Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1 - Norges Kommentar Avis

LYS Morsdag2010 

Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1 - 2010 Kr. 40,- 

Lys / Morsdagsheftet nr.1 2010 

1 

Barnevandringene 

på Agder

LYS 

Morsdagen 

Søndag den 14.feb. 

2010 

Nr. 1 - 58. årgang 

Red. og eksped: 

Lys, 

Postboks 196, 4734 Evje. 

Tlf.: 37 93 10 53 fax: 37 93 01 57 

E-mail: akf-evje@online.no 

http//:afkf.net 

Bankgiro 2901.30.22230 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * 

Akademi 

for Kristen 

Folkeopplysning 

Formann: 

Stein Henriksen 

Red. og sek.: 

Jørgen Høgetveit 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * 

Orientering: 

Bladet «Lys» er organ for 

Akademi for Kristen Folkeopplysning, 

som virker for kristen 

folkeopplysning på vår lutherske 

kirkes bekjennelses grunn. 

Bladet kommer ut med 5 nummer 

i året, og nr. 1 er det illustrerte 

Morsdagsheftet. Bladet 

koster kr. 175,- pr.år. og kan 

tinges direkte fra bladets kontor. 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * 

Forside bilde: 

Mor Amalia (Anne-Lin Bringsaker Hynnekleiv) 

og datter Anna (Mathilde Berg) i 

filmen YOHAN barnevandrer. Foto: Penelopefilm 

Takk for lån av bilder til artikkel 

om Barnevandringer på Agder. 

Bakside bilde: 

Statue i Konsmo sentrum til minne om 

barnevandrer. Foto: J.H. 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 

Enkelte ill. «Kristne symboler» 

Land og Kirke 1975. 

———————————— 

Layout: AKF/Krossen media J.H. 

Grafisk produksjon: Grieg Medialog A/S 


2 

Agder fra sult og nød til 

velstand og misjon 

I dette nummer av Morsdagsheftet har vi satt hovedfokus 

på den ufattelige nød som hersket i store 

deler av de norske hjem fra 1800-tallet og frem til 

i alle fall 1910. Slik ønsker vi å få fram det norske 

fundament som skapte fremgang, frihet, fred og velstand. 

Vi skriver om Barnevandringene på Agder som pågikk fra 1830 til 

1910 hvor barn av ren nød ble sendt fra hjemmene sine under sorg 

og tårer for å gå 10-20 mil på lite mat, dårlig fottøy og klær - 

gjennom uveisomt terreng med røvere og rovdyr - fram til bygdene 

i øst hvor de skulle gjete om sommeren til langt utpå høsten. 

Men samtidig var det - ikke minst i disse strøk av landet - Hans 

Nielsen Hauge og hans lekfolk nådde fram med sin vekkende forkynnelse 

- og ”ljos over landet strøymde”. ”Vankunna ljoset gøymde” 

- små og feil kunnskaper hersket både om forholdet til Gud, naturen 

og medmennesket, fra familien og utover i samfunnet. Nå 

måtte mørket vike, og landet begynte en rett forvaltning av livet fra 

Hans Nielsen Hauges solide forkynnelse og praktiske, jordnære 

rådgivning om jordbruk og industri - og så fikk de oppleve Guds 

velsignelse. Under vekkelser og ”tenesta stor for Gud” forandret 

Norden seg til ”Det fredelige hjørne av Europa”, til rike velstandsnasjoner 

- som fikk gå med det glade budskap til verdens ende i 

store og rike tjenester. Da ble vi i sannhet en nasjon i velstand! 

Kampen om ekteskapet 

Ikke siden hedensk vikingtid har det stått slik kamp om familien, 

mor og barnet som nå. Etter at Olav den Hellige fastsatte kristenretten 

på Moster i 1024 og det store sædskiftet kom — har det vært 

slike tilstander i Norge. Det unngår ikke Guds aldri sovende øye at 

vi nå ofrer etterslekta på lystens og velstandens avgudsalter, og hele 

Europa utsletter sin egen sivilisasjon som har vært den kultur med 

størst bærekraft godt rotet i Bibelen. Gud ser at frillelivet tar seg 

opp igjen og at mord og overgrep tiltar med voldsom styrke. Vi vil 

ikke ha et slikt Norge. Da må vi som kristenfolk stemme i med Daniel 

og Nehemias med en solid syndsbekjennelse på folkets og våre 

vegne. Vi har ikke kjempet og æret Herrens navn som vi skulle. 

Gud lytter gjerne til slike bønner. Den norske kirke begynte alltid 

Gudstjenesten med: ”Se i nåde til meg, arme syndige menneske 

som har krenket Deg i tanker, ord og gjerninger og kjenner den 

onde lyst i mitt hjerte,-.” Slik lyder det ikke i dag lenger. Det skal 

være så lyst og hyggelig og inkluderende, men vi står ikke for Guds 

åsyn i Sannhet — og da er vi på avveier. 

Men vender vi om til Herren og stiller oss fram for Hans åsyn i 

sann bekjennelse, da lytter Han gjerne, og redder den med et 

”sønderbrudt hjerte” og helbreder vårt folk. Han reddet de 

slangestukne i ørkenen bare ved et blikk på kobberslangen. Han 

reddet røveren på korset som ba om en tanke, og tolleren gikk rettferdiggjort 

hjem til sitt hus, enda han ikke våget å løfte øynene og 

si noe annet enn: ”Gud vær meg synder nådig.” 

Da tok allmakten og allvitenhetens nådige Gud over og ryddet opp 

fra innerst til ytterst, men de selvrettferdige og selvhjulpne gikk 

tomhendt bort. Slik er Gud også i dag, og det er vår redning om vi 

lar Han borre våre ører med Sitt Ord. La oss be om landsvekkelse 

og over 2. Krønikerne 20.

Du mor? 

Du sat ein dag på mor sitt fang, 

det skein i augo bjarte. 

Ho lyste opp som sol på vang 

i heim, i hug og hjarte. 

Og mor ho strauk ditt barnekinn, 

du lærde bønevegen. — 

Ho drog deg til sitt hjarta inn 

og var så glad og fegen. 

Du visste lite tid og rom, 

du ingen grenser kjende. 

Men klart du såg Guds herlegdom 

når augo opp du vende. 

Di barnebøn av tru var full, 

du himmelkrefter kjende. 

Og englar sveiv med strålegull 

til deg frå Herren sende. 

Du sat på fanget hos han far, 

han kunne mangt fortelja. — 

Men tidt han blir ibeit for svar. 

når spørsmål du fekk velja. 

I leiken din kring mor og far 

deg ingen sorger skygde. 

Du fagre tankesyner bar 

og draumeslott deg bygde. 

Når eg blir stor —, så tidt du sa 

då vil eg storverk gjera. 

Då skal de sjå at alt blir bra, 

eg hjelpa vil å bera. 

Eg byggjer hus, eg rydder gard, 

eg plantar tre og blomar. 

Då kan de tru at mor og far 

skal få ein herleg sumar! 

Og møter eg eit digert troll, 

eg gjev han ein i fleisen. 

Som Goliat han skal i koll 

(Ukjent forfatter) 


3 

Ledere s. 2 

Du MOR s. 3 

Innhold: 


på Agder s. 4 

Alt det underfulle s. 7 

Ordets og Norges frigjøring s. 8 

Et menneske blir til s. 10 

Usynlig englefølge s. 11 

Blomsterhilsen 

fra Afrika til mor s. 12 

Bønnetjenesten 

LYS for Norge s. 13 

Knut Hamsun 

skapte kultur s. 14 

Den blinde piken s. 15 

En preken til vår tid s. 16 

Ta tid til Ordet og bønn s. 17 

Billedmontasje s. 19 

Gode gaver fra 

AKF/Krossen Media s. 21 

Statue av barnevandrer s. 24

Av Jørgen Høgetveit 

Foto: 

Penlope 

film 

Det vi skal fortelle om i denne bredt anlagte artikkelen - 

er Norge som u-land ikke mer enn 150 – 200 år tilbake 

– og hvordan voksne og barn slet for å berge livet. I 

vår velstand er det en høyst nødvendig påminnelse til 

ettertanke om at vår velstand ikke er selvsagt og burde 

mane til stor takknemlighet til Gud og mennesker! Vi er 

i tilfelle ikke det første folk som har glemt både Gud og 

takknemlighet når velstanden ble stor. De gamle sa: 

”Det skal god rygg til å bære gode dager.” Og det bør 

Velstands-Agder aldri glemme at vi nå er flere mennesker 

her – men knapt samme naturgrunnlag, et sårbart 

landbruk – og pengerikdommen kan aldri erstatte naturressursene 

og maten om inntransporten igjen av en eller 

annen grunn skulle svikte. Det formulerte Arne Garborg 

mesterlig når han sa ein kunne ha lommene fulle av 

penger, men frysa, tysta, sulta ihel om det ikkje var klede, 

mat og drikke å få. 

Innledning – bakgrunn 

Norges store nedgangstid kom etter Svartedauen 

(1349),Nidarosdomens brann (ca. 1350) og vi gikk inn i 

firehundreårsnatten. Norges storhetstid var over. Og fra 

1319 begynte unionstid – og natt over Norge. Fra ca 

1800 til godt 1900 – hang nøden lenge tungt igjen i 

mange magre bygder i Indre Agder. Barnevandringene 



på Agder fra 1830 

sprang ut av den rene nød og pågikk fra ca. 1830 til 

1910. Særlig ille var det i kommunene: 

Kvinesdal, midtre og øvre del av Lyngdal, Audnedal, 

Mandal hvor barna helt ned til 6-7 års alderen i april til 

uti november måtte på gjeting i østbygdene Birkenes, 

Landvik, Mykland, Iveland og andre bygder i Aust- 

Agder. Gårdene der var større og med bedre økonomi. 

Dette sitatet sier det meste: ”I forrige århundre hersket 

det i store deler av Vest-Agder en fattigdom som er helt 

ubeskrivelig. Det var verre enn noe annet sted i landet. 

Tvangsauksjoner var hyppige, og sinnssykdommene 

som følge av fattigdom hadde større utbredelse her enn 

andre steder. Det sies at selv fanten hadde forlatt dette 

området.” (Reidun Skjeggestad Hunstad med kilde: 

Norges bebyggelse) 

Mer historie og bakgrunn 

Nøden – sulten og fattigdommen sprang ut av en rekke 

forhold. I fire hundre år hadde altså Norge vært under 

forskjellige unioner som hadde tappet oss for ledende 

folk og verdier. Vi var fremdeles i union med Danmark 

som hadde viklet seg inn i storoppgjørene i Europa og 

tapt. Dermed måtte Norge avstås til Sverige som hadde 

ført krig mot Norge i 7 år. Kysten og skipsfarten vår var 

blokkert av England i 7 år, og skipene med korn kom 

Fort.n.s.——> 

4 

Utsikt over Konsmo. 

Kirka bak t.v. Foto JH


ikke forbi. Det var da Terje Vigen 

rodde til Danmark etter korn. 

Dessuten var det flere år med 

elendig klima, og frosten tok mye 

av de sparsomme kornavlingene. 

Alfred Hauge skriver om dette i 

boken ”Septemberfrost.”. Frosten 

tok mang en kornåker på de små 

åkerteigene, og barkebrødet ble en 

hyppig gjest. Med sult og svekket 

motstandskraft – samt lite ressurser 

til god hygiene for å minske 

smittetrykket - fikk selvsagt sykdom 

av mange slag fritt spillerom, 

som vi ser det i en rekke u-land i 

dag. I tillegg til disse store rammene 

som skapte nød, var og er 

Agder fra naturens hånd jordfattig, 

og jorda er ofte mager og bar 

lite. Gamle driftsmåter hersket 

fremdeles inntil H.N. Hauge kom 

med nye kunnskaper og redskaper. 

Når så rovdyrene herjet buskapene 

på heibeitene, måtte det 

bli svelt i hjel – og behov for gjetere. 

De større gardene østpå kunne 

betale for det. Og det kunne de 

fra Kristiansand og bortover til 

Grimstad og Moland. 

Hvor ille det var med krig, blokader, 

sult og sykdom kan du få et 

lite inntrykk av i den ene tekstboksen 

på s. 22 som oppsummerer 

noe av en uhyre interessant tid. 

Gud griper inn 

Men samtidig med denne dype 

nød griper Gud inn og kaller Hans 

Nielsen Hauge bak plogen i Tune 

i Østfold vå- 

ren 1796. Året 

etter var opprørerenLofthus 

fra arendalsområdet 

satt i jern på 

Akershus festning 

i sin 

kamp mot undertrykkende 

handelsfolk 

som skodde 

seg på det lille 

kornet som 

kom inn i 

Norge fra 

Danmark. De 


YOHAN barnevandrer 

hadde makter og myndigheter 

med seg. De solgte korn dyrt og 

ga lite igjen for tømmeret fra bøndene. 

De ble grovt utnyttet, og 

Lofthus ville hjelpe – men makten 

og myndighetene tok han. 

Men nå kom altså Hauge og hans 

lekfolk fram med jordnær og 

praktisk kristendom som bringer 

sjelenes frelse, frigjøring og omsorg 

for hele mennesket med oppbygging 

av landbruk og videreforedling 

så vi kunne ta vare på folket 

vårt fra barnet i mors mage til 

oldingen på gravens rand. 

