Sandarkirke orgelfestskrift - Sandefjord kirkelige fellesråd
Sandarkirke orgelfestskrift - Sandefjord kirkelige fellesråd
Sandarkirke orgelfestskrift - Sandefjord kirkelige fellesråd
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FestskriFt<br />
innvielse av nytt orgel i sandar kirke 16. januar 2011
Innhold<br />
side<br />
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch – et vellykket fellesløft ......................................................................... 3<br />
Biskop Laila riksaasen Dahl og Domprost David Gjerp – Gratulerer med nytt orgel! ......................... 4<br />
tunsbergkorset ................................................................................................................................... 4<br />
sokneprest i sandar menighet elise strat – kjære menighet! Gratulerer med nytt orgel i kirken vår! .... 5<br />
kantor Bjørg trondsen Bang – Helsing frå kantor ............................................................................... 6<br />
Organister i sandar kirke .................................................................................................................... 6<br />
Leder orgelkomitéen trygve Andersen – Målet er nådd ....................................................................... 7<br />
sandar kirke – orgelhistorie 1792 – 2010 ............................................................................................ 7<br />
Menighetsrådsleder Berit Fevang eriksen - Gratulerer ......................................................................... 8<br />
Daglig leder Fellesrådet Anders tho – Nytt orgel i sandar – det måtte komme ................................... 9<br />
Olavsmerket ........................................................................................................................................ 9<br />
Festgudstjeneste med orgelinnvielse i sandar kirke ............................................................................ 10<br />
Professor Bjørn Boysen ...................................................................................................................... 11<br />
Orgelinnvielse sandar kirke – 16. januar 2011 kl. 19.00 .................................................................. 11<br />
Litt orgelhistorie – og det nye orgelet til sandar kirke ....................................................................... 12<br />
Dugnadsformann med «arbeidsgjengen» ............................................................................................ 16<br />
stor dugnadsånd................................................................................................................................ 17<br />
Program orgelfestuke i sandar kirke 16.- 23. januar 2011 ................................................................. 18<br />
sandar kirke 1792 - 2010 .................................................................................................................. 19<br />
Med base Zaandam i Nederland og hele verden som arbeidsplass ...................................................... 20<br />
Orgel til sandar kirke ........................................................................................................................ 21<br />
Orgelets disposisjon ........................................................................................................................... 22<br />
Orgelkomitéen .................................................................................................................................. 23<br />
Vi takker alle våre bidragsytere .......................................................................................................... 24<br />
Bildekavalkade – orgelproduksjon – riving – salg – nytt orgel ............................................................ 25<br />
Kilder<br />
kilder: kolnes: Norsk orgelkultur 1987<br />
kolnes: Norsk orgelregister 1993<br />
Lorens Berg: sande herred, en Bygdebok 1918<br />
roar tollnes, sandar Historielag, kulturminner 1992 - 1993<br />
einar krohn Larsen, sandar kirke 200 år, 1792 - 1992<br />
thor klaveness: sandar sparebank 1860 - 1985<br />
Foto: Harald solheim, Jan ruud, trygve Andersen, Petter Amlie, terje røsjorde<br />
sandar menighetshus - arkiv<br />
Artistbyråer og div. private portretter<br />
redaktør: trygve Andersen<br />
trykk: Bk Grafisk As, sandefjord desember 2010<br />
2
Et vellykket fellesløft<br />
sandar kirke har fått nytt kirkeorgel – til glede for<br />
mange. store deler av sandefjords befolkning har<br />
et forhold til byens stolte trekirke. Mange velger<br />
nettopp sandar kirke til store seremonier i livet, ja<br />
selv utflyttere kommer tilbake til sin barndomsby<br />
for å bli viet i ”Den hvite kirken”.<br />
enten man gifter seg, døper et barn eller bisetter<br />
et familiemedlem, er musikkens rolle i seremonien<br />
essensiell. tonene fra finstemte orgelpiper kan<br />
sette enhver i stemning, enten det er til glede eller<br />
sorg.<br />
sandar kirke er en av byens viktige kultur- og<br />
tradisjonsbærere som har en viktig plass i manges<br />
hjerte. Under andre verdenskrig var det ingen<br />
andre kirker i landet som hadde fler falne sjøfolk<br />
per innbygger enn sandar.<br />
Det er om lag fem år siden man konkluderte med<br />
at kirkeorgelet i sandar kirke måtte byttes ut. Det<br />
bestående orgelet, som var bygd på midten av<br />
1960-tallet etter datidens fremste teknologi,<br />
hadde ikke lenger god klang, og mer akutt<br />
Foto: Morten rakke<br />
3<br />
medførte orgelets utdaterte elektronikk en direkte<br />
brannfare. et nytt orgel med en kostnad på<br />
flere millioner kroner, kunne imidlertid ikke<br />
kommunen bære alene. Den oppnevnte orgelkomiteen<br />
satte seg et ambisiøst, men avgjørende<br />
mål: Den skulle samle inn den første millionen på<br />
egen hånd. Ved hjelp av et brennende engasjement,<br />
kreative ideer og ikke minst små og store bidrag<br />
fra mange givere, ble målet nådd – og vel så det.<br />
Når mennesker viser initiativ og vilje til å løfte<br />
sammen for å gi gode, kulturelle og religiøse<br />
opplevelser til byens innbyggere i dag og for<br />
mange generasjoner framover, er det ikke<br />
vanskelig å gi sin helhjertede støtte – og gratulere<br />
sandar menighet og hele sandefjords befolkning<br />
med et fantastisk, nytt kirkeorgel!<br />
Bjørn Ole Gleditsch<br />
Ordfører
Gratulerer med nytt orgel!<br />
sammen gleder vi oss over at sandar kirke har fått<br />
sitt nye orgel som innvies søndag 16. januar!<br />
Hvordan ville livet vært uten toner? Uten<br />
musikken og sangen? tanken er utenkelig.<br />
”Uten musikk ville livet være en misforståelse”, –<br />
sier Friedrich Nietzsche.<br />
Hvordan ville gudstjenestelivet vært uten toner?<br />
Like utenkelig. For vi tror på en Gud som er<br />
skaper av alt det vakre og skjønne. Av tonene,<br />
sangen og musikken. Derfor løfter vi det alt<br />
sammen opp og gir det tilbake igjen til Ham, –<br />
”soli Deo Gloria – Gud alene æren”, – som var de<br />
tre ord Johan sebastian Bach alltid signerte sine<br />
verker med!<br />
Musikken og sangen har til alle tider fulgt<br />
menneskers møte med Gud. Allerede i 1. Mosebok<br />
fortelles det at Lamek, tippoldebarnet til Adam og<br />
eva, fikk sønnen Jubal som ”ble stamfar til alle<br />
dem som spiller på lyre og fløyte”.<br />
Betegnelsen ”instrumentenes Dronning” er en<br />
flott betegnelse på et kirkeorgel. som ingen andre<br />
Tunsbergkorset<br />
4<br />
instrumenter makter det å ta opp i seg klangene<br />
fra alle andre instrumenter og derigjennom skape<br />
et fulltonende musikalsk uttrykk.<br />
Vi gratulerer sandar kirke med nytt orgel og<br />
håper det blir en flott vigslingsdag!<br />
Laila Riksaasen Dahl<br />
Biskop<br />
David Gjerp<br />
Domprost<br />
Fung. biskop på<br />
vigslingsdagen<br />
Originalkorset er tidsfestet til 1000-tallet, det befinner seg i<br />
Oldsakssamlingen.<br />
tunsberg biskop bruker tunsbergkorset i seglet sitt. Dette er<br />
også modell for tjenestekorset biskopen gir til prostene, samt de<br />
tilhørende prosesjonskorsene i prostesetene.
