Trykk på linken for katalogtekst - Black Box Teater
Trykk på linken for katalogtekst - Black Box Teater
Trykk på linken for katalogtekst - Black Box Teater
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Pia Maria Roll & Marius Kolbenstvedt<br />
Over Evne III<br />
Ons 20. – søn 24. og ons 27. – søn 31. januar kl. 19.00<br />
Store og lille scene. Kr. 220/140<br />
Every morning when I wake up, I feel like shooting a<br />
corporate leader, but it usually wears off by lunchtime<br />
– fra Over Evne III<br />
Pia Maria Roll & Marius Kolbenstvedt<br />
i samarbeid med Finn Iunker og Drude von der Fehr presenterer:<br />
OVER EVNE III<br />
inkludert Cirka pari av Finn Iunker<br />
I 1895 skrev Bjørnstjerne Bjørnson norges første selvmordsbomberdrama<br />
som åpnings<strong>for</strong>estilling til Nationaltheatret. Stykket beskriver<br />
en streikekonflikt i en liten norsk industriby. De utsultede<br />
arbeiderne ledes av den intellektuelle prestesønnen Elias Sang.<br />
Fabrikkeier Holger innkaller landets 100 mektigste fabrikkeiere<br />
til møte i sin private middelalderborg. Nå skal direktørene, bak<br />
lukkede dører, danne en mot-organisasjon, og <strong>for</strong> all framtid<br />
knuse arbeidernes opprør og krav. Da smeller det. Hundre år etter<br />
Bjørnsons død har vi gleden av å presentere oppfølgeren.<br />
De lukkete rom<br />
av Christian Borch<br />
Er makten slik innrettet at Bjørnstjerne Bjørnsons konflikt i ”Over<br />
Ævne II” blir like aktuell i hver eneste generasjon fremover?<br />
”Politikere duger ikke til å styre kapitalister”,<br />
sa Kåre Willoch, ”de blir blendet av dem”. Han<br />
burde vite hva han snakket om. Da han dannet<br />
regjering etter valget i 1980 la han ut <strong>på</strong><br />
den kursen Margaret Thatcher hadde staket<br />
ut et knapt år tidligere. Den førte Vest-Europa<br />
inn i et nytt politisk landskap, der kreftene ble<br />
samlet i nye, <strong>for</strong>nuftsbaserte sentre. Offentlig<br />
styrte samfunnsinstitusjoner ble bygget ned.<br />
Den faktiske makten kom mer og mer i hendene<br />
<strong>på</strong> markedets operatører. Det var vanskelige å<br />
kjempe mot. Den nye kapitalismen hadde sin<br />
egen dynamikk. Den lot seg ikke stagge. Vekst<br />
og velstand innbyr ikke til mot<strong>for</strong>estillinger.<br />
Og det var en ny <strong>for</strong>m <strong>for</strong> kapitalisme.<br />
Konservativ ideologi har et filosofisk og moralsk<br />
utgangspunkt og en sosial målsetting. Den nye<br />
kapitalismen, derimot, var renset <strong>for</strong> slike tanker<br />
og prinsipper. Den fungerte best uten innblanding.<br />
Og det ble akseptert. Folk flest ble rikere og<br />
rikere, mindre og mindre kritiske. Slik unndro<br />
den nye kapitalismen seg politisk kontroll og<br />
samfunnsstyring. Den fikk langt <strong>på</strong> vei fastlegge<br />
sine egne betingelser.<br />
Frem<strong>for</strong> alt fikk den full anledning til å<br />
definere seg selv. I velstandens kjølvann vokste<br />
det frem en sivil hær av manipulatorer. Godt<br />
betalte agenter infiltrerte samfunnet. Umerkelig.<br />
Deres våpen var et språk som <strong>for</strong>svarte det<br />
meste. Det som måtte være igjen av mot<strong>for</strong>estillinger<br />
ble nedkjempet i stillhet. Etter hvert ble<br />
grunnleggende normer omdefinert. De færreste<br />
så ut til å <strong>for</strong>stå hva som skjedde.<br />
*<br />
Da finanskrisen inntraff i 2008, brast en boble.<br />
Keiseren var naken. Det manipulerte virkelighetsbildet<br />
stemte ikke. Strukturene som snedige<br />
markedsoperatører hadde fått politikere og folk<br />
flest til å tro <strong>på</strong>, var uten bærekraft. Samfunnets
styrende organer hadde ikke fungert som de<br />
skulle. Borgerne som trodde de var beskyttet,<br />
fant seg plutselig <strong>for</strong>an en høyst usikker fremtid.<br />
Samfunns<strong>for</strong>skere, filosofer og økonomer<br />
i Europa og USA peker <strong>på</strong> at kapitalen og<br />
det politiske lederskap spiller hverandres spill i<br />
vestlige demokratier. Neokapitalismens grunntese<br />
er at staten skal blande seg minst mulig<br />
inn i næringslivet. Det er i praksis akseptert. Slik<br />
