at ungdommen også<br />
stod opp og møtte i kirka. I Singsaas<br />
Church har de gitt ut 3 CD-er med<br />
ulike sanger. De er ganske konservative<br />
og er en aktiv menighet og satser<br />
på barn og unge. Det er også mange<br />
andre kirker i Lake Hendricks som er<br />
en by med under 1000 innbyggere.<br />
- Tormod har satset mer på musikken.<br />
Hvordan er det med din<br />
musikkinteresse?<br />
Jeg spiller litt gitar og synger med<br />
barnebarna. Da vi var unge sang vi<br />
litt sammen. Nå lytter jeg mer på musikk.<br />
I huset ved Lake Hendricks var<br />
det mye musikk. Jeg er nå engasjert<br />
på andre områder og blant annet i misjonsarbeidet<br />
på Sion og i denne forbindelse<br />
blir det en del skriving. I tillegg<br />
syr jeg en del motiver og tekster<br />
på håndklær og andre stoffer, blant<br />
annet syr jeg navn på dåpskluter som<br />
<strong>Lund</strong> menighet gir til dåpsbarna.<br />
- Tormod, kan du fortelle om din<br />
musikalske utvikling?<br />
Musikken er nok i utgangspunktet<br />
genetisk fra begge foreldrene mine.<br />
Slektningene mine skriver også mye<br />
hilsninger på dikt. Jeg hadde et søskenbarn<br />
som spilte trekkspill og han<br />
skulle kjøpe seg et større. Mamma<br />
fikk fatt i det gamle og jeg skulle få<br />
det til jul, men jeg visste det stod på<br />
loftet og klarte ikke å vente til jul så<br />
jeg begynte da jeg var 6 ½ år. Dette<br />
trekkspillet solgte jeg for 40 år siden<br />
og har nettopp kjøpt det tilbake igjen.<br />
Mamma, ei venninne og jeg spilte og<br />
sang litt i Gyland. Da jeg flyttet til<br />
Moi ble det mer farting med musikken.<br />
I tillegg til Ungdomsmusikken<br />
hadde vi en kvintett hvor Åse Ege,<br />
Lilly Omdal, Magne Omdal, Marie<br />
og meg var med i starten. Jeg ledet<br />
Ungdomsmusikken i 16 år. Det<br />
var en fantastisk tid og vi leide mye<br />
Hamrebussen.<br />
Da jeg holdt på med Ungdomsmusikken<br />
skrev jeg et par tre sanger, men<br />
jeg har egentlig alltid vært så aktiv at<br />
jeg ikke har tatt meg tid til å skrive<br />
så mye. Men for noen år siden var<br />
jeg med på et friluftsmøte på Moi der<br />
forstanderen vår, Bjarne Stensheim<br />
hadde et vitnesbyrd ut fra den fortapte<br />
sønn. Mens han talte slo det meg<br />
som en bombe at jeg skulle skrive en<br />
“Vi må ta et standpunkt om hvilken vei vi ønsker å gå”<br />
sang når jeg kom hjem. Resultatet<br />
ble sangen ”Han gikk der på vegen”.<br />
(Se baksiden av Menighetsbladet)<br />
Etter dette har jeg skrevet ca. 30 sanger<br />
med tekst og melodier stort sett ut<br />
fra de gamle gode historiene fra Bibelen.<br />
Jeg har bare melodien i hodet for<br />
jeg kan ikke noter.<br />
SAMARBEID OM CD MELLOM<br />
AMATØR OG PROFF<br />
- Men hvordan var veien fram mot<br />
CD – utgivelse?<br />
Våre barn Cecilie og Anstein fikk barn<br />
med 13 timers mellomrom. I forbindelse<br />
med barnevelsignelsen skrev<br />
jeg en sang som jeg syntes ble ganske<br />
god og Cecilie har likt den veldig<br />
godt. Hun har spilt og sunget på Musikk<br />
og kulturskolen hos Ståle Andreas<br />
Stendahl i lang tid. Hun fortalte<br />
dette til Ståle og sa at det hadde vært<br />
utrolig gøy å fått noen av sangene til<br />
pappa på CD. Det gikk en god stund<br />
så kom hun og sa til meg at nå kunne<br />
jeg ikke trekke meg fra CD – innspilling<br />
for nå var Ståle tent på oppgaven.<br />
Så begynte et fantastisk samarbeid.<br />
Jeg er en amatør mens Ståle er en profesjonell<br />
mann i musikkbransjen og<br />
det har gått veldig flott. Jeg har spilt<br />
for han og gitt han akkorder. Han har<br />
overført musikken og bearbeidet den<br />
gjennom svære programmer på sin<br />
PC. Han har lagt på instrumenter og<br />
deretter mitt trekkspill og min sang.<br />
På flere sanger har jeg spilt og sunget<br />
flere stemmer som har blitt lagt på.<br />
Ståle har vært ærlig og fått fram mitt<br />
trekkspill og min egenart og har klart<br />
å få fram tekstene på en imponerende<br />
måte. Det har blitt mange fantastiske<br />
timer sammen med Ståle. Han har<br />
vært utrolig dyktig og engasjert og<br />
har arbeidet til langt utover natta for<br />
meg. Firmaet hans som blir utgiver<br />
heter SAS Musikk. Plata kommer<br />
ut forhåpentligvis til sommeren og<br />
heter: ”Fra hjertet bak trekkspillet –<br />
sanger til trøst og ettertanke”<br />
Hvorfor er dere kristne og hva betyr<br />
det for dere i dagliglivet?<br />
Tormod forteller at han er oppvokst i<br />
et kristent miljø, men i ungdomstida<br />
måtte han ta et valg. Da jeg var 18 år<br />
samlet ungdommene i Gyland seg på<br />
Alfarheim i helgene der det var dans<br />
og selvfølgelig ble det også en del alkohol<br />
blant mange. Jeg var ofte der,<br />
men satt bare i biler utenfor. Så en<br />
kveld kom han som drev stedet ut til<br />
meg og sa han hadde hørt at jeg spilte<br />
trekkspill. Han lurte på om jeg ville<br />
sitte i vestibylen og spille trekkspill<br />
som bakgrunnsmusikk mot god betaling.<br />
Jeg skulle ikke spille til dans.<br />
På denne tida hadde jeg lite penger<br />
og motoren på bilen min hadde skåret<br />
seg. Jeg trengte derfor pengene sårt.<br />
Jeg ble svært fristet til dette og det<br />
foregikk en kraftig kamp inni meg.<br />
Jeg hadde fått trekkspillet av mamma<br />
og visst at hun ville blitt svært skuffet<br />
over meg. Jeg sa heldigvis nei, men<br />
det var ikke lett. Hvis jeg hadde sagt<br />
ja den ene gangen, ville det sannsynligvis<br />
blitt et annet liv for meg for jeg<br />
har alltid likt liv og røre. Jeg hadde<br />
nok litt behov for å frigjøre meg litt<br />
og jeg var litt lei. Det gikk derfor litt<br />
tid før Osmund og Nils kom på banen<br />
som reddende engler og fikk meg<br />
med på Sion. Jeg ble med i Ungdomsmusikken<br />
og som en kuriositet<br />
kan jeg nevne at Tore Rasmussen var<br />
den første som fikk slå slagverk på<br />
Sion. Han fikk slå med visper, humrer<br />
Tormod.<br />
HÅPET OM ET EVIG LIV<br />
Men tilbake til hvorfor jeg er kristen.<br />
Jeg har et håp om et evig liv og jeg<br />
vet hva jeg blir spart fra som kristen.<br />
I dag har vi det veldig godt og det<br />
er ikke sikkert jeg hadde det mindre<br />
godt her på jorda om jeg ikke var<br />
kristen, men da hadde jeg ikke hatt<br />
evigheten som er målet. Det er også<br />
viktig å få være med å gjøre en jobb<br />
for Jesus for å få andre med på veien<br />
til Himmelen. Vi må ta et standpunkt<br />
på hvilken vei vi ønsker å gå!<br />
I dagliglivet betyr troa enormt mye.<br />
Jeg besvimte på jobb for en stund<br />
siden og mange ble engstelige. For<br />
meg betyr ikke det noe, men det er<br />
klart det betyr mye for dem som eventuelt<br />
sitter igjen. Når vi sover vet vi<br />
ikke om vi våkner før vi våkner. For<br />
meg er det en trygghet å vite at jeg<br />
har et evig liv å se fram til og at jeg<br />
når den tid kommer, kommer hjem.<br />
Jeg ser også mye som jeg blir spart<br />
for i dagliglivet.<br />
Jeg pleier lese et kapittel i Bibelen<br />
hver dag og ber for familie, venner og<br />
arbeidskollegaer. Og jeg ber om å få<br />
være et redskap for Jesus i det daglige<br />
og det har jeg også et stort ønske om.<br />
Hva betyr troa for deg, Evelyn?<br />
Det har vært naturlig hele livet. Jeg<br />
er født og oppvokst med troa. Det er<br />
godt å ha Gud å klynge seg til i vanskeligheter<br />
i livet. Håpet om evig<br />
liv betyr mye for meg, selv om jeg<br />
mange ganger tviler på himmelen og<br />
mye annet. Det er viktig å gå til Guds<br />
hus og høre Guds ord for det styrker<br />
troen. Det å høre og se at andre tror<br />
hjelper meg. Det er helt naturlig for<br />
meg å be til Gud i det daglige og sukke<br />
litt når jeg føler for det.<br />
Det er flott at så mange tar med seg<br />
barna til Guds hus til søndagsskole og<br />
gudstjeneste. Det er viktig at de unge<br />
får ta del i arven vi har fått. Det er<br />
viktig at bibelhistorien gjøres levende<br />
på ulike måter. Sangene til Tormod<br />
tar vare på de gode bibelhistoriene,<br />
avslutter hun.<br />
8 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 9<br />
Foto: SR
Mange har registrert at<br />
det har vært en debatt<br />
om synet på ulike samlivsformer,<br />
og om personer<br />
som praktiserer<br />
ulike samlivsformer skal<br />
kunne praktisere i vigslede<br />
stillinger i Den norske<br />
kirke. Uenigheten<br />
har lokalt vært mellom<br />
biskop Erling Pettersen<br />
og prester tilsluttet ”Carissimi”,<br />
lokalt representert<br />
ved sokneprest Knut<br />
Svenning. Det er ikke<br />
like lett å forstå hva sakens<br />
kjerne dreier seg om,<br />
men vi ønsker å bidra til å<br />
belyse saken. Vi har derfor<br />
utfordret sokneprest<br />
Knut Svenning og biskop<br />
Erling Pettersen til å<br />
svare på noen spørsmål<br />
som forhåpentligvis kan<br />
bidra til å belyse begge<br />
siders syn bedre. Menighetsbladet<br />
ønsker at<br />
leserne selv kan vurdere<br />
svarene.<br />
Noen oppfatter debatten som splittende<br />
for kirka. Vi ønsker ikke å bidra til<br />
dette gjennom denne artikkelen, men<br />
siden uenigheten har involvert ansatte<br />
i Stavanger Bispedømme og <strong>Lund</strong> og<br />
Heskestad menighet vil det være vanskelig<br />
for Menighetsbladet å forbigå<br />
uenigheten. Vi ønsker ikke å fortsette<br />
debatten med innlegg framover, men<br />
oppfordrer alle til åpenhet og direkte<br />
samtale med involverte.<br />
Siden saken involverer biskop og<br />
sokneprest vil vi referere til noe av<br />
hva biskopenes og prestens oppdrag<br />
i tjenesten er.<br />
10 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
UENIGHET MELLOM<br />
Først biskopens oppdrag:<br />
1 ”… rekke Herrens menighet Ordets<br />
brød og gi vel akt på deg selv og hele<br />
den hjord som er deg betrodd.”<br />
2 ”… ta vare på den apostoliske lære<br />
etter vår kirkes bekjennelse, og rettlede<br />
og oppmuntre Herrens tjenere i<br />
menigheten.”<br />
3 ”… utføre din tjeneste med troskap,<br />
og sammen med dine medtjenere<br />
legge vinn på å fremme og bevare enheten<br />
i Guds kirke, til pris og ære for<br />
hans hellige navn.”<br />
Prestenes oppdrag:<br />
1 ” – at du forkynner Guds ord klart<br />
og rent, som det er gitt oss i Den hellige<br />
skrift, og som vår kirke vitner om<br />
det i sin bekjennelse, og forvalter de<br />
hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse<br />
og vår kirkes orden,”<br />
2 ” – at du i sjelesorg og skriftemål<br />
drar omsorg for hvert enkelt menneske<br />
og bærer dem fram for Gud i bønn<br />
og påkallelse med takk,”<br />
3 ” – at du trofast veileder og formaner<br />
til sann omvendelse, levende tro<br />
på Kristus og et hellig liv i kjærlighet<br />
til Gud og nesten,”<br />
4 ” – at du også selv av hjertet legger<br />
vinn på å leve etter Guds ord, og i<br />
studium og bønn trenger dypere inn i<br />
de hellige skrifter og den kristne tros<br />
sannheter.”<br />
Så over til spørsmålene og svarene:<br />
BISKOP OG ENKELTE PRESTER<br />
- Hva består uenigheten<br />
mellom partene i slik du<br />
ser det? Hva er ditt syn?<br />
Sokneprest Svenning:<br />
Den saken som har skapt uenighet er<br />
hvor vidt det er rett eller i strid med<br />
Bibelens lære for kristne homofile<br />
å leve sammen i et seksuelt forhold<br />
mellom to av samme kjønn, og dertil<br />
også om kirken skal kunne ordinere<br />
homofilt samlevende til prestetjeneste<br />
i kirken og annen vigslet tjeneste.<br />
Lærenemnda ble splittet i to da dette<br />
spørsmålet var til behandling i 2006.<br />
Gruppen som avviser en åpning for<br />
homofilt samliv uttalte da: «Etter vår<br />
