Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Albatrosh</strong> & <strong>Andreas</strong><br />
Klassetrinn 8.- 10. årstrinn
2<br />
André Roligheten<br />
Eyolf Dale<br />
<strong>Andreas</strong> Paleologos<br />
OM PROGRAMMET<br />
Både jazz og tegning handler om å kunne improvisere, fi nne på i farten. Men innenfor<br />
hvilke rammer?<br />
Dette programmet handler om å oppleve improvisasjonskunst på nært hold.<br />
Innen all improvisasjon er oppfi nnsomhet, lek og åpenhet viktig. Både i musikk og visuell<br />
kunst er det mange forskjellige måter å improvisere på; fra enkle variasjoner over et tema<br />
til kreativ utøvelse der svært lite er avtalt på forhånd. <strong>Albatrosh</strong> & <strong>Andreas</strong> utforsker nye<br />
tilnærmingsmåter for kunstnerisk samspill, som for eksempel improvisasjon over form,<br />
der de forsøker å fi nne nye måter å lage lyd og bilder på. Av og til improviserer de uten å<br />
ha bestemt så mye på forhånd. Men enten de improviserer over faste rammer, eller helt<br />
fritt, handler improvisasjon i liten grad om noe som er helt uforberedt og tilfeldig. Alle<br />
improvisasjonskunstnere har i seg fl ere år med øving, tenkning og erfaring som de kan øse<br />
av, selv om situasjonen er ny og resultatet blir forskjellig hver gang<br />
OM MUSIKERNE<br />
: <strong>Albatrosh</strong> & <strong>Andreas</strong><br />
Årets unge jazzmusikere 2008, duoen <strong>Albatrosh</strong>, er nye aktører innen norsk jazz, og har<br />
skaffet seg betydelige ferdigheter innen det å kunne improvisere og komponere sammen.<br />
Begge er i ferd med å avslutte sine jazzutdannelser. <strong>Albatrosh</strong> er særlig opptatt av<br />
krysninger mellom jazz og moderne klassisk musikk. Spontanitet, dynamikk og energi er<br />
viktige elementer i deres akustiske uttrykk: - Komposisjonene våre er ofte basert på en<br />
idé om en “lyd” eller stemning, og blir ofte til i en slags idémyldringprosess, der vi kaster<br />
ideer frem og tilbake (…) Sjangermessig bryr vi oss lite om båser, men streber mot noe<br />
annerledes, noe vi selv ikke hadde trodd vi skulle spille...<br />
www.albatrosh.com<br />
Denne gang vil den visuelle multikunstneren <strong>Andreas</strong> Paleologos og de to musikerne<br />
utfordre hverandre. Med tegnebrett, videokamera og digital formgivning vil <strong>Andreas</strong> bli<br />
med å improvisere. <strong>Andreas</strong> er en mye brukt illustratør og har laget musikkvideoer for bl.a.<br />
Dinosau og Hanne Hukkelberg og han samarbeider også med Rockettothesky.<br />
www.palegolas.no<br />
Under konserten vil publikum få høre ghaita - et treblåsinstrument fra Nord-Afrika. Lyden<br />
likner litt en obo og instrumentet er bl.a. kjent i forbindelse med visninger der en slange<br />
kommer opp av en kurv når den hører den kraftige lyden fra instrumentet. Ghaita blir<br />
dessuten brukt i fi lmmusiken til Ringenes herre, i temaet til Mordor.
