ASYL - Høgskolen i Østfold

ASYL - Høgskolen i Østfold ASYL - Høgskolen i Østfold

from ia.hiof.no More from this publisher

28.07.2013 Views

      Emne : Digitale Dokumenter  Prosjekt : nr: 1 – Etterettelig fortelling    1    ASYL  En asylsøkers hverdag i Fredrikstad        Christin Olsen          2010  Digital medieproduksjon  Avdeling for Informasjonsteknologi  Høgskolen i Østfold 

Emne : Digitale Dokumenter

Prosjekt : nr: 1 – Etterettelig fortelling

1

ASYL

En asylsøkers hverdag i Fredrikstad

Christin Olsen

2010

Digital medieproduksjon

Avdeling for Informasjonsteknologi

Høgskolen i Østfold

INNHOLD

Innledning

1.1    Hva er asyl?

1.2    Hvem kommer?

1.3    Mennesker på flukt

1.4    Første møte med Norge

1.5    Behandling av  asyl søknaden

1.6    Når kom asylmottak til Fredrikstad?

1.7    Historien om Fari fra Kosovo

1.8    Et liv på venterom

1.9    Konflikter på mottaket

2.0    Tilbake til helvete

2.1    Fremtiden

INNLEDNING

Jeg vi i denne oppgaven ta for meg hele begrepet ASYL. Dette er et spennende

tema som vi blir mer og mer integrert i samfunnet vårt. Vi har de siste årene

opplevd en stor vekst av disse menneskene som er på flukt. Jeg er veldig

nysgjerrig på hvordan de oppfatter oss, og hvilke holdninger vi har til disse

menneskene. Jeg har et inntrykk i dag om av at den vanlige mann i gata ikke

setter seg godt nok inn i deres vanskelige liv og forferdelige historie da de

ankommer vårt land. Veldig ofte er vi motstandere og ønsker oss dette landet for

oss selv. Vi er en av de rikeste i verden, ‐ veldig rause på å hjelpe andre land i nød

ved å gi penger. Men hvorfor er vi så redde for å hjelpe de her hjemme?

Jeg vil se nærmere på; ‐ hvem som søker asyl, hvilken bakgrunn har de. Fakta fra

UDI. Historien om asyl i Fredrikstad. Behandlings prosessen av asyl søknaden.

Integrering og rettigheter.

Ved besøket mitt ved Veum asylmottak var jeg heldig å komme i kontakt med

Fahri fra Kosovo. Han forteller sin utrolige historie i et intervju en kald

vinterdag.

Jeg stiller dermed følgende spørsmål:

Hvordan er en asylsøkers hverdag i Fredrikstad?

1.1  HVA ER ASYL?

Asyl betyr fristed

I dag har asyl fått et navn og rykte. Krig, religion og brudd på

menneskerettigheter har tvunget nærmere 40 millioner mennesker på flukt.

2004 var et topp år for antall asylsøkere i Norge. Det har de siste årene vært en

stor økning av mennesker fra Irak, Eritrea, Russland, Somalia og Afghanistan.

Disse menneskene kommer med traumer, sorg og tap fra fortiden.  1

Dessverre er det i dag 10 ganger så mange nordmenn, som er på flukt gjennom

store deler av verden. De flykter fra landet sitt fordi det er krig, ufred og nød.

Deres største ønske er å leve i frihet og fred, der tryggheten kan føles hver dag.

Uten at livet bare skal gi en stor dose angst, vill jeg overleve i dag. Det er en

menneskerett å kunne søke asyl i et annet land i verden.

I 2002 var det 139 land som hadde inngått et samarbeid med FNs

Menneskerettserklæring. Det var USA, Australia, Canada og mange vesteuropeise

land og deriblant Norge som hadde signerte denne avtalen. Alle disse landene

har forpliktet seg til å beskytte alle flyktninger som kommer til landet deres.