Kjære menighet! Gratulerer med nytt orgel i kirken vår!<br />
etter noen år med mye dugnadsinnsats, kan vi<br />
feire dagen for innvielse; vi har nådd målet!<br />
en stor takk til kommunen som bevilget 3<br />
millioner kroner. Og hjertelig takk til alle dem<br />
som har gitt gaver – større eller mindre – slik at<br />
menigheten selv har skaffet de nesten 2,5<br />
millionene som gjensto. Og en stor takk til<br />
orgelbyggeriet Flentrop, som har laget det vakre<br />
instrumentet!<br />
som sokneprest har jeg fulgt innsamlingen på<br />
nært hold, og vil gjerne hedre de utrettelige<br />
medlemmene i orgelkommiteen, som sto for den<br />
kreative og spennende innsamlingen!<br />
takk til kunstneren Gro Laheld Lundh, som laget<br />
akvareller av kirken og orgelet for salg.<br />
Dessuten har jeg stor beundring for dugnadsgjengen<br />
som rev ned det gamle orgelet – 6 meter<br />
høyt og med over 2000 piper. Litt av en bragd av<br />
spreke folk, alle over 60, og noen langt opp i<br />
pensjonistalder!<br />
”kom, la oss juble for Herren og rope høyt for vår<br />
frelses klippe! La oss tre fram for ham med lovsang<br />
og hylle ham med sang og spill!”<br />
5<br />
slik oppfordrer salmisten i Det Gamle testamentet<br />
menigheten til å lovsynge Gud. Orgeltonene<br />
ledsager oss i lovsangen i gudstjenestene. De<br />
skaper høytid og glede når vi døper våre barn, og<br />
følger de unge til konfirmasjon. De skaper sakral<br />
feststemning når bruden skrider mot alteret, hvor<br />
den spente brudgommen venter.<br />
Men tonene er ikke bare til for lovsang og fest.<br />
Musikken gir oss språk til vår nød og klage og<br />
forløser sorgen når vi følger våre kjære til graven,<br />
eller når vi samles til minnegudstjenester ved<br />
ulykker.<br />
så er vi takknemlige for dette vakre instrumentet<br />
vi har fått i kirken. Og vi håper tonene fra det kan<br />
følge oss i generasjoner framover i alle våre<br />
livserfaringer, og hjelpe oss å løfte blikket mot<br />
Gud i tro og tillit!<br />
Elise Strat,<br />
Sokneprest i<br />
Sandar menighet<br />
Akvarell: Gro Laheld Lundh
Helsing frå kantor<br />
Det er med stor glede og takksemd vi nå tar i bruk<br />
vårt nye nederlandske orgel. endeleg, etter fleire<br />
år med planlegging og stor innsats frå mange, kan<br />
orgelet klinge. eit vakkert smykke har det blitt, eit<br />
solid handverk med store klanglege moglegheiter.<br />
eit orgel både for seremoniar og konsertar.<br />
eg er takksam for alle som har bidratt på så mange<br />
vis, økonomisk og i form av dugnadstimar. eg er<br />
glad for alle utøvarane som deltar i orgelfestuka.<br />
ein vert både audmjuk og stolt av å få vere<br />
organist i sandar kirke når nå eit nytt orgel skal<br />
innviast. Det femte i rekka frå 1792.<br />
Det er vitkig og naudsynt å sleppe til ulike<br />
instrument og musikkformer i kyrkja, slik vi også<br />
vil gjere i sandar kirke. samstundes er orgelet det<br />
sentrale instrumentet i kyrkja vår, der det ruver<br />
opp mot taket. Det representerer tradisjon og det<br />
støtter menigheten sin sang på ein unik måte.<br />
kontrastane og moglegheitane i instrumentet er<br />
større enn hos nokon andre instrument. Frå det<br />
svake og forsiktige til det store jubelbrus.<br />
Organister i<br />
Sandar Kirke<br />
Hans tveten 1792 – 1831<br />
Lars Hansen sværdstad (urmaker) 1831 – 1875<br />
Josefine Zimmermann 1875 – 1878<br />
Johan Amt sannerud (lærer) 1878 – 1908<br />
Baard Heradstveit (lærer) 1909 – 1915<br />
Asmund Haugen og Ole Fastvold 1915 – 1921<br />
Abraham edvin Holhjem (lærer) 1921 – 1956<br />
Leiv Berulfsen (organist) 1956 – 1996<br />
kristian strømøy (lektor) har fungert som vikar<br />
under sykdom, ferier og ledighet<br />
Ove J. Nilsskog (kantor) 1996 – 2006<br />
Bjørg trondsen Bang (kantor) 2006 –<br />
6<br />
Mitt ønske er at det nye instrumentet skal<br />
inspirere til god menighetssang, og at det skal<br />
inspirere oss som har orgelkrakken som<br />
arbeidsplass. Og viktigast av alt; at det må gi<br />
glede, men også trøyst til dei som høyrer det. At<br />
det må bringe vår takk og lovsang, men også klage<br />
til Gud. kontrastane i dei kyrkjelege seremoniane<br />
er store, og dette prøver orgelet å understreke.<br />
Måtte orgelet gi byen og dei besøkande mange<br />
gode opplevingar i åra som kjem!<br />
Bjørg Trondsen Bang<br />
Kantor i Sandar kirke
Målet er nådd<br />
5 års langvarig arbeid og en bred sammensatt<br />
prosess er snart fullendt, og vi kan gratulere<br />
sandar menighet og hverandre med nytt, flott<br />
orgel.<br />
søndag 16. januar 2011 skal det nye, praktfulle<br />
orgelet som blir nr. 5 i rekken fra 1792 i sandar<br />
kirke, innvies. Vi ser med stor forventning frem<br />
til denne historiske søndagen. Orgelet skinner<br />
som gull og ”instrumentenes dronning” vil sikkert<br />
gi oss en stor musikalsk opplevelse.<br />
Den formelle godkjenning om utskiftning av<br />
orgelet i sandar kirke kom 2.9.2008 fra tunsberg<br />
bispedømme. etter en større anbudsrunde som<br />
ble vunnet av Flentrop Orgelbouw i Zaandam,<br />
Nederland, ble det klart at et nytt orgel og diverse<br />
medfølgende krav og endringer i kirken ville koste<br />
over 5 mill. kr. sandefjord kommune bevilget<br />
3 mill. kr., og takket være store beløp fra<br />
Anders Jahres Humanitære stiftelse, spareBank1<br />
sandefjord, Bulls tankrederi, Jotun, andre bedrifter<br />
og organisasjoner, til sammen 1.3 mill. kr. og<br />
gaver fra sandar menighet, offer, privatpersoner<br />
m.m. samt salg av orgelpiper er målet nådd.<br />
7<br />
Orgelkomitéen vil på vegne av sandar menighet<br />
rette en stor takk til alle som har vært med i denne<br />
store kulturdugnaden. Mange frivillige har stilt<br />
opp på forskjellige måter og engasjementet har<br />
vært meget stort.<br />
takk til Frits elshout og hans medarbeidere i<br />
firma Flentrop for levering av et kunsthåndtverk<br />
av ypperste klasse og til vår konsulent Bjørn F.<br />
Boysen, professor ved Norges Musikkhøgskole.<br />
For meg har arbeidet i orgelkomitéen vært både<br />
givende og lærerikt. Vi har arbeidet godt sammen<br />
gjennom hele prosessen og bidratt med kunnskap<br />