oppfatning foreligger det ikke noen<br />
overbevisende bibelsk begrunnelse<br />
for det alternative synet». (LN 2006,<br />
s. 125). Dette synspunktet slutter jeg<br />
meg til.<br />
Selv om begge parter i homofilidebatten<br />
sier de ser seg forpliktet på<br />
og ønsker å være lojal mot Skriften,<br />
kan det etter mitt skjønn settes store<br />
spørsmålstegn ved om ikke andre<br />
argumenter tillegges mer vekt enn<br />
Bibelen når man argumenterer for<br />
homofilt samliv. Dermed dreier saken<br />
seg også om hva som skal være øverste<br />
norm for tro, lære og liv i vår kirke.<br />
Etter en luthersk kirkeforståelse<br />
må det være Bibelen som er øverste<br />
Foto: Privat<br />
autoritet.<br />
I et av vår kirkes bekjennelsesskrifter<br />
heter det: «Til sann enhet i kirken er<br />
det nok å være enig om evangeliets<br />
lære og om forvaltningen av sakramentene.»<br />
(CA 7). I «<strong>Kirke</strong>ns enhet<br />
og troens fundamenter» som var en<br />
innstilling til Bispemøtet i 1997, uttaler<br />
biskopene Bergan og Bondevik<br />
at innholdet i evangeliet også favner<br />
om skapelseslære, etiske lærepunkt<br />
og læren om synd. I konklusjonen<br />
blir det enstemmig hevdet at «å sidestille<br />
heterofilt ekteskap med homofilt<br />
samliv er i strid med grunnleggende<br />
etiske prinsipper i Bibelen og må anses<br />
som kirkesplittende vranglære.»<br />
Dette synspunktet slutter jeg meg<br />
også til, og mener at de biskopene<br />
som går inn for å ordinere homofilt<br />
samlevende til prestetjeneste i kirken<br />
rammes av dette. Nå er det ikke<br />
slik at et hvert menneske som står for<br />
et liberalt standpunkt er å regne for<br />
vranglærer i kirken. Jeg hevder med<br />
Carissimi at biskoper er med sitt læreansvar<br />
i en slik stilling og posisjon<br />
at dersom noen av disse fremmer en<br />
lære som strider mot Bibelen og vil<br />
gjøre denne til kirkelære, da er disse<br />
biskopene å regne for vranglærere i<br />
kirken.<br />
Biskop Pettersen:<br />
Jeg er egentlig mest opptatt av det jeg<br />
har felles med Carissimi-prestene:<br />
Troen på Jesus Kristus, takknemligheten<br />
for evangeliet og engasjementet<br />
for å forkynne det i ord og handling.<br />
Jeg tenker at det er spesielt viktig å<br />
understreke det vi har felles i møte<br />
med uenigheten om kjærlighet mellom<br />
mennesker av samme kjønn.<br />
Disse spørsmålene får noen ganger,<br />
skjult eller åpenlyst, betydning for<br />
om kristne viser hverandre tillit. I<br />
likhet med <strong>Kirke</strong>møtet og de andre<br />
biskopene, tenker jeg at det ikke er<br />
grunnlag i Bibelen eller læretradisjonen<br />
vår for å gjøre dette spørsmålet<br />
så viktig.<br />
Carissimi bygger sitt syn på at Bibelen<br />
i enkelttekster klart forbyr samliv<br />
mellom mennesker av samme kjønn<br />
og på at det lenge har vært enighet i<br />
kirken om å avvise dette. Derfor mener<br />
de at uenigheten er splittende.<br />
Jeg tenker at verken trenger eller bør<br />
være slik. <strong>Kirke</strong>n kan leve godt med<br />
denne uenigheten gjennom fortsatt<br />
diskusjon, men vi mister noe viktigere<br />
hvis vi ikke kan være sammen i<br />
samme kirke. Bibelen forankrer selv<br />
kristen enhet i noe dypere enn enighet<br />
i teologiske spørsmål. Vi hører<br />
sammen i Jesus Kristus.<br />
Jeg ser at Carissimi mener uenighet<br />
om homofil og lesbisk kjærlighet er<br />
så alvorlig at det splitter kirken. <strong>Kirke</strong>n<br />
har, med solid bibelsk og teologisk<br />
begrunnelse, handlet ut fra at å<br />
splitte kirken er for alvorlig til å gjøre<br />
det på dette grunnlaget.<br />
- Vår kristne tro og Den<br />
norske kirke er bygget på<br />
Bibelens ord. Begrunn ditt<br />
syn og hvilke bibelord som<br />
du vektlegger i denne sammenhengen.<br />
Biskop Pettersen:<br />
Det finnes tekster i både Det gamle<br />
og Det nye testamente som forbyr<br />
samliv mellom mennesker av samme<br />
kjønn. De viktigste tekstene finnes i<br />
3. Mosebok, i Romerbrevet og i 1.<br />
Korinterbrev. I tillegg bruker mange<br />
skapelsestekstene i denne diskusjonen,<br />
både skapelsesberetningene i 1.<br />
Mosebok og Jesu svar på spørsmålet<br />
om skilsmisse i evangeliene.<br />
Både Jesus og Mosebøkene sier at<br />
mennesket er skapt til å være mann<br />
og kvinne. Å møte hverandre som<br />
mann og kvinne er en velsignelse.<br />
Forpliktende samliv og ekteskap er<br />
nødvendig for menneskeheten. Det er<br />
oftest en god ramme for barn å vokse<br />
opp i. Det er en uvurderlig del av livsinnholdet<br />
for de som får anledning<br />
til å dele livet med noen.<br />
Jeg tenker likevel at den bibelske betoningen<br />
av samlivet mellom mann<br />
og kvinne, verken i skapelsestekstene<br />
eller ellers, utelukker muligheten<br />
for andre livsvalg enn ekteskap, for<br />
eksempel å være enslig eller å leve<br />
sammen med et menneske av samme<br />
kjønn.<br />
Blant jødene både i Det gamle testamente<br />
og på Jesu tid var det å leve<br />
sammen med noen av samme kjønn et<br />
kulturelt utenkelig alternativ. I møte<br />
med både disse og andre tekster kan<br />
det være komplisert å skille mellom<br />
hva som er kultur og bakgrunn og hva<br />
som er åpenbaring. Ofte kan dette<br />
ikke skilles, men er vevd sammen på<br />
ulike måter. Det er teologiens store<br />
utfordring.<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
>><br />
11
Jeg skulle ønske flere som har sterke<br />
meninger om disse spørsmålene tok<br />
seg tid til å lese de samvittighetsfulle<br />
og historisk presise tolkningene av<br />
disse tekstene som Den norske kirkes<br />
lærenemnd oppsummerte i 2006.<br />
Jeg kjenner også mange som har blitt<br />
utfordret på sitt ståsted i møte med de<br />
menneskene som er sterkest berørt<br />
av dette, de som kjenner det som en<br />
vakker og ufravikelig del av sin egen<br />
identitet å kunne gi uttrykk for sin<br />
kjærlighet til et menneske av samme<br />
kjønn gjennom et samliv preget av<br />
gjensidighet og forpliktelse.<br />
Derfor tenker jeg også at de viktigste<br />
bibelske perspektivene når vi skal<br />
utforme en etikk er de store linjene i<br />
evangeliet, Jesu forkynnelse og hans<br />
møte med mennesker. Det sies ofte at<br />
Jesu kjærlighet går godt sammen med<br />
avvisningen av homofile og lesbiske<br />
parforhold. Det er et syn jeg forstår<br />
og respekterer, men selv synes jeg<br />
også at Jesu mot og forkynnelse, blant<br />
annet i møte med enkeltheter i Moseloven,<br />
gir trygghet for at det er mulig<br />
å møte homofil og lesbisk kjærlighet<br />
med større åpenhet.<br />
Sokneprest<br />
Svenning:<br />
Disse bibelordene<br />
fra Det nye<br />
testamentet er<br />
helt sentrale:<br />
Rom 1,26-27: «Derfor<br />
overgav Gud dem til vanærende<br />
lidenskaper. Kvinnene gav seg hen<br />
til unaturlig kjønnsliv istedenfor det<br />
naturlige. På samme måte sluttet<br />
mennene å ha naturlig samliv med<br />
kvinner og brente i begjær etter hverandre.<br />
Menn drev utukt med menn,<br />
og de måtte selv ta straffen for at de<br />
var kommet slik på avveier.»<br />
1Kor 6,9-11: «Vet dere ikke at de som<br />
gjør urett, ikke skal arve Guds rike?<br />
Ta ikke feil! Verken de som lever i<br />
hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere<br />
eller menn som ligger med menn eller<br />
lar seg bruke til dette, verken tyver,<br />
pengegriske, drukkenbolter, spottere<br />
eller ransmenn skal arve Guds rike.<br />
Slik var noen av dere en gang. Men<br />
nå er dere blitt vasket rene, dere er<br />
blitt helliget, ja, rettferdige for Gud<br />
i Herren Jesu Kristi navn og ved vår<br />
Guds Ånd.»<br />
12 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
1Tim 1,9-10: «Vi må huske at loven<br />
ikke er gitt for den rettferdige, men<br />
for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige<br />
og syndere, folk uten respekt<br />
for det hellige, verdslige, slike som<br />
slår sin far eller mor, mordere, menn<br />
som driver hor eller har utuktig omgang<br />
med menn, for slavehandlere,<br />
løgnere og dem som sverger falskt,<br />
og hva det ellers kan være som strider<br />
mot den sunne lære.»<br />
Disse tre tekstene omtaler blant annet<br />
homoseksuelle handlinger, og er i sin<br />
ordlyd en klar advarsel mot dette. Tekstene<br />
taler entydig om at homoseksuelle<br />
handlinger er å forstå som brudd<br />
med Guds skapervilje og symptom<br />
på frafall. Teksten fra 1Kor 6 viser<br />
tydelig til omvendelsens mulighet. I<br />
menigheten i Korint var det mennesker<br />
som hadde levd i strid med Guds<br />
ord før de ble kristne. Omvendelsen<br />
til den kristne troen innebar et nytt liv<br />
og et oppgjør med det gamle.<br />
Den kristne kirke har alltid hevdet at<br />
det skal være en sammenheng mellom<br />
liv og lære. Dette hører med til<br />
Den hellige Ånds gjerning i den som<br />
tror. Men det vil alltid være en fristelse<br />
til å bryte Guds vilje og til ikke<br />
å la sin tro få praktiske konsekvenser.<br />
I dåpen bekjenner vi forsakelsen og<br />
troen. Forsakelsen er å si nei til djevelen<br />
og alle hans gjerninger og alt<br />
hans vesen. Troen er å si ja til Gud og<br />
alt Gud lærer og står for. Her står det<br />
en strid mellom to veier i det enkelte<br />
mennesket. Troens vei er omvendelsens<br />
vei. For mange kan den også<br />
oppleves som smal.<br />
Det hører med til min overbevisning<br />
at apostlene slik de er gjengitt i Det<br />
nye testamentet forkynte det Jesus<br />
hadde pålagt dem å si. Jeg ser derfor<br />
ingen motsetning mellom Jesus og<br />
apostlene, det være seg Peter, Paulus<br />
eller Johannes. Det som Jesus og<br />
apostlene har begrunnet ut fra Guds<br />
vilje i skapelsen og livet vi skal leve<br />
som kristne, er ikke begrenset av tid<br />
og miljø, men gjelder for alle kristne<br />
til alle tider.<br />
Helt grunnleggende er Guds kjærlighet<br />
til alle mennesker og at alle er gitt<br />
det samme menneskeverdet i og med<br />
at vi er skapet i Guds bilde. Kristne<br />
har gjennom historien også sett Guds<br />
omsorg i de grensene Gud setter for<br />
våre liv. Slik er det en sammenheng<br />
mellom det dobbelte kjærlighetsbudet,<br />
de ti enkeltbud og de nytestamentlige<br />
formaninger. I vår tid ser<br />
vi hvordan det dobbelte kjærlighetsbudet<br />
brukes til å sette enkeltbud ut<br />
av kraft. Dette kan verken være i tråd<br />
med kjærligheten eller være etter vår<br />
Herres vilje.<br />
Som prest er jeg i min ordinasjon forpliktet<br />
til å si det samme som apostlene.<br />
Det er hva det betyr «å forkynne<br />
Guds ord klart og rent som det er gitt<br />
oss i Den hellige skrift.» Det er neppe<br />
vanskelig å forstå hva bibelordene<br />
sier, men vanskeligheten kan være for<br />
noen å godta det apostoliske budskapet<br />
i vår tid. Livet er ikke alltid lett<br />
og vi slites i ulike retninger noen og<br />
enhver, men heldigvis finnes det en<br />
vei tilbake for den som har havnet på<br />
kant med Guds ord. Det vil være min<br />
oppgave som prest å peke på omvendelsens<br />
positive mulighet og Guds<br />
omsorg og nåde for syndere som vender<br />
om.<br />
- Kirka har ikke lenger et<br />
enhetlig syn på ulike samlivsformer<br />
og hvilke samlivsformer<br />
ansatte i vigslede<br />
stillinger kan ha. Vil<br />
kirka kunne leve med denne<br />
uenigheten framover eller<br />
er dette spørsmålet så<br />
avgjørende for Den norske<br />
kirke at det kan føre til en<br />
splittelse?<br />
Sokneprest<br />
Svenning:<br />
Splittelsen er der<br />
allerede og hele<br />
tiden, selv om kirken<br />
som organisasjon<br />
