for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

NÆRINGSKLYNGER 

– for fremtidens innovative næringsliv. 2010 

NORWEGIAN 

CENTRES OF 

EXPERTISE 

OG ARENA 

NOEN HISTORIER 

INNOVASJON VESTLANDET 

Ingen steder er klyngeinitiativene flere. 

MARITIM OFFENSIV PÅ MØRE 

Det norske oljeeventyret har nådd sitt høydepunkt. 

SAMARBEID OG TILLIT ER NØKKELEN 

Norge står overfor massive helseutfordringer i årene som kommer.

NORWEGIAN 

CENTRES OF 

EXPERTISE 

OG ARENA

Dette er en statusrapport fra arbeidet med å utvikle norske 

næringsklynger. Den presenterer noen historier fra klynger 

som får støtte fra programmene Arena og Norwegian Centres 

of Expertise (NCE). Begge programmene gjennomføres i 

samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. 

Målet med disse klyngeprosjektene er å forsterke 

samarbeidet mellom næringsliv, utdannings- og forskningsmiljøer 

og det offentlige, for å forsterke innovasjonsevnen 

og konkurransekraften. Som historiene vil vise, er det mange 

måter dette kan gjøres på. 

Vi håper rapporten gir innsikt og inspirasjon! 

Hilsen Programledelsen for NCE og Arena 

1

UTLØSE, FORSTERKE 

OG AKSELERERE 

Olav Bardalen er programansvarlig for NCE- og Arena- 

programmene. Bardalen omtales av kollegaer som ”klyngeideologen 

vår”. Den sindige herren som stadig understreker 

at klyngesamarbeid består av komplekse sammenhenger, 

trenger riktignok bare to minutter på å bli varm i trøya og 

engasjert legge ut om skaperkraften og dynamikken som blir 

utløst gjennom NCE- og Arena-programmene. 

1

- Klyngeprogrammene har tre klare 

formål: For det første skal de initiere, 

utløse og forsterke prosesser. De skal bidra 

til å skape substansielle resultater. Og så 

skal de gi oss økt innsikt og læring knyttet 

til klyngetenking. Klyngeprogrammene 

skal bidra til å fornye de innovasjons- 

politiske instrumentene i Norge, starter 

Bardalen når han blir utfordret på hva som 

er målsetningene med klyngeprogram- 

mene. 

- Disse programmene skal gi grunnlag for 

langsiktig og strategisk satsing. Og jeg 

mener bestemt at NCE og Arena har satt 

store spor etter seg. Det tror jeg også at 

historiene som blir formidlet i dette 

magasinet vil være bevis for. På den ene 

siden har vi eksempelvis de tunge, tradi- 

sjonelle industristedene som Kongsberg 

og Raufoss, der klyngeprogrammene har 

bidratt til fornyelse, vitalitet og 

nysatsinger. På den andre siden har vi 

engasjert oss i utviklingen av nye, 

framvoksende bransjer eller anvendelses- 

områder for ny teknologi. To nye Arena- 

prosjekter i 2009 innenfor havbasert 

vindkraft er eksempler på dette. 

Hva vet vi om resultatene av 

klyngeprogrammene? 

- I 2009 presenterte ECON en evaluering 

av de seks NCE-prosjektene som ble 

iverksatt i 2006. Evalueringen var tydelig 

på at programmet bidrar til nyskaping og 

at det er relevant. Den sier at vi når viktige 

mål og at vi er effektivt drevne. Dette er 

utrolig verdifulle og gode tilbakemeldinger 

å få. Det er alltid nyttig å få tilbake- 

meldinger fra utenforstående eksperter, 

sier Bardalen. – Og så virker det jo som 

”sponsorene våre”, myndighetene, setter 

pris på det som skjer i klyngeprogrammene. 

Vi har gode og stabile bevilgninger til 

programmene fra Kommunal- og regional- 

departementet og Nærings- og handels- 

departementet. 

Olav Bardalen 

Er det gitt at klyngeprogrammene 

er de rette modellene for alle typer 

næringsklynger? 

– En styrke ved klyngeprogrammene er 

nettopp at de har stor grad av fleksibilitet. 