og erfaring fra hvert vårt kompetanseområde.<br />
Jeg tror det nye orgelet vil<br />
gi en ny dimensjon både<br />
til gudstjenester og de<br />
andre <strong>kirkelige</strong> handlinger i<br />
sandar kirke.<br />
Trygve Andersen<br />
Leder orgelkomitéen<br />
Sandar kirke – orgelhistorie 1792 – 2010<br />
Nr. 1 2 3 4 5<br />
År 1792 1878 1915 1967 2010/2011<br />
Benyttet i 86 år 37 år 51 år 43 år<br />
stemmer 15 13 18 33 31<br />
Piper 700 621 1183 2500 2028<br />
Pris kr. 2.800 4.800 13.500 190.000 5.2 mill<br />
Levert av C. Gaarder, ? A. Nielsen Olsen & Gulbrandsen Flentrop<br />
kongsberg Christiania Jørgensen Vestfold Orgelbygg<br />
kristiania sandefjord Nederland<br />
Giver(e) Prost sandeherred innsamling Anders Jahre sandefjord kommune<br />
schelven sparebank Menigheten kirken spareBank1<br />
Menigheten Menigheten 175 år Jahres Humanitære stiftelse<br />
innsamling<br />
Menigheten<br />
solgt for kr ? 3.300 1.700 135.000<br />
solgt til ? Østre Moland Olsen & Pipesalg<br />
kirke Jørgensen private kjøpere/<br />
Oslo menigheten
Gratulerer!<br />
Det nye orgelet i sandar kirke skal endelig innvies<br />
søndag 16.01.2011. For oss i sandar menighetsråd<br />
har det vært en lang og spennende prosess.<br />
en tilstandsrapport forelå allerede 2004, etter<br />
denne forsto man raskt at et nytt orgel måtte<br />
anskaffes. Prosessen startet allerede da, og i februar<br />
2007 forpliktet sandar Menighetsråd seg til å<br />
stille/skaffe 1 millioner kroner! Noe vi har klart<br />
takket være en fantastisk orgel-komitè, som har<br />
jobbet jevnt og trutt med å få realisert drømmen<br />
om et nytt orgel.<br />
Litt vemodig har det vært å se orgel nr. 4, som var<br />
en gave fra Anders Jahre, bli demontert.<br />
en fantastisk dugnadsgjeng har gjort denne<br />
jobben, en stor tAkk overbringes herved til hver<br />
enkelt.<br />
i disse miljøtider kan vi jammen si at orgelet har<br />
hatt en gjenbruksverdi, her har orgelpiper blitt<br />
solgt i stort monn, samt at noen piper har blitt<br />
støpt om til flotte kors. Disse minner oss om hva<br />
som virkelig betyr noe i den store sammenheng.<br />
Vi i sandar menighet gleder oss over å kunne<br />
gi vår dyktige kantor Bjørg trondsen Bang<br />
8<br />
muligheten til å høyne den kirkemusikalske<br />
kvaliteten og aktiviteten i sandar kirke.<br />
i skrivende stund er Dick koomans fra leverandør<br />
Flentorp i gang med å intonere det nye orgelet, og<br />
å sette på plass de siste orgelpiper, vi vet at Bjørg<br />
gleder seg og ser frem til å slippe til på orgelkrakken.<br />
Musikk spilles både i dur og moll, slik som selve<br />
livet. La oss håpe at dette instrumentet vil løfte<br />
oss opp i lovsang, og også varme oss når mismotet<br />
og tunge tanker trenger på. Orgelet er i første<br />
rekke et fullverdig instrument til bruk til Guds<br />
ære og menighetens oppbyggelse. ”Han er min<br />
glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen<br />
lang”.<br />
Berit Fevang Eriksen<br />
Menighetsrådsleder<br />
Akvarell: Gro Laheld Lundh
Nytt orgel i Sandar – det måtte komme<br />
tidlig på 2000 tallet kom hyppige meldinger om<br />
feil ved orgelet i sandar kirke. Daværende<br />
organist, Ove J. Nilsskog, gav uttrykk for at det<br />
ville kunne bryte sammen. Fellesrådet besluttet å<br />
få om en faglig vurdering av orgelet. Orgelbygger<br />
ryde & Berg gav i rapport av mai 2004 bl.a. slik<br />
tilbakemelding:<br />
Sandar kirke er en av landets fineste trekirker.<br />
Kirkens vakre interiør er også en av årsakene til<br />
at man har mange vielser og <strong>kirkelige</strong> handlinger<br />
i denne kirken. … orgelet er ikke mulig å utbedre<br />
eller bygge om på en måte som gjør at man kan<br />
få det opp på et akseptabelt nivå med hensyn til<br />
mekanikk og klang … spillebordet er utstyrt med<br />
elektriske reléer som ikke finnes på markedet i<br />
dag. Det gjør reparasjoner vanskelig, og innebærer<br />
at instrumentet etter hvert ikke vil kunne<br />
være funksjonsdyktig. ... orgelet betraktes som så<br />
dårlig at arbeidet med å skaffe nytt orgel må<br />
påbegynnes og en komité utnevnes med det aller<br />
første.<br />
Fellesrådet besluttet på møte 4.11.2004 at arbeid<br />
med å skaffe nytt orgel til kirken måtte<br />
påbegynnes. Det ble opprettet orgelkomiteé med<br />
medlemmer fra Fellesrådet, sandefjord kommune,<br />
sandar menighetsråd og de ansatte. Oppnevninger<br />
ble foretatt i løpet av 2005. i mars 2006 hadde<br />
komiteén sitt første møte med slik sammensetning:<br />
Terje Røsjorde (leder), Trygve Andersen (Sandar<br />
menighet), Ellen Gran (<strong>Sandefjord</strong> kommune),<br />
Ove J. Nilsskog (kirkemusiker) og Anders Tho<br />
(<strong>fellesråd</strong>et). Senere er det blitt gjort noen<br />
endinger: Bjørg T. Bang er kommet inn for Ove<br />
J. Nilsskog, komiteen er utvidet med ett medlem<br />
til, Petter Amlie, Trygve Andersen overtok som<br />
leder høsten 2009.<br />
9<br />
komitéen, sammen med ansatte i kirken,<br />
konsulent og frivillige, har stått for et omfattende<br />
og krevende arbeid med finansiering, anbudsinnbydelse,<br />
valg av orgelbygger, kontraktsinngåelse,<br />
oppfølging ovenfor orgelbygger, riving av<br />
gammelt orgel, forsterkninger av orgelgalleri i<br />
kirken m.m. Vi er stolte og glade for at nytt orgel<br />
i sandar kirke nå er på plass. Vårt håp og<br />
forventning er at det nye orglet vil bidra til styrket<br />
musikalsk opplevelse ved menighetens regelmessige<br />
gudstjenester, konserter og feiring av<br />
kirkens høytider. Like mye vil det gi tonefølge på<br />
livets lyse dager som dåp, konfirmasjon og bryllup<br />
og trøst i sorgens stund ved minnemarkering og<br />
gravferd.<br />
Anders Tho<br />
Daglig leder Fellesrådet<br />
Olavsmerket<br />
Den norske kirkes våpen – Olavsmerket – har vært<br />
benyttet som kirkens merke, segl eller våpen her i<br />
landet siden 1500-tallet. Det er Hellig Olavs<br />
martyrdød som har gjort øksen til et meningsfylt<br />
symbol både nasjonalt og kirkelig. Det er i rødt et<br />
gult kløverbladkors lagt over to økser med gult skaft<br />
og hvite blad som vender utover.