er en samlet enhet.<br />
Om kirken blir splittet avhenger altså<br />
ikke av om hvordan den organiseres,<br />
slik jeg ser det. Vi kunne riktig nok<br />
tenke oss at en kirkesplittelse førte til<br />
at noen gikk ut og dannet noe nytt.<br />
Det er sagt om Den norske kirke at<br />
den lekker som en sil, så noe av dette<br />
skjer allerede. Carissimi har arbeidet<br />
målbevisst for å unngå flukt av prester<br />
som står for apostolisk lære. Vi<br />
søker heller rom til å bli værende i<br />
den samme kirke. Arbeidsrettslig for-<br />
holder vi oss til Erling Pettersen som<br />
biskop, men har ikke tillit til hans åndelige<br />
lederskap.<br />
Så lenge vi ikke kan enes og samles<br />
om evangeliets lære, forblir kirken<br />
splittet. (Jfr. CA 7).<br />
Biskop<br />
Pettersen:<br />
Jeg håper Carissimi-prestene<br />
blir<br />
i kirken. <strong>Kirke</strong>n er<br />
tydelig på at det er<br />
rom for å være både<br />
prest og kirkemedlem uavhengig av<br />
hva en mener om homofil og lesbisk<br />
kjærlighet.<br />
Det som gjør situasjonen vanskelig<br />
er at Carissimi krever noe som det<br />
per i dag ikke finnes ordninger for.<br />
Av både juridiske, kirkelige og teologiske<br />
hensyn er det ikke mulig å opprette<br />
alternativt tilsyn i den formen<br />
Carissimi krever det. Slike ordninger<br />
har heller ikke jeg som biskop kirkelig<br />
myndighet til å innføre.<br />
Det er også utfordrende at å imøtekomme<br />
Carissimis krav vil være å<br />
skape ordninger som bekrefter og befester<br />
noe som splittelse som det har<br />
vært bred enighet om at kirken kan<br />
leve med.<br />
14. juni skal Bispemøtet møte Carissimi.<br />
Der fortsetter samtalene. Biskopene<br />
er forpliktet til å tenke på<br />
de store linjene og følge bibelsk og<br />
luthersk tradisjon for hva kirkens enhet<br />
består i. Det er også viktig i møte<br />
med Carissimis krav.<br />
- Uenigheten har blitt konkretisert<br />
gjennom uenighet<br />
om nattverdsfelleskapet.<br />
Forklar ditt syn på dette.<br />
Biskop<br />
Pettersen:<br />
For at noe skal<br />
regnes som<br />
vranglære og begrunne<br />
splittelse av<br />
den typen Carissimi<br />
legger opp til, tenker jeg det må bryte<br />
med kjernen i den kristne tro. Det er<br />
ikke tilfelle i denne saken.<br />
Kjernen er troen på Jesus Kristus,<br />
hans gaver til oss, nåde og evig liv.<br />
I det kristne fellesskapet får vi del i<br />
hans liv, død og oppstandelse gjennom<br />
dåp, tro og nattverd.<br />
Så lenge Jesus Kristus forener oss, så<br />
hører vi sammen i verdens viktigste<br />
og vakreste fellesskap. Klarest kommer<br />
det til synlig uttrykk når vi feirer<br />
nattverd, med Jesus og hverandre.<br />
Derfor tenker jeg Carissimi velger<br />
feil sted når de sier at den underliggende<br />
splittelsen må markeres med et<br />
tegn. De velger å bryte nattverdfellesskapet,<br />
noe et samlet bispemøte ikke<br />
ønsker.<br />
Derfor håper jeg både Carissimi og<br />
folk i <strong>Lund</strong> fortsatt kan samles om det<br />
viktigste, at ikke uenighet om samlivsspørsmål<br />
tar fra noen frimodigheten<br />
til å ta del i fellesskapet i kirken<br />
eller troen på Jesus Kristus.<br />
Sokneprest<br />
Svenning:<br />
Alvoret i en hver<br />
lærestrid understreket<br />
av ord<br />
som: «Den som<br />
ikke holder seg til<br />
Kristi lære, men går ut over den, har<br />
ikke samfunn med Gud. Den som<br />
holder seg til læren, han har samfunn<br />
med Faderen og Sønnen.» 2Joh 1,9.<br />
Selv om det her ikke refereres direkte<br />
til homofilispørsmålet, advares det<br />
i forlengelsen av dette verset mot å<br />
dekke over vranglæren ved å ta imot<br />
den som lærer vrangt i hjemmet som<br />
var stedet for gudstjenestene i datidens<br />
husfellesskap. Å ha husfellesskap,<br />
det vil si gudstjenestefellesskap<br />
med en vranglærer er da så alvorlig at<br />
man blir medskyldig om man ønsker<br />
vedkommende velkommen som en<br />
som har rett til å føre sin lære i menigheten.<br />
(Jfr. Tit 3,10; Rom 16,17).<br />
Nattverden er det sterkeste uttrykket<br />
for enhet vi har i kirken. Når prester<br />
står sammen i presteklær innenfor alterringen,<br />
formidler dette enhet i tro<br />
og lære. I lærespørsmålet om homofilt<br />
samliv er kirken dypt splittet. For<br />
meg vil det derfor være et falskt vitnesbyrd<br />
å formidle en enhet som ikke<br />
lenger er til stede.<br />
Som privatperson er det mulig for<br />
meg å gå til en nattverd som biskop<br />
Erling Pettersen forretter, fordi den<br />
er fullt gyldig i henhold til vår kirkes<br />
bekjennelse, men altså ikke i presteklær.<br />
Prestene som er tilsluttet Carissimi<br />
har det samme syn på nattverden<br />
som Den norske kirke har. Forsakelse<br />
av nattverden i dette spesielle tilfellet<br />
er ikke en aksjon, men en reaksjon<br />
som tvinger seg fram for å ivareta<br />
samvittigheten. Det er flere yrkesgrupper<br />
som har reservasjonsrett for<br />
å ivareta samvittigheten. Å tvinge arbeidstakere<br />
i slike ting er ingen god<br />
personalbehandling. I en luthersk forståelse<br />
av nattverden er det dessuten<br />
uhørt med bruk av tvang til nattverd.<br />
Ved å gjøre splittelsen synlig, kalles<br />
partene tilbake til samtaler og drøftelser<br />
med det mål å komme til enighet<br />
om den rette lære i lys av Guds ord.<br />
Først når vi kan enes om evangeliets<br />
rette lære, kan vi forenes i en felles<br />
nattverdfeiring i vår kirke.<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
13
Hvordan kan disse 6<br />
formene settes sammen<br />
slik at de danner tre like<br />
kvadrater?<br />
Finner du 8 feil på nederste bilde?<br />
BæLuBa<br />
Løsningene finner<br />
du på side 24<br />
Liker du kryssord?<br />
Kryssordet er laget<br />
av Terje Gilberg<br />
Tekst:<br />
Tone Lindland<br />
Har<br />
du hørt om Sakkeus?<br />
Han var en svært rik mann,<br />
en overtoller fra Jeriko. Han hadde så<br />
lyst å se Jesus da Jesus var på reise gjennom<br />
Jeriko. Det var en stor folkemengde i Jeriko<br />
den dagen Jesus kom, Sakkeus var liten av vekst<br />
og klarte ikke å se Jesus over hodene til alle de andre<br />
menneskene i byen. Han klatret derfor opp i et morbærtre<br />
for å få bedre utsikt. Da Jesus kom forbi, så han opp på<br />
Sakkeus og ba ham komme ned, han ønsket nemlig å spise<br />
måltid hos Sakkeus. Folkemengden ble sint fordi Jesus ville<br />
besøke en syndig mann som Sakkeus, han som hadde stjålet<br />
fra andre. Sakkeus klatret ned fra treet og sa: ”Herre, halvdelen<br />
av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset<br />
penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.” Da sa Jesus:<br />
”I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en<br />
Abrahams sønn, og Menneskesønnen er kommet for<br />
å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.” Med<br />
dette viste Jesus at han elsker alle mennesker,<br />
uansett hvem vi er og hva vi har gjort. Om<br />
du føler at ingen ser deg, så er det en<br />
som ser deg, og det<br />
er Jesus!<br />
Tekst: Vivi Østrem<br />
Kypros<br />
Vivi og Arne Olav Østrem har<br />
snart vært et år på Kypros hvor<br />
de jobber for IBRA. IBRA Media<br />
drives av pinsemenighetene i<br />
Norden og er blant de store radio-<br />
og TV stasjonene i verden<br />
rettet mot den arabiske verden.<br />
Vivi bringer her en sterk historie<br />
til oss<br />
En ung gutt på 16 år<br />
fra et arabisktalende land er sterk i sin<br />
muslimske tro, og han er svært provosert<br />
av de kristne. Han bruker 7 år på å<br />
studere Bibelen og Koranen for å finne<br />
feil i Bibelen og argumentere mot den<br />
kristne tro. Etter 7 år oppdaget han at<br />
det stod noe i Åpenbaringsboken i Bibelen,<br />
og det samme var sitert i Koranen.<br />
Det ble et vendepunkt i livet, og<br />
han ble en kristen. Han fikk tidlig etter<br />
omvendelsen en sterk lengsel etter å<br />
dele Bibelens budskap med andre.<br />
Radioprogram<br />
Fra år 2000 var han i gang. Med en liten<br />
båndopptager reiste han rundt og<br />
samlet vitnesbyrd på tape. Det ble til<br />
50 program , og innholdet var mange<br />
sterke vitnesbyrd om hva Jesus hadde<br />
gjort i menneskers liv. Mange av disse<br />
programmene sendes fortsatt.<br />
Etter dette produserte han mer enn 50<br />
programmer hvor temaet var: “Fra<br />
hjem til hjem”. Opptakene ble gjort i<br />
husmenigheten som han og hans kone<br />
ledet, og hensikten var å trene og lære<br />
disipler etter Jesu befaling.<br />
Uten å ha kunnskap om internett, ønsket<br />
han å bruke dette redskapet for å<br />
nå lengre ut. Han fikk hjelp til å komme<br />
i gang, og i løpet av årene fram til 2007<br />
hadde han inntil 4000 som besøkte<br />
websiden daglig. Da “blomstret” forfølgelsen:<br />
Hackere prøvde å ødelegge<br />
websiden. De store avisene i landet<br />
skrev imot websiden og den kristne<br />
troen. Sikkerhetspolitiet kalte han stadig<br />
inn til avhør. “Alle” visste at han<br />
stod bak nettsiden, men de klarte ikke å<br />
framskaffe nok bevis til å “felle” han.<br />
Familien står bak en TV-produksjon<br />
som nylig ble fullført. 26 barneprogram<br />
har de spilt inn i hjemmet sitt. Disse<br />
sendes nå via Sat7 Kids i hele araberverden.<br />
Pappa har selv skrevet alle sangene<br />
og laget all musikken som brukes<br />
i programmene.<br />
Trusler<br />
4 ganger har han og familien måttet flytte<br />
rundt i hjemlandet pga. trusler. Det<br />
siste året opplevde de et umenneskelig<br />
press. I noen timer hver eneste kveld i<br />
flere måneder var de og deres medarbeidere<br />
utsatt for voldsomme verbale<br />
angrep i et nettforum. Heller ikke barna<br />
En prøvet tro...<br />
ble spart, og som de sier:” Dette ødela<br />
nervene våre.” Det ble lagt ut karikaturtegninger<br />
av dem på nettet, med djevelske<br />
uttrykk. Og informasjonen var<br />
av en slik art at de forstod at blant deres<br />
egne måtte det være en “Judas”. Men<br />
i denne delen av verden møtes vi med<br />
at en alltid må være forberedt på at det<br />
er en “Judas” i flokken. Det var det jo i<br />
Jesu flokk også.<br />
Etter dette presset over tid, skjedde det<br />
to dramatiske ting samtidig: En av dem<br />
ble alvorlig syk, og de fikk 48 timers<br />
varsel om å forlate landet. Ektefellen<br />
er nå på en liste over personer som er<br />
en trussel for landet, og kan ikke vende<br />
tilbake. Hun kommer opprinnelig fra et<br />
annet land i Midt-Østen.<br />
En mann har vært nødt til å forlate sin<br />
mor som er enke, og sine ugifte søstre.<br />
For disse var han “tryggheten”, slik<br />
kulturen er i Midt Østen.<br />
Arne Olav og jeg sitter stille og lytter til<br />
deres historie. Når helsesøsteren i meg<br />
prøver å sortere, blir neste spørsmål:<br />
Hvordan sover dere om natten?<br />
Spørsmålet får ikke noe svar, men et<br />
ektepar ser på hverandre………<br />
14 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 15<br />
Foto: privat
Tekst: Laila Kaasa<br />
Alle foto: NMS<br />
Moden hirseåker<br />
Hirse klar i morteren<br />
Gresshoppesverm i Douentza<br />
Douentza<br />
16 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
Utenfor hovedveien<br />
Laila Kaasa er tidligere mangeårig lærer på <strong>Lund</strong>heim. Hun er<br />
nå lærer i Douentza i Mali, hvor <strong>Lund</strong> Menighet har sitt misjons-<br />
prosjekt. Hun kommer her med et lite vindu mot Mali.<br />
Eleven min er syk i dag, så jeg benytter<br />
anledningen til å være med Stina<br />
Neergård, en av misjonærene, ut på<br />
besøk til en fulanerlandsby.<br />
Landskapet er åpent. Vi kjører langs<br />