“I følge Utlendingsloven som bygger på FNs Flyktningkonvensjon av 1951, har

asylsøkere som frykter individuell forfølgelse i hjemlandet på grunn av rase,

religion, nasjonalitet, tilhørighet til en sosial gruppe eller politisk overbevisning,

krav på asyl (flyktningstatus). I følge konversjonen er man ikke flyktning når

man flykter fra hungersnød eller naturkatastrofer. “ 2

Noen definisjoner på de forskjellige statusene

ASYL

Denne statusen har de som har måttet flykte fra landet sitt på grunn av

forfølgelse, borgerkrig, rasisme, brudd på menneskerettigheter. Dette innbærer

også at de ikke blir sendt tilbake til landet sitt, om det er fare for forfølgelse. De

som bor i en asylmottak har visse rettigheter under oppholdet. Ved godkjent

søknad får de status som flyktning.

ASYLSØKER

En asylsøker, har reist fra sitt eget land på egenhånd, å ønsker å bosette deg i det

landet man kommer til. De ber myndigheten om status og vern om flykning.

Under prosessen er de asylsøker. Norge hadde mange asylsøkere under

2.verdenskrig til fredlige land som for eksempel; Sverige og USA.

15MÅNDERSREGELEN

1  Sverre Varin: Flukt og eksil; 2003:kap.2

2  IBIS

De som ikke har fått svar på asylsøknaden sin etter 15 måneder, kan få opphold

på humanitært grunnlag. Dette gjelder ved kun visst den lange saksbehandlingen

ligger hos UD.

FLYKTNING

Gjelder de som har fått innvilget alle sine søknader. Asylsøker som har fått asyl,

overføringsflyktninger og de som er under humanitært grunnlag. 3

1.2  HVEM KOMMER?

Utenriksdepartementet (UDI) sier i den første rapporten fra første halvdel av

2009 at det var registrert 8100 asylsøkere. Det er 50% mer enn første halvdel

2008. Det som er urovekkende er at det er stadig flere og flere barn som

ankommer landet alene. Ved årsbasis vil det si ca. 18.000 asylsøkere i 2009, mot

ca. 14.500 i 2008 og ca. 6500 i 2007. Men vi hadde også et topp år i 2003, da

hadde vi 17.500 asylsøkere.

De landene som er mest registrert her i landet er Irakere,  Eritreere og

Somaliere.  Vi gir også flere asylsøkere, oppholdstillatelse i dette landet.  4 For

øyeblikket er de fleste fra krigsområdene i Afghanistan, Irak,

Iran og Tsjetsjenia. I tillegg til afrikanske land som Somalia og Eritrea.

1.3  MENNESKER PÅ FLUKT

Veldig mange fra Vesten og Afrika, bruker flere dager på å reise til Norge. De

kommer alle med en skjebne. Å et håp om å få et LIV. Mange er så desperate at

de, foretar lange strevsomme og farlige reiser. Her kommer flere eksempler fra

nyhetene det siste tiåret; ‐ I Dover juni 2000 ble det funnet 58 døde illegale

flyktninger fra Kina, de hadde prøvd å komme seg unna i en trailer. Australia

opplever gang på gang at de får mange som risikerer livene sine på vei til landet

deres. Det er hundrevis av båtflyktninger som har druknet.  ‐ I 2001 ble nærmere

100 afghanere reddet ute i det Indiske hav av det norske skipet Tampa. Disse ble

nektet av den Australske regjering om å komme i land. Det er i dag millioner av

mennesker på flukt i hele verden. De er på flukt i sitt eget land,  eller de blir

forfulgt i sitt eget landet  å søker derfor et land uten krig og fattigdom. 5

3  IBIS

4  http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg‐2009/artikkel.php?artid=567912

5  Teichmann, Iris; Innvandring og asyl; Esstess Forlaget 2003

1.4    FØRSTE MØTE MED NORGE

Antall søkere blir flere og flere hvert år. For å stoppe de som ikke har papirer i

orden, reiser under falske papirer, eller at de også har søkt asyl i et annet land

samtidig, må toll myndighetene skjerpe kravene ved grensen. Ved mange land

har de nå oppført et visum krav fra landet, for å stoppe asylsøkeren før de får

kommet inn i asyl køen i Norge.