Festgudstjeneste med orgelinnvielse i Sandar kirke<br />
SØNDAG 16. JANUAR 2011 KL. 11<br />
Medvirkende<br />
Fung. biskop David Gjerp, prost Øyvind<br />
Nordin, sokneprest elise strat, seniorprest Nina<br />
kirkerød og kapellan Vidar Dalby.<br />
Berit Borgersen og Berit Fevang eriksen,<br />
sandar menighetsråd<br />
sandefjord kammerkor, dirigent svein rustad<br />
sveinung Danielsen, kirketjener<br />
Bjørg trondsen Bang, orgel<br />
Introitus / prosesjon:<br />
svein Møller: Laudate Dominum<br />
Inngangsord / vigsling av orgelet<br />
v/fung. biskop David Gjerp<br />
Preludium:<br />
J. s. Bach: Preludium i G-dur BWV 541<br />
Inngangssalme (NoS 272):<br />
Hellig, hellig, hellig<br />
syndsbekjennelse<br />
kyrie (Nos 941)<br />
Gloria<br />
kollektbønn<br />
tekstlesning, 2. Mos. 33, 18-23<br />
Salme (NoS 415):<br />
Du Far og Herre, Du som rår<br />
tekstlesning, tit. 2, 11-14<br />
trosbekjennelse<br />
Korsang:<br />
C. Hubert H. Parry: i was glad when they<br />
said unto me<br />
10<br />
Preken v/fung. biskop David Gjerp. Joh. 2,<br />
11-14<br />
Salme (NoS 270):<br />
store Gud, vi lover deg<br />
kunngjøringer<br />
Forbønn m/forbønnsvar Herre, hør vår bønn<br />
takkoffer – tas opp rundt alteret<br />
Orgelmusikk under takkofferet<br />
takkebønn<br />
Salme (NoS 640):<br />
Vær velsignet, legem såret<br />
Nattverdliturgi med prefasjonsdialog, lovsang,<br />
bønner og innstiftelsesord.<br />
Under nattverden: Norske folketoner<br />
Jesus, din søte forening og smake<br />
Arr: knut Nystedt<br />
Akk mon, min vei til kanaans land.<br />
Arr: Henning sommero<br />
Å, hvor salig det skal blive. Arr: Bjarne sløgedal<br />
takkebønn for nattverden<br />
Salme (NoS 529):<br />
Om alle mine lemmer<br />
Velsignelsen<br />
3 x 3 klokkeslag<br />
Postludium<br />
F. Mendelssohn: Fra sonate i c-moll op. 65,<br />
Allegro maestoso e vivace
Bjørn Boysen<br />
Bjørn Boysen, født i Oslo i 1943, har i hele sin<br />
yrkesaktive karrière virket som lærer i orgelspill.<br />
Først fra 1967 ved Musikkonservatoriet i Oslo,<br />
deretter ved Norges musikkhøgskole fra denne ble<br />
grunnlagt i 1973. en rekke av dagens norske<br />
organister hatt ham som lærer på Musikkhøgskolen<br />
og i 1995 ble han utnevnt til professor i orgel. i<br />
perioden 1991 til 1998 var Bjørn Boysen også<br />
Musikkhøgskolens rektor.<br />
Bjørn Boysen er organist ved Oslo konserthus og<br />
har der ansvar for et av landets største orgler.<br />
Orgelinnvielse Sandar Kirke – 16. januar 2011 kl. 19.00<br />
Johann Seb. Bach (1685-1750)<br />
Preludium og fuge C-dur - BWV 545<br />
Jan Pieterzoon Sweelinck (1562-1621)<br />
Variasjoner: Ballo del granduca<br />
Robert Schumann (1810-1856)<br />
Fra sechs studien für den Pedalflügel op. 56<br />
2. Mit innigen Ausdruck, a-moll<br />
3. Andantino, e-dur<br />
5. Nicht zu schnell, h-moll<br />
6. Adagio, H-dur<br />
Johann Seb. Bach<br />
Fra Leipzigerkoralene<br />
An wasserflüssen Babylon - BWV 653b<br />
Von Gott will ich nicht lassen - BWV 658<br />
Nun danket alle Gott - BWV 657<br />
trio: Allein Gott in der Höh’ sei ehr’ - BWV 664<br />
An wasserflüssen Babylon - BWV 653<br />
Niels W. Gade (1817-1890)<br />
Wie schön leuchtet der Morgenstern<br />
Franz Liszt (1811-1886)<br />
Preludium og fuge over BACH<br />
11
Litt orgelhistorie – og det nye orgelet til Sandar Kirke<br />
Orgler har vært i bruk i kristne kirker fra rundt år<br />
1000, og fra 1400-tallet fant man orgler i enhver<br />
større vesteuropeisk kirke. Her i landet var det<br />
ikke mange store kirker og neppe mange orgler.<br />
som man kan forvente er den første dokumenterte<br />
orgelbyggervirksomheten knyttet til erkebispesetet<br />
i trondheim. Laurentius saga kan fortelle at en<br />
overvintret islending benyttet vinteren 1328-29<br />
til å lære seg orgelbyggerfaget og at han hadde<br />
med seg et selvbygget ”organum” da han returnerte<br />
til island våren 1329. Det må med andre ord ha<br />
vært noen han kunne lære faget av i trondheim på<br />
denne tiden og det hang utvilsomt sammen med<br />
en pågågende gjenoppbygging av domkirken etter<br />
en brann. Fra middelalderen av har det vært orgler<br />
i hovedkirkene i byene her i landet, men helt frem<br />
til 1800-tallet var det kun unntaksvis at man fant<br />
orgler utenom tettstedene. Dette ga ikke grobunn<br />
for noen nasjonal orgelbyggertradisjon. Orglene<br />
Orgel nr. 3, innviet 1915<br />
12<br />
ble for det meste levert av orgelbyggere med basis<br />
i Danmark eller ennå lengre syd. et unntak var<br />
den virksomheten Gottfried Heinrich Gloger sto<br />
for. Han kom til landet i 1737 og hans virke<br />
kuliminere med det store orgelet til kongsberg<br />
kirke i 1765. etter dette var han også innom<br />
Vestfold der han på oppdrag fra grev Wedel<br />
Jarlsberg leverte et lite orgel til sem kirke i 1769.<br />
(Fasaden fra dette står stadig foran nåværende<br />
orgel)<br />
sandar kirke fikk sitt første orgel allerede til<br />
innvielsen i 1792, halvparten var bekostet av<br />
prosten, og selv om opphavsmannen ikke er kjent,<br />
kan mye tyde på at det var levert av orgelbyggeren<br />
som på den tiden hadde kongelig privilegium på<br />
bygging av orgler i kongeriket Norge/Danmark,<br />
polsk/danske Daniel Wroblewsky. På samme tid<br />
bygget han flere orgler i omegnen, – i Porsgrunn,
skien og kragerø - og han hadde i tillegg flere<br />
vedlikeholdsoppdrag i nabolaget. Orgelet hadde<br />
ett manual og pedal med 10 stemmer i manual og<br />
5 i pedal og fikk gjøre tjeneste til 1878. Da ble det<br />
avløst av et orgel fra August Nilsen i kristiania<br />
som to år tidligere hadde startet det som skulle<br />
utvikle seg til å bli landets største og viktigste<br />
orgelfirma. Orgelet hadde 13 stemmer på to<br />
manualer og pedal, og ble muligens raskt oppfattet<br />
som for lite for den store kirken. ihvertfall kom<br />
neste orgel allerede i 1915, levert av samme firma,<br />
men under dets nye navn, Olsen & Jørgensen.<br />
Dette orgelet hadde 18 stemmer og fikk stå til<br />
1967 da det ble avløst av et orgel fra et nystiftede<br />
lokalt firma,Vestfold Orgelbygg. Orgelet var i sin<br />
helhet en gave fra Anders Jahre og var med 33<br />
stemmer på tre manualer betydelig større enn de<br />
tidligere. Det er stadig det største orgelet som har<br />
stått i kirken.<br />
til tross for at det i dag finnes dem som historieløst<br />
forsøker å erklære orgelet som irrelevant i kirken,<br />
holder det fortsatt stand som kirkens ubestridte<br />
instrument i de fleste vestlige kirkesamfunn.<br />
Orgler har gjennom hele sin historie vært<br />
teknologisk avanserte, kompliserte og ytterst<br />
kostbare instrumenter. De kan oppnå en betydelig<br />
alder og det er ikke uvanlig å finne instrumenter<br />
som tross en alder på 100 år eller mer, er i daglig<br />
bruk. samtidig har det vært et instrument i<br />
konstant utvikling, et instrument som på en<br />
enestående måte har tilpasset seg den til enhver<br />
tid rådende musikalske smak. Dette har også<br />
medført at orgler ikke sjelden gjennom historien<br />
er blitt opplevet som foreldet, ikke fordi de ikke<br />