Ser man på de enkelte klyngeprosjektene 

vi støtter, vil man se at de alle er unike, de 

har ulike samarbeidsformer og har funnet 

sine egne satsingsprosjekter. Det er delta- 

kerne i klyngeprosjektene som selv former 

samarbeidet og som definerer hva som 

skal være satsingstiltak innad i klyngen. 

Evalueringen fra ECON viser også at dette 

er en riktig måte å drive klyngesamarbeid 

på. Men det er heller ikke slik at klynge- 

samarbeid alltid er svaret på bedriftenes 

utfordringer. Klyngesamarbeid er ingen 

snarvei til suksess. Det er risikofylte 

prosesser vi engasjerer oss i, men det er jo 

også virkemiddelapparatets oppgave. 

Har klyngeprogrammene hatt noen 

spesiell betydning gjennom finanskrisen? 

- Mange prosjekter har måttet revidere 

målene sine og innholdet i satsingene for å 

tilpasse seg nye utfordringer. Men mange 

har erfart at klyngeorganisasjonen har 

spilt en viktig rolle i en vanskelig periode. 

Gjennom klyngene har en fora for å drøfte 

mulige felles grep for å møte utfordringene. 

Dette kan være i form av tiltak for å bevare 

mest mulig av kjernekompetansen 

gjennom en periode med redusert 

aktivitet, eller mer offensivt; gjennom å 

fornye kompetansen og posisjonere seg 

i forhold til nye markeder. 

Vi har også satt i gang følgeforskning 

for å finne mer ut av hvordan klynge- 

samarbeidet fungerer i nedgangs- 

konjunkturer. Det er Åge Mariussen ved 

Nordlandsforskning som følger noen av 

prosjektene våre og studerer dette. 

Erfaringen ser ut til å være at det 

organiserte klyngesamarbeidet er enda 

viktigere i krisetider enn i mer normale 

tider. 

Hvilke forventninger skal vi ha til klyngeprogrammene 

i tiden som kommer? 

- Evalueringen har pekt på noen 

utfordringer, som det er veldig viktig å 

ta tak i. Den sier at klyngene bør utløse 

flere innovasjoner. Og den sier at man bør 

forvente mer ny kommersiell virksomhet. 

Dette er områder hvor jeg tror vi må se 

flere resultater i tiden som kommer. Til 

nå har mange av NCE-prosjektene hatt 

fokus på å etablere en felles kunnskaps- 

infrastruktur og å finne riktige samar- 

beidsformer. Vi kan ta Raufoss som et 

godt eksempel. De har investert mye i å 

bygge en felles kunnskapsinfrastruktur. 

I neste omgang tror jeg vi kommer til å se 

at Raufoss vil finne måter å anvende denne 

infrastrukturen kommersielt og få flere 

resultater. 

- Jeg tror også at klyngene kommer til å få 

en viktigere rolle i forhold til å markeds- 

føre egen region og egen næring. De må 

gjøre seg lekre for å sikre kompetent 

arbeidskraft og for å vise at de har et 

konkurransefortrinn. Det gjelder kanskje 

spesielt for den tradisjonelle industrien. 

Den må vise at den har noe spennende og 

fremtidsrettet å by på og at det er en vits 

for unge mennesker å satse på en karriere 

der. 

Hvilke av programmene er viktigst, 

Arena eller NCE? 

- Jeg synes de er like viktige, og de utfyller 

hverandre. Gjennom Arena kan vi fange 

opp utvikling i en tidlig fase og bidra til 

at satsingen kan få ekstra fart og kraft. 

Oslo Medtech er et eksempel der man 

satser på fornyelse av samarbeid mellom 

offenlig og privat sektor. Særlig i et lite 

land som Norge der ressursene er spredd, 

er man nødt til å handle sammen for i det 

hele tatt å kunne ta del i en internasjonal 

konkurranse. Det ser vi veldig tydelig med 

NCE NODE sin satsing mot Brasil. De 

mange mindre bedriftene innen drilling og 

engineering hadde ikke hatt mulighet til å 

satse mot Brasil på egenhånd, men det blir 

mulig når man gjør det i fellesskap med 

andre. 

NCE-programmet har den profilen at det 

skal dyrke videre på det som allerede er 

verdensledende norske næringsklynger, 

og det er selvsagt utrolig viktig. Hvert av 

programmene har ulike roller, som begge 

er viktige. Vi trenger dem begge. 

Hvis vi skal oppsummere, hva 

er de viktigste effektene av klyngeprogrammene? 