3<br />
PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER<br />
• Musikerne bruker vanlig plassering langs langveggen i konsertsalen. Elevene sitter<br />
på stoler i to halvsirkler rundt, delt av en midtgang.<br />
• Konsertsalen bør være åpen for musikerne 45 min før første konsert.<br />
• Vi ber om at to elever er tilgjengelig for hjelp til å bære utstyr før og etter<br />
konserten.<br />
• Det er alltid hyggelig å bli møtt med kaffe og vann når man kommer på besøk til et<br />
nytt sted.<br />
• Strømuttak i nærheten av spillestedet er nødvendig.<br />
• Vær vennlig å se til at det er normal romtemperatur i konsertlokalet.<br />
• Kulturkontakten bør være tilgjengelig under hele besøket.<br />
• Vaktmesteren eller liknende bør få et eksemplar av denne konsertinformasjonen.<br />
SPESIELT FOR DENNE KONSERTEN<br />
• NB! Konsertlokalet må blendes slik at det blir mørkt. Da blir opplevelsen av<br />
lysbildene/tegningene som vises på veggen større.<br />
• NB! Et nystemt akustisk piano på spillestedet er nødvendig.<br />
HVORDAN STYRKE KONSERTOPPLEVELSEN:<br />
• Husk å innformere lærere og elever i god tid om konserten.<br />
• Lærerne bes sitte sammen med elevene for best mulig utbytte av<br />
konsertopplevelsen.<br />
• Når publikum er på plass, er det hyggelig hvis en elev ønsker velkommen til<br />
konsert og sier hva de tre musikerne heter (André, Eyolf og <strong>Andreas</strong>).<br />
• Bruk forarbeidet og gjør elevene kjent med temaet for konserten. De forberedte møtene<br />
er ofte de beste!<br />
Se også boken Bruk konserten! for fl ere undervisningsopplegg<br />
www.rikskonsertene.no/brukkonserten<br />
Velkommen til konsert!<br />
: <strong>Albatrosh</strong> & <strong>Andreas</strong>
4<br />
Produksjonsnummer: 109H076<br />
SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN<br />
Turnelegger Reidun Kristiansen<br />
Turneorganisasjon for Hedmark<br />
Tlf 62 59 87 85<br />
E-post: reidun@turneorganisasjonen.hm.no<br />
SPØRSMÅL OM PROGRAMMET<br />
Produsent Torstein Ellingsen<br />
Rikskonsertene, tlf. 22 02 59 65<br />
E-post: te@rikskonsertene.no<br />
FAKTA<br />
: <strong>Albatrosh</strong> & <strong>Andreas</strong><br />
Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de<br />
faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig fi nansiert gjennom Kultur- og<br />
Kirkedepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler<br />
av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes<br />
skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet.<br />
600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole<br />
står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000<br />
skolekonserter i Norge.<br />
Du fi nner mer informasjon på www.rikskonsertene.no
FAG<br />
EMNE<br />
MÅLGRUPPE<br />
TIDSRAMME<br />
RESSURSER<br />
MÅL LK06<br />
FRAMGANGSMÅTE<br />
5<br />
LEVENDE LYD TIL LEVENDE BILDE<br />
Lyd og bilde er begge kunstformer for historiefortelling. Når man setter lyd til bilde kan enten<br />
uttrykkene dra i samme retning (koherens) eller jobbe med motstridene uttrykk (inkoherens).<br />
Gjennom bevisstgjøring av dette kan elevene lære hvordan forsterke sine egne produksjoner<br />
og dermed styrke publikums og egen opplevelse og innlevelse.<br />
Tekst<br />
musikk, drama, norsk<br />
lyd, bilde, fi lm, komposisjon<br />
8.- 10. årstrinn<br />
modul en: 1 time<br />
modul to: 1 time<br />
modul tre: 3 til 5 timer<br />
modul to: god plass, rytmeinstrumenter, CD-spiller<br />
modul tre: en kort fi lm (gjerne egenprodusert), instrumenter, opptaksutstyr<br />
Elevene skal kunne forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra fl ere uttrykksformer i<br />
en sammensatt tekst (Norsk, Kompetansemål 7. årstrinn) Elevene skal kunne bruke digitalt<br />
opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner.<br />
(Musikk 10. årstrinn)<br />
Fremgangsmåte modul en: Snakk med elevene om konserten de har sett. Hva slags musikk<br />
hørte de? Hvilke instrumenter ble brukt? Ble det brukt andre lydeffekter enn musikk? I så fall<br />
hvilke? Hva kan ha inspirert utøverne som deltok? Tror elevene musikken eller bildene ble<br />
laget først? Skulle de ønske de hadde hørt annen musikk til bildene? Eller andre bilder til<br />
musikken?<br />
Modul en kan også gjennomføres ved at elevene får se en fi lmscene, hvor musikken er<br />
fremtredene, for eksempel en tegnefi lm. Man kan da se tegnefi lmen først får uten lyd. Se<br />
den deretter med lyd. Tredje gangen dere ser den settes det en helt annen lydbakgrunn til<br />
tegnefi lmen. Snakk så med elevene om spørsmålene ovenfor.<br />
Fremgangsmåte modul to: Del inn elevene i fi re grupper. Første gruppe øver inn Deilig er<br />
jorden, evt. bare første vers. Andre gruppe lager en trommerytme med instrumenter og<br />
andre gjenstander. Tredje grupper dramatiserer den søteste scenen de kan tenke seg, f. eks.<br />
alver i morgensol eller en mor som steller med barnet sitt. Den fjerde gruppen dramatiserer<br />
en scene med vold som tema. Gruppene viser elementene for hverandre før de settes<br />
sammen. Gruppene som ikke spiller er publikum og gir tilbakemeldinger på elementenes<br />
sammensetning.<br />
Sett sammen den søte scenen med Deilig er jordene. Dette er et koherent uttrykk, begge<br />
uttrykk drar i samme retning. Virker stykket annerledes med musikk? Kommer budskapet i<br />
teaterstykket lettere frem? Ser man noen nye nyanser? Sett så sammen den søte scenen<br />
med trommerytmen. Musikken og teateret er nå inkoherent Snakk med elevene om hvordan<br />
teaterstykket virker nå? Kunne det minne om noe rituelt, eller som om noe som er i gjære?<br />
Føler vi distanse eller nærhet til stykket?
HVORFOR<br />
TIPS TIL<br />
VIDEREFØRING<br />
6<br />
Sett så sammen trommerytmen og voldsscenen. Dette er også koherent. Blir voldsscenen<br />
sterkere eller mindre uttrykksfullt nå? Tilslutt settes voldsscenen sammen med Deilig er<br />
jorden. Dette er igjen inkoherent. Snakk med elevene om hva slags uttrykk vi nå får? Blir<br />
scenen mer livaktig, eller mer bisarr? Kanskje ser vi også elementer av ironi eller sarkasme?<br />
Elevene velger deretter en sang de selv ønsker å dramatisere. Utfordre elevene på å tenke<br />
fi lmatisk, slik at de både jobber med melodi og tekst, slik at de til slutt ender opp med en<br />
musikalsk dramatisering av sangen. De velger selv om de velger en scene og en sang som<br />
jobber med eller mot hverandre. Elevgruppen framfører teaterstykkene for hverandre. Snakk<br />
med elevene etterpå om de valgene de har tatt. Se spørsmål modul en.<br />
Fremgangsmåte modul tre: Mange skoler legger lager fi lmprosjekt for og med elevene. Både<br />
musikk- og lydeffekter er en viktig del av fi lmen. Når fi lmen er ferdig redigert, er det tid for å<br />
legge på lydeffekter. I tillegg kan vi legge på bakgrunnsmusikk som forsterker handlingen.<br />
Dette gjelder både spenningsfi lmer, kjærlighetsscener, dokumentar og reklamefi lmer.<br />
La elevene selv lage en tekst og melodi som passer til tema i fi lmen. Del elevene i fl ere<br />
grupper som blir utfordret til å fi nne små musikalske motiver eller tema som kan brukes i<br />
komposisjonen. Bruk gjerne elever med bakgrunnskunnskap fra kulturskoler og korps som<br />
ressurspersoner i solist- og improvisasjonsdeler. Lag opptak av resultatet slik at det kan<br />
brukes i fi lmen.<br />
La elevene utforske instrumenters og andre gjenstanders ulike muligheter til å lage lydeffekter<br />
til fi lmen. Dette er spesielt viktig i spenningsfi lmer for å forsterke handlingen. Clusterakkorder<br />
på tangentinstrumenter, glissando på strengeinstrumenter, metalliske lyder med mer er gode<br />
eksempler på slike effekter. Det samme gjelder digitale verktøy til bearbeiding av lyd. Det<br />
ofte små effekter som har størst effekt. (Effektene i ”Psycho” og ”haisommer” er ikke spesielt<br />
avanserte, men meget virkningsfulle. Det kan også være til inspirasjon å se en stumfi lm<br />
sammen med elevene)<br />
Elevene lærer om sammenhengen mellom lyd og bilde, og at det ene kan være med på å<br />
forsterke en kunstopplevelse<br />
Elevene øker bevisstheten rundt at musikk har mulighet til å omskrive historier<br />
Elevene utforsker kreativt ulike gjenstanders lyder<br />
Elevenes trener opp til å prøve ut og velge løsninger, og skape helhet eller motstand mellom<br />
lyd og bilde<br />
www.rikskonsertene.no/brukkonserten
Change language