Det første møte med Norge er transittmottak. Det er her de må gjennom et

intervju og en helsesjekk før de kan sendes til et asylmottak. Etter en lang tid

med angst og sterk overlevelse instinkt, er de oppsatt på å komme raskt i gang.

De fleste kommer med angst, depresjoner og traumatisk opplevelse. Deres

største ønske er å få forståelse og komme raskt i gang med å få et nytt liv.  6

Dette intervjuet som alle er pliktet til å gjennomføre er ikke alltid noe vellykket

møte. Her må asylsøkere bevise i et intervju at han/hun er godkjent innvandrer.

Dette handler om gjensidig tillit, å det er viktig med riktig strategi for møte.

Mange av disse asylsøkerne snakker samme språk, å de hjelper hverandre. Det

kan være at de får noen tips av velmenende menn, om hva som det lønner seg å

si. Om dette viser seg på et senere tidspunkt, at det var feil informasjon, kan

dette være skjebnesvangert.  7

De kan ønske seg til et mottak de har hørt om eller til et mottak der de har

familie. Som regel er de på transittmottaket i 2‐ 3 uker. Dette innbærer hvor fort

de får tak i tolk. De må også de første dagene i landet lære seg Norske lover og

regler.

1.5  BEHANDLING AV ASYLSØKNADEN

Søknads prosessen er komplisert og det skal skrives på ditt eget språk i det nye

landet. Det er viktig å være nøye med de riktige paragrafene. De må kjenne til

Flykningskonvesjonen, noe de aller færreste gjør.  8   Tallene fra UDI viser at ca.

50% får innvilget søknaden sin.

Dette kan være en tøff og utholdelig presset tid for asylsøkeren.  Det er veldig

ofte at disse søknadene har en lang behandlingstid.  Det er flere bevis på at de

har sittet å ventet opp til 8 år på søknaden sin. Om søknaden har vært igjennom

flere ankesaker kan dette ta lang tid.  UDI har krav på seg om å behandle

søknadene innen 6  24 måneder.  9  Dessverre er dette et liv på venteværelse inntil

videre.

6  http://bip.no/modules_123/templates/Publisher_printer_friendly.asp?str

7  Sverre Varin: Flukt og eksil; 2003:kap.3

8  Teichmann, Iris; Innvandring og asyl; Esstess Forlaget 2003

9  IBIS

1.6 ASYLMOTTAKET I FREDRIKSTAD

Asyl har vært i Norge i mange, mange år. I  Norge i 1837 kom det første

asylmottaket til Trondheim. Allerede i 1864 kom det et barneasyl til Fredrikstad.

Dette ble bygd og finansiert av byens trelasthandlere.  Dette var et tilbud til de

barna som hadde utearbeidende mødre. Industriarbeideren levde et hard liv

med opp til 10‐12 timers arbeidsdag.

Asyl betyr fristed.

Det ordet har fått en helt annen betydning i dag. Barneasylet fra 1864, hadde i

dag vært en barnehage eller barnepark. 10  Det sies at datidens intellektuelle var

svært begeistret over dette moderne hjelpetiltak. Henrik Wergeland skrev en

rekke barnesanger, bl.a. Den prektig kledde sommerfugl, ble mye brukt i

barneasylene. Lydighet, orden, renslighet og flid var viktige elementer som

barna måtte lære seg i en slik institusjon.  11

Med årene ble barneasyl mer og mer rene hjelpetiltak, det pedagogiske

opplegget som var hensikten fra første stund ble borte. Det ble i 1920 årene stor

arbeidsledighet og huset ble også brukt til å levere ut suppe til de fattige. 1930

årene klarte ikke lenger kommunen å drifte dette store bygget, så det ble revet i

1934.