Olav Bardalen trenger ikke lang 

betenkningstid før han svarer tydelig og 

bestemt. – Det er å utløse, forsterke og 

akselerere nyskaping og innovasjon. 

2

Pål Hofstad, SIVA. Olav Bardalen, Innovasjon Norge. Åse Kaurin, Forskningsrådet. Per Stensland, Innovasjon Norge. 

Bjørn Arne Skogstad, Innovasjon Norge. Karin Gjerløw Høidahl, Innovasjon Norge. 

3

NORWEGIAN CENTRES 

OF EXPERTISE OG ARENA 

Norwegian Centres of Expertise 

(NCE) og Arenaprogrammet har som 

formål å utløse og forsterke innovasjons- 

prosesser i regionale næringsklynger og 

-miljøer. Dette skal skje gjennom et nært 

samarbeid mellom bedriftene i klyngen, 

forsknings- og utviklingsaktører og 

relevante offentlige partnere. 

NCE retter seg mot de mest dynamiske 

næringsklyngene, som har forutsetninger 

og ambisjoner om å bli anerkjent som 

”world class clusters”. Arena er tilbudet 

til miljøer som er i en tidligere utviklings- 

fase, men som har gode muligheter for å 

forsterke innovasjonssamarbeidet. 

Begge programmene gjennomføres i 

samarbeid mellom Innovasjon Norge, 

SIVA og Forskningsrådet, med førstnevnte 

som hovedansvarlig. Programmene er 

finansiert med midler fra to departementer; 

Nærings- og handelsdepartementet og 

Kommunal- og regionaldepartementet. 

I 2009 ble det bevilget om lag 100 mill kr 

til å støtte de utvalgte klyngeprosjektene 

i NCE og Arena. 

Kort om Arena i 2009: 

Årets utlysning resulterte i at fem 

nye Arenaprosjekter ble godkjent: 

• Arena Eyde 

• Arena NOW (Norwegian 

Offshore Wind) 

• Arena Vindenergi 

• MediArena 

• Oslo Medtech 

Tre Arena-prosjekter ble avsluttet: 

• Innovativ fjellturisme 

• KONVEKST 

• Arena Bil 

Tre Arena-prosjekter ble 

videreutviklet og godkjent som 

nye NCE-prosjekter: 

• NODE (Norwegian Offshore and 

Drilling engineering) 

• Innovativ Fjordturisme 

• Arena Miljøvennlig energihandel 

Ved inngangen til 2010 er 

programmet engasjert i 18 

Arenaprosjekter 

Nøkkeltall: 

Arena-prosjektenes aktiviteter 

i 2009 involverte: 

• 940 bedrifter 

• 118 FoU- og andre kunnskapsmiljøer 

• 110 øvrige utviklingspartnere 

Arena-prosjektene utløste 

eller forsterket: 

• 92 innovasjonsprosjekter 

• 55 prosjekter med sikte på 

internasjonal forretningsutvikling 


kompetanseutvikling 

Kort om NCE i 2009: 

Programmets tredje og siste 

utlysning i 2009 resulterte i 

tre nye NCE-prosjekter: 

• NCE NODE (Norwegian Offshore 

and Drilling engineering) 

• NCE Energy and Emissions 

Trading Halden 

• NCE Tourism - Fjord Norway 

De seks første NCE-prosjektene, 

iverksatt i 2006, ble evaluert. 

NCE Instrumentation 

NCE Maritime 

NCE Micro- and Nanotechnology 

NCE Raufoss 

NCE Subsea 

NCE Systems Engineering Kongsberg 

Det ble besluttet å videreføre 

kontrakten med disse prosjektene 

for en ny treårs-periode. 

Ved inngangen til 2010 er programmet 

engasjert i 12 NCE-prosjekter. 

Nøkkeltall: 

De ni NCE-prosjektene iverksatt i 

2006 og 2007 involverte: 

• 317 partnerbedrifter og 213 øvrige 

bedrifter 

• 69 FoU- og andre kunnskapsmiljøer 

• 210 øvrige utviklingspartnere 

NCE-prosjektene utløste eller 

forsterket: 

• 152 innovasjonsprosjekter 


internasjonal forretningsutvikling 


kompetanseutvikling 

4

INNOVASJON 

VESTLANDET 

Ingen steder er klyngeinitiativene flere og den regionale mobiliseringen 

sterkere enn på Vestlandet. Både private og offentlige krefter har lenge 

hatt et spesielt fokus på innovasjon og samarbeid. 