”Gudsfrykt med nøysomhet”, 

hardt og rett arbeid, samt rett 

holdning til familien og samliv 

ellers - ga overskudd av frisk ungdom, 

penger for investeringer, og 

hjulene kom i gang. 

Norge var et u-land, men fikk 

oppleve en oppbygging som man 

dessverre i alt for liten grad tok 

Manusforfatter og regissør Grete Salomonsen 

Hynnekleiv og produsent Odd 

Hynnekleiv, i Penelopefilm, har gjort 

en stor og viktig jobb med å ta fram 

historien om barnevandringene på Agder 

i filmen om YOHAN barnevandrer. 

Vi gjør vel i minnes at det bare er ca. 

150 år siden mange deler av Norge var 

svært fattige, og foreldrene måtte sende 

fra seg barna sine store deler av året for 

å gjete og på annet arbeid. I YOHAN 

levendegjøres denne delen av Norgeshistorien 

på en historisk riktig måte. 

Den blir å få kjøpt på DVD i løpet av 

nyttåret. 

5 

med seg til 

misjonsmarkene 

som i 

dag herjes av 

mye av den 

samme elendighet 

av sult 

og sykdom og 

død som vi 

gjorde for 

godt 150 år 

siden. Statsfysikus 

Melby 

m.fl. påpeker 

at det var den 

sosioøkonomiskeopp- 

Betenkt mor ruster 

barna med mat 

Foto: Penelopefilm. 

bygging som fjernet sult og sykdom, 

ga arbeidskraft og fremgang. 

Behovet for og formidling av 

gjetere 

oppstod p.g.a. rovdyr i skogene og 

fordi man trengte vern av innmark. 

Man hadde ikke piggtråd og 

annet gjerdemateriale som kunne 

holde beitedyra borte fra jordene. 

Dessuten utgjorde heiene store 

forreserver som kunne skaffe folket 

sårt tiltrengt mat i form av 

kjøtt som kunne røykes og saltes 

ned i matfattige tider. Man trengte 

nok gjetere også vest på Agder, 

men med de store barneflokkene 

maktet de ikke å fø alle gjennom 

hele året, dessuten var bøndene 

øst i Agder mer velhavende og 

kunne betale for gjetinga – og det 

førte til mindre munner å mette 

samtidig som de kanskje fikk 20 - 

40 kr. og sko evt et gammelt 

plagg for jobben. Det meste av 

dette gikk rett i familienes husholdning 

hjemme og var en kjærkommen 

slant midt oppi fattigdommen. 

Formidlingen av gjetere foregikk 

oftest slik at det var mannfolk 

som hadde vært østpå i lønnet arbeid 

som ble spurt om de kunne 

skaffe gjetere fra vestfylket. De 

var nærmest for ”agenter” å regne. 

Og hver vinter dro de fra gard til 

gard og spurte etter en gutt eller 

jente som kunne være gjeter. ”Når 

slike fremmedkarer kom til gards, 

sprang barna ut og gjemte seg, 

Fort.n.s.——>


fortelles det, så gjeterlysten var ikke 

særlig stor”. - - ”foreldrene måtte gjøre 

seg harde når barna tryglet om å få 

slippe. Etter hvert som barna ble større, 

skjønte de selv hvor nødvendig det 

var at de dro ut, men de minste hadde 

nok problemer med å forstå at foreldrene 

kunne være så harde å sende dem 

av sted slik.” ”Hjerteskjærende scener 

kunne oppstå når barna skulle av 

sted. 

De kunne trygle og be foreldrene så 

sårt om å slippe. Kunne de få være 

hjemme, skulle de være så snille, så 

snille. Men av sted måtte de. Det 

hendte til og med at de ble truet av 

sted.” 

Men dette skar også dypt i mangt et 

foreldrehjerte. Det fortelles om ei 

kone i traktene der barnevandrerne 

måtte forbi på våren. Hun trakk seg 

vekk i huset sitt for hun orket ikke å 

høre subbingen av små barneføtter og 

snufsingen av deres gråt når de passerte 

huset hennes. (RSH) 

Vandringen og ruta østover 

”Men det tydelige bevis for nøden i 

bygdene her var likevel disse store 

barneflokkene som hver vår, ofte i 

snøslaps og søle, dro over heiene mot 

øst. 

De trakk gjerne til et felles samlingspunkt 

ved Konsmo kirke – slik at de 

kunne dra videre i større eller mindre 

flokker. Det var selvsagt 

tryggere i områder med 

mange slags farer for småbarn 

uten våpen. Mange 

historier går om disse vandringene. 

De fulgte flere ruter østover. 

De fleste gikk om 

Kristiansand. Den gikk over 

heiene til Mandal og videre 

over Høeheia og Groheia til 

byen. ”Nesten samme ruta 

som Sørlandsbanen nå følger.” 

Så fulgte de Tovdalen 

eller langs Agderkysten fram til gardene 

i østbygdene. 

Oftest gikk de i flokker, men ikke 

sjelden gikk de enkeltvis. Det fortelles 

om en 7-åring som gikk ti mil til Høvåg. 

”Vår Herre må passe på deg, nå 

kan jeg ikke følge deg lenger,” var 

moras avskjedsord da de skiltes et 


stykke fra gården.” 

De hørte 

ikke mer fra han 

før han senhøstes 

kom hjem med 

gjeterlønna i lomma. 

Han ble stortingsmann 

fra 

Vest-Agder senere. 

En annen liten 

tass på 9 år var 

livredd på denne 

ruta – delvis fordi 

han var ukjent og 

måtte spørre seg fram – delvis fordi 

det var tatere og forbrytere i området, 

og onkelen hans hadde blitt drept der. 

Han kom fram til Kristiansand, men 

ingen ga han losji for natta – før ei 

gammel kone i Ålefjær ga han ei seng 

på golvet – ”det er en tjeneste han siden 

aldri kunne glemme.” 

Behandling – hva opplevde barna? 

”Vanligvis ble barna behandlet bra på 

de stedene de kom til, men det var 

mange unntagelser. Ofte måtte disse 

småene gå for lut og kaldt vann og ble 

plaget med arbeid sent og tidlig. En 

kar fra Konsmo fortalte i sin tid at da 

han som 9-åring gjette der øst, ble han 

vekket kl. 4 om morgenen. Da skulle 

han være med å bære planker opp en 

bratt ås, til det var tid for å slippe buskapen 

og han måtte følge med den. 

Flere steder ble disse barna satt til å 

gjete bare på søndagene og når det var 

Stiene barna gikk er merket nå. Foto: Bendixen 

dårlig vær, mens barna til husbonden 

gjette når det var godvær. Gjeterne ble 

da brukt til å gjøre tungarbeid på gården. 

- - Fritid var et ukjent ord for 

hjuringen. Gjetingen måtte gå sin 

gang søndag som mandag, og som en 

mann fra Herefoss har sagt – ”så stygt 

6 

Morshjertet verket når barna måtte av sted. Penelope 

film. 

var aldri været at ikke gjeteren kunne 

sendes ut.” Arbeidsdagen var heller 

ikke alltid slutt når kuene stod på båsen, 

men forsatte ofte til sene kvelden. 

Det var mange slags arbeid en slik 

liten kar kunne brukes til. I noen bygder 

hadde gjeteren fri andre pinsedag, 

men det var oftest eneste fridag han 

hadde. Men det hendte nok også av og 

til at husbonden selv overtok gjetingen 

en eller annen søndag ettermiddag 

for at smågutten skulle få litt fri. 

Kom de hjem på garden og hadde 

gjett bort et dyr – var det bare ut igjen 

om det var aldri så sent - til dyret var 

funnet og jaget hjem! Men gutten hadde 

sine metoder på viltre værer. De 

dukket de i et tjern så ulla blei tung og 

våt – dermed roet dyret seg for ei 

stund. 

Sult og kulde 

En av gjeterne forteller om sulten: 

”Magen fekk so lite mat at dei måtte 

eta av mikkelsbærlauv. Det var då 

noko å tyggja på når nisteposen var 

tom, og svolten gnog og gnog under 

den vesle bringa. Når det var uvær og 

frost fraus dei og. Far og mor hadde 

ikkje råd til å rusta dei ut med gode 

varme klede. Det blei nok nakne flekker 

både på armer og kne før hausten 

kom. Og berrføt måtte dei gå om det 

var så kaldt at marka rima.” Noen av 

dem gikk nesten sulten bestandig, og 

kulda blei forsøkt dempa ved at de 

passa opp kuer som urinerte og varma 

føttene der ei lita stund. 

Verst var hjemlengselen 

”For de yngste av dem var det en befrielse 

å komme ut i skogen, for der 

Fort. s. 22 ——>

Alt det underfulle 

”Det må være ein som har gjort det!” 

Som pensjonist skrev Trygve 

Bjerkrheim: ”Etter som årene går, 

blir jeg mer og mer betatt av det 

underfulle byggverket vi lever i. 

Der ute har vi det veldige himmelrommet, 

og jorden er vårt eget 

byggverk, med hemmeligheter 

omkring livet på den aldrende planeten 

vår. 

Mer og mer undrer det meg at 

noen ikke skjønner at det må stå 

en skapende personlighet bak – 

Gud. 

Et økseskaft er det en som har laget, 

en kleshenger, en båt, en bro, 

en klokke. Og så skal det uhorvelige, 

underfulle universet ha laget 

seg selv! 

Jeg synes at åndsgiganten Albert 

Einstein har sagt det så treffende: 

”At universet skulle ha laget seg 

selv, er mer utrolig enn at det 

skjedde en eksplosjon i et trykkeri, 

tusenvis av blybokstaver ble 

slengt opp i luften, datt ned igjen 

og dannet et konversasjonsleksikon!” 

Det var slike tanker som lekte i 

sinnet en tidlig vårdag i slutten av 

april 1972 da jeg ruslet ute i hagen 

på Fredlund. Jeg så på skogene 

og gresset som var i ferd med å 

grønnes, de første blosmstene, 

hørte vårfuglene og kikket opp på 

Guds skaparkraft og 

venleik 

Hvor kom rosemalingen fra? Det er sikkert mange forklaringer, men jeg tror 

jeg så forklaringen for mange år siden da jeg en vintermorgen så inn i bilvinduet. 

Der stod ikke bare vanlige isstjerner - men nettopp isroser med de vidunderligste 

roser og slynger. Jeg vil tro at en med det rette sinn og evner har 

sett de samme vakre rosene en morgen og med kunstnerisk evne festet dem til 

papiret, og så utviklet man det videre med farger og former. 

Noe av det samme naturfundament finner vi i folkesangen og Griegs musikk 

som hentet mye fra folkedypet. 

Evjekunstneren Oskar Kjetsaa er mesteren bak disse. J.H. 


den mektige himmelhvelvingen. 

Det må være en som har gjort alt 

dette underfulle! Det kan ikke ha 

laget seg selv!” 

Så ble det til noen vers som tolket 

tanken. Og komponisten Kjell 

Børjesson satte melodi til diktet: 

Det må være ein som har gjort 

det, 

den verdi som auga mitt ser,- 

dei tallause livsens under 

som her for mitt auga seg tér 

Eg høyrer dei fløytande fuglar 

ser skogar og fjell vidt ikring. 

Og har ikkje nokon gjort dei, 

då skjønar eg slett ingenting. 

Eg ser mot ei kveldsol som glimar, 

uteljande stjernor sin hær. 

Det lyt vera ein som har laga 

den vide og veldige verd. 

Her tirer dei blidaste blomar. 

Der solmognar skinande korn. 

Dei venaste blomar av alle 

er nyskapte menneskeborn. 

Det må vera ein som har gjort det, 

som dana vår lekam og sjel 

og verdi den veldige, vide. 

Kven er det ? – No veit eg det vel. 

Gjengitt med tillatelse av forfatter. 

7 

Kong David taler om det 

han får se i skaperverket: 

Når jeg ser din himmel 

”Når jeg ser din himmel, dine fingrers 

gjerning, månen og stjernene, 

som du har gjort, hvad er da et menneske, 

at du kommer ham i hu, og 

et menneskebarn, at du ser til ham! 

Og du gjorde ham lite ringere enn 

Gud, og med ære og herlighet kronte 

du ham. Du gjorde ham til hersker 

over dine henders gjerninger, alt 

la du under hans føtter,- -” 

Salme. 8, 4-7. 

Uten unnskyldning 

”- for det en kan vite om Gud, ligger 

åpent for dem, for Gud har 

åpenbart dem det. 

For hans usynlige vesen, både hans 

evige kraft og hans guddommelighet, 

er synlig fra verdens skapelse 

av, i det det kjennes av hans gjerninger, 

for at de skal være uten undskyldning, 

fordi de, enda de kjente 

Gud, dog ikke æret eller takket ham 

som Gud, men blev dårlige i sine 

tanker og deres uforstandige hjerte 

ble formørket.”Rom 1.

Ordets og Norges frigjøring 

Grunnleggende frihet for hjem og land 

Garden Skripeland i Iveland i Aust Agder hvor de 20 bøndene ble satt i arrest - 

delvis i jern. De ble dømt i Høyesterett til vann og brød. 

