Sider 3-05 - Skattebetalerforeningen

SKATTE 

betaleren 

3–2005 www.skatt.no 

Godt 

skattevalg

SKATTE 

betaleren 

ISSN 0333–3868 

UTGIVER: 

Skattebetalerforeningen 

Tore Fritsch, adm. direktør 

tore.fritsch@skatt.no 

REDAKTØR: 

Bengt Eriksen 

bengt.eriksen@skatt.no 

REDAKSJONEN: 

Skattebetaleren 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 

E-post: post@skatt.no 

ABONNEMENT: 

Skattebetaleren inngår i medlemskapet 

i Skattebetalerforeningen. 

Årsabonnement for ikke-medlemmer 

koster 260 kr (portotillegg: 

100 kr til europeiske land og 

170 kr til andre land): 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


ANNONSER: 

Vestad Media og Regnskap 

Magne Vestad 

Ullevålsveien 49 

0171 OSLO 

Telefon: 21 66 02 78 

E-post: 

magne.vestad@broadpark.no 

GRAFISK PRODUKSJON: 

MacCompaniet as 

Postboks 6672 St. Olavs plass 

Kristian Augusts gate 7A 

0129 OSLO 

Telefon: 22 03 80 90 

Telefaks: 22 03 80 95 

E-post: john@maccompaniet.no 

Skattebetaleren utgis av Skattebetalerforeningen 

6 ganger per 

år. Godkjent distribuert opplag 

1. halvår 2004: 20.092 

Copyright © 2005 Skattebetalerforeningen 

and its licensors. 

All rights reserved. 

Det må ikke kopieres fra denne 

publikasjon i strid med åndsverkloven 

eller avtaler om kopiering 

inngått med Kopinor (interesseorgan 

for rettighetshavere til åndsverk). 

Kopiering i strid med lov eller 

avtale kan medføre erstatningsansvar 

og inndragning og kan 

straffes med bøter eller fengsel. 

STORTINGSVALGET 

2005: 

Fem om skatt 6 

Fem skattespørsmål før 

stortingsvalget 

– partiene på Stortinget 

svarer 8 

SKATTEOPPGJØRET: 

Tallgymnastikk ved 

Sankt Hans-bålet 12 

TEMA: PENDLERE 

Fradrag på vift 14 

MOMS: 

Den nakne sannhet: 

Er stripping kultur? 20 

Finansdepartementet 

tok grep: 

Avgiftsfri støtte til 

utdanning 21 

Spar gevinstskatt i 2005: 

Gi aksjer som gave 22 

REVIDERT 

NASJONALBUDSJETT: 

Oppfølging av 

skattereformen 26 

Skattefunn – Ulønnet 

arbeidsinnsats 26 

Hytter i borettslag 27 

E for eierskap 28 

KOMMENTAR: 

Tar staten best vare på 

sine egne? 28 

MOMS: 

Står 200-kronersgrensen 

for fall? 30 

FOTO: BO MATHISEN 

Innhold 

FASTE SPALTER 

Skattefritt: 

Forbilledlig! 5 

Gjestespalten: 

Om likhet for skatteloven, 

av TV 2s sportsanker 

Davy Wathne 39 

Spørsmål og Svar 42 

Oss skattebetalere 

imellom 44 

Siste om skatt: 

Frekke renter 46 

Bøker mottatt av 

redaksjonen 31 

Skattet ammefradrag 32 

Felles nordisk 

skatteportal 32 

Midler til skattevitenskapelig 

forskning 33 

Foreslår skattefri 

hjemkomsthandel 33 

Aksjeutbytte til aksjonærer 

fra EØS-land 34 

Ikke lenger kildeskatt på 

utbytte til EØS-land 35 

KOMMENTAR: 

Konturene av en 

pensjonsreform, av 

NOVA-forsker 

Axel West Pedersen 36 

SKATTEBETALER- 

FORENINGEN: 

Klaget på 

klagebehandlingen 40 

Kommentar: To rette og 

en vrang 41 

FORSIDEBILDE: 

BO MATHISEN

KURS HØSTEN 2005 

Skattebetalerforeningens kurs høsten 2005 

Skattebetalerforeningens kurs er kjent for å ha dyktige forelesere med høy faglig 

kompetanse, utfyllende og grundig kursdokumentasjon og solid faglig innhold. Derfor 

får vi så gode evalueringer på kursene og derfor har vi så mange gjengangere på 

kursene våre. Vi ønsker nye og gamle kursdeltakere velkommen til høstens kurs. 

Lønnshåndtering utland – 

Praktisk arv, arveavgift, skatt Representasjon praktisk rettet, eksempler 

06.09.05 Oslo 29.09.05 Oslo 03.11.05 Oslo 

07.09.05 Egersund 

Bilbeskatning fra A til Å Skattereformen Bokettersyn 

14.09.05 Oslo 12.10.05 Trondheim 09.11.05 Oslo 

13.10.05 Bergen 

14.10.05 Oslo 

Arveavgift og generasjonsskifte Etablering av virksomhet Ny bokføringslov 

20.09.05 Oslo 18.10.05 Oslo 14.11.05 Bergen 

15.11.05 Trondheim 


Skattemessige forskjeller AS – Merverdiavgift – 

Skattespørsmål ved arv og skifte enkeltpersonforetak årlig oppdatering 

21.09.05 Oslo 19.10.05 Oslo 29.11.05 Trondheim 


ANS inkl ny deltakermodell Merverdiavgift innføring/tema Årets Sydenkurs 

22.09.05 20.10.05 20.10.05 Oslo Uke 47 Tenerife 

Praktisk Skatte- og 

Naturalytelser (frynsegoder) Gjenlevende ektefelle regnskapskurs 

27.09.05 Oslo 02.11.05 Oslo Desember 26 norske byer 

Utgiftsgodtgjørelser (reiseregninger) 


For beskrivelse av kursene og påmelding se www.skatt.no 

Skattebetalerforeningen Postboks 213 Sentrum 0103 OSLO 

Tlf: 22 97 97 00 Fax: 22 33 71 80 E-post: post@skatt.no Internett: 

www.skatt.no 

www.skatt.no

Forbilledlig! 

Det er en liten bragd å skaffe seg oppmerksomhet 

i vårt informasjonssamfunn. Mange 

roper ut budskapet sitt i håp om å bli hørt. 

Andre skriker for å overgå dem som roper. 

Og det er snart ikke grenser for hva folk gjør 

for å bli sett. “Jeg synes, altså er jeg.” 

Du har kanskje ikke lagt merke til det, det 

er jo ikke alle som leser fotobyline, men en 

som indirekte har vært svært synlig i Skattebetaleren 

siden utgaven 2–2003, er fotograf 

Bo Mathisen. Vi har gjengitt plenty med 

bilder signert Bo på de to årene han har 

vært vår faste fotograf. Vi gjør det også i 

denne utgaven. Forklaringen er enkel: Skattebetaleren 

har et spesielt forhold til skatter. 

Bo er en skatt av en fotograf. 

Hvis jeg fortsatt har din oppmerksomhet, 

vil jeg be deg ta en kikk på forsiden av 

denne utgaven av Skattebetaleren. Jeg 

minner om at vi nærmer oss et stortingsvalg 

og at akkurat denne løven “holder vakt” foran 

Stortinget. Men siden bilder sier mer enn 

ord, skal du i fred og ro få hvile øynene 

dine på forsidebildet. Har du andre utgaver 

av Skattebetaleren liggende, fortrinnsvis utgaver 

fra 2–2003 og frem til denne, anbefaler 

jeg deg å kikke nøyere på Bos bilder (alternativt 

kan du kikke på nettsiden 

www.bomathisen.com). Jeg vil tro øynene 

dine blir uthvilt! 

Stortinget, ja. Det er stortingsvalg kommende 

høst. Vi har stilt partiene på Stortinget 

fem viktige spørsmål om skatt. Viktigere 

enn spørsmålene er nok svarene, og da 

er det vel fint at begge deler serveres deg i 

denne utgaven. Det er vårt bidrag til at du 

blir oppdatert på hva partiene mener om arveavgift, 

eiendomsskatt, skattereform, skattesatsforskjeller 

og formuesskatt. 

Postboks 213 Sentrum 

Øvre Vollgate 13 

0103 OSLO 

Telefon: 22 97 97 00 

Telefaks: 22 33 71 80 


Nettadresse: www.skatt.no 

ADMINISTRASJON: 

Tore Fritsch, 

administrerende direktør 

Tore Carlsson, 

regnskapsmedarbeider 

Stine Farstad, 

kurs- og markedsansvarlig 

(permisjon) 

Astri Fyrand, 

abonnements- og 

medlemsansvarlig 

Birgitte Fleischer Hjelle, sekretær 

Wenche Jacobsen, sekretær 

Jeg aner ikke hvor mange spørsmål Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling 

får om pendling. Det jeg vet er at spørsmålene 

er mange og at de stilles ofte. Du finner 

mye pendlerstoff på vår nettside 

www.skatt.no (Medlemssider, Temaer – 

FAQ, Pendler), men i denne utgaven kommer 

det enda mer. På 

sidene 14–19 serverer vi godt med stoff, for 

ikke å si godt stoff, om pendlernes skattemessige 

tilværelse. 

I denne utgaven av Skattebetaleren har vi 

også vært så heldig å få en kommentar av 

NOVA-forsker Axel West Pedersen. 

Kommentaren dreier seg ikke om skatt, men 

om hovedelementene i regjeringspartienes, 

Arbeiderpartiets og Senterpartiets avtale om 

en kommende pensjonsreform. 

I skrivende stund (2.6.2005) er det grunn 

til å lure på om det kommer noen sommer. 

Målepinnen på min gradestokk er altfor nær 

null til å kalle dette været for sommervær. 

Dessuten er jeg værsyk. Jeg kan godt like lyden 

av regndråper som treffer vinduskarmen, 

men jeg kunne tenke meg litt variasjon 

når det nå nærmer seg ferietider. Men før ferien 

skal jeg sjekke skatteoppgjøret mitt. Og 

jeg skal bruke “oppskriften” på sidene 

12–13 når jeg går i gang med det. 

I disse oppmerksomhetstider avslutter jeg 

der jeg begynte. Se på Bo. Han er god. 

Mine feriebilder blir aldri som hans bilder, 

men jeg skal drømme om at de kan bli det 

idet jeg tar dem. For mer enn livet, er en 

drøm som ei fikk liv. 

Måtte sommeren bli forbilledlig. 

BENGT ERIKSEN FOTO: BO MATHI- 

Bjørn Erik Skjefstadhagen, post/bud 

Inger Vik, kurssekretær 

SKATTEFAGLIG AVDELING: 

Gry Nilsen, avdelingsleder 

Hilde Alvsåker, avgiftsrådgiver 

Åse Kristin Nebb Ek, 

advokatfullmektig 

Ole Anders Grindalen, 

skatterådgiver (permisjon) 

Kirsti Holmstad, skatterådgiver 

Tonje Johnsrud, advokatfullmektig 

SEN 

Skattefritt 

Rolf Lothe, advokatfullmektig (vikar) 

Trond Olsen, advokat 

Harry Tunheim, advokatfullmektig 

SKATTETELEFONEN: 

Telefon: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15) 

Medlemsnummer må oppgis

FEM OM

SKATT 


Ernæringseksperter hevder at “Fem om dagen” 

vil gjøre oss godt. De snakker om inntak av frukt 

og grønt. Jeg tror ikke de regner én bit av bananen 

som én av de fem anbefalte. På den annen 

side: Det tror jeg de fleste har skjønt. 

Skatteekspertene i Skattebetalerforeningen 

har også anbefalt fem ting. Det vil si: De har stilt 

fem spørsmål til de politiske partiene på Stortinget 

før valget kommende høst. Det er fem viktige 

spørsmål. Arveavgift, eiendomsskatt, skattereform, 

skattesatsforskjellen mellom arbeids- og 

kapitalinntekter, og formuesskatt. De fleste av 

oss har eller vil ha befatning med disse spørsmålene. 

“Det var et vanskelig spørsmål,” er et vanlig 

utsagn. Selv sliter jeg sjelden med spørsmålene, 

såfremt jeg har forstått dem. Å besvare dem, er 

for meg vanskeligere. 

Vi har spurt og fått svar fra Senterpartiet (Sp), 

Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Kystpartiet 

(Kp), Kristelig Folkeparti (KrF), Sosialistisk Venstreparti 

(SV), Arbeiderpartiet (Ap) og Venstre 

(V). Alle har de skjønt spørsmålene. Spørsmålet 

er: Får du noe ut av svarene? 

Vi spør ikke fordi vi synes svarene er vanskelige 

å forstå, tvert i mot, men fordi vår mening 

er å gi deg et innblikk i hva partiene på Stortinget 

mener om skatt. Forhåpentligvis har vi bidratt 

til å gi deg et innblikk med våre spørsmål. 

Enda viktigere er det at partiene har greid det 

med sine svar. 

Aftenpostens Jan E. Hansen mener skatt tar for 

mye plass før høstens valg (se side 45). Det er 

vrient å avfeie hans påstand, men nå er det nå 

en gang sånn at skatter inn er penger inn, og at 

penger inn gir muligheter til å utøve den politikken 

en måtte ønske. 

Men: Selv om skatt er en meget viktig del av 

politikken, er og forblir den bare én bit av politikken. 

Du må søke informasjon annetsteds hvis 

du vil sette deg inn i andre sider av hva partiene 

vil med politikken sin. Vi anbefaler at du gjør 

det. 

Men først og fremst anbefaler vi deg å lese 

spørsmålene og svarene presentert i denne utgaven 

av Skattebetaleren. Vennligst bla om – og 

godt valg! 

BENGT ERIKSEN 

SKATTEBETALEREN 3-2005 7 

STORTINGSVALGET 2005 ■

Fem skattespørsmål før stortingsv 

1. Vil ditt parti 

heve, senke 

eller fjerne 

arveavgiften? 


ha obligatorisk 

eiendomsskatt 

i hele landet? 

3. Skattereformen 

2006 for 

næringsdrivende: 

Hvilke 

tre elementer i 

reformen ser 

ditt parti positivt 

på, og 

hvilke tre 

elementer vil 

partiet gå inn 

for å endre? 

4. Synes ditt 

parti at satsforskjellen 

mellom skatt 

på arbeid og 

skatt på kapital 

bør krympes 

ved å reduseretoppskattesatsen, 

øke 

kapitalskattesatsen 

eller en 

kombinasjon? 


heve, senke 

eller fjerne 

formuesskatten? 

8 SKATTEBETALEREN 3-2005 

Senterpartiet (Sp) 

1. Sp har foreslått å fjerne arveavgift for 

næringskapital der næringskapital er 

avgrenset etter svensk mønster for beskatning 

av formue. 

2. Sp vil at eiendomsskatt skal være en frivillig 

kommunal skatt med økt lokal frihet 

til å avgrense skatteobjekt og fastsette 

satser i forhold til i dag. 

3. Positive elementer: 

● En skattereform som gir økt forutsigbarhet 

● Innføring av utbytteskatt 

● Forenkling ved fjerning av delingsmodell 

og RISK-regler 

Negative elementer: 

● Manglende flertall for å fjerne formue- 

Kystpartiet (Kp) 

1. Kp har vært for å fjerne 

arveavgiften lenge, og 

foreslo i statsbudsjettet 

for 2005 at arveavgiften 

skulle fjernes fra 1. oktober 

2005. 

2. Kp ønsker å fjerne den 

særskilte eiendomsskatten, 

med unntak av “verk 

og bruk”. Kystpartiet er 

imot tvungen eiendomsskatt, 

skatt på "verk og 

bruk" skal være frivillig 

og kommunal. 

3. Elementer i reformen for 

næringsdrivende som Kp 

ser positivt på: 

● Avvikling av formuesskatten 

vil gi større tilgang på 

kapital for næringslivet. 

Uttaksskatt fremfor be- 

skatt på næringskapital 

● Manglende flertall for økt skjermingsfradrag 

for personlig eide bedrifter og 

sparebankenes grunnfondsbevis før beregning 

av utbytteskatt. 

● Fare for skatteskjerpelse for personlige 

foretak 

4. Sp går ikke inn for å redusere toppskatten, 

og mener argumentet med satsforskjellen 

nå er borte i praksis fordi trygdeavgiften 

på 7,8 prosent som belastes 

arbeidsinntekt er en avgift som gir rett 

til pensjon og ulike andre trygdeytelser. 

Dem som eventuelt velger å omgjøre høg 

arbeidsinntekt til kapitalinntekt, får en 

dårligere rett til disse trygdeytelsene. 

For arbeidsinntekter under grensa for 

skatning av arbeidende 

kapital. 

● Avvikling av delingsmodellen. 

● Lavere inntektsskatt demper 

lønnskrav og gjør det 

lettere å ha folk i arbeid. 

Elementer som Kp vil 

endre: 

● Skatter og avgifter må ses 

mer i sammenheng. Kp vil 

ha ned arbeidsgiveravgiften, 

slik at det blir lettere 

å ha folk i arbeid. Vi vil 

også sette fokus på at for 

eksempel fiskerinæringen 

dynges ned av stadig nye 

avgifter. 

● I reformen foreslås bare 

helt ubetydelige lempninger 

i arveavgiften ved 

generasjonsskifte i familiebedrifter. 

Kp vil avvikle 

hele arveavgiften. 

● I reformen ønskes i prinsippet 

næringsnøytralitet 

i skattleggingen. Kp mener 

det trengs skattemessig 

særbehandling av næringer 

og enkeltprosjekter. 

4. Kp har lenge vært motstander 

av de skattemessige 

forskjellene på lønn 

og avkastning, dog med 

unntak av trygdepremien 

på lønn. 

5. Kp har arbeidet lenge 

med å fjerne formueskatten, 

og foreslo både å 

senke de generelle satsene 

og frita næringskapital fra 

formueskatten. 

DAG HAGEN BERG

alget: 

høgeste toppskattesats vil 

marginalskatten være lågere 

enn for antatt skattesats 

for aksjeutbytte og 

andre kapitalinntekter. 

5. Sp vil fjerne formueskatt 

for næringskapital (har 

foreslått dette siden 

Plaza-forliket i 2000) og 

for boliger av alminnelig 

standard og størrelse. 

Ingen planer om å øke 

formueskatten. 

MORTEN LUND 

Høyre (H) 

I denne perioden har 

Høyre sammen med 

de andre ikke-sosialistiske 

partiene redusert 

arveavgiften. I 

skattemeldingen har 

Høyre sammen med 

de andre regjeringspartiene 

gått inn for 

lempninger ved generasjonsskifter 

i familiebedrifter. 

2. Høyre vil ikke ha 

obligatorisk eiendomsskatt 

eller 

annen form for boligskatt. 

3. Tre positive elementer 

fra skattereformen: 

a) Nedtrappingen 

og avviklingen 

av 

formuesskatten, b) 

Fremskrittspartiet (Frp) 

1. Fjerne. 

2. Nei. 

3. FrP gikk mot de fleste 

delene av skattereformen. 

Vi ser det som 

spesielt uheldig at utbytteskatt 

innføres 

uten å være sikker på 

at formuesskatten blir 

fjernet. Skjermingssatsene 

er uansett 

satt alt for lavt og 

burde inneholdt et risikopåslag. 

Selv om 

skjermingsrenten er 

foreslått satt litt høyere 

for enkeltpersonforetak 

og reglene om 

lønnsfradrag vil 

gjelde, er FrP redd for 

at enkeltpersonsforetakene 

vil bli skattet 

for høyt. (Dette særlig 

i lys av et mulig regjeringsskifte.) 

Enkelte 

av overgangsordningene, 

for eksempel den 

såkalte 26.-marsregelen, 

slår i mange tilfeller 

både vilkårlig og 

uheldig ut. 

4. Redusere toppskatten. 

(Reduksjonen av toppskatten 

må imidlertid 

stå i forhold til øvrig 

personskattelette – 

det må derfor foretas 

betydelige lettelser i 

bunn samtidig som 

toppskatten blir redusert.) 

5. Fjerne. 

GJERMUND 

HAGESÆTER 

Fjerning av delingsmodellen, 

c) 

Fritaksmodellen 

for aksjeutbytter 

og aksjegevinster 

som forblir i selskapssektoren. 

4. Satsforskjell i 

skatt på arbeid og 

kapital bør krympes 

ved å redusere 

toppskattesatsene. 

5. Formuesskatten 

ønsker Høyre å 

fjerne. 

JAN TORE 

SANNER 




Fem skattespørsmål før stortingsv 


heve, senke 

eller fjerne 

arveavgiften? 


ha obligatorisk 

eiendomsskatt 

i hele landet? 

3. Skattereformen 

2006 for 

næringsdrivende: 

Hvilke 

tre elementer i 

reformen ser 

ditt parti positivt 

på, og 

hvilke tre 

elementer vil 

partiet gå inn 

for å endre? 

4. Synes ditt 

parti at satsforskjellen 

mellom skatt 

på arbeid og 

skatt på kapital 

bør krympes 

ved å reduseretoppskattesatsen, 

øke 

kapitalskattesatsen 

eller en 

kombinasjon? 


heve, senke 

eller fjerne 

formuesskatten? 