Vestlandet har spesielt mange klynge- 

initiativer, og flere av disse strekker seg 

over flere fylker. Klynger som NCE Subsea, 

NCE Tourism Fjord Norway, Arena NOW, 

MediArena, Arena Integrerte Operasjoner 

og Arena Offshorefartøy har alle sitt 

utspring i Hordaland, men flere bredder 

seg både sørover til Rogaland og nordover 

til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 

Det er kultur for innovasjon og 

samarbeid i regionen. Vi har et subsea- 

miljø som er blant Norges og kanskje 

verdens beste og reiselivsnæringen har 

de internasjonalt kjente fjordene på Vest- 

landet. Dette og mer skaper muligheter. 

Jakten på de gode initiativene 

Innovasjon Norges distriktskontor i 

Hordaland har vært spesielt aktive i jakten 

på og støtten til de gode klynge- 

initiativene. Resultatet er tydelig. Ingen 

andre steder i landet kan man vise til 

tilsvarende resultater. 

5 

– Vi så tidlig at offshore vindenergi er et enormt 

marked og at vi umulig kunne greie dette alene, 

sier Linn Iren Olsen, forretningsutvikler i 

NorWind og prosjektleder i den nylig etablerte 

vindklyngen Arena NOW. 

– Vårt utgangspunkt er at det offentlige 

ikke kan skape klynger, men vi kan være 

en viktig partner ved å stimulere til 

klyngeutvikling og bidra i utviklings- 

prosesser. Vi fungerer som en lyttepost 

i regionen. Vi kartlegger mulige klynge- 

initiativ og bidrar i tidligfase med å få frem 

visjoner og mål, finne frem til klyngens 

næringsaktører og kompetansemiljøer, 

klyngens internasjonale ambisjoner 

og mulig utviklingspotensial, forteller 

Middelthon-Moe. 

Med på laget har han mange sterke 

partnere. Det regionale partnerskapet i 

Hordaland med blant andre Hordaland 

fylkeskommune, Bergen Kommune, 

Universitetet i Bergen, NHO og 

Forskningsrådet har lenge hatt et spesielt 

fokus på innovasjon og samarbeid i 

regionen. Gjennom disse profilerte 

samarbeidene har Innovasjon Norge 

lykkes i å stimulere flere initiativ til både 

å søke og å få innvilget status i program- 

mene Arena og NCE. 

– Fokus er hele tiden å identifisere de 

gode initiativene. Vi prekvalifiserer 

mulige klyngeprosjekter og hjelper de som 

kommer gjennom nåløyet både finans- 

ielt og med den videre prosessen. Vi har 

svært god kontakt med næringsaktørene 

i regionen, og bruker disse kontaktene til 

å knytte nye nettverk og samarbeid, sier 

han. 

Sterkere sammen 

Da Forskningsrådet våren 2008 arrangerte 

et seminar med tema energi og vind var 

– Det er kultur for innovasjon og samarbeid i 

regionen, sier Rolf Middelthon-Moe i Innovasjon 

Norge Hordaland. 

flere viktige aktører innen offshore vind- 

teknologi til stede. I etterkant av seminaret 

fikk Innovasjon Norge samlet de 

viktigste nøkkelbedriftene, i samarbeid 

med Forskningsrådet, Business Region 

Bergen, HOG Energi, Bergen kommune 

og Bergen næringsråd. 

– Dermed var første spire sådd for et 

nettverksamarbeid innen offshore 

vindteknologi. Det ble etablert en 

pådrivergruppe av bedrifter som skulle 

fungere som lokomotiv og styringsgruppe 

for den videre utvikling av klyngen frem

Tysklands første offshore vindpark, Alpha Ventus, er bygget på norsk vindteknologi. 

Fundamentene er designet av OWEC Tower og installert av Norwind, begge del av Arena NOW-klyngen. 

til en søknad om Arenatildeling, 

forteller Middelthon-Moe. 

En av disse pådriverbedriftene var 

NorWind, et bergensbasert selskap som 

fullt og helt satser på installasjoner 

for produksjon av offshore vindenergi. 