fjellene hele tiden. Spredte trær står<br />
rundt omkring. Hirseåkrene står fine;<br />
om ikke lenge kan de høstes. Det<br />
gjelder å finne det riktige tidspunktet.<br />
Skjæres den for tidlig, er stengelen<br />
for veik. For sent, betyr at selve akset<br />
blir overmodent og det er heller ikke<br />
bra. For et par år siden ventet de på<br />
det siste regnet, mens en stor hær av<br />
gresshopper var på vei sørover gjennom<br />
Sahara. 8 kilometer langt var det<br />
felttoget, og da de nådde Douentza,<br />
skulle sulten stilles. Hirseåkrene ble<br />
barbert på ganske kort tid, og folket<br />
stod i fare for å sulte. Nå er det inngått<br />
en avtale om at slike svermer<br />
må stoppes så snart som mulig, selv<br />
om de ikke er i angrepsposisjon når<br />
sprøyting foretas. Landene skal dele<br />
på utgiftene og på den måten hjelpe<br />
hverandre.<br />
Vi er framme. Toyata Pickupen stasjoneres<br />
i skyggen av et tre. Kuer, okser<br />
og kalver står under det treet der<br />
vi skal sitte. Bastmatter legges ut av<br />
vertinnen, en høy , senete fulanerkvinne.<br />
Værsågod og sitt. Dette er<br />
kona til landsbysjefen. Hun slår hendene<br />
sammen i undring over meg. En<br />
Tubabo (les hviting) som er så gammel<br />
er kommet. Kan Tubaboer bli så<br />
gamle?Fulanerkvinnen har født 11<br />
barn, er bestemor, men fødte selv for<br />
få år siden to jenter. Jentene, 4 og 5 år<br />
gamle, legger seg ned på bastunderlaget,<br />
litt febervarme. Det er Malariatid<br />
nå. Ei ku tisser akkurat så langt fra<br />
matta vi sitter på at det ikke spruter.<br />
Hun har gledet seg til dette besøket,<br />
mor. Hun har egentlig en kinkig, hjertefeil<br />
og må ikke arbeide for hardt.<br />
Hun sitter mye under treet, og synes<br />
historiene fra Bibelen om Abraham<br />
og Sahra er interessante . Abraham<br />
var nomade, flyttet med hele sin familie<br />
til et land langt borte. Konflikten<br />
mellom Hagar og Sahra er velkjent.<br />
Den ene er fruktbar, den andre ikke.<br />
Flerkoneri er utbredt her.<br />
Ingen av barna i denne landsbyen<br />
går på skole. Hva nytte har en av å<br />
lese og skrive? Gjetere skal guttene<br />
bli. De kan tidlig mange navn på kua<br />
i ulike stadier. Det er viktig i deres<br />
miljø. En tenårings jente lager hirsegrøt.<br />
Undervisningen varer ca en<br />
time der under treet. Nei, skal du ikke<br />
undervise mer, sier kvinnen til Stina,<br />
som tenker at en times undervisning<br />
i 34 grader kanskje rent pedagogisk,<br />
er i meste laget. Dere har jo akkurat<br />
kommet.... , fortsetter kvinnen, men<br />
en tubaboelev som skulle vært på den<br />
norske skolen idag, venter malariasyk<br />
på sin mamma hjemme.<br />
Dette var et besøk jeg gjorde ut i<br />
bushen mens de nå så brune og tørre<br />
åkrene stod gulgrønne av hirse. Høsten<br />
er stor, men arbeiderne få, sier<br />
Guds ord. Mange misjoner og hjelpeorganisasjoner<br />
har arbeid med å<br />
evangelisere og hjelpe langs hovedveiene.<br />
NMS misjonærene i Douentza<br />
og Sevare i Måpti regionen, drar<br />
utenfor hovedveien, veiløs var den<br />
biten vi reiste, kun dyretråkket ledet<br />
til landsbyen. Fulanerne slår leir der<br />
det er beite til dyra.<br />
Innhøstingen er viktig. I tre år har<br />
Stina undervist kvinnen, og første<br />
Påskedag ble denne kvinnen døpt! En<br />
stor dag! Mannen hennes var til stede<br />
på gudstjenesten. Som landsbysjef er<br />
det et under i seg selv at han samtykket<br />
i at kona hans skulle døpes. Vi<br />
gleder oss over at Guds rike vokser,<br />
stille og rikt også blant Fulanerne.<br />
Foto: SR<br />
Ordinasjonsgudstjeneste<br />
for<br />
Solvår Kvåle Konstali<br />
Den 6. mars ble vår organist Solvår Kvåle Konstali ordinert<br />
til kantor i <strong>Lund</strong> <strong>Kirke</strong>. Ordinasjonen var en viktig del<br />
av festgudstjenesten denne dagen. Solvår tok som kjent<br />
over etter John Nikolaisen som har vært organist i <strong>Lund</strong><br />
og Heskestad menigheter i mange år. Det var storfint besøk<br />
av både biskopen i Stavanger, Erling Pettersen, og<br />
prost Kåre Mjølhus i Dalane prosti. Det var for øvrig første<br />
gang biskopen besøkte kirken på en gudstjeneste.<br />
Etter preken som ble holdt av biskopen, var det høytidelig<br />
ordinasjon foran alteret med håndspålegging og bønn for<br />
Solvor og hennes tjenste. Det var flotte musikalske innslag<br />
med blant annet Menighetskoret og Heskestadkoret<br />
samt duett med Solveig Brennsæter og Guro Salvesen akkompagnert<br />
av Olav Brennsæter.<br />
Det var mange som hadde funnet veien til kirken denne<br />
dagen både i fra <strong>Lund</strong> og Heskestad menigheter. Også familie,<br />
kolleger og venner av Solvor var til stede. Det var<br />
en strålende vinterdag som skapte en fin ramme om det<br />
hele.<br />
Etter gudstjenesten hvor også tre barn ble døpt var det kirkekaffe<br />
på <strong>Lund</strong> Menighetsenter. Der vanket det både gratulasjoner<br />
og hilsener fra Menighetsrådene og Fellesrådet<br />
samt sokneprest Knut Svenning mf.<br />
Foto: SR<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
17
18<br />
<strong>Lund</strong> Menighetsenter Moi Bedehus<br />
Møtene begynner kl 19.30.<br />
Bønn kl 19.00<br />
Mai<br />
18.05 Fra hjerte til hjerte ved Sverre Lindland<br />
25.05 Livet med Gud – vekst og utvikling. Inntrykk fra<br />
pilgrimstur i Spania v/Bernt Ove Bjørgsvik<br />
Juni<br />
01.06 Fra hjerte til hjerte v/Marie Melkeraaen<br />
08.06 Sommerkonsert i <strong>Lund</strong> kirke: Oddveig Klyve,<br />
Lars Inge Tjøstheim og Menighetskoret<br />
Se egen annonse lenger bak.<br />
15.06 Fra hjerte til hjerte v/Berit og Kjell Erfjord<br />
22.06 Siste møte før ferien. Cellegruppene ansvarlig<br />
August<br />
17.08 Vi deler sommerens opplevelser. Jostein Skåland<br />
24.08 Bibeltime: ”Til mann og kvinne skapte Han<br />
dem” - men hva så? v/Knut Svenning<br />
31.08 Møte ved Normisjonen<br />
September<br />
07.09 Basar ved Israelsmisjonen<br />
14.09 Hjerte til hjerte v/ Astri Marie Skåland<br />
21.09 Møte ved Det norske Misjonsselskap<br />
28.09 Blomsterprakt i ord og bilder v /Inge Høines<br />
Sommeravslutning BæLuBa<br />
Søndag 29.mai kl. 11.00<br />
på Menighetssenteret<br />
-andakt<br />
-aktivitet<br />
- noe godt å bite i<br />
Håper å se både nye og gamle barn<br />
i alle aldre.<br />
Hilsen Ulla og ledere<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 2009<br />
Mai<br />
Søndag 22, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 26, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 29, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Juni<br />
Torsdag 2, kl. 19.30: Nattverdmøte.<br />
Torsdag 9, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Torsdag 16, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 19, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 23, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 26, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
August<br />
Torsdag 4, kl. 19.30: Nattverdmøte.<br />
Torsdag 11, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Torsdag 18, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 21, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 25, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
September<br />
Torsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.<br />
Søndag 4, kl. 19.00: Høstfest. Taler: K. Trodahl<br />
Torsdag 8, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 11, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 18, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 22, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
Søndag 25, kl. 19.00: Søndagsmøte.<br />
Tirsdag 27 – Søndag 2.10: Møter NLM<br />
v/Terje Thorsen.<br />
Oktober<br />
Torsdag 6, kl. 19.30: Nattverdmøte.<br />
Søndag 9, kl. 18.00: Søndagsmøte.<br />
Torsdag 13, kl. 19.30: Bønnemøte.<br />
<strong>Vårkonsert</strong><br />
<strong>Lund</strong> <strong>Kirke</strong><br />
Mandag 30. mai kl. 19.30<br />
<strong>Lund</strong> Menighetskor mf.<br />
Velkommen!<br />
Døpte Jordfestet “Herre, lær oss å telle<br />
Jesus sier: “La de små barn<br />
komme til meg, og hindre<br />
dem ikke!. For Guds rike<br />
hører slike til!”<br />
Mark. 10.14<br />
<strong>Lund</strong>:<br />
06.03.2011 Martine Stenberg<br />
06.03.2011 Elena Skår Gursli<br />
06.03.2011 Pernille Stenberg Myklebust<br />
20.03.2011 Savannah Haraldseid Hamre<br />
10.04.2011 Marie Misund Klungland, Hafrsfjord<br />
24.04.2011 Matheo Sandsmark Surdal<br />
Heskestad:<br />
13.03.2011 Jonas Omdal<br />
Vigde “Så blir de stående disse tre:<br />
Tro, håp og kjærlighet. Men<br />
størst blant dem er kjærligheten.”<br />
1. Kor. 13.13<br />
<strong>Lund</strong>:<br />
16.04 2011 Ingrid Kjellesvik og Øyvind Hov<br />
Det skjer i<br />
Heskestad:<br />
Sommerkonsert<br />
Heskestad Kyrkje<br />
Heskestadkoret<br />
<strong>Lund</strong> Musikk- og Kulturskole<br />
Tirsdag 31. mai kl. 19.00<br />
(ikke 9. juni som før annonsert)<br />
Kom og hør!<br />
våre dager, så vi kan få<br />
visdom i hjertet!”<br />
Salme 90.12<br />
<strong>Lund</strong>:<br />
11.02.2011 Hans Jakob Mydland<br />
23.02.2011 Torbjørg Synøve Herikstad<br />
07.04.2011 Sverre Espeland<br />
08.04.2011 Solveig Skåland<br />
19.04.2011 Jostein Gyland<br />
Heskestad:<br />
25.03.2011 Sigurd Ingvald Øystad<br />
06.04.2011 Marit Bilstad, fra Soma Kapell<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 2009 19
Sø n d a g e r k i r k e d a g<br />
4.S.E.PÅSKE 22. MAI LUND KIRKE KL 11.00.<br />
Joh 16,5-15 Offer til Åpne Dører<br />
5.S.E.PÅSKE 29. MAI HESKESTAD KYRKJE KL11.00<br />
EF 3,14-21. Nattverd. BæLuBa-avslutning på<br />
<strong>Lund</strong> menighetssenter<br />
KRISTI HIMMELFARTSDAG 02. JUNI FRILUFTSGUDSTJENESTE HEIAVANN kl 12.00<br />
Luk 24,46-53. Familiegudstjeneste<br />
6.S.E.PÅSKE 05. JUNI LUND KIRKE KL 11.00<br />
Joh 15,26-16,4a. Sjømannskirken deltar .<br />
Offer til Sjømannskirken. Nattverd<br />
PINSEDAG 12. JUNI LUND KIRKE KL.11.00<br />
Apg 2,1-11. Offer til Bibelsselskapet<br />
PINSEDAG 12. JUNI HESKESTAD KYRKJE KL 19.00<br />
Apg 2,1-11. Nattverd<br />
2.PINSEDAG 13.JUNI LUND MENIGHETSSENTER<br />
Joh 3,16-21. Prostigudstjeneste v Noahs ark. Offer til KRIK<br />
TREENIGHETSSØNDAG 19. JUNI LUND KIRKE KL. 11.00<br />
Joh 3,1-15. Offer til Mali<br />
2.S.E. PINSE 26. JUNI LUND KIRKE KL.11.00<br />
Luk 16,19-31. Offer til Menighetsarbeidet. Nattverd<br />
3.S.E.PINSE 03. JULI HESKESTAD KYRKJE KL.11.00<br />
Luk 14,16-24<br />
4.S.E.PINSE 10. JULI LUND KIRKE KL11.00<br />
Luk 15,1-10. Offer til Daudi. Nattverd<br />
5.S.E. PINSE 17. JULI LUND KIRKE KL 11.00<br />
Matt 7,1-5. Offer til Menighetsarbeidet<br />
6.S.E. PINSE 24. JULI HESKESTAD KYRKJE KL 11.00<br />
Luk 5,1-11. Nattverd<br />
Sø n d a g e r k i r k e d a g<br />
7.S.E. PINSE 31. JULI LUND KIRKE KL 11.00<br />
5. Mos 30,11-16. Offer til Norsk Gideon, Nattverd<br />
8.S.E.PINSE 07. AUG. SKULEHUSET PÅ STEINE KL 11.00<br />
Mark 8,1-9. Offer til skulehuset på Steine<br />
9.S.E.PINSE 14. AUG. FRILUFTSGUDSTJENESTE I HAIEN<br />
Matt 7,15-20. Familiegudstjeneste. Offer til NKSS<br />
10.S.E. PINSE 21. AUG. LUND KIRKE KL. 11.00<br />
1. Kor 3,10-17. Gullkonfirmanter. Nattverd. Offer til<br />
Menighetsarbeidet. Gullkonfirmanter invitert til middag og samvær<br />
på menighetssenteret. BæLuBa.<br />
11. S. E. PINSE 28. AUG. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 BYGDEDAG<br />
Luk 19,41-48. Offer til kyrkjelydsarbeidet<br />
Presentasjon av konfirmantene<br />
12. S. E. PINSE 04. SEPT. LUND KIRKE KL.19.00<br />
Luk 18, 9-14. G2 Kveldsgudstjeneste. Offer til Ungdomsarbeidet<br />
13. S. E. PINSE 11.SEPT. LUND KIRKE. KL 11.00<br />