Da Norge enda var i union med 

Danmark, ble den såkalte Konventikkelplakaten 

innført i 1741. 

Den ga prestene retten til å kontrollere 

det meste av religiøse møter, 

og var ment å være en sikring 

mot vranglære. Dessverre ble den 

et stort hinder mot lekfolkets kall, 

forkynnelse og vekkelser som 

skulle fornye og gjenreise folket 

og landet vårt til en fri, velordnet 

velstands- og misjonsnasjon. Selv 

om loven både ble mistolket og 

ikke hadde noe straffeparagraf, 

ble den et kraftig våpen i hendene 

på presteskapet og embetsverket 

mot Hans Nielsen Hauge og hans 

venner. 

Siden staten og presteskapet igjen 

begynner å sende signaler som vil 

nekte lekfolket dets store og velsignede 

frihet til å forkynne og 

forvalte sakramentene — noe 

som har betydd så ufattelig mye 

også for hjem, mor og barn - finner 

vi tiden inne til igjen å sette et 

ekstra lys på den sluttstriden som 

nedkjempet Konventikkelplakaten 

så vi fikk full møte– og talefrihet. 

Dermed fikk Guds Ord fritt løp i 

landet og skapte hva det nevner. 


Den siste striden stod i Iveland 

hvor en del lekfolk i 1836 i Fjermedalen 

og Birkenes holdt kristne 

møter. Da sprakk det for presten 

Berg i Evje sokn. Han fikk med 

seg lensmannen, og 20 av bygdas 

beste bønder ble arrestert og lagt i 

jern på Skripeland gard i Iveland. 

De ble samme år dømt i Høyesterett 

til så og så mange døgn på 

vann og brød. Selvsagt et justismord. 

Her er navnet på arrestantene, 

våre fedre: 

Det førte til at Ole Gabriel Ueland 

(Rogaland) - den store bondehøvdingen 

med Bibel og Grunnlov - 

og Notto Jørgensen Tvedt (Evje) 

tok opp saken på Stortinget, og i 

8 

de tre følgende Storting nedkjempet 

de Konventikkelplakaten mot 

presteskapets store protester. Det 

skjedde i 1842. 

I et notat av fredsforhandleren i 

Karlstad og Norges første utenriksminister, 

Jørgen Løvland, nevner 

han Uelands frigjøringspolitikk, 

ikke minst på bakgrunn av 

prestenes ”herskesjuke”. 

I 1842 fikk Guds Ord fritt løp, og 

misjonsselskapene ble stiftet fra 

samme år og fremover til slutten 

av det hundreåret. 

Mange prøver å bortforklare og 

redusere betydningen av denne 

kampen. Det er spesielt farlig i 

vår tid hvor disse kreftene i en 

verdsliggjort kirke og stat - peker 

mot nye begrensinger av lekfolkets 

frihet med Guds Ord til folket. 

Tidligere kulturredaktør Finn Jor i 

Aftenposten skriver i boken 

”Kong Haralds Nei” at de sosialistiske 

kreftene hele tiden har 

vært på jakt etter lekfolket. Kirken 

fikk de og har de kontroll over, og 

med den gamle allianse mellom 

kirke og stat - kommer den gamle 

kampen opp igjen. Derfor er det 

uhyre viktig at vi frisker opp og 

levendegjør den kampen fedrene 

tok i begynnelsen av det store frigjøringsårhundret. 

Det er også 

helt i tråd med Heb. Kp. 13, 7. 

Derfor tar vi nok en gang fram en 

rekke sitater av folk som stod 

denne kampen nær - og som forteller 

oss at forsøkene på å redusere 

denne kampen - er forferdelig 

galt og farlig. 

Vi begynner med takkeverset som 

bonden og lekforkynneren Erik 

Venjum skrev på låvdøra da Konventikkelplakaten 

falt: Ha takk o 

Herre kjær, for sådan frihet er, at 

vi i fred kan tales ved om det som 

hør til salighet.” 

Dette var et krafttak av grunnleggende 

betydning. Historikeren 

Fort.n.s.—–>

1.Døra inn til arresten. 

(Skripeland) 

2.Låsen som satt i 

døra 

3.Lenkene som var 

bolta i veggen 

4.Lensmannslua 

5.Jern rundt halsen 

(Bilder 2-5 fra Iveland 

museum på 

Fjermedal) 

Edvard Sverdrup, sønn av H.U. 

Sverdrup, Balstadpresten – bror 

til statsminister Johan Sverdrup 

(han med parlamentarismen og all 

makt i denne sal) skriver i ”Fra 

Norges kristenliv”: ”Tiden omkring 

aaret for vor politiske frigjørelse 

blev, som enhver vet, ogsaa 

en aandelig gjenfødelse og 

fornyelsens tid. Efter rationalismens 

taaker brøt der inn i Norges 

kirke frem en ny dag, da kristenlivet 

kom til at skyte en vekst 

og utfolde en kraft, som aldrig 

før i vårt fædreland. I spidsen 

for hele denne vækkelse og opvaaknen 

staar Hans Nielsen Hauges 

navn.” Han taler om lekmanns-forkynnelsen 

som kom 

med kraft med rike frukter som 

aldri mer forstummet. 

På side 17 skriver han om den 

innbitte kampen mot Konventikkelplakaten 

( forordningen av 

13. januar 1741) fra haugianerne 

og den like innbitte motstand fra 

alle biskoper, presteskapet, ja, det 

meste av embetsverket og Det teologiske 

fakultet m.fl. Ljoset skulle 

ut over Norges fjell, men det kostet. 

Etter det fikk Guds Ord fritt 


løp, og misjonselskapene skjøt 

opp i tur og orden allerede med 

NMS i 1842, Israelsmisjonen i 

1844 osv, selvsagt med røtter i 

Lyngdal med Gustava Kielland 

og i Stavanger! 

Og i denne frihetskampen må vi 

heller ikke glemme at når teologene 

hadde ødelagt teologien på 

Universitet (Odlandstriden 1903- 

1906), så ville bondehøvdingene 

ha skikkelig utdannelse til sønnene 

sine for å få gode prester utover 

bygdene. Derfor startet de 

MF i 1907/08. Dr. theol Sverre 

Norborg sier at 

det var det siste 

store krafttak bondehøvdingene 

i 

Venstre gjorde da 

de reiste MF. Men 

kampen ble utkjempet 

ikke 

minst av stortingsmann 

Bryggeså 

fra Eiken, også 

for MFs eksamensrett i 1911 som 

makta satte seg hardt i mot. I sin 

statsrådtid fra 1913 – 1915 sørget 

han for – etter samtale med Vegge 

på Kvås - lekfolkets rett til fri 

nattverd og fikk takketelegram fra 

red. Lavik og Ludvig Hope. Så 

avsluttet J. Løvland i Kirkedep. 

fra 1915-1920 med å gi oss Lov 

for menighetsrådene - og ga kris- 

9 

tenfolket en medstyring og frihet 

også her over sin åndelige situasjon.. 

Som dere skjønner, var Agder 

og Rogaland med sine kristne 

røtter og holdninger i betydelig 

grad med i denne frihetskampen 

for land og folk – ting som 

sterke krefter i dag vil rykke 

opp med rot! Arme folk som 

ikke forstår sitt eget beste for 

tid og evighet. 

E. Sverdrup sier videre om 

Konventikkel-seieren – den som 

måtte bort for at ljoset skulle 

flomme utover Norge: 

”Det var et skritt av vidtrækkende 

betydning, som her var tatt. 

Tidligere end vore broderfolk i 

Sverige og Danmark hadde Norges 

folk og kirke opnaad et saa 

uvurderlig gode som kristelig forsamlingsfrihet, 

utvilsomt den 

største gave, som Norges Storting 

hittil har skjænket 

den norske kirke. Om 

Hauges arbeid og lidelse 

var grundlæggende for 

lægmannsvirksomheten i 

vort land i det hele, saa 

var ophævelsen av Konventikkel-plakaten 

det 

neste skridt til frigjørelsen 

av Guds ords forkyndelse 

ved lægfolket og 

den var en nødvendig 

betingelse for, 

at denne i det 

hele skulde utfolde 

sig fritt. 

Men saa kan det 

heller ikke tænkes, 

at hin forordning 

av 1741 

saa vidt tidlig var 

blit ophævet i 

Fort. s. 23

Et menneske blir til 

”Hva er da et menneske at du kommer han i hu? 

”Og du gjorde han lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.” Salme 8 

Av lege Brit Høgetveit 

Befruktning. 

Hvert enkelt menneske blir til i befruktningsøyeblikket, 

idet eggcellen 

med 23 kromosomer og sædcellen 

med 23 kromosomer smelter sammen 

og får 46 kromosomer (som 

alle andre celler i kroppen) Fra det 

øyeblikket er alle arveanleggene til 

stede. 

Bibelen om livets verdi allerede fra 

unnfangelsen av: ”Du har skapt 

mine nyrer, du formet meg i mors 

liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket 

på forferdelig underfull vis. Underfulle 

er dine gjerninger, det vet min 

sjel så vel. Mine ben var ikke skjult 

for deg da jeg ble virket i lønndom, 

da jeg ble formet så kunstferdig i 

jordens dyp (i mors liv). Da jeg bare 

var et foster, så dine øyne meg. I din 

bok ble de alle oppskrevet, de dagene 

som ble fastsatt da ikke en av 

dem var kommet.” Salme 139, 13- 

16. 

Når egg og sædcelle har forenet seg 

settes det i gang en dynamisk og 

gåtefull utvikling. Et nytt menneske 

begynner sin reise gjennom livet. 

Denne utviklingen er så omfattende 

og fantastisk at vi her bare får med 

bruddstykker. 

Vi opererer med antall uker etter 

befruktningen. Ved å legge til 2 

uker, får man svangerskapsuker 

Antall uker etter befruktningen: 

1 uke. Det befruktede egget deler 

seg igjen og igjen. 6 eller 7 dager 

etter befruktningen fester egget seg 

til livmorslimhinnen. 

3 uker Fosteret er som et riskorn 

og har allerede begynnelsen til en 

hjerne og en ryggrad og mange andre 

organer. Et enkelt hjerte med to 

kamre dannes, etter 18 – 25 dager 

begynner hjertet å slå. 

4 uker. Lengde: 4-8 mm målt fra 

isse til sete (CRL) 


I løpet av de første 4 ukene er det 

blitt millioner av celler. 

5 uker Fosterets størrelse er som en 

liten bønne og er menneskelignende. 

Armer og ben kommer frem som 

knopper, 

6 uker og innen en uke begynner 

disse knoppene å se ut som armer 

og bein. Det skjer noe med de fleste 

organer. Samtidig som det dannes 

antydning til nese, dannes luktesansen 

i hjernen for eks. Hjertet slår 

140 - 150 ganger i minuttet. Lengde: 

ca. 15 – 22 mm. Vekt: 0,5 g. 

Allerede etter 6 uker begynner nervecellene 

å få kontakt med hverandre. 

De første nervebanene er i 

ferd med å bli dannet. 

Hvert mi- nutt 

oppstår 

det ca. 

100 

000 

nye 

10 

12 uker 

ner- 

veceller. 

Inntil fødse- len blir 

det 100 milliarder. 

7 uker CRL: ca 23 mm i begynnelsen 

av uka, 32 mm i slutten av uka., 

Vekt 1- 2 g 

Denne uken kommer de første målbare 

hjernebølger, og fosteret kan 

bevege armer og bein. 

Fingrer og tær er dannet, og man 

kan skjelne ansiktstrekkene. Hjertet 

er nesten ferdig utviklet med fire 

kamre. 

8 uker CRL: 33 – 41 mm, vekt 

2,5 – 4 g. 

Alle indre og ytre strukturer er nå 

komplette og skal bare vokse og 

modnes fram til fødsel. 

9 uker CRL: 41 – 52 mm, Fra uke 9 

lukker fosteret øynene i noen måneder. 

10 - 11 uker ca. 6 - 7 cm. Fosteret 

beveger seg langsomt i det varme 

fostervannet som en astronaut i 

vektløs tilstand. Det bøyer knærne 

og støter veggen fra seg og dreier på 

hodet. Likevektssansen er under full 

utvikling. Fosteret kan til og med 

slå riktig kollbøtte. 

12. – 16. uke I 12. uke er ryggmargen 

utviklet og via den går alle signaler 

fra cellene til hjernen og motsatt. 

Cellene hos fosteret kan derfor 

bearbeide sanseinformasjoner i 12 

uke. I 13. uke kan fosteret suge på 

tommelen. I uke 14 kan det svelge 

fostervann og late vannet. I uke 16 

er full lengde 18 cm. 

Øynene er følsomme for lys i uke 

16. 

Gjennom fosterkirurgi fra 16 ukers 

stadiet (i utlandet) har man kommet 

fram til at fosteret føler smerte 

fra den tid. 

17 uker: Full lengde 21,5 cm. Fosteret 

oppfatter lyder, først og fremst 

morens hjerteslag og stemmen hennes. 

Av og til smaker han eller hun 

på fostervannet, griper med hendene 

og strekker seg. Nå kan man se om 

det er gutt eller jente. Mor kan registrere 

fosterbevegelser. 