Selskapet, som ble etablert i 2007, hadde 

allerede hatt en dialog med Innovasjon 

Norge om mulighetene for å etablere et 

bedriftsnettverk eller en næringsklynge. 

– Vi så tidlig at offshore vindenergi er et 

enormt marked og at vi umulig kunne 

greie dette alene. Vi hadde behov for å 

bygge ut næringskjeden vår, og vi ønsket å 

selge produktene våre internasjonalt. For 

å få til dette var vi avhengige av å bygge 

kompetanse og nettverk, forteller Linn 

Iren Olsen, forretningsutvikler i NorWind 

og prosjektleder i den nylig etablerte 

vindklyngen Arena NOW. 

Betydelig potensial 

Med Rolf og Innovasjon Norge i ryggen 

startet NorWind sammen med Grieg 

logistikk å kartlegge bedriftene i regionen 

for å finne ut om de kunne og burde 

samarbeide tettere. Forstudien viste at 

fantes et betydelig potensial innen offshore 

vind ved å koble aktører, forskning og 

utvikling. 

– Folk vi snakket med var veldig positive 

til å få i gang et nettverk. Mange bedrifter 

hadde sett forretningsmuligheter og 

nettverket gav dem en ekstra god grunn 

til å satse, sier Olsen. 

Forprosjektet ble til et større prosjekt og 

flere industriaktører som Lyse, BKK (nå 

videreført av Vestavind Offshore), Bergen 

Group og Troll WindPower kom med på 

laget. Man begynte å meisle ut klyngens 

visjon, og i juni 2009, når strategien var 

på plass, søkte gruppen om Arenastatus. 

I oktober ble Arena NOW (Norwegian 

Offshore Wind) stiftet. 

- Å bli godkjent som et Arena eller NCE 

klyngeprosjekt gir støtte både faglig og 

finansielt. Ofte trenger en klynge god 

støtte i oppstartsfasen, men det kreves 

også tett oppfølging i det videre samarbeidet. 

Innovasjon Norge deltar vanligvis som 

observatør i styringsgruppen i klyngene og 

vi bidrar med prosesskompetanse og som 

døråpner til Innovasjon Norges tjenester 

og det offentlige virkemiddelapparatet, 

forteller Middelthon-Moe. 

Satser internasjonalt 

– Innovasjon Norge har en viktig oppgave 

som døråpner mot andre aktører, som 

for eksempel SIVA og Forskningsrådet. 

I forbindelse med finansiering av 

utviklingsprosjekter, teknologitransfer 

og kompetanseprogrammer har vi et tett 

og godt samarbeid med Forskningsrådet. 

Tilsvarende samarbeider vi med SIVA 

når klyngene etablerer infrastruktur for 

innovasjon, som for eksempel inkubator 

og næringshager, fortsetter han. 

En viktig oppgave for Innovasjon Norge 

er også internasjonal markedsrådgivning. 

Innovasjon Norge er veiviser til EØS- 

programmer og ikke minst selskapets 

mange utekontorer. Likeledes samarbeid 

om messer, konferanser og delegasjons- 

reiser til utlandet. Behovet for inter- 

nasjonal markedsrådgivning er stort. 

– I Arena NOW er vi mange småbedrifter 

og nisjeleverandører som ville hatt 

problemer med å komme inn på det 

internasjonale markedet alene. 

Klyngesamarbeidet gir en tryggere vei inn 

i markedet og bidrar til å redusere risiko. 

Her møtes aktører som er villige til å ”gå 

en ekstra mil” for å lykkes, sier Olsen i 

Norwind. 

6 

Foto: RePower

NORWEGIAN 

CENTRES OF 

EXPERTISE 

Norge har i dag 12 sterke NCE klynger med bedrifter 

som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. 

7 


NCE Maritime 

NCE Tourism - Fjord Norway 

NCE Subsea 

NCE Culinology 

NCE NODE 

NCE Aquaculture 

www.nce.no 

NCE Raufoss 

NCE Oslo Cancer Cluster 

NCE Systems Engeneering Kongsberg 


NCE Energy and Emissions Trading Halden

ARENA- 

PROGRAMMET 

Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale 

klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling. 

