Her kan du lese Samfunn for alle nr. 5 2010 - NFU

lastning
fra Trondsletten habiliteringssenter
ble det blant annet vist til at ”han har
et stort sprik mellom grovmotorisk
fungering og evne til innsikt og forståelse
som gjør det særdeles viktig med
døgnkontinuerlig tilsyn for å ivareta
sikkherhet”. Dette i motsetning til
jevnaldrende som vanligvis både kan
være ute og inne uten tilsyn hele tiden.
I søknaden het det ellers at mens andre
foreldre får avlastning ved at deres barn
er med venner hjem eller har venner
på besøk, skjer dette aldri med Emil.
Han har nedsatt hørsel og er vanskelig
å lede verbalt. Emil setter seg fysisk til
motverge i mange ulike situasjoner i
løpet av en dag – som i sin tur var slitsomt
for foreldrene både fysisk og psykisk.
Det dårlige søvnmønsteret hans
tok også hardt på kreftene deres. Han
har astma og søvnapne med pustestopp
som gjør at de må opp flere ganger
om natten. Før foreldrene fikk avlastning,
påvirket disse belastningene både
forholdet mellom dem og ikke minst
deres arbeidskapasitet som designer
og lærer på en teknisk fagskole. Deres
manglende overskudd gikk dessuten ut
over Emils lillesøster, men likevel mest
av alt ut over oppfølgingen av Emil
selv. Situasjonen ble ikke bedre av at
familien manglet et sosialt nettverk i
Trondheim.
Kommunens argumenter
Et av kommunens argumenter for å
gi foreldrene avslag om avlastning,
handlet om at Emil gikk i barnehage
Høring i Trondheim
og dermed mottok spesialpedagogisk
hjelp. Foreldrene påpekte forgjeves at
dette var irrelevant. Deres argument
om at sønnen fikk spesialpedagogisk
hjelp fordi han oppfyller vilkårene i
opplæringsloven og at dette ikke hadde
noe med deres behov for avlastning å
gjøre, ble det ikke tatt hensyn til.
Kommunen begrunnet like feilaktig
sitt avslag med at Emil fikk oppfølging
av fysioterapeut og at han hadde individuell
plan. I avslaget ble det også vist
til at foreldrene fikk hjelpestønad sats
2 som tilsvarer ca. 7 timer merarbeid i
uken. Konklusjonen ble at foreldrene
dermed ikke nådde opp til terskelen
som Trondheim kommune har satt for
å få innvilget vedtaksfestet avlastning
fra kommunen.
Knusende seier
Foreldrene klaget vedtaket inn for
fylkesmannen. Et av spørsmålene
man der skulle ta stilling til var om de
oppfylte vilkårene i paragraf 4-2 b som
handler om hvorvidt de har ”særlig
tyngende omsorg”. Svaret etterlot ingen
tvil: I sitt vedtak skriver fylkesmannen
at ”(...) omsorgsbehovet for Emil
er betydelig større enn for barn på
samme alder. I tillegg må det tas hensyn
til at foreldrene har et mindre barn
som også trenger oppfølging. Foreldrene
har ingen avlastning i nettverket.
Fylkesmannen finner – ut fra foreliggende
dokumentasjon – at vilkårene i
lovbestemmelsen er oppfylt”.
I vedtaket fra fylkesmannen blir det
også presisert at en barnehageplass i
utgangspunktet verken kan anses som
et avlastningstiltak eller at et heltids
opphold i barnehage med spesialtilpasset
tilbud vil dekke familiens behov for
avlastning i helger og fritid.
Lykkelig slutt
Denne historien fikk med andre ord en
lykkelig slutt. Som kort fortalt gikk ut
på at fylkesmannen omgjorde Trondheim
kommunes vedtak på grunn av
”feil lovanvendelse”. Fylkesmannen
fant at vilkårene for å ha et rettskrav på
avlastning var oppfylt. Foreldrenes ønske
om avlastning en helg i måneden
ble vurdert som ”moderat i denne sammenheng”.
I vedtaket blir det samtidig
påpekt at hjelpebehovet for de fleste
familier med funksjonshemmede barn
vil endre seg i takt med barnets alder.
- Trondheim kommune må derfor
fortløpende vurdere om hjelpebehovet
er dekket. Hvis foreldrene ser at behovet
er større enn det som er innvilget
gjennom dette vedtak, kan søknad om
ytterligere tjenesteyting rettes til kommunen,
understreker fylkesmannen i
Sør-Trøndelag.
Da SFAs utsendte besøkte familien i
oktober, hadde Emil vært en helg hos
sin avlasterfamilie med tre barn for
første gang. Han likte seg der fra første
stund, mens lillesøsteren var lykkelig
over å være i sentrum for foreldrenes
oppmerksomhet på hjemmebane.
Både NFU Trondheim lokallag og flere fagforbund har reagert kraftig på kommunens planer om innføre felles ledelse
og større personellflyt mellom bo- og dagtilbud. Like etter at denne utgaven av SFA gikk i trykken, arrangerte Helse-
og velferdskomiteen i kommunen en høring der brukerne kunne si sin mening.
Kommunen arrangerte også et informasjonsmøte for pårørende om dagtilbudet og ressursbruk og organisering av
tjenester til utviklingshemmede med tanke på kommunens budsjett for 2011. Ca. 90 personer møtte fram. Få ble beroliget
av redegjørelsen som ble gitt på dette møtet der NFUs forbundsleder Jens Petter Gitlesen deltok og har skrevet
mer om på www.nfunorge.org Vi kommer tilbake til høringen i neste nummer.
33