Mark 7,31-37. Presentasjon av konfirmanter.<br />
Offer til Menighetsarbeidet. BæLuBa.<br />
14. S. E. PINSE 18. SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL. 19.00<br />
Luk 10,25-37. Høsttakkefest. Offer til Sambolabo. Utdeling av<br />
4-års bok? Bygdekvinnelaget deltar.<br />
15. S. E. PINSE 25. SEPT. LUND KIRKE KL 11.00<br />
Luk 17,11-19. Offer til Normisjon.<br />
16. S. E. PINSE 02. OKT. LUND KIRKE KL11.00<br />
Matt 6,24-34/ Luk 12,13-21. Høsttakkefest. Offer til Sambolabo.<br />
Bygdekvinnelaget deltar.<br />
17. S. E. PINSE 09. OKT. HESKESTAD KYRKJE KL 19.00<br />
Joh 11,17-27,37-44. Lovsang. Forbønn. Nattverd. Vitnesbyrd.<br />
Velkommen<br />
til kirken!<br />
20 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 21
22 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011 23
Teskt Arne Lindland<br />
Det lille i<br />
det store<br />
Vi har ofte så lett for å tenke stort. Nøden<br />
er så stor i verden og jeg kan gjøre<br />
så lite med det. Men er det egentlig<br />
slik? Hva er det som egentlig betyr<br />
noe for deg i hverdagen? Er det ikke<br />
de små tingene? Små barneøyne som<br />
viser deg tillit! En venn som smiler<br />
til deg! Gleden over vårens første<br />
hvitveis! Følelsen av å bety noe for<br />
andre bare ved å være nær!<br />
En maratonløper ble spurt om ikke<br />
et maratonløp var forferdelig langt.<br />
Han svarte: ”Nei, det er bare å ta et<br />
skritt om gangen og til slutt er jeg i<br />
mål”. Her ligger det mye ubrukt<br />
visdom. Det er lett å se alt som må<br />
gjøres og så blir alt uoverkommelig.<br />
Men klarer vi å gjøre en ting om gangen<br />
så blir alt gjort til slutt. Men skal<br />
vi gjøre alt samtidig så ender vi opp<br />
med at vi ikke får gjort noen ting.<br />
Verden er full av småting som til<br />
sammen danner verden. En bilmotor<br />
består av veldig mange deler. Noen er<br />
store og noen er små. Hvis vi fjerner<br />
en liten del av motoren vil den ikke<br />
fungere som den skal. Vi mennesker er<br />
Løsninger fra side 14<br />
24 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
som<br />
en bilmotor.<br />
Vi har alle vår plass<br />
i samfunnet og i menigheten. Hvis en<br />
av oss ikke fungerer vil hele menigheten<br />
lide. Du er viktig selv om du<br />
bare er en liten del av helheten!<br />
Du kan ikke erstattes og er derfor<br />
viktig. Alle tar ikke like stor plass og<br />
alle skal ikke gjøre det samme eller<br />
like mye. I menigheten er noen prester,<br />
noen koker kaffe, noen vasker<br />
golv og noen bare er der. Men alle<br />
er viktige og trengs for at menigheten<br />
skal fungere! Er du der og sørger for<br />
at det ikke er et tomrom der du skulle<br />
vært?<br />
Årets påske er over og vi har hørt at<br />
Jesus er verdens Frelser. Mens han<br />
var på jorda handlet han i det små.<br />
Han så menneskene rundt seg, han<br />
så til Sakkeus, han så de som sørget<br />
og trengte han. Det var ikke slik at<br />
han bare måtte konsentrere seg om de<br />
store massene og bare tale for tusenvis<br />
av mennesker. Det var nok først<br />
og fremst det han gjorde for enkelt-<br />
menneskene<br />
som<br />
g j o r d e<br />
størst inntrykk<br />
blant<br />
folk både da og nå. Det var nok også<br />
det at han så enkeltmenneskene som<br />
førte til at det i dag er millioner av<br />
kristne i verden. Ser du enkeltmenneskene<br />
rundt deg og er et medmenneske<br />
for dem?<br />
Et puslespill består av brikker med<br />
ulike former og størrelser. Hvis en<br />
brikke mangler er det ikke bare å ta<br />
en tilfeldig brikke fra et annet puslespill<br />
og tilpasse denne. Det går ikke.<br />
Du er en slik brikke i Guds verden<br />
og du er like viktig som alle de andre<br />
brikkene. Mangler du så blir ikke<br />
puslespillet fullkomment.<br />
Du er kanskje en liten brikke, men<br />
uansett hvor liten du er eller føler deg<br />
så er du en brikke som trengs for at<br />
menigheten skal fungere optimalt!<br />
Vi trenger alle små gjerninger av enkeltmennesker.<br />
Klarer du å se litt av<br />
det lille i det store?<br />
Nye tider for<br />
Ungdomsklubben<br />
Oppslutningen om Moi Kristne Ungdomsklubb<br />
har variert til ulike tider.<br />
Nå møtes langt færre enn for kort tid<br />
siden. Dette har både positive og negative<br />
sider.<br />
For et par sesonger siden kunne det<br />
være innom godt over 100 ungdommer<br />
på en kveld. For de som er blant<br />
de eldste på ungdomsklubben i dag er<br />
det nok en stor overgang fra tidligere<br />
tider. Det var en unik mulighet til å<br />
fortelle og vise de som kom innom<br />
hva Jesus betydde for de som hadde<br />
tatt et standpunkt for Jesus. Samtidig<br />
ble det en del farting inn og ut og<br />
rundt omkring i lokalet og en del støy.<br />
Til tider ble det også skader på inventar.<br />
Noen av ungdommene syntes<br />
nok det ble for mye støy og uro.<br />
Fredag 29.april var det ca 20 ungdommer<br />
som var samlet på Menighetssenteret.<br />
Arrangementet begynte<br />
ikke før kl. 21 fordi det tidligere på<br />
kvelden hadde vært konfirmantfest.<br />
Arve Fitjar, som er en av lederne<br />
forteller at Ungdomsklubben har arrangementer<br />
på fredager. En gang i<br />
måneden har de KRIK, dvs. Kristen<br />
Idrettskontakt. Da har de idrettsaktiviteter<br />
og samles til en liten andakt.<br />
UK<br />
Da andre fredagene har de Ungdomsklubb.<br />
På noen av samlingene har<br />
de program mens på andre samlinger<br />
satser de på ulike aktiviteter det meste<br />
av kvelden som ulike spillaktiviteter,<br />
film og mat.<br />
Foreldre blir også aktivisert på kveldene<br />
for å være med på å dempe eventuelle<br />
uroligheter og så er det veldig<br />
viktig at foreldrene vet hva som skjer<br />
der ungdommene samles og får et<br />
innblikk i hva Ungdomsklubben er.<br />
Denne fredagen var det ikke noe fast<br />
program, men Tina Omdal som også<br />
er en av lederne, samlet ungdommene<br />
og tok fram gitaren og spilte og sang<br />
egenproduserte sanger fra ”gamle<br />
dager” da hun gikk på ungdomsklubben.<br />
De fleste ungdommene er jenter og<br />
guttene som var der var svært velkomne.<br />
Ei av jentene ønsket at flere<br />
gutter måtte komme. Vi kan jo bare<br />
sende denne oppfordringen videre til<br />
gutter som er i denne alderen.<br />
For de som ønsker et godt miljø med<br />
kristent innhold så kan Menighetssenteret<br />
på fredagskveldene være et<br />
godt alternativ.<br />
Foto: Arne Lindland
Tekst og foto:<br />
Sokneprest<br />
Knut Svenning<br />
Jeg hadde aldri<br />
vært i Israel. Det<br />
satt langt inne å si det.<br />
Mange her på Moi snakker<br />
om når de sist var i Israel, underforstått;<br />
de har vært der mange ganger.<br />
Så hadde altså den nye presten aldri<br />
vært i Israel før. Like før påske ble<br />
det en endring på dette. Min kone<br />
kjøpte flybilletter til oss begge, restplass<br />
med Apollo, Sola til Aqaba tur/<br />
retur for to personer til den nette sum<br />
av to tusen kroner. Målet med turen<br />
var å oppleve landskapet og stedene<br />
der Jesus og apostlene var.<br />
Veier merket med grått på kartet<br />
Vi leide bil i Eilat. Derfra gikk turen<br />
nordover på gode veier gjennom ørkenen<br />
til dødehavet, stedet for den<br />
obligatoriske flyteøvelsen. Vi hadde<br />
med oss et kart der det var merket<br />
av de veiene det var trygt å kjøre, og<br />
merket med grått veier og områder vi<br />
måtte holde oss borte fra. Med dette<br />
som rettesnor opplevde vi det trygt og<br />
sikkert å feriere per bil i Israel.<br />
Vi kom fra Vestbredden og måtte<br />
26 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
Førstereis til Israel<br />
gjennom en sikkerhetspost for å<br />
komme inn i Jerusalem. Før vi kom<br />
inn i sentrum så vi et skilt med veien<br />
til Oljeberget. Dette fulgte vi og fikk<br />
et mektig utsyn over den gamle byen<br />
med bymuren rundt og med den iøynefallende<br />
skinnende kuppelen til<br />
moskeen på tempelhøyden. Byen gav<br />
et mektig inntrykk der den lå høyt i<br />
terrenget. Fra da av var vi på en måte<br />
inne i bibelhistorien. Neste dag ble<br />
en langsom vandring fra Getsemane,<br />
gjennom Jerusalems Via Dolorosa,<br />
den smertens vei Jesus gikk mot<br />
korsfestelsen en langfredag for lenge<br />
siden.<br />
Menneskemylder<br />
Det var et mylder av mennesker langs<br />
vår rute. Ivrige arabiske selgere, muslimer,<br />
kristne, ortodokse jøder og<br />
verdslige, alle hadde sine områder<br />
i byen. Vi turistene var nok en like<br />
uensartet gruppe som de fastboende.<br />
Noen oppsøkte hellige steder, andre<br />
søkte religiøse opplevelser. «Jeg kan<br />
kjøre dere til Betlehem», sa minst tre<br />
ulike taxisjåfører. «Det gir dere gode<br />
følelser.» Da vi avslo tilbudet måtte<br />
jeg bekrefte hans mistanke. «Nei, vi<br />
var ikke katolikker, men ville gjerne<br />
oppleve Jesu fødselskirke en annen<br />
gang.» Betlehem hørte med til de grå<br />
områdene på kartet. Vi kunne ikke<br />
kjøre dit selv.<br />
Fant vi det vi søkte?<br />
Vi fant de hellige stedene. Vi gikk<br />
den veien Jesus gikk. Noen rundt<br />
oss fant sterke religiøse opplevelser.<br />
Vi var ikke blant dem, men det<br />
var interessant å observere. Der var<br />
kvinner som bøyde seg ned og kysset<br />
den steinhellen Jesu døde legeme<br />
etter sigende skulle ha bli lagt på da<br />
han ble tatt ned av korset. Jeg for min<br />
del tenkte mest på hygienen ved slike<br />
handlinger og syntes ikke de hellige<br />
gjenstandene og bygningene gav meg<br />
så mye.<br />
Vi er en del av et større felleskap<br />
I gatene møtte vi korsbærere og salmesang<br />
på mange språk. Det var først<br />
da, i møte med sangen og lyden av<br />
kirkeklokker i det fjerne, jeg klarte<br />
å abstrahere fra mylderet rundt meg<br />
til hendelsen som utspant seg da Jesus<br />
bar sitt kors langs denne samme<br />
ruten. I et øyeblikks henførelse til<br />
påskens sentrale budskap gav lyden<br />
av sang på ulike språk, blandet med<br />
kirkeklokkers klang en takknemlig<br />
tanke i mitt indre; Jo, det Jesus gjorde<br />
blir tatt imot like opp til vår tid. Vi er<br />
del i et større fellesskap enn menighetene<br />
her hjemme, og det startet her i<br />
Jerusalem i Israel.<br />
Vi hadde en uke til disposisjon. Vi<br />
fikk med oss et utvalg av bibelske steder.<br />
Vi kjørte opp på Karmel der profeten<br />
Elia kjempet med Bals profeter.<br />
Vi var oppe på fjellet Tabor og ved<br />
foten av det snøkledde Hermon mot<br />
Libanon i nord. Vi opplevde et frodig<br />
og blomstrende Israel. Vi reiste rundt<br />
i Galilea og Tiberias i to dager. Det<br />
regnet og regnet, men før vi forlot det<br />
stedet Jesus hadde gjort flere av sine<br />
under, fikk vi oppleve en revne i skydekket<br />
og se verdens vakreste solnedgang<br />
over Genesaretsjøen.<br />
Nå har vi vært i Israel, og det frister<br />
til gjentakelse.<br />
Den hellige gravs kirke<br />
Forventning og alvor å<br />
lese i ansiktene til dem<br />
som stod i kø inne i<br />
Den hellige gravs kirke<br />
i Jerusalem<br />
Jerusalem med den lett synlige Al-Aqsa moskeen til<br />
venstre og Den hellige gravs kirke midt i bildet.<br />
Jerusalem med den lett synlige Al-Aqsa moskeen til venstre og Den hellige gravs kirke midt i bildet<br />
Den tomme grav<br />
Hit kom mange protestantiske<br />
kristne for<br />
å oppleve hagen med<br />
den tomme grav<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
27
Konsert i <strong>Lund</strong> <strong>Kirke</strong><br />
Lyrikk og orgelmusikk<br />
i <strong>Lund</strong> kirke<br />
Onsdag 8. juni kl 19.30<br />