fungerer, men fordi de ikke lenger tilfredsstiller<br />
tidens smak. Der det er god økonomi medfører<br />
dette i mange tilfelle at i og for seg godt fungerende<br />
instrumenter blir skiftet ut. i sandar kirke er det<br />
bare det første orgelet med sine nesten 86 års<br />
levetid som oppnådde en i orgelsammenheng<br />
respektabel alder. Det neste forsvant etter bare 38<br />
års bruk mens orgelet fra Olsen & Jørgensen fikk<br />
13<br />
gjøre tjeneste i 52 år. Men når sandar kirke nå får<br />
nytt orgel etter at det forrige har stått i 43 år, skal<br />
det tilskrives andre grunner enn en skiftende<br />
smak. Norsk orgelbygging kom i tiden etter<br />
krigen inn i en betydelig krise en stadig heftigere<br />
priskonkurranse medførte en kontinuerlig senkning<br />
av kvaliteten mens kjøperne ikke forsto<br />
hvor galt det bar. Flere nyetableringer – deriblant<br />
Vestfold Orgelbygg – kom til og bidro til å presse<br />
priser og kvalitet ytterligere ned. Det hele endte<br />
riktig galt idet en rekke firmaer gikk overende<br />
rundt 1970. Med i dragsuget gikk også det lokale<br />
Vestfoldfirmaet.<br />
intensjonene bak orgelet fra 1967 var utvilsomt<br />
de beste, men dessverre var det svært få i det<br />
norske orgelmiljøet som den gang skjønte hvor<br />
galt man var kommet av sted. Denne erkjennelsen<br />
kom ikke minst i kjølvannet av denne og mange<br />
andre orgelsaker der fagmiljøet nokså umiddelbart<br />
måtte konstatere at resultatet ikke svarte til<br />
forventningene.<br />
Jeg skal ikke hevde at orgelet til sandar var<br />
dårligere enn mye annet som ble bygget i vårt<br />
land på denne tiden, men godt var det ikke,<br />
hverken håndverksmessig eller klanglig. teknologien<br />
som var benyttet med elektriske overføringer<br />
fra tangent til pipe var foreldet og på vei ut av<br />
bruk, og ikke minst – det så ikke pent ut i et ellers<br />
så vakkert og velbevart kirkeinteriør. Det var<br />
derfor naturlig at en konkurranse om leveransen<br />
av nytt orgel til sandar kirke i stor grad måtte<br />
dreie seg om utseende. Det var maktpåliggende at<br />
det nye orgelet umiddelbart skulle kunne oppleves<br />
som en integrert del av rommet, og ikke som noe<br />
som var påtvunget det. Dette ble understreket i<br />
konkurransegrunnlaget. et annet og like viktig<br />
aspekt var det klanglige. Det er lite etterklang i<br />
forhold til rommets størrelse i sandar kirke, og<br />
dette er ikke det beste utgangspunktet for en god<br />
orgelklang. Orgelbyggerne ble bedt om å ta særlig<br />
hensyn til dette.
Cees van Oostenbrugge tegner orgelfasade på en<br />
serviett i <strong>Sandefjord</strong>.<br />
etter en en innledende runde ble 5 firma, alle<br />
kjent for svært høy kvalitet, invitert til å<br />
konkurrere om oppdraget. Da de foreslåtte<br />
prosjektene skulle vurderes ble det umiddelbart<br />
klart at ikke bare var hollandske Flentrop<br />
Orgelbouw billigst, de hadde også levert det<br />
forslaget som var best tilpasset kirkerommet i<br />
utforming og dimensjonering. Firmaets daværende<br />
leder, Cees van Oostenbrugge, hadde latt seg<br />
inspirere av det særpregede kirkerommet og på en<br />
serviett ved et restaurantbord i sandfjord ble<br />
hovedtrekkene i utformingen skapt. Også på det<br />
klanglige området hadde Flentrop i større grad<br />
enn konkurrentene tatt særlig høyde for å tilpasse<br />
orgelplanene til en etterklangsfattig akustikk.<br />
i forhandlinger våren 2008 mellom orgelkomiteen<br />
og Flentrop ble prosjektet noe justert i forhold det<br />
opprinnelige tilbudet som omfattet 30 stemmer.<br />
Det var enighet om å gjøre orgelet mer stilistisk<br />
allsidig enn opprinnelig planlagt, og man fikk inn<br />
en stor åpen 16’ pedalstemme som vil yte et<br />
vesentlig bidrag til at klangen i orgelet oppleves<br />
som varm og fyldig. Den endelige kontrakten<br />
14<br />
omfattet 31 stemmer. Forhandlingene ble fra<br />
Flentrops side gjennomført av firmaets leder Cees<br />
van Oostenbrugge og hans nestkommanderende,<br />
firmaets sjefsintonatør Frits elshout. På bakgrunn<br />
av den gode kontakten vi hadde hatt under<br />
forhandlingene var det et sjokk for alle involverte<br />
da nyheten kom om van Oostenbrugges plutselige<br />
bortgang i desember 2008. Hans vakre design til<br />
sandar ble den siste i hans lange virke som<br />
orgelbygger og vil stå der som et varig minnesmerke<br />
over en sentral person innen hollandsk og<br />
europeisk orgelbyggerkunst. For alle involverte i<br />
orgelsaken var det imidlertid betryggende å<br />
konstatere at firmaets nye leder var den andre av<br />
våre forhandlingspartnere, Frits elshout.<br />
Hollandsk orgelbygging har lenge vært kjent for å<br />
basere sin virksomhet på historiske forbilder, og<br />
det er ikke for ingen ting at like etter at kontrakten<br />
til sandar var sluttet, fikk nettopp Flentrop, et av<br />
Hollands mest kjente og tradisjonsrike firmaer,<br />
det mest prestisjefylte oppdraget i Nordeuropa i<br />
senere tid, rekonstruksjonen av det monumentale<br />
orgelet fra 1600-tallet til katharinenkirche i<br />
Hamburg. i sandar var imidlertid oppgaven en<br />
helt annen, og innretningen av det nye<br />
instrumentet sier mye om firmaets allsidighet.<br />
Dette er ikke noe historiserende instrument i stil<br />
anno et eller annet årstall, men et helstøpt<br />
instrument fra 2010 der elementer fra ulike<br />
perioder i orgelhistorien er forenet på en<br />
overbevisende måte. Her tilgodeses et vidt spekter<br />
av orgellitteratur, fra nordtysk 1600-tall og Bach,<br />
via romantiske komponister som Liszt og<br />
Mendelssohn – og frem til vår egen tid. ikke<br />
minst viktig er at i hollandsk reformert tradisjon<br />
står salmesangen sentralt. en vokal karakter,<br />
velegnet for ledsagelse av salmesang, er et vesentlig<br />
trekk ved mye hollandsk orgelbygging. Blant de<br />
tillegg man ble enige om under kontraktsforhandlingene,<br />
var å følge en hollandsk tradisjon<br />
der sentrale grunnregistre utstyres med to piper<br />
per tone i det øvre toneleiet. Dermed blir orgelet
mer gjennomtrengende og syngende i nettopp det<br />
toneområdet vi synger i – og det blir godt å synge<br />
til. Den tekniske oppbyggingen ligger nær opp til<br />
svært gamle tradisjoner, orgelbyggeren fra 1792<br />
ville ha nikket gjenkjennende til det meste.<br />
samtidig er orgelet utstyrt med moderne<br />
datastyrte hjelpemidler til å håndtere registrene.<br />
Orgelet kan ”huske” et stort antall registreringer<br />
og organisten kan betjene de mange registertrekkene<br />
under spill, uten å ta hendene fra<br />
tangentene.<br />
sandar kirke har hatt en etter norske forhold<br />
omfattende orgelhistorie, Flentroporgelet blir det<br />
femte gjennom 218 år og som tidligere nevnt,<br />
orglene har tildels hatt relativt kort levetid. Det er<br />
imidlertid min overbevisning at takket være den<br />
kompromissløse satsning på kvalitet denne<br />
gangen, blir det lenge til neste orgelinnvielse i<br />
sandar kirke. På 60-tallet var det som nevnt<br />
mange som ikke hadde tatt inn over seg hvor<br />
Orgel nr. 4, innviet 1967<br />