Sinnssykeasyl, er også bare kalt asyl. Dette er en eldre betegnelse av en

Psykriatisk Institusjon/Sykehus. I Norge på slutten av 1890‐årene frem til 1920‐

årene var det stor vekst i  antall sinnssykeasyl. Det var på den tiden viktig at

disse asylene var på litt landlige plasser, der de var litt isolerte. Det skulle være

mulighet for arbeidsterapi og bevegelse i fri luft. Sengeplassene økte frem til

1950‐årene, etter den tiden gikk antall plasser ned på grunn av nye

medikamenter.  12

Veum Sinnsukeasyl ble innviet den 16 juni 1914, og har alltid vært fylkets

eiendom. I dag heter det, Sykehuset Østfold og Psykisk helsevern i Østfold.

Asylmottaket på Veum ble åpnet første gang av Norsk Folkehjelp i mars 2002.

10  http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/barneasyl.html

11  IBIS

12  http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=sinnssykeasyl&printable=yes

1.7 HISTORIEN OM FAHRI FRA KOSOVO

Veum asylmottak klokken var 14.00 og det var nå jeg skulle møte Fahri.

Jeg var spent på møte, å hva han hadde å fortelle.

Jeg møtte flere asylsøkere i den kalde brune gangen bort til resepsjonen, det var

mennesker fra Afrika og Europa.  Alle var imøtekommende og smilte.  Jeg fikk

straks hjelp og det var bare å gå inn på rom 109.

”Hei Fahri!” – der møtte jeg en smilende gutt med krykker. Han bor på et avlangt

rom på ca. 12 kvadratmeter. Det var møblert med en seng, salong bord og en

sofa. Et lite te kjøkken og en dusj, felles do på gangen. Han var heldig å få enerom.

Fahri har vært i Norge i 8 år, han kom i 2002. Etter mange avslag og anker, ga

han ikke opp håpet om å få bli i Norge fordi han er kraftig funksjonshemmet. I

2007 fikk han oppholdstillatelse, på sitt medisinske og humanitære grunnlag. I

dag venter han på å få sin egen leilighet i Fredrikstad.

Etter å ha små pratet litt med Fahri kommer historien hans.

Han er født med ryggmargsbrokk i Kosovo.  Da han var liten fikk ha operert vekk

brokken i det tidligere Jugoslavia. Dette viste seg å ikke ha vært en vellykket

operasjon. De fikk kuttet mange nervetråder, som igjen førte til lammelser og

deformering av føttene hans.  Han fikk to klumpføtter. Dette var ikke å leve med,

og i Jugoslavia kunne de ikke hjelpe han. Det fantes ikke noen medisinsk

kompetanse for slike som Fahri i hjemlandet. Han var analfabet og har aldri gått

på skole. Mennesker med slik handikapp som Fahri har ikke blitt tatt på alvor. De

blir behandlet som parikaste.

Viljesterke og motiverte gutten som han er, fant han ut at Norge har gode

helsetilbud og et trygd land å bo i. Han reiste alene. Dro fra familien og alt han

hadde med et stort håp i hjerte, å det var å få et nytt liv i Norge.

Kampen for tilværelsen i Norge ble ikke helt som han hadde trodd, ‐ det ble mye

venting og avslag fra UDI. I 2004 fikk han utkastelse  og politiet var på døren. I

siste sekund får politiet kontra beskjed om at han ikke kunne dra tilbake til

hjemlandet sitt med de lidelsene han hadde. Legen til Fahri ville operere han, å

de forteller at ortopediske ved Ullevål Universitetssykehus er eksperter på

akkurat slike typer operasjoner. Han har sett mange lidelser, men dette var noe

av det værste.

Dette var en fantastisk mulighet for Fahri om å få gode føtter å gå på.  Men det

ville seg ikke så lett. Dette kostet jo penger, det er snakk om ca. to hundretusen

kroner for å ta en slik operasjon. Dette virket på Fahri helt urealistisk. Mannen

eide jo bare de klærne han gikk å sto i, han eide ingenting. Hvordan skal man da

få penger til en slik operasjon? Må jeg på gata for å tigge – tenkte han..