har det økonomiske kriterium fått styrket sin status<br />
som ledemotiv <strong>på</strong> bekostning av det sosiale<br />
kriterium. I stedet <strong>for</strong> å utøve styring <strong>på</strong> basis av<br />
prinsipper, engasjerer staten seg i et matnyttig<br />
samspill med kapitalen. I praksis er det kapitalen<br />
som fastlegger samspillets regler.<br />
Richard Sennett, en av vår tids mest<br />
innflytelsesrike samfunns<strong>for</strong>skere, er full av<br />
undring. Han pendler mellom to professorater, et<br />
i London, et i New York. ”Det ville vært naturlig<br />
å gå ut fra at den neokapitalistiske kulturen<br />
utviklet nye politikere – ledere som ønsket å<br />
mene noe om tingenes tilstand, ta ansvar og<br />
opptre i tråd med endringene. I stedet ser vi<br />
at de tilpasser seg tidens tone, inngår taktiske<br />
allianser og justerer seg inn mot markedets definerte<br />
preferanser. De selger seg og politikken<br />
sin som merkevarer. Vår tid har visst ikke bruk <strong>for</strong><br />
idealister”, sier han.<br />
En av de mest tankevekkende nyhetssakene<br />
i dette århundre, er historien om Tore Tønne,<br />
Røkke-konsernet og advokatfirmaet BA-HR. Den<br />
administrative lederen i advokatfirmaet nektet<br />
å betale en regning <strong>på</strong> 1.5 millioner kroner til<br />
Tore Tønne <strong>for</strong>di hun mente det dreide seg om<br />
ulovlig hvitvasking av penger. Hun fikk sparken.<br />
Pressen grep saken og kjørte den som et<br />
nervepirrende dokudrama. Stoffet var eksplosivt.<br />
Ikke minst skapte det mistanke om et nettverk<br />
med <strong>for</strong>greninger langt inn i regjeringen. Det ble<br />
antydet et dubiøst samspill mellom turbokapitalisten<br />
Kjell Inge Røkke, LO og regjeringen, med<br />
det velrenommerte advokatfirmaet som tilret-<br />
telegger og troubleshooter. Samspillet dreide seg<br />
om Røkkes personlige overtakelse av Kværnerkonsernet<br />
i 2001.<br />
Første akt endte med at Tore Tønne<br />
tok sitt eget liv. Noen antydet at han ble drevet<br />
til det av pressens råkjør. Antydningene skulle<br />
åpenbart tjene den hensikt å avlede oppmerksomhet<br />
fra sakens kjerne, nemlig at det ble <strong>for</strong>etatt<br />
bevisste disposisjoner ”<strong>for</strong> å skjule samrøret<br />
mellom landets øverste industriherre og det<br />
øverste nivået i norsk politikk”, som en kommentator<br />
uttrykte det.<br />
Andre akt artet seg nærmest som<br />
en fotnote. Den utspant seg i 2007, da staten<br />
kjøpte seg inn i Aker-Kværner <strong>for</strong> rundt fem<br />
milliarder kroner. ”Den eneste <strong>for</strong>klaringen er<br />
at de svært så tette bånd mellom politikere og<br />
næringsliv er like fast knyttet i 2007 som de var<br />
ved Røkkes overtakelse av Kværner i 2001”, skrev<br />
juristen som hadde utløst skandalen –nemlig<br />
Kari Breirem, direktøren i BA-HR, som nektet å<br />
signere regningen <strong>på</strong> konsulenthonoreret fra<br />
Tønnes firma <strong>på</strong> 1.5 millioner kroner.<br />
Tredje akt blir det mer fres over. Den<br />
åpner ved <strong>på</strong>sketider i 2009. Røkke selger fem<br />
selskaper fra Aker til Aker Solutions <strong>for</strong> noe<br />
mange mener er en meningløst høy pris. Røkke<br />
blir rikere, Aker Solutions tilsvarende fattigere.<br />
De fem selskapene var i en slik <strong>for</strong>fatning at det<br />
ville krevd store investeringer å få dem skikkelig<br />
<strong>på</strong> fote. Etter finanskrisen var det heller ingen<br />
vits i å selge dem <strong>på</strong> det åpne marked. Følgelig<br />
blir de solgt til Aker Solutions, der staten <strong>for</strong> to år<br />
siden har skutt inn fem milliarder. Salget finner<br />
sted uten at regjeringen er in<strong>for</strong>mert. I hvert fall<br />
oppfatter den ikke selv at den er det.<br />
Næringsministeren er rasende. Dag etter<br />
dag rykker hun ut i media og lufter sin indignasjon.<br />
Dette vil hun ikke finne seg i. Røkke sier<br />
ingenting. Han er <strong>på</strong> <strong>på</strong>skeferie <strong>på</strong> sitt hyttepalass<br />
og lar seg ikke <strong>for</strong>styrre. En av hans direktører<br />