15<br />
dårlig det sto til med kvaliteten på hjemlig<br />
orgelproduksjon. Anders Jahres rådgivere ved<br />
orgelkjøpet har neppe gitt ham noen antydninger<br />
om at det var betenkeligheter knyttet til kvaliteten<br />
på den hjemlige produksjonen. Likevel er det verd<br />
å merke seg at det var noen som tenkte annerledes.<br />
Fredrikstad domkirke fikk i 1964 nytt orgel fra<br />
Danmark til en pris som må ha sjokkert den som<br />
tenkte ut fra det hjemlige prisnivået. Og mens en<br />
rekke norskbygde instrumenter fra samme tid<br />
siden er blitt skiftet ut, blir stadig domorgelet i<br />
Fredrikstad regnet som et av landets virkelig gode<br />
orgler. så når sandar nå får et instrument på<br />
samme utsøkte nivå, må vi kunne gå ut fra at<br />
ingen av oss skal komme til å oppleve den neste<br />
orgelinnvielsen – og godt er det!<br />
Lykke til med nytt orgel!<br />
Bjørn F. Boysen<br />
Konsulent for Sandar kirkes nye orgel
Dugnadsformann Terje Røsjorde er klar til å fjerne 2500 piper 2. august 2010.<br />
Dugnadsgjengen. Bilen er tom, 4500 deler er båret inn i kirken 31. august 2010.<br />
16
Stor dugnadsånd<br />
Att og fram er like langt, inn og ut er like trangt<br />
(ibsen i Peer Gynt) er et sitat som dugnadsfolkene<br />
fikk erfare da vårt kjære gamle orgel fra 1967<br />
skulle rives ned og bæres ut for deretter å bære inn<br />
det nye inn delene til det nye instrumentet med<br />
varsom hånd.<br />
Det var med vemod vi startet rivningen det gamle<br />
orgelet mandag 2 august 2010. Å rive vårt kjære<br />
orgel som hadde gitt menneskene i sandar<br />
musikalske gaver i sorg, høytid og fest gjennom ca<br />
44 år var en oppgave vi møtte med den største<br />
ydmykhet.<br />
Orgelprosjektet hadde lagt til grunn at rivning og<br />
istandsetting av orgelgalleriet ikke skulle medføre<br />
økonomiske utlegg. Dette var en stor utfordring<br />
idet det gamle orgelet var både høyt og bestod av<br />
enkeltdeler mer enn 100 kg. Det var med andre<br />
ord behov for personer med både fysisk styrke og<br />
erfaring i bruk av verktøy.<br />
i Petter Amlies nettverk fant han personer som<br />
både ville og kunne ta på seg den betydelige<br />
jobben. Her fant vi personer med erfaring fra<br />
skipsfart, offshore og annet som hadde kompetanse<br />
på bl.a. elektrisitet, mekanisk utstyr osv. Vi<br />
hadde planlagt at 6-8 personer ville trenge 8<br />
arbeidsdager på rivningen. etter 4 dagers innsats<br />
var det meste utført og galleriet var ryddet, alle<br />
orgeldeler var tatt ned, sortert og levert i henhold<br />
til kildesorteringskrav.<br />
i fronten sto det en rekke store piper av tinn som<br />
ikke ble antatt å ville kunne selges. Derimot<br />
kunne materialet omstøpes til kors (ca 11 cm x 7<br />
cm). Mange har meldt sin interesse for et slikt lite<br />
minne.<br />
etter at det gamle orgelet var fjernet viste målinger<br />
at gallerigulvet måtte forsterkes. Det nye orgelet<br />
17<br />
var angitt å veie mer enn 6 tonn, noe gulvet ikke<br />
ville bære med tilstrekkelig sikkerhetsmargin.<br />
takket være bistand fra sandefjord kommune<br />
v/Alf Johan Andersen ble gallerigulvet forsterket i<br />
henhold til styrkeberegninger.<br />
Det elektriske opplegget måtte også revitaliseres<br />
idet det nye orgelet hadde krav til kapasitet utover<br />
det vi hadde til det gamle orgelet.<br />
31. august ankom det nye orgelet fra Holland.<br />
Mer enn 6.000 deler skulle losses fra lastebil til<br />
kirkerommet uten skader. Hver komponent var<br />
møysommelig pakke inn i ulltepper anbrakt i<br />
spesialbygde kasser. kirkerommet ble benyttet<br />
som lagerlokale noe som ikke hindret at <strong>kirkelige</strong><br />
aktiviteter kunne gjennomføres – om enn i<br />
begrenset grad de første 2 ukene.<br />
Nok en gang kunne vi glede oss med dugelige<br />
mennesker som mestret utfordringer med enkeltdeler<br />
på mer enn 150 kg og som ikke måtte<br />
skades. Det heftet stor usikkerhet med hensyn til<br />
om dørens høyde og bredde. Det gikk bra.<br />
Lossearbeidet ble utført på 1 dag med en strålende<br />
innsats fra 6-8 frivillige.<br />
Arbeidsgleden var stor – vi gledet oss over at vi<br />
sammen kunne få del i noe viktig – viktig for at<br />
også de kommende generasjoner kan komme til<br />
kirken med tunge tanker og i gleden over livet når<br />
dagene er lyse og oppleve at kirken er tilstede i<br />
deres liv.<br />
Vår visjon for frivillighetsinnsatsen er at det nye<br />
orgelet kan bli et tjenelig instrument for sandar<br />
menighet i de neste 100-200 år og medvirke til at<br />
flere får del i det kristne budskapet!<br />
Terje Røsjorde<br />
Dugnadsformann
Program orgelfestuke i Sandar kirke 16.- 23. januar 2011<br />
Søndag 16. januar kl. 11: Orgelinnvielse,<br />
festgudstjeneste v/fung. biskop, prester,<br />
representanter fra bl.a. Flentrop og<br />
orgelkomitéen, kantorer og sandefjord<br />
kammerkor. kirkekaffe etter gudstjenesten.<br />
Søndag 16. januar kl. 19: innvielseskonsert ved<br />
orgelkonsulent professor Bjørn F. Boysen.<br />
Musikk av J. s. Bach, Liszt, Gade, sweelinck og<br />
schumann.<br />
Mandag 17. januar kl. 12-14: Åpen kirke.<br />
Guida omvisning hver halvtime. trygve<br />
Andersen forteller om kirken og de fem orglene<br />
sin historie.<br />
Tirsdag 18. januar kl. 19: Filmkonsert: Jeanne<br />
d’Arc (1928). Visest på storskjerm i kirken, med<br />
orgelimprovisasjoner av inger-Lise Ulsrud,<br />
kantor i Uranienborg kirke. innledning ved<br />
sokneprest elise strat. Filmen er et berømt<br />
kunsthistorisk verk som viser Jeannes religiøse<br />
hengivelse gjennom intense nærbilder av<br />
hovedrolleinnehaveren Maria Falconetti.<br />
Onsdag 19. januar kl. 12. Lunsjkonsert<br />
v/kantor i sandar kirke, Bjørg trondsen Bang.<br />
konserten foregår med publikum sittende rundt<br />
orgelet på galleriet. Orgelet presenteres for<br />
publikum gjennom ord og musikk. en<br />
uhøytidelig konsert i et nært møte mellom<br />
organist og publikum.<br />
Eirik Raude<br />
Hvalkjæften<br />
Kåre Nordstoga<br />
Inger-Lise Ulsrud<br />
18<br />
Torsdag 20. januar kl. 19: slagverk og orgel:<br />
eirik raude, slagverk og Lars Notto Birkeland,<br />
orgel. Musikerne tar utgangspunkt i rommets og<br />
orgelets klanglige muligheter, der store deler av<br />
kirkerommet blir tatt i bruk. Publikum vil<br />
oppleve et lekent og spennende møte mellom to<br />
ulike klangverdener, i en unik konsert spesielt<br />
laget for dette rommet og denne anledningen.<br />
Det blir musikk av bl.a. Per Nørgård, iannis<br />
Xenakis, Dave Maric og Jehan Alain, samt<br />
improvisasjoner.<br />
Fredag 21. januar: tre skoleforestillinger.<br />
”tonene som ville følge sin egen pipe”. Manus:<br />
kristin og Harald Gautestad, Nina rambo<br />
Johannesen. regi: Nina r. Johannesen og kristin<br />
s. Gautestad. Marit evensen, forteller. Bjørg<br />
trondsen Bang, orgel. Dramagruppa rabalder.<br />
Lørdag 22. januar kl 13: Familieforestilling.<br />
samme program som fredag.<br />
Søndag 23. januar kl. 11: Jazzgudstjeneste.<br />
Mannskoret Hvalkjæften med band, solister<br />
og orgel.<br />
Søndag 23. januar kl. 19: Avslutningskonsert.<br />