18 uker. Full lengde 25 cm, altså 

halvparten så lang som ved fødselen. 

24 uker. Full lengde 31 cm. Hjernebølger 

begynner å aktivisere 

hørsel- og synssystemer, og både 

munn og lepper viser større følsomhet. 

Hjernevinningene utvikles 

gradvis fra nå av. Fosteret begynner 

nå å reagere på lys og lyder. 

(gjerne musikk) som kommer 

utenfra livmoren. Neseborene 

som til nå har vært lukket, åpnes. 

Allerede nå kan det måles REMbevegelser 

som er tegn på drømmesøvn. 

Lungene begynner å bli bedre forberedt 

på et liv utenfor livmoren hvis 

barnet skulle bli født for tidlig. 

Fort.s. 22 —>

Usynlig englefølge 

Av Arne Prøis 

Ikke bare Bibelen forteller om engler, 

men også troverdige mennesker til denne 

dag. Jeg minnes to tilfelle selv. Det 

ene fortalte gamle misjonsprest J. J. 

Offstad meg om. Han var den sist gjenlevende 

av Skrefsruds medarbeidere i 

Santalistan, og han hadde det fra ham 

personlig. Vår store eventyrmisjonær 

Skrefsrud var jo bl.a. oppnevnt av den 

engelske regjering som overdommer i 

Santalistan, og han nøt 

stor anseelse for ubestikkelighet, 

for upartisk 

og objektiv dommerutøvelse. 

Ved en leilighet hadde 

han dømt noen høvdinger 

i en sak mot 

deres undersåtter, noe 

som falt dem så tungt for brystet at de 

fant å ville drepe ham på hjemveien til 

Ebenezer misjonsstasjon. Da han som 

vanlig alene dro hjem i kveldingen, lå 

de på lur for å «ta» ham. Men Skrefsrud 

kom vel hjem, uten anelse om at 

noe usedvanlig hadde vært i gjære. 

Tidlig neste morgen da han hilste en ny 

dag velkommen, satt høvdingene på 

trappen og ventet på ham. De var så 

opptatt av en ting: «Hvordan hadde han 

fått rede på at de lå i bakhold kvelden 

før for å ta livet av ham?» Nei, det 

visste han da ikke. Jo, det måtte han ha 

visst siden han kom med livvakt. 

Nei, han hadde ingen livvakt, verken 

da eller ellers. Men de ga seg ikke. De 

hadde jo alle sett livvakten — en rekke 

hvitkledde skikkelser som omkranset 

ham så de ikke kunne skyte ham fra 

noen vinkel. Denne bodyguarden hadde 

alle sett, men ikke Skrefsrud selv. 

Samtalen munnet ut i at Skrefsrud da 

fortalte dem om englevakt — noe høvdingene, 

som var fedredyrkere, aldri 

hadde hørt om. 

Den andre episoden gjaldt min gamle 

venn, sogneprest Ivar Welle. Han 

var det minst overspente menneske jeg 

kan tenke meg, med høyere matematikk 

på fransk som privathobby. En 

dagklar realist med begge ben på bakken. 

Som yngre Oslo-prest ble han .en 

natt oppringt av en mann som bad ham 

komme til sin døende kone, adr. der og 

der. For en prest er en slik oppringning 


intet uvanlig, så Welle dro straks av 

sted. Men da han kom til gaten, fantes 

ikke det oppgitte nummer. Welle dro 

fluksens tilbake da han tenkte at han 

hadde oppfattet nummeret galt. Og han 

tenkte at mannen ville ringe opp igjen, 

men natten gikk uten flere telefoner. 

Men ved slutten av kontortiden neste 

dag kommer det inn en mann som sier: 

«Det var jeg som ringte Dem i natt, 

men hvordan kunne De vite at jeg ville 

skyte Dem?» Welle, stakkar, 

ble jo helt forskrekket. 

Noe slikt hadde da 

ikke vært i hans tanker, så 

han forsto straks han hadde 

med en syk å gjøre. 

«Men De hadde jo følge,» 

sier mannen. «Jeg stod der 

og der og så Dem komme. 

Men De var ikke alene. En 

lys skikkelse gikk ved siden av Dem og 

dekket Dem uansett hvordan jeg forflyttet 

meg . . . Alltid sto han mellom 

Dem og meg.» 

Igjen det samme. Welle hadde intet 

sett, intet følt, bare mannen. Og som 

godt var — mannen ble ikke morder, 

men hjulpet ut av sine tvangstanker. Ja, 

undertiden, om ikke så ofte, får noen se 

engler. 

Personlig har jeg fra jeg var liten gutt 

vært glad i tanken om skyts- og verneengler, 

ikke minst fordi jeg har vært 

plaget av mørkeredsel, og bevisstheten 

om et usynlig, godt følge har ofte hjulpet 

meg. 

Og hvor mange tusen barn og unge 

opplever ikke denne usigelige trygghet 

så lenge deres sjel er med i aftenbønnens 

vakre ord. — Når jeg legger meg 

til hvile, tretten engler om meg står . . . 

Deres liv ble da ikke ringere av troen 

på englevakt gjennom nattens mørke 

timer ... 

Som voksen har jeg ofte sagt meg 

selv: — Det er da Mesteren selv som 

forteller oss dette. Og aldri ble han 

knepet i en løgn. Og hans eget liv er jo 

også så forunderlig engleomkranset fra 

unnfangelsens øyeblikk. Englejubel 

over krybbe og Betlehemsmarker, tjenende 

engler etter seieren i fristelsens 

stund, og de sto ham også bi etter den 

siste kamp i Getsemane. For Ham var 

engler en realitet. 

11 

Personlig har det aldri stått som noe 

hindrende i mitt liv at jeg ikke har sett. 

Det er så meget annet jeg heller ikke 

kan forstå, men som jeg må leve med 

og lever med.- - - - - - 

Vår skytsengel er der bare — det virker 

ikke som vi har noen innvirkning på 

den. - - - - - 

Så skriver Prøis også om samvittigheten 

i vårt indre som også er en god 

usynlig følgessvenn gjennom livet — og 

avslutter slik: 

Ja, la oss stelle pent med samvittigheten. 

Vi får vel neppe bedre og påliteligere 

følge gjennom en vanskelig verden. 

En verneengel ved vår side, den 

gode røsten i vårt indre — det er godt 

følge for oss alle! Forkortet av red. 

* * * 

Sangen om mors Bibel av 

presten M.B. Williams oversatt 

av Anders Hovden 1927 

1, Inga bok er meg så kjær som min 

moders Bibel er, hennar tårer, hennar 

merke går`kje ut. Han er sliten, 

gammal no. men eg minnest vel kor 

ho Tok meg varmt på fanget sitt og 

ba til Gud. 

Kor: Gamle bok, kjære bok, du meg 

minner om det dyre soningsblod! 

Meire kjær frå år til år blir du meg 

kvar helst eg går på den tronge veg 

som opp til himlen når. 

2, Som ein god og stødig stav Gud i 

mor si hand den gav Til eit våpen i 

dei harde , tunge år. Han er sliten, 

tårevåt, Dogga titt av hennar gråt – 

Han har lært meg om min Frelsars 

blod og sår. 

3, Trøysta frå den gamle bok Alltid 

varmt om hjarta tok, Jaga hjarteverk 

og sjeleangest bort. Ja, den 

heldt i mørkast stund, Den gjev 

trøyst i dødsens blund, Den skal 

halda når eg står for himlens 

port. 

4. Å, kor vel eg minnest mor, 

Ho meg lærde livsens Ord, 

Bad meg leva som ein Josef for 

min Gud! Mose gror på hennar 

grav, Men den Bibel ho 

meg gav, Er ei lykt for meg 

når lyset mitt går ut.*

Til lykke med Morsdagen 


Mor 

Med en vakker ørkenrose fra Syd-Etiopia. (foto Kjetil Fuglestad) 

12

Bønnetjenesten Lys for Norge 

Bønnetjenesten Lys for Norge 

har flere medbedere rundt om i 

landet. Vi tar imot bønnebegjæringer, 

som vi forkorter og 

trykker i anonym form i Lys, og 

det varsler våre medbedere. 

Gjennom årene får vi rundt 

60 henvendelser. 

Bønnebegjæringene blir også tatt 

med til bønnegruppen vi har i 

AKF-senteret hver lørdag 

kl.13,00. 

Jeg bestiller med dette: 

. . . . . Lys m.Morsd.h. kr. 175,- til: 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 


Vær frimodig og send oss dine 

bønneemner fra de helt personlige 

saker til de store nasjonale ting 

som ligger deg på hjertet. 

Samtidig ønsker vi at det skal 

bli med mange flere i denne tjenesten 

rundt om i landet. De som 

melder seg, vil bli registrert og 

varslet gjennom Lys` bønnespalte 

om bønnebegjæringene. 

* * * 

I AKF har vi ikke andre 

inntektekter enn gaver, 

kontingent, salg av 

Morsdagsheftet, kassetter og 

13 

Aksjon Lys 

hefter. Derfor ønsker vi også at 

gruppen kunne være med i 

givertjenesten til arbeidet. Du kan 

sette en bøsse på bordet, som dere 

tømmer en gang i året og sender 

oss. 

Minn Herren om dette arbeidet. 

Vær frimodig, skriv til: 

A.K.F. 

Boks 196. 4734 Evje. 

Tlf.: 379 - 31 053. 

Fax: 379 - 30 157. 

E-mail akf-evje@online.no 

Du har gjerne en slektning, venn eller andre du vil glede 

med et årsabonnement på LYS med Morsdagheftet. Du skriver 

vedkommendes navn t.v. under på denne siden og sender det til 

AKF. Vi sender Morsdagsh. med en hilsen fra deg til den du 

vil gi gaveabonnementet til. 

Bortenfor til høyre kan du tegne deg selv som selger av 

Morsdagsheftet. Om du kunne tenke deg å organisere en flokk 

barn som selgere - vil du nå lengre ut. Vi gir god provisjon. 

Pris for Morsdagsheftet er kr. 40,-. 

Prisen er kun kr. 175,- for fire ordinære nr. pluss 

Morsdagsheftet 

Kontingent 2010. 

Innbetalingen av kontingenten betyr meget for bladet og for 

vår virksomhet for øvrig. Egen giro følger til våre faste 

abonnenter. På forhånd takk. 

Kikk inn på www.Kommentar-Avisa.no 

Jeg ønsker å selge 

Morsdagsheftet 

neste år: . . . . . . antall. 

Bestilling på hefter og bøker kan 

du skrive her: 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

(Skriv tydelig navn og adr.) 

Til 

AKF/ Krossen Media 

Boks 196. 4734 Evje. 

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 

Fra: 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Avsenders navn/adr.postnr.sted/tlf. 

God og toppaktuell lesning: 

www.Kommentar-Avisa.no

Knut Hamsun Nobelprisvinner 

og dyrker av tysk kultur 

Av Jørgen Høgetveit 

Knut Hamsun dyrket skapningen 

framfor Skaperen og den sterkes 

kamp og seier. Hans elegante penn 

og suggererende forfatterskap gjorde 

at få merket hvor farlig han var. 

* * * 

Knut Hamsun var en forfatter med 

enorm innflytelse både i Norge og 

globalt. Hans bøker formet grunnholdninger 

og kulturen mer enn de 

fleste reflekterer over den dag i dag.. 

Det er derfor god grunn i disse tider 

å tenke over hans liv og virke. 

Litt livshistorie og 150 års jubileum 

Mange feirer 150 års minnet over en 

av Norges mest berømte forfattere 

Knut Hamsun (1859 – 1952). Han 

ble født i Lom (Vågå) 4. august 1859 

og døde på Nørholmen 19. feb. 

1952, 92 år gammel. Hamsun kom 

imidlertid til å vokse opp i Nordland 

på Hamarøy hvor hans foreldre slo 

seg ned da han bare var 3 år gammel. 

Senere kjøpte og drev han selv gard 

nordpå. Skolegang ble det lite av, til 

sammen 252 dager sier leksikonet. I 

sin ungdom fartet han ut til mange 

slags yrker - nærmest som en vagabond, 

bl.a. i USA (4år) og skaffet 

seg selvsagt mange og interessante 

inntrykk. 

Han valgte side for Tyskland allerede 

i maidagene 1940 – så dette var 

nok en grunnleggende ånd som sluttet 

seg til det han på dypet av sin 

personlighet følte dypt fellesskap 

med. Vi skal begrunne det senere. 

I sin ungdom var han ideologisk 

langt utpå venstresiden, bortimot 

anarkist – for senere i livet å bli meget 

konservativ, ja, noen mener reaksjonær 

– og har problemer med å 

skjønne det. Imidlertid mener prof. 

Skodvin at politiske orienteringer 

ikke fordeler seg langs en linje, men 

rundt en sirkel – hvor demokratene 

og friheten befinner seg i toppen og 

de andre kreftene samles i bunnen. 


M.a.o. dyrket nok Hamsun det meste 

av livet det suverene mennesket som 

gikk sin egen vei uten særlig mye 

hensyn til andre. Hans liv og litteratur 

tyder på det. 