Heldigvis hadde Fahri mange dyktige og ressurssterke mennesker rundt seg. De

ble grepet av historien hans, å alle ville hjelpe. Fahri fikk mulighet til å fortelle

historien sin på TV. Dette var hans livredder. Etter at Norge fikk denne historien

på  TV skjermen, strømmet det til hjelp fra hele landet. Uten å ha satt i gang noe

som helst av innsamling hadde Fahri fått inn over to hundretusen på operasjons

kontoen sin. Det var ikke nok med det, men Fahri kunne også nå hilse på sin egen

redningsmann og hjelper. Pensjonisten Kristian Nordberg i Oslo, ble så grepet av

denne historien og tok umiddelbart kontakt med tolken til Fahri. Han ville hjelpe

Fahri med alle økonomiske utfordringer. Dette ble møtt med en viss skeptisk og

usikkerhet, for hvem ville hjelpe en helt ukjent person med så masse penger.

Men her var det ingen motiv, bare ren godhet fra en velstående mann  i Oslo.

Fahri har nå vært igjennom fire operasjoner, og det venter kanskje to til. Det er

opp til Fahri å bestemme seg for om de skal fullføres. For de to siste er det stor

fare for at det kan bli store komplikasjoner med ryggen om det skulle gå galt.

Kristian Nordberg har betalt alt fra kostbare operasjoner, lege og advokatutgifter

for Fahri. Han har også betalt private lærere, for at Fahri skal få lære seg å skrive

og snakke norsk. Dette har Fahri klart med glans, han snakker i dag veldig bra

norsk. Men som Fahri sier må han begynne på en verifisert norsk skole for å få

bevis på at han kan norsk, ‐ visst ikke så er det umulig å få seg jobb i Norge.

Med mange følelser i kroppen forteller Fahri at Kristian har blitt hans far her i

Norge. Han har reddet livet mitt, forteller Fahri. De har i dag et fantastisk forhold,

og rett som det er, setter Kristian seg i bilen for å besøke vennen sin på Veum

asylmottak. Høsten 2008 spandere Kristian en reise tilbake til Kosovo og

hjemstedet hans. Kosovo i dag er et meget fattig land, å de sliter med over 60%

arbeidsledighet. Det ble et meget gripende møte der nede, for der ventet Fahri

sin kone. Det siste året hadde også foreldrene hans dødd. Det var forferdelig å

komme hjem, å ikke lenger få se mor og far. Fahri hadde et veldig nært og varmt

forhold til moren sin. Han hadde lenge et håp om å få en jobb, så han kunne få

sendt noen penger hjem til mor i Kosovo. Men den gang ei, han sitter fortsatt å

venter på livet.

Denne ventetiden er  smertefull både psykisk og fysisk. Dette har gjort Kristian

sint opp til flere ganger, hvordan kan man behandle disse sårbare menneskene

på en slik  måte. De synes det er bedre å bli kastet ut av landet så fort som mulig

om det ikke er noe mulighet for å bli. Ikke etter 7 år med integrering, for så å bli

kastet ut! Kristian truer med å lage bråk om det ikke skjer noe i denne

umenneskelige ventetiden. UDI har ikke så mye å si, men beklager den lange

saksbehandlingstiden.

Fahri forteller med stor klump i halsen,  at syv år på venteværelse er svært

vanskelig. Livet bli satt på vent å det er ingen som vet hvor lenge han må bo på

mottaket helt alene.  Det er stress, sier Fahri med lav stemme. Han sliter med

kroppslige smerter hverdag. Psyken som blir svært svekket, med tanken på å

vente dag ut og dag inn. Han forteller at det er mange av vennene hans som har

blitt lagt inn på Veum Psykriatiske  Sykehus, det ligger  bare 100 meter nedi

bakken. Det er stress, forteller han igjen. Dagene hans er bare en kopi fra dagen

før. Det er å spise, se på TV og sove. Han har noen venner ved mottaket, med han

har lite omgang med de. Dette er jo som å sitte i fengsel tenker jeg – visst ikke

enda verre. De vet tross alt når de skal ut..

2.0  ET LIV PÅ VENTEROM

Hvorfor får jeg ikke svar på søknaden min?