kåre Nordstoga, orgel. Musikk av J. s. Bach,<br />
Mozart, Mendelssohn, Grieg og sandvold.<br />
Endringer kan forekomme. Se program i avisa.<br />
Rabalder<br />
Lars Notto<br />
Birkeland
Sandar kirke 1792 - 2010<br />
sandars første kirke var en middelalderkirke i<br />
stein. Den lå på samme grunn som sandar kirke i<br />
dag. Under utgravninger er det funnet et halvt<br />
tusen mynter, hvorav de eldste tilhører tiden<br />
omkring år 1200.<br />
Mot slutten av 1700-tallet var kirken blitt for<br />
liten for stedets befolkning, som den gang også<br />
omfattet ladestedet sandefjords innbyggere. Det<br />
fortelles at grunnen sviktet, og at det gamle<br />
kirkehuset begynte å slå sprekker. Derfor ble det<br />
revet i 1790, og det meste av inventaret kom<br />
dessverre på avveie. Prekestolen kom til kodal<br />
kirke, døpefonten til Folkemuseet. Blant de få<br />
ting som fikk plass i den nye kirken, kan nevnes<br />
den minste av de tre kirkeklokkene som nå henger<br />
i tårnet, to lysestaker i messing, samt endel stoler<br />
som nå finnes i sakristiet.<br />
Det var greven i Larvik som dengang eide alle<br />
kirkene i sitt grevskap. Da sandar skulle få ny<br />
kirke, lot greven, Christian Ahlefeldt Laurvig og<br />
hans sønn bygge en ny, stor korskirke i tømmer, i<br />
den stilart som kalles Louis XVi. Den ble innviet<br />
15. august 1792. Da samlet almuen seg i sitt nye<br />
gudshus, «den smukkeste landsbykirke i hele<br />
stiftet», som det heter i en samtidig opptegnelse.<br />
Denne kirke var i 81 år det eneste gudstjenestested<br />
i det daværende sandeherred, og sandefjord, som<br />
ble innvilget kjøpstadsrettigheter 23. juni 1845,<br />
fikk sin egen kirke først i 1872.<br />
inntil 1868 hadde sandar kirke som tårn en<br />
halvkuleformet kuppel. Da den ble revet, fikk<br />
kirken sitt nåværende «vakre spir», som det<br />
dengang het. imidlertid passer dette spiret ikke<br />
inn i den rene Ludvig XVi stil, og bygningen har<br />
fått en annen karakter enn den opprinnelige.<br />
Nye lampekroner ble satt opp i 1882, og i 1911<br />
gjennomgikk kirken interiør en ny og omfattende<br />
19<br />
reparasjon, slik at dens utseende ble vesentlig<br />
endret.<br />
i 1914 ble sandar kirke hvitmalt utvendig, og<br />
forslag i 1991 om påny å gi kirken et gulfarget<br />
eksteriør vant ikke gehør i menigheten.<br />
kirken fikk i 1932 sin store glasslysekrone,<br />
forarbeidet av Christiania Glasmagasin.<br />
elektrisk varmeanlegg ble installert i 1941, men<br />
på grunn av kraftmangel med streng rasjonering<br />
og nattutkobling kunne anlegget ikke tas i bruk<br />
før krigs- og okkupasjonstiden godt og vel var<br />
over. en verdifull tilvekst til kirkens rom var<br />
utgravingen og støpingen av kjeller under<br />
sakristiet, der man fikk innredet et dåpssakristi.<br />
tvers overfor prekestolen hadde greven sin plass.<br />
Der kan en fremdeles lese initialene F.A.L.,<br />
Frederich Ahlefeldt Laurvigm ovennevnte<br />
Christian Ahlefeldts sønn. Opprinnelig hadde<br />
folk i menigheten sine bestemte plasser i kirken.<br />
kirken har nå tre klokker. Den største fikk kirken<br />
som gave i 1947 av skipsreder Anders Jahre, til<br />
minne om hans avdøde hustru Dagny Jahre. til<br />
kirkens 175 års jubileum skjenket han også kirken<br />
et stort, nytt orgel.<br />
Minnetavler over falne fra siste verdenskrig er satt<br />
opp i våpenhuset. Her kan pårørende minnes sine<br />
kjære som ikke vendte hjem. i løpet av de senere<br />
år er det satt opp lesepult, og en ny enkel prekestol<br />
er anbrakt i koret. Denne ble gitt av sandefjordbanken,<br />
sandar sparebank i 1985.<br />
sandar kirke er et egenartet gudshus, med et<br />
stilfullt og ærverdig interiør. Den er ikke blant de<br />
eldste i vårt fylke, som er så rikt på middelalderkirker.<br />
Likevel taler den sitt tydelige språk om<br />
våre forfedres tro og gudsfrykt.
Med base Zaandam i Nederland<br />
og hele verden som arbeidsplass<br />
I det internasjonale toppskiktet<br />
Dirk Andries Flentrop, sønn av H.W. Flentrop,<br />
arbeidet firmaet opp til et orgelbygeri i det<br />
internasjonale toppskiktet. Han ble født i<br />
Zaandam i 1910 og lærte orgelbyggerkunsten hos<br />
ulike firmaer i flere land fra 1927 og utover.<br />
spesielt var oppholdet hos det danske firmaet<br />
Frobenius viktig for hans videre arbeid. Også<br />
Frobenius samarbeidet med Albert schweitzer i<br />
mellomkrigstiden og lå i forkant av utviklingen i<br />
retning av klassisk orgelbygging, som skjøt fart<br />
etter 2. verdenskrig.<br />
Dirk Flentrop overtok ledelsen av firmaet i 1940.<br />
Fra 1943 ble det klassiske mekaniske orgel<br />
mønster for de nye instrumentene. Dette ble<br />
kombinert med erfaringer fra restaurering av<br />
gamle orgler. en direkte konskekvens av<br />
nyorienteringen var at firmaet etablerte sitt eget<br />
pipemakeri og begynte å lage piper etter eldre<br />
forbilder. innenfor klassisk orientert orgelbygging<br />
ble Flentrop en pioner i hjemlandet. Firmaet fikk<br />
ledende posisjon i Nederland og ble etter hvert<br />
etterspurt utenfor landets grenser, ikke minst i<br />
Amerika. etter hvert fikk det ansvar for store<br />
restaureringsoppgaver, bl.a. katedralen i Mexico<br />
City.<br />
Dirk Flentrop var en av tre initiativtakere til<br />
stiftelsen av det internasjonale orgelbyggerforbundet<br />
(isO) i 1957 (i Amsterdam) og var<br />
forbundets sekretær 1957 – 59 og presiddent<br />
1960 – 64. Han mottok æresdoktorat i takknemlighet<br />
for sin innflytelse på utviklingen av<br />
orgelbyggingen i UsA. Han døde i 2003.<br />
Jobber i hele verden<br />
J.A. steketee overtok ledelsen av firmaet i 1976. i<br />
de følgende årene ble oppmerksomheten rettet<br />
20<br />
enda mer mot restaurering av klassiske orgler, og<br />
de mål og beregninger som var av betydning for å<br />
finne den riktige klangen i disse. Også tekniske<br />
aspekter ved restaureringen kom mer i fokus.<br />
store og prestisjetunge restaureringsprosjekt ble<br />
gjennomført, kombinert med planlegging og<br />
bygging av nye orgler, og firmaet fikk etter hvert<br />
hele verden som arbeidsområde.<br />
Cees van Oostenbrugge overtok ledelsen i 1998. i<br />
likhet med stekete hadde han begynt i firmaet<br />
som lærling i unge år. Han fortsatte firmaets<br />
arbeid med å skape orgler med klassisk profil,<br />
både i forberedelse av nye instrumenter og i arbeid<br />
med restaurering. restaureringsarbeidene gjaldt<br />
etter hvert orgler fra forskjellige epoker, noe<br />
som gav nye utfordringer og utvidet firmaets<br />
kompetanse.<br />
Fram til 1978 var Flentrop et personlig firma. Fra<br />
dette året eies firmaet av de ansatte i fellesskap.<br />
Frits elshout begynte som pipemaker hos Flentrop<br />
i 1971. Under hans ledelse laget Flentrop for<br />
første gang sine egne tungestemmer i 1970-årene.<br />
senere har han gjort seg bemerket gjennom en<br />
rekke oppdrag som intonatør, og i 1998 fikk han<br />
overoppsyn med firmaets intonasjonsarbeid. Frits<br />
elshout overtok ledelsen av firmaet i 2008 etter<br />
Cees van Oostenbrugge hastige bortgang.