Omegaland 

Arena NOW (Norwegian Oshore Wind) 

MediArena 

Arena Oshorefartøy 

Arena Integrerte Operasjoner 

Arena Brønnteknologi 

Arena Eyde 

Arena Ftitidsbåt 

Arena Beredskap 

Innovative Opplevelser 

www.arenaprogrammet.no 

Arena Vindenergi 

MedITNor 

Teknologi akvARENA 

Arena Bioenergi Innlandet 

Trådløs framtid 

Oslo Medtech 

Arena Helseinnovasjon 

IKT Grenland 

8

PÅ VEI MOT 

NYE OLJEEVENTYR 

Det norske oljeeventyret har nådd sitt høydepunkt. I dag er det et annet land som står 

i samme situasjon som Norge gjorde på 1960-tallet. Brasil har enorme petroleumsforekomster, 

og de står på terskelen av en fantastisk oljealder. 

Brasil står uten vesentlige egne 

kompetansemiljøer, men de akter ikke å 

gi fra seg kontrollen. Brasilianerne vil at 

det skal bygges industri og miljøer i Brasil. 

Og man er interessert i å høste erfaring fra 

Norge. Like før påske i 2010 dro derfor en 

større delegasjon fra Sørlandet til Brasil 

for å knytte kontakter og for å posisjonere 

seg til det nye, store oljeeventyret. 

Kjell Johannessen er prosjektleder for 

NCE NODE med base i Kristiansand, 

en næringsklynge med bedrifter over hele 

Sørlandet. - Vi vet at Sørlandet er i 

verdensklasse når det gjelder viktig 

9 

Nils Vidar Stray er daglig leder i Bestra AS, 

en av bedriftene som satser i Brasil. 

leverandørutstyr til olje- og gassutvinning 

til havs. Det er blant annet fordi industrien 

på Sørlandet var veldig rask med å omstille 

seg fra å drive tradisjonelle mekaniske 

verksteder og skipsverft, til å tilpasse seg 

mulighetene som oljeindustrien bød på, 

sier Kjell Johannessen. 

For mange kommer ofte leverandør- 

industrien på Sørlandet i skyggen av 

oljehovedstaden Stavanger. Men indu- 

strien innenfor drilling og ingeniørindustri 

på Sørlandet er verdensledende på flere 

områder; boreutstyr, laste-, losse- og 

forankringsutstyr og avanserte kraner som 

kan operere i bølger og håndtere stor last 

på havbunnen. 

Brasil er tiltrekkende 

- Brasil er ekstremt tiltrekkende på grunn 

av de enorme ressursene man skal i gang 

med å utvinne, og fordi man er helt i 

startfasen på dette eventyret. Vi i NODE 

syntes det ble helt feil at utviklingen i 

Brasil skulle være forbeholdt de største 

selskapene i verden. Vi vil også være med 

på dette. Vi vet at klyngen vår kan by på 

det absolutt beste som finnes i verden. 

Markedet forteller oss at det er slik, 

konstaterer Johannessen. 

Brasil har planer som tilsier at det skal 

hentes opp 16-18 milliarder fat olje i 2020. 

Det er enorme mengder. Saudi Arabia er 

i dag verdens største oljeprodusent, og de 

utvinner 10 mrd fat i året. Norge utvinner 

2,5 mrd fat, og vi har nådd toppen i årlig 

produksjon. 

Spesielt den høyteknologiske system- 

kompetansen NODE bedriftene har 

utviklet er velkommen i Brasil. Feltene 

ligger langt til havs. De mangler infra- 

struktur. Reservoarene ligger på 3000 

meters dybde og vel så det, og de skal 

bore gjennom store saltlag. 

Da Norge gikk inn i oljealderen på 60- 

tallet, satte myndighetene opp noen viktige 

mål og prinsipper for utviklingen. Vi skulle 

bygge opp en ny industri fra bunnen av. 

Norge hadde ingen egne ressurser på dette 

området. Myndighetene var tydelige på at 

Norge skulle råde over egne ressurser. Vi 

Kjell Johannessen, – prosjektleder for NCE NODE 

skulle bygge en ny nasjonal kompetanse. 

Det har vi greid i løpet av denne perioden, 

og det er den samme situasjonen vi nå 

møter i Brasil. De vil råde over egne 

ressurser, og de vil bygge en nasjonal 

kompetanse. 

