Sammen #2 2012 (PDF) - Bufetat

UTGIVER internmagasin for Bufetat 

NETTUTGAVE www.bufetat.no/om/sammen 

Kvalitetsutvikling 

for barn, unge og familier 

PRINSIPPER I PRAKSIS • KVALITET OG SYNLIGHET 

TONNA BRIX VENDEPUNKT NÅR DET TRYGGE BLIR FARLIG 

# 

2 

1

Leder 

på rett vei 

2012 blir et spennende og utfordrende år for Bufetat. 

Nå staker vi ut kursen for videre kvalitetsutvikling av 

barnevern og familievern. For å få til et enda bedre tilbud 

til barn, unge og familier må vi omstille tiltaksapparatet slik 

at det passer til de behovene barna har. Dette er krevende 

fordi vi samtidig har budsjettutfordringer. 

Det er nødvendig at vi både arbeider med å dreie tiltaksapparatet 

vårt samtidig som vi må finne løsninger for å 

redusere kostnadene. 

Det statlige barnevernet er evaluert av flere uavhengige 

forskningsmiljøer. rapportene er grundige og gir kunnskap 

om hva som er bra og hva som bør endres. Flere av 

rapportene er tydelige på at arbeidet som er i gang med 

å bedre kvaliteten i tjenestene er viktige grep for å gi 

barna et bedre tilbud. 

Fram til 1980 ble institusjonstilbudet oppfattet som lukket, 

med varierende kvalitet og dekning nasjonalt, og det 

var «lettere å starte en barnevernsinstitusjon enn å åpne en 

pølsebod». Slik er det ikke lenger. rapportene peker på at vi 

har lykkes med å få mer likeverdighet på tvers av landet, mer 

brukermedvirkning og større fokus på kvalitet. Hovedfunn 

fra alle rapportene er at utviklingen er på riktig vei, men en 

viktig målsetting er ikke nådd: Det må til en tydeligere differensiering 

og spesialisering for å ivareta ulike barns behov. 

Styringssignalene fra departement og regjering har vært å 

redusere bruken av institusjoner til fordel for fosterhjem og 

for spesialiserte foreldrestøttende tiltak i hjemmet. Begrunnelsen 

for dette er at så langt som mulig bør barn hjelpes i 

egen familie. i tillegg vet vi at barn trenger å bygge trygge og 

gode relasjoner, og dette har fosterfamilier en annen mulighet 

for enn et profesjonalisert institusjonstilbud. Samtidig er det 

viktig å understreke at for noen barn er et institusjonstilbud 

det beste tilbudet, og derfor arbeider vi samtidig med å 

forbedre kvaliteten i institusjonene. 

For å SkaFFe FoSterHjem lanserte vi i desember 

fosterhjems-kampanjen «Det er aldri for sent å hjelpe noen 

på rett vei». Den gikk rett i hjertet! responsen har vært 

overveldende positiv, og mange potensielle nye fosterforeldre 

har henvendt seg. alle dere som jobber med barn, unge og 

familier i hverdagen gjør en kjempejobb med å utvikle og 

implementere prinsippene for kvalitet og bygge disse inn 

som en selvsagt del av vår etat. Dette er jeg stolt av! 

alle Har krav på å Bli Hørt og ha innflytelse 

på hva som skjer med dem. vi har akkurat gjennomført 

brukerundersøkelser i institusjoner og statlige familiehjem 

for å høre med barn selv hvordan de har det. vi ser at det 

skjer endringer, og flere opplever at de er med å forme sin 

hverdag. Samtidig er det fortsatt en vei å gå for at alle barn 

skal føle seg trygge og verdsatt i våre tiltak. Derfor må 

vi fortsette å utvikle tjenestene slik at flere barn opplever 

trygghet og omsorg hos oss. 

Vi kan lese i flere av artiklene i Sammen 2 at den store 

forskjellen ofte ligger i de små ting. Det kan være et smil, et 

håndtrykk, en klem som kan være vendepunktet for utsatte 

barn og unge. kvalitetsprinsippene gir oss rammeverket. 

Det menneskelige har vi allerede - hos alle dere som arbeider 

for at barn og unge skal få en bedre hverdag. 

God lesning! 

MARI TROMMALD 

Direktør 

04 SKRÅBLIKK 

Marco Elsafadi: 

Man må lære å like seg selv 

05 TEMA: KVALITETSUTVIKLING 

06 PrinsiPPer i Praksis 

Kvalitetsprinsippene inn i hverdagen 

08 KVALITET OG SYNLIGHET 

Hva kan vi lære av Mummifamilien? 

11 TRIVES BEST I NORD OG VEST 

12 TONNA BRIX 

Rapper om vold i oppveksten 

14 FAG & FAKTA 

Når det trygge blir farlig 

16 FRA UTSIDEN 

Haldor Øvreeide: 

Åpenhet og verdighet 

17 KORT & GODT 

18 EN TIME MED TORE SANDVIK 

20 I KJENT FARVANN 

Fosterhjem igjennom familieråd 

21 FILMPREMIERE 

22 NOE PÅ HJERTET? 

23 MIN DAG 

2 3 

06 

12 

21 

ANSVARLIG UTGIVER 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

OPPLAG 

7000 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Kjetil Hillestad 

REDAKSJONEN 

Charlotte Lundgren 

charlotte.lundgren@bufdir.no 

Anne Charlotte Fischer 

anne.charlotte.fischer@bufdir.no 

REDAKSJONSGRUPPEN 

Anna Bjørshol 

Nils Harald Brattgjerd 

Vårinn Sollied 

Anders Bostad 

Randi Elisabeth Svendsen 

Magne Østmoen 

DESIGN 

Siste Skrik Kommunikasjon 

Erik Øverås 

FORSIDEFOTO 

FotografBureauet / Joachim Drageland 

TRYKK 

Network Broking AS 

MILJØMERKET 

241 013 

TRYKKSAK

Skråblikk 

MAN MÅ LæRE Å LiKE SEg SELV 

Som en del av den norske velferdsstaten er barnevernet 

en viktig hjelpetjeneste som sikrer barns rettigheter i det 

norske samfunnet. Gjennom lov om barneverntjenester, og 

ratifiseringen av FNs barnekonvensjon som en del av norsk 

lovverk, har Norge et av verdens beste juridiske vern for 

barn. Det norske lovverket legger vekt på at alle tiltak som 

settes inn mot barn skal være til barnets beste. Utfordringen 

er å omsette loven i praksis. 

Når BarN Blir FøDt er de avhengige av å bli tatt 

hånd om. Foreldre må forsørge, stelle og pleie barna. Det 

tar mange år før et barn blir i stand til å ta vare på seg selv. 

på veien trengs masse kjærlighet, oppmerksomhet og veiledning. 

konsekvente og tydelige grenser fra foreldre og andre 

relevante voksne lærer barn å stole på egen dømmekraft og 

sette egne grenser. Gjennom barnehage og skole utvikles 

fundamentale sosiale ferdigheter. Foreldre er barnas trygghet 

og deres største rollemodeller. 

tusenvis av barn vokser opp med foreldre som ikke evner å 

ta vare på dem! Foreldre som er dårlige rollemodeller, som 

svikter i relasjonen og som skader barnas utvikling. Sårbar 

ungdom er ofte, og med god grunn, preget av frustrasjon, 

bekymring og mistillit. Noen utvikler utagerende adferd, 

mens andre isolerer seg. Felles for dem er at de ikke har det 

godt. Forholdet til seg selv har over tid blitt redusert, og er 

ofte den viktigste relasjonen å få orden på. Barnepsykolog 

magne raundalen har sagt: «Det viktigste et barn gjør er å 

velge gode foreldre.» ikke alle er like heldige med «valg av 

foreldre», men selv for de mest uheldige barna er det håp. 

De trenger en annen voksen som kan gi dem den støtten 

4 

MARcO ELSAFADI 

jobber som relasjonshøvding, 

kulturtolk og klemmefremmer i 

Bergen. i 1987 kom han til Norge 

som flyktning. Da var han 11 år. 

i 2006 ble han kåret til årets forbilde, 

og i dag arbeider han med 

stiftelsen New page og som foredragsholder. 

marco er toppidrettsutøver 

og har spilt en årrekke på 

det norske basketlandslaget, men 

er opprinnelig palestinsk. 

FOTO Per Stian Johnsen 

foreldrene ikke evner å gi. en trygg voksen som kan hjelpe 

dem å utvikle evnen til å like seg selv. Først da kan de tro på 

egen fremtid. 

vår joBB Som UNGDomSarBeiDere er å gjenskape 

tilliten til omverdenen. Det hele foregår i relasjonen 

mellom sosialarbeideren og ungdommen. Fundamentet for 

en god relasjon er positiv kommunikasjon. Hvordan få en 

ungdom til å lytte?! vi lytter bedre til mennesker vi liker. 

innledningsvis må vi overbevise sårbar ungdom om at vi 

liker dem. om at vi tåler dem. og at vi ikke gir oss, selv om 

vi kan møte mistillit og avvisning. Sosialarbeidere som ikke 

liker mennesker er i feil jobb! 

UtSatt UNGDom treNGer aNerkjeNNelSe. 

De havner ofte i en ond sirkel der deres adferd ikke gir 

grunnlag for ros. Fysisk kontakt er også viktig, for eksempel 

et håndtrykk eller en hånd på skulderen mens vi forteller 

dem hvor godt det er å se dem igjen. For noen ungdommer 

vil det føles rart å ta imot ros. Disse trenger det mest. 

Ungdom registrerer våre små, genuine og viktige handlinger. 

De kan utgjøre den store forskjellen. iblant møter jeg 

mennesker jeg tidligere har fulgt opp. en ungdom fortalte 

meg en dag at han aldri vil glemme den varme velkomsten 

fra vårt første møte. «Du tok meg i hånda og smilte til meg. 

Det kunne jeg ikke huske at noen hadde gjort før.» 

et vellykket stykke sosialt arbeid er å gjøre sårbare mennesker 

i stand til å like seg selv, slik at de kan ta vare på seg selv. 

Det er til alleS BeSte. 