Orgel til Sandar kirke<br />
Orgelet i sandar kirke er ikke et standard produkt,<br />
men spesielt tegnet og laget til dette rommet. For<br />
oss i firmaet Flentrop er det rutine å besøke kirken<br />
før det blir skissert en fasade. Det er vår overbevisning<br />
at opplevelsen av rommet er en<br />
forutsetning for å kunne lage en god plan. Ved<br />
første besøk i kirken ble vi imponert over atmosfæren<br />
i kirken og for oss var det en selvfølge at det<br />
nye orgelet måtte tilpasses omgivelsene. en<br />
moderne formgivning ville ikke passe i dette<br />
rommet!<br />
Vi ble umiddelbart klar over at rommets akustikk<br />
ikke ville gjøre det enkelt å utforme et overbevisende<br />
klanglig konsept. Men selv om det<br />
praktisk talt ikke er etterklang i kirken, viste våre<br />
undersøkelser oss at klangen spredde seg direkte<br />
og godt i hele rommet. Dette overbeviste oss om<br />
at det nye orgelet ikke måtte bli for sterkt, men at<br />
vi snarere måtte sikte mot en fin, uforsert og vokal<br />
klang.<br />
Med denne informasjon og målene vi tok, gikk vi<br />
til en lokal restaurant, drøftet intenst med<br />
hverandre og utvekslet ideer om hvordan orgelet<br />
skulle se ut og hvordan det skulle klinge. Vi var<br />
klar over at dette ikke ville bli en enkel oppgave.<br />
Utfordringen var å lage et design som harmonerte<br />
med kirkens interiør samtidig som alle deler fikk<br />
en logisk plassering inne i orgelet. etter noen<br />
timer med brainstorming hadde vi hovedtrekkene<br />
i vår plan på papiret.<br />
Den første viktige konklusjonen var: Pedalpipene<br />
måtte deles i to seksjoner. De største pedalpipene<br />
fra Prestant 16’ måtte stå på gulvet bak orgelet.<br />
Pipene til Octaaf 8’ og Octaaf 4’ plasserte vi<br />
mellom pipene i Hovedverket for at de skulle<br />
klingt fritt. På grunn av plassmangel bestemte vi<br />
at Prestant 16’ og Oktaaf 8’, – subbas 16’ og<br />
Gedakt 8’, – og Bazuin 16’ og trombone 8’ skulle<br />
bygges som oktavtransmisjoner slik at to og to<br />
21<br />
registre delvis anvender de samme pipene. Med<br />
denne løsningen fikk de største pipene plass nok,<br />
samtidig som vi sparte mye plass og unngikk at<br />
orgelet ble for bredt. Proporsjonene skulle være i<br />
takt med bredden og høyden i kirken.<br />
Det neste store utfordringen var plasseringen av<br />
svellverket (2. manualet). Vi måtte sørge for at<br />
balansen mellom Hovedverket og svellverket ble<br />
bra, slik at de kunne fungere som to likeverdige<br />
enheter. For å oppnå dette, plasserte vi de største<br />
pipene helt bakerst i svellverket, og plassert<br />
svelluker ikke bare i fronten, men også på sidene<br />
av orgelet for å oppnå en bedre klangutstråling<br />
mot sideveggene, mot taket og videre inn i<br />
kirkerommet.<br />
en annen viktig beslutning var å bygge doble kor<br />
i med to piper pr. tone i Principalene i Hovedverket.<br />
Dermed får man en fyldig og likevel<br />
uanstrengt klang, og det er akkurat hva dette<br />
rommet trenger. For å få best mulig klang, er<br />
metallet til pipene hamret. klangen til orgelet<br />
bygger på klassiske tradisjoner, men er absolutt<br />
ikke noe kopi fra et historisk instrument.<br />
De momentene som er nevnt ovenfor, ble alle<br />
diskutert under vårt første besøk til kirken. Det<br />
fyller oss med sorg at Cees van Oostenbrugge,<br />
som jeg jobbet entusiastisk med i dette prosjektet,<br />
ikke fikk oppleve sluttresultatet. Likevel vil noe av<br />
hans sjel alltid være tilstede i dette orgelet.<br />
Vi er glade for at orgelet passer så fint i<br />
kirkerommet og at også våre ideer ved videre<br />
utviklingen av orgelet, kunne bli realisert. Vi<br />
håper at orgelet vil gjøre en lang tjeneste, og at<br />
orgelet vil oppleves nært og klangfullt for alle som<br />
kommer til sandar kirke i sandefjord.<br />
Frits Elshout<br />
Direktør
Orgelets disposisjon<br />
Hovedverk C-g’’’<br />
Bourdon 16’<br />
Prestant i-ii 8’<br />
salicionaal 8’<br />
Flute travers 8’<br />
Bourdon 8’<br />
Octaaf 4’<br />
Gemshoorn 4’<br />
Quint 2 2/3’<br />
Octaaf i-ii 2’<br />
sesquialter i-ii<br />
Mixtuur iV-V<br />
trompet 8’<br />
Svellverk C-g’’’<br />
Viola di Gamba 8’<br />
roerfluit 8’<br />
Voix Celeste 8’<br />
Prestant 4’<br />
Fluit 4’<br />
Quintfluit 2 2/3’<br />
Woudfluit 2’<br />
Octaaf 2’<br />
terts 1 3/5’<br />
scherp iii-iV<br />
Basson-Hobo 8’<br />
Vox Humana 8’<br />
Pedal C-f’<br />
Prestant 16’<br />
subbas 16’<br />
Octaaf 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ Prestant 16’<br />
Gedakt 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ subbas 16’<br />
Octaaf 4’<br />
Bazuin 16’<br />
trombone 8’ C-f° i kombinasjon med c°-f’ Bazuin 16’<br />
Kopler:<br />
Hovedverk + svellverk<br />
Pedal + Hovedverk<br />
Pedal + svellverk<br />
tremolo<br />
elektronisk kombinasjonssystem<br />
22<br />
Frits Elshout<br />
Direktør
Første rekke fra venstre: Anders Tho, Bjørg Trondsen Bang, Trygve Andersen.<br />
Andre rekke fra venstre: Petter Amlie , Ellen Gran, Terje Røsjorde.<br />
23
Vi takker alle våre bidragsytere<br />
spesielt takk til:<br />
takk til øvrige firmaer, organisasjoner og privatpersoner<br />
som har bidratt til nytt flott orgel i sandar kirke!<br />
24
Orgelproduksjon i Nederland<br />
Riving av gammelt orgel<br />
25
Salg av orgelpiper og kors<br />
26<br />
Orgelteppe malt av Amalie ree Harangen
Nytt orgel ankommer og monteres<br />
27
sandar kirkes nye flotte orgel