- Det er de absolutte kravene vi blir møtt 

med. De som vil drive forretning i Brasil, 

må være representert der på en eller annen 

måte. Men vi opplever også å bli tatt veldig 

godt i mot. De kjenner vår historie og 

kompetanse, så norske teknologibedrifter 

er velkomne til landet, sier Johannessen.

Klyngesamarbeid på sitt beste 

- I NODE har vi noen store lokomotiver og 

en mengde leverandørbedrifter. Når det 

gjelder mulighetene i Brasil og klyngen på 

Sørlandet ble det veldig tydelig hvordan 

klyngesamarbeidet gjorde at vi kunne løfte 

frem én felles satsing – en satsing som de 

fleste av bedriftene aldri ville vært i stand 

til på egen hånd, sier Johannessen. Noen 

av de store bedriftene gav uttrykk for at de 

var interessert i å se til Brasil, men de ville 

også ha med de mindre bedriftene. Det 

som da skjer er at bedriftene henvender 

seg til ledelsen i klyngen og sier at dette 

må NCE gjøre til et klyngeprosjekt. 

- Vi fikk en klar bestilling fra bedriftene, 

og da hev vi oss rundt, forklarer 

Johannessen. Initiativet kom litt ut i 

desember 2009. Klyngeledelsen grep tak 

i dette umiddelbart og kalte sammen til et 

møte 15. desember. NODE hadde sammen 

med Innovasjon Norge avtalt at 

representanter fra deres kontorer i Rio, 

Houston og Canada skulle besøke NODE 

den 21.januar. Der møtte ca 40 deltakere 

fra ulike bedrifter i klyngen. 18 bedrifter 

sa at de ville være med i Brasil-prosjektet. 

- Rett før påske i år dro en delegasjon til 

Brasil med 11 bedrifter. Der hadde vi et 

fantastisk godt og tett program over fire 

dager, og der møtte vi relevante bedrifter 

på svært høyt nivå. Vi ble overveldet av 

mottagelsen vi fikk. Det var veldig 

motiverende, sier Johannessen. 

Nils Vidar Stray er daglig leder for 

bedriften Bestra AS som han var med å 

etablere i 2004. – Vi er ikke en stor bedrift 

med vår omsetning på 70 millioner kroner 

i året. Vi er leverandør av maskiner og 

utstyr til oljeinstallasjoner. For oss ville 

det vært svært krevende å dra til Brasil 

på egenhånd. Å være med i en 

konstellasjon sammen med andre aktører 

er helt suverent og åpner helt nye mulig- 

heter for oss. Vi har besluttet å gå for dette 

og etablere oss i Brasil, sier Stray. Bestra 

leverer blant annet utstyr for pipehandling 

og drillfloorequipemt både for modifikasjon 

og nybyggmarkedet, og bedriften har mest 

norske kunder i dag. 

Kjell Johannessen sier at det har vært Asia 

som har stått for de store satsingene for 

industrien utenfor Norge de siste årene. 

Nå vokser Brasil som det neste store 

markedet, og det er sterkt voksende. 

Johannessen sier at de norske bedriftene 

som er med i Brasil-satsingen har delt seg 

i to nettverk. - Det første nettverket består 

av bedrifter som er klare for å rykke litt 

raskt frem og som sier at ”dette går vi 

for – vi vil etablere oss i Brasil”. – Nils 

og Bestra er entreprenører. Sansen for 

å drive god forretning sitter i nesa på en 

mann som Nils, han har teft og han er 

representant for denne første kategorien. 

Det er allerede en del store anbud ute som 

vi er med og konkurrerer på. 

- Den andre kategorien bedrifter vil i 

første omgang sondere mulighetene for å 

etablere seg, og de vil dermed bruke noe 

mer tid, forklarer Johannessen. 

Mange bedrifter i 

ett felles selskap 

Bedriftene som har bestemt seg for å 

rykke raskt frem og etablere seg i Brasil 

har gått sammen og arbeider allerede med 

å etablere ett firma sammen. Mens man 

opererer som ulike firmaer hjemme, slår 

man seg sammen i ett felles firma i Brasil. 

Det er ganske unikt, men representerer 

samtidig noe av den samarbeidsånden som 

er i klyngen. Bedriftene kan være både 

konkurrenter og samarbeidspartnere. 