Kvalitetsutvikling 

TEMA Kvalitetsutvikling 

iLLUSTRASJON Tor Øverbø


TEKST Andrea Hegdahl Tiltnes 

FOTO FotografBureauet / Joachim Drageland 

PRiNSiPPER PRINSIPPER i I PRAKSiS 

PRAKSIS 

Ingen av kvalitetsprinsippene kom 

overraskende på Hilde Kvam 

og Ann-Christin Fredriksen, 

men de er glade for å ha dem. 

– Hjelp, dette var en offensiv tidsplan, tenkte institusjonsleder 

ved Stjørdal ungdomssenter Hilde Kvam da hun fikk 

programmet for kvalitetsutvikling i fanget i vår. 

mye skulle gjennomgås med korte frister, og i dag er både 

hun og kollega ann-Christin Fredriksen imponert over hva 

de har fått til i region midt. 

– alle har jobba hardt, sier kvam. 

– For å få til så mye har det vært viktig at informasjonen 

har vært god, sier Fredriksen. Hun er institusjonsleder ved 

Storbuan ungdomshjem i meldal kommune i Sør-trøndelag. 

De to leDerNe joBBer tett SammeN, og 

arbeidet med omorganisering og kvalitetsprinsipper har 

preget 2011. Hilde var den første av dem som fikk høre om 

prinsippene, og fra de kom har de stadig vært et tema både 

lederne mellom, og i personalmøter. alt av ny informasjon 

om omorganisering og kvalitetsarbeid har blitt videresendt i 

e-poster, lagt ut på intranett og tatt opp i personalmøter. De 

to mener kvalitetsprogrammet kan være god hjelp for å få til 

enda bedre tjenester i Bufetat. 

– vi applauderte prinsippene da de kom. ingen av dem er 

overraskende, dette er ting vi har jobbet med i mange år, 

og alle i Bufetat kan kjenne seg igjen i dem, men det er 

bra å få satt ord på det, mener kvam. 

kvam tror også at arbeidet med prinsippene er en viktig 

motivasjon for ansatte. 

– De opplever at vi jobber med kvalitet. Det er motiverende, 

sier hun. 

Så langt har ikke prinsippene ført til noen konkrete endringer 

hos Stjørdal ungdomssenter. De er en multifunC- 

6 

institusjon for ungdom mellom 13 og 18 år med alvorlige 

atferdsproblemer. målgruppen er spisset, og de er trofaste 

mot metodene. 

– vi bruker metoder som det er forsket på, og som vi vet 

virker. Derfor har ikke prinsippene ført til noen konkrete 

endringer i det vi gjør, men de har ført til en større bevisstgjøring 

om hva god kvalitet i tjenestene er, sier kvam. 

i tillegg har fokuset på brukermedvirkning blitt enda større. 

– Skal atferden endres må ungdommen selv være med, 

sier kvam. 

UNGDommeNe Former SiNe eGNe Ukemål og 

ukeplaner sammen med ansatte. Hver kveld oppsummerer 

de dagen og snakker om morgendagen. i disse møtene kan 

ungdommen ta opp alt de synes fungerer og ikke. Det kan 

være at de synes rollespillene i art (aggression replacement 

training) er utfordrende, eller at de føler de ikke 

trenger å følges like tett på skolen lenger. Sammen med de 

ansatte planlegger de oppfølgingen. kvam mener det er helt 

avgjørende for å få resultater at ungdommene selv er med og 

former behandlinga og hverdagen sin. 

på Storbuan er ungdommene med på å lage sin egen handlingsplan 

og sine egne handlingsmål. Noen av målene tas 

med inn i art-treningen på institusjonen. også her har 

fokuset på brukermedvirkning økt de siste årene, og etter at 

prinsippene kom, har det blitt enda større. Fredriksen mener 

det vil bli et viktig fokusområde også fremover. 

Storbuan ungdomshjem er en omsorgsinstitusjon for 

ungdom fra 13 til 18 år. Frem til våren 2010 hadde de også 

ungdommer med atferdsvansker, men gikk da over til å være 

en ren omsorgsinstitusjon. 

– vi var tidlig ute med å spisse målgruppa. Fokuset nå er at 

ingen institusjoner skal ha blandet målgruppe med både 

atferd- og omsorgsplasseringer under samme tak, sir hun. 

Det tror både hun og kvam er bra for å gi bedre tilbud. 

på StorBUaN har de tatt kvalitetsprinsippene inn i 

hverdagen, og en konkret endring hos dem er at de skal 

implementere familieråd. 

– vi innfører familieråd fordi det er brukermedvirkning på 

høyt plan. alle barn har rett til å bli hørt i barnevernssaker, 

og gjennom familieråd får ungdommene som 

plasseres hos oss komme med sine tanker og meninger i et 

forum der både deres private nettverk og offentlige samarbeidspartnere 

er tilstede, sier Fredriksen. 

alle ungdommer som kommer til Storbuan ungdomshjem 

skal få tilbud om familieråd. 

– jobben med kvalitetsprinsippene blir med videre. vi vil 

drøfte og reflektere rundt prinsippene på teamledermøter 

og personalmøter. De skal henges opp slik at de blir 

påminnere for ansatte i hverdagen, sier kvam. 

liSta over priNSipper er laNG. med alle underpunktene 

er det over femti, men det synes ikke de to lederne 

er problematisk. 

– vi kan ikke ha femti prinsipper i hodet til enhver tid, så 

vi legger til side de som ikke er så relevante for oss, 

sier Fredriksen. 

De to mener at alle i etaten kan kjenne seg igjen i de overordnede 

prinsippene. kvam trekker frem de som handler 

om kompetanse, medvirkning og samarbeid som spesielt 

viktige. 

– Disse tre tingene avgjør om vi lykkes i behandlingen. 

et godt samarbeid er viktig for å få til omstillingsprosessen 

som nå er i gang. 1. mai i år skal Bufetat være organisert i en 

funksjonsmodell i stedet for områdemodellen som nå er gjeldene 

i region midt Norge. omleggingen skal skje innenfor 

de økonomiske rammene etaten har i dag. endring koster 

ofte ekstra penger, og lederne i trøndelag mener den største 

utfordringen er å få til en god omlegging og et likeverdig 

tilbud innenfor eksisterende rammer. 

– Det blir en utfordring, men vi må være kreative. Dette 

tvinger oss til å kartlegge hvilken kompetanse som finnes 

i regionen og til å utnytte hverandres kompetanse bedre, 

sier Fredriksen. 

– jeg tror funksjonsmodellen vil føre til en bedre ressursutnyttelse. 

en funksjonsleder vil nok lettere få satt inn det 

riktige tilbudet raskt, mener kvam. 

ett av de viktigste målene med kompetanseprogrammet, 

er at barn, ungdom og familier over hele landet skal få det 

samme tilbudet. kvam og Fredriksen har stor tro på at det 

etter omleggingen vil bli et mer likeverdig tilbud. 

– i dag er ikke kompetansen lik rundt om i landet. Skal vi 

følge prinsippene må kompetansen heves, da vil vi få et 

mer likt tilbud, sier Fredriksen. 

Fredriksen og de andre ansatte på Storbuan er spente på 

prosessen videre. De er en av institusjonene som kanskje må 

endre målgruppe. i trøndelag er det mange omsorgsinstitusjoner, 

men få som jobber med atferdsproblemer. For å få et 

mer likeverdig tilbud, må noen institusjoner gjøres om. De 

ansatte gleder seg til å høre mer om hva som skal skje. 

i mars skal det etter planen være klart hvem som må endre 

målgruppe. Men kan kravet om likhet komme i konflikt med 

kravet om individuell oppfølging? 

– vi er trofaste mot en metode hvor individet er i fokus, så 

på tiltaket vårt kommer ikke dette i konflikt, sier Kvam. 

Fredriksen ser heller ikke noen konflikt her. Hun presiserer 

at likhet ikke betyr helt likt. 

– Det er ikke mulig at alt blir helt likt ved alle institusjoner, 

og det skal det heller ikke være. Hvert tiltak må få ha sin 

sjel, og den formes av mange ting. Fysiske forhold, personligheten 

til de ansatte og brukerne og om institusjonen 

ligger nær en by eller ute i skogen har noe å si. poenget er 

ikke å være helt like, men at alle skal få det de har krav på 

og behov for. 

7


KVALiTET 

Og SyNLigHET 

HVA KAN Vi LæRE AV MUMMiFAMiLiEN? 

-vår visjon er å bedre forutsetningene for at barn og unge som kommer inn i barnevernet får det 

bedre, sier eyvind elgesem. Han er fagdirektør i Bufdir, og har vært aktiv i utviklingen av funksjonsmodellen 

som nå etableres i alle regioner. kvalitetsutviklingsprogrammet er underveis. 

TEKST Charlotte Lundgren / FOTO FotografBureauet / Joachim Drageland 

NiNNi - Det USyNliGe BarNet 

veldig mange problemer i arbeidet innenfor barnevernet er 

interaksjonelle eller relasjonsbetinget. Noen barn har 

foreldre som ved sine handlingsmønstre påfører barnet 

depresjon eller atferdsproblemer. Samhandlingen kan være 

så vanskelig å endre at man velger å gi barn og foreldre tid 

fra hverandre, slik at barnet eksempelvis kan opparbeide 

seg bedre selvbilde et annet sted. Noen foreldre og barn kan 

bare ikke fortsette å leve sammen. 

elgesem fremhever mummitroll-historien Ninni – det usynlige 

barnet som en god metafor på denne problematikken. 

Ninni har bodd hos en fæl tante. Hvis Ninni gjør noe galt 

blir ikke tanten sint, men hun kommer i stedet med ironiske 

og syrlige kommentarer. Gradvis blekner Ninni i konturene, 

og blir til slutt usynlig. Ninni blir tatt med til mummifamilien 

for å bli synlig igjen. Det eneste de kan se av henne 

i begynnelsen, er en liten bjelle som er satt rundt halsen 

hennes for at de skal vite hvor hun er. ettersom hun får det 

bedre blir hun gradvis mer synlig. 

- Dette ønsker vi å lære av mummifamilien, smiler elgesem. 

Differensieringen i kvalitetsutviklingsprogrammet skal blant 

annet gjøre oss bedre til å ivareta de usynlige barna. 

DiFFereNSieriNG oG SpeSialiSeriNG 

Differensiering er et av nøkkelordene i den omfattende 

prosessen Bufetat nå står overfor med kvalitetsutviklingsprogrammet. 

- Differensiering er kort fortalt en type organisering. 

vi differensierer hjelpetilbudet, noe som i neste 

omgang fører til at vi spesialiserer det, sier elgesem. 

For å gi barn og ungdom best mulig hjelp og for å redusere 

faren for sosial smitte, må vi altså skille de med ulike utfordringer 

fra hverandre. Det er eksempelvis viktig å skille ungdom 

med atferdsproblemer og ungdom med høy risiko for 

fortsatt problemutvikling fra de med lav risiko. Ungdommer 

med rusproblemer bør ikke plasseres sammen med rusfrie 

ungdommer. Hjelpetiltak rettet mot hjem og nærmiljø kan 

være vel så virksomme som institusjonsplassering. 

FaGliGe StaNDarDer 

kvalitetsbegrepet vi arbeider etter er utviklet av WHo, og 

er lagt til grunn for utviklingen av helsetjenesten i Norge. 

vi har utviklet prinsipper som er styrende for det statlige 

barnevernets arbeid. Dette er de høye idealer som vi baserer 

våre faglige standarder på. 

De faglige standardene er minimumsstandarden for kvalitet 

i tjenesten. De går på struktur og prosess i arbeidet, som 

bidrar til at folk får det bedre. 

en faglig standard er en formulering for kvalitet som i seg 

selv ikke er målbar. kvalitetsindikatorer viser om vi lever 

opp til en faglig standard. mange tvangsprotokoller vil 

eksempelvis være en indikasjon på at en faglig standard om 

å bruke minst mulig tvang ikke går så bra. 

Standardene i kvalitetsutviklingsprogrammet er fremdeles 

work in progress, men de bygger på kvalitetsbegrepet og 

dimensjonene i det, som er: Hva er virksomme tjenester? 

trygge og sikre tjenester? Brukermedvirkning? 

Starter meD akUttFeltet 

- i dag er det et stort problem at mange barn og unge blir 

altfor lenge i akuttiltak. Da er det ikke lenger akutt, men en 

løsning i mangel av en annen løsning. Hvor lenge skal et 

akuttopphold vare og hva som skal skje underveis trenger vi 

faglige standarder for, påpeker elgesem. 

kvalitetsutviklingsprogrammet starter med å fokusere på 

ett område: akuttfeltet. etaten har egne akuttinstitusjoner 

og beredskapshjem. Fagteamene og mSt-teamenes arbeid 

hører til dels også under akutt, så alle disse berøres av en 

akuttilnærming. 

- vi ønsker en prosess med veldig bred involvering. De som 

i dag jobber med akutt skal være med på å identifisere de 

faglige standardene som er viktige, sier elgesem. 

» 

“ 

Differensiering 

er kort fortalt en 

type organisering. 

8 9 

”


» 

i prosessen skal vi ha med de som jobber med dette i vår 

egen etat, kommunene og forskningsmiljøer. Standardene 

skal være så bredt og dypt forankret at de blir integrert i 

folks måte å tenke om akutt på. 

kartleGGiNG av Det eNkelte BarNS BeHov 

- vi skal innføre et felles system i alle fagteam for kartlegging 

av det enkelte barns behov. kommunene blir stadig 

bedre på å kartlegge. vi vil ha supplerende mulighet for å 

gjøre kartlegginger i forhold til målgruppeplassering. Da 

vil vi bli bedre til å peke på veiene videre fra inntak, etter 

akuttiltak, og fra tiltak til oppfølging. Så skal vi jobbe med 

tiltakene i seg selv. vi har opprettet nasjonale arbeidsgrupper 

på temaene akutt og kartlegging som består av folk 

fra direktoratet og regionene som er eksperter på sine felt. 

De har ressursgrupper rundt seg i regionen, som de bruker 

til å drøfte med og til å hente inn innspill fra enhetene via. 

De skal være med så langt uti systemet som mulig hos oss, 

forklarer elgesem. 

Gunn Baugerud ved enhet for kognitiv utvikling og psykologi 

ved Uio har studert akutte omsorgsovertakelser. 

Funnene viser at dette påfører barn, familier og barnevernsarbeidere 

stress i en sånn grad at de scorer på posttraumatiske 

stresslidelse-tester. Dette er belastende hendelser. 

- For å redusere og dempe dette kan vi antakelig bli mye 

bedre i vår ende av kjeden på å dempe. vet vi at barn som 

blir akuttomsorgsplassert er traumatisert av plasseringen, så 

vil vi bli bedre i stand til å ta vare på barnet og eksempelvis 

beredskapshjemmet, og bedre i stand til å sortere mellom 

hva barnet er preget av. er det det som nettopp skjedde eller 

et produkt av en langtids omsorgssvikt? Dette er det viktig 

å vite når du senere skal treffe fornuftige veivalg for et barn, 

sier elgesem. 

Faglige standarder og kompetanseutvikling henger nøye 

sammen. kompetansen skal primært heves med praksis- 

nær undervisning og med trening. 

Faglig skjønn fungerer best i kombinasjon med standardiserte 

instrumenter. Det å standardisere opp måter å undersøke 

familier på og måter å handle på vil redusere de feilkildene 

som skjønn alltid vil måtte inneholde. 

moDellproSeSS 

- Hvordan skal vi utvikle disse faglige standardene? vi skal 

utvikle dem for akutt og identifisere kompetansebehov i 

dette arbeidet. Så skal vi sørge for at de som skal jobbe med 

akutt får den kompetansetilførselen de trenger for å gjøre 

det arbeidet godt og likt, forklarer elgesem. 

i arbeidsoppgavene lager vi bilder av et forløp og spør: Har 

alle som jobber med akutt-tematikk tilstrekkelig kompetanse? 

Utgangspunktet for tenkningen er at denne kompetansen 

vil variere. 

vi vil lære av det vi gjør på akutt så dette blir en modellprosess 

for faglige standarder. Dette vil utløse endringer 

i myndighetskravene til institusjoner. Det vil gå en parallellprosess 

i direktoratet, hvor vi ser på hva denne differen- 

sieringen utløser av nye krav til de som driver institusjoner, 

både oss selv og andre. 

- Historisk sett har vi vært mer opptatt av gode intensjoner 

enn gode resultater, sier elgesem. vi er blitt kritisert for og 

kommer fra et nokså udifferensiert institusjonsapparat. 

vi har rusinstitusjoner og noen institusjoner spesialisert i 

atferdsproblemer, men ellers er hovedbolken institusjoner 

ikke opprettet i henhold til en slik type differensieringstanke. 

ved å utvikle faglige standarder gir vi også kommunene et 

bedre og mer oversiktlig annenlinje-barnevern. kvalitets- 

utviklingsprogrammet er i veldig stor grad å sortere, 

differensiere og spesialisere. Samtidig må alle institusjoner 

ha en helhetlig tenkning og arbeide systematisk med alle 

sider av ungdommens liv, som familie, skole, venner, holdninger 

til seg selv og så videre. 

- vi differensierer for å redusere skade. Ninni skal bli 

synlig igjen! våre tiltak skal ikke være skadelige for de 

som kommer inn i dem, men gjøre livet deres bedre, 

avslutter elgesem. 

DIFFERENSIERING I TJENESTETILBUDET 

Alle Bufetats tjenestetilbud skal inndeles i fire funksjoner, 

som er utgangspunktet for ledergruppa i alle regioner. 

• Rus- og atferdsfunksjon 

• Omsorgsfunksjon 

• Inntaks- og akuttfunksjon 

• Familie- og barn under 12-funksjon 

Barna under 12 år vil enten få hjelp i hjemmet sitt, et 

foreldre og barn-senter, beredskapshjem eller fosterhjem. 

INSTITUSJONSTILBUDET SKAL UTVIKLES TIL 

Å PÅ SIKT VæRE DIFFERENSIERT: 

1) institusjoner for ungdom med rusproblemer 

2) institusjoner for ungdom med alvorlig atferdsproblematikk 

med høy risiko for fortsatt negativ utvikling 

3) institusjoner for ungdom med atferdsproblematikk 

med lav risiko for fortsatt negativ utvikling 

4) akuttinstitusjoner 

5) institusjoner for omsorg 

6) omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere 

VI SKAL ARBEIDE SYSTEMATISK MED 

KOMPETANSE, FORENKLING OG Å SETTE 

BRUKEREN I SENTRUM. PRIORITERTE GREP: 

• Videreutvikle kvaliteten i tjenestetilbudet gjennom 

å etablere faglige standarder og utvikle kompetanse og 

praksis i tråd med disse 

• Tilpasse våre tjenester til behovene, i samarbeid med 

kommuner, andre tjenestetilbydere og samarbeids 

partnere 

• Sikre en profesjonell og effektiv organisering og 

styring med fokus på budsjettbalanse 

• Bygge en solid lokal ledelse 

• Sikre god informasjon og involvering for etatens ansatte 

TRiVES BEST i 

NORD Og VEST 

Ungdom i statlige institusjoner i Nord-Norge er mest fornøyde, og regionen har den høyeste 

andelen barn som går på skole eller får annen opplæring. Dette viser brukerundersøkelsen blant 

barn og ungdom over 9 år i statlige fosterhjem og institusjoner som Bufetat har gjennomført i høst. 

- resultatet overrasker meg ikke. om du har en dårlig dag 

eller føler deg nedfor, har du alltid noen å snakke med. 

Det er ikke alltid man er så heldig, sier iselin Hansen (15). 

Hun har bodd på Silsand ungdomshjem i nesten ett år, og 

er en av 900 ungdommer som har deltatt i brukerundersøkelsen. 

SammeN om Skole 

regiondirektør i region nord, pål Christian Bergstrøm, sier 

at samarbeidet med skolene blant annet har vært et viktig 

satsingsområde. 

– vi har gått gjennom rutinene i forhold til å melde barn 

til skolekontorene ved inn- og utflytting til institusjoner, 

slik at et skoletilbud står klart med en gang de flytter inn, 

forklarer Bergstrøm. Dette er en av årsakene til at region 

nord scorer høyt. 

Skole er viktig, men det er et faktum at en høy andel av 

barna generelt i undersøkelsen ikke trives på skolen og ikke 

opplever mestring. 

- Utdanningstilbudet er en avgjørende faktor for å mestre 

livet på sikt, derfor ser vi svært alvorlig på det i de tilfellene 

hvor barn hos oss ikke får det de trenger av skole og 

utdanning, sier Bufdirs direktør mari trommald. 

Styrke BarNaS tillit 

mange barn og unge i statlige og private barneverninstitusjoner 

opplever trygghet, trivsel og tillit til de voksne. 

65 prosent sier at de har det bra, 69 prosent at de føler seg 

trygge og 77 prosent opplever at de voksne er interessert 

i hvordan de har det. rundt 80 prosent av barn og unge 

i institusjon opplever at de ansatte snakker på en måte de 

skjønner, og sier at de får hjelp av de ansatte når de trenger 

det. Det er alvorlig at rundt 30 prosent oppgir at de ikke har 

det bra eller er trygge i institusjonen. Det er særlig barn og 

unge i alderen 9-15 år som ikke er trygge, og flere jenter enn 

gutter opplever utrygghet i barneverninstitusjoner. 

- våre faglige anbefalinger er at barn under 12 år skal 

tilbys fosterhjem fremfor institusjon der det er mulig. For 

noen barn er institusjon allikevel riktig tilbud. å styrke 

barnas opplevelse av trygghet og tillit er derfor et viktig 

innsatsområde i det pågående arbeidet med å differensiere 

og ytterligere spesialisere institusjonene våre. vi 

utvikler nå faglige standarder og styrker kompetansen 

blant de ansatte i institusjonene, sier trommald. 

tryGG i FoSterHjem 

Ni av ti føler seg trygge i statlige fosterhjem, og region vest 

har de mest tilfredse barna i landet. De aller fleste har det 

bra og har tillit til fosterforeldrene. over 80 prosent føler at 

fosterforeldrene har nok tid til dem, og at det er gjensidig 

tillit. De opplever at fosterforeldrene hjelper dem med lekser 

og oppmuntrer dem til å gå på skole. 

resultatene fra brukerundersøkelsen inngår som grunnlag 

i pågående kvalitetsutviklingsarbeid på fosterhjems- og 

institusjonsfeltet. Som oppfølging av brukerundersøkelsen 

skal institusjonsledere og fosterhjemtjenestene identifisere 

tre forbedringsområder og iverksette tiltak som de blir målt 

på for 2012. 

Les resultatene fra brukerundersøkelsen på bufetat.no 

10 11 

iLLUSTRASJON Tina Zellmer, getty images

TONNA 

BRiX 

Etter flere avlysninger er jeg på vei til intervju med Tonna Brix, en norsk duo 

som rapper om sine erfaringer med vold i oppveksten. Det er sterk kost. 

TEKST Charlotte Lundgren/ FOTO FotografBureauet / Joachim Drageland 

keNNetH Holt (32) og HakaN paNDUl (32) har 

opplevd ekstrem psykisk vold i hjemmet, og begge måtte til 

slutt rømme fra overgriperne. jeg er litt nervøs idet bussen 

ankommer Carl Berner. jeg har fått beskjed på SmS om å 

møte opp på ”Den kafeen som ligger mellom tyrkiske frukt 

sjappa og kebab sjappa,” og er usikker på hva som venter 

meg. inne møter jeg to velartikulerte gutter med kontroll 

over livene sine. 

FUll Sirkel 

Det viser seg at Hakan får sponset lappen og må ta kjøretimer 

på sparket. De beklager avlysningene. Hakan føler at 

han har måttet gjøre ting i motsatt rekkefølge. i ungdomsårene 

var det finansielt umulig for ham å ta lappen, og han 

hadde ingen til å øvekjøre med seg. med musikken kommer 

belønningen. ting får full sirkel. Han får gratis førerkort i 

kraft av den han er. ”vi får mye tilbakebetalt, føler jeg,” sier 

Hakan. ”men å redde én person gjennom det vi driver med 

er nok betaling.” 

veNDepUNkt-kampaNjeN 

Da tonna Brix hadde laget låten ”vendepunkt” sendte de 

en mp3-fil til Krisesentersekretariatet og ba om støtte til 

å lage musikkvideo. i løpet av 15 minutter kom telefonen. 

Dette var noe de ville være med på.” Det var da oss to 

lasaroner fikk godkjent-stempel”, sier de. Senere kom BLD 

og justisdepartementet på banen med støtte. Så ballet det på 

seg, og de utviklet vendepunkt-konseptet. Nå reiser de rundt 

på skoler og rapper og forteller om den voldelige oppveksten. 

kenneth viser også frem kunsten sin, som er inspirert 

av de tøffe barndomsårene. 

Hjem til kriSeSeNteret 

”Mamma, hvor skal vi nå?” 

”Vi tar taxi til krisesenteret hvis jeg har råd” 

Hakan var sju år da moren møtte en ny mann. Da de flyttet 

sammen gikk det fint i en periode, men så tok han over. 

Stefaren angrep først moren psykisk. Han ville bestemme 

over alt, fra hvem de fikk ha kontakt med i familien til hva 

slags pålegg de fikk ha på brødskiva. Hakan mener stefaren 

kalkulert startet med å knekke moren først, fordi hun var 

den sterkeste. Barna ble veldig utrygge. Så fortsatte han på 

dem. ”Han ville strippe oss for personlighet. ’jeg er perfekt, 

dere skal bli som meg’ sa han.” vi ble mye innelåst. jeg 

spilte basket og var veldig seriøs, men fikk aldri ringt for å 

si fra når jeg ikke kom på trening. Da ble jeg straffa med å 

ikke få spille kamper.” 

Hakans far bodde i tyrkia og visste ikke noe. Stefaren 

saboterte all kontakt og hatet Hakans tyrkiske navn. Som 

niåring ble Hakan pandul omdøpt til Håkon meyer. Som 

nittenåring skiftet han navnet sitt tilbake. ”Håkon meyer 

har for meg blitt den undertrykte Hakan pandul”, sier han. 

Stefaren sa han skulle ta Hakan mens han sov. Han hadde 

en stor skrutrekker som han gjemte under puta. Den er også 

med i musikkvideoen. ”i 1996 våknet jeg av masse bråk 

nede. Det var noe annet enn bare kranglinga og dritingslydene. 

jeg ble kjemperedd og stilte meg med broren min 

bak meg og skrutrekkeren i hånda. jeg hørte noen komme 

i trappa, og sto klar bak døra til å stikke han ned. men det 

var muttern. Hun hadde klart å komme seg løs.” Stefaren 

ble lagt i håndjern og moren tok med barna på krisesenter. 

Der bodde de i over ett år. 11 år med terrorisering var over. 

vendepunktet ble å endelig komme i sikkerhet. 

Og fire delte ett rom i nesten ett år 

En hard tid, men jeg var fri 

på rømmeN til veStlaNDet 

Starta et nytt liv i et så stort hus 

forstod at pappa var sjuk og avhengig av rus 

Da moren til kenneth var gravid, begynte ting å skli ut for 

faren. Han var alkoholiker og pillemisbruker. i oppveksten 

var han snill når han var edru, men rusen forandret ham. 

Som femåring sa kenneth at han hadde to pappaer i én, en 

snill og en slem. Han visste hva det betydde å være edru. 

moren måtte krite mat fordi faren drakk opp pengene. Situasjonen 

eskalerte, men moren var livredd for at barnevernet 

skulle ta han, og gjorde alt for å holde volden skjult. ”Da 

jeg og mamma og pappa var ute og kjørte bil i rusa tilstand, 

la han plutselig over i feil kjøreretning. mamma grein, og 

han kalte henne sippekjerring. Så kjører han frem og tilbake 

mellom kjøreretningene og leker med livene våre.” Det er 

tydelig at redselen sitter i kenneth ennå. Han hørte moren 

skrike at hun ville dø i stua da han var fem, men ingen visste 

noe før han var seks år. Da oppdaget onkelen situasjonen, og 

fikk dem til å rømme til bestemoren på Vestlandet. Dette ble 

kenneths vendepunkt. 

6 år for sent, men det var riktig valg og ta 

hun kyssa meg på kinnet og sa ”nå skal alt gå bra” 

kenneth tok et bevisst valg da han begynte hos psykolog i 

slutten av tenårene. Han presset seg til å tørre å si noe, til 

å være ærlig. Det krevde veldig mye egeninnsats. ”jeg tar 

ut erfaringene mine via kunsten, musikken og ved å gå til 

psykolog. Nå har jeg gått fra å skulke foredrag på grunn av 

sosial angst til å leve av det.” kenneth er så gjennomtenkt 

og artikulert. med psykologens hjelp har han blitt vant til å 

ordlegge seg og sette ord på følelser og tanker. Da er det lettere 

å gripe tak i ting. ”jeg får bedre selvinnsikt og selvtillit 

når jeg jobber med meg selv så strukturert. jeg presser meg 

Mamma, hvor skal vi nå? 

Vi tar taxi til krisesenteret hvis jeg har råd 

. “ ” 

sjøl hele tida”, sier han. Nå klarer kenneth å stå på scenen 

uten å være så nervøs. erfaringen tilsier at det går bra. 

”jeG må Drite.” 

kenneth og Hakan ble kjent som fjortiser, men det tok 

mange år før de åpnet seg for hverandre. en gang skulle de 

bestille pizza hjemme hos kenneth. Da sa kenneth at han 

måtte ”drite” for å slippe å snakke med en han ikke kjente 

i telefonen. Da Hakan hadde ringt inn bestillingen, trakk 

han ned i do og kom ut igjen. kenneth smiler. ”jeg måtte jo 

ikke drite. jeg ville bare slippe unna fordi jeg var redd. Da 

Hakan hadde bestilt var det trygt.” 

Sosial angst og selvmordstanker er følger av oppveksten 

kenneth har måttet lære seg å takle via kognitiv terapi. en 

av hjemmeleksene fra psykologen var å betro seg til noen. 

kenneth valgte Hakan. De åpnet seg for hverandre da de 

var 19 år. etter mange år som bestevenner ante de ikke noe 

om volden i hverandres liv før nå. De oppdaget at de hadde 

langt mer til felles enn musikken. Nå tok de tak i hemmelighetene, 

og brukte rappen til å sette ord på oppveksten. 

tonna Brix ble født. 

UteN Filter 

kenneth og Hakan har lite de ikke vil gå ut med offentlig. 

”Jobben vår er å ikke ha filter,” sier Kenneth. ”Man blir jo 

stoltere og stoltere av seg selv, får mer og mer igjen, og det 

tetter flere tomrom av det du mangla i barndommen din. Nå 

kommer den gode følelsen. Det hjelper jo. Folk blir trygge 

på oss og henvender seg.” 

Selv har Hakan og kenneth kvitta seg med hatet og tilgitt 

stefaren og faren. Dette er et sentralt element i kampanjen. 

Det de tar med seg videre er hva de ikke skal gjøre med 

egne barn. kenneth vil aldri være full foran sine to barn, 

12 13 

»

» 

og har bestemt seg for å lytte til dem og forklare dem 

ting. Hvis Hakan får barn vil han gi dem nærhet og ta dem 

med på ting. Hjemme fikk han ikke klem. 

etter konsertene kommer det ofte ungdommer spontant 

bort. Det er sterkt når de åpner seg. avtalen på alle steder 

tonna Brix holder foredrag er at det skal være mennesker 

til å ta seg av ungdom som trenger det under og etter 

foredragene. 

”Når vi reiser rundt på skolene sår vi noen frø eller åpner 

noen sår,” sier Hakan. 

jeg reiser hjem fra Carl Berner i vintermørket, grepet av 

beundring for to unge menn som tør så mye. De har klart 

å beholde en ærlighet og tiltro man vanligvis ikke ser hos 

voldsofre. Det er rått. Det er hjerteskjærende. men volden 

stopper der. 

WWW.DittveNDepUNkt.No 

VENDEPUNKT-KAMPANJEN 

Videoen ”Vendepunkt” fikk støtte av Barne-, likestillings- 

og inkluderingsdepartementet, krisesentersekretariatet 

og justisdepartementet. 

Som en del av vendepunkt-kampanjen reiser tonna Brix 

rundt på skoler og holder foredrag, minikonsert og viser 

musikkvideoen til ”vendepunkt.” kampanjen blir støttet 

av Gjensidige. 

tonna Brix skal holde 200 foredrag på skoler landet 

rundt over en toårsperiode. 

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NæRE 

RELASJONER 2012 

Det foreligger ny handlingsplan i år, og de syv målsettingene 

er: 

• Ofrene skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse 

• Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlings- 

tilbudet til voldsutøveren 

• Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med 

voldsutøver 

• Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes 

• Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes 

• Vold i nære relasjoner skal synliggjøres 

• Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom 

holdningsendringer 

14 

NÅR DET TRyg gE BLiR FARLig 

TEKST Charlotte Lundgren / iLLUSTRASJON Kenneth Holt, Tonna Brix 

Hjemmet og familien er den arenaen hvor barn skal ha det 

trygt. likevel er det nettopp i nære relasjoner at vold mot 

barn ofte foregår i det skjulte og over lang tid uten at det 

oppdages. Det er stor variasjon i de voldserfaringene som 

barn og ungdom rapporterer om, men dårlig familieøkonomi, 

rusproblemer blant de voksne i familien samt minoritetsbakgrunn 

gir økt risiko for vold fra foreldre. Hele 70-80% 

av rapporterte voldsepisoder skjer i forbindelse med alkohol. 

ifølge rapporten ”å vokse opp” viser en kartlegging innen 

familievernet i 2009 at rundt 10% av alle deres saker 

omhandler vold i nære relasjoner. i en Nova-rapport om 

fysisk vold fra 2007 var andelen som oppga minst ett tilfelle 

av fysisk vold fra en forelder 25%, mens 7% oppga fysisk 

vold fra begge foreldrene. Det er et faktum at størstedelen av 

vold mot barn er skjult, hemmeligholdt og underrapportert. 

Urokråke eller volDSUtSatt? 

elin Skogøy ved Seksjon for tilskudd og voldsforebygging i 

Bufdir jobber med å innarbeide vold i nære relasjoner som 

et eget innsatsområde i direktoratet og i Bufetats tjenester. 

”Det handler blant annet om å være bevisst på at barns 

problematferd kan være symptomer på vold og overgrep,” 

sier Skogøy. ”Det kan være utagering, introvert atferd, selvskading 

og seksualisert atferd. For å møte barnet på en måte 

som kan bidra til å redusere skadene av overgrep, må vi vite 

noe om hva barnet har opplevd.” 

Det er vanskelig å kartlegge vold og overgrep, og ofte er det 

konsekvensene av vold som blir mest synlige. 

Har DU Blitt Slått? 

risikoen for å utvikle psykiske helseplager øker vesentlig 

dersom barn har vært utsatt for eller vært vitne til vold. 

kommunepsykolog ingrid Sønstebø ved ringerike kom- 

mune benytter screeningsverktøyet kate for å avdekke 

vold mot barn som ikke selv forteller om det. ofte kan de 

oppsøke henne for andre problemer. ”jeg ser eksempelvis 

ofte gutter med aDHD-symptomer som er et uttrykk for 

traumatisering og ikke en underliggende nevrobiologisk 

lidelse,” sier Sønstebø. 

målrettet behandling forutsetter imidlertid at barnas traumer 

avdekkes, og vold i hjemmet er sjelden et tema barna 

eller foreldrene tar opp på eget initiativ. problemene blir 

derfor sjelden avdekket med mindre man går systematisk til 

verks. ”For å avdekke volden driver jeg kompetansehevingstiltak 

på flere nivåer i kommunen, der jeg forteller om hvor 

hyppig traumatisering foregår og hva som er vanlige reaksjoner 

hos barna,” forteller Sønstebø. Hun anbefaler bruk av 

screeninginstrumentet i skolehelsetjenesten, i barnevern, for 

ruskonsulenter, i spesialisthelsetjenesten og hos fastleger. 

man kan rett og slett spørre foreldre og barn som er store 

nok om de er blitt utsatt for ulike former for overgrep. 

”mange mener at man ikke skal spørre: ’Har du blitt voldtatt? 

Har du blitt slått?’, men man kan spørre om det,” sier 

Sønstebø. klientene opplever det ofte som godt at psykologen 

bringer vanskelige temaer på banen. ved å spørre alle 

blir man vant til å snakke om det vanskelige og man unngår 

stigmatisering. ”Det finnes gode måter å spørre på, og her 

er screeninginstrumentet til hjelp. overraskende mange 

forteller om traumer hvis man bare spør, men et fåtall barn 

ber selv om hjelp.” 

FiNt å SNakke om volDSerFariNGer 

åse langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og 

traumatisk stress (NkvtS) forsker på hvordan man skal 

samtale med barn om vold. Hun påpeker at det ikke lenger 

er tvil om at barn skal delta når det foreligger mistanke om 

vold. en slik deltakelse innebærer samtaler med barnet. Det 

viser seg at mange barn som har erfart vold, klarer seg bra 

når de får hjelp og støtte fra omsorgsfulle voksne og adekvat 

behandling. ”Dette forutsetter at overgrepene blir oppdaget, 

og at tiltakene settes inn tidlig,” sier langballe. ”Barna selv 

er de viktigste kildene for å oppdage overgrep.” Det er ikke 

skadelig å snakke om kriser og vanskeligheter i livet, men 

de trenger lydhøre voksne som tar imot barnas fortellinger 

og som handler på vegne av barna. Dette må skje i takt med 

barnas muligheter for å fortelle. Barna som deltok i avdekkingssamtaler 

i barnevernet beskrev det som slitsomt og 

vanskelig, men godt å snakke om seg selv. De forventet å få 

hjelp når de fortalte om situasjonen til barnevernskonsulentene. 

taBUBelaGt tema 

vold kan medføre skamfølelse og isolasjon, og barn sliter 

med et uavklart fiendebilde når de blir rammet av vold fra 

sine nærmeste. Det er et tabubelagt tema for barna, fordi 

foreldrene er deres autoriteter. Barna tilsidesetter ofte sine 

egne behov for å tilpasse seg situasjonen, og kan bli innagerende 

eller utagerende og utvikle samspillsvansker. vedvarende 

frykt og tilpasninger til trusselbildet kan påvirke og 

endre utviklingen av barnets hjerne. Barnet frykter kanskje 

konsekvenser som det anser for å være mer alvorlige enn 

selve volden, og unnlater derfor å fortelle om hva det opplever. 

Små barn kan heller ikke søke hjelp på egenhånd. 19% 

av alvorlige hodeskader hos barn under tre år skyldes trolig 

mishandling, sier en studie fra Ullevål universitetssykehus 

og NkvtS. 

elin Skogøy påpeker at man må være bevisst på at barns 

problematferd kan være symptomer knyttet til vold og 

overgrep, og ikke hovedproblemet. ”ved å rette fokus på å 

lindre den smerte og skade som volden kan føre til, vil også 

atferden endre seg,” sier hun. 

”HaNDlekraFt” 

kompetansehevingsprogrammet «Handlekraft» som utvikles 

i avdeling for kvalitet i barneverntiltak er ett av Bufdirs 

målretta tiltak for voldsutsatte barn. programmet retter seg 

mot ansatte i barnevernsinstitusjoner og fosterhjemstjenesten. 

programmet inneholder både faktastoff, erfaringsbasert 

kunnskap og bruk av internett for å bedre ansattes sensitivitet 

i møtet med barn og unge. Formålet er tilføring av kunnskap 

og oppøving av ferdigheter som hjelpere. Dette skal 

bidra til at barn og unge får trygge, stabile og forutsigbare 

rammer, og muligheter for å utvikle gode relasjoner. Barnet 

får hjelp til å bearbeide erfaringene etter vold og overgrep, 

og hjelp til å se og bruke sine egne ressurser. 

ifølge rapporten ”å vokse opp” ble det i 2010 iverksatt barnevernstiltak 

for totalt 566 nye barn på grunn av psykisk, 

fysisk og seksuell mishandling. 

all volD mot BarN er ForBUDt veD lov 

i NorGe. 

15 

Fag & fakta

Fra utsiden 

ÅPENHET Og 

VERDigHET 

Haldor Øvreeide er spesialist i klinisk psykologi. Han arbeider med 

barne- og familiespørsmål i behandling, sakkyndig arbeid, undervisning 

og offentlig utredningsarbeid 

Noen ganger har jeg hatt voksne klienter med en historie 

fra barnevernet. Da de fikk innsyn i saksdokumentene, fant 

de at mye var utelatt og fortalt annerledes for dem som barn. 

at barneverntiltakene var spørsmål om deres rettigheter og 

verdi, måtte jeg hjelpe dem med å lese mellom linjene. 

Barnevernlovens § 6-3 gir barn rett til informasjon og til å 

høres før beslutninger skal tas om deres liv. Det er en selvsagt 

sammenheng mellom å kunne forstå og å gi uttrykk for 

en mening om et saksforhold, og å ha tilgang til relevant 

informasjon. informasjon tilhører imidlertid også en infor- 

mant. å gi informasjon er derfor å bli utfordret til åpenhet 

og redelighet - en forutsetning for trygghet og tillit. Det er et 

spørsmål om integritet – jeg er den jeg utgir meg for, og jeg 

deler min verden med deg og prøver å forstå og respektere 

din. redelighet viser til hva som formidles direkte i en relasjon 

av tilgjengelige fakta, tolkninger, hensikter og planer. 

en nødvendighet for å være redelig overfor barn, er at den 

som informerer er i stand til å tåle og respektere barnets 

reaksjoner på den informasjonen som formidles. åpenhet 

forutsetter derfor samtale om det det informeres om, ikke 

bare et krav – hva mener du? – som respons. Det er umulig 

å etablere tillit og troverdighet om relasjonen er etablert på 

skjulte eller personlig krenkende premisser. Dette er en betydelig 

utfordring i barnevernets arbeid, fordi informasjon 

en har kan stå i motsetning til andre fortellinger som barnet 

er omsluttet av. 

BarN vokSer GraDviS til BeviSStHet om seg 

selv og sine sammenhenger. Fortellingen er en mosaikk av 

ord og følelser delt med eller tilført av andre om egenskaper, 

relasjoner og begivenheter. Det meste blir gitt av andres 

respons på barnet, men barnet tolker også aktivt hendelser 

og uttrykk. ikke minst skjer dette når det er uklare tilbakemeldinger, 

og i forhold til tema som det av ulike grunner 

ikke blir satt ord på. Den fortellende prosessen er viktig for 

identitet, selvfølelse, konsentrasjon og selvregulering, og 

fortellingen bærer med seg triggere til alle menneskelige 

følelser. om livsfortellingen som bygges genererer selvrespekt 

vs. skam, er avgjørende for hvordan barnet kan uttrykke seg. 

Barnet er avhengig og maktsvakt når de mest grunnleggende 

delene av selvfortellingen blir til. Disse legges i sam- 

spillet med omsorgspersonene før barnet forstår innholdet i 

ordene de hører om seg selv. et sentralt spørsmål er hvordan 

historien som skapes stemmer overens med de behov og 

realiteter barnet vokser opp under, og hvilken verdi barnet 

tillegges. viktige elementer kan omskrives og utelates til 

fordel for andres interesser. Barn søker selv forutsigbarhet og 

kan komme til å bekrefte slike historier. Utsettes barnet for 

forskjøvet eller uriktig fortelling om seg selv, vil det få problemer 

med tillit til andre. paradoksalt nok er det imidlertid 

selvtilliten og egen verdighet det går utover, noen ganger 

med selvdestruktive impulser som resultat. 

Barnevernets tilstedeværelse innebærer derfor en særlig 

utfordring for barnets selvforståelse. ansvar for fortellingen 

vil i sterk grad tilligge barnevernet når det blir en aktiv del 

av barnets sammenheng. en uverdig selvforståelse kan fort 

forsterkes om vi ikke er oppmerksomme på det narrative 

aspektet som følger med alle sosiale handlinger. Sikringstiltak 

skaper ofte konflikter om hvordan barnets sammenheng 

og problemer skal forstås, og barnet må leve med minst 

to parallelle historier om seg selv. et «frivillig» tiltak kan 

komme til å underslå viktig informasjon for barnet, til fordel 

for samarbeidet med foreldrene. i begge tilfeller kan barnet 

tolke situasjonen som at det selv er problemet. 

Det lett å ta DeN «GoDe HeNSikt» som gitt 

– at barnevernloven er en positiv sosial kraft som skal gi 

barn bedre muligheter i livet. å formidle til barnet at det er 

dets betydning som medmenneske som skal respekteres og 

tas vare på i et fellesskap, kan og bør gjøres til gjenstand for 

systematisk og metodisk arbeid, mer enn tilfellet er i dag. 

Formålsparagraf 1-1 i Bvl gir faktisk en god disposisjon for 

en samtale når en skal gi barnet informasjon. 

ordene vi bruker og verdien de formidler er ikke uvesentlig. 

F.eks. kan «tvang» og «sikring» beskrive det samme fenomen, 

men aktivere ulike assosiasjoner og følelser. Forståelse er 

alltid personlig og har sine begrensinger og muligheter på 

ulike utviklingstrinn. Barn må derfor få gjentatte samtaler 

for å uttrykke og utforske sine tanker og følelser uten å møte 

skam og uverdighet. tilrettelegging av en anerkjennende 

åpenhet overfor barnet er en stafett hvor start og veksling tas 

ytterst alvorlig og trenes på i alle etapper. kombinasjonen 

av §§ 1-1 og 6-3 er et godt grunnlag. aktiv og gjennomtenkt 

bruk av disse sammen kan bidra til en positiv selvforståelse 

hos barnet slik at barnevernlovens intensjon kan lykkes. 

tre forutsetninger kan settes for at dette skal lykkes: 

• Åpenhet som kan skape tillit starter 

i første kontakt med barnet og må 

kjedes til alle viktige deltakerne. 

• Informasjon som gis må være uttømmende 

slik situasjonen er på 

ethvert tidspunkt. 

• Barnets rett til verdig omsorg må 

bekreftes i alle relasjoner som skal bidra 

FoSterHjemSkampaNjeN viNNer BroNSe i iNterNaSjoNal kåriNG 

Fosterhjemskampanjen ”Det er aldri for sent å hjelpe noen på rett vei” 

har fått bronse i konkurransen om verdens beste reklamefilm. 

Nettsamfunnet ads of the world (aotW) awards kårer de mest 

populære reklamene som er laget. Blant flere tusen bidrag som var 

sendt inn ble Bufetats fosterhjemskampanje kåret til den tredje beste 

i verden, kun slått av koko productions og BBC. 

Siden kronprinsparet lanserte kampanjen i desember, har over 

45 000 sett filmen på kampanjesiden eller på YouTube. Dette har 

resultert i over 100 henvendelser til fosterhjemstjenestene. 

på kampanje.fosterhjem.no kan du spre filmen til alle du mener 

bør se den. Sammen skal vi skaffe fosterhjem til de 1000 barn og 

unge som trenger det hvert år! 

HomoHiStoriSk DaG 

lHBt-senteret er nå lansert og navnet spikret. Statsråd audun lysbakken, esben 

Esther Pirelli Benestad og Kim Friele med flere kastet glans over åpningen. Kim 

Friele kalte åpningen en homohistorisk dag, og hadde følgende ord med på veien: 

«vi vet alle hvilken verden vi lever i. vi vet om forfølgelse av minoriteter. vi vet om 

nynazistiske holdninger. vi lever i et godt og fredelig land, men som jeg alltid har 

sagt: lås døra om natten slik at ingen kan komme og ta det vi har oppnådd. Friheten 

til å leve et verdig liv er ikke noe som kommer rekende på en fjøl, sa Friele, før hun 

siterte et kinesisk ordtak: ’Historieløshet er som et tre uten rot, som en bekk uten vann’. 

Det er ikke bare lHBt-perspektivet som må være med, men også historie og 

erfaringer. Husk derfor på grupper som flyktninger og asylsøkere i dette arbeidet. 

Det blir ingen god verden i det øyeblikket det er behov for syndebukker.» 

«Hvor De lærDe StriDeS» 

i januar ble veggmaleriet « Hvor de lærde 

strides» av monica Winther avduket på 

vadsø ungdomssenter. i forbindelse med 

ferdigstillelsen av veggmaleriet ble det 

arrangert en vernissage for ungdommene, 

de ansatte, naboer og andre 

interesserte. 

-tittelen «Hvor de lærde strides» er 

betegnende om både kunstverket og de 

utfordringer vi iblant står overfor i barnevernet, 

forteller mette løfgren som er 

leder ved vadsø ungdomssenter. veggkunsten 

fremstår i sterke farger, med 

abstrakte motiver og har vært mye 

diskutert av både beboere og ansatte 

under hele prosessen frem til ferdigstilling, 

forteller hun. Det er koro som 

har realisert kunstverket, som er i form 

av et stort veggmaleri i oppholdsrommet. 

markeDSFøriNG av eGeN arBeiDSplaSS For å rekruttere nyansatte 

som er spreke, kreative og lite selvhøytidelige, har lamo Ungdomssenter laget en 

presentasjonsvideo basert på «Glow» av madcon. 

tiende klasse ved Salangen skole stilte som fotografer og koreografer og sto for 

regien. avdeling tunet, Drivhuset, Uthuset, familie- og nettverksavdelingen samt 

administrasjon og vaktmestere stilte velvillig opp. en ny musikkvideo ble skapt. 

Den er blitt en skikkelig «icebreaker», og blir benyttet i åpningen av fagdager, 

karrieredager og på institusjonsmøter. 

NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR SEKSUELL ORIENTERING OG KJØNNSIDENTITET 

NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR SEKSUELL ORIENTERING OG KJØNNSIDENTITET 

16 17 

Kort & godt

En time med 

“ 

ROCKER’N 

FRA RØyKEN 

LITT OM 

JOBB rådgiver ved Hokksund ungdoms- 

og familiesenter. 

PRIVAT Bor i røyken. Gift, har to voksne 

barn og tre barnebarn. 

FRITID Hører mye på musikk og 

fotograferer i naturen. 

” 

tore SaNDvik ble født under krigen. Han er 67 år, men har ingen planer om 

å slutte i jobben. på Hokksund ungdoms- og familiesenter fungerer han som en 

potet, men tiltaket ”treningsfamilier for ungdom” og kursing av foreldrene 

til ungdommer i kortvarig i fosterhjem er blant hans hovedoppgaver. 

FamilieN miN Drev mUSikkForretNiNG, 

så musikk har jeg fått inn med morsmelken. jeg er ikke så 

oppdatert på nye band etter år 2000, men talking Heads og 

Waterboys har jeg veldig sansen for. Brasiliansk og afrikansk 

musikk er også noe jeg lytter mye til på ipoden. ellers har 

jeg smart phone med mesteparten av mine 1000 CD-er på. 

jeg var jazzmusiker på 60-tallet og rockemusiker på 80- 

tallet. vi var verdensberømte på Slemmestad. 

Når vi ikke gjorde noe med foreldrene til ungdommene og 

de skulle tilbake til familien, så endte de ofte i den samme 

situasjonen igjen. Derfor startet vi ”treningsfamilier for 

ungdom”. vi jobber samtidig med ungdommen og foreldrene 

med sikte på gradvis tilbakeføring til familien i løpet 

av fire måneder. Deretter kommer to måneder der ungdommen 

blir fulgt opp hjemme. 

jeg har aldri vært borti en ungdom som er ”slem”. Når man 

blir født må man håndtere den verdenen man blir født inn 

i. Da lærer man seg teknikker som virker. er man født inn 

i en kaotisk familie, så kan den teknikken man bruker være 

utagering. rollemodellen er foreldrene. Hvis de handler 

annerledes, så virker ikke det ungdommen gjorde for å få 

oppmerksomhet lenger. man kan ikke forandre andre enn 

seg selv, men når man gjør det, må de andre handle annerledes 

enn før. 

ikke enhver diskusjon er verdt å ta. i familier med atferdsvanskelig 

ungdom blir det gitt 27 beskjeder per time. i 

familier med ”normal” ungdom blir det gitt 17. vi jobber 

med å skape orden i kaos. 

vi jobber mest med å få foreldrene til å ta tilbake foreldreautoriteten 

og kommunikasjonen i familien. aktiv lytting 

er sentralt. 

jeG kUNNe jo peNSjoNert meG, men jeg synes det 

er moro å holde på med dette. Særlig kursene og oppfølgingen 

av familiene. jeg får brukt de tingene jeg har lært 

gjennom 30 år, og det dukker stadig opp nye tanker. kurset 

er dynamisk og endrer seg hele tiden. jeg er ikke ferdigtenkt. 

Det er viktig å suge til seg kunnskap og tenke nytt. 

Foreldrene må vite hvor ungdommen er og hva den driver 

med. Når ungdommer stikker av, sier jeg til foreldrene: 

”ikke ring politiet. Sett dere i bilen uansett om dere ikke 

vet hvor dere skal lete. ta med et bilde og spør folk dere 

TEKST Charlotte Lundgren / FOTO Eivind griffith Brænde 

aldri har sett før på gata.” Da vet ungdommen i løpet av 20 

minutter at de har vært ute. man skal vise at man bryr seg, 

ikke bare snakke. 

all pr er god pr. Får du kun oppmerksomhet hvis du gjør 

noe galt, så gjør du noe galt. Det virker som bare rakkeren. 

alle mennesker vil ha oppmerksomhet. Noen har gjort uheldige 

valg og har kommet skjevt ut, men de er folk og skal 

respekteres. alle har noe å komme med. 

Det skal være interessant å stå opp om morran. man oppnår 

best mestringsfølelse hos ungdommene ved å gi dem noe 

ordentlig å gjøre. jeg jobbet med nærradio med rundt ti 

ungdommer i lier, og de måtte møte opp klokka syv hver 

dag fem dager i uka. i løpet av dette halvåret var det tre 

ganger ungdom ikke møtte opp. De følte at prosjektet var 

meningsfylt og kult, og de andre var avhengige av at de dukket 

opp. ansvarsfølelsen ble styrket, og de opplevde at de ble 

behandlet ordentlig. 

problemene handler ofte om å ikke gå på skolen og snu 

døgnet. Hvis ungdommen bestemmer i huset, sier jeg at de 

er oppi en situasjon der halen logrer med hunden og ikke 

omvendt. Foreldrene skal bestemme, og ungdommen ha 

medinnflytelse. 

i joBBeN miN BrUker jeG eGNe erFariNGer. 

jeg har to sønner på over 40 år og tre barnebarn. Da mitt 

eldste barnebarn var tre år skulle vi lete etter en ball oppi en 

skråning. ”vi går denne veien her, tenker jeg”, sa jeg. ”Det 

er ikke du som skal tenke, farfar. Det er jeg som skal tenke,” 

svarte treåringen. Det er alltid en logikk bak det som skjer, 

men man ser den ikke alltid. Jeg prøver å finne handlingens 

indre logikk. Da må man tenke utradisjonelt. 

jeg får hørt mindre musikk enn jeg vil. Hver fredag går jeg 

lang tur i skogen med fotografiapparatet. Da jobber kona og 

jeg har fri. Hvis jobbsituasjonen er som den er nå og helsa 

holder, har jeg tenkt å fortsette til jeg er 70. men da får det 

vel holde. 

18 19

i KJENT 

FARVANN 

i mai ble lena og kjell idar fosterforeldre til en gutt på 13 

år. De kjente gutten og noen i familien fra før, og han får 

fortsette å bo i nærheten av familien sin og i et miljø han 

kjenner. Det betyr mye. 

- rekruttering av fosterforeldre fra familie eller nettverket 

rundt familien er en svært god løsning, sier lena og 

kjell idar. 

Sa ja på Strak arm 

I april fikk de en forespørsel; kunne de tenke seg å møte i 

familieråd? En gutt på 13 år var den eldste av fire søsken 

som trengte fosterhjem. 

“ Jeg takket ja på strak arm, og vel en 

måned senere kom gutten hjem til oss 

” 

lena, som er sykepleier, hadde vært klar for å bli fosterforeldre 

lenge. 

- Det var for galt at vi som bor i et område med flott natur 

ved sjøen skulle bo for oss selv. vi fant ut at det ville være 

bra både for oss og for fosterbarn å vokse opp her. vi var 

klare for å bli fosterforeldre, men rakk ikke melde fra før 

henvendelsen kom, sier hun. 

BrUkermeDvirkNiNG i prakSiS 

Familieråd involverer barn, familie, slekt og andre som er 

betydningsfulle for barnet til selv å finne gode løsninger, for 

eksempel når det er bestemt at barnet skal flytte i foster- 

Lena og Kjell Idar Amundsen bor i natur- 

skjønne omgivelser på Hiskjo i Bømlo. 

De mener det er fint for barn å vokse opp der, 

og takket ja til å bli fosterforeldre på strak arm. 

TEKST/FOTO Kjell Einar Øren 

hjem. Barnet er med på å bestemme hvem som skal delta på 

familierådet – og kan selv være med på møtene. 

Familierådet gir unik informasjon til å treffe gode beslutninger 

for å hjelpe barna, og er den beslutningsmodellen 

som i størst grad legger til rette for brukermedvirkning med 

barnet og familien i fokus. 

Fagteamrådgiver julie lindås pedersen og fosterhjemskonsulent 

Sten thune i Bufetat Fonna er nøkkelpersoner i 

arbeidet med å arrangere familieråd og finne fosterhjem for 

barn på Haugalandet. De ser på familieråd som skreddersøm 

for barn som trenger fosterforeldre, avlastningshjem 

eller beredskapshjem. 

- Undersøkelser viser at plassering hos familie eller noen i 

nettverket rundt familien, gjør overgangen til fosterhjem 

lettere. Barnet slipper ofte å bryte opp fra sitt miljø, og får 

fortsette å bo i et geografisk område det kjenner, sier Julie. 

FoSterHjem GjeNNom FamilieråD 

Historien til lena og kjell idar amundsen gir et godt bilde 

på rekruttering av fosterforeldre i nettverket rundt familien. 

Etter gutten flyttet inn har de hatt oppfølgende familieråd 

hvor guttens behov for samvær med foreldre og søsken ble 

diskutert. 

Gutten har slått seg til ro og trives hos lena og kjell idar. 

Der har han fått båt med 9,9 hk påhengsmotor. Han er 

i kjent farvann, i nærheten av familien og har en besøksordning 

hos foreldrene, der han får være sammen med 

søsknene sine. 

PREMiERE: 

FAMiLiERÅDFiLMER 

TEKST Mona Bidne iLLUSTRASJONER Animation 

Filmen ”Saksnummer Mina” hadde i november 2010 premiere på Vika kino i Oslo. Målet med 

filmen var å gi saksbehandlere i kommunene opplæring i familieråd som metode i barnevernet, 

noe som ble en stor suksess. Nå følger Bufdir opp med to nye filmer. En for barn og en for voksne. 

Nasjonal koordinator for familieråd, Svanhild vik, ser fram 

til premieren på de to nye filmene. 

– vi opplever at familieråd i stadig større grad benyttes. 

Familieråd hviler på en tiltro til at de som kjenner barnet 

og barnets omgivelser best, er de som i størst grad kan ta 

beslutninger som er til barnets beste. Familie og det offentlige 

går i partnerskap for å komme fram til en best mulig 

løsning for barnet. Stadig flere familier ber barnevernet 

om å få gjennomført familieråd, forteller hun. 

”mitt FamilieråD – eN Film For BarN” 

et helt lokalsamfunn stilte opp som skuespillere og statister 

i opplæringsfilmen ”Saksnummer Mina”, og nå er flere av 

karakterene med i en animasjonsfilm for å lære barn om 

hvordan et familieråd foregår. Filmen tar utgangspunkt i 

hovedpersonen mina, som med egne ord beskriver familierådet 

sitt. I filmen treffer vi igjen flere av rolleinnehaverne, 

deriblant hunden kokkos, som spiller en viktig rolle i minas 

liv. Hensikten med filmen er å forberede barn på hva et 

familieråd er og hvordan det foregår. Filmen er spilt inn 

med norsk, dansk, engelsk og samisk språk. 

”FamilieråD – eN Film For ForelDre, 

Familie oG Nettverk” 

For mange foreldre kan det være problematisk å akseptere 

det å skulle ha et familieråd. Det å vise at man ikke kan ta 

vare på sine egne barn overfor familie- og nettverksmedlemmer, 

kan oppleves som skamfullt. Dette er utgangs- 

punktet for filmen ”Mors familieråd”, hvor vi ser problemstillingen 

fra en mors perspektiv. Filmen er spilt inn med 

mange språk: Norsk, dansk, samisk, engelsk, fransk, 

arabisk, spansk, somali, russisk, polsk, surani, dari, 

tamilsk, tyrkisk, vietnamesisk og urdu. 

premiere på Hio 15. FeBrUar 

For tredje året på rad har barnevernpedagogstudentene på 

Høyskolen i oslo mulighet til å velge familieråd som 

fordypning. Svanhild vik har det faglige ansvaret for opplæringen. 

Den går over ni dager og avsluttes 15. februar, 

som er filmenes premieredag. 

Se filmene på Barne-, ungdoms- og familieetatens YouTubekanal. 

VISSTE DU AT: 

Det følger av forskrift om fosterhjem 

at det alltid skal vurderes om noen i 

barnets slekt eller nære nettverk kan 

være fosterhjem? 

21

Fra leserne 

Les, se & lytt i vinter 

HAR DU NOE PÅ HJERTET? 

Sammen kommer ut hver tredje måned, og omhandler stort og smått 

i Bufetat. For å gjøre dette til vårt eget magasin, trenger vi bidrag fra dere. 

Har du noe på hjertet? Noe du brenner for? Noe eller noen du vil heve ut, 

frem eller opp eller ned? vi vil høre fra deg! 

tipS & leSeriNNleGG, roS & riS SeNDeS til 

internmagasinet@bufdir.no 

SpørSmål: 

i en tid der Bufetat ikke synes å gjøre annet enn å spare 

penger og kutte i tiltak, velger man å satse på utgivelse av 

et internmagasin. Det blir ikke gjort elektronisk gjennom 

intranett, men fire ganger i året skal etaten bruke tid og 

penger på produksjon, trykking og utsendelse av et magasin 

med, med all respekt, begrenset nytteverdi. 

jeg ser med glede frem til de gode begrunnelsene for den 

ressurssløsingen et slikt magasin synes å være i en tid der 

man må sette næring etter tæring i en ellers knapp 

økonomisk tid. 

Morten Johansson 

Avdelingsleder Gullhella barne- og familiesenter 

Svar: 

Bufetat er en organisasjon i endring. Det er rundt 5000 ansatte, 

som gjør store og ulike jobber. Disse vil vi synliggjøre. 

Sammen er en del av denne prosessen. mange jobber ikke 

skjermbasert eller har kun mulighet til å være innom nettet i 

kortere perioder, så for å nå alle velger vi utsendelse i papirformat. 

Det er viktig at alle som jobber i Bufetat er aktive 

deltakere i utviklingen av organisasjonen, og derfor må vi 

bruke ulike kanaler for å nå alle. magasinet skal også på sikt 

Stikk! 

MORTEN HOVLAND / Cappelen Damm 

Stikk! har er en engasjerende og 

troverdig historie om hvordan det er 

å flytte fra fosterhjem til fosterhjem, 

om det å vokse opp uten tillitsforhold 

til voksne og om å våge å stole på 

kjærligheten. 

teStameNt 

TONNA BRiX / indie Distrubution AS 

låter som «ikke solskinn her», 

«rapterapi» og «vendepunkt» er 

på skiva til den norske hiphop-duoen, 

som rapper om sine egne tøffe 

erfaringer. 

sendes til samarbeidspartnere for å vise hva vi jobber med. 

Sammen skal fungere som en kulturbyggende kanal, der 

man kan bruke mer tid på å se hva andre har gjort, få faglige 

innspill og lese om kvalitetsarbeidet som gjøres i etaten. 

Sammen skal styrke de ansattes tilhørighet til organisasjonen, 

dele og formidle fagkunnskap blant ansatte og gjøre 

medarbeiderne deltakende i prosessene som foregår. 

Det er satt av 250.000 kroner til å finansiere Sammen, 

som skal dekke totalutgiftene i forbindelse med tekst, bilder, 

produksjon, trykk og distribusjon. Dette ble besluttet av 

direktørmøtet. Bakgrunnen for beslutningen var å møte 

utfordringene som blant annet internkommunikasjonsundersøkelsen 

i 2008 pekte på. Den viste at under halvparten 

av de ansatte kjente til mål og satsningsområder for Bufetat, 

og at de ikke kjente en sterk tilhørighet til organisasjonen. 

vi vil bedre kunnskapsdelingen i en tid preget av endring. 

jeg oppfordrer folk til å delta ved å sende inn stoff til 

Sammen så det i fremtiden kan bli en større del av 

hverdagen for de ansatte! 

Kjetil Hillestad 

Kommunikasjonsdirektør, Bufdir 

play 

Regi: RUBEN ÖSTLUND 

Filmen følger tre unge gutter som blir 

presset stadig lengre inn i en situasjon 

de ikke kommer seg ut av. resultatet er 

en urovekkende og intens film om barn 

overlatt til seg selv. 

my priNCeSS Boy 

CHERyL KiLODAViS / Aladdin 

Dyson elsker glitter og rosa klær. Han 

klatrer ofte i trær iført tiara. Dette er 

en bok om aksept og en familie som 

elsker sin sønn som han er. 

Hva våkNer DU av? 

klokken ringer 06.45, da er det opp og lage frokost og 

matpakker til fire barn. Tre egne og et beredskapsbarn. 

Barna dusjer, spiser frokost og drar på skolen. Noen 

ganger kjører jeg så de har litt bedre tid om morgenen. 

rundt 08.15 er alle på vei til skolen. 

DUSj eller FrokoSt? 

Dagen for meg begynner med frokost. Dusjen tar jeg når 

alle har gått til sitt. 

kaN DU BeSkrive HverDaGeN til eN 

BereDSkapSmor? 

Det å være beredskapsmor for en ungdom er veldig likt det 

å være mor til egne barn. Forskjellen er at ungdommen 

ofte kommer med mye i ”ryggsekken” som jeg må jobbe 

med. Dette kan til tider være utfordrende og inspirerende, 

for forskjellene kan være store fra hvordan vi lever og 

har det. 

HvorDaN leGGer DU opp DaGeN? 

en helt vanlig dag i et beredskapshjem er nok veldig likt 

et vanlig hjem. Det som er forskjellen er at vi har forskjellige 

ungdommer boende i perioder. Generelt går dagen på 

rutiner. Begynner med frokost, så skole, jeg har møter med 

fagteam, er på veiledning, skolemøter, kjøring og henting 

på fritidsaktiviteter. Felles middag, der alle kommer med 

ønsker i løpet av uken. Handler inn mat én gang i uken, 

for da har vi mer tid sammen når alle er hjemme. vi har 

felles tavler på kjøkkenet der alle noterer hva som skal skje 

i løpet av uken (treningstider, møter, tannlegetimer…). 

lekser bli gjort etter middag. ellers går kveldene til prat 

og sosialt samvær. 

DaGeNS milepæl er… 

Hovedmålet med dagen er å få alle opp og ut på skolen. 

Deretter å samle alle igjen til en felles middag på ettermiddagen. 

Hva kjeNNeteGNer eN vellykket DaG 

For DeG? 

Det er når jeg kjenner at alle i huset er glade og fornøyde 

med seg selv. 

DaGeNS lille HøyDepUNkt? 

Det er mange små høydepunkter i løpet av dagen. Noen 

går på det at jeg ikke har en stresset start, ungdommer 

som kommer hjem og er glade for å komme akkurat til oss. 

Det at ungdommen tar til seg omsorg og føler at de blir 

sett er små høydepunkter. 

Hva er DU meSt avHeNGiG av i joBBeN? 

at øvrig familie synes at det vi gjør er positivt og bra 

for alle. 

Hvor maNGe kaFFekopper? 

koser meg med tre til fem deilige Nespresso-kopper 

om dagen! 

meSt StreSSa Når..? 

Stressa blir jeg sjelden, men å gå i beredskap og vente på 

en ny ungdom kan være stressende når vi ikke har noe 

informasjon om neste plassering. 

Hva motiverer DeG i joBBeN? 

Det som er mest motiverende med å være beredskapshjem 

er å vite at vi kan være de som gjør den lille forskjellen 

som skal til for at ungdommen kanskje lykkes bedre senere 

i livet. 

papir eller pC? 

pC er det jeg bruker for å kommunisere med omverdenen. 

jeG UtGjør eN ForSkjell ForDi …? 

jeg er en omsorgsfull, tolerant, tydelig og trygg voksen, og 

hjelper ungdommen videre til neste steg i livet. Det kan 

være at de skal hjem igjen eller til fosterhjem. 

Hvem SkUlle Spilt HoveDrolleN i FilmeN 

om DeG? 

Christine koth kunne passet til rollen, da hun ikke er en 

typisk a4-person. Hun er omsorgsfull, nysgjerrig, får folk 

til å åpne seg, forteller om livet sitt og har mye humor. 

allikevel har hun respekt og toleranse for andre mennesker. 

et Stolt øyeBlikk? 

er ofte stolt i jobben min, men de gangene ungdommen 

mestrer noe vi har jobbet sammen om, blir jeg veldig stolt. 

22 23

Til 

RETURADRESSE / BUFDiR / Postboks 8113 Dep / 0032 Oslo 

FOTO FotografBureauet / Joachim Drageland

Sammen #2 2012 (PDF) - Bufetat

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?