Forteller Sirwan fra Tyrkia på Veum asylmottak til Fredrikstad Blad den 20 mars

2005. Jeg føler meg død, jeg han ikke noe liv, etter snart tre år på et stusselig rom

på Veum. Det burde ikke være lov å bo i et asylmottak lenger enn et år, forteller

Sirwan. Etter et år skjer det noe med deg, og banker fingertuppen mot tinningen.

De fleste sliter med posttraumetiske  plager, de er redde og skeptiske. Vi blir

passive, sitter og sitter, psyken blir virkelig satt på prøve. Vi føler knapt at vi

lever. Vi er mennesker, hvorfor skal norske myndigheter straffe oss – sier

Sirwan. I mitt hjemland dør de raskt, og setter pekefingeren mot tinningen. Her

dør du langsomt, sier han med mørk stemme.

Venter i frykt på Veum Asylmottak.

Hasan (32) og Vjollca (31) fra Kosovo forteller til Fredrikstad Blad den

28.september 2009.

Politiet var her i går for å hente oss, men vi var ikke hjemme. De lever i frykt om

at politiet skal komme igjen. Vi venter på asylsøknaden vår skal bli behandlet.

Vi har ikke noe å dra tilbake til i hjemlandet vårt, forteller de. De har nå bodd åtte

år på mottaket, her inne er hjemmet vårt, og de peker inn på det 12

kvadratmeter store rommet sitt. Hasan forteller at min kone så 137 mennesker

bli drept, soldater som misbrukte kvinner. I dag sliter hun med traumer. Vi

drømmer om å få jobb og barn her i Fredrikstad. Kona gråter, vi spiser ikke, vi er

redde for å bli kastet ut. 13

De beskriver denne vente tiden med at i Pakistan har vi terrorister. I Norge har vi

UDI og UNE, de er for oss asylsøkere Norges svar på ”Taliban uten våpen”

2.1  KONFLIKTER PÅ MOTTAKET

Veum asylmottak har 130 asylsøkere fra 14 forskjellige nasjoner. Per Berthelsen,

mottaksleder på Veum asylmottak forteller til Fredrikstad Blad den 20 mars

2005.

Tre år på asylmottak er altfor lenge. Disse menneskene har behov for å få seg et

arbeide, og for å lære seg norsk skikkelig. Det med rask integrering i samfunnet

er utrolig viktig. Det er en kunstig tilværelse og jeg synes det er utrolig at det går

så bra som det gjør, forteller Berthelsen. 14

13  http://www.f‐b.no/article/20090928/NYHET/129602471

14  http://www.f‐b.no/article/20050320/NYHET/111580517

Transittmottakene er mest utsatt for konflikter. Denne jobben krever mye av de

ansatte, å dessverre er det som regel, mindretall av de.  En så stor gruppe

mennesker med ulike behov, traumer og angst – krever store ressurser. Det er

som regel et stort kommunikasjons problem om de ikke har den rette tolken der

som kan hjelpe til. Det handler om å ha et stort apparat med mennesker, fra

mange forskjellige instanser.

De siste voldsomme  konfliktene husker vi fra Nordbybråten transittmottak i

2008. Det var flere hendelser denne perioden. Men det var voldsomt da, 21

personer ble skadet. Det begynte med en konflikt mellom kurdere og

tsjetsjenerne. Politiet  forteller at det kom ca. 8 til 15 personer fra nabolaget, de

var utstyrt med jernstenger  for å ta beboerne. Dette ble et forferdelig slagsmål,

der skadene var alt fra brudd, stikkskader og stump vold. I tillegg til dette hadde

de også utført hærverk på hus, knust vinduer og andre store materielle skader.

Det så ut som en slagmark da vi kom dit. Det lå bløende folk rundt omkring på

hele området, det så ut som en krigssone,  ‐ forteller Operasjonsleder Alf Solstad

ved Østfold politidistrikt til Aftenposten.no 25.07.2008

For øvrig fordømmer SOS Rasisme det voldelige angrepet på Norbybråten. De

mener at slike omstendigheter kunne vært unngått, om forholdene var mer

humane på norske asylmottak.15

2.2  TILBAKE TIL HELVETE

Familien på fire fra Kongo ble sendt tilbake til landet sitt etter 6 år i Norge.