Kristelig Folkeparti (KrF) 

1. KrF ønsker at arveavgiften 

bør utformes slik at 

den ikke skaper problemer 

når en familiebedrift 

skal overtas av 

neste generasjon. 

2. Eiendomsskatteloven er 

foreldet på svært mange 

området. Det er derfor 

påkrevd med en 

gjennomgåelse av hele 

eiendomsskattekomplekset. 

KrF har foreløpig 

ikke tatt nærmere stilling 

til resultatet av en 

slik gjennomgang. 

3. Regjeringen har lagt 

Venstre (V) 

1. Venstre har ikke planer 

om å gjøre noe med arveavgiften 

i kommende 

periode. 

2. Nei, vi ønsker at det 

skal være opp til hver 

enkelt kommune 

3. Avskaffing av delingsmodellen, 

forenkling av 

skatteregime for næringsdrivende. 

Venstres 

langsiktige mål er en 

flat bruttobeskatning 

for alle inntekter, få 

særfradrag og et stort 

bunnfradrag som sikrer 

god sosial fordeling. 

Toppskatt er en dårlig 

løsning for å drive sosial 

fordeling, fordi denne 

frem en god skattemelding 

og er nå godt i gang 

med å gjennomføre den. 

KrF mener at det ikke er 

naturlig med en evaluering 

før skattereformen 

er gjennomført. 

4. Regjeringen har i skattemeldingen 

redegjort for 

hvordan en ønsker å utforme 

forholde mellom 

skatt på kapital og skatt 

på arbeid. KrF står derfor 

på den kombinasjonsmodell 

som følger av 

dette. Den største uretten 

i dagens skattesy- 

ordningen fører til en 

urimelig økning i marginalskatten 

(skatten 

på siste tjente krone) 

når inntekten passerer 

visse nivåer. I neste 

stortingsperiode må lettelser 

i personbeskatningen 

i første rekke 

komme gjennom en omlegging 

fra dagens minstefradrag 

til et høyt 

bunnfradrag, som i 

størst grad vil komme 

de med lavest lønninger 

til gode. Alle vil dermed 

få lavere skatt, men de 

som tjener minst vil få 

de prosentvis største 

lettelsene. Venstres 

grønne skattereform 

blir på den måten også 

stem er det store misforholdet 

mellom skatt på 

kapital og skatt på arbeid. 

Denne uretten vil 

bli rettet opp ved innføringen 

av skattereformen. 

5. I tråd med skattemeldingen 

går KrF inn for 

at formuesskatten halveres 

i løpet av 2006 og 

2007. 

KJELL OLAV 

GAMMELSÆTER 

en viktig sosial utjevningsreform. 

4. Venstres oppfatning er 

først og fremst en flatere 

skatt. Høy toppskatt 

gir tap for samfunnet 

gjennom lavere 

verdiskapning og gjør 

det mindre lønnsomt å 

jobbe. Venstre går derfor 

inn for å redusere 

marginalskatten som 

del av et skifte fra skatt 

på arbeid til skatt på 

forbruk. 

5. Venstre vil fjerne den. 

JAN-CHRISTIAN 

KOLSTØ

alget: 

Arbeiderpartiet (Ap) 

1. Ap har ingen planer om 

å endre arveavgiften. 

2. Ap har ingen planer om 

å innføre obligatorisk 

eiendomsskatt i hele 

landet. 

3. Ap støtter hovedtrekkene 

i skattereformen 

2006 for næringsdrivende. 

Endringene er 

nå til behandling i finanskomiteen, 

og vi 

Sosialistisk 

Venstreparti (SV) 

1. Dagens regler har så mange 

smutthull at de fleste med 

tilstrekkelig skatterettslig 

kompetanse kan få fjernet 

det aller meste av arveavgiftsgrunnlaget 

gjennom 

ulike tilpasninger. Resultatet 

er at arveavgiften stort 

sett rammer folk med relativt 

små formuer. SV ønsker 

derfor en gjennomgåelse av 

arveavgiften med sikte på å 

tette skattehull. Bredere 

skattegrunnlag vil så gi 

grunnlag for lavere satser og 

høyere bunnfradrag. 

2. Nei. 

3. SV har ikke tatt stilling til 

har ikke tatt stilling til 

alle elementene i reformen. 

4. Ap vil ikke øke det 

samlede skattenivået i 

forhold til nivået i 

2004. Eventuelle skatteøkninger 

utover dette 

vil motsvares av andre 

skattereduksjoner. Vi 

ønsker ikke å øke skattene 

for mennesker 

med "vanlige" inntekter 

denne. 

4. SV ønsker å gjøre forskjellen 

på arbeidsinntekter og kapitalinntekter 

mindre. I våre 

alternative budsjetter kombinerer 

vi ulike virkemidler 

for å nå dette målet. 

5. SV ønsker en endring av formuesskatten 

slik at vi får et 

bredere skattegrunnlag, men 

lavere satser enn i dag (jf. 

svar på spørsmål 1). SV ønsker 

ikke å øke statens inntekter 

fra formuesskatten. 

BERNT SVERRE 

MEHAMMER 

og formuer. Vi har ikke 

tatt konkret stilling til 

om vi vil endre formuesskatten. 

5. Ap har ikke tatt stilling 

til om vi vil heve, senke 

eller fjerne formuesskatten. 

Vi har sagt at 

dette spørsmålet må 

ses i sammenheng med 

eiendomsskatten og boligskatten 

(som nå er 

avviklet). Ved behand- 

lingen av budsjettet for 

2005 gikk vi inn for å 

øke bunnfradraget i formuesskatten, 

altså en 

lettelse. 

TANJA USTVEDT 




Tallgymnast 

Sankt Hans 

Ligningen for de 

fleste lønnstakerne 

og pensjonistene 

legges ut 24. juni i 

år. Det er ingen 

motsetning mellom 

å feire midtsommeren 

og å sjekke 

tallene fra ligningsmyndighetene. 

Du bør ta 

deg tid til begge 

deler. 

■ AV ÅSE KRISTIN 

NEBB EK 

De fleste personlige skattyterne 

får skatteoppgjøret 

ved Sankt Hans-tider, det 

såkalte vårutlegget. De 

som må vente til 7. oktober, 

skal ha blitt varslet av ligningskontoret. 

Slikt varsel 

kan komme i eget brev, eller 

du kan ha fått opplysninger 

om dette på den forhåndsutfylteselvangivelsen 

din. Hvis du verken 

har mottatt skatteoppgjør 

eller varsel innen utgangen 

av juni, bør du kontakte ligningskontoret 

for å høre 

hva som har skjedd. 


Du bør sjekke 

skatteoppgjøret 

Vårt råd er nå som ellers at 

du tar deg tid til å se over 

skatteoppgjøret ditt. Gjorde 

du ingen endringer i den 

forhåndsutfylte selvangivelsen, 

vil du mest sannsynlig 

ha fått et skatteoppgjør 

i tråd med den innsendte 

selvangivelsen. Men 

det hender det gjøres feil, 

så sjekk likevel. 

Hvis du endret den forhåndsutfylteselvangivelsen, 

eller leverte en fullstendig 

selvangivelse, bør 

du sjekke det ferdige oppgjøret 

med kladden du forhåpentligvis 

har tatt vare 

på. Dette er viktig! Det er 

ofte ikke nok å sjekke de to 

kolonnene“fra selvangivelsen” 

og “ligningsgrunnlag” 

på på ligningsutskriften 

mot hverandre. Sjekk i 

hvert fall følgende: 

● om de ekstra fradragene 

du førte opp er kommet 

med; 

● at de postene du strøk 

ikke er tatt med; 

● at ligningskontoret har 

fordelt gjeld og gjeldsrenter, 

formue og inntekt 

av fast eiendom 

mellom deg og den du 

eier sammen med, slik 

dere hadde ført opp; 

● at du har fått riktig 

skatteklasse; 

● at formuesgjenstander 

(bil, båt, hus) du solgte i 

2004 ikke har kommet 

med som formue; 

● at du har fått BSU-fradraget; 

● at du har fått fradrag 

for skatt betalt i utlandet, 

eller annet fradrag 

på grunn av inntekts- 

/formuesforhold i utlandet; 

og 

● at du ikke har fått prosentligning 

for flere måneder 

enn du eide boligen. 

Finner du feil? 

Hvis du oppdager at ligningskontoret 

ikke har fått 

med seg en eller flere av 

endringene dine, må du 

Renter på 

restskatt 

Har du fått restskatt og denne 

ikke er betalt innen 30. april i 

år, må du betale 2,8 prosent i 

renter. For dem som har høstutlegg 

er renten 3,1 prosent. 

Betaler du ikke restskatten 

innen fristen, må du også betale 

forsinkelsesrenter på 9,25 

prosent. 

sende inn en skriftlig 

klage på selvangivelsen 

innen 10. august (28. oktober 

for det såkalte 

høstutlegget). Eksempel 

på slik klage finner du på 

Skattebetalerforeningens 

nettside www.skatt.no 

(lukkede medlemssider). 

Dette gjelder både feil til 

din gunst og din ugunst. 

Dersom du for eksempel 

har ført på en lønnsinntekt 

som ikke hadde kommet 

med på den forhåndsutfylte 

selvangivelsen, og ligningskontoret 

ikke har tatt 

denne ved behandlingen av 

selvangivelsen din, har du 

en plikt til å si fra at det 

har skjedd en feil. Ligningskontoret 

kan ikke 

ilegge tilleggsskatt i disse 

tilfellene, men det kan endre 

feilen – ikke bare i to år 

fremover, men i hele 10 år. 

Hva hvis du har gjort 

feil eller har glemt 

noe? 

Dersom det er opplysninger 

som du av en eller annen 

grunn ikke fikk med på 

selvangivelsen du leverte 

innen 30. april i år, er det 

ennå ikke for sent. Klagefristen 

gjelder også slik tilleggsinformasjon. 

Altså: 

Hvis du glemte å føre opp

ikk ved 

-bålet 

reisefradraget, så send en 

skriftlig klage til ligningskontoret 

hvor du ber om å 

få dette endret. 

Dersom du skulle 

komme på opplysninger til 

din ugunst som ikke ble 

tatt med på selvangivelsen, 

må du også sende inn en 

klage på ligningen. Hvis for 

eksempel din tidligere arbeidsgiver 

glemte å innberette 

15.000 kroner i lønn, 

og du glemte det samme 

ved utfyllingen av selvangivelsen, 

vil ikke beløpet 

komme med på skatteoppgjøret. 

Dersom ligningskontoret 

senere finner ut at 

Renter på 

skatt til gode 

Har du skattepenger til gode, 

gir kemneren deg en rentegodtgjørelse 

på 2,5 prosent 

(3,1 prosent for de med høstutlegg). 

Renten på tilleggsforskudd 

innbetalt innen 30. 

april i år er 0,3 prosent for 

vårutlegget og 0,9 prosent for 

høstutlegget. Dersom du har 

penger til gode, vil du vanligvis 

motta beløpet i løpet av 

to–tre uker etter utlegget. Dersom 

du ikke har fått pengene 

innen seks uker, har du krav 

på 0,3 prosent rente for hver 

måned eller del av måned det 

tar før du får pengene dine. 

denne lønnsinntekten ikke 

var oppgitt, vil de på eget 

initiativ endre ligningen 

din, og mest sannsynlig vil 

de ilegge deg tilleggsskatt 

på toppen. 

Restskatt 

Hvis du har fått restskatt 

og den ikke ble betalt innen 

30. april i år, vil det påløpe 

renter på restskattebeløpet 

(se side 12). Fristen for betaling 

av restskatt for dem 

som har fått vårutlegg, er 

22. august. Restskatt over 

1.000 kroner “deles i to”. 

Annen halvdel betales 

innen 26. september. Restskatt 

under 100 kroner kreves 

ikke inn. 

Det hjelper ikke om du 

er uenig i at du skulle hatt 

restskatt, du må likevel betale 

den. Dersom du sender 

inn en klage på ligningen 

som sannsynligvis vil redusere 

restskatten, så kan du 

be ligningskontoret om 

hjelp til å få kemneren til å 

stoppe innfordringen. Du 

kan også ta kontakt med 

kemnerkontoret selv. Skal 

du ta skriftlig kontakt, bør 

du legge ved en kopi av klagen 

som er sendt ligningskontoret. 

Generelt er det 

ingen kurant affære å få ut- 

satt betalingen, med mindre 

du får ligningskontoret 

til å hjelpe deg med det. 

Hva hvis du ikke får 

noe skatteoppgjør? 

Dersom du ikke mottar 

skatteoppgjøret, og heller 

ikke får noe brev fra ligningskontoret 

om at skatteoppgjøret 

kommer til høsten, 

bør kontakte ligningskontoret 

snarest. Det kan 

hende at selvangivelsen din 

har kommet bort i posten, 

eller at noe har gått galt 

ved leveringen. Ligningskontoret 

kan ilegge deg forsinkelsesavgift 

dersom du 

leverer selvangivelsen for 

Forsinkelsesavgift 

sent, men dette blir ikke 

aktuelt dersom du faktisk 

har levert innen fristen. Du 

bør imidlertid legge ved en 

forklaring til ligningskontoret 

når du sender selvangivelsen 

på nytt, hvor du redegjør 

for den opprinnelige 

leveringen. 

Dersom du ikke har levert 

selvangivelsen, bør du 

gjøre det NÅ. Levering etter 

fristen kan føre til forsinkelsesavgift 

(se egen 

sak), men det blir “billig” i 

forhold til å ikke levere. 

Det siste kan medføre både 

skjønnsligning og 30 prosent 

tilleggsskatt. 

Leverer du selvangivelsen for sent, kan du bli ilagt forsinkelsesavgift. 

Forsinkelsesavgiften beregnes av nettoinntekten, og øker med forsinkelsens 

lengde. For lønnstakere og pensjonister med selvangivelsesfrist 

30. april er satsene som følger: 

● Leverer i løpet av mai: 0,2 prosent 

● Leverer innen 24. juni: 1 prosent 

I tillegg betales 0,1 prosent av nettoformue, uansett hvor lang forsinkelsen 

er. 

Avgiften skal ikke settes lavere enn 200 kroner og den skal, når forsinkelsen 

ikke er over en måned, begrenses oppad til 10.000 kroner. 

Det kan gjøres unntak fra forsinkelsesavgift “når skattyterens forhold 

må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet 

eller annen særlig årsak som ikke kan legges ham til last”. 

SKATTEBETALEREN 3-2005 13

FRADRAG 

Det er vel de færreste 

som ønsker å 

måtte bo borte fra 

hjemmet på grunn 

av jobben. Savnet 

av familie, venner, 

nærmiljø og den 

økonomiske ulempen, 

gjør pendlertilværelsen 

lite 

fristende. Et lite 

plaster på såret er 

det muligens at 

man kan få fradrag 

for utgiftene. 

Det vil si: Noen av 

oss får noen fradrag! 

■ AV ÅSE KRISTIN NEBB 

EK OG TONJE JOHNSRUD 

Det har vært flere små og 

store endringer i pendlerreglene 

de siste årene, og vi 

har omtalt de fleste i tidligere 

utgaver av Skattebetaleren. 

Her kommer en tilnærmet 

fullstendig 

gjennomgåelse av det du 

trenger å vite som pendler 

– i hvert fall det som angår 

skatten din. 

Status som pendler 

Det er ikke lenger nødvendig 

å søke ligningskontoret 

om såkalt “pendlerstatus”, 

men før du krever fradrag i 

selvangivelsen, må du vite 


om du fyller vilkårene for å 

anses som pendler i skattemessig 

forstand. Det skilles 

her mellom enslige pendlere 

og familiependlere, 

men felles for dem begge er 

at det må være jobben som 

gjør at de bor borte fra sitt 

virkelige hjem. 

Det er vanligvis enkelt å 

avklare om det er jobben 

som begrunner pendlingen, 

men er avstanden mellom 

pendlerboligen og den vanlige 

boligen kort, vil ligningskontoretsannsynligvis 

påstå at det er andre årsaker 

til pendlingen. 

Mulige årsaker kan være 

fritidssysler på kveldstid på 

arbeidsstedet, eller ønsket 

om å opparbeide seg botid 

for å kunne selge boligen på 

arbeidsstedet skattefritt senere 

(mer om dette senere i 

artikkelen). Har du kort avstand 

til pendlerboligen, 

bør du derfor forklare hvorfor 

du har behov for å bo 

utenfor ditt virkelige hjem. 

Jobber du for eksempel 

skift, kan det være at kollektivtrafikken 

gjør det 

umulig for deg å komme 

hjem og tilbake på jobb i 

tide. 

Det neste som må avklares 

er hvilket av hjemmene 

som skal anses som ditt 

virkelige hjem. Hvis det 

virkelige hjemmet ligger på 

arbeidsstedet, bor du jo 

ikke utenfor dette hjemmet 

på grunn av jobben. Dermed 

har du heller ikke 

krav på fradrag. 

Virkelig hjem for familiependlere 

For deg som er gift (herunder 

registrert partner) 

eller har barn, er regelen 

veldig enkel. Du anses 

nemlig for å ha ditt virkelige 

hjem der ektefellen eller 

barna er bosatt, under 

forutsetning av at du har 

felles hjem med ektefellen 

eller barna. Dette betyr 

kort og godt at du godkjennes 

som pendler hvis jobben 

gjør at du må bo et annet 

sted enn resten av familien. 

Det bør vel legges til at du 

faktisk må reise mellom 

disse boligene minst 

tre–fire ganger i løpet av 

året. 

Virkelig hjem for enslige 

pendlere 

Er du derimot enslig pendler 

(samboere uten felles 

barn følger reglene for enslige), 

er det av avgjørende 

betydning hvor ofte du 

pendler, og hva slags bolig 

du har på henholdsvis arbeidsstedet 

og hjemstedet. I 

den forbindelse skilles det 

mellom såkalte selvstendige 

og uselvstendige boliger 

(se egen sak om dette). 

Én selvstendig og én 

uselvstendig bolig: Er boligen 

på hjemstedet selvstendig, 

og boligen på arbeidsstedet 

uselvstendig, anses 

den førstnevnte som ditt 

virkelige hjem. Er situasjonen 

omvendt, anses boligen 

på arbeidsstedet som ditt 

virkelige hjem. 

EKSEMPEL: Sissel bor i 

en enebolig i Kristiansand 

og er ansatt i et firma der. I 

et par år har hun måttet 

steppe inn som leder for firmaets 

avdelingskontor i 

Sandefjord og har derfor 

leid en hybel på 25 kvadratmeter 

der. Ettersom 

boligen i Kristiansand er 

selvstendig og hybelen i 

Sandefjord uselvstendig, vil 

Sissels virkelige hjem bli i 

Kristiansand. 

To selvstendige boliger: 

Mange voksne pendlere har 

en selvstendig bolig både 

på hjemstedet og på arbeidsstedet. 

I slike tilfeller 

er hovedregelen at du har 

ditt virkelige hjem der du 

overnatter flest ganger i løpet 

av året (døgnhvileregelen). 

En tradisjonell ukependler 

vil ha fire eller fem 

netter på arbeidsstedet, og 

to eller tre netter på hjemstedet. 

Uavhengig av om 

netter i ferien skal medregnes, 

innebærer dette at de 

fleste vil anses for å ha sitt 

virkelige hjem på arbeidsstedet, 

og dermed godkjennes 

de ikke som pendlere. 

EKSEMPEL: Jørgen har 

selvstendig bolig både i 

Moss og på arbeidsstedet i 

Tønsberg, og er derfor usikker 

på om han kan anses 

som pendler. Han jobber 

fire dager i uken, og har ni 

uker sommerferie samt 

høstferie, vinterferie, juleferie 

og påskeferie. Jørgen 

tilbringer alle feriene i 

FOTO: BO MATHISEN

PÅ VIFT

Moss. Jørgen arbeider altså 

til sammen 38 uker i Tønsberg 

(38 x 4 dager = 152 dager). 

Da dette er mindre 

enn halve året, anses Jørgen 

å ha sitt hjem i Moss 

(overveiende døgnhvile), og 

kan derfor anses som pendler 

mellom Moss og Tønsberg. 

Til en hovedregel hører 

også unntak: Selv om du etter 

døgnhvileregelen har 

ditt virkelige hjem på arbeidsstedet, 

kan du kanskje 

bli godkjent som pendler. 

Dette vil være tilfellet dersom 

boligen på hjemstedet 

er minst dobbelt så stor som 

boligen på arbeidsstedet, og 

du bodde i hjemkommunen 

i minst tre år før du begynte 

å pendle. Dersom det bor 

flere personer over 15 år i 

samme husstand, skal antall 

kvadratmeter fordeles 

på disse personene. Dette 

gjelder ikke for ektefeller, 

men for samboere. Merk at 

det er hjemkommunen og 

ikke nåværende bolig du 

må ha bodd i. Det er også et 

vilkår at du har utgifter til 

boligen på hjemstedet, enten 

ved at du leier eller 

eier. Denne regelen gjelder 

også for ektefeller som sammen 

pendler mellom to forskjellige 

boliger. 

EKSEMPEL: Hans og 

Mette hadde bodd og jobbet 

i Halden i 20 år da de bestemte 

seg for å starte et 

selskap med hovedkontor i 

Oslo. Av ulike årsaker 

måtte de være tilgjengelige 

i Oslo alle hverdager, også 

på kveldstid. De ville beholde 

huset i Halden for å 

benytte det i helger og når 

de ble pensjonister. Huset i 

Halden er på 250 kvadratmeter 

og anses dermed som 

selvstendig. Ettersom Hans 

og Mette kom til å tilbringe 

så mye tid i Oslo, kjøpte de 

en leilighet på 100 kvadratmeter 

sentralt i byen. 

Denne leiligheten blir også 

ansett for å være selvstendig, 

og etter døgnhvileregelen 

skulle dermed ekteparets 

virkelige hjem bli i 

Oslo. Fordi huset i Halden 

er mer enn dobbelt så stort 

som leiligheten i Oslo, og 

fordi Hans og Mette bodde 

mer enn tre år i Halden før 

de startet med pendlingen, 

blir likevel boligen i Halden 

deres virkelige hjem. De 

godkjennes derfor som 

pendlere. 

Foreldrehjem: Med foreldrehjem 

menes det skattemessige 

bostedet til foreldre 

eller andre som du har 

vokst opp hos. Er du 21 år 

eller yngre og pendler 

mellom foreldrehjemmet og 

en annen bolig, vil foreldre- 

REGNSKAPSKONTOR 

Ønsker dere; 

- samarbeid med andre i bransjen 

- felles dataløsninger 

- felles innkjøp 

- felles rutiner 

ta kontakt med 

Jarle Haukeland 55 92 41 73 

Mob- 97 97 48 62 

E-post: jarle@renett.no 

Hjemmeside; renett.no 


hjemmet bli ansett for å 

være ditt virkelige hjem. Er 

du eldre enn 21 år, vil foreldrehjemmet 

bare anses 

som det virkelige hjem dersom 

den andre boligen er 

uselvstendig. 

EKSEMPEL: Gro er 24 

år og bor fremdeles hjemme 

hos sine foreldre på Ski. I 

ukedagene jobber Gro i et 

lite reklamebyrå på Lillehammer. 

På Lillehammer 

bor hun alene i en sokkelleilighet 

på 45 kvadratmeter 

med innlagt vann. Er 

Gro i en pendlersituasjon 

med hensyn til bolig? 

Under forutsetning av at 

hun har tilgang til leiligheten 

alle ukens dager, og 

leiekontrakten gjelder 

minst ett år, er Gros leilighet 

på Lillehammer en selvstendig 

bolig. Fordi Gro er 

eldre enn 21 år, går den 

selvstendige boligen foran 

foreldrehjemmet og blir 

hennes virkelige hjem. Det 

betyr at hun ikke er i en 

pendlersituasjon. 

Krav til 

pendlerhyppighet. 

Som familiependler er regelen 

at du må reise hjem 

så ofte som skal til for å 

kunne anse denne boligen 

som familiens felles hjem. I 

praksis betyr dette, som 

tidligere nevnt, at du bør 

ha minimum tre–fire hjemreiser 

med overnatting i løpet 

av året. 

For enslige pendlere 

følger det av forskriften at 

det kreves “så regelmessige 

og hyppige hjembesøk som 

forholdene gjør det rimelig. 

Ved vurderingen legges 

vekt på avstand, reisemuligheter 

og økonomi. For 

enslige som fyller 22 år eller 

mer i inntektsåret, regnes 

besøk vanligvis ikke 

som pendling dersom de 

foregår sjeldnere enn hver 

tredje uke”. 

Dette betyr at hvis man 

for eksempel ofte må jobbe i 

helgene, eller man har vanskeligheter 

med å reise på 

Selvstendig 

eller 

uselvstendig 

bolig 

Med selvstendig bolig 

menes bolig som: 

● er større enn 30 kvadratmeter 

(du må legge til 20 

kvm. for hver person du 

bor sammen med som er 

over 15 år); 

● har innlagt vann og avløp; 

● du disponerer minimum ett 

år; og 

● du har tilgang til i alle 

ukens dager. 

Med uselvstendig bolig 

menes bolig der ett av disse 

vilkår ikke er oppfylt. 

grunn av sykdom eller svak 

økonomi, er dette momenter 

som bør gjøre at ligningskontoret 

lemper på 

kravet til reisehyppighet. 

På den annen side har 

Skattedirektoratet i Lignings-ABC-en 

uttalt at 

lang reiseavstand i seg selv 

ikke kan begrunne noe 

unntak fra tre-ukerskravet. 

For enslige pendler 

som ikke er fylt 22 år, er 

det i praksis antatt at 

hjemreise cirka hver sjette 

uke vil være tilstrekkelig. 

Krav til 

dokumentasjon 

Det finnes ingen konkrete 

regler om dokumentasjonskrav 

i forbindelse med 

pendling, men du må 

kunne sannsynliggjøre at 

vilkårene er oppfylt. Når 

det gjelder dokumentasjon 

på boligtype, kan sannsynliggjøringen 

for eksempel 

skje ved: 

● husleiekontrakt 

● kjøpekontrakt 

● bekreftelse fra huseier 

Når det gjelder pendlerhyppigheten, 

må du som 

enslig kunne sannsynliggjøre 

at du har reist hjem 

minst hver tredje uke (22 

år eller eldre). Hyppigheten 

kan for eksempel dokumenteres 

slik:

● dersom du kjører, før 

kjørebok 

● spar på tog- og bussbilletter, 

drosjeregninger, 

flybilletter med videre 

som viser at du faktisk 

har reist 

● legg frem bankutskrifter 

som viser at du har tatt 

ut penger eller betalt 

med kort i butikker på 

hjemstedet 

● andre kvitteringer: 

handlet mat på den lokale 

super'n, kinobillett, 

parkeringsbot og så videre 

Vår erfaring er at ligningskontorene 

ofte stiller 

store krav til sannsynliggjøring 

under dette vilkåret. 

Det lønner seg derfor å 

være nøye med å spare på 

billetter, kvitteringer og så 

videre som viser at du faktisk 

har vært der du sier du 

har vært. Vi har sett eksempler 

på at kjørebok 

alene ikke er nok, slik at 

dette nok bør suppleres 

med annen dokumentasjon. 

Hvilke fradrag 

kan du kreve? 

Når du har avklart at du 

oppfyller kravene til å anses 

som pendler, kan du 

kreve fradrag i selvangivelsen 

for merutgifter til 

besøksreiser samt losji. 

Vær oppmerksom på at 

kostfradraget for pendlere 

fra og med inntektsåret 

2005 er fjernet, også for de 

som bor på hotell. 

Merutgifter til besøksreiser 

- tur/retur (post 

3.2.9 i selvangivelsen) 

Dette fradraget beregnes 

på samme måte som for 

reise mellom hjem og arbeid. 

Kilometersatsen er 

1,40 kroner for de første 

35.000 kilometerne, og 0,70 

kroner for overskytende. 

Som pendler kan du imidlertid 

velge å kreve fradrag 

for faktiske utgifter til flybillett 

i stedet for kilometersats. 

For strekningen til 

og fra flyplassen, brukes 

kilometersats. Fradraget 

skal på selvangivelsen re- 



duseres med et bunnfradraget 

som for 2005 er 12.800 

kroner. (Merk deg at dersom 

du i tillegg krever fradrag 

for reise mellom pendlerboligen 

og arbeidsplassen, 

gjelder det kun ett 

fradrag på 12.800 kroner.) 

Husk at utgiftene må dokumenteres. 

Dette gjør du 

best ved å sannsynliggjøre 

pendlerhyppigheten. Hvilken 

type dokumentasjon du 

trenger, kan du lese mer om 

ovenfor (under "Krav til dokumentasjon"). 

Merutgifter til losji 

(post 3.2.7 i selvangivelsen): 

Du får fradrag for doku- 


menterte merutgifter til losji, 

men det forutsetter at 

du har utgifter til bolig 

både på hjemstedet og på 

arbeidsstedet. Det betyr 

ikke at du må betale husleie 

begge steder. Det er tilstrekkelig 

at du for eksempel 

leier bolig på arbeidsstedet, 

og eier bolig på 

hjemstedet. 

Når det gjelder dokumentasjon 

for utgiftene, bør du 

legge ved husleiekontrakt 

eller kvitteringer/kontoutskrift 

som viser innbetalt 

husleie på arbeidsstedet. 

Dersom du bruker din 

egen campingvogn til overnatting 

ved arbeidsopphold 

utenfor hjemmet, gis det et 

skjønnsmessig fradrag med 

45 kroner per døgn. I tillegg 

gis det fradrag for legitimerte 

kostnader til eventuell 

campingplass. 

Småutgifter 

Fradrag for småutgifter 

(kostnad til telefon, avis 

o.l.) gis etter standardsats 

på 40 kroner. Fradraget føres 

i selvangivelsen post 

3.2.7. 

Arbeidsgivers dekning 

av pendlerutgifter 

Arbeidsgivers dekning av 

pendlerutgifter er skattefritt 

når det foreligger fradragsrett. 


Salg av 

pendlerbolig 

Ved salg av bolig sier loven 

at eventuell gevinst er skattefri 

dersom du på salgstidspunktet 

har eid boligen minst ett år, 

og har bodd i huset ett av de 

to siste årene (har du kun 

vært eier i ett år, må du ha 

bodd der dette året). Hovedregelen 

er at du ikke kan opparbeide 

deg slik botid i to boliger 

samtidig, men her er det 

gjort et unntak for pendlere. 

Dersom du har eid pendlerboligen 

i minst ett år, og brukt 

den som pendlerbolig i ett av 

de to siste årene, betyr dette 

at du kan selge boligen på arbeidsstedet 

uten at gevinsten 

blir skattlagt. Husk at du heller 

ikke vil få fradrag for 

eventuelt tap. 

Besøksreiser til hjemmet 

Arbeidsgivers dekning av 

kostnader ved besøksreiser 

til hjemmet kan skje på 

ulike måter: 

● ved at det gis en utgiftsgodtgjørelse 

(1,40 kr pr. 

km opptil 35.000 km, 

deretter 0,70 kr pr. km) 

● ved at du får refundert 

kostnader etter bilag 

● arbeidsgiver eier/disponerer 

plass på kommunikasjonsmiddel 

som du 

kan benytte deg av 

I det første tilfellet er hovedregelen 

at kun et overskudd 

beskattes. De siste 

tilfellene antas å ikke gi 

overskudd og er således 

skattefrie. 

Ved utgiftsgodtgjørelse 

brukes som hovedregel nettometoden 

på godtgjørelsen. 

Et eventuelt overskudd skal 

skattlegges. Nettometoden 

innebærer at godtgjørelsen 

skal sammenlignes med det 

fradraget (reiseavstand) du 

ville ha fått (inklusive eventuelle 

faktiske kostnader til 

bompassering, ferjereise eller 

flyreise) fratrukket 

bunnfradraget på 12.800 

kroner. Husk at fradraget 

skal redusere både fradrag 

for besøksreiser og eventuelle 

arbeidsreiser 

(hjem–fast arbeidssted). 

Har du rett til fradrag for

Dersom du eier pendlerboligen, 

skal denne regnskapslignes 

i arbeidskommunen. Fra 

og med inntektsåret 2005 er 

fordelsbeskatning ved bruk av 

egen prosentlignet/regnskapslignet 

bolig bortfalt. I de 

nye reglene er pendlerboliger 

ikke omtalt. Selv om regnskapslignede 

boliger som delvis 

brukes av eier, får en forholdsmessig 

avkortning av påløpte 

kostnader, er det ingen 

grunn til å tro at tilsvarende 

prinsipp skal brukes på pendlerbolig. 

Det antas derfor at 

pendlere vil ha det samme 

netto fradraget som før, men 

dette er ikke avklart. 

Det er skjemaet RF-1189 “Årsoppgjør 

for utleie av fast eiendom” 

som skal anvendes. Før 

opp utgifter til husleie, vedlikehold, 

strøm og eventuell forsikring 

knyttet til pendlerboligen. 

Dersom du ikke har utleieinntekter, 

vil du ha et 

underskudd som du fører i 

selvangivelsen post 3.2.19 

(underskuddet har en skattemessig 

effekt på 28 prosent). 

Skjemaet RF-1189 skal sendes 

eiendomskommunen. 

arbeidsreiser, skal dette reduseres 

først. 

Losji 

Også arbeidsgivers dekning 

av kostnader ved losji kan 

skje på ulike måter: 

● ved at det gis en utgiftsgodtgjørelse 

● ved at du får refundert 

kostnader etter bilag 

(kvittering) 

● arbeidsgiver stiller rom, 

hybel, leilighet eller hus 

til disposisjon 

I det første tilfellet er hovedregelen 

at kun et overskudd 

beskattes. Det andre 

og tredje tilfellet antas å 

ikke gi overskudd og er derfor 

skattefritt. 

Kost 

Fra og med 2005 er kostfradraget 

for pendlere bortfalt. 

Dette vil ha skattemessig 

betydning for dem som får 

dekket kost av arbeidsgiver 

– også ved opphold på hotell. 

Dersom arbeidsgiver 

dekker kostnader til kost, 

enten ved utgiftsgodtgjørelse 

eller ved å refundere 

kostnader etter bilag, blir 

hele beløpet skattepliktig 

inntekt for deg (som lønn). 

Dersom du har fri kost hos 

arbeidsgiver (naturalytelse), 

skattlegges du for 

dette etter følgende verdsettelser 

i 2005: 

Fri kost (alle måltider) 

pr. dag 68 kr 

Fri kost (to måltider) 

pr. dag 53 kr 

Fri kost (ett måltid) 

pr. dag 35 kr 

Reiser du på tjenestereise, 

skal du som tidligere 

kunne motta trekkfri kostgodtgjørelse, 

eventuelt få 

dekket/refundert kosten 

skattefritt av arbeidsgiver. 

Dette gjør at det nå blir viktig 

å vite om en reise defineres 

som en pendlerreise 

(uten rett til fradrag mv. for 

kost) eller tjenestereise 

(med rett til fradrag mv. for 

kost). Det er per i dag ikke 

fastsatt klare regler til bruk 

ved denne grensedragningen, 

men så vidt vi har 

forstått jobber Skattedirektoratet 

med utarbeidelse av 

retningslinjer. Når disse 

retningslinjene kommer, vil 

vi omtale dem nærmere i 

Skattebetaleren. 

Småutgifter 

Du kan fritt få dekket småutgifter 

(kostnad til telefon, 

avis o.l.) fra arbeidsgiveren 

din med inntil 40 kroner. 

Fradragsmuligheten er da 

borte. 

Pendling mellom 

Norge og utlandet 

Utenlandsk pendler til 

arbeid i Norge – Innenfor 

EØS 

Dersom du på grunn av 

ditt arbeid må bo utenfor 

det hjem du har i en annen 

EØS-stat, kan du ha krav 

på fradrag for merutgifter i 

forbindelse med pendling til 

arbeid i Norge. (Dette gjelder 

uansett om du er skattemessig 

bosatt i Norge, eller 

kun begrenset skattepliktig 

til Norge ved 

kortvarige opphold.) For 

pendling mellom EØS-land 

gjelder de samme vilkår og 

regler som for pendling i 

Norge (disse kan du lese 

mer om ovenfor). 

Er du familiependler fra 

annet EØS-land, kan ligningskontoret 

kreve at du 

legger frem dokumentasjon 

på familietilknytning (vigsels- 

eller fødselsattest) 

samt dokumentasjon på felles 

bostedsadresse i utlandet 

(f.eks. bekreftelse fra 

folkeregisteret i det aktuelle 

land, eller husleiekontrakt). 

Vær imidlertid klar over 

at dersom du har krav på 

15 prosent standardfradrag 

etter skatteloven § 6–70, må 

du velge om du vil ha dette 

fradraget eller om du vil 

kreve fradrag for merutgifter 

i forbindelse med pendling. 

Velger du standardfradraget 

på 15 prosent, kan 

du ikke i tillegg få skattefri 

utgiftsgodtgjørelse eller 

skattefri naturalytelse. 

Godtgjørelsen skattlegges 

da som lønn. Du kan lese 

mer om standardfradraget i 

Skatte-Nøkkelen eller i Lignings-ABC-en. 

(Gå inn på 

vår nettside 

www.skatt.no, klikk på 

linken “Lignings-ABC”, 

klikk så på bokstaven “U” 

og deretter på “Utland – 

standardfradrag – 15 pst. 

fradrag”). 

EKSEMPEL: Göran er 

svensk, bosatt i Stockholm, 

men arbeider i hele 2005 

som bartender i Oslo. Han 

leier i hele perioden en leilighet 

i Bogstadveien på 20 

kvadratmeter, og reiser 

hjem til Sverige annenhver 

uke for å besøke slekt og 

venner. Leiligheten på 100 

kvadratmeter i Sverige står 

tom når Göran ikke er der. 

Göran lurer på om han kan 

få pendlerfradrag i Norge. 

Göran oppfyller vilkårene 

til pendlerstatus da han har 

selvstendig bolig i Stockholm, 

og pendler til uselvstendig 

bolig i Norge. Han 

har hjemreise minst hver 

tredje uke. De samme dokumentasjonskrav 

gjelder her 

som for pendlere innen 

Norge. 

Dersom du i tillegg til å 

pendle fra utlandet pendler 

mellom boliger i Norge, må 

du velge om du vil kreve 

fradrag for pendlingen 

mellom arbeidssted og bolig 

i utlandet, eller arbeidssted 

og bolig i Norge. 

– Pendling fra ikke-EØS 

land 

Dem som pendler mellom 

arbeid i Norge og sitt hjem i 

et land utenfor EØS-området, 

omfattes ikke av reglene 

om fradrag for merutgifter 


pendling. Finansdepartementet 

har i en uttalelse av 

27. november 2003 uttalt at 

disse pendlerne likevel kan 

få dekket merutgiftene 

skattefritt av sin arbeidsgiver 

etter de samme satser 

og regler som gjelder for 

pendlerfradrag generelt. 

Det forutsettes at vedkommende 

bare er begrenset 

skattepliktig til Norge etter 

skatteloven § 2–3, bokstav d 

(ikke bosatt). Dersom vedkommende 

har krav på 15 

prosent standardfradrag for 

utlendinger, må han velge 

om han ønsker skattefri 

dekning av merutgiftene eller 

standardfradraget. 

Norsk pendler til arbeid 

i utlandet 

Personer som pendler 

mellom virkelig hjem i 

Norge og bolig i utlandet, 

vil normalt ha rett til fradrag 

for merutgifter. Det er 

en forutsetning at det foreligger 

skatteplikt til Norge. 

Merk deg at dersom det er 

store avstander mellom de 

to boligene, kan kravene for 

enslige om hjemreise hver 

tredje uke lempes på. Er du 

i en slik situasjon og er 

usikker på hva som kan 

kreves, kan du for eksempel 

be ligningskontoret om en 

forhåndsuttalelse. 


Den nakne sannhet: 

ER STRIPPING 

KULTUR? 

Den Blue Engel AS, 

som driver strippestedet 

“Diamond 

Go Go Bar” i Oslo, 

ble etterberegnet 

moms fordi Oslo 

fylkesskattekontor 

mente at det å 

kaste klærne ikke 

kunne anses som 

kunst. Den Blue 

Engel AS mente 

tvert imot at 

momsfritaket for 

kultur også måtte 

omfatte stripping, 

og gikk til sak mot 

staten. 

■ AV HILDE ALVSÅKER 

Etter momsreformen i 2001 

er det moms på alle varer 

og tjenester, med mindre de 

er unntatt i momsloven. Teater, 

ballett og opera er spesielt 

unntatt moms. Begrunnelsen 

for unntakene 

er at slike kunstformer er 

avhengig av offentlige støtte 

og derfor lite egnet for 

skattlegging. Unntaket gjelder 

også virksomheter som 

driver med overskudd. I forarbeidene 

til endringen i 

momsloven i 2001 ble det 

også sagt at unntaket 

skulle tolkes utvidende slik 

at bestemmelsen kan gjelde 

andre former for kultur enn 

de som er spesielt nevnt i 

lovteksten. 


Et spørsmål om 

kunstnerisk nivå 

Verken i loven eller i forarbeidene 

er det sagt noe spesielt 

om striptease. I denne 

saken var det få opplysninger 

om utførelsen av 

strippingen, og dermed det 

kunstneriske nivået. Derfor 

avgjorde retten spørsmålet 

på generelt grunnlag. Retten 

mente det var vanskelig 

å begrunne hvorfor strippeshow 

ikke skulle komme 

inn under unntaket, fordi 

det i det moderne Norge i 

dag er en avslappet holdning 

til nakenhet, og fordi 

det rundt om i verden finnes 

strippeshow som har 

høyt kunstnerisk nivå. 

Dessuten er det mye annet 

som er unntatt momsplikt, 

for eksempel sverdsluking 

og vitsefortelling, og retten 

mente at man ikke uten videre 

kunne si at all stripping 

er momspliktig. Tingretten 

var sterkt i tvil, men 

kom til at stripping måtte 

unntas moms. 

Dommen er nå anket av 

staten, men hvis dommen 

stadfestes av lagmannsretten, 

er det grunn til å tro at 

momsloven blir endret. 

Flere stortingspolitikere 

har nemlig uttalt at de ikke 

ønsker momsfritak for 

stripping. 

Forestillingen “I Blanke Messingen” (bildet) fanges opp av momsfritaket. Nå kan det bli 

momsfritak også for dem som utøver “the real thing”. Tingretten mente en arrangør av strippeshow 

skulle innrømmes momsfritak, men staten har anket til lagmannsretten. 

FOTO: Knut Falch/Scanpix 

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Finansdepartementet tok grep: 

Avgiftsfri støtte 

til utdanning 


endrer Skattedirektoratetspraksis 

for hva som kan 

regnes for en arveavgiftsfri 

støtte til 

utdanning til barn 

og barnebarn. Med 

det har departementet 

sagt seg 

enig med Skattebetalerforeningen. 

■ AV HARRY TUNHEIM 


har ment at direktoratets 

praksis har vært i strid med 

lovteksten og forarbeidene. 

Med Finansdepartementets 

endring, får Skattebetalerforeningen 

nå gjennomslag 

for meningen sin. 

Gaver til nærstående 

Utgangspunktet etter arveavgiftsloven 

er at gaver gitt 

til nærstående, for eksempel 

til barn og barnebarn, er 

avgiftspliktige. Unntak gjelder 

for gaver som i lovteksten 

er kalt “periodiske 

ytelser til oppfostring eller 

utdannelse” (se Skattebetaleren 

3-2004, s. 10–11). En 

forutsetning etter loven er 

at midlene er forbrukt før 

giverens død. Skattefogdkontorene, 

med Skattedirektoratet 

i spissen, har tolket 

det til at det ikke gjelder 

avgiftsfrihet for støtte 

til videre studier etter det 

vanlige fagstudie, for eksempel 

et embetsstudium 

eller en høyskole. De har 

heller ikke ment at det skal 

være avgiftsfrihet for støtte 

til noen som i voksen alder 

gjenopptar og fullfører en 

avbrutt utdanning, eller 

som omskolerer seg. I til- 

legg har de ment at det gjelder 

en aldersgrense på 30 

år, slik at hvis det gis støtte 

til “barn” som er 30 år eller 

eldre, har det vært avgiftsplikt 

uansett. 

Støttet seg på 

arveavgiftsloven 

Skattedirektoratet mente 

det fant støtte for denne 

tolkningen i forarbeidene til 

arveavgiftsloven. Skattebetalerforeningen 

var ikke 

enig i dette, og derfor tok 

foreningen opp dette med 

Finansdepartementet. Nå 

er departementet enig i at 

det ikke gjelder noen slike 

begrensninger på dette området 

som direktoratet har 

trukket opp. 

Departementet begrunner 

sitt standpunkt med at 

livsforholdene og utdannelsesmønsteret 

har endret seg 

vesentlig siden loven ble 

gitt i 1964. Det er blitt langt 

vanligere både å starte utdanning 

senere, få barn 

under studietiden, videreutdanne 

og omskolere seg. Departementet 

peker på at det 

i dag blant annet tilbys 

langt flere muligheter til 

videreutdannelse enn tidligere, 

og at lovtolkningen 

må ta hensyn til både dette 

og at understøttelse fra foreldre 

og besteforeldre er 

blitt mer vanlig også overfor 

voksne barn i perioder av 

deres liv. 

For å runde av med et 

understatement: Skattebetalerforeningen 

er godt 

fornøyd med at Finansdepartementet 

har endret 

Skattedirektoratets praksis 

på dette punktet. 


Spar gevinstskatt i 2005: 

Gi aksjer s 

Har du aksjer eller 

aksjefondsandeler 

med latent skattepliktig 

gevinst, bør 

du vurdere å overføre 

dem til barn 

eller barnebarn i 

2005. Det er siste 

sjanse for å spare 

gevinstskatten på 

28 prosent. 

■ AV TROND OLSEN 

Hvis du har planer om å gi 

barn eller barnebarn gaver i 

form av kontanter, bør du 

først sjekke om du har aksjer 

eller aksjefond med latent 

skattepliktig gevinst. 

Du kan spare 28 prosent 

skatt ved å overføre aksjene 

i stedet for kontanter. 

Barna må uansett betale 

arveavgiften. Merk at 2005 

er siste året med denne muligheten 

for å spare skatt på 

aksjer, for fra neste år vil 

gevinstskatten bli den 

samme om det er foreldrene 

eller barna som selger aksjene. 

Gave er ikke realisasjon 

og giveren blir derfor ikke 

gevinstbeskattet. Formuesforøkelse 

ved gave eller arv 

er heller ikke skattepliktig 

inntekt for gavemottaker. 

Etter dagens regler får 

barna (gavemottaker) ny 

skattemessig inngangsverdi 


lik kursverdien på børsnoterte 

aksjer og aksjefondsandeler 

på gavetidspunktet, 

og betaler arveavgift av 

samme verdi. Med et fribeløp 

på 250.000 kroner fra 

både mor og far, er det gode 

muligheter for å gjøre dette 

uten at barna må betale arveavgift. 

Høyeste arveavgiftssats 

er 20 prosent (beløp 

over 550.000 kr), og det 

vil derfor lønne seg å overføre 

børsnoterte aksjer og 

aksjefondsandeler med gevinst. 

Du unngår på den 

måten skatten på 28 prosent. 

Barna kan dermed selge 

aksjene/aksjefondsandelene 

uten å betale gevinstskatt. 

Har aksjene for eksempel 

hatt en verdiøkning på 

200.000 kroner, kan du som 

giver spare hele 56.000 kroner 

i skatt (200.000 kr x 28 

%). 

Vær imidlertid oppmerksom 

på at salg kort tid etter 

overføringen, kan føre til 

beskatning av giver – såkalt 

gjennomskjæring (se egen 

sak). 

Har aksjene sunket i 

verdi, kan ikke barna kreve 

tapsfradrag for verdinedgangen 

i din eiertid. I slike 

tilfeller er det mer lønnsomt 

at du selv krever tapsfradrag, 

og gir kontanter i stedet. 

Skjemaet “Melding om 

gaver mv” (RF–1616) skal 

sendes til Skattefogden i 

det fylket giver er bosatt, og 

fristen er én måned etter at 

gaven er gitt. 

Husk at ved overføring til 

mindreårige barn/barnebarn 

under 18 år, kan du 

som giver bestemme at gaven 

ikke skal forvaltes av 

overformynderiet, men av 

foreldrene. Hvis barn eller 

barnebarn er studenter, må 

du ta hensyn til at høy formue 

kan gi avkortning i stipendet 

fra Statens lånekasse. 

Nye regler fra 2006 

Fra neste år kommer skattereformen 

med nye regler 

om skatt og arveavgift på 

aksjer og aksjefondsandeler. 

Gevinstskatten blir den 

samme om det er foreldrene 

eller barna som selger aksjene 

eller aksjefondsandelene. 

Det skyldes at de nye 

skattereglene bygger på 

kontinuitetsprinsippet, som 

innebærer at arving eller 

gavemottaker overtar skatteposisjonene 

til giver eller 

arvelater. 

Hvis du venter til 2006 

med å overføre aksjer og aksjefondsandeler 

med latent 

gevinst, overtar barna givers 

opprinnelige kostpris 

på aksjene og aksjefondsandelene. 

Ved et senere salg 

kan barna få en betydelig 

gevinstskatt. Arveavgiftsgrunnlaget 

er fortsatt kursverdien 

på gavetidspunktet. 

For å unngå dobbeltbeskatning 

gis det fradrag i arveavgiftsgrunnlaget 

med latent 

skatt på gevinsten (se 

eksempel). Fradraget er 20 

prosent av differansen 

mellom givers inngangsverdi 

og arveavgiftsgrunnlaget. 

Det gis altså ikke full 

kompensasjon for 28 prosent 

skatt. 

Hva gjør du med 

ikke-børsnoterte 

aksjer? 

Arveavgiftsgrunnlaget for 

ikke-børsnoterte aksjer settes 

ikke til markedsverdi, 

men til 30 prosent, eventuelt 

100 prosent, av aksjens 

andel av selskapets skattemessige 

formuesverdi. Det 

betyr normalt en svært mye 

lavere verdsettelse enn for 

børsnoterte aksjer. Samtidig 

bestemmer skatteloven 

§ 9–7 at gavemottakers og 

arvings skattemessige inngangsverdi 

ikke kan settes 

høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. 

Vurderingen av 

om det lønner seg å overføre 

ikke-børsnoterte aksjer i 

2005, er derfor noe mer 

komplisert. 

Hvis ønsket er at aksjene 

skal beholdes i familien, og 

FOTO: BO MATHISEN

om gave

det ikke er aktuelt med salg 

på mange år, kan det lønne 

seg å vente med generasjonsskiftet 

til etter 2006. 

(Det forutsetter at de gunstige 

arveavgiftsreglene for 

verdsettelse av ikke-børsnoterte 

aksjer beholdes, slik 

at lavt arveavgiftsgrunnlag 

(30 %) fører til betydelig 

spart arveavgift.) 

Dersom barna planlegger 

å selge i nær framtid etter 

at aksjene er overtatt etter 

foreldrene, bør barna velge 

høyt arveavgiftsgrunnlag 

(100 prosent). For arveavgiftsgrunnlaget 

blir skattemessig 

inngangsverdi, og på 



den måten reduseres den 

skattepliktige gevinsten. 

Merk at det alltid må 

foretas en konkret vurdering 

ut fra aksjens skattemessig 

verdi om aksjen skal 

overføres til neste generasjon 

for videre salg eller beholdes 

av foreldrene. Har 

foreldrene lavere skattemessig 

inngangsverdi enn 

30 eller 100 prosent av aksjens 

skattemessige formuesverdi, 

vil det normalt 

lønne seg å overføre aksjene 

til barna for å unngå skatt 

på den latente gevinsten. 

Har foreldrene derimot høyere 

inngangsverdi enn ak- 

sjens skattemessige formuesverdi, 

er det lite å vinne 

på å overføre aksjene i 


Det avgjørende for valget 

vil være den totale arveavgifts- 

og gevinstskattebelastningen. 

Husk RISK-beløpene 

Tommelfingerregelen er at 

aksjer med potensiell gevinst 

bør overføres til barna 

i 2005, mens aksjer med potensielt 

tap bør selges av 

foreldrene – i 2005 eller senere. 

Husk at det ikke bare 

er opprinnelig kostpris og 

salgssum som avgjør om re- 

sultatet blir gevinst eller 

tap. Opprinnelig kostpris 

skal korrigeres med RISK 

(Regulering av Inngangsverdi 

med Skattlagt Kapital). 

Positivt RISK-beløp 

legges til kostpris og reduserer 

gevinsten. Negativt 

RISK-beløp reduserer kostprisen 

og øker dermed gevinsten. 

Positivt RISK- beløp 

skyldes at skattepliktig 

overskudd i selskapet er 

holdt tilbake i selskapet, 

altså ikke er delt ut til aksjonærene. 

Og motsatt: Negativt 

RISK-beløp oppstår 

ved at ubeskattede midler 

blir delt ut som utbytte, noe

som har skjedd i stor utstrekning 

ved utdeling av 

maksimalt utbytte i forkant 

av innføringen av aksjonærmodellen 

i 2006. 


mener 

Skattebetalerforeningen er 

sterkt i mot innføringen av 

kontinuitetsprinsippet ved 

overføring av aksjer ved 

arv og gave, både fordi det 

fører til mer kompliserte 

regler og fordi det gir betydelig 

høyere beskatning. 

Spar skatt før nye regler 

EKSEMPEL: Mor og far har i sin tid kjøpt børsnoterte aksjer for 

300.000 kroner. Aksjene kan nå selges for 900.000 kroner. Aksjene 

gis til sønnen i 2005, og spart latent skatt utgjør dermed 

168.000 kroner ((900.000 kr – 300.000 kr) x 28 %). Her ser du 

forskjellen på den totale arveavgifts- og gevinstskattebelastningen 

ved aksjegaven i 2005 eller 2006: 


Arveavgiftsgrunnlag fra hver 

(900.000 kr/2) 450.000 kr 

– Fribeløp 250.000 kr 

= Beregningsgrunnlag 200.000 kr 

Arveavgiften blir 16.000 kroner (200.000 kr x 8 %). Sum arveavgift 

fra mor og far utgjør dermed 32.000 kroner (16.000 kr x 2). 

Sønnen får ny skattemessig inngangsverdi lik kursverdien på gavetidspunktet 

og kan derfor selge aksjene for 900.000 kroner uten gevinstskatt. 

Sum skatt og arveavgift utgjør 32.000 kroner ved aksjegave 

i 2005. 

2006: 

Arveavgiftsgrunnlag fra hver 

(900.000 kr/2) 450.000 kr 

– Latent skatt 

(600.000 kr x 20 % / 2) 60.000 kr 

– Fribeløp 250.000 kr 

= Beregningsgrunnlag 140.000 kr 

Arveavgiften blir dermed 11.200 kroner (140.000 kr x 8 %). Sum 

arveavgift fra mor og far utgjør dermed 22.400 kroner (11.200 kr 

x 2). 

Sønnen beholder foreldrenes skattemessig inngangsverdi på 

300.000 kroner og får dermed samme skattepliktig gevinst ved salg 

av aksjene på 600.000 kroner. Gevinstskatten blir 168.000 kroner 

(600.000 kr x 28 %). Sum skatt og arveavgift utgjør 190.400 kroner 

ved aksjegave i 2006. 

I dette eksemplet utgjør skatteskjerpelsen 158.400 kroner 

dersom gaveoverføringen skjer i 2006 (med de nye 

reglene). Det vanker altså store besparelser dersom gaveoverføringen 

skjer i 2005. 

Det bemerkes at skattemessig inngangsverdi fra 2006 også må justeres 

med foreldrenes RISK verdier og skjermingsfradraget i aksjonærmodellen. 

Se mer om skattereformen fra 2006 på Skattebetalerforeningens 

nettside www.skatt.no (Medlemssider). 

Arveavgiftssatsene 

Gjennomskjæring 

Å overføre aksjer med potensiell 

gevinst til barn, for dermed 

å spare skatt, er en uproblematisk 

tilpasning til skattereglene. 

Hvis dette 

kombineres med at barna kort 

tid etter selger aksjene, må 

man sørge for rene linjer. Ligningsmyndighetene 

vil kunne 

stille spørsmål om det virkelig 

har skjedd en overføring til 

barna, eller om barna bare er 

et unødvendig mellomledd i 

det som i realiteten er foreldrenes 

salg av aksjene. Derfor: 

Det er viktig at barna har 

blitt de reelle eiere av aksjene 

og kan gjøre hva de vil med 

dem. La barna beholde aksjene/fondsandelene 

en stund 

før de eventuelt selges. Da er 

det en realitet i at barna er 

blitt eiere i den forstand at 

verdien av aksjene kan ha 

gått både opp og ned i deres 

eiertid. Sørg for at det ikke 

stilles betingelser for gaven, 

for eksempel ved at barna forplikter 

seg til å låne giver et 

beløp og må selge aksjene 

for å ha nok å låne ut. 

Hvis barna ikke anses for å 

ha blitt reelle eiere, risikerer 

familien gjennomskjæring. 

Det vil si at foreldregenerasjonen 

blir betraktet som de 

egentlige selgere av aksjen. 

Dermed sitter man igjen med 

både skatt av hele gevinsten 

og arveavgift – altså dobbelt 

opp. 

Stortinget fastsetter hvert år satsene for avgiften på arv og gaver. Avgiften blir beregnet etter satsene for 

det året arven falt eller gaven ble gitt. Satsene for 2005 er: 

Til foreldre, barn, fosterbarn og stebarn som 

arvelater eller giveren har oppfostret Til andre 

Av de første kr 250.000 Ingen avgift Ingen avgift 

Av de neste kr 300.000 8 % 10 % 

Av overskytende 20 % 30 % 

Ved beregningen av arveavgift skal avgiftsgrunnlaget rundes av ned til nærmeste hele 1.000 kroner. 

Merk at beløpsgrensene gjelder arv/gave fra en person. 


Oppfølging av 

skattereformen 

Selskapsaksjonærer 

har fått sin fritaksmetode, 

og 

personlige aksjonærer 

sin aksjonærmodell. 

Men 

skattereformen 

skal også omfatte 

selvstendig næringsdrivende 

og 

deltakerne i deltakerlignedeselskap. 

Nå har vi 

kommet ett skritt 

nærmere en avklaring. 

■ AV KIRSTI HOLMSTAD 

I revidert nasjonalbudsjett 

foreslo Finansdepartementet 

å videreføre en modifisert 

delingsmodell – kalt 

Foretaksmodellen – for selvstendig 

næringsdrivende. 

Som ventet ble det ikke 

Departementet 

foreslår at ulønnet 

arbeidsinnsats 

kompenseres ved 

en tilskuddsordning. 

Ved bedriftens egne utviklingsprosjekter 

vil ofte en 

stor del av kostnadene referere 

seg til arbeidsinnsats. 

Så lenge det er betalt lønn 

for denne arbeidsinnsatsen, 

er dette uproblematisk. Det 

er gitt standardiserte regler 

for beregning av fradraget. 

I mange tilfelle er det imidlertid 

ikke utbetalt lønn. 


foreslått noen uttaksmodell 

for disse. I korthet betyr det 

at eiere av enkeltpersonforetak 

skal skattlegges 

som før – med unntak av 

noen justeringer i beregningen 

av personinntekt. 

For deltakere i deltakerlignede 

selskap ble det foreslått 

å innføre Deltakermodellen. 

Den er til forveksling 

lik aksjonærmodellen 

for personlige aksjonærer. 

Det innebærer at personlige 

deltakere skal skattlegges 

med 28 prosent for den delen 

av overskuddet de får 

utdelt fra selskapet, og som 

overstiger et skjermingsfradrag. 

I tillegg skal deltakeren, 

på samme måte som 

før, skattlegges for sin andel 

av selskapets overskudd 

(nettoligningsreglene). 

Får beholde 

lønnsfradraget 

Departementets forslag er i 

Det vil gjelde for alle selvstendige 

næringsdrivende / 

deltakere i deltakerlignede 

selskaper som arbeider i 

egen virksomhet, men også 

ansatte i eget AS som ikke 

har hatt likvide midler til å 

utbetale lønn i utviklingsperioden. 

I forbindelse med vedtakelsen 

av statsbudsjettet 

for 2005, ba Stortinget om 

at departementet utredet 

muligheten for fradrag for 

slik ulønnet arbeidsinnsats, 

se Skattebetaleren 6-2004 

s. 15. 

Regjeringen har nå lagt 

frem forslag om dette i for- 

det store og hele i tråd med 

uttaksutvalgets innstilling i 

NoU 2005:2. Dog er det enkelte 

forskjeller, og den viktigste 

er kanskje at de selvstendig 

næringsdrivende 

får beholde lønnsfradraget. 

Videre gikk ikke departementet 

inn for uttaksutvalgets 

forslag om at skjermingsrenten 

for enkeltpersonforetakene 

skulle være 

høyere enn risikofri rente, 

det vil si omtrent på nivå 

med dagens kapitalavkastningsrate 

i delingsmodellen. 

Departementet mente at 

skjermingsrenten skulle 

fastsettes til årsgjennomsnittet 

for femårige statsobligasjonsrenter 

– på 

samme måte som for personlige 

aksjonærer og deltakere 

i deltakerlignede selskap 

–, men at renten 

skulle regnes før skatt for 

enkeltpersonforetakene. Du 

kan lese mer om uttaksut- 

bindelse med revidert budsjett. 

Forslaget innebærer 

at det gis et skattefritt tilskudd 

for ulønnet arbeidsinnsats. 

Denne tilskuddsordningen 

vil være en del 

av Skattefunn-ordningen, 

og være omfattet av beløpsgrensen 

på 4 mill kroner for 

egne prosjekter. Det foreslås 

at halvparten av støtteverdien 

på 4 mill kroner 

kan utgjøre verdien av ulønnet 

arbeidsinnsats. Ordningen 

foreslås innført fra 

2005. Timesatsen for 2005 

foreslås satt til 500 kroner. 

Opptil 400.000 kroner (20 % 

av 2 mill kroner) vil kunne 

valgets forslag til endringer 

i Skattebetaleren 1–2005 

(s. 18–21). 

Personinntektsskatt 

på goodwill 

Ellers bør en merke seg at 

gevinst ved realisasjon av 

forretningsverdi (goodwill) 

er foreslått skattlagt som 

personinntekt. Dette gjelder 

også etter at virksomheten 

er opphørt. Etter gjeldende 

regler skal gevinst ved realisasjon 

av goodwill holdes 

utenfor personinntektsberegningen 

uansett om virksomheten 

drives videre eller 

ikke. Ytterligere en innstramming 

er det at inntektsføring 

fra gevinst- og 

tapskonto også skal regnes 

som personinntekt – hvis 

departementet får det som 

det vil. 

Skattefunn – Ulønnet arbeidsinnsats 

tildeles den enkelte virksomhet 

i støtte for udokumentert 

ulønnet innsats. 

Det er lagt opp til at skattyter 

må føre opp tilskuddet i 

selvangivelsen. 

For årene 2002 og 2003 

foreslås det at regelen gis 

en begrenset tilbakevirkende 

kraft. Grunnen er at 

reglene var uklare, og at 

mange skattytre hadde forventet 

å få fradrag. I 2004 

var det imidlertid klart at 

det ikke kunne gis fradrag 

for ulønnet arbeidsinnsats, 

og det er dermed ikke 

grunnlag for tilbakevirkende 

kraft for dette året.

Hytter i 

borettslag 

Den varslede skattebomben 

for hytter 

i borettslag 

kan vise seg å 

være en våt skattekinaputt.Finansdepartementet 

foreslår nå at slike 

hytter likestilles 

med ordinære hytter 

fra inntektsåret 


■ AV BENGT ERIKSEN OG 

GRY NILSEN 

I Skattebetaleren 4–2004 

(s. 24–26) og 6–2004 (s. 

22–23) varslet Skattebetalerforeningen 

om en mulig 

skattebombe ved å ha hytte 

i borettslag. Foreningens 

rettsoppfatning ble støttet i 

flere brev fra Skattedirektoratet. 

MEN: I forslag til revidert 

budsjett kommer 


hytteeierne i møte. Fra 

inntektsåret 2005 foreslås 

det at hytter i borettslag 

likestilles med 

ordinære hytter. 


Skattebetalerforening 

en støtter forslaget 

Dette er meget hyggelig 

lesning for Skattebetalerforeningen. 

I Skattebetaleren 

4–2004 skrev vår administrerende 

direktør, Tore 

Fritsch, blant annet følgende 

da han kommenterte 

saken: “Skattebetalerforeningen 

ser ingen grunn til 

at de som eier fritidseiendom 

gjennom et borettslag 

bør behandles skattemessig 

hardere enn de som eier sin 

fritidseiendom direkte (selveiere). 

[...] Skattebetalerforeningen 

mener [...] at rimelighetsgrunner 

tilsier at 

fritidsboliger i borettslag 

bør godkjennes skattemessig 

på linje med egen fritidseiendom, 

så fremt det aktuelle 

borettslag er stiftet i 

tråd med den nye loven om 

borettslag som er vedtatt, 

men som ikke er trådt i 

kraft.” 

Faren over? 

Hvilket standpunkt skattemyndighetene 

vil lande på 

for inntektsåret 2004 og 

tidligere år, er fremdeles 

uklart. Forhåpentligvis er 

det mulig å få til en lempelig 

ordning. 

Det virker nå som om 

eiere av hytter i borettslag 

både beholder nåla i veggen 

og veggen. Skulle sistnevnte 

bli slått inn, er det 

neppe på grunn av en skattesmell! 

Dette er 

saken 

Skattebetalerforeningen har 

vurdert problemstillingen “fritidsbolig 

og borettslag”. Dagens 

Næringsliv (DN) viste 

til Skattebetalerforeningens 

“funn” og uttalelser da den 

skrev om problemstillingen i 

avisutgaven 28./29. august 

2004. DN listet der opp 

hele ni borettslag som kan 

rammes av skattereglene i 

forbindelse med “fritidsbolig 

og borettslag”. 

Slik er reglene i dag: 

● Et borettslag med fritidsboliger 

kan ikke stiftes 

som et borettslag. 

● Skattereglene tilsier at et 

“borettslag” med fritidsboliger 

skal skattlegges 

som et selskap, og dermed 

kan ikke "andelshaver" 

få rentefradrag. 

● “Fritidsboliger” kan ikke 

selges skattefritt etter fem 

år. 

Forslag i revidert nasjonalbudsjett 


● Et borettslag med fritidsboliger 

kan stiftes som et 

borettslag. 

● Hytter i borettslag likestilles 

med ordinære hytter 

fra inntektsåret 2005. 

SB-FAKTA 


REVIDERT NASJONALBUDSJETT ■

■ REVIDERT NASJONALBUDSJETT 

E for 

eierskap 

Overgangsregel E er en inngangsbillett til 

fritaksmetoden. Finansdepartementet vil 

endre denne regelen. 

Overgangsregel E til fritaksmetoden gjør det – på visse vilkår 

– mulig for personlige skattytere å overføre aksjer til et 

holdingselskap uten gevinstbeskatning. For å oppnå skattefrihet 

ved overføringen, er det etter gjeldende regler et vilkår 

at holdingselskapet skal være nystiftet, og at holdingselskapet 

må bli eier av minst 90 prosent av aksjene i de 

overførte selskapene. 

I revidert nasjonalbudsjett forslår Finansdepartementet 

å endre disse kravene. Departementet ser ikke lenger noen 

grunn til at holdingselskapet må være nystiftet, og foreslår 

at aksjene også kan overføres til et allerede eksisterende 

selskap ved en kapitalforhøyelse eller mot vederlag i form 

av egne aksjer. Videre foreslår departementet at kravet til 

eierandel reduseres fra 90 til 10 prosent. Departementet ønsker 

imidlertid ikke å fjerne kravet til eierandel helt, i frykt 

for at skattytere kan overføre til holdingselskapet en rekke 

mindre aksjeposter med latent gevinst, mens aksjer med latent 

tap beholdes i personlig eie. Bruken av bestemmelsen 

er dermed ikke særlig aktuell ved typiske finansielle investeringer, 

for eksempel hvor skattyter har mange mindre aksjeposter 

i børsnoterte selskaper. 

For øvrig foreslås det i revidert nasjonalbudsjett at også 

andeler i deltakerlignede selskaper – på tilsvarende måte 

som aksjer i aksjeselskap – kan overføres til holdingselskap 

uten gevinstbeskatning. (se for øvrig Skattebetaleren 

2-2005 side 24.) 

28 års erfaring 

TILBYGG, REPARASJONER 

OG VEDLIKEHOLD SAMT OMLEGGING AV 

ALLE TYPER TAK 

TØMRERMESTER 

OLA KRØTØ AS 

Tlf. 66 90 23 21 – Fax 66 90 36 01 

1395 Hvalstad 


Tar stat 

på sine 

Et grunnleggende 

krav til skattereglene 

er at de skal 

være rettferdige. I 

kravet til rettferdighet 

ligger det 

blant annet at like 

tilfeller skal behandles 

likt. Asker 

og Bærum tingretts 

dom av 17. desember 

2004 viser 

at virkeligheten 

dessverre ikke alltid 

er slik – like tilfeller 

behandles 

slett ikke alltid 

likt! 

Direkte gjelder dommen 

plikten til å betale arbeidsgiveravgift 

av utbetalte utgiftsgodtgjørelser 

til ansatte 

som har arbeidet i utlandet, 

men indirekte – og 

kanskje viktigere – gjelder 

saken også selve skatteplikten 

for slike mottatte tilleggsytelser. 

Den påståtte urettferdigheten? 

Den skal du få høre 

om etter en liten innføring i 

reglene om beskatning av 

utenlandstillegg. 

Sånn er det bare 

Arbeidstakere som arbeider 

i utlandet har ofte økte le- 

vekostnader, for eksempel 

utgifter til bolig og reise. 

Dersom arbeidsgiver dekker 

de økte kostnadene, er 

ikke ytelsene skattepliktige 

så langt de dekker merutgiftene 

ved arbeidsoppholdet. 

Dersom utgiftene derimot 

ville blitt pådratt uavhengig 

av arbeidsoppholdet 

i utlandet, vil eventuelle utbetalinger 

fra arbeidsgiver 

bli skattlagt som lønn hos 

arbeidstaker. 

Urettferdigheten ligger i 

kravene til dokumentasjon 

av merutgiftene. Ved utenlandsopphold 

mottar ansatte 

i det offentlige ytelser 

i henhold til Særavtalen. 

Dette er ytelser som er 

ment å dekke de ansattes 

ekstrautgifter ved utenlandsoppholdet. 

Ytelsene er 

til dels betydelige og kan 

mottas skattefritt, uten at 

den ansatte må sannsynliggjøre 

at alle de mottatte 

ytelsene har dekket merutgifter 

ved oppholdet. Ligningsmyndighetene 

har 

fastslått på generelt grunnlag 

at for offentlig ansatte 

kan ytelser mottatt i henhold 

til Særavtalen ikke 

sies å gi overskudd. 

Situasjonen er helt annerledes 

for ansatte i privat 

sektor. Her må det i hvert 

enkelt tilfelle sannsynliggjøres 

eller dokumenteres

at de utbetalte ytelsene 

ikke overstiger den ansattes 

merutgifter ved utenlandsoppholdet. 

Ansatt og ansatt, fru 

Blom 

I dommen jeg nevnte innledningsvis 

kom denne ulikheten 

helt på spissen, fordi 

utgiftene de privat ansatte 

hadde fått dekket, lå innenfor 

utgiftsdekningen i Særavtalen. 

En skulle da tro at 

domstolen ville legge til 

grunn at ytelsene ikke gav 

overskudd, jamfør betraktningene 

om at ytelsene til 

offentlig ansatte i henhold 

til Særavtalen ikke kan sies 

å gi overskudd. Utgiftene 

arbeidstakere har ved utenlandsopphold 

er jo ikke 

gjennomgående lavere for 

privat ansatte! 

På tross av dette godtok 

ikke domstolen å benytte 

den forenklede og sjablonmessigesannsynliggjøringen 

for ansatte i privat 

sektor. Når det gjelder ansatte 

i det offentlige, legger 

altså domstolen til grunn at 

utgiftsdekning i henhold til 

Særavtalen er god nok dokumentasjon 

for at ytelsene 

virkelig er medgått til merutgifter, 

mens ansatte i private 

bedrifter ikke blir hørt 

med den samme argumentasjonen. 

En kan spørre seg hvorfor 

det er slik, hva det er 

som gjør det naturlig med 

dette skillet. Svaret er 

mildt sagt ikke enkelt å 

finne. Vi kan ikke forstå at 

det er noen grunn til å 

skille mellom ansatte i privat 

og offentlig tjeneste, 

ganske enkelt fordi merutgiftene 

de har ved utenlandsopphold 

gjennomgående vil 

være de samme. 

Denne ulikheten i kravene 

til dokumentasjon blir 

enda mer urimelig når utgiftsdekning 

i henhold til 

Særavtalen ikke alltid dekker 

reelle merutgifter. Eksempelvis 

godtas det at ansatte 

i Utenriksdepartementet 

skattefritt mottar 

ytelser til dekning av bolig i 

oppholdslandet, selv om tjenestemannen 

ikke har bolig 

i Norge. Det sier seg selv at 

i denne situasjonen vil ikke 

boligutgiftene være en merutgift 

ved arbeidsoppholdet, 

i hvert fall ikke hele beløpet. 

Et sted skal en jo uansett 

bo! I slike tilfeller vil 

ytelsene i realiteten være 

skjult lønn, en lønn som 

ikke blir skattlagt. 

En slik skattefri “utgiftsdekning” 

ville være helt 

uaktuelt for ansatte i private 

bedrifter, simpelthen 

fordi de ikke kan dokumentere 

en ekstrautgift som 

ikke eksisterer. På denne 

bakgrunn ser vi at selv om 

utgangspunktet er identisk, 

at arbeidstakerne skattefritt 

kan få dekket sine 

merutgifter, gjør dokumentasjonsreglene 

at resultatet 

likevel blir ulikt. Og ikke 

overraskende kommer statens 

tjenestemenn vesentlig 

bedre ut enn de som er ansatt 

i private bedrifter. 

Retten forsøker å rettferdiggjøre 

forskjellen ved å 

peke på at ansatte i Utenriksdepartementet 

er i en 

spesiell arbeidssituasjon, 

knyttet blant annet til beordringssystemet 

de er underlagt. 

Dette er et lite relevant 

argument. Et beordringssystem 

forandrer 

ikke på det faktum at uansett 

om en arbeider i utlandet 

eller i Norge, så må en 

ha et sted å bo. Utgifter til 

bolig kan derfor i slike situasjoner 

ikke (i sin helhet) 

betraktes som merutgifter 

ved et arbeidsopphold i utlandet. 

En smak av 

forskjellsbehandling 


mener at den tosporede 

praksisen som har utviklet 

seg rundt dokumentasjon 

av merutgifter ved utenlandsopphold, 

er urettferdig 

og uheldig. Den smaker 

KOMMENTAR 

en best vare 

egne? 

sterkt av usaklig forskjellsbehandling, 

og det er på høy 

tid at noe blir gjort for å endre 

denne urimelige praksisen. 

Avslutningsvis bemerker 

jeg at tingrettens dom er 

anket til lagmannsretten. 

En kan jo håpe at den er 

villig til å vektlegge likhetsprinsipper 

i større grad. 

ROLF LOTHE 

advokatfullmektig i 



MOMS: 

Står 200-kroners- 

grensen for fall? 

I en nylig avsagt 

dom kom Borgarting 

lagmannsrett 

til at et finsk selskap, 

som fremkaller 

film for norske 

kunder, har momspliktig 

omsetning i 

Norge. 

■ AV HILDE ALVSÅKER 

Det finske selskapet Ifi OY 

har ikke forretningsadresse 

i Norge. Kundene sender 

film i ferdigfrankerte konvolutter, 

der den påførte 

adressen er en postboks på 

Gardermoen. Filmen sendes 

til Finland for fremkalling, 

og bildene sendes deretter 

tilbake til den enkelte 

kunde. Når den enkelte 

pakkes verdi var under 200 

kroner, ble det ikke beregnet 

innførselsmoms. I forskrift 

nummer 12 heter det 

nemlig at hvis varens verdi 

er under 200 kroner, slipper 

man importmoms. 

Hvor skjedde 

omsetningen? 

Ifi Oy hevdet at omsetningen 

skjedde i Finland, og 

at det var den enkelte norske 

kunde som innførte 

pakkene til Norge. Selskapet 

mente derfor at det ikke 

skulle beregnes norsk moms 

av omsetningen. Eventuell 

innførselsmoms var kundenes 

ansvar. 

Fylkesskattekontoret 


mente varene ble omsatt i 

Norge. Fotopakkene ble 

ikke levert før de kom frem 

til kundene. Det var derfor 

Ifi Oy som innførte varene 

og omsatte dem i Norge. 

Fylkesskattekontoret etterberegnet 

selskapet med 5,8 

millioner kroner i moms. 

Lagmannretten var enig 

med staten. Retten la vekt 

på at varen først var levert 

når den kom frem til kunden, 

at avtale om fremkalling 

ble inngått i Norge, at 

betaling skjedde i norske 

kroner, og at markedsføringen 

skjedde på norsk. 

Kundene visste ikke at 

fremkalling skjedde i Finland. 

Retten var også enig med 

staten i at utenlandske 

postordreforetak som driver 

omsetning rettet mot norske 

forbrukere må være 

momspliktige på lik linje 

med norske konkurrenter 

for å unngå konkurransevridning. 

Uklart når det skal 

beregnes moms 

Dommen skaper uklarhet 

om når det skal beregnes 

norsk moms av varer fra utlandet. 

Mange mener dommen 

setter en stopper for 

fritaket fra innførselsmoms 

på varer med verdi under 

200 kroner. 


mener at dommen ikke har 

betydning for 200-kronersgrensen, 

og at nordmenn 

fortsatt kan kjøpe for 

eksempel CD-er 

over internettet 

uten å måtte 

betale innførselsmoms.Departementet 

skal 

imidlertid 

se nærmere på dommen og 

komme med en mer utfyllende 

vurdering senere. 

Det er ennå ikke bestemt 

om dommen blir anket til 

Høyesterett.

Personlig økonomi 2005 

Nestorene innen faget personlig økonomi, førsteamanuensis 

Knut Boye og professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole 

(NHH), gir seg ikke. Førsteutgaven av boken Personlig 

økonomi så dagens lys i 1982. Siden har Boye og 

Hansen – med flere – oppdatert, strøket og lagt til stoff. 

Denne boken, som nå kommer i 22. utgave, fremstår som en 

bautastein av et oppslagsverk om personlig økonomi. Men 

rikholdig innholdsfortegnelse til tross, vi likte dårlig at stikkordregisteret 

er tatt ut! 

I 2005-utgaven er det inntatt fire nye kapitler: 

● Økonomiske råd til småbarnsforeldre 

● Om skattereformen 2004–2006 

● Bankers rådgivningsansvar og Bankklagenemndas klagebehandling 

● Når gjelden blir for stor – gjeldsordningsloven for privatpersoner 

Skattelovsamlingen 

2004–2005 

“Dette er Norges mest komplette, oppdaterte og oversiktlige 

verktøy for alle som jobber med årsregnskap og skattespørsmål,” 

skriver forlaget om Skattelovsamlingen 2004–2005. 

Sikkert er det i hvert fall at boken, som nå kommer i 15. utgave, 

er på over 1.800 sider og at den dekker alle skatte- og 

avgiftslover og alle relevante forskrifter. Den har også en 

oversikt over stortingsvedtak og internasjonale avtaler som 

BØKER MOTTATT AV REDAKSJONEN 

Personlig økonomi 2005 

Knut Boye, Terje Hansen, 

Dag Jørgen Hveem og 

Bjørn Torgrimsen 

Cappelen Akademisk Forlag, 

22. utgave 2005 

484 kroner for 616 sider 

ISBN 82–02–23949–4 

berører temaet skatt, og den inneholder et omfangsrikt 

saksregister og fingermarkører. Professor dr. juris Ole 

Gjems-Onstad er bokens redaktør, og innholdet er à jour 

frem til Norsk Lovtidend nr. 2/2005. 

Skattelovsamlingen 

2004–2005 

Ole Gjems-Onstad (red) 

Gyldendal Akademisk, 

15. utgave 2005 

830 kroner for 1.822 sider 

ISBN 82–05–33414–5 

Merverdiavgift 

– spørsmål og svar 

Med forbehold om tellefeil fra redaksjonens side, reiser boken 

138 spørsmål om merverdiavgift. Den besvarer – ikke 

overraskende – samtlige. Moms er mer enn inngående og 

utgående 25-prosenttall, må vite, og vil du vite mer, kan du 

bryne deg på denne. Boken brukes i undervisning om merverdiavgift 

ved flere høyere undervisningssteder. Deriblant 

Handelshøyskolen BI, får vi tro, siden begge forfatterne underviser 

der. Ole Gjems-Onstad er professor dr. juris i skatterett, 

mens Tor S Kildal er studierektor i skatterett 

samme sted. 

Merverdiavgift 

– spørsmål og svar 

Ole Gjems-Onstad og 

Tor S Kildal 

Gyldendal Akademisk, 4. 

utgave, 1. opplag 2005 

216 sider for 290 kroner 

ISBN 82–05–33442–0 


Skattet 

ammefradrag 

Ifølge australske forskere 

kommer det så mye godt 

fra ammende mødres pupper 

at de (mødrene, altså) 

fortjener skattefradrag når 

de kjøper brystpumper. 

Forskerne mener skattefradraget 

bør være på linje 

med det melkebønder oppnår 

ved kjøp av driftsutstyr. 

Økonomen Julie 

Smith ved Australian National 

University anslår verdien 

av de 34 millioner literne 

med brystmelk som 

nybakte mødre årlig produserer, 

til over 10 milliarder 

kroner. 

Kilde: NTB-DPA 

Felles nordisk skatteportal 

De nordiske finansministreneåpnet 

en felles nordisk 

skatteportal 

20. mai 2005. Finansminister 

Per- 

Kristian Foss mener 

skatteportalen gir 

arbeidstakere enkle 

svar på generelleskattespørsmål 

når de ønsker 

å arbeide i et annet 

nordisk land. 

Den nordiske skatteportalen 

www.nordisketax.net 

er et samarbeidsprosjekt 

som tar sikte på å gjøre det 

enklere for personer bosatt i 

Norden å få hjelp til å løse 

skatteproblemer som lett vil 

oppstå for personer som har 

inntekt eller formue som 

berører flere land. Dette vil 

være av stor betydning for 

personer som bor i ett land, 

men som har inntekter fra 

et annet nordisk land, eller 

personer som har tenkt å 

flytte fra et nordisk land til 

et annet. Gjennom den nordiske 

skatteportalen vil det 

være mulig for en person å 

henvende seg ett sted for å 

få svar på sine skattespørsmål, 

istedenfor å måtte lete 

seg frem til de rette personer 

i hvert av de nordiske 

land, skriver Finansdepartementet 

i en pressemelding 

20. mai 2005. 

På den nordiske skatteportalen 

vil en finne opplysninger 

om skattereglene i 

hvert av de nordiske landene. 

Skatteportalen vil således 

være en del av et 

internordisk informasjonsog 

servicenettverk. Målgruppene 

er borgere som 

beveger seg over landegrensen 

eller som har inntekter 

i et annet nordisk land. Informasjonen 

finnes på alle 

de nordiske lands språk 

samt engelsk. 

KILDE: Finansdepartementet

Midler til skattevitenskapelig 

forskning 

Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd (www.nsfr.net) 

utlyser ledige midler for skattevitenskapelig forskning for 

utdeling primo november 2005. Forskningsrådet støtter 

primært prosjekter som kan gi ny innsikt om ulike skatter 

og deres effekter. 

Kontaktperson er forskningsrådets generalsekretær Astrid 

Erlingsen, Finansdepartementet, Skattelovavdelingen, 

Postboks 8008 Dep., 0030 Oslo, Norge 

(telefon: +47 22 24 42 58, faks: +47 22 24 95 11, e-post: 

Astrid.Erlingsen@Finans.dep.No). 

Søknadsfristen er 1. oktober 2005. 

Kilde: Nordisk skattevitenskapelig forskningsråd 

Foreslår skattefri 

hjemkomsthandel 

Regjeringen foreslår å innføre Tax Free-salg ved ankomst 

til norske flyplasser fra 1. juli 2005. Dette vil ikke gjelde 

passasjerer som kommer fra Svalbard, Jan Mayen eller 

kontinentalsokkelen. Høsten 2004 endret Stortinget toll- og 

avgiftsreglene slik at det ble tillatt salg ved ankomst. Hensikten 

med regelendringen er å øke salget ved norske flyplasser 

og styrke norske flyplassers økonomi. 

Skattebetalerforeningens Sydenkurs 2005 

Dato/ Sted: 

20. – 27. november 2005 – Playa de las Américas på Tenerife 

Tid: 

Fem dager med morgenøkt kl 09.00 – 11.45 

og tre dager med ettermiddagsøkter kl 16.15 – 19.00. 

Forelesere: 

Adm.dir Tore Fritsch, Skattebetalerforeningen 

Advokatfullmektig Tonje Johnsrud, Skattebetalerforeningen 

Statsautorisert revisor Dag Ramsberg, Horwath Revisjon DA 

Temaene for kurset: 

Kurset inneholder nyttige og interessante temaer innen skatt, regnskap og revisjon. Disse fordeler seg som følger: 

Tema skatt (totalt 18 timer) 

● Skattereformen (12 timer): fra A til Å med de siste oppdateringer fra 

forslag til statsbudsjett for 2006. Vekt på fritaksmetode, aksjonærmodell, 

deltakermodell og foretaksmodell. 

Hva gjør vi? – Mange praktiske eksempler. 

● Skattebetalerforeningens årlige skatte- og regnskapskurs (6 timer), med 

alt om andre regelendringer for 2005 og 2006, dommer og uttalelser 

samt spesialemne: Skattemessige problemstillinger ved skilsmisse og 

separasjon. 

Årets sydenkurs er lagt til Sunwing Resort Fanabe på Tenerife. Stedet 

byr på stabilt fint vær, fine rom, flott basseng, lang sandstrand, 

restauranter, folkeliv og shopping. 

Tema regnskap eller revisjon (totalt 6 timer) 

6 timer med valgfritt regnskap eller revisjon: 

● Regnskap: God regnskapsskikk for små foretak, nytt 

om regnskap og siste om ny bokføringslov med tilhørende 

forskrift. Praktisk vinkling. 

● Revisjon: Praktiske konsekvenser for revisor som følge 

av endringer i god revisjonsskikk. Fokus på risikovurdering, 

misligheter og feil samt ny revisjonsberetning. 

Oppdatering: 

For autoriserte regnskapsførere: 3 dager skatt/avgift og 1 dag regnskap eller revisjon. 

For revisorer: 18 timer skatt/avgift og 6 timer revisjon eller regnskap. 

For advokater: Det søkes, på oppfordring, om godkjenning fra Advokatforeningen etter avholdt kurs. 

Påmeldingsfrist 30.06.2005 

Du kan her kombinere det nyttige med det behagelige, at du får fradrag for turen, gjør det hele desto hyggeligere. Påmelding til dette kurset 

krever bruk av eget påmeldingsskjema. Dette og mer informasjon finner du på www.skatt.no eller du kan få det ved å ta kontakt med oss. 


Aksjeutbytte 

til aksjonærer 

fra EØS-land 

En nylig avsagt 

dom kan føre til at 

utenlandske aksjonærer 

kan kreve 

tilbake betalt skatt 

på aksjeutbytte. 

■ AV GRY NILSEN 

Norske dommere kritiseres 

ofte for å være for statsvennlige. 

At det er en sannhet 

med modifikasjoner, bekreftes 

i en dom avsagt av 

Frostating lagmannsrett 

18. mai i år. I dommen konkluderte 

retten med at norske 

regler for skatt på aksjeutbytte 

er i strid med 

EØS-avtalen art. 40. 

Besværlig kildeskatt 

på aksjeutbytte 

Dommen gjaldt norsk kildeskatt 

på aksjeutbytte utbetalt 

til utenlandske aksjonærer 

i 1997 og 1998. Fokus 

Bank, som ble gjort 

ansvarlig for manglende betalt 

kildeskatt for sine 

utenlandske aksjonærer, 

mente at kildeskatt var i 

strid med EØS-avtalen. 

Frem til nå er det bare utbytte 

fra norske selskaper 

til norske aksjonærer som, 

på grunn av et såkalt godtgjørelsesfradrag, 

er skattefritt 

på mottakers hånd. 

Utenlandske aksjonærer 

har betalt kildeskatt – som 

i de fleste skatteavtalene 


normalt begrenset til 15 

prosent. 

I juni 2003 avsa Trondheim 

tingrett dom hvor staten 

fikk medhold. Saken 

ble anket inn for lagmannsretten, 

som innhentet 

EFTA-domstolens uttalelse 

(se Skattebetaleren 6–2004, 

s. 27). Denne konklusjonen 

strider mot Finansdepartementets 

standpunkt i saken. 

Departementet har 

tidligere uttalt at det ikke 

ser ikke noen grunn til å 

endre de norske reglene for 

aksjeutbytte allerede fra 

2004, enn si tilbakebetale 

innbetalt utbytteskatt for 

tidligere år (se “Kommentar 

i Skattebetaleren 

2–2005, s. 32). 

En del av norsk rett 

Dommen fra Frostating er 

imidlertid dårlig nytt for 

Finansdepartementet. 

Dommen som nå er avsagt, 

er i tråd med 

EFTA-domstolens konklusjon. 

Lagmannsretten 

konkluderer med at EØSreglene 

må anses som en 

del av norsk rett, og den avviser 

at den dynamiske 

rettsutvikling i EØS-systemet 

går lenger enn det 

Stortinget kunne regne 

med. Dessuten avviser 

domstolen at det skulle 

være noen konstitusjonelle 

hindringer i veien for etterleve 

EØS-avtalen, altså at 

det ikke er mulig å sette til 

side de årlige skattevedtakene 

fra Stortinget. 

(For inntektsåret 2005 er 

reglene endret, slik at utenlandske 

(EØS-)aksjonærer 

er likestilt med norske, se 

egen sak på side 27 i denne 

utgaven av Skattebetaleren.) 

Du kan lese dommen på 

Skattebetalerforeningens 

nettside www.skatt.no. 

Finansdepartementet vil 

høyst sannsynlig anke dommen, 

og dermed vil det gå 

enda lenger tid før vi får en 

endelig avgjørelse. Jo 

lenger til som går, desto 

vanskeligere kan det bli å 

få gjennopptatt ligningen 

fra tidligere år. 

EØS-avtalen 

EØS: Avtalen om Det europeiske 

økonomiske samarbeidsområde 

– EØS-avtalen 

– trådte i kraft 1. januar 

1994. I dag omfatter avtalen 

EU-landene og EFTAlandene 

Island, Liechtenstein 

og Norge. 

EØS-avtalen gir et felles 

regelverk for handel og økonomiske 

forbindelser. EØSavtalen 

omfatter ikke 

skatt, men den konkurransevridende 

effekten av 

skattereglene kan komme i 

strid med EØS-avtalen. 

EØS-avtalen hviler på EFtraktaten, 

som er basis for 

samarbeidet i EU. Det 

grunnleggende prinsipp er 

likebehandling av alle borgere 

og virksomheter i 

EØS-området når det gjelder 

handel med varer, tjenester, 

investeringer, etableringer 

og rett til å søke 

arbeid. Artikkel 40 regulerer 

flyt av kapital og lyder: 

Article 40 

Within the framework of 

the provisions of this Agreement, 

there shall be no restrictions 

between the Contracting 

Parties on the movement 

of capital belonging 

to persons resident in EC 

Member States or EFTA 

States and no discrimination 

based on the nationality 

or on the place of residence 

of the parties or on 

the place where such capital 

is invested. Annex XII 

contains the provisions necessary 

to implement this 

Article. 

For mer informasjon om 

EØS-avtalen, se Europaportalenodin.dep.no/europaportalen.

Ikke lenger 

KILDESKATT 

på utbytte til EØS-land 

Stortinget har endretskattevedtaket 

for 2005. Den 

viktige endringen 

(12. april) medfører 

at det ikke skal 

trekkes kildeskatt i 

Norge av lovlig utdelt 

aksjeutbytte 

og renter av 

grunnfondsbevis til 

personlig aksjonær 

bosatt i et EØSland. 

Utbytte utdelt 

til selskapsaksjonærerhjemmehørende 

i et EØSland, 

ble fritatt for 

kildeskatt ved innføringen 

av fritaksmetoden 

i 2004. 

■ AV KIRSTI HOLMSTAD 

Forutsetningen for at fritaket 

fra kildeskatt skal 

gjelde, er at den utenlandske 

aksjonæren godtgjør at 

han er rettmessig mottaker 

av aksjeutbyttet, og at han 

er skattemessig bosatt i et 

EØS-land. De 27 EØS-landene 

er: Belgia, Danmark, 

Estland, Finland, Frankrike, 

Hellas, Irland, Island, 

Italia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, 

Litauen, Luxemburg, 

Malta, Nederland, 

Polen, Portugal, Slovakia, 

Slovenia, Spania, Storbri- 

tannia, Sverige, Tsjekkia, 

Tyskland, Ungarn og Østerrike. 

Denne endringen gjelder 

for utbytte som besluttes 

utdelt i inntektsåret 2005. 

Personlige aksjonærer som 

er blitt trukket kildeskatt i 

2005, kan søke om å få kildeskatten 

refundert etter 

søknad til Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker. 

Norske aksjonærer 

Hva så med norske aksjonærer 

som mottar utbytte 

fra selskap hjemmehørende 

i andre EØS-land? I revidert 

nasjonalbudsjett foreslår 


at disse aksjonærene skal 

gis godtgjørelsesfradrag for 

inntektsåret 2005. Utbyttet 

som mottas fra “EØS-selskapet” 

blir dermed skattefritt 

i Norge for 2005 – på 

lik linje med utbytte fra 

norske selskap. Fra 2006 vil 

aksjonærmodellen gjelde for 

alle norske aksjonærer. Det 

vil si at mottatt utbytte utover 

et skjermingsfradrag 

skal skattlegges hos den 

norske aksjonæren, uansett 

om utbyttet kommer fra 

Norge eller et annet land i 

verden. 

EØS-aksjonær 

fra og med 2006 

Neste spørsmål blir hva 

som skjer for aksjonærer 

bosatt i andre EØS-land fra 

2006. Skal disse også omfattes 

av aksjonærmodellen? I 

Utbytte – personlige aksjonærer 

følge departementets forslag 

i revidert nasjonalbudsjett 

er svaret ja. Aksjonærmodellen 

vil etter alt å 

dømme også omfatte personlige 

aksjonærer bosatt i 

andre EØS-land. Departementet 

presiserer at skjermingsfradraget 

– av praktiske 

årsaker – gis i form av 

refusjon etter utgangen av 

inntektsåret, og ikke ved 

ligningen slik som for norske 

aksjonærer. 

2004 2005 2006 

Norsk selskap, 

norsk aksjonær Skattefritt Skattefritt Aksjonærmodell 


EØS-aksjonær Kildeskatt Skattefritt Forslag aksjonærmodell 

EØS-selskap, 

norsk aksjonær Kildeskatt *) Forslag: Skattefritt Aksjonærmodell 

Utland 


ikke EØS-aksjonær Kildeskatt Kildeskatt Kildeskatt 

Ikke EØS-selskap, 

norsk aksjonær Kildeskatt Kildeskatt Aksjonærmodellen 

Utland Utland 

Forklaring: 

Skattefritt: Mottatt utbytte beskattes, men skatten på utbyttet “godtgjøres”. Forutsetter lovlig utdelt utbytte. 

Aksjonærmodell: Skatt på mottatt utbytte utover skjermet normalavkastning. 

*) Se egen artikkel om mulig endring på foregående side. 


Konturene av en 

PENSJONS 

Regjeringspartiene,Arbeiderpartiet 

og Senterpartiet 

ble nylig enige 

om en avtale om 

hovedelementene i 

en kommende pensjonsreform. 

NOVA-forsker Axel 

West Pedersen 

kommenterer her 

det han kaller 

“Konturene av en 

pensjonsreform”. 

Den 19. mai ble regjeringspartiene 

enige med Arbeiderpartiet 

og Senterpartiet 

om en avtale om hovedelementene 

i en kommende 

pensjonsreform. Avtalen 

slår fast at Pensjonskommisjonens 

to viktigste forslag 

til tiltak for å bremse 

utgiftsveksten i folketrygden, 

skal gjennomføres. Det 

gjelder prinsippet om at 

pensjonsalderen skal økes 

eller pensjonene reduseres 

hvis levealderen øker, og at 

reguleringen av alderspensjonene 

skal følge et 

gjennomsnitt av pris og 

lønnsveksten. Videre er 

man enige om å fjerne besteårsregelen 

til fordel for 

et system for pensjonsopptjening 

der alle år teller 

likt (alleårsregel). Til gjengjeld 

fastslår avtalen at 


den reformerte folketrygden 

skal ha en vesentlig 

sterkere lavtlønnsprofil enn 

foreslått av Pensjonskommisjonen, 

og at det allerede 

fra 1. januar 2006 skal innføres 

obligatorisk tjenestepensjon 

for de store gruppene 

i privat sektor som i 

dag står uten slike ordninger. 

Avtalen etterlater 

imidlertid mange ubesvarte 

spørsmål og mye arbeid 

gjenstår for den regjeringen 

som etter høstens stortingsvalg 

skal sørge for å få et 

helhetlig og detaljert reformforslag 

på plass. 

Vinnere og tapere 

Etter at avtalen ble kjent 

har det vært skrevet og 

sagt mye om hvem som er 

vinnere og tapere i det politiske 

spillet. Arbeiderpartiet 

fikk åpenbart gjennomslag 

for sine viktigste hovedkrav. 

Til gjengjeld 

unngikk regjeringspartiene 

å få pensjonssaken som et 

vanskelig tema i valgkampen, 

og man oppnådde at 

Arbeiderpartiet og LO har 

tatt et medansvar for innstramminger 

som åpenbart 

blir møtt med sterk motstand 

i store deler av fagbevegelsen. 

SV og Fremskrittspartiet 

har valgt å 

stå utenfor og agitere mot 

avtalen i valgkampen, men 

det vil neppe sette mange 

grå hår i hodet på forlikspartnerne. 

Men hva med innholdet i 

reformen? Noen hevder at 

tiltakene for å bremse den 

fremtidige utgiftsveksten i 

folketrygden vil føre til en 

dramatisk privatisering av 

pensjonssystemet. Det er 

det neppe grunnlag for, selv 

om aksjekursene til livsforsikringsselskapene 

fikk et 

løft i dagene etter at avtalen 

var inngått. 

Regulering av 

opptjente 

pensjonsrettigheter 

I det reformerte pensjonssystemet 

skal opptjente 

pensjonsrettigheter reguleres 

automatisk i takt med 

den alminnelige lønnsutviklingen. 

Dette er i virkeligheten 

en klar forbedring 

i forhold til tidligere praksis. 

I løpet av folketrygdens 

nærmere 40-årige historie 

har folketrygdens grunnbeløp 

stadig blitt underregulert 

i forhold til lønnsveksten 

– på tross av politiske 

løfter om det motsatte. Den 

enkleste måten å løse folketrygdensfinansieringsproblemer 

ville vært å la 

underreguleringen av 

grunnbeløpet fortsette. 

Hvis den hadde blitt 

videreført i samme takt 

over de neste femti årene, 

ville det ført til en reduk- 

sjon av nivået på pensjonene 

som er langt mer dramatisk 

enn de innstrammingene 

som Pensjonskommisjonen 

opprinnelig 

foreslo og som Stortingsflertallet 

nå har sluttet seg 

til. 

På den bakgrunn fremstår 

det ikke som spesielt 

drastisk at reguleringen av 

løpende pensjoner i det reformerte 

systemet skal 

følge et gjennomsnitt av 

lønns- og prisveksten. Det 

er omtrent på linje med det 

alderpensjonistene har 

vært vant med frem til i 

dag. Noen stor stimulans til 

privatisering vil det neppe 

gi heller siden reguleringen 

av løpende pensjoner typisk 

er enda dårligere i private 

pensjonsordninger. 

Levealdersjustering 

av pensjonene 

Det viktigste tiltaket for å 

begrense den fremtidige utgiftsveksten 

er den såkalte 

levealdersjustering av pensjonene. 

Prinsippet innebærer 

at pensjonistene ved en 

eventuell økning i den forventede 

levealder må velge 

mellom å akseptere lavere 

årlige ytelser eller å utsette 

tidspunktet for uttak av 

pensjon. Pensjonskommisjonen 

la i sine prognoser 

til grunn at den forventede 

levealderen til en 67-åring

EFORM 

vil øke med om lag 4 år i 

perioden fra år 2010 og til 

år 2050, og det vil i tilfelle 

bety at pensjonen skal reduseres 

med om lag 18 prosent 

med mindre pensjonisten 

velger å utsette pensjoneringen. 

Innsparingen for 

folketrygden er i samme 

størrelsesorden. 

Dette er utvilsomt kraftig 

kost, særlig for de som 

ikke har anledning til å 

kompensere for dette 

gjennom å jobbe noen år 

ekstra. Men det er likevel 

ikke nok til å forhindre at 

folketrygdens pensjonsutgifter 

vil legge beslag på en 

langt større del av samfunnskaken 

i 2050 enn de 

gjør i dag. Ifølge Pensjonskommisjonens 

beregninger 

vil veksten i pensjonsutgiftene 

kreve at skattetrykket 

økes med to til tre prosentpoeng 

i 2050. Det er vel å 

merke etter at effekten av 

de foreslåtte innstrammingene 

er regnet inn. 

Skattebetalerne går altså 

ikke fri de heller. Levealdersjusteringen 

har den 

fordel som innstrammingstiltak 

at den er fleksibel. 

Den trer bare i kraft i den 

grad prognosene om økning 

i levealderen faktisk skulle 

vise seg å slå til. Mange har 

kritisert Pensjonskommisjonen 

for å basere seg på 

sterkt overdrevne forvent- 

ninger om utviklingen i levealderen, 

men da kan de 

slå seg til ro med at innstrammingene 

blir tilsvarende 

svakere. 

To alternative 

modeller 

Avtalen tar hensyn til den 

massive kritikken som har 

vært reist mot fordelingsprofilen 

til Pensjonskommisjonens 

forslag. Avtalen 

skisserer to alternative modeller 

for en fremtidig folketrygd 

som har det til felles 

at de styrker pensjonsopptjeningen 

til 

lavtlønnsgruppene, mens 

opptjeningen for lønnstakere 

med midlere og høyere 

inntekter blir noe redusert 

i forhold til Pensjonskommisjonens 

forslag. Dermed 

fremstår ikke lenger lavtlønte 

og deltidsarbeidende 

kvinner som de store taperne 

ved pensjonsreformen. 

Tvert imot. De skisserte 

modellene innebærer 

at fordelingen av pensjon 

fra folketrygden vil bli vesentlig 

jevnere enn den 

ville blitt med Pensjonskommisjonens 

opprinnelige 

modell, og man oppnår 

samtidig at lavtlønte og 

deltidsarbeidende får 

samme pensjonsmessige uttelling 

for å øke sin arbeidsinnsats 

som lønnstakere 

med midlere og høyere inn- 

tekter. Det blir praktisk 

talt ingen minstepensjonister 

i det reformerte pensjonssystemet. 

Dermed har 

stortingsflertallet i virkeligheten 

langt på vei sluttet 

seg til standpunktet til SVs 

medlem i Pensjonskommisjonen. 

Et standpunkt som 

SV i mellomtiden paradoksalt 

nok har forlatt. 

Avviklingen av besteårsregelen 

til fordel for en alleårsregel 

betyr at personer 

med varierende inntekter 

over livet ikke lenger vil bli 

favorisert i det nye systemet, 

og personer med svært 

lange yrkeskarrierer skal 

nå få uttelling for dette i 

motsetning til i dagens system 

der man maksimalt 

kan oppnå 40 års opptjening. 

Avtalen slår imidlertid 

samtidig fast at personer 

som er uten arbeid på 

grunn av omsorg for mindre 

barn, arbeidsledighet 

og uførhet likevel skal få 

pensjonsopptjening på linje 

med lønnstakerne. 

AFP-ordningen 

videreføres 

Avtalen slår videre fast at 

AFP-ordningen skal videreføres 

og at tjenestepensjonsordningene 

i offentlig 

sektor fortsatt skal sikte 

mot 66 prosent av tidligere 

lønn inklusive ytelsene fra 

Folketrygden. Her er det 

KOMMENTAR 

Axel West Pedersen er forsker 

ved Norsk institutt for 

forskning om oppvekst, velferd 

og aldring (NOVA) 

imidlertid mye som trenger 

nærmere avklaring. Mens 

altså avtalen sier klart ifra 

om at AFP-ordningen og 

statens bidrag til ordningen 

skal videreføres, blir det 

samtidig slått fast at det 

for fremtiden skal lønne seg 

å jobbe for de som er over 

62 år. Det aller vanskeligste 

spørsmål som står igjen 

dreier seg om hvordan 

uførepensjonsordningen 

skal tilpasses det reformertealderspensjonssystemet. 

Dette skal ifølge avtalen 

utredes av et eget utvalg 

og her ligger det mye 

sprengstoff som kan detonere 

en gang i løpet av den 

kommende stortingsperioden. 


FOTO: NOVA

Gjestespaltist 

Davy Wathne er født i 

Leesburg, Florida i 

1950 og kom til Bergen 

året etter. Han er 

cand. mag. med 

mellomfag i norsk, latin 

og historie og har 

pedaogisk seminar fra 

Universitetet i Bergen 

våren 1974. Han jobbet 

frilans på sporten i 

Bergens Tidende i studietiden 

og i avisens 

sportsredaksjon fra 

1975 til 1992 da han 

begynte i nyetablerte 

TV 2. Der har han vært 

fagforeningsleder for 

journalistene i fire år 

og ansatte-representant 

i TV 2-styret i flere 

perioder. Davy 

Wathne er skilt og har 

to døtre (Ane på 23 

som bor hos ham og 

Vilde på 12 som bor 

hos sin mor). 

Av kemnerens foreløpige beregning 

av skatter og avgifter 

fremgår det at jeg av en 

samlet inntekt på 

1.339.264 kroner skulle ha 

betalt 619.357 kroner i 

skatter og avgifter i 2004. 

Bare 606.421 av disse har 

min arbeidsgiver (TV 2 AS) 

sørget for å trekke. 30. april 

betalte jeg derfor 12.600 

ekstra til Bergen kommune. 

Jeg er klassisk-filolog og 

gikk latinlinjen på Bergen 

katedralskole. Men jeg var 

flink i matematikk – så flink 

at legendariske “Ponten” 

Hysing-Dahl ga meg “Særdeles” 

(6 etter dagens system) 

i standpunktkarakter før 

avsluttende eksamen. 38 år 

senere er jeg fortsatt i stand 

til å regne ut at tallene ovenfor 

gir en skatteprosent på 

46,3. Det er helt ok. I tillegg 

betalte jeg 74.400 kroner – 

fem ganger grunnbeløpet – i 

barnebidrag etter “frivillig 

ordning”. Helt ok det også. 

Av dette fremgår det at 

jeg ikke er blant dem som 

jamrer over offentlig utplyndring 

og umenneskelig kommunalt 

skattetrykk. Tvert 

imot. Jeg er stolt av å kunne 

bidra til fellesskapet. Med 

hjemmefra har jeg det jeg 

oppfatter som sunne holdninger, 

men ingen penger, 

ingen aksjer og ingen eiendommer. 

Jeg har aldri samlet 

meg skatter på jorden – 

verken kunst eller sølvtøy eller 

porselen eller persiske 

tepper. Jeg omgir meg ikke 

med noen form for luksus og 

har ingen ytre tegn til suksess. 

Og det er meg hamrende 

likegyldig. Jeg har 

prioritert opplevelser med 

mine kvinner og mine barn, 

og jeg vil fortsatt bidra til 

fellesskapet og føle meg 

som en nyttig og verdifull 

medspiller i det vi kaller 

“samfunnet”. På to betingelser. 

1) Jeg vil slippe daglige 

oppringninger på fasttelefonen 

med bønn om støtte til 

redningsskøyter, idrettslag, 

luftambulanser, kreftforskning, 

foreninger for astmatikere 

og hjerte- og lungesyke, 

sjømannskirker og 

Cato Zahl Pedersen- og andre 

sentre. Strålende formål 

det er en skam at makthaverne 

i det styrtrike Norge 

mener skal finansieres ved 

betleri og ekstraskatt. Så 

lenge der finnes ledige hender 

og uløste oppgaver, må 

det være formålstjenlig å 

bruke skattepenger eller andre 

offentlige inntekter på 

dette. 

2) At de rikeste og mest 

velbeslåtte i dette landet pålegges 

å bidra i samme 

grad som vanlige lønnsmottakere. 

Det er selvfølgelig totalt 

ødeleggende for folks 

skattemoral og respekten for 

systemet når smarte kapitalog 

bedriftseiere på fullt lovlig 

vis kan sno seg unna og 

ta ut skattefrie gevinster og 

minimalisere bidragene til 

fellesskapet. 

Med all respekt for Jon 

Lyng, Per Borten, Kåre Willoch 

og Kjell Magne Bondevik: 

Gjennom to mannsaldrer 

har Ap – og fagbevegelsen 

– hatt makten, trukket 

opp linjene og skapt det moderne 

Norge. Det er en total 

og uforklarlig fallitt at sosialdemokrater 

har gjort knefall 

for kakser og kapitaleiere 

og etablert ordninger som 

gjør at grunnrike mennesker 

i forstemmende liten grad bidrar 

til fellesskapet. 

Dagens politikere tar med 

den ene hånden og gir med 

den andre. Endringene fra 

stortingsperiode til stortingsperiode 

er i beste fall kosmetiske. 

Av det følger politikerforakt, 

avmaktsfølelse og 

lav valgdeltakelse. Det spiller 

ingen rolle hvem som styrer. 

Systemet ligger fast. 

Men i et valgår har vi 

kanskje lov å vente – eller 

kanskje til og med kreve – at 

der tettes noen smutthull og 

at det blir en selvfølge at 

alle i hvert fall bidrar med 

noe? Misunnelsen er som 

kjent sterkere enn kjønnsdriften. 

Da bør en kanskje 

sørge for å få skattemoralen 

opp på nivå med seksualmoralen? 

Om likhet for 

skatteloven 


Klaget på klagebehand 

Skattebetalerforeningensmedlemmer 

reagerer på 

den lange klagebehandlingstiden. 

Ventetiden skaper 

usikkerhet og frustrasjon, 

og i noen 

tilfeller medfører 

den likviditetsproblemer 

fordi skattekravet 

må betales 

ved forfall. 

■ AV TROND OLSEN 


mener reduksjonen og sentraliseringen 

av ligningskontorer 

og nemnder ikke 

har ført til noen særlig forbedring. 

Det er på tide å få 

satt klagebehandlingen på 

dagsordenen, og få iverksatt 

tiltak som bedre ivaretar 

skattyternes rettssikkerhet. 

Foreningen bad derfor 

om et møte med Skattedirektoratet. 

I det la den 

frem en rekke forslag/tiltak 

som den ønsket å diskutere 

(se egen ramme). I møtet 

med direktoratet 3. mai 

2005 var foreningen representert 

ved direktør Tore 

Fritsch, advokat Gry Nilsen 

og advokat Trond Olsen. 

Foreningens synspunkter 

ble utdypet, og 

praktiske tiltak for bedre 

klagerutiner ble satt på 

dagsordenen. 

Skattedirektoratet vil 

forbedre bruken av standardbrev 

om varsel og svarfrister. 

Vi opplever fortsatt 

at det gis for korte svarfrister 

og at varselbrevene er 

for standardiserte. Det er 

uholdbart at skattytere får 

beskjed om at klagen behandles 

innen tre måneder, 

men senere ikke hører noe 

mer fra ligningskontoret 


om lengre saksbehandlingstid. 

Det var enighet om at 

ligningskontorene må ha 

rutiner for at “enkle” klager 

sorteres og behandles så 

raskt som mulig. 

Til foreningens forslag 

om at klager bør kunne leveres 

elektronisk på Altinn.no, 

opplyste Skattedirektoratet 

at det allerede 

var i gang med et slikt prosjekt. 

Våre synspunkter vil 

bli vurdert og hensyntatt. 

Behandlingen i ligningsog 

overligningsnemnda var 

også et tema vi tok opp. Vi 

viste til at foreningen har 

fått flere henvendelser fra 

frustrerte nemndmedlemmer 

som synes de får for 

1.Enklere rutiner for utsettelse 

med klagefrist, se 

nærmere under punkt 11. 

2.Innkommende klager leses 

og sorteres umiddelbart. 

Enkle klager behandles 

umiddelbart. 

3.Skattyter må få tildelt en 

saksbehandler på sin 

klage så tidlig som mulig. 

4.Bedre og mer formalisert 

kontakt med skatteoppkrever 


inndrivelse av krav – 

særlig med tanke på saker 

hvor ligningsetaten 

har gjort en feil som skal 

rettes opp. I dag rammes 

ressurssvake. Ressurssterke 

kan betale skattekravet 

og deretter avvente 

klagebehandlingen. 

5.Faste nemndmøter, med 

dårlig opplæring, for kort 

saksbehandlingstid før møtene, 

og at saksdokumentene 

ofte er vanskelig tilgjengelig. 

I mange saker 

mottar de kun ligningskontorets 

innstilling til vedtak, 

hvor skattyters fremstilling 

av faktum og anførsler kort 

er beskrevet av ligningskontoret. 


mener nemndbehandlingen 

bør gjennomgås fordi det er 

mange rettssikkerhetsproblemer 

med dagens ordning. 

Direktoratet ville se 

nærmere på om skattyters 

klage i sin helhet bør innarbeides 

i innstilling til vedtak. 

Det samme gjaldt for- 

maksimalt tre måneder 

mellom hvert møte. Dette 

vil sikre større forutberegnlighet 

for ansatte, 

skattytere og nemndmedlemmer. 

6.Flere stillinger øremerket 

klagebehandling og prioritering 

av klagebehandling. 

7.Følge opp intensjonen i 

Serviceerklæringen, om 

melding innen tre uker 

om saksbehandlingstiden, 

og at klagen behandles 

innen tre måneder. I 

dag er det vanlig at skattyter 

kun mottar et standardbrev 

om at saken vil 

bli behandlet innen tre 

måneder. Når fristen 

ikke overholdes, er det 

sjelden at skattyter får 

ytterligere informasjon. 

bedringer av rutinene 

rundt nemndbehandlingen. 

Rettssikkerheten til 

skattyterne er viktig for 

Skattebetalerforeningen. 

I foreningens 

prinsipprogram (vedtatt 

7.12.2004), står følgende 

(punkt 7.1): “Skattytere 

må sikres god rettssikkerhet 

både under den 

administrative lignings- 

/klagebehandling og ved 

en domsstolsbehandling.” 

(Du kan lese hele 

prinsipprogrammet på 

www.skatt.no under 

“Om oss”.) 

Om vårt innspill vedrørende 

Skatteoppkreveren, 

viste direktoratet til at det 

Skattebetaleforeningens forslag/ 

8.Forbedring av varselbrev. 

Viktig for rask og effektiv 

saksbehandling at brev 

til skattyter er konkrete, 

og at det klart fremgår 

hva slags dokumentasjon 

som kreves. 

9.Lengre svarfrist når saken 

tas opp av ligningskontoret. 

10.Høyere terskel for å ta 

opp endringssaker. Saker 

med beløp over en gitt 

grense bør prioriteres. 

11.I Lignings-ABC 2004 godtas 

at klagen formidles 

elektronisk. Vi mener 

klagen bør kunne leveres 

på Altinn.no eller "Min 

side" (Moderniseringsdepartementet). 

Det blir 

ressurssparende for ligningskontorene, 

og gjør 

det enklere og mer over-

ingen 

tiltak 

kommer en ny melding om 

innkreving. Vi presiserte at 

det er viktig med bedre informasjon 

til skattyterne 

vedrørende mulighetene 

for hjelp og bistand for å 

kunne betale skattekravet, 

og at det må gis mer opplysninger 

om reglene for 

nedsettelse og ettergivelse 

av skatt gjennom Skatteutvalget. 

Vi utvekslet også erfaringer 

med årets selvangivelse.Skattebetalerforeningen 

kom med innspill 

til forbedringer i selvangivelsen 

og tilhørende skjemaer. 

siktlig for skattyterne: 

● Automatisk bekreftelse 

på at klage er mottatt og 

forventet behandlingstid. 

Informasjon om at "foreløpig 

klage" ikke avbryter 

fristen. 

● Automatisk kunne gi to 

uker ytterligere utsettelse 

med innlevering av klagen. 

● Skattyter holdes informert 

om fremdriften i 

klagesaken (saksbehandler, 

forventet behandling i 

nemnda mv.) 

● Vedtaket kan legges ut på 

Altinn.no. Melding om 

vedtak per e-post, sms eller 

post. 

To rette 

og en vrang 

I april i år foretok NRK en rundspørring 

blant 15 av landets ligningskontorer. 

Statskanalen stilte 

til sammen 75 skattefaglige spørsmål. 

Dette var spørsmål landets 

skattytere baler med hvert eneste 

år i forbindelse med utfyllingen av 

selvangivelsen. 

Ligningskontorene svarte riktig i 

56 prosent av tilfellene. I 37 prosent 

av tilfellene ble det avgitt gale svar, 

mens det i 7 prosent av tilfellene 

ikke ble avgitt svar. Kort sagt: To 

rette og en vrang. 

Det var Skattebetalerforeningen 

som hadde skrudd sammen spørsmålsformuleringene 

som NRK 

brukte. Med ett unntak var det ikke 

spesielt sære skattespørsmål vi formulerte. 

Samlet sett var spørsmålene 

et godt utvalg av vanlige problemstillinger 

for vanlige skattytere. 

Skattebetalerforeningen er til for 

landets skattytere. Vår eksistensberettigelse 

hviler på at vi ivaretar 

skattyternes interesser overfor det 

offentlige. Når ligningsmyndighetene 

svarer feil i 37 prosent av tilfellene, 

og ikke – uvisst av hvilken 

grunn – avgir svar i ytterligere 7 

prosent av tilfellene, er vi langt 

over grensen for hva som er akseptabelt 

for landets skattytere. De 

skal ha korrekt svar når de henvender 

seg til ligningsmyndighetene 

med sine høyt skattede problemer. 

Det betyr ikke at ligningsmyndighetene 

skal fratas en tabbekvote, men 

denne gangen ble kvotienten altfor 

høy. 


ingen glede av at ligningsfunksjonærer 

rundt om svarer galt. Som de 

fleste av oss andre, gjør de sitt 

KOMMENTAR 

beste. Noen ganger gjør de feil. Det 

samme kan vi si om landets skattytere. 

Forskjellen er bare at de sistnevnte 

er prisgitt de førstnevntes 

informasjon – og dermed reaksjon. 

Det er lov å gjøre feil, bevares, men 

det er uakseptabelt at det gjøres så 

mange feil. Skattytere innretter seg 

etter råd og vink fra ligningsmyndighetene, 

må vite, og da må treffprosenten 

være høyere enn i NRKs 

spørreundersøkelse. En skattyter 

med like mange feil i sin selvangivelse, 

ville hatt en dårlig sak. 


ingen grunn til å tro at det sitter 

slendrianer rundt om på landets ligningskontorer. 

Snarere har den erfart 

at det er mange flinke folk i ligningsetaten. 

Vi vil nødig misbruke 

resultatene av denne spørreundersøkelsen, 

men det er nærliggende å 

spørre om skattereglene er for vanskelige 

å håndtere, selv for garvede 

ligningsfunksjonærer! Blir den faglige 

oppdateringen av ligningsansatte 

prioritert høyt nok, eller har 

kravet til effektivisering gått utover 

faget? Resultatene fra NRKs spørreundersøkelse 

gir grunn til å 

spørsmålet bli stående. 

GRY NILSEN 

leder i Skattebetalerforeningens 

skattefaglige avdeling

Skattebetalerforeningensskattefaglige 

avdeling svarer 

deg: Tore Fritsch, 

Åse Kristin Nebb 

Ek, Kirsti Holmstad, 

Tonje Johnsrud, 

Rolf Lothe, 

Gry Nilsen, 

Trond Olsen, 

Harry Tunheim og 

Hilde Alvsåker. 


Fremførbart underskudd 

og fritaksmetoden 

Spørsmål: 

Er det riktig at aksjeselskap 

som har ubenyttet underskudd, 

som for eksempel 

skyldes aksjetap fra børskrisen 

i 2000, ikke kan fremføre 

dette til fradrag nå når 

fritaksmetoden har trådt i 

kraft? 

Svar: 

Reglene som tillater fremføring 

av ubenyttet underskudd, 

er ikke endret ved 

innføringen av fritaksmeto- 

Spørsmål: 

Jeg skiftet jobb i løpet av 

2002 og fikk feriepenger fra 

min tidligere arbeidsgiver utbetalt 

i 2003. Dette beløpet 

kom ikke med på den ferdigutfylte 

selvangivelsen fra ligningskontoret 

for 2003, og 

jeg brydde meg heller ikke 

om å føre det opp. Feriepenger 

er jo som kjent skat- 

den. Dette betyr at skattemessig 

underskudd kan 

fremføres mot fremtidig skattepliktig 

inntekt som før. 

Men hvis selskapet som har 

det fremførbare underskuddet 

bare har skattefrie inntekter 

i fremtiden, vil det 

ikke ha noen inntekter å føre 

underskuddet mot og slik 

sett blir ikke underskuddet 

nyttiggjort. Typisk vil dette 

være aktuelt for aksjeselskap 

som bare har inntekter fra 

aksjeinvesteringer. (Aksjeinntekter 

– det vil si utbytte 

Feriepenger og tilleggskatt 

tefrie. Nå har jeg imidlertid 

fått varselbrev fra ligningskontoret 

hvor de varsler om 

inntektspåslag samt mulig 

anvendelse av tilleggsskatt 

fordi jeg ikke oppga feriepengene 

til beskatning. Kan 

dette være riktig? 

Svar: 

Det er en vanlig misforståelse 

at feriepenger er skattefrie. 

Feriepenger er fritatt fra 

forskuddstrekk når de utbetales 

året etter opptjeningsåret, 

men de skal likevel medtas 

ved beregning av skatt. 

Skatt på feriepengene er 

hensyntatt i skattekortet, men 

skattebyrden er fordelt på 

resten av året for at ferie- 

Spørsmål: 

Hva er standard å trekke fra 

for egeninnsats per time i 

forbindelse med ekstraordinær 

skade? 

Svar: 

Finansdepartementet har uttalt 

at det ikke skal gis fradrag 

for verdien av egeninnsats 

ved utbedring av ekstraordinær 

skade. Egeninnsats 

ved påkostninger på egen 

bolig kan medregnes som 

og aksjegevinster – er skattefrie 

for selskap etter innføringen 

av fritaksmetoden i 

mars 2004.) Aksjeinntekter 

fra såkalte lavskatteland 

utenfor EØS-området er fortsatt 

skattepliktig, og underskuddet 

kan følgelig fremføres 

mot slike inntekter. Det 

samme gjelder inntekt fra 

porteføljeinvesteringer utenfor 

EØS-området – det vil si 

investeringer der selskapet 

har hatt en eierandel som er 

mindre enn 10 prosent de to 

siste år. 

pengene skal kunne utbetales 

uten skattetrekk. Grunnen 

til at feriepengene ikke kom 

med på selvangivelsen, er 

antakelig at din tidligere arbeidsgiver 

ikke har levert 

lønns- og trekkoppgave til 

skattemyndighetene innen 

fristen for å få med beløpet 

på den forhåndsutfylte selvangivelsen. 

Det er imidlertid 

ditt ansvar å sørge for at 

alle inntekter er med på selvangivelsen. 

Vi mener likevel 

det i mange tilfeller er en for 

streng tolkning av tilleggsskattereglene 

å anvende tilleggsskatt 

i denne situasjonen, 

selv om unntak selvfølgelig 

kan tenkes. 

Egeninnsats og 

ekstraordinær skade 

en del av boligens kostpris 

(får betydning ved et eventuelt 

senere salg som utløser 

skattepliktig gevinst/fradragsberettiget 

tap). I slike 

tilfeller settes verdien av 

eget arbeid til hva det ville 

ha kostet å få arbeidet utført 

av andre. I praksis godkjennes 

gjerne en sats på 

100–150 kroner. Når det 

gjelder egeninnsats for utbedring 

av ekstraordinær 

skade, er det altså ingen

Naturlig arrondert tomt 

Spørsmål: 

Jeg har solgt min bolig med 

tilhørende tomt som var forholdsvis 

stor. Ligningskontoret 

har nå varslet om at en 

del av gevinsten er skattepliktig 

tomtesalgsgevinst. 

Spørsmålet er hvor stor del 

av tomten som skal regnes 

som naturlig arrondert tomt 

til boligen. Jeg mener at det 

blir urimelig å legge til 

grunn en strengere tolkning 

på naturlig arrondert [planert, 

vår anm.] tomt enn det 

som er vanlig i området. Det 

Juridisk bistand 

Spørsmål: 

Jeg måtte gå igjennom en 

rettssak for å få større samværsrett 

med eget barn, og 

vil derigjennom også få redusert 

størrelsen på mitt månedlige 

underholdsbidrag. 

Kan utgifter til advokat og 

rettssak i denne sammenheng 

regnes som fradragsberettiget 

beløp? 

Svar: 

Utgifter til juridisk bistand 

gis det bare fradrag for hvis 

utgiftene er knyttet til en sak 

har nemlig ikke vært praksis 

å benytte denne regel ved 

ordinære salg i området. 

Og at ligningskontoret skulle 

gi strengere tolkning enn når 

offentlige myndigheter må 

yte erstatning, synes urimelig. 

Svar: 

Utgangspunktet er at hvis du 

selger en boligeiendom med 

tilhørende tomt – og du har 

eid og bodd der selv i minst 

ett av de to siste årene – kan 

den selges skattefritt. Der- 

som gjelder skattepliktig inntekt 

eller fradragsberettigede 

kostnader. Utgifter til 

juridisk bistand i saker som 

gjelder samværsrett, har alltid 

vært uten fradragsrett. 

Barnebidrag betalt etter 1. 

oktober 2003 gis det heller 

ikke fradrag for, og da er 

heller ikke utgifter til juridisk 

bistand i denne forbindelse 

fradragsberettiget. Det gis 

fortsatt fradrag for ektefellebidrag 

og eventuelle omkostninger 


fastsettelsen av dette. 

som tomten utgjør et større 

areal, kan det bli hevdet at 

noe av gevinsten skal anses 

som tomtesalgsgevinst (som 

alltid er skattepliktig inntekt). 

Ligningsmyndighetene legger 

som utgangspunkt til 

grunn at bolig og tilhørende 

tomt på cirka 1–1,5 mål 

tomt kan selges skattefritt. 

Dette må imidlertid vurderes 

i hvert enkelt tilfelle, så det 

er mulig at eiendommer som 

har vesentlig større tomt enn 

dette kan selges skattefritt. 

Det finnes eksempler på fri- 

Spørsmål: 

Jeg mottar både lønn og 

pensjon. Hvordan beregnes 

minstefradraget for inntektsåret 

2005? 

Svar: 

For inntektsåret 2005 utgjør 

minstefradraget i lønnsinntekt 

31 prosent av bruttolønn, 

maksimalt 57.400 kroner. 

For pensjonsinntekt utgjør 

fradraget 24 prosent 

av bruttopensjon, maksimalt 

49.400 kroner. Nedre 

grense for minstefradrag er i 

utgangspunktet 4.000 kroner, 

men for lønnsinntekt 

gjelder en særskilt nedre 

grense på 31.800 kroner. 

Det vil si at hvis lønnsinntekten 

er mellom 31.800 kroner 

og 102.600 kroner, settes 

minstefradraget til 

31.800 kroner. Er lønnsinntekten 

lavere enn 31.800 

kroner, settes minstefradraget 

lik lønnsinntekten. 

I tilfeller hvor en mottar 

både lønn og pensjon, settes 

minstefradraget til det 

høyeste av to alternativer: 

tidseiendommer med en tomtestørrelse 

på 5–6 mål som 

er ansett som skattefri, fordi 

eiendommen fremsto som en 

helhet og det var naturlig å 

anse hele tomten som arrondert 

til fritidsboligen. En henvisning 

til at andre eiendommer 

med store tomter i området 

er blitt solgt skattefritt, er 

ikke særlig relevant. Hvilken 

tolkning offentlige myndigheter 

som yter ekspropriasjonserstatning 

legger til grunn, 

er dessverre heller ikke relevant. 

Minstefradrag i lønn 

og pensjon 

a) Beregnet minstefradrag 

bare av lønn (med 

eventuelt bruk av den nedre 

grensen på 31.800 kr). 

b) Beregnet minstefradrag 

av samlet lønn og pensjon, 

uten å bruke den nedre 

grensen på 31.800 kroner. 

Følgende eksempler belyser 

de to alternative beregningsmåtene: 

Dersom en 

mottar 50.000 kroner i lønn 

og 40.000 kroner i pensjon, 

vil det være lønnsomt 

å benytte beregningsmåte 

a). Minstefradraget blir da 

31.800 kroner, som er den 

særskilte nedre grense for 

minstefradrag i lønn. Dersom 

en mottar 250.000 kroner 

i pensjon og 10.000 

kroner i lønn, vil derimot 

minstefradraget bli høyest 

dersom en benytter beregningsmåte 

b). Minstefradraget 

blir da til sammen 

53.400 kroner (minstefradrag 

pensjon 49.400 kroner 

+ minstefradrag lønn 

4.000 kroner). 


MEDLEMSKAP 2005 

Personlig medlemskap: 385 kr 

Bedriftsmedlemskap: 950 kr 

Støttemedlemskap: 200 kr 

Studentmedlemskap: 

50 % medlems-kapsrabatt i to år 

FORDELER 2005 

Samtlige medlemskap 

(eksl. støttemedlemskap): 

● Seks nummer i året av Skattebetaleren 

(portotillegg: 100 kr 

til europeiske land og 170 kr til 

andre land). 

● Årlig utgave av Skatte-Nøkkelen 

– Skattebetalerforeningens 

håndbok om skatt. 

● Skattefolder’n – Skattebetalerforeningens 

oppdaterte utvalg 

av aktuelle skatte- og avgiftsbeløp 

og -satser. 

● Ved deltakelse på foreningens 

skattekurs gis det en medlemsrabatt 

på kr 350,- 

● Redusert pris på Skattebetalerforeningens 

litteratur. 

● 20 prosent rabatt på daTax-produkter 

som er formidlet av 

Skattebetalerforeningen. 

● 15 prosent på Grunnpakken i 

Norsk Elektronisk Skattebibliotek. 

● 25 prosent rabatt på bladet Bil 

(med stoff om firmabil). 

Telefon: 23 03 66 00 

● Redusert pris på kjøp av Net- 

Com GSM mobiltelefon og mobiltelefonabonnement, 

cirka 14 

prosent rabatt på samtaleavgifter. 

● Gratis telefonbistand i privatøkonomiske 

spørsmål hos 

Formuesforvaltning ASA 

(ikke skattespørsmål). 

Telefon: 24 12 44 00 (kun 

tirsdager, kl. 1200–1500). 

● Gratis telefonbistand i inntil en 

halv time per år for deg og øvrige 

i din husstand for skattespørsmål 

som har oppstått i 

den tid du har vært medlem av 

foreningen. Du får også bistand 

med skattespørsmål for foregående 

inntektsår. Bedriftsmedlemmer 

kan også gjøre henvendelser 

om ansattes skatteforhold. 

Eventuell fakturering av 

telefonbistand faktureres månedlig. 

Det faktureres først etter 

at man har benyttet seg av gratisbistanden 

inntil en halv time 

og etter at det er gitt varsel om 

det fra saksbehandler. 

Skattetelefonen: 22 97 97 10 

(hverdager, kl. 12–15). 

Medlemsnummer må oppgis. 

● Skriftlig bistand med utredning 

om skatte- og avgiftsforhold, 

med utarbeidelse av klager mv. 

For slikt mer omfattende arbeid, 

avtales honorar etter en 

fordelaktig timesats. 

● Mye praktisk skatteinformasjon 

på medlemssidene til 

www.skatt.no. Logg deg inn 

med medlemsnummer og 

passordet 9797. 


Dem som synes offentlig 

kommunikasjon er dyrt, er 

gjerne dem som sjeldent 

benytter seg av tilbudet. 

De kjøper ofte enkeltbillett 

på kortere strekninger istedenfor 

å kjøpe flexikort eller 

månedskort, og de reiser 

ofte lengre strekninger 

uten å få med seg rabattordningene. 

Jeg lever godt uten bil – 

til mange bileieres store 

forbauselse. Men selv om 

man ikke har bil, har man 

lyst til å forflytte seg. Når 

familien skal på hytta, tar 

vi toget. Det innebærer at 

vi er flittige brukere av 

NSBs tjenester. Da lønner 

det seg å kjøpe NSBs kundekort 

til 390 kroner. Som 

medlem av Røde Kors, Turistforeningen 

eller Naturvernforbundet, 

får man 

kortet enda billigere. Kundekortet 

gir rabatt på 

lengre strekninger. Hittil 

har man fått 40 prosent ra- 

Nytt 

annonsekontor 


har skiftet annonsekontor. 

Alle henvendelser om 

annonsering skal heretter 

rettes til: 

Vestad Media og Regnskap 

Magne Vestad 

Ullevålsveien 79 

0171 Oslo 

Telefon: 21 66 02 78 

E-post: magne.vestad@ 

broadpark.no 

batt på enkelte ruter, ellers 

10 prosent rabatt. Fra 12. 

juni endres rabattreglene, 

og man får da 30 prosent 

rabatt på alle reiser. 

Reiser man for eksempel 

tur-retur Oslo–Bergen, koster 

billetten 1.386 kroner. 

Med kundekort får man 30 

prosent rabatt, og betaler 

kun 970 kroner. Besparelsen 

overstiger det kundekortet 

koster. Kundekortet 

varer ett år, så selv de 

som ikke reiser så ofte 

med tog sparer penger. 

Fra 12. juni endres også 

rabattreglene for barn 

under 15 år som reiser 

med voksne. De reiser gratis, 

men må betale 50 kroner 

for en plassbillett. 

Er du tidlig ute med å bestille, 

kan du også få minipris 

til 199 eller 299 kroner, 

uansett hvor langt du 

skal reise. Men disse billettene 

blir naturlig nok fort 

utsolgt. 

Ny sekretær 

HILDE ALVSÅKER 

Noen av fordelene med 

å reise med toget fremfor å 

kjøre bil selv, er at man 

kan lese avisen, sove eller 

kanskje arbeide. Spise og 

drikke kan man også, men 

ligg unna maten i serveringsvognen. 

Den er ikke 

god å spise – antagelig egner 

den seg best som fugemasse 

eller lim når du skal 

pusse opp badet. 

Birgitte Fleischer Hjelle 

er ansatt som sekretær 

i Skattebetalerforeningen 

fra og med 24. 

juni i år. Hun har vært 

sekretærvikar i foreningen 

siden 24. februar 

i år. Hun er utdannet 

Grafisk Designer 

fra Concordia 

University, Montreal, 

Canada. Hun har 

arbeidserfaring som 

grafisk designer og 

som kontormedarbeider. 

I tillegg har hun 

hatt utstillinger av egne 

malerier. 

Oss skattebet

og 

50 år 25 siden 

1955 

Erfaring har vist at skattelovens 

påbud om at ligningsmyndighetene 

kort 

skal begrunne sine avgjørelser 

ikke har vært tilstrekkelig 

til å sikre fyldestgjørende 

begrunnelse i 

alle de tilfeller hvor det er 

påkrevet. Både har det vist 

seg at begrunnelsen i sin 

alminnelighet er blitt så 

knappe at det ikke er mulig 

å finne ut hva ligningsmyndighetene 

har bygget 

sin avgjørelse på, og særlig 

Skattefritt 

i uke 29 

Grunnet ferieavvikling 

blir det helt skattefritt i 


i uke 29, altså fra og 

med mandag 18. juli til 

og med fredag 22. juli 



benytter anledningen til 

å ønske dere alle en 

riktig GOD SOMMER. 

blir enhver begrunnelse for 

skjønnsmessige avgjørelser 

sløyfet. Det har således 

skjedd en utglidning som 

har svekket skattyternes 

stilling, stikk i strid med 

skattelovens opprinnelige 

hensikt. Utviklingen viser 

derfor at det nå er nødvendig 

med en skjerpelse av 

disse bestemmelser. 

SKATT OG BUDSJETT 

3–1955 

1980 

Formannens, h.r.advokat 

Håkon Løchens kommentarer 

på generalforsamlingen 

i Norsk Skattebetalerforening. 

[...] Erfaringen 

gjennom de siste årene er 

at Regjeringen fremmer 

forslag om reformer i et 

langt raskere tempo enn 

administrasjonen og Stor- 

tinget har muligheter for å 

følge opp. Dels skyldes 

dette begrenset kapasitet i 

administrasjonen, men i 

stor utstrekning later det til 

at mange av forslagene til 

reformer i for sterk grad 

synes å være preget av å 

være "hugskott" fra Regjeringens 

og Arbeiderpartiets 

side. Trolig ville alle stått 

seg på om forslagene var 

blitt mer bearbeidet med 

hensyn på praktisk 

gjennomførbarhet og konsekvenser 

før de ble presentert 

for Stortinget og offentligheten. 

[...] 

SKATT OG BUDSJETT 

3–1980 

lere imellom 

Det store spørsmålet 

På utgangsdørene til hotellene 

i Las Vegas står det 

ikke: Have you left anything? 

I stedet heter det – 

nesten som hentet fra ekspedisjonen 

på et ligningskontor: 

Have you anything 

left? 

SKATTEKURS.NO, en del av 

månedens vits i mars 2005 

Et skattet 

valgkamptema 

Derfor forundrer det meg 

at opptakten til en ny valgkamp 

fortsatt handler om 

skatt. Dessuten skatt. For 

ikke å nevne skatt. Det er 

egentlig skatt det handler 

om også når politikerne 

varierer sitt tema fra barnehager 

til sykehjem på 

prateskalaen. [...] Bevilgningene 

til offentlige tjenester 

er blitt politikernes 

eneste diskusjonsspørsmål 

for galleriet, et paradenummer, 

som galleriet i 

lengden ikke orker å glane 

på. Det skyldes et paradoks 

som politikerne åpenbart 

er de siste til å fatte: 

Formålene for våre skatter 

og avgifter er nemlig så 

viktige at færre og færre 

vil skjønne at det er dem 

det står størst uenighet om. 

[...] Mens verden forandrer 

seg, er det som om Norge 

er lykksalig stillestående, 

på stedet marsj, som det 

heter i militær paraderingsterminologi. 

Selv den livsviktige 

pensjonsreformen 

loses igjennom, forbi valgkamprepertoaret, 

så slipper 

vi å velge parti ut fra 

en såpass komplisert og 

fremtidsrettet sak. I stedet 

må vi belage oss på å høre 

politikere rope “skatt” til 

hverandre i fire måneder. 

JAN E. HANSEN, 

kommentator i 

Aftenposten, 3. mai 2005 


Siste om skatt 


Frekke renter 

Tenk deg følgende: Ved en feil setter jeg inn 

20.000 kroner på din bankkonto. Ett år senere 

gjør jeg deg oppmerksom på feilen. 

Jeg vil ha tilbake mine 20.000 kroner, og 

jeg vil også ha 1.000 kroner ekstra som 

rente for den fordelen du har hatt ved å ha 

mine penger tilgjengelig. At du knapt nok 

har fått rente på innestående på din bankkonto, 

bryr jeg meg ikke om! 

De 20.000 kronene, som utvilsomt var 

mine, tror jeg du ville akseptert å tilbakebetale. 

Rentekravet mitt tror jeg du ville oppfattet 

som direkte frekt. Du hadde ikke bedt om 

noe lån, og feilen ligger hos meg, likevel så 

er det jeg som skal “tjene” på det. 

Skulle du nå tro at det jeg beskriver er en 

litt underlig og søkt situasjon, er det bare å 

bytte ut meg med skattemyndighetene, og se 

på forslaget til nye regler om renter når et 

skatte- eller avgiftskrav endres! 

Slik reglene er i dag, ilegges det kun 

rente tilbake i tid i de tilfeller skattyter kan 

bebreides for at skattekravet ikke ble beregnet 

i rett tid. Det kan da ilegges tilleggsskatt, 

og som en følge av tilleggskatten kommer 

rente for den tid som har gått fra skattekravet 

kunne vært beregnet og frem til den senere 

beregningen. 

I forslaget til ny skattebetalingslov, som 

ble lagt frem for Stortinget 29. april 2005, 

foreslås det at renter skal beregnes uansett 

årsak til at kravet fremsettes sent. Som Finansdepartementet 

skriver: “Dette innebærer 

at renter beregnes også i de tilfeller hvor 

etterberegningen ikke skyldes den skatte- eller 

avgiftspliktige selv.” 

Eller med andre ord: Du har gjort alt korrekt, 

men ligningskontoret gjør en feil under 

ligningsbehandlingen og bruker tid på å 

rette opp feilen. Resultatet er at du må betale 

rente for den tid som har gått i tillegg til 

selve skattekravet som allerede inneholder et 

fast rentetillegg på restskatt. 

I enkelte av disse tilfellene burde du kanskje 

visst at du hadde fått mer enn du skulle 

utbetalt, men situasjonen kunne like gjerne 

vært at du var i god tro. Du trodde noe var 

skattefritt eller fradragsberettiget, og sørget 

for å gi utfyllende opplysninger i selvangivelsen 

slik at ligningskontoret hadde alt de 

trengte for å foreta sin egen vurdering. Så 

viste det seg altså at du ikke hadde forstått 

reglene helt riktig. Så går det en tid før ligningskontoret 

varsler deg om ny ligning, og 

ytterligere noe tid før du får et vedtak med 

ny beregning med forhøyet skatt. Det er for 

denne forlengede saksbehandlingstiden du 

etter forslaget skal betale renter for. 

Departementet har under omtale av forsalget 

til disse nye og strenge reglene riktig nok 

vært innom at renten ikke bør inneholde “et 

pønalt element”. Renten bør derfor ikke være 

så høy! Men så trekkes det frem at administrative 

hensyn tilsier en objektiv renteregel. 

Det forstår jeg slik: Det er så mye enklere å 

ilegge en rente når man slipper å måtte 

tenke over om dette er rimelig eller ikke. 

Da lovforslaget var på høring høsten 

2003, kom Skattebetalerforeningen med 

kraftig kritikk av forslaget til nye renteregler. 

Når Finansdepartementet nå fastholder det 

opprinnelige forslaget, imøtegås Skattebetalerforeningens 

kritikk med å vise til at vi skattebetalere 

allerede i en årrekke har akseptert 

det faste rentetillegget på restskatt. 

Dette er et underlig argument. Fordi vi har 

tålt noe så tåler vi nok litt til. Det er heller 

ikke sammenlignbare situasjoner. Har du 

trukket for lite skatt i løpet av året, hadde du 

selv muligheten til å sjekke skattekortet og få 

korrigert dette, og dessuten kunne du unngått 

det faste rentetillegget ved å gjøre opp 

restskatten innen 30. april året etter inntektsåret. 

Gjør ligningskontoret en feil, slik at kravet 

kommer år senere, er dette noe helt annet 

– i alle fall etter min oppfatning. 

Så får jeg og mine meningsfeller sette vår 

lit til at flertallet av Stortingets politikere ser 

forskjell på et ordinært lån og en feil plassering. 

For noen 

renter blir så 

frekke at de 

ikke bør innføres. 

TORE 

FRITSCH

Verv en venn til 


– og få 5 skrapelodd – eller verv to nye medlemmer 

og få en flott sekk eller en kikkert som vervepremie 

Typer medlemskap: 

Personlig medlemskap, kr 385,- for 2005. 

Bedriftsmedlem, kr 950,- for 2005. 

Fyll ut kupongen 

og send den til oss i dag! 

Vennligst send vervepremien til: 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Telefon dagtid: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Medlemsnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Ønsket premie: 

■ Jeg har vervet et medlem og ønsker 5 skrapelodd som premie 

■ Jeg har vervet to medlemmer og ønsker 

■ 1 ryggsekk som premie ■ 1 kikkert som premie 

■ Jeg har vervet et medlem, men ønsker å spare opp slik at jeg ved neste verving kan få en ryggsekk eller 

en kikkert. (Må skje i løpet av 6 mnd) 

Jeg har vervet: 

Sammenleggbar kikkert med etui. 

skatt.no 

Praktisk ryggsekk med kraftig 

bæresystem. Sekken er også 

godt utstyrt med lommer og rom. 

SB 2/05 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

■ Bedr. medl. ■ Priv. medl. 

og 

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Postnr./ -sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Tlf. nr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

■ Bedr. medl. ■ Priv. medl. 

Vervepremien sendes etter at kontingenten er betalt. 


skatt.no postboks 213 Sentrum - 0103 OSLO 

skatt.no 

Fax: 22 33 71 80

B-BLAD 

Returadresse: 

Skattebetaleren 

Postboks 213, 0103 OSLO 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring 

men sendes tilbake til senderen med 

opplysning om den nye adressen

Sider 3-05 - Skattebetalerforeningen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?