gjør et <strong>for</strong>søk <strong>på</strong> å <strong>for</strong>klare at transaksjonen er<br />
både juridisk, økonomisk og moralsk i orden. Det<br />
faller ikke spesielt heldig ut. Næringsminister<br />
Sylvia Brustad er like rasende.<br />
Så en dag er <strong>på</strong>sken over. Røkke stiger<br />
ned fra sin opphøyde utilgjengelighet. I et av de<br />
merkeligste enmannsshow noen kan huske å ha<br />
sett, går han fnysende til motangrep. Han gjør<br />
narr av næringsministerens dialekt; han erklærer<br />
seg grenseløst <strong>for</strong>urettet; han er såret og indignert.<br />
Til slutt gjentar han at transaksjonen var<br />
ryddig og at regjeringen var in<strong>for</strong>mert.<br />
Krangelen <strong>for</strong>tsetter i en eim av svovel.<br />
Juridiske hjerner skrur saken fra hverandre og<br />
setter den sammen igjen. Resultatene henger<br />
ikke <strong>på</strong> greip. Jus er heller ikke nødvendigvis<br />
ensbetydende med <strong>for</strong>nuft.<br />
Så inntreffer det som kunne reddet<br />
statens ære. En granskningsrapport slår fast at<br />
Røkkes salg er et brudd med god eierstyring og<br />
selskapsledelse. Han hadde fastsatt en salgskurs<br />
som lå anslagsvis femti prosent over den<br />
faktiske verdien, og sikret seg <strong>på</strong> den måten en<br />
<strong>for</strong>tjeneste <strong>på</strong> rundt regnet 500 millioner kroner.<br />
Med andre ord: han hadde dumpet fem dårlige<br />
selskaper i fanget <strong>på</strong> det selskapet regjeringen<br />
hadde gått tungt inn i to år tidligere – antagelig<br />
<strong>for</strong> å hjelpe ham.<br />
Rapporten gav regjeringen alle muligheter<br />
til å slå tilbake. Men den gjør ikke det.<br />
Av en eller annen grunn. Tvert imot kommer<br />
næringsministeren <strong>på</strong> banen noen dager senere<br />
og sier at regjeringen ikke lenger har noen<br />
innsigelser. Hva …? Departementet ville stemme<br />
sammen med Røkke <strong>på</strong> den ekstraordinære<br />
general<strong>for</strong>samlingen i Aker Solutions og godta<br />
transaksjonen og kursene.<br />
”Et gedigent politisk mageplask”, skrev<br />
Aftenposten. ”Motet sviktet. Regjeringen har<br />
stilt seg så vettløst dumt at den <strong>for</strong> en hver pris<br />
ønsket å få saken ut av verden før valgkampen”.<br />
Snipp, snapp, snute – så var eventyret ute.<br />
Plutselig. Det ble helt stille. Saken var definitivt<br />
ute av verden før valgkampen. Historien så ut<br />
til å ha hatt samme virkning som en episode<br />
av Hotel Cæsar. Det offentlige Norge betraktet<br />
dramaet med spenning, og glemte alt da det var<br />
over. Journalistene også. Et uoversiktlig antall<br />
spørsmål blir liggende ubesvart.<br />
For eksempel disse: Hvor mange andre tilfeller<br />
av maktutøvelse i lukkete rom <strong>på</strong>går egentlig<br />
rundt oss? Er det her beslutningene som styrer<br />
våre liv egentlig blir tatt? Er det parlamentariske<br />
demokrati bare et tåketeppe, hvis oppgave er å<br />
la velgerne sveve i den tro at de har innflytelse<br />
over sine egne liv?<br />
Eller – <strong>for</strong> å si det <strong>på</strong> en annen måte: Er makten<br />
slik innrettet at Bjørnstjerne Bjørnsons konflikt<br />
i ”Over Ævne II” blir like aktuell i hver eneste<br />
generasjon fremover?<br />
MaNus/PROsjEKtlEDER/KONsEPt/REsEaRCh/CO-REgI: Pia Maria Roll. KONsEPt/DRaMatuRgI/REgI:Marius Kolbenstvedt. sceneteksten<br />
er utviklet i samarbeid med aktørene. tEKst CIRKa PaRI: Finn Iunker. sCENOgRaFI: stefan schröder. MusIKK: jon Platou og Kjell Olav jørgensen.<br />
PRODusENt, gRaFIsK DEsIgN Og KOstyME: Catherine haanes. lys: svein Inge Neergård. lyD: anthony Barratt. PROD.ass: Irmelin granneman<br />
Roald. KONsulENt: Christian Borch. På sCENEN: are larsen, Dominik Niespodzianski, Drude von der Fehr, gregor Niespodzianski, jon Platou,<br />
Kari Breirem, Kari Veiteberg, Kjell Olav jørgensen, lasse Eriksson, Marius von der Fehr, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll og stefan schrøder. støttEt<br />
aV Norsk kulturråd og Fond <strong>for</strong> lyd og bilde. CO-PRODuKsjON: <strong>Black</strong> <strong>Box</strong> teater.