Michee (8) og Divine (5) var gått integrert i lokal samfunnet på Ambjørnrød i

Fredrikstad kommune. Michee gikk på Ambjørnrød skole og Divine gikk i

barnehagen rett ved asylmottaket. De levde bra og alle hadde det fint. Uten

forvarsel ble de sendt tilbake til Kongo, og kjørt rett på gata. Sparepengene de

hadde måtte de gi fra seg på flyplassen for ikke å bli arrestert, i det svært

korrupte landet. Nå sitter de på et mur gulvet i en rønne av et hus i Kongo. De

eier ingenting, ingen klær, ingen penger eller noe mat. Barna kjenner ikke Kongo,

så de lurer på hvorfor de ikke fikk lov til å bo i Norge. Hva har vi gjort galt? Barna

savner vennene sine i barnehage og på skolen. Familiefaren Edo Ndonda(36)

foreteller dette på en telefon til Fredrikstad Blad den 11 september 2009.

Michee får snakke litt han også – han forteller at han savner alle fotball vennene

sine. Skolen, klassen og læreren min. Jeg gikk i tredje klasse på Ambjørnrød

skole. Trente med kammeratene mine hver uke på Skogstrand IL.Jeg fikk ikke

sagt ”Ha det” til dem, forteller Michee forsiktig på fredrikstad dialekt. Ingen fikk

sagt farvel til noen av de menneskene da hadde fått et nært forhold til på de svy

årene i Norge.

15  http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2558889.ece Pub.: 25.07.08

Familien flyktet fra Kongo, fordi familiefaren tilhørte en politisk religiøs

bevegelse. Utlendingsmnemda (UNE) har betvilt  familiefarens forklaring og

avslått søknaden om asyl i Norge.

Familie advokaten Trygve Tveter, betviler denne saken og ser på dette som en

meget alvorlig sak. Dette fordi de har bodd så lenge i Norge og at de har blitt så

godt integrert i samfunnet. Det er mulighet for at de kan få oppholdstillatelse

under en hjemmel som heter ” barns tilknytning til riket” 16

Hele samfunnet rundt disse menneskene reagere med sinne, frustrasjon og

lengsel. Skolen lider under disse forholdene som skjer på Veum Asylmottak.

Skolene ønsker å ha en trygg og god skole med langsiktige planer. Dette er for

alle oss som kjenner familien en vond opplevelse. Dette handler kun om politikk,

sier rektor ved Ambjørnrød Skole til Fredrikstad Blad den 11.september 2009. 17

2.3    FREMTIDEN

De er utenlandske organisasjoner som FN, og The Office of the United Nations

High Commissioner for Refugees  (UNHCR) er en av de som bestemmer og lager

lover for flyktninger og asylsøkere i hele verden . I Norge har vi UDI og

Utlendingsmnemda (UNE) som behandler alle disse sakene.

Rapporter fra EU sier at EU alene trenger nesten en million innvandrere for å

holde arbeidskraften oppe og at ikke innbyger tallene synker. Det er tydelig

tendens til at akademikere fra ikke vestlige land, kommer til vesten for en

kortere tid for så å vende tilbake. For å sikre seg arbeidskraft i fremtiden er det

viktig at landene blir mer fleksible på denne innvandrings politikken.  18

Holdningen vår ovenfor flyktninger må endres, vi bør se at det er en ressurs i alle

mennesker. Flyktninger synes det er tungt å bære på denne statusen, det er et

negativt ord i samfunnet.  Det er på en måte et banneord. Alle må ta et ansvar , de

alvorlige menneskerettsbruddene og overgrepene er et felles ansvar og en felles

skam.  Vi lever i en globalisert verden der penger og varer flyter over

landegrensene. Det er stormaktinteresser og økonomiske interesser har virkning

på enkelt menneske langt unna der beslutningen tas.  Det er mye å ta tak i slik

det er i dag. De bør få et verdigere liv og bli behandlet med mer respekt. Slik det

er i dag opplever de en viss råhet og brutalitet det er vanskelig å forestille seg.