14. august (Aurefestivalen)<br />
Se plakater seinere<br />
Odveig Klyve og Lars Inge Tjøstheim<br />
Lyikeren Odveig Klyve leser egne dikt og organisten Lars Inge Tjøstheim<br />
spiller orgelmusikk av den Estiske komponisten Arvo Pärt.<br />
<strong>Lund</strong> Menighetskor deltar også.<br />
Diktene handler mye om tid, rom og evighet, og står således godt til<br />
Pärts meditative, minimalistiske stil.<br />
28 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
Ole Paus<br />
Velkommen!<br />
Tekst: <strong>Steinar</strong> Handeland<br />
Fra romjulen og til midten av<br />
januar besøkte Harald Kjevik,<br />
lederen for Misjonstjeneste,<br />
(lektor fra lærerskolen i<br />
Kristiansand og innvarderopplæringen)<br />
og undertegnede,<br />
(lærer og forkynner i bladet<br />
”Evangelisten”), det omfangsrike<br />
Indiaarbeidet på østsiden<br />
av India, i Bengalbukten i delstaten<br />
Andhera Pradesh.<br />
På begge sider av den store Gudavarielva,<br />
en av hinduenes 10 hellige elver<br />
i India, ligger vårt misjonsarbeide ut<br />
fra 550 menigheter med over en halv<br />
million kristne. India har 87 % hinduer,<br />
8 % muslimer og bare 2,5 %<br />
kristne.<br />
STERKE INNTRYKK<br />
I dette mangfoldige og fargerike landet<br />
med ulike kulturer, tradisjoner og<br />
språk, fikk jeg oppleve veldig mye på<br />
få dager. Det ble mange sterke inntrykk<br />
som jeg aldri vil glemme. Og<br />
det var sjokkerende å se at arbeidet,<br />
som ble drevet for norske gaver, var<br />
så stort! Det hadde jeg ikke oppfattet<br />
før.<br />
1, 4 MILLIARDER I INDIA<br />
Men sjokkerende var det også å møte<br />
fattigdommen blandet 500 millioner<br />
som levde på under en dollar pr dag,<br />
“Evangelistens” India-Misjon<br />
Spennende<br />
arbeide i<br />
se de kasteløse gamle, prostituerte,<br />
tiggerne og familiene, som hadde vel<br />
bare en neve ris å leve på hver dag.<br />
Selv sa inderne at de var om lag 1,4<br />
milliarder mennesker, mens offisielle<br />
eldre kilder skriver 1,2. Det finnes<br />
36.000 templer for alle slags guder<br />
over hele landet fordelt på 11 kaster.<br />
På toppen sitter de styrtrike Bramakaste-<br />
folkene og utgjør 100 millioner<br />
bare de. Men de kan ikke hjelpe<br />
noen under seg i kastene eller de kasteløse,<br />
for da faller de selv ut av sin<br />
kaste og må begynne på et lavere nivå<br />
i de 70.000 livene de må leve for å<br />
nå Nirvana. Så piner de seg selv med<br />
spikermatter, nåler gjennom kinnene,<br />
kroker i ryggen for å dra på tunge<br />
ting, ofringer, utallige bønner til avgudene,<br />
osv.<br />
ENORM VEKST PÅ 45 ÅR<br />
For bare 45 år siden kom pastor<br />
Strømme i Strømmestiftelsen til redaktør<br />
Edvard Kjelle i det gamle<br />
kristne bladet ”Evangelisten” og bad<br />
Kjelle dra til India for å overta et misjonsarbeide<br />
en finsk misjonær Halonen<br />
hadde startet etter 2. verdenskrig.<br />
Kjelle dro og kom hjem med planer<br />
om spedalsk-arbeide, skoler med barnehjem,<br />
alderhjem for folk uten pensjon,<br />
yrkesskoler og radio- arbeide,<br />
hospitaler og klinikker, kirker og bedehus.<br />
I dag er det bygget en enorm<br />
masse hus til alt dette i et område så<br />
stort som Norge sør for Trondheim.<br />
Og med nesten 400 forkynnere, bibelkvinner,<br />
evangelister og pastorer, har<br />
dette resultert i over 500.000 kristne i<br />
jungel-, steppe- og fjellområdene opp<br />
mot Hyderabad. Delstaten hadde 80<br />
millioner på teluguspråket. Nylig var<br />
det stor møtekampanje med 40.000<br />
på møtene.<br />
INDIA<br />
GLIMT FRA TUREN<br />
Kjevik hadde vært ute og sette til arbeidet<br />
han ledet mange ganger før.<br />
Men for meg var det første gangen.<br />
Vi fikk en hard reiserute av lederne<br />
der ute:<br />
Hver dag skulle vi ha 3 møter daglig,<br />
ja vi var oppe i 6 besøk på en dag.<br />
Alle steder skulle vi tale Guds ord til<br />
forsamlingene som satt klare på gulvet<br />
og sang. Av de 550 menighetene<br />
rakk vi bare å tale i noe over 40 menigheter.<br />
Men vi fikk være med på å innvie 12<br />
nye bedehus og kirker, en bibelskole<br />
og et gamlehjem. Overalt var det<br />
smekkfulle hus og bibelkonferansene<br />
i sør og nord samlet fra 3000 – 5000<br />
besøkende på møtene, ofte ute i de<br />
store telt-kirkene. Overalt strømmet<br />
folk til møtene og mange tok imot<br />
Jesus. Vi talte på engelske og ble<br />
oversatt til telugu-språket. Et av 20<br />
hovedspråk i India.<br />
DIAKONI-ARBEIDET:<br />
a) Hvorfor barnehjem og skoler!<br />
Mange var barn av døde Hiv/Aids-<br />
folk, eller fattige og prostituerte som<br />
bare gikk fra barna sine fordi de ikke<br />
orket mer.<br />
Menighetene fant barna og sendte de<br />
på barnehjem og ”grunnskolene fra<br />
Norge”, bygget med misjonspenger<br />
fra givere i kirke og bedehus i<br />
Norge!<br />
b) I India hadde bare statsansatte<br />
pensjon. Den indiske stat eide all jord<br />
og de fattige bøndene var bare arbeidskraft<br />
med ris og mais for staten.<br />
Når så familiene fikk 15 – 20 barn,<br />
var det ikke mat igjen til de gamle,<br />
som måtte ut på tigging og kom aldri<br />
hjem igjen. Menighetene fant dem og<br />
sendte dem til ”gamlehjemmene fra<br />
De gamle i Krishnunipalem er forventningsfulle når der<br />
er besøk fra Norge. Bare på dette stedet i Øst-Godavari<br />
har Misjonstjenesten ansvar for over 80 gamle, og i<br />
Vest.Godavari - om lag like mange. Foto: privat<br />
Norge”! Her fikk de alt de behøvde,<br />
mat, klær og seng. Som barna hadde<br />
disse også bare en seng i en sovesal,<br />
alene i verden!<br />
c) Edvard Kjelle satset særlig på<br />
hjelp til spedalske, som lå på 30.000<br />
– 50.000 syke i delstatene. Spedalskkoloniene<br />
med hundrevis av syke<br />
familier, enslige og barn, måtte ha<br />
legehjelp. ”Norske” hospital og sykepleiere<br />
stelte sårene deres daglig<br />
og folk hjalp de uten hender og føtter<br />
med spisingen.<br />
d) Videreutdannelse med yrkesskoler<br />
for tømrer, elektriker, rørlegger og<br />
sying av klær, er noe av det vi driver.<br />
Likeså radioarbeide med evangelisk<br />
forkynnelse i byer over en million.<br />
”Kan ikke folk lese, så kan de høre<br />
evangeliet!”<br />
e) 53 % analfabeter generelt i India<br />
og opptil 65 % noen steder, viser at en<br />
liten radio kan hjelpe folk som ikke<br />
kan lese. Her gis ikke bare evangeliet,<br />
men også opplæring i spedbarnhygiene<br />
mot barnedødelighet, helseinformasjon<br />
mot bakterier og sykdom,<br />
matprogram om sunn kost, osv.<br />
NYTTER DET?<br />
Ja, vi så en enorm framgang for evangeliet,<br />
men også for det diakonale.<br />
Alle steder var det dyktige, nasjonale<br />
medarbeidere! De fikk sin lønn<br />
fra Norge og de gaver misjonsfolket<br />
sendte via ”Evangelistens” Misjonstjeneste.<br />
Selv om det var forfølgelse<br />
fra hinduene mot de kristne, var de<br />
kristne ved godt mot og var ivrige i<br />
arbeidet.<br />
Takk for forbønn og misjonsgaver<br />
til India-misjonen på konto<br />
3000.13.11391!<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
29
“Sprell levende” familiegudstjeneste med 6 års bok 20. mars<br />
30 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
>><br />
Alle foto: SR<br />
Konsert med Barnegospel på Menighetssenteret 1. mai<br />
Påskevandring<br />
i <strong>Lund</strong> kirke<br />
Torsdag 17. mars var det 20 spente<br />
6-åringer som møtte opp i kirka til<br />
påskevandring og 6-årssamling. Alle<br />
foreldrene ble kledd ut med kjortler,<br />
og så fikk vi høre hele påskebudskapet<br />
på 3 kvarter! På palmesøndag fikk<br />
vi høre om da Jesus red inn i Jerusalem,<br />
og vi fikk gå igjennom en tunnel<br />
med palmegrener. Skjærtorsdag<br />
var dagen da Jesus samlet disiplene<br />
sine til det siste måltidet, og da Jesus<br />
vasket disiplenes føtter. Det var veldig<br />
kjekt å spise i kirka og på liksom<br />
få vasket beina. Langfredag var den<br />
triste dagen, og da vi fikk høre om<br />
denne ble det plutselig mørkt i kirka,<br />
lyset gikk! Alle sammen fikk til slutt<br />
gå inn i alterringen for å pynte alteret<br />
med påskeliljer, og lyset kom tilbake.<br />
Jesus stod opp igjen!<br />
Etterpå gikk vi bort til Menighetssenteret<br />
for å ha litt aktiviteter og<br />
spise kveldsmat sammen. Det ble en<br />
kjempefin samling, og det var gøy å<br />
bli bedre kjent med alle 6-åringene.<br />
Vi gleder oss til å treffe dere igjen,<br />
kanskje vi sees på Hemmelig klubb<br />
neste år?<br />
Dåpsfest<br />
Vi har feiret dåpsfest, med hele 7<br />
flotte dåpsbarn i alderen 9 mnd – ca<br />
1 år, 4 jenter og 3 gutter.. Vi hadde<br />
en liten samling hvor vi sang og spilte<br />
på musikkinstrumenter, og så laget vi<br />
et minne som alle kunne ta med seg<br />
hjem. Siden det er dåpsfest, ble det<br />
feiret med boller, is og selvfølgelig<br />
kake! Under maten fikk foreldrene<br />
tips om hvordan man kan markere<br />
dåpsdagen hjemme. Hva med å lage<br />
dåpskake hjemme også?<br />
Det var ikke så lett å sitte stille lenge<br />
nok til at vi kan ta et bilde der alle<br />
sitter! Men vi fikk en flott kveld<br />
sammen, med 7 nydelige dåpsbarn!<br />
Anja Birkeland Haraldstad<br />
Foto: SR<br />
Foto: SR<br />
Foto: Anja Birkeland Haraldstad<br />
Foto: SR<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
31
Dette har skjedd: Joar<br />
går i 4. klasse. En ny<br />
gutt , Alex har flyttet til<br />
stedet sammen med<br />
familien sin. Alex slår<br />
Joar og de andre i klassen<br />
og Joar forstår ikke<br />
dette. Han tar båten til<br />
bestefar og spionerer<br />
utenfor hos familien til<br />
Alex. Han finner ut at<br />
faren slår de andre i<br />
familien og at de sikkert<br />
ikke har penger til<br />
å holde huset varmt.<br />
Joar bestemmer seg<br />
for å hjelpe uten at de<br />
vet det og frakter ved til<br />
familien. Nå ligger Joar<br />
bak en stein fordi han<br />
ble overrasket av Alex<br />
som kom løpende ut av<br />
huset. Alex står ved et<br />
tre og gråter.<br />
32 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
MØRKETS ENGLER<br />
KAPPLØPET<br />
Joar hadde aldri vært så redd før. Han<br />
var livredd for å bli oppdaget og følte<br />
at Alex kunne høre hjerteslagene<br />
hans. Men Alex hadde nok med sin<br />
egen gråt. Det gikk flere minutter og<br />
Alex hulket. Joar var redd for at hvis<br />
Alex gikk inn i huset igjen kunne han<br />
bli oppdaget. Bak steinen var det en<br />
liten heldning på bakken og hvis han<br />
bare fikk litt tid kunne han kanskje<br />
komme seg bort fra lyset fra huset.<br />
Han holdt øynene på Alex og ålte seg<br />
sakte bakover inn i mørket. Til slutt<br />
var han oppslukt av mørket og krøp<br />
bak busker og trær til han følte seg<br />
sikker på at han ikke ble oppdaget.<br />
På båtturen hjem tenkte Joar mye på<br />
det som hadde skjedd. ”Hvis Alex<br />
hadde det vondt hjemme, hvorfor forsøkte<br />
han heller ikke å bli venn med<br />
de andre i klassen”? Han tenkte på<br />
hvordan han selv ville hatt det hvis<br />
hans far slo han. Han så opp mot<br />
himmelen og sa halvhøyt: ”Takk<br />
Gud for at mamma og pappa er snille<br />
mot meg”.<br />
Da han kom hjem spurte mor hvordan<br />
det var med Marius. Joar løy og<br />
sa at han hadde det fint. Så begynte<br />
hun å spørre hva de hadde gjort. ”Å<br />
nei, tenkte Joar, ikke få meg til å lyve<br />
mer”. Han mumlet noe uforståelig<br />
og sa at han ville gå på rommet for å<br />
gjøre noen lekser.<br />
Det gikk flere dager før Joar igjen<br />
tenkte på at Alex og familien sikkert<br />
hadde brukt opp veden. Det var ingen<br />