Som del av denne forankring 

var han ideologisk 

opptatt av jord, 

garder og bondedrøm 

og hadde noen underlige 

dype røtter ned i 

naturmystiske forestillinger 

- noe av de samme 

som besjelet nasjonal-sosialismen 

med 

sin dyrkelse av jord, 

arv, blod og ætt. 

Siste garden han kjøpte, 

var Nørholmen 

(1918) utenfor Grim- 

stad. Han brukte det 

meste av de etter hvert 

store inntektene sine 

på gardskjøp og drift, men stort sett 

med dårlig økonomisk resultat. Det 

var nok mer den romantiske, nærmest 

panteistiske mystiske bondedrøm 

som drev på med gardene – 

enn den praktisk jordnære bonde 

som måtte leve av drifta. Han levde 

nok av sin forfattervirksomhet. Som 

forfatter ble han ufattelig stor i 

verden med millioner bøker spredt 

utover kloden, en grunnlegger av 

den moderne roman og eksempel 

for en rekke av de største forfattere. 

Han var en del av tidsånden og 

ble derfor omfavnet da og nå. Dette 

gjør han desto farligere. 

Han var gift to ganger. Første ekteskap 

fra 1898 til 1906. Hennes formue 

spilte han bort på kasino i Brussel. 

Vedrørende penger betalte han 

aldri tilbake et større lån han fikk av 

væreier Zahl tidlig i karrieren, og i 

sluttoppgjøret med staten – etter 

hans støtte til nazistene og Hitler - 

mistet han det meste. Det andre ekteskapet 

med Maria varte livet ut, men 

med en del forviklinger. Hun var på 

flere måter en mer aktiv nazist, ble 

dømt og sonet. 

14 

Hamsuns forfatterskap 

Hamsun`s forfatterskap var etter 

hvert en rekke romaner som begynte 

med den underlige romanen Sult 

(debutroman 1890) som nærmest var 

Nørholmen gard Foto: Oddvar Berge 

obligatorisk lesning i gymnastiden. 

Han burde jo heller avsluttet sulten 

og kommet seg i arbeid igjen! Senere 

kom romanene Mysterier (1892), 

Ny Jord, Redaktør Lyng, Pan (1894), 

August, Landstryker og Men livet 

lever, Viktoria (1898); Markens grøde 

i 1917, og i 1920 fikk han Nobels 

litteraturpris for den. Etter rettsoppgjøret 

– hvor han på en måte slapp 

unna – med diagnosen ”varig svekkede 

sjelsevner” som prof. Langfeldt 

ga han, returnerte han til Nørholmen 

og skrev sitt siste verk: ”På gjengrodde 

stier” (1949) Totalt 20 romaner 

– en rekke skuespill og avisartikler. 

Av litteraturkjennere som bl.a. 

Isaac B Singer omtales han som 

”den moderne litteraturs far”. Se 

senere. 

Forfatter og/eller ideolog 

Mange mener i dag – ikke minst på 

bakgrunn av all kritikken fra utlandet 

– at man må skille skarpt mellom 

Hamsun som forfatter og hans 

ideologisk/ politiske skriverier og 

sympatier. 

Fort.s. 18 ——>

Den blinde piken 

og Måneskinnssonaten 

Det var en av disse vidunderlige 

måneskinnsaftener i juni måned. 

Beethoven var i Wien, men hans 

venner hadde allerede forlatt byen 

og var dradd ut på landet. 

Komponistens bolig var mørk og 

uhyggelig. Maten smakte ham 

ikke mer. Ingen besøkte ham, ingen 

brydde seg om hvorledes han 

hadde det. Og ingen ante hvor 

tungt han hadde det ved tanken 

på at hans ørelidelser skulle forverres 

og gjøre en hurtig avslutning 

på hans karriere. 

”Folk forstår ikke min musikk” 

mumlet han hen for seg selv. ”Jeg 

er så ensom—– hvor finnes vel 

det menneske som min musikk 

kan bringe trøst i sorgen og vederkvegelse 

for sjelen?” 

Stormen hylte utenfor, og Beethoven 

reiste seg. Han elsket stormens 

musikk. Uværet der ute på 

gaten lokket og drog han. 

Han vandret lenge omkring ensom 

som alltid. Litt etter litt ble han 

roligere, og han kom til sist inn i 

en av de små trange gater. Da hørte 

han plutselig musikk, pianospill, 

og han ble stående og lytte, 

lytte til sin egen G-dur-sonate. 

Musikken kom fra et lite lavt hus. 

Det var tydeligvis et gammelt spinett, 

som gjorde tjeneste som instrument, 

men spillet fengslet 

ham. Allegro spiltes med den fineste 

følelse, og deretter fulgte 

menuetten, som lød som en lengtende 

sjels klage, som om tonene 

skildret en dyp, hemmelig sorg,. 

Endelig forstummet musikken, og 

Beethoven hørte noen tale inne i 

huset. 

”Den kan spilles meget, meget 

vakrere”, sa en kvinnestemme, 

”og jeg skulle ønske at jeg bare en 


eneste gang fikk høre en virkelig 

kunstner spille den.” 

Det bitre trekk forsvant fra Beethovens 

ansikt, og han så nesten 

vennlig ut. Han gikk inn i huset 

og kom snart inn 

i stuen, hvor en 

skomaker satt 

ved sitt arbeide. 

En ung pike satt 

ved spinettet. 

”La meg få lov å 

spille stykket”, 

sa Beethoven 

ganske kort. 

”Jeg spiller sonaten 

så dårlig”, 

stammet den 

unge piken beskjedent. 

”Slett ikke, De spiller den tvert 

imot meget godt”, lo komponisten. 

”Hos hvem har De instruert 

den?” 

”Jeg har aldri lært noe, jeg har 

bare hørt den spilt av en dame her 

i nærheten. Så har jeg lært den — 

tone etter tone. Jeg er nemlig 

blind”. 

Beethoven forstod hvor dypt disse 

blinde øyne hadde skuet inn i hans 

verk, ja, trengt like ned til bunnen. 

Han satte seg ved spinettet, spilte 

begynnelsen av G-dur-sonaten og 

hensank i drømme. Alle hans tanker, 

all hans sorg og klage ble til 

toner, steg som skygger opp fra 

dypet av hans sjel. 

Han fantaserte. 

Herlige harmonier gled hen over 

det gamle spinett, hemmelighets 

fulle, smertefylte og allikevel så 

forunderlig trøstefulle. 

15 

De to tilhørere, den fattige skomaker 

og hans søster satt stille og 

lyttet som i en fager drøm. Tiden 

gikk, men ingen av de tre i stuen 

merket det. Lampen sluknet til 

sist, men skomakeren åpnet vinduet 

og månen kastet 

en bred sølvstripe 

inn i stuen. 

Sommernattens 

berusende duft 

strømmet også inn. 

Uværet var trukket 

forbi. Beethovens 

spill klang ennå 

skjønnere i måneskinnet 

og den friske 

luft. 

Den blinde piken 

satt stille og lyttet 

til hver tone. Hun 

så lykkelig ut. 

Også over Beethovens forpinte 

sjel senket freden seg. Aldri før 

hadde han spilt så herlig, så benådet 

som om han var befriet for 

alle sin nød. Aldri før hadde han 

funnet et slikt uttrykk for sine triste 

tanker. 

Den unge piken utbrøt endelig: 

”Hvem er De? Hvem er De?” 

Beethoven smilte ved seg selv og 

gjentok sakte Menuetttmotivet fra 

Sonaten. 

”De er Beethoven! Beethoven 

selv!” ropte den unge pike begeistret, 

mens tårene strømmet 

ned over hennes kinn. Andektig 

foldet hun hendene. 

”Ja”, sa Beethoven langsomt, ”det 

er meg — Ludvig van Beethoven 

selv!” 

Så reiste han seg hurtig og sa farvel 

til de to søsknene. 

”Si ingenting — ingenting — jeg 

må hjem . . . 

Den natt skrev Beethoven Måneskinnssonaten. 

Ukjent forf. i en gammel avis.

Andakt En gammel preken til vår tid! 

”Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt 

meg, og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Jeg er kommet som et lys til verden, 

for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. Og dersom noen hører mine ord og 

ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham,; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, 

men for å frelse verden; den som forkaster meg og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer 

ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag. For jeg har ikke talt 

av meg selv, men Faderen, 

som har sendt meg, han har 

gitt meg befaling om hva jeg 

skal si og hva jeg skal tale, 

og jeg vet at hans befaling 

er evig liv. Derfor, det jeg 

taler, det taler jeg således 

som Faderen har sagt meg.” 

Joh. 12,44-50. 

Om en hadde kunnet se 

ned på vår tids menneskehet 

fra himmelen av, tror 

jeg det hele hadde tatt seg 

underlig ut. For så meget 

forstår jo vi også, som er 

henvist til å bruke jordiske 

øyne, at ikke alt er som det 

bør være. Ja, om en mann 

eller en kvinne fra tiden 

mellom århundreskiftet og 

den første storkrigen hadde 

kunnet reise seg fra graven 

og bli presentert for verden 

i dag, hadde de nok sikkert 

blitt storligen forferdet. Og 

det som hadde gjort sterkest 

inntrykk, hadde ikke 

vært alle de tekniske fremskrittene 

og oppfinnelsene, 

men det utrolige faktum at 

det en gang blomstrende og 

lykkelige Europa nå ligger 

som en trøstesløs grå ruin. 

Mens den menneskehet 

som trodde de var på full 

fart fremover mot et jordisk 

paradis, i virkeligheten 

sleper seg av sted med 

et forstenede og døde 

blikk, bare besjelet av en 

eneste tanke, nemlig å 

glemme mest mulig av det 

som har vært, og å slippe å 

tenke på det som kommer. 

Hvor er det blitt av kulturoptimismen 

fra forrige 

hundreår, og troen på 

menneskets ubegrensede 

evne til å overvinne alle 

vanskeligheter? For slekten 


i dag er sannelig preget av 

noe ganske annet enn optimisme. 

Om en noen gang har kunnet 

tale om en desillusjonert 

tid, så er vår tid det. 

Det kommer til uttrykk på 

nær sagt alle måter, og i en 

mangfoldighet av former. I 

litteratur så vel som musikk, 

i arbeidsliv og politikk 

så vel som fornøyelsesliv 

og forlystelser. Over 

alt møter en en følelse av 

selvoppgivelse og håpløshet. 

Mennesker som er på 

en nytteløs jakt etter noe å 

fylle livet med. Slike som 

er blitt stilt ansikt til ansikt 

med tilværelsens store 

hvorfor, og ikke har funnet 

noe svar. Og som nå kaster 

seg ut i nuets hektiske hvirvel 

av kav og mas, av moro 

og adspredelse simpelten 

for å glemme tomheten og 

menigsløsheten. 

Men denne samme menneskehet, 

og her står vi ved 

det virkelig meningsløse, 

den som altså selv har oppgitt 

å komme til rette med 

livet, den har forkastet han 

som alene kunne ha maktet 

det. Han som kunne ha fylt 

tomheten, ha løst flokene, 

og ”besvart hvert et hvorfor 

du grunnet på.” Ja, gitt 

tilværet et mål og innhold, 

noe en kunne ha levet på 

og for, både i tid og evighet. 

Hvor underlig må ikke 

det hele ta seg ut overfra, 

sett med Guds øyne? 

”Jeg er kommet som et lys 

til verden,” sier Jesus, ”for 

at hver den som tror på 

meg, ikke skal bli i mørket.” 

Den nød og ulykke, 

den strid, kaos og elendig- 

het som preger verden i 

dag, den angst og forferdelse 

for hva som kan 

komme, alt dette kunne ha 

vært spart, om folkene og 

deres ledere hadde åpnet 

sinn og hjerte for lyset fra 

Golgata. Og den tærende 

tomhet og mangel på innhold 

i livet som så mange 

enkeltmennesker lider under, 

bevisst eller ubevisst, 

alt dette kunne de vært 

fridd for, om de bare ikke 

hadde foretrukket å bli i 

mørket. Foretrukket å bli i 

mørket, ja. Men er det nå 

egentlig noen som gjør 

det? 

Ja, visst er det det, for hva 

skulle ellers grunnen være 

til at en lukker igjen for 

lyset fra det høye? 

Nå er det vel riktignok 

slik med de fleste at de 

ikke for tid og evighet har 

tenkt å holde seg borte fra 

Den Herre Jesus Kristus. 

Men de ønsker å utsette 

avgjørelsen så lenge som 

mulig. De er nemlig så livende 

redd for at det skal 

koste for mye om de alt i 

ungdommen eller i sine 

beste år bestemmer seg for 

å bli lysets barn. Hva kommer 

for eks andre til å si? 

Ikke minst her har adskillige 

en stor vanskelighet. De 

vil så gjerne gjelde for å 

være kjekke og uforferdet. 

Hva nå om det skulle ryktes 

i nabolaget at de går og 

er kalt av Gud, og tenker 

på å gi seg over til ham? 

Nei, det må aldri skje! Det 

må aldri skje at noen skal 

tro så dårlig om meg at jeg 

hører til de som bekjenner 

troen på den Herre Jesus 

16 

Kristus. Og så går kjekke, 

sterke menn, ja, kvinner òg 

for den saks skyld, og er 

så livende redd for hverandre. 

Går der kalt av Gud 

og utsetter og utsetter avgjørelsen! 

Hvordan er det, kjenner du 

deg selv igjen? Eller kanskje 

du er blant dem som 

gjerne vil ha med deg mest 

mulig her i livet, også slike 

ting som du vet er synd? 

Og så har du lagt opp en 

fin plan som du mener skal 

gi deg både i pose og sekk: 

Så lenge livet her nede har 

noe å by deg, foretrekker 

du å leke med mørket og 

synden, og stenge lyset fra 

himmelen ute. Men når du 

har tømt begeret, og det til 

siste slurk, og bare har døden 

foran deg, da mener du 

tiden kan være inne til å 

tenke på din sjel. Da går 

det an å gi Jesus det som er 

igjen. Og det merkelige er 

at du virkelig tror at regnestykket 

ditt skal gå opp! 

Men, min venn, du tar feil! 

Grundig feil! ”Den som 

forkaster meg og ikke tar 

imot mine ord, har den som 

dømmer ham,” sier Jesus, 

”det ord jeg har talt, det 

skal dømme ham på den 

ytterste dag”. Guds ord, vet 

du ikke at det aldri vender 

tomt tilbake? Hos den som 

tar imot det, virker det tro 

til frelse og salighet. Men 

hos den som lukker hjertedøren 

igjen, virker det forherdelse. 

Har det så aldri 

slått deg hva det kan komme 

av at så mange mennesker 

går rundt uberørt og 

upåvirket i årevis? Fort s. 

23 —–>

Ta tid til å bede - 

Guds Ord og travelheten 

En grunnleggende ting i kristenlivet 

er tid og ro med Guds ord og 

bønn. Svikter det her og med husandakt 

- finner den onde svake 

punkt i rustningen som han fort 

benytter seg av. 

Mange ganger har vi offentliggjort 

diktet om travelheten og hva 

som skjer når den får makt. Da 

ødelegges mye, og man kommer 

inn i en farlig runddans. Flere har 

tatt kontakt om dette diktet, og det 

signaliserer at mange kjenner på 

at livets hjul sviver for fort. En 

undres på om ikke mange hjem er 

blitt ødelagt p.g.a. at man aldri har 

tid for Guds Ord og bønn og for 

hverandre. 

Dagens travelhet 

I dagens hverdag er det flere og 

flere som kjenner på denne ødeleggende 

travelhet. Media stjeler 

mye tid, så skal foreldre og barn 

være med på alt mulig, og man 

kjører hit og dit – kanskje for 

ikke å føle seg utenfor – til slutt 

har en ikke tid en gang til felles 

måltider og en rolig samtale over 

en god middag med andakt og felles 

bønn. Da bør man våkne! 

I våre dager er det oftest ikke dårlig 

økonomi - som det var etter 

krigen - som nå lager travelhet. 

Det hele bunner i betydelig grad i 

feil prioritering både av tid og 

penger. 

Et stort og interessant oppslag i 

Aftenposten forteller mye om situasjonen 

og hvordan den oppleves. 

Det er en svensk dame med 

dr. grad som har satt søkelyset på 

de flerarbeidende kvinner — som 

brenner sitt lys fra begge ender 

og brenner seg ut, møter veggen 

osv. osv. Svært lite trivelig selvsagt 

for henne selv, men også for 

mann og barn og samfunnet for 

øvrig. 

Hun har gjennom forskning løftet 


fram dette ubehaget i kulturen 

som tidligere diktere formulerte så 

godt både i diktet helt til høyre og 

i denne viktige sangen i sangboka 

nr. 587 

: 

”Ta tid til å bede, søk stillhet og 

ro! I Frelserens nærhet du alltid 

skal bo. Når verden den larmer og 

striden blir het, søk hvile hos Jesus, 

han selv er din fred! 

Ta tid til å bede Før døgnlivets 

støv Seg legger på sinnet Og ånden 

blir sløv! Søk tidlig Guds 

åsyn, Og du skal gå ut Så glad til 

ditt virke, Velsignet av Gud! 

Ta tid til å bede, Ja, lyd Åndens 

kall! Når synden deg lokker Og 

frister til fall, En stund da med 

Jesus, Hans kraft skal du få! Ja, 

mere enn seire I Kristus du må! 

Ta tid til å bede, I nåden bli rik! 

Se meget på Jesus Vil du bli han 

lik! En glans av hans klarhet Du 

med fra ham bær, Til engang du 

ser ham Just slik som han er. ” 

Diktet 

Flere ganger har jeg offentliggjort 

diktet som lød ”Frels meg fra travelheten”. 

Diktet lå i min mors 

Bibel og var skrevet av en av hennes 

slektninger. Mor var enke i 

trange tider og lang tid i tjeneste 

for misjonen, med minimal lønn. 

Samtidig skulle hun holde mat og 

klær og husvær til sine to smågutter. 

Det gjorde livet uhyggelig travelt 

til tider — derfor hadde hun 

tatt vare på dette diktet som nok 

tolket hennes opplevelse av livet 

og var en bønn i hennes hjerte, 

men andakter til middag hadde vi 

alltid — og sin lille ”Daglig Lys” 

med bibelord på engelsk hentet 

hun mye hjelp fra 

* * * 

17 

Frels meg fra 

Travelheten 

Herre, du skapte tiden 

og satte oss midt deri. 

Arbeidet ga du, og siden 

tid til å hvile i. 

Satan oss ei unte gleden 

ved rytmen i døgnets sang 

Så oppfant han travelheten 

og satte dets hjul i gang. 

Å hvor vi haster og jager! 

Hvorfor, vel ingen vet. 

Og våre timer og dager 

slukes av travelhet 

Herren bød oss å vandre, 

hvor han har sin gjerning 

beredet 

Hvor vi kan tjene hverandre 

- midt i vår travelhet! 

Herre, den dreper gleden! 

Og hjertets varme glød 

slokner i travelheten 

Forgjeves din stemme lød. 

Lydt gjennom travelheten 

lyder en stemme mildt. 

Glemmer du kjærligheten, 

da er din tid forspilt. 

Frels meg fra travelheten! 

Den øder hver stille stund. 

Berøver deg hjertefreden 

og hvilen på Ordets grunn 

Fri meg fra travelheten! 

Gi meg en stund i dag 

Herre, i ensomheten 

med deg, midt i tidens jag. 

Ingleiv Sellevoll Høvik

Hamsun 

Fort f..s. 14 

Dette er mer enn tvilsomt når en ser 

hvor god sammenheng det er mellom 

nasjonal-sosialismens grunnleggende 

tanker med basis i darwinismen. 

Nietzches filosofi om overmennesket 

har samme basis og ut av dette 

springer dyrkelsen av den ariske rase 

og mennesket. Dette har mange fellestrekk 

med Hamsuns livssyn, tenkning 

og bøker. Tysk kultur hadde 

Hamsun – som sagt – vært en tilhenger 

av lenge. Det sterke, selvstendige 

ur-mennesket overvinner alt 

med den sterkestes rett og overlevelse. 

En lektor fortalte meg en gang, at ved 

rydding av tyske offisersbrakker etter 

krigen fant man filosofen Nietzches 

”Å så talte Zaratustra” om overmennesket 

- på hver eneste offisers nattbord. 

Så det var en grunntone i deres 

frontsoldater fra tyske, erobrende 

kultur. 

Hitler sa jo på slutten av sitt liv i 

bunkeren i Berlin at det tyske folk 

hadde ikke vist seg hans store tanker 

verdig. De kunne m.a.o. ikke være 

det sterkeste overmenneske som han 

mente de var – siden de tapte – da 

fikk de selvsagt gå under. Så sa han 

og hans medarbeidere takk for seg 

ved å begå feighetens selvmord – i 

stedet for å møte opp i retten og innrømme 

sitt nederlag basert på vanvittige 

tankebygninger. 

(Hitler sa han fikk sitt kall som fører 

under Wagners ”Mestersangerne i 

Nürnberg” – og hans bestialske bande 

ble dømt for kriminalitet mot 

menneskeheten i samme by.) Hamsun 

- som jeg en gang omtalte som 

Norges Wagner – ble diskutert i 

NRK av bl.a. Solås. Han sa at Wagner 

skapte et kunsttempel hvor hans 

kunst og han selv ble dyrket – i rak 

motsetning til Händel og hans lovprisning 

av Messias. 

Hitlers tanker sa det stikk motsatte av 

Bibelens tanker om at alle mennesker 

er ”av ett blod” og at alle er likeverdige 

for Gud – og endelig at jødene 

ikke var bunnskrapet – men Guds 

utvalgte folk – som hadde sin store 

oppgave i verden fra Abraham (1. 

Mosb. Kp. 12) med å frembringe Is- 


rael som mottaker av Ordet og Messias 

verdens frelser. I klar djevelsk 

opposisjon til hele Bibelens verden – 

ville Hitler skape sitt ”Tredje rike” 

med det fullkomne menneske og kultur! 

Endog til det siste satset han på å 

utrydde jødene og andre undermennesker,elimineringen 

av familien og 

direkte menneskeavl 

(ikke Paradisets familie) 

av den ariske 

rase som vi bl.a. så 

det ved Lebensborninstitusjonene. 

Det 

første utenfor Tyskland 

ble etablert på 

Hurdal Verk hvor 

norske jenter fødte 

601 barn for den 

ariske rase og de tyske 

offiserer. Ikke noe 

rart at enkelte som 

kan historien og ideologi, 

sier at Hitlers 

rå latter høres i kulissene 

til ny norsk ekteskapslov. Denne 

kulturen var og er det all grunn til 

å bekjempe, ikke elske. 

Forskjellig syn på feiringen både i 

Norge og utlandet. 

Den internasjonale Wallenberg stiftelsen 

går hardt ut mot Norge og feiringen 

av Hamsun og skriver: ”Det er 

opp til norske styresmakter å stoppe 

rettferdiggjeringa av nazismen og 

leva opptil den standarden verda forventar. 

Dersom ikkje, må Norge leva 

med konsekvensene av denne 

uakseptable oppførselen, seier Nicolas 

Tozer, ein av dei 15 styremedlemmene 

i stiftinga.” Han forsetter med å 

si at ”Norge skader arbeidet med å 

fremja kunnskap om folkemordet på 

europeiske jødar under andre verdenskrig.” 

Nationen 10. juli d.å. 

Hamsun vekker endog i dag 

dype følelser. Mange vil absolutt 

ikke vite av han – som bl.a. C. Fr. 

Wisløff sa til meg da jeg kjørte han 

til lufthavnen for noen år siden: ”Jeg 

orker ikke den mannen.” Andre igjen 

orker han ikke konkret bare p.g.a. av 

at han i 1940 ble nazist og Hitlertilhenger 

– mens mange skiller mellom 

hva han stod for og hans litteratur og 

setter stor pris på hans bøker. Et helt 

uholdbart syn etter min mening. 

18 

Hamsun statu 

Foto O. Berge 

Reaksjoner får en bl.a. lokalt ved 

vandalisme og diverse protester i 

Grimstad - hvor en byste er reist. Det 

er godt forståelig når det tross alt finnes 

gjenlevende fra dette mareritt 

som slaktet folks kjære og påførte oss 

forferdelige lidelser – og som Hamsun 

oppfattes som en del 

av. 

Avisen Haaretz og andre 

israelske aviser er også 

krasse i sin dom over 

Norges feiring av Hamsun. 

Jerusalem Post skriver 

8.juli at Hamsun var 

81 år da tyskerne angrep 

Norge, at han møtte Hitler 

og Goebbels og at 

hans bøker peker i retning 

jødehat. De omtaler 

Markens grøde som en 

av favorittbøkene i nazi- 

propagandaen. JP siterer 

Isaac Bashevis Singer 

slik: ”Hele skolen av 

diktningen i det 20de 

århundre bryter seg fram fra 

Hamsun.” (Et meget viktig og interessant 

synspunkt om Hamsun som 

spredde sine bøker i millioner og dermed 

sin kultur over hele verden. E. 

Hemingway og en rekke andre store 

navn sier at de skyldte Hamsun mye 

av sin skrivekunst.) Spesielt kritisk 

er de til at kronprinsesse Mette Marit 

deltok i åpningen av Hamsunsenteret 

på Hamarøy. En ekstra ironi 

ser de i at Norges andre Nobelpristager 

– Sigrid Undset – flyktet til USA 

og bekjempet nazismen og jødehatet 

derifra. JP bemerker at det ikke foreligger 

noen melding om at hun skal 

feires. De siterer Gerstenfeld slik: 

”Dette landet er upassende til å være 

i en slik posisjon (leder av The international 

Cooperation of Holocaust) 

når de i det samme år holder hovedminneaktiviteter 

for den nazibeundrende 

Hamsun.” Samme karen 

siteres i Haaretz 7. juli om at Hamsun-feiringen 

bare er ”toppen av isfjellet” 

- - og skriver videre at Hamsun 

var blant de største forfattere og 

en nazisympatisør. ”Kan vi tilgi det?” 

Også amerikansk presse stiller seg 

undrende og kritisk til norsk feiring 

av Hamsun – og en må gi kritikerne 

rett – ikke minst på bakgrunn av 

Fort.s. 20 —–>

Her gikk de små 15 - 20 mil barbent 

i snøslaps og kulde 


19 

Bilde øverst t.v. gjeterstatuen 

ved det gamle 

posthuset i Konsmo sent. 

De andre bildene viser 

stien som nå er merket 

slik at turister kan følge. 

Foto: Bendixen

Hamsun 

Fort f.s. 18 

Hamsuns ideologiske forankring og 

den tidsånden med jødehat og araberpositivitet 

som nå gror i landet vårt, 

grodde og gror i utlandet i de siste forferdelige 

århundrer. 

Faktum er at Hamsun var en stor venn 

av Tyskland og tysk kultur. Allerede i 

1. v.k. ga han støtte til tysk side i striden. 

(Wikipeda) Endog i nekrologen i 

1945 skrev Hamsun meget rosende 

om Hitler. Han drømte hele livet om 

at Norge skulle bli en 

lysende nasjon i det store germanske 

riket! 

Hamsuns siste bortforklaring og 

fastholdelse 

Hamsuns siste bok var ”På gjengrodde 

stier” (1949) som han skrev etter 

rettssaken og erklæringen om ”varig 

svekkede sjelsevner.” Biografen Kolloen 

sier om ”På gjengrodde stier” at 

den er et forførende kunstverk i bortforklaringen 

av nazisten Hamsun. Det 

er også min mening. Samtidig er det 

en tragisk avsløring av norsk psykiatri 

og rettsvesen som ved denne boken 

fikk Hamsuns eget bevis for at her var 

det ingen mann med ”varig svekkede 

sjelsevner”. Selv om han var 87 år, 

døv m.m. ville han selv dømmes for 

det han hadde stått for og ikke bli behandlet 

på denne måten fordi norske 

myndigheter antakelig fryktet reaksjonen 

ute i verden om dette verdensnavnet 

ble dømt. Og jeg frykter at fordi 

man lot retten gå under den gangen – 

gror uretten fram nok en gang i Hamsunfeiringen 

nå. Mange tegn i tiden 

og kulturen – bl.a. Hamsunfeiringen - 

peker i den retningen. 

Hamsun ønsket altså selv å møte i retten 

for å forklare og forsvare seg. Det 

fikk han ikke anledning til ved at staten 

overlot saken til Langfeldt og 

psykiatrien, men i ”På gjengrodde stier” 

tar Hamsun et kraftig oppgjør 

både med staten og ikke minst Langfeldt 

og hans metoder. Og fra s. 81 og 

utover har han et langt og forklarende 

innlegg hvor han intet innrømmer, 

men tvert imot fastholder 

sin visjon for Norge som en lysende 

del av det stor germanske riket og 

dets kultur. 


Hamsuns orientering og vår 

fremtid 

Ideologiene har vi vært inne på, og i 

praktisk politiske spørsmål om hvorfor 

han var så mot England, svarte han 

med to ord: industrialismen og kolonivesenet. 

Men tenker man etter, kan 

dette knapt være den dypeste grunnen 

hos Hamsun om han hadde tenkt saken 

grundig igjennom. Tyskland og 

landene på Kontinentet var riktignok 

ikke så store kolonimakter som England, 

men til gjengjeld var de mye 

verre. Og utviklingen fra bondekulturen 

og inn i sentralistisk industriutvikling 

var sannelig under full utvikling 

også i Tyskland. Så det var nok mer at 

Hamsun følte seg selv og at ånden i 

sitt forfatterskap var mer i tråd med 

Hitlers dyrkelse av ”jord, blod og ætt” 

enn det på mange måter kristne England 

med sin store misjonsvirksomhet. 

Den urbaniserte sentralisme – bort fra 

bondekulturen – stilte han seg mer og 

mer skeptisk til, men den var jo godt 

på gang i Tyskland også. Hvor han 

etter hvert hørte hjemme, viste seg jo 

også senere ved Hitlers innbydelse til 

”Ørneredet”. Det er talende at det Hitler 

var interessert i, var hvordan Hamsun 

hadde unnfanget ”Markens grøde” 

om Isak av Selanrå – denne urkraften 

av et menneske – som brøt sin vei og 

levemåte i norsk villmark. Det var 

mer i tråd med nasjonal-sosialismen 

om den ariske rase, overmennesket og 

at den sterkeste overlever som i nasjonaldarwinismen. 

I Morgebladet 16. – 22. jan. 

d.å skriver de en rekke interessante 

ting om Hamsun: Bl.a. at Hamsun uttalte 

i nekrologen i 1945 at Hitler var 

”en reformatisk skikkelse av høyeste 

rang” og omtalte seg selv om en 

”nær tilhenger”. I ”Himmelbrev til 

Byron” 1904 kommer overmenneske- 

tanker til uttrykk: ”Nu, ridder, er tid 

for en jordisk klage! Vort liv føres 

ned av arbeiderkrapyl, av fredspratets 

plage, av kvinnesakshyl. Vor jord 

blev et menneskehetens asyl.” Dette 

var en reaksjonær manns tale – og 

langt fra en kristen tenkning – men 

mer i tråd med nettopp: nasjonalsosialismen. 

Og han anbefalte ”Hæng barnemorderskene”, 

når kvinnen dreper 

sitt barn. Igjen ikke antydning til 

kristne argumenter i en farlig og viktig 

kamp. Hans helt var ”bonden på 

20 

ættegården, selve kjernen i samfunnet. 

Hitler lovet alle sine beste soldater en 

gård i Øst når krigen var vunnet.” (På 

en måte en pervertert bibelsk profeti 

om det agrarsamfunn som skal komme 

i fredsriket.) Så det var klart at 

”Markens grøde” fant gjenklang hos 

nazistene om Isak som tråkket opp 

”den lange, lange sti over myrene og 

inn i skogene.” Og Mbl. artikkelen 

konkluderer slik: ”Det burde vært 

umulig ikke å se hvor Hamsun 

stod,- ” og de sier helt til slutt: 

”Man kan unnskylde nesten alt hvis 

man bare elsker høyt nok” og det er 

det mange som gjør m.h.p. Hamsuns 

litteratur, men man burde elske 

SANNHETEN høyere og dermed 

forstå at dyrkingen av Hamsuns litteratur 

underbygger på nytt de 

grunnholdninger som lå i nasjonalsosialismen 

og som bar fram antisemittismen 

– som vår tid er overmoden 

med. Det går ikke an å skille 

mellom Hamsuns litteratur og hans 

person som var lojal til nasjonalsosialismen 

og Der Führer like til 

det siste. Han mente det og ville stå 

for det, men norsk rettsvesen snek 

seg ut av saken mot han og siger nå 

videre i samme spor! 

Hamsun dyrket egentlig det sterke ur- 

og overmennesket i sin litteratur, og 

moralen var slett i mange av hans bøker 

og skuespill (eks. Rosa og Benoni) 

– noe som danner et helhetssyn av 

mannen som peker mot et nærmest 

panteistisk syn på naturen og dyrkelsen 

av skaperverket, dypest sett et 

kraftig Gudsopprør. Hatet mot den 

angloamerikanske verden og omfavnelsen 

av Hitlers tredje rike peker i 

samme retning. Derfor svek han også 

den norske kristne nasjonalstat – da 

det mest gjaldt og nordmenn flest 

kjempet på liv og død for sitt fedreland 

og sine kjære – så omfavnet 

denne mannen despoten Hitler. Han 

er selvsagt ikke noe å feire selv om 

han er enormt stor i verdens øyne, 

og omfavnet av tidsånden! 

* * * 

I jubileumsåret har det foregått 

en livlig debatt i de større avisene, 

samt skrevet flere bøker. Vi 

nevner bl.a. ”Solguden faller” av 

prof dr. philos Jørgen Haugan

Heftet er et solid oppgjør 

med evolusjonshypotesen 

og et uhyre 

viktig hefte å legge i 

hendene på skoleungdom 

og studenter som 

trenger hjelp til å motstå 

de tankebygningene som vil rive 

ned deres tro. A5 Kr. 60,- 

Prof. Wisløff var med på 

AKF-seminarene i mange år. Nå har 

vi overført noen få av de viktigste 

talene hans om Bibelen og sentrale 

tema om vår tro til 4 CD-er. 

Kr. 200,- . 

Øivind Andersens taler 

har vi også overført til CD-er. Det 

gjelder hans taler om 

1.Hva er Bibelen? og 

2.Bruk av Bibelen. 

Kr. 100,-. 

Andre fundamentale temaer 

i et fint CD-cower av 

Øivind Andersen er: 

1. Lov og evangelium 

Rom 3,19-31 

2. Lov og evangelium 

Rom 3, 21-31 

Kr. 100,- + fr. 

Alle disse CD-boksene anbefaler 

vi på det beste. De vil være til stor 

hjelp til å bli værende i en sann tro 

til det evige liv i en forvirret og 

vanskelig tid for deg og dine. 


Gode gaver fra 

A.K.F./Krossen Media 

Fra frosk 

til prins 

Er en ypperlig 

undervisnings-DVD 

om hvor håpløsuvitenskapeligutviklingslæra 

er. 

Den er laget av førsteklasses vitenskapsfolk, 

men med norsk 

oversettelse i tekst under er det 

ingen problemer å forstå og følge 

med på DVD-en. 

Prisen har vi satt helt ned til kr. 

150,- pluss frakt. 

Vekkelsens sanger og 

toner v. Kjell Dahlenes CD– 

med sangene etter Moody/Sankey 

og kommentarer om de store vekkelsene 

over USA og 

England i det nittende 

århundre, er velsignet 

opplevelse. 

Vi omtaler denne ofte 

i håp om at de kunne 

være med å bringe en 

landsvekkelse over Norge! Kr. 120,- 

Mannen som fornyet evangeliet 

i Europa, 

Kjell Dahlene 

hadde jevnlig korte 

informative taler om 

Luther på en tur i 

Luthers fotspor sommeren 

2004. Nå er 

de samlet i et greitt og meget informativt 

hefte. A5. Kr. 60,- 

Guttorm Raen ga oss et fint og 

velskrevet manus like 

før han døde. Han 

hadde samlet Ordspråkene 

under tema i en 

svært oversiktlig og 

god fremstilling i et 

A4 hefte. Kr. 150,- 

21 

Det nye 

Norges 

fundament 

ble lagt fra 

1800 til godt 

1905 — og 

nå raseres 

det i stor 

fart. Uten å 

kjenne denne 

historien, har motstanderne lett spill 

med deg og dine og nasjonen. Boken 

har fått de beste anbefalinger og 

du bør snarest ruste deg og dine 

med den. Kr. 175,- 

Familie og ekteskap under 

stormangrep og 

har vært det i mer 

enn 30 år. Denne 

CD har de beste 

anbefalinger av 

Ø.Andersen m.fl. 

Og er like aktuell som da foredraget 

ble holdt og spredt Norge 

rundt for mange år siden. Du også 

må ruste deg med denne for bønn 

og arbeid for denne Guds fundamentale 

skaperordning. Kr. 100,- 

”Hva er skjedd med 

Bibelen” er en uhyre viktig bok 

om Bibeloversettelsene. 

Den gir deg førsteklasses utrustning. 

Kr. 100,-. 

Skapelsen og evangeliet. 

CD-en er på engelsk, 

men for deg som kan det, 

er dette et av de beste foredrag 

red. har hørt for 

Bibelens skapelseslære og betydningen 

for evangeliet. Barn og unge 

må få høre den og du også! 

Kr. 75,-. 

Adr. er AKF/Krossen Media Pb. 

196 4734 Evje, tlf.: 379-31053 og 

faks 379-30157 eller akfevje@online.no


Fort.f.s. 6 

kunne de få gråte ut, de ville jo helst 

ikke gjøre det så noen så på. Som ei 

gammel kone fra Hægebostad har sagt 

det: ”Utallige er de barnetårer som er 

falt i austlandsskogene. Det hendte 

hjemlengselen ble 

så sterk at gjeteren 

rømte fra tjenesten, 

men det hendte 

også at faren truet 

ham tilbake med 

riset i hånden. 

En liten gutt fra 

Vigmostad som 

gjette på ”Austlandet”, 

fikk greie 

på at moren gikk 

hjemme og gråt 

fordi hun syntes 

synd på gutten sin. 

Gutten sendte følgende 

beskjed 

hjem til henne: 

”Du behøver ikke 

gråte, du som kan 

være hjemme.” 

Om en annen gjeter 

fortelles det at 

faren hadde vært 

østover og satte 

igjen fotavtrykk i 

skogen. ”Disse fotsporene 

måtte gutten 

bort å se på så 

ofte han hadde an- 

ledning til det.” Sporene var en hilsen 

fra hjemmet. 

Kystbåten kortet reisen 

Da rutebåtene begynte å seile langs 

kysten, ble det mer og mer vanlig at 

gjeterne tok den fram fordi den var 

billig. Men i byene ble de utsatt for 

mobbing ved at de rautet og bræket og 

lo av dem. Det var enda ikke så ille – 

som at de voksne deltok i latteren over 

disse arme fattige barna. 

Et menneske blir til 

Fort.f.s. 10 

25 uker. Denne uken åpnes fosterets 

øyne for første gang. Hørselen er bed- 

Sulten og poteta i 1800 

I 1808 døde 24 000 mennesker, i 1807 var tallet 

20 000, men i 1809 32 000 eller 35 pro mille, 

det var langt høyere enn nødsåret 1812-13, da 

døde 26 000 mennesker eller 29 pro mille. Aldri 

siden har døds-prosenten vært så høy, 1808 

betegner lavpunktet for ekteskapenes antall, 

1809 for fødslenes. Da var det 12 000 flere 

døde enn fødte. Og statsbankerotten januar 

1813, som reduserte pengenes kurs til en brøkdel 

av den opprinnelige verdi uten å stanse 

kursfallet som fortsatte, skapte til en begynnelse 

forvirring i alle gjeldsforhold, økte skattetrykket 

og fylte ulykkens beger til randen.””Det var på 

jordbrukets område at man satte alle krefter inn 

for å oppdyrke landet. I smerte og lidelse var 

nasjonen våknet opp fra en vegetativ tilværelse, 

den så seg selv og den så at den var naken. Den 

måtte gjøre landet mer selvhjulpent. Både nødsårene 

1808-09 og 1812 førte til en intensivere 

drift, og jordbruket tok seg veldig opp etter de 

store uår, hvis følger for landet ble nyttige. Ikke 

minst begynte man å forstå hvilket ypperlig 

næringsmiddel poteten var, som inntil midten 

av det 18. århundre hadde vært fullstendig 

ukjent her i landet. Dyrkningen av poteten tok 

sterkt til i disse år, den ble en stor hjelp mot 

hungersnøden, og som Jacob Aall sier - "til en 

velsignelse for de små åkerbruk". Derfor kunne 

i 1814 i et selskap for de svenske kommissærer 

en stortingsmann utsi sin hyllest "for poteten, 

fordi den var årsak til at nordmennene der 

ellers var sultet ut av de svenske, hadde kunnet 

gi seg selv sin frie forfatning". Kilde: ”Virksomme 

ord”. Internett Jacob Stenersen Worm-Müller 1940) Forkortet 

red. 


Døde mange barn under slike forhold? 

Svalt de i hjel og ble noen tatt av rovdyr? 

Det har man ingen oversikt over, 

men med et slikt slit, så lite mat og 

motstandskreft og beskyttelse av livet 

både mot smitte og rovdyr, må en regne 

med at en del av dem aldri kom 

hjem igjen. Dette 

har man til dags 

dato ingen oversikt 

over. Men går en 

inn i kirkebøkene 

og søker opp døpte 

i vestbygdene og 

søker opp døde og 

begravde i austbygdene 

– kan en kanskje 

få en viss indikasjon 

på hva som 

skjedde med noen 

av barna som måtte 

bli så tidlig voksne. 

Skolegangen ble 

selvsagt vesentlig 

redusert av denne 

gjetervirksomheten 

som strakte seg til 

uti november. 

”Dette kommer tydelig 

fram i et brev 

som formannen i 

Konsmo skolestyre, 

Gunnar Gundersen, 

skrev til stiftsdireksjonen 

i 1884. Han 

skriver at barna på 

grunn av gjetertjenesten 

ikke bare gikk glipp av sommeravhøringa, 

men forsømte også 2 til 

3 uker av den lovfestede 12 ukers skoletid. 

Han kunne ved opptelling i skoleboken 

se at 22 barn til sammen hadde 

forsømt 221 dager.” Men han fant 

ikke å kunne gjøre noe med det for 

foreldrene var økonomisk avhengig av 

dette. 

Likevel – eller nettopp derfor - ble de 

driftige folk. De fikk godt vitnesbyrd 

for å være ”flinke og pålitelige” og 

tidlig vandret mange av dem ut til 

USA og slo seg riktig godt opp. 

re enn tidligere. 

30 uker. Full lengde 38 cm. Kroppen 

vokser ikke like fort lenger, men hjernens 

vekst fortsetter i samme tempo. 

Når nye hjernefolder dannes, presses 

22 

Hvordan kom Agder seg ut av elendigheten? 

Heldigvis forandret tidene seg etter 

hvert så det ble slutt på barnevandringene 

fram mot 1910. Det skyldtes 

flere ting. Ikke minst budskapet og 

innsatsen som haugianerne og bondereisningen 

gjennomførte i landet med 

frigjøring av folket. Nye driftsmåter i 

landbruket ble innført og ikke minst 

fikk poteta stor betydning for å drive 

sulten vekk og dermed gi arbeidskraft 

og overskudd til andre tiltak og motstandskraft 

mot det som ville bryte 

ned. Den sosio-økonomiske utviklinga 

skapte dette helseunder sier både epidemiologen 

Hans J.Ustvedt, statsfysikus 

Melby m. fl. Innføring av ståltråd 

til gjerde var og med å gjøre gjeterne 

overflødige. Noe medvirket selvsagt at 

mange reiste fra landet og utvandret til 

USA. 

Men dette hadde vært så ille at mange 

av de barna som hadde vært utsatt for 

det harde barnearbeidet – forpliktet 

seg på at aldri skulle noen av deres 

barn bli sendt på gjeting i fremmede 

bygder. 

Kilder: 

Poteprestenes innsats mot nøden. 

Det siteres etter en av dem slik jeg husker 

det etter minnet: ”Det siges i blant oss at 

lykkelig er den der haver en god hustru. 

Andre siger at lykkelig er den der haver 

mange penge, men jeg siger eder at lykkelig 

er den der have en aker der vender mot syd 

hvorudi han kan plante poteter. Jeg siger 

eder – plant poteter.” Man kan selvsagt 

harselere på fulle mager over disse verdslige 

potetprestene – men man kan jo også 

tolke det i den retning at de utmagrede, 

sultne og syke folkene nede i kirkebenkene 

trengte mat etter Mesterens Ord: ”Gi I dem 

å ete” og så klemte presten til det beste han 

kunne. At det ble mye rasjonalisme og lite 

”lov og evangelium” etter hvert – er en 

annen sak som man bør drøfte for seg. 

Kilder: 

www. YOHAN.com 

Norges bebyggelse, hentet og sammensatt 

av Reidun Skjeggestad Hunsdal. 

hodeskallen utover slik at hodestørrelsen 

øker. Antallet nervesammenkoblinger 

i hjernen øker enormt. 

Nå har fosteret så dårlig plass i livmo 

Fort.n.s.——>

Ordet og Norges frigjøring 

Fort f. s. 9 

vort land, om ikke dens anvendelse mot Hauge hadde 

gjort den i saa høy grad forhatt blant folket.” 

En viktig bakgrunnforståelse for bondehøvding 

Løvlands politiske arbeid for nasjonal frihet og folkestyre 

mot embets- og prestemakt. Han kjente 

den godt fra sine hjemtrakter på Evje. 

Lengre ute på s. 4 fortsetter Edvard Sverdrup: 

”Ikke bare, at den gjorde Hauges venner til landets 

beste borgere og flere av dem til dets fremmeligste 

mænd i forskjellige retninger eller at der gjennom 

dem blev nedlagt ”et frihetens sædekorn i hele vor 

folkelige utvikling.” Dette er jo som å høre betydelige 

tenkere og historikere som Max Weber, Ivar Welle 

og Olav Valen-Sendstad! La denne arven fornyes – 

vokse seg sterk og aldeles ikke rothugges! 

Den kjente historiker Halvdan Koht skriver om det 

samme slik: ”Den haugianske vækkelse hadde allere- 

En gammel preken -– 

Fort f.s.16 

Ikke bare er det folk i sin beste alder, 

heller. Nei, gamle mennesker, 

som så å si beveger seg på gravens 

rand! Aldri viser de seg i kirken, 

aldri på et møte. Aldri verken leser 

de eller hører de Guds ord. Og selv 

om det er umiddelbart innlysende 

for alle og en hver at de ikke kan ha 

særlig lenge igjen, så se hva de interesserer 

seg for og tenker på! Jo, 

intet annet enn slikt som har med 

det liv å gjøre som de så allikevel 

snart skal forlate! Meningsløst, 

kunne en si. Idiotisk. 

Men likevel er det mer enn meningsløst 

og idiotisk. Det er forferdelig 

opprørende! For her ligger 

noe under. Det er ikke det at de 

ikke har vært kalt av Gud. Det har 

de så mange ganger. Men de har 

ikke villet ta imot kallet. De har 

nemlig ikke villet ofre noe. De har 

villet ha med seg alt, har villet ha 

både i pose og sekk. Og så har re- 

Et menneske blir til, f.f.s. 

ren, at det må trekke føttene opp og 

innta det vi kaller fosterstilling. 

Så er det bare 8 uker igjen til fødselen, 

men skulle fødselen skje i løpet 

av denne tiden, pleier det å gå bra. 

Fødsel 

Fødselen er en voldsom begivenhet 

i fosterets liv. Det forlater livmorens 

varme og trygge verden og blir 

straks møtt med grelle sanseinn- 


sultatet blitt at ordet, som var ment 

til frelse, i steden har virket forherdelse. 

For hver gang de har hørt 

ordet, men har lukket sitt hjerte til, 

har det blitt ødelagt noe der inne i 

sjelens dyp, og gjort dem enn mer 

kolde og hårde og uimottagelige. 

Inntil til sist den evige dødens stillhet 

og kulde har senket seg over 

dem og gjort dem til levende lik! 

Til mennesker som ikke kan bli 

frelst, fordi Gud ikke mer kan få 

dem i tale! Forferdelig, vil du si. Ja, 

det er forferdelig! Men det er den 

risiko du løper hver gang du hører 

den kallende røst, og likevel vender 

deg bort.! Synes du da de er verdt 

så mye de fordelene du kanskje 

kunne vinne ved å holde deg borte 

fra Jesus? Jeg kan ikke innse det. 

For nå har du sett hva lønn synden 

gir: Først denne tærende tomhet, 

denne nagende uro i samvittigheten 

som tar all virkelig lykke bort fra 

det liv du nettopp ønsket å vinne. 

Dernest stiller den deg inn under 

trykk: Sterkt lys, høye lyder og kjølig 

luft. Nå skal barnet lære å trekke 

pusten selv og spise. Men det lille 

mennesket er godt rustet til de nye 

utfordringene: Flere måneder har 

det øvd seg på å suge og svelge og 

gripe. 

Alle ferdigheter er – på forunderlig 

vis – utviklet til rett tid. 

For å lette overgangen fra livmor til 

den ytre verden, legger man nå ba- 

23 

de i forveien gitt styrke til den norske bondereisning 

paa det politiske omraade, og Stortinget hadde i 1842 

mot regjeringens haardnakkede mostand drevet igjennem 

ophævelsen av Konventikkelplakaten. Nu begynte 

arbeidet for at utnytte den nyvundne frihet og det 

unge folkestyres institusjoner paa det kirkelige omraade.” 

E.S nevner at ”det troende lægfolk ikke var tilsinds 

at la sig regjere av teologene”- 

Vi vil kanskje møte kritikk for at vi i LYS/ 

Morsdagsheftet repeterer dette i flere vinklinger - 

men i våre dager er det så avgjørende viktig at 

denne kampen blir konkretisert og levendegjort 

for oss - for ingen makt og myndighet må igjen få 

tatt fra oss vår kristne frihet - som de gjorde det 

da vårt ”heimland i myrkret lenge låg”. Lyset fra 

Bibelen og evangeliet skal få strømme fritt like til 

Jesus kommer igjen både her i landet og like til 

jordens ender. 

ordets dom til forherdelse i dette 

liv, og til evig fortapelse i det som 

kommer! 

Hva har du så egentlig vunnet? Jeg 

kan ikke innse annet enn at du har 

tapt alt! 

For du er vel klar over at du skal 

dø? Du skal ikke være her bestandig. 

Og om du kanskje tross alt 

ville foretrekke å leve uten Gud, 

tror jeg ikke du har lyst til å dø uten 

ham. Men det kommer du til å gjøre, 

om du ikke nytter den nådetiden 

du får her. For det er i dette liv det 

blir avgjort hvordan evigheten skal 

se ut. 

”Jeg er kommet som et lys til verden,” 

så lød ordene fra han som 

døde for deg, ja, oppstanden for 

deg, og også herliggjort, for at du 

en gang kan bli herliggjort i ham. 

Forakt da ikke du hans kors og 

hans blod, men tro på lyset den 

stund du har lyset, forat også du 

kan bli lysets barn! Amen. 

Tidl. sogneprest og prost S. Henriksen 

byen opp på morens varme kropp 

slik at det for eks kan registrere og 

gjenkjenne morens hjerteslag og 

mors stemme hvis hun snakker. 

Kilder: 

Babyverden.no, ”Et menneske blir 

til” av Menneskeverd.

B.economic 

Retur: AKF 

Ved varig adresseforandring: Lys ettersendes 

ikke av posten, men sendes tilbake til avsender 

med opplysning om ny adresse. 


24 

Gjetergutten i 

Konsmo sentrum 

Minne om barnevandringene 

Foto: J.H.

Det illustrerte Morsdagsheftet Nr. 1 - Norges Kommentar Avis

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?