16  http://www.f‐b.no/article/20090911/NYHET/809407508

17  http://www.f‐b.no/article/20090911/NYHET/992604835/1220/NYHET

18  Teichmann, Iris; Innvandring og asyl; Esstess Forlaget 2003

2.4   OPPSUMMERING

Spørsmålet som ble lagt til grunn for denne artikkelen, var spørsmålet om en

asylsøkers hverdag i Fredrikstad.

Det har vært et spennende materie å ”rote” i. Alt fra lover og regler til hvordan en

asylsøker opplever Norge og  Veum asylmottak i Fredrikstad. Det er tydelig at

det er stor forskjell på mottakene. Noen mottak opplever flere konflikter enn

andre. Dette kan være helt tilfeldig og det kan være helt fortjent ovenfor den

jobben hver enkelt mottak jobber mot.  Det har nok mye å si hvordan mottaket

bevarer deres sikkerhet.

Det som gjør sterkest inntrykk i denne prosessen er de menneskene som har

blitt godt integrert i samfunnet over lang tid. Og uten forvarsel kommer politiet

på døra å henter de, for å få de ut av landet. Detter gjelder  enkeltmennesker like

mye som familier. Det burde vært en grense på max to år, for å behandle disse

søknadene. Det er tross alt mennesker bak en hver søknad. UDI og UNE har

virkelig et stort forbedrings potensial i denne asylpolitikken.

Disse menneskene er utrolig sårbare og de må bli tatt på alvor.  Jeg synes første

inntrykket til  Veum asylmottak var fint, det var tydelig at menneskene der var

trygge og at de hadde det fint tross alt deres utrygge fremtid. Jeg er imponert

over deres utrolige tålmodighet, når de dag ut og dag inn lever under slike

forhold. Å på tross av deres vanskelige situasjon så har de et SMIL.

LITTERATURLISTE

For lenge å vente på svar (2005)

URL:http://www.f‐b.no/article/20050320/NYHET/111580517

(Lesedato: 20.01.2001)

Fredrikstad Barneasyl

URL:http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/barneasyl.html

(Lesedato: 20.01.2010)

Frølandshagen, Anne Lene: (2009) Venter i Frykt

URL:http://www.f‐b.no/article/20090928/NYHET/129602471

(Lesedato: 20.01.2010)

Hedeman, Anders og  Åsland, Mari Hauge: (2008):  Masseslagsmål på asylmottak.

URL:http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2558889.ece (Lesedato:

20.01.2010)

Intergrerings og mangfoldsdirektoratet:

Tema: Asyl og Flytninger

URL: http://bip.no/modules_123/templates/Publisher_printer_friendly.asp?str

(Lesedato: 20.01.2010)

Sinnssykeasyl (2009)

URL: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=sinnssykeasyl&printable=yes

(Lesedato: 20.01.2010)

Teichmann, Iris; (2002‐2003): Innvandring og asyl; Belgia: Esstess Forlaget

Varvin, Sverre (2003): Fukt og eksil. Traume, identitet og mestring.

Oslo:Universitetsforlaget.

Vestby, Ole Morten; (2009) Burde vært håndtert bedre

URL:http://www.f‐b.no/article/20090911/NYHET/992604835/1220/NYHET

(Lesedato: 20.01.2010)

Vikås, Marianne: (2009) : Kraftig økning i antall unge asylsøkere

URL: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg‐

2009/artikkel.php?artid=567912  (Lesedato: 20.01.2010)

ASYL - Høgskolen i Østfold

ASYL - Høgskolen i Østfold ... View more ASYL - Høgskolen i Østfold

Delete template?

Save as template ?

ASYL - Høgskolen i Østfold ASYL - Høgskolen i Østfold