forandring på skolen og Alex<br />
fortsatte med å slå de andre. Joar forsøkte<br />
så godt han kunne å være vennlig<br />
mot han, men det var ikke lett når<br />
han svarte med å slå han og snakke<br />
stygt til han.<br />
Fredagen kom og da måtte han av<br />
sted. Det var nesten blitt vår, men det<br />
var litt sludd i lufta. Det var bare en<br />
liten trekk i luft så han var ikke redd<br />
Føljetong<br />
v/ AL<br />
for å ta båten. Som vanlig sa han<br />
hjemme at han skulle til Marius, men<br />
hoppet fort ut i veikanten på vei mot<br />
Marius. Han hentet trillebåra og la<br />
oppi 3 sekker med ved fra vedskjulet<br />
til bestefar og lastet det opp i båten til<br />
bestefar. Kjeledressen og redningsvesten<br />
lå klar i båthuset og han satte<br />
kursen mot Langøya.<br />
På en høyde et stykke unna ble en<br />
kraftig nattkikkert rettet mot Joar.<br />
Joar hadde ingen mulighet til å vite at<br />
han ble spionert på. Gjennom kikkerten<br />
hadde to øyne god kontroll på det<br />
som foregikk på sjøen og store deler<br />
av Langøya. Nattkikkerten forsterket<br />
det lille lyset som ble reflektert fra<br />
skyene og øynene kunne derfor ha<br />
god kontroll på bevegelsene til Joar.<br />
På båtturen begynte det å snø og Joar<br />
var redd snøen ville legge seg på bakken<br />
og kanskje avsløre hvor han kjørte<br />
trillebåra og gikk. Han tenkte på<br />
det som skjedde på sist tur. Han var<br />
ekstra forsiktig og han hadde mest<br />
lyst til å avbryte turen. Men han ville<br />
jo ikke at Alex skulle fryse. Han forsøkte<br />
å ta seg god tid, men samtidig<br />
måtte han ikke bruke alt for lang tid<br />
for snøen begynte å legge seg.<br />
Han parkerte trillebåra et stykke fra<br />
uthuset og bar en vedsekk og la den<br />
ved døra. Det var stille hjemme hos<br />
Alex. Han hadde vært veldig nervøs,<br />
men siden alt var så rolig begynte han<br />
å slappe mer av. Han la den siste sekken<br />
fra seg og begynte å gå i retning<br />
av trillebåra. Han trakk et lett sukk<br />
over at det hadde gått så bra. Plutselig<br />
hørte han en lyd fra ei dør i uthuset.<br />
Hele kroppen hans stivnet og<br />
han bråsnudde seg mot lyden. Han<br />
så en skikkelse som kom løpende mot<br />
han og Joar reagerte med det samme.<br />
Han glemte alt av forsiktighet og løp<br />
mot trillebåra det han kunne. Han<br />
følte at han ikke fikk nok luft og han<br />
var livredd. Han hørte skritt bak seg.<br />
Plutselig slo en tanke inn i han. Han<br />
kunne jo ikke røpe hvor trillebåra<br />
var og han forandret brått retning.<br />
Han løp over et jorde og over en<br />
kolle. Han håpet å gjemme seg bort<br />
i et skogholt og merket at forfølgeren<br />
sakket etter. Plutselig oppdaget<br />
han at forfølgeren hadde lommelykt<br />
og da måtte han bare løpe og kunne<br />
ikke gjemme seg. Han måtte komme<br />
seg i båten og komme seg bort. Det<br />
var nok lettere å løpe etter han med<br />
lommelykt og han håpet at han skulle<br />
nå båten tidsnok. Han hadde bundet<br />
båten slik at det skulle være gjort på<br />
et øyeblikk å løse den, men ville det<br />
bli nok tid?<br />
Han skimtet taket på båthuset hvor<br />
båten lå fortøyd og øynet et lite håp.<br />
Plutselig snublet han og falt forover.<br />
Han kjente smerten i hodet da han<br />
traff ei trerot og han besvimte halvveis.<br />
Han følte tida stod stille, men<br />
var så omtåket at han ikke forstod<br />
faren. Han forsøkte å reise seg opp,<br />
men han klarte ikke å holde balansen.<br />
Han så lyset komme nærmere og i<br />
lysskinnet så han en stokk som ble hevet.<br />
Joar klarte å holde armene foran<br />
hodet sitt og skrek. ” Ikke slå meg”<br />
Han så stokken kom i bevegelse mot<br />
han, men kjente ikke noe smerte.<br />
Langt borte hørte han en stemme som<br />
sa: ”Joar, er det deg?<br />
Joar var omtåket, redd og utslitt. Han<br />
satt på bakken og begynte å gråte.<br />
Alex satte lyset fra lommelykta mot<br />
han og ble rådvill. ”Hvorfor er du<br />
her?, var det eneste han fikk fram.<br />
Joar forsøkte å si noe mens han hikstet.<br />
”Jeg ville bare være venn med<br />
deg, men du bare slo meg. Da tenkte<br />
jeg at jeg ville finne ut hvorfor du<br />
ikke ville være venn med meg og da<br />
jeg forstod at dere frøs ville jeg hjelpe<br />
til med ved.”<br />
Nå ble Alex stille. ”Hvorfor var du så<br />
snill når jeg var slem?” Jeg vet ikke,<br />
jeg tenkte bare at du sikkert trengte<br />
en venn, stotret Joar. Det ble lenge<br />
stille. Begge guttene stirret i bakken.<br />
Ingen av guttene hadde anelse om at<br />
de ble observert gjennom linsene på<br />
en nattkikkert. Mannen bak kikkerten<br />
hadde roet seg etter at kappløpet<br />
hadde tatt slutt. Nå så han rolig på at<br />
guttene holdt seg i ro.<br />
Det var Alex som brøt stillheten først.<br />
” Du, Joar, vil du fortsatt være venn<br />
med meg”. ”Ja”, nølte Joar. ”Er du<br />
helt sikker på det?” ”Ja”, svarte Joar<br />
nesten litt irritert. ” Når jeg sier ja så<br />
sier jeg ja.” Alex fortsatte: ” Jeg har<br />
nesten aldri hatt noen venner og jeg<br />
vet nesten ikke hvordan det er å ha<br />
en venn. ” Selv om Joar ikke så Alex<br />
i mørket og ikke var gamle gutten<br />
hørte han på stemmen at Alex nesten<br />
gråt. Det ble igjen stille før Joar tok<br />
ordet. ” Du Alex, vil du ikke ha venner?<br />
Det er jo vanskelig å få venner<br />
når du er stygg med oss og slår oss”.<br />
Joar angret litt på at det glapp ut av<br />
han. ”Jeg vil ha venner, men jeg vet<br />
ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke<br />
være stygg, men jeg klarer ikke å la<br />
være.” ”Hm”, kom det fra Joar.<br />
”Nå må jeg gå hjem før de blir redde<br />
for meg”, sa Joar. ”Men først må<br />
jeg hente trillebåra” ”Har du trillebår<br />
med deg?” Guttene begynte å gå<br />
tilbake for å hente trillebåra i lyset<br />
fra lommelykta til Alex. De hadde<br />
mye snakke om og begge hadde mye<br />
å spørre om. Joar fikk vite at Alex<br />
hadde vært i uthuset flere kvelder for<br />
å prøve å finne ut hvem som kom<br />
med veden.<br />
Da de skulle skilles ble de enige om å<br />
være venner. ”men du må love meg<br />
en ting, Joar”. ”Hva da?” ”Du må<br />
love å ikke fortelle noen om det som<br />
skjedde i kveld”. ”Avtale”, svarte<br />
Joar, ”men da må du love å heller<br />
ikke fortelle det som har skjedd til<br />
noen for det er en hemmelighet” .<br />
Da Joar satt i båten hjemover kjente<br />
han at han hadde veldig vondt i hodet.<br />
Han kjente at han hadde en kul overfor<br />
panna. Men på tross av det vonde<br />
hodet var han veldig glad. Han så<br />
opp mot himmelen og sukket. ”Takk<br />
Gud for at jeg har fått Alex til venn.”<br />
Da Joar kom hjem spurte mor hvordan<br />
han hadde hatt det hos Marius.<br />
Men før han fikk svart så mor kulen<br />
i hodet hans. ”Hva har skjedd med<br />
deg”, utbrøt hun og tok hånda på kulen.<br />
Joar trakk seg bort for det var<br />
vondt. ”Vi lekte og jeg falt og slo<br />
holdet i en rot”, mumlet Joar. Det var<br />
jo nesten sant, tenkte han. ”Men jeg<br />
har litt vondt i hodet så jeg vil legge<br />
meg” Det var mer fordi han var redd<br />
for at mor og far skulle spørre enda<br />
mer at han vill legge seg.<br />
Mandagen etter var både Alex og Joar<br />
på skolen. De kastet noen blikk på<br />
hverandre og smilte litt til hverandre<br />
av og til. I friminuttene spilte de<br />
fotball så det ble ikke tid til å snakke<br />
sammen. I siste friminutt satte Morten,<br />
en av de andre guttene i klassen,<br />
krokfot på Alex slik at han falt. Han<br />
ble rød i holdet og skrek og fløy rett<br />
på Morten. Han var illsint og begynte<br />
å slå vilt på Morten. Han ble så overrasket<br />
at han ikke fikk gjort annet enn<br />
å verge seg og trakk seg litt tilbake.<br />
De andre flokket seg om dem og så<br />
muligheten til et skikkelig slagsmål.<br />
Plutselig kom Joar som var mye mindre<br />
enn både Alex og Morten i full<br />
fart rett mot dem. Han løp inn foran<br />
Morten og skrek det han kunne med<br />
ansiktet mot Alex. ”Stopp”. Samtidig<br />
fikk han et slag i hodet fra Alex<br />
som egentlig var beregnet å treffe<br />
Morten. Likevel dyttet Joar Alex i<br />
brystet og fikk han litt bort fra Morten.<br />
Joar hveste mot Alex så bare han<br />
hørte det. ”Skal vi være venner må<br />
du ikke slå andre” Alex visste ikke<br />
helt hva han skulle gjøre, men sendte<br />
Joar og Morten et sint blikk før han<br />
gikk fra dem.<br />
Joar ruslet også bort fra de andre.<br />
Han hørte at en av de andre lurte på<br />
om Joar var gal som turde skille dem.<br />
Joar lot som om han ikke hørte det.<br />
Etter skoletid gikk Joar bort til Alex<br />
og spurte om han ville være med<br />
Joar hjem. ”Jeg kan ikke for da blir<br />
mamma og pappa sinte”. ”Men kan<br />
du ikke spørre om du kan være med<br />
meg hjem noen timer i morgen”, foreslo<br />
Joar. ”Jeg kan jo spørre, men jeg<br />
får sikkert ikke lov”, svarte han trist.<br />
Han ble litt ivrig: ”Du Joar, da du<br />
fortalte om hvor spennende det var å<br />
kjøre ved til oss tenkte jeg at jeg også<br />
ville vært med på noe slikt. Kan ikke<br />
vi sammen finne på noe?” ”Jo”, svarte<br />
Joar nølende og angret på at han<br />
hadde sagt det. Hva skulle de finne<br />
på?<br />
Da Joar kom hjem spurte han mor<br />
om han kunne ta med Alex hjem etter<br />
skolen dagen etter. Joar fortalte at<br />
Alex ikke var sikker på om han fikk<br />
lov. ”Det gjør han sikkert”, svarte<br />
mor. Joar syntes det var noe merkelig<br />
da hun sa det, men tenkte ikke mer<br />
over det.<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
33
Like etter at<br />
Anne, vår yngste<br />
datter, fikk tjeneste<br />
som ”ettåring”<br />
på Madagaskar for<br />
Det Norske Misjonsselskap,<br />
NMS, ble bestemmelsen tatt.<br />
Dette var anledningen vår til å besøke<br />
”Solskinnsøya”. Tidlig på høsten,<br />
ikke lenge etter at hun var reist, ble<br />
turen bestilt. Sammen med oss foreldre<br />
reiste også vår datter Solveig og<br />
hennes mann Håkon. Vi reiste lørdag<br />
9. april og landet igjen på Sola sent på<br />
kveld 25. april, - 2. påskedag, etter litt<br />
over et døgn på heimveg.<br />
Det var veldig kjekt å få møte igjen<br />
Anne og se hvordan hun hadde det.<br />
Helt spesielt var det også å få være<br />
med henne og møte det enkle gassiske<br />
landsbyhuset, der hennes gassiske<br />
venninne bodde. Også hennes<br />
gassiske familie, som på eget initiativ<br />
hadde tatt imot henne som sin datter<br />
og søster, fikk vi besøke. Som turister<br />
var det også mye spennende å se og<br />
oppleve, både av land og folk. Vi fikk<br />
også innblikk i noe av arbeidet som<br />
Den gassisk lutherske kirka, FLM,<br />
driver. En del av dette blir også støttet<br />
av NMS. Gudstjenestene var ikke<br />
minst en opplevelse. Selv om de varte<br />
i timevis, og vi ikke skjønte det som<br />
ble sagt, var det gripende å være til<br />
stede. Det som videre fortelles, vil<br />
dreie seg mest om påskefeiringen,<br />
både i kirka og utenfor.<br />
GUDSTJENESTE<br />
I Mahajanga, der Anne bor og arbeider<br />
på Shalom-senteret, fikk vi være<br />
med på gudstjeneste palmesøndag.<br />
Kirka var en stor byggeplass. Midt<br />
inne i det som skulle bli en ny kirke,<br />
var veggene revet bort av gamlekirka,<br />
både på sidene og bak. Bare støtter<br />
sto igjen og holdt taket, og nye midlertidige<br />
bølgeblikktak var bygget videre<br />
og holdt oppe av stokker. Benker<br />
var satt ut på bakken under tak. Riktig<br />
luftig var det, og godt i skyggen. Det<br />
passet bra, for der i området var det<br />
34 <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
Påskefeiring på Madagaskar<br />
Tekst: Gunlaug Steinberg<br />
både varmt og fuktig, med temperaturer<br />
rundt 35 grader. Vi tok buss til<br />
kirka, en minibuss, slik det var mange<br />
av på Madagaskar. Større busser så<br />
vi ikke. Vi hadde vår egen minibuss<br />
med engelsktalende gassisk sjåfør<br />
hele turen, men Anne hadde bedt<br />
oss om å ikke ta den til kirka. Hun<br />
ville nødig at hennes gassiske venner<br />
skulle se hvilke ”rikfolk” hun hadde<br />
besøk av. Det passet bra, så fikk også<br />
vår sjåfør ta den lokale bussen til sin<br />
kirke, den store katolske kirka midt<br />
i byen. Minibussen vår stod trygt<br />
parkert inne på Shalom-senteret bak<br />
murer og port. Sjåføren vår forlot ellers<br />
aldri bussen, men passet på den<br />
samme hvor vi var om dagen, og han<br />
sov i den om natta.<br />
Gudstjenesten var ganske fremmedartet<br />
for norske ungdommer, men vi<br />
som er noe eldre, kjente igjen de ulike<br />
delene av den gamle norske liturgien,<br />
med fremmed språk, men med melodier<br />
som dukket opp i minnet. Etter<br />
vel en time var preika over, og det<br />
var tid for kunngjøringer. Disse varte<br />
i 45 minutter, med bønn innimellom<br />
for de ulike ting det ble opplyst om.<br />
Etterpå var det auksjon. Der var agurker,<br />
appelsiner, papaya, bananer, ost,<br />
og til og med ei flaske melk. (”Den er<br />
ennå ikke sur,” sa auksjonarius.) Så<br />
var det små kremkaker, tallerkener<br />
med pastaretter m/saus, og smurte<br />
baguetter. Ei søt kake som såg ut som<br />
svamp, var det mange stykke av. Den<br />
var det mange som ville ha. Vi fikk en<br />
smaksprøve fra Annes venner, og den<br />
var veldig god. Til slutt ble et stort<br />
tøystykke auksjonert ut, og hele auksjonen<br />
varte i 45 minutter.<br />
Så var det tid for dagens offer. Anne<br />
hadde forberedt oss på at alle går opp<br />
og ofrer, rekke for rekke, og når de er<br />
ferdige, begynner man på en ny offerrunde.<br />
Tre ulike kor sang flere sanger<br />
hver under ofringen. Anne var med i<br />
det ene koret, og da vi andre norske<br />
skulle gå fram, viste en dame oss at<br />
vi skulle ha penger i begge hendene<br />
våre. Det var smart, tenkte vi, så gjør<br />
de unna ofringene i en omgang. Det<br />
stod to store offerkorger der, den ene<br />
var formet som en kirke, med åpning<br />
til å putte penger i. Det er sikkert offer<br />
til den nye kirka, tenkte vi, og stappet<br />
penger fra en hånd i hver korg.<br />
Da alle var ferdige, kom neste offerrunde.<br />
To nye korger ble satt fram,<br />
og det ble gitt til to andre formål. Likevel<br />
var ofringen ferdig på litt over<br />
en halvtime. Etter korsangene var det<br />
fellessanger under ofringen, og vi<br />
kjente flere av melodiene fra våre norske<br />
salmer. Både liturgi og salmesang<br />
var flerstemt og kraftig – en fantastisk<br />
opplevelse! Etterpå var det to barn til<br />
dåp, og siden nattverd. Ikke å undres<br />
over at en del av barnefamiliene var<br />
gått heim før gudstjenesten sluttet.<br />
Noen gikk etter ofringen, andre etter<br />
dåpen. Gudstjenesten begynte 08.30.<br />
Etter omtrent 4 timer var det slutt, og<br />
de aller fleste satt der hele tida.<br />
Skjærtorsdag kom vi til Antsirabe,<br />
der NMS har hatt sitt hovedsete. Vi<br />
bodde på gjestehus der. Byen var full<br />
av folk og det var markedsboder og<br />
tivoli med et øredøvende leven, med<br />
kraftige høyttalere som spilte musikk<br />
dag og natt, så bassklangen durte i<br />
huset. Vi bodde like ved et gatekryss,<br />
med tivoli rett over gata, og markedet<br />
på en stor plass diagonalt over krysset.<br />
Nå begynte vi å skjønne hvorfor<br />
mange drar til Antsirabe i påsken,<br />
og like gjerne hvorfor mange som<br />
bor der, drar vekk fra byen i påsken.<br />
Kanskje ble overgangen ekstra stor<br />
for oss, for vi hadde tilbrakt de siste<br />
dagene i regnskogen, langt fra trafikk<br />
og annen støy.<br />
Vi gikk på kveldsgudstjeneste i den<br />
store kirka til FLM, der det var omtrent<br />
3000 mennesker samlet. Her<br />
var orgelmusikken og den flerstemte<br />
sangen som et mektig brus. Talen var<br />
kort, under halvtimen, kunngjøringer<br />
bare 20 minutter, og ofringa rask og<br />
effektiv, med flere ulike gaver gitt i<br />
forskjellige korger. Køene ble ordnet<br />
raskt og effektivt med mange medhjelpere<br />
i sving, så det gikk unna på<br />
en halvtime. Ved nattverden var det<br />
fire prester i alterringen, og en ny ring<br />
mennesker stod klar like bak, og tok<br />
plass straks en ring reiste seg fra nattverden.<br />
Nede i kirka var det et nøye<br />
system i køen, der man stadig rykket<br />
et hakk nærmere for hver ring som<br />
var ferdig. Hele nattverden tok bare<br />
45 minutter, selv med flere tusen nattverdgjester,<br />
og gudstjenesten varte<br />
nesten 3 timer.<br />
Vi kom oss til sengs og regnet med at<br />
musikken skulle stanse over midnatt,<br />
men der tok vi feil. Det mest positive<br />
som kan sies er vel at vi sov mange<br />
ganger den natta. Klok av skade fikk<br />
vi oss ørepropper til de neste nettene,<br />
og bråket vente vi oss til om dagen,<br />
så det var bare hver gang strømmen<br />
gikk på grunn av overbelastning, og<br />
alt ble mørkt og stille en stund, at vi<br />
enset det. Vi kjørte turer om dagene,<br />
og hadde mye spennende å ta oss til,<br />
så oppholdet ble likevel veldig fint.<br />
PÅSKEDAGSGUDSTJENESTE<br />
Påskedag gikk vi på gudstjenesten<br />
kl.6 om morgenen. Det var også<br />
gudstjenester kl.10 og kl.15 i samme<br />
kirka. Dessuten var det mange andre<br />
kristne kirker i byen, så det var<br />
enormt mange mennesker til gudstjeneste<br />
bare i denne byen. Vi skulle<br />
reise heim om kvelden, og det var flere<br />
timers kjøring til hovedstaden, så<br />
vi ønsket å starte tidlig. Inne i kirka<br />
var det fullt over alt, mer enn 4000<br />
mennesker. I tillegg var det flere hundre<br />
som stod utenfor og fulgte gudstjenesten<br />
gjennom åpne vinduer og<br />
dører. Dørene var likevel ikke alltid<br />
åpne. Under tekstlesinger og tale ble<br />
Barnehjemmet der Anne Steinberg jobber. Foto: privat<br />
i alle fall sidedørene lukka og bolta.<br />
Da var det ikke nådige blikk fra dørvakten<br />
til den som måtte ut. Ofringen<br />
ble en utrolig sterk opplevelse. Unge<br />
og gamle, barn og voksne, mange<br />
med festkjoler, andre i enkle klær, to<br />
uendelig lange rekker som gikk opp<br />
og ofret til tre ulike formål. Etterpå<br />
gikk rekkene ut sidedørene for så å gå<br />
ute langs hele den store kirka, og inn<br />
igjen bak eller til galleriene. Nesten en<br />
time varte strømmen av mennesker.<br />
Først var det korsang under ofringen.<br />
Siden vekslet det med flerstemt fellessang<br />
og instrumentalnummer. På<br />
flere av de kjente påskesangene sang<br />
vi med på norsk. Det var ”Ljos over<br />
grav,” ”Krist stod opp av døde” og til<br />
slutt ”Deg være ære.”<br />
Hovedofferet denne dagen gikk til kirkens<br />
barnehjem, og barna var til stede<br />
og sang på gudstjenesten. Vi avtalte<br />
med Maren, ettåringen som jobber i<br />
Antsirabe, at hun skulle være med oss<br />
til barnehjemmet før vi dro. Hun har<br />
en del av arbeidet sitt på dette hjemmet.<br />
Etter et raskt måltid kjørte vi de<br />
6 km til barnehjemmet. De minste<br />
barna kastet seg i armene på Maren,<br />
straks de så oss, og alle barna kom og<br />
hilste pent. Vi ble bedt inn i stua, der<br />
alle samlet seg, og fikk orientering<br />
av styreren. Hun var utdannet lærer,<br />
men nå var hun opptatt mer enn<br />
full tid med barna. Det var 22 barn,<br />
3 av dem i førskolealder, resten gikk<br />
på skoler i nærheten. Styreren hjalp<br />
dem med lekser etter skoletid. Ellers<br />
var det ansatte både inne og ute, på<br />
kjøkken, med dyrestell, vedlikehold<br />
og hage. De hadde mange sorter dyr,<br />
og barna hadde sine forskjellige plikter<br />
som gikk på omgang. Også etter<br />
barnehjemstida, og etter at de var fer-<br />
dige med skolegang, ble de fulgt opp<br />
videre, alt etter behov. De fikk en ball<br />
av oss, og alle fikk hver sin penn. Styreren<br />
takket spesielt for at vi hadde<br />
gave til hver enkelt, og så sang de for<br />
oss på norsk: ”Syng lovsang hele jorden.”<br />
Det hadde hele tida vært norske<br />
i arbeid på barnehjemmet, og det fikk<br />
støtte fra Norge.<br />
BUSS PÅ GASSISK VIS<br />
Styreren spurte om de kunne få sitte<br />
på med oss tilbake til byen. Alle barna<br />
og noen voksne skulle ha middag<br />
der og ta imot offergaven fra kirka.<br />
Vi skulle tilbake til byen med Maren<br />
før vi reiste, så det var jo greitt. Vi<br />
spurte sjåføren om han ville ta to eller<br />
tre turer. Sjåføren var jo leid av oss,<br />
og diesel var det også vi som betalte.<br />
Han ville ta alle i en tur. Styreren og<br />
jeg satt framme ved siden av sjåføren,<br />
og hadde hvert vårt sete. Baksetene<br />
var alt opptatt av koffertene våre, som<br />
vi hadde satt inn der klar til avreise.<br />
På de 8 setene som var igjen, pluss<br />
litt golvplass ved sidedøra, ble det<br />
29 barn og voksne. Nå fikk vi endelig<br />
kjøre på ekte gassisk vis, slik vi så<br />
ofte hadde sett langs veiene. Alle som<br />
kunne presses inn, fikk sitte på i bussene,<br />
og var det fullt, kunne man alltids<br />
henge bakpå. Politiet stoppet ikke<br />
noen for å ha for mange passasjerer,<br />
selv om det stadig var kontrollposter<br />
langs veien. Der ble papirene kontrollert,<br />
særlig at alt teknisk var i orden.<br />
På en av våre lange dagsetapper ble<br />
vi kontrollert 13 ganger, og det var<br />
minst like mange kontrollposter der<br />
vi ikke ble stoppet.<br />
Alle fra barnehjemmet og Maren kom<br />
vel fram til byen. Vi tok avskjed og<br />
startet heimturen mettet av inntrykk.<br />
<strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad nr 2 2011<br />
35
Retur: <strong>Lund</strong> og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi<br />
Han gikk der på veien<br />
Han gikk der på vegen med smil om sin munn,<br />
hans far gav han arven for gard og for grunn.<br />
Et sted langt der borte var fristelsen stor, -<br />
Tenk komme seg bort i fra far og fra mor.<br />
Hans far gikk og lengtet, tenkte og ba,<br />
spurte med undring – Hvorfor måtte han dra?<br />
Fra trygghet i hjemmet, fra mat og fra klær, -<br />
og hva skal han møte hos fremmede der.<br />
Men sønnen han følte seg lykkelig og fri,<br />
med penger i lomma – stor fest det skal bli.<br />
Her kjenner meg ingen, jeg gjør som jeg vil, -<br />
Som tenkte så han gjorde, og venner kom til.<br />
Så plutselig hendte det, -pungen var tom,<br />
vennene flyktet fra stedet de kom.<br />
Hans glede ble plutsslig forandret til gråt,-<br />
da griser han gjette,- og grisemat åt.<br />
Hans far stod og ventet,- hver dag gikk i bønn,-<br />
og lengtet så etter sin kjæreste sønn.<br />
Men der over hauen sin sønn han fikk se,-<br />
tross filler og urenhet glede det ble.<br />
Men ute på jordet hans eldste sønn var,han<br />
raste i sinne på bror og på far.<br />
”Du gullringen gav han,- og flotteste klær,-<br />
men hva har du gitt meg som arbeidet her.”<br />
Han elsket dem begge, den kjærlige far,-<br />
den eldste og yngste,- som uheldig var.<br />
Som bilde på Jesus er faren for sønn,-<br />
han leter og lytter og hører din bønn.<br />
Han står der så speidende,- ser etter deg,der<br />
du prøver lykken på den vildsomme veg,<br />
Men selv må du velge den veg du skal gå,-<br />
og valget er ditt om du Himlen vil nå!<br />
Av Tormod Jorud<br />
med utgangspunkt i Lukas kap. 15