Forelesningen i PDF-format - Schjødt as

Folkerett 

- manuduksjon 

14.05.2013 | Nils Christian Langtvedt

HVA VI SKAL GJENNOM 

•Første time 

• Folkerettens kjennetegn 

• Forholdet mellom folkerett og nasjonal rett 

• Folkerettslig metode 

•Andre time 

• Folkerettens subjekter 

• Maktbruk 

• Havrett og jurisdiksjon 

Advokatfirmaet Schjødt AS

HVA ER FOLKERETT? 

•Alminnelig folkerett (public international law) 

•Definisjon: 

• ”Den del av retten som regulerer rettsforholdet mellom stater, i 

deres egenskap av sådanne” 

• Og andre internasjonale rettssubjekter 

• Som er underlagt regler av internasjonal gyldighet, som 

gjelder ut over de nasjonale rettssystemer 

•Karakteristiske trekk: 

• Generelt - svakt utbygde institusjoner 

• Prinsipielt - mellomstatlig (horisontalt) system 

•Juridisk metode gjelder også her! 


HVA ER FOLKERETT? 

• Grunnprinsipper 

• Suverenitetsprinsippet (”høyhetsrett”/”territorialhøyhet”) 

• Statens rett til å regulere alle faktiske og rettslige handlinger foretatt på 

eller med virkning for eget territorium 

• Jurisdiksjon: monopol på lovgivende, utøvende og dømmende myndighet 

• Normer for sameksistens 

• Forbudet mot maktbruk 

• Forbud mot innblanding i andre staters anliggender 

• Prinsippet om havenes frihet 

• Plikten til å oppfylle folkerettslige forpliktelser i god tro 

• Folkenes rett til selvbestemmelse 

• Plikten til å verne om grunnleggende menneskerettigheter 

• Plikten til å verne om det ytre miljø 


BEGRENSNINGER 

JURISDIKSJON 

SVAKT UTBYGDE INSTITUSJONER 

MELLOM-STATLIG (HORISONTALT) 

SYSTEM 

LOVGIVENDE MYNDIGHET 

• Manglende lovgiver 

• Rettsdannelse; 

• Traktatsinngåelse 

• Sedvanerett 

• Ingen overordnet lovgiver 

• Ikke grunnlag for regler av 

ulik trinnhøyde 

HÅNDHEVENDE (UTØVENDE) 

MYNDIGHET 

• Ikke internasjonalt politi 

• Forbud mot militær 

gjennomføring av krav, FN 

art. 2 (4) 

• Kollektiv rettshåndhevelse 

ved sikkerhetsrådet, art. 42 

• Nedleggelse av veto; den 

som vil minst bestemmer 

farten 

Advokatfirmaet Schjødt AS 

DØMMENDE MYNDIGHET 

• Frivillig forpliktelse gjennom 

traktater 

• Vedtektene for Den 

Internasjonale Domstol, se 

art. 36 (2) 

• Normalt ikke anke

Rettskildene 

Statute of the International Court of 

Justice (June 26 1945) 

Art. 38 (1): 

The Court, whose function it is to 

decide in accordance with 

international law such disputes as are 

submitted to it, shall apply: 

a. international conventions, 

whether general or particular, 

establishing rules expressly 

recognized by the contesting 

states; 

b. international custom, as 

evidence of a general practice 

accepted as law; 


Tilblivelse Tolkning (innhold) 

VCLT 

-legitimasjon, art. 7 

-manglende kompetanse, art. 46 

-parafering 

-undertegnelse av resultat 

-ratifisering 

- ”general practice” 

- ”accepted as law” 

Vienna Convention on the Law of 

Treaties (23 May 1969), (“VCLT”), 

særlig art. 31-32.

FOLKERETTSLIG METODE - 

TRAKTATTOLKNING 

•Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31(1) 

• “A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the 

ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their 

context and in light of its object and purpose.” 

•Formålet med traktattolkning 

1. Subjektiv tolkningsteori – partenes intensjoner 

2. Objektiv tolkningsteori – traktatens ordlyd 

3. Teleologisk tolkningsteori – formål 



TRAKTATTOLKNING 

•Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31(3) 

• “There shall be taken into account, together with the context: 

(…) 

(c) any relevant rules of international law applicable in the relations 

between the parties.” 

• Supplerende tolkningsmomenter, art. 32 

• Kan tas i betraktning dersom 

1. Momentene i art. 31 ikke fører til en klar løsning, eller 

2. Dersom løsningen er absurd eller urimelig 



SEDVANERETTSDANNELSE 

• To elementer; en objektiv og en subjektiv side. 

1. Krav om statspraksis (”general practice”) (allmenn praksis), og 

• Krav om ensartet og konsistent praksis 

• Allmenngyldighet (utbredelse) 

2. at praksisen oppfattes som gjeldende rett, opinio juris 

(”accepted as law”). 





1. Krav om statspraksis (”general practice”) (allmenn praksis) 

• Bevis for sedvanerett i alle former for statspraksis 

• Ikke spesifikt krav om varighet 

• bevismoment for allmenngyldighet 

• Krav om ensartet og konsistent praksis 

• Allmenngyldighet (utbredelse) 





1. Krav om statspraksis (”general practice”) (allmenn praksis) 

2. At praksisen oppfattes som gjeldende rett, opinio juris 

(”accepted as law”). 

• Krav til rettsoverbevisning; 

• ”recognition by states of a certain practice as obligatory”, jf. 

Brierly 

• ICJ – to tilnærminger: 

i. Utbredt praksis/Enighet i litteraturen/Rettspraksis 

ii. Krav om tydelig bevis, eks. Lotus, North Sea, Nicaragua 



FORHOLDET MELLOM FOLKERETT OG 

NORSK RETT 

•Utgangspunktet: 

• Dualisme vs. Monisme 

• Gjennomføring: 

• Transformasjon (Gjengivelse) 

• Inkorporasjon (Henvisning) 

• Sektormonisme 

• Tolkning: 

• Presumpsjonsprinsippet



NORSK RETT 



• Transformasjon 

• Aktiv: Gjengivelse (privatrettslige områder) 

• Passiv: Konstatering av rettsharmoni



NORSK RETT 



• Transformasjon (Aktiv gjengivelse/Passiv konstatering) 

• Inkorporasjon (Henvisning) 

• ”Direkte anvendelse forutsetter at bestemmelsen kan 

konkretiseres til rettigheter og plikter”, jf. Rt. 2001 s. 

1006 (KRL-fagdommen).



NORSK RETT 

•Dualisme vs. Monisme 


• Transformasjon (Aktiv gjengivelse/Passiv konstatering) 

• Inkorporasjon (Dir. anvendelse; rettigheter vs. minm.stand.) 

• Sektormonisme 

• Norsk lov gjelder med de begrensninger som følger av 

folkeretten, jf. straffeloven § 1



NORSK RETT 


• Gjennomføring (TR.IN.SE) 

• Tolkning: 

• Presumpsjonsprinsippet 

• Fra rettspraksis 

• Norsk lov så vidt mulig tolkes i samsvar med 

folkerettslige forpliktelser 

• To sentrale anvendelsesområder: 

1. Finnes ingen norsk regel 

2. Norsk rettsregel kan føre til flere resultater



NORSK RETT 


• Gjennomføring (TR.IN.SE) 

• Tolkning: 

• Presumpsjonsprinsippet 

• Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I) 

• Norske rettsregler yter minst motstand hvis 

folkerettslige forpliktelser gir borgerne beskyttelse 

mot det offentlige. Motstanden større hvis forpliktelser 

griper inn i private rettsforhold. 

• Lovgivers vurdering av forholdet mellom norske regler 

og folkerettslige forpliktelser.

FOLKERETTENS SUBJEKTER 

• Tradisjonelle: 

• Stater 

• Opprørsstyrker (”insurgents”) 

• ”Nye”: 

• Individer 

• Multinasjonale selskaper 

• Internasjonale organisasjoner 

• Røde Kors 

• Frigjøringsbevegelser (”National liberation movements”) 

• Sui generis (Holy See – Vatikanstaten) 


FOLKERETTENS SUBJEKTER – PRIVATE 

PARTERS RETTIGHETER OG PLIKTER 

• Individer og internasjonale organisasjoner 

• Tradisjonelt ingen folkerettslige rettigheter eller plikter 

• ”Moderne” folkerett anerkjenner begrenset rettsevne 

• Internasjonale organisasjoner; vilkår for status som rettssubjekt: 

• Må være grunnleggernes intensjon å opprette en autonom organisasjon 

• Uttrykkes enten ved at vedtak kan fattes uten enstemmighet, eller fremgå eksplisitt av charter 

el. 

• Må tilkjennes faktisk autonomi 

• Skille mellom: 

• Rettighetssubjekt 

• Interessesubjekt 

• Påtalesubjekt 

• Pliktsubjekt 

• Ansvarssubjekt 

• Handlingssubjekt 


SUBJEKTER FORTS. - STATERS ANSVAR 

FOR PRIVATES HANDLINGER 

•Draft Articles on State Responsibility 

• There is an internationally wrongful act of a State when conduct consisting of 

an action or omission, art. 2: 

• (a) is attributable to the State under international law; and 

• (b) constitutes a breach of an international obligation of the State. 

• Attributable to the state, art. 2 (a): 

• Organs of a state, art. 4 

• Conduct of a person or entity exercising elements of governmental authority , art. 5 

• Even if it exceeds its authority or contravenes instructions , art. 7 

• Conduct directed or controlled by a State , art. 8 


Maktbruk 

Utgangspunkter 

Forbud mot maktbruk, art. 2 (4) 

Unntak: 

1. Selvforsvar, jf. art. 51. 2. UNSC autorisasjon – 

Trussel mot internasjonal fred og 

sikkerhet, art. 39 og 42.

MAKTBRUK - SELVFORSVAR 

• Vilkår - ”armed attack”, jf. art. 51 

• Defineres ikke i FN-pakten 

• Ikke det samme som ”use of force”, jf. art. 2 (4) 

• Må innebære massiv væpnet aggresjon mot en stats territorium 

• Må det dreie seg om et angrep fra en annen stat? 

• I henhold til tradisjonell forståelse av selvforsvarsretten 

• Ikke ifølge ordlyden 

• Kan innfortolkes i bestemmelsen som et unntak fra forbudet mot maktbruk mot 

andre stater i art. 2(4) 

• UNSC resolusjon 1368 

• definerte 9/11 som ”threat to peace” ikke ”armed attack”, men 

• anerkjente i fortalen ”the inherent right of individual or collective self-defence in 

accordance with the Charter”. 


MAKTBRUK - SELVFORSVAR 

• Krav til nødvendighet, umiddelbarhet og proporsjonalitet (Carolinesaken 

1841). 

• Nødvendig? 

• Kunne ytterligere angrep vært avverget ved forhandlinger el.? 

• Krav til umiddelbarhet. 

• Oppfylte invasjonen fire uker etter angrepet 11. september kravet til umiddelbarhet 

etter art. 51? 

• Proporsjonalitet 

• Var maktbrukens styrke forholdsmessig til angrepet fra Al Qaeda? 

• Maktbruk er ikke ansett som lovlig mottiltak, jf. ILC draft report art. 50 

(1) (a). 



MAKTBRUK – KOLLEKTIV INNGRIPEN I 

INTERNE KONFLIKTER 

• Autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd (UNSC) 

• UNSC ”… determine the existence of any threat to the peace, (…) and shall 

make recommendations, or decide what measures shall be taken in 

accordance with Articles 41 and 42 (…).”, jf. art. 39 

• Er humanitære kriser internt i et land ”threat to the peace”? 

• UNSC utvidet begrepet til å omfatte humanitære kriser. 

• Should UNSC ”consider [peaceful] measures (…) inadequate (…), it may 

take such action by air, sea, or land forces as may be necessary to maintain 

or restore international peace and security”, jf. art. 42 se også art. 43. 

• Svakhet ved det kollektive sikkerhetssystem; Vetorett for sikkerhetsrådets 

faste medlemmer, jf. art. 27 (3).


MAKTBRUK – KOLLEKTIV INNGRIPEN I 

INTERNE KONFLIKTER 

•Andre grunnlag for væpnede styrker? 

• Humanitær intervensjon: 

• staters militære inngripen i andre stater for å verne 

om grunnleggende menneskerettigheter 

• Forbudt uten autorisasjon fra UNSC, jf. art. 2 (4) 

• Sedvanerettslig; liten statspraksis og delt opinio juris 

• Utvikling etter Kosovo

Havrett og jurisdiksjon

HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE 

SKIP I TERRITORIALFARVANNET 

•Jurisdiksjon 

• Havrettskonvensjonen (FN) – 10. desember 1982, art. 2. (1) 

• En kyststats suverenitet omfatter: 

1. Landterritorium 

2. Indre farvann 

3. Tilstøtende sjøbelte 

som kalles sjøterritoriet 




•Jurisdiksjon 

• Begrensning: Andre staters rett til uskyldig gjennomfart, art. 17: 

• ”Med forbehold for denne konvensjon har skip fra alle stater, enten de er 

kyststater eller kystløse stater, rett til uskyldig gjennomfart gjennom 

sjøterritoriet.” 

1. Landterritorium Uskyldig 

2. Indre farvann gjennom- 

3. Tilstøtende sjøbelte fart 

som kalles sjøterritoriet. 




•Hva er uskyldig gjennomfart? 

• Skipet kan bare stanse eller ankre opp dersom det er ledd i vanlig 

seilas eller er nødvendig på grunn av force majeure eller 

nødsituasjon, jf. art. 18 (2): 

• ”Gjennomfart skal skje uavbrutt og raskt. Gjennomfart omfatter 

likevel stans og ankring, men bare dersom det skjer som ledd i 

vanlig seilas eller er nødvendig på grunn av force majeure eller en 

nødsituasjon eller i den hensikt å yte bistand til personer, skip eller 

luftfartøyer som er i fare eller nød.” 

• Det er ikke enighet om retten til uskyldig gjennomfart også gjelder 

for krigsskip. 




•Hva er uskyldig gjennomfart? 

• Så lenge den ikke er til skade for kyststatens fred, orden eller 

sikkerhet, art. 19 (1). 

• Til skade for kyststatens fred, orden eller sikkerhet dersom et 

skip foretar en eller flere av følgende handlinger, art. 19 (2): 

a) trussel eller bruk av makt mot kyststatens suverenitet, 

territoriale integritet eller politiske uavhengighet, eller på annen 

måte bryter folkerettsprinsippene nedfelt i De forente nasjoners 

pakt, 

b) enhver øvelse eller trening med våpen av enhver art, 




• Lovgivningsjurisdiksjon 

• Kan gi lover og forskrifter om uskyldig gjennomfart gjennom 

sjøterritoriet, med hensyn til forhold som nevnt i art. 21. 

• Ikke regler om lovgivningskompetanse for andre forhold enn under 

uskyldig gjennomfart. 

• Suverenitetsprinsippet tilsier likevel lovgivningskompetanse. 

• Andre relevante bestemmelser: 

• Statene skal vedta lover og forskrifter for å hindre, begrense og kontrollere 

forurensning av det marine miljø ved dumping, jf. art. 210. 

• Kyststatene kan vedta lover og forskrifter for å hindre, begrense og kontrollere 

havforurensning fra fremmede skip, herunder skip som utøver retten til 

uskyldig gjennomfart. Disse lover og forskrifter skal, i samsvar med del II 

avsnitt 3, ikke hindre fremmede skips uskyldige gjennomfart, jf. art. 211 (4). 




• Tvangsjurisdiksjon: 

• Kyststaten kan i sitt sjøterritorium ta de skritt som er nødvendig for å 

hindre gjennomfart som ikke er uskyldig, jf. art. 25 (1). 

• Håndheve lovgivningen; 

• Bør kun blande seg inn i skipets indre forhold dersom handlingen får virkning 

utenfor skipet, art. 27: ”det franske system”. 

• Sivil forfølgning når rettskravet har oppstått gjennom den aktuelle 

gjennomfarten, art. 28 (2). 


HAVRETT OG JURISDIKSJON - UTENLANDSKE (DÅRLIG 

UTSTYRTE) SKIP I TERRITORIALFARVANNET 

•Lovgivningskompetanse, jf. art. 21 (1). 

• Lover og forskrifter skal, med mindre de gjennomfører allment 

godtatte internasjonale regler eller standarder, ikke få anvendelse 

på fremmede skips utforming, bygging, bemanning eller utstyr, jf. 

art. 21 (2).

Forelesningen i PDF-format - Schjødt as

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?