Johannessen og Stray jobber mot to 

horisonter i Brasil-satsingen. I aller beste 

utsikt, finnes det mulighet for at man kan 

vinne kontrakter allerede i 2011. Men 

begge understreker at dette ikke er noe 

man har forventning til. I en noe lenger 

perspektiv er de derimot overbevist om at 

FAKTA 

NCE NODE, 

(Norwegian Offshore 

Drilling and Engineering) 

• NODE ble etablert i 2005. Fra 

starten var det 29 bedrifter i 

klyngen med en omsetning på 5 

milliarder, om lag 1800 ansatte og 

en ordrereserve på 2,5 milliarder 

kroner. I 2010 består klyngen av 

om lag 50 bedrifter, omsetningen vil 

ligge på ca 40 milliarder kroner 

og har om lag 6250 ansatte. 

• I NODE står eksport for ca 95 % av 

omsetningen, og markedsandelene i 

verdensmarkedet er betydelige. Det 

er med andre ord en næringsklynge 

i verdensklasse. NODE fikk status 

som NCE i 2009. 

www.nodeproject.no 

sørlendingene har noe å tilby brasilianerne. 

– Vi representerer 30 års kompetanse fra 

Norge. Det er denne kompetansen vi 

trekker på nå, og den bør være av interesse 

for brasilianerne som står helt i start- 

gropen for en enorm satsing, sier de to. 

- Vinner vi ikke oppdrag i de første 

kontraktsrundene det nærmeste året, er 

det definitivt ingen tog som har gått. 

Å få være med fra starten representerer 

det absolutte ”best case” for oss. Det er 

mange store jobber som skal gjøres i havet 

utenfor Brasil i mange år fremover. For 

oss som har vært med på store deler av 

den norske oljealderen er det utrolig 

motiverende å jobbe i en kraftfull norsk 

klynge på vei til nye oljeeventyr, avslutter 

Kjell Johannessen. 

10 

Foto: Thomas Aanundsen

Oslomedtech 

SAMARBEID OG 

TILLIT ER NØKKELEN 

Norge står overfor massive helseutfordringer i årene som kommer. 

Oslo Medtech jakter på løsningene. 

Helsevesen og næringsliv har tradisjonelt 

snakket lite sammen i Norge. På syke- 

husene har man hatt fokus på å behandle 

pasienter raskest mulig, noe som i liten 

grad legger grunnlag for innovasjon. 

Denne utfordringen adresserer nå Oslo 

Medtech, et nystartet klyngesamarbeid 

med svært høye ambisjoner. 

– Vi fokuserer på de store helse- 

utfordringene. Målet er å skape en robust 

medtech-næring i Norge, der det 

medisinske miljøet tradisjonelt er veldig 

sterkt, og hvor vi har mulighet til å utvikle 

en sterk medisinsk industri, sier Kathrine 

Myhre, daglig leder i Oslo Medtech. 

Hun får støtte fra Erik Fosse, leder for 

Intervensjonssenteret ved Oslo univer- 

sitetssykehus (tidligere Rikshospitalet, 

Ullevål sykehus og Aker sykehus). 

– Det brukes mye offentlige midler på 

norsk helsevesen, men svært lite kommer 

ut igjen som innovasjon. Sammenligner vi 

oss for eksempel med olje og offshore blir 

det tydelig at vi kommer til kort. Det er in- 

11 

gen grunn til at vi ikke skal kunne få til det 

samme innen medisin som vi har oppnådd 

i oljenæringen, sier Fosse. 

Blant de største i Europa 

Oslo Medtech består av over 50 

medlemsorganisasjoner som alle 

fokuserer på medisinsk teknologi og 

e-helse. Blant medlemmene finner vi alt 

fra store internasjonale selskaper som 

HP og Cisco til små norske gründer- 

bedrifter. Selve rosinen i klyngen er 

Oslo universitetssykehus. 

– Sammenslåingen og opprettelsen av 

universitetssykehuset var avgjørende for 

klyngeinitiativet. Vi har fått en unik 

mulighet til å videreføre og formalisere 

samarbeid mellom sykehus og næringsliv, 

noe vi håper er starten på et svært frukt- 

bart samarbeid, sier Eirik Næss-Ulseth i 

medlemsbedriften Novelda og styreleder 

i Oslo Medtech. 

Etter sammenslåingen er Oslo 

universitetssykehus blant de største syke- 

husmiljøene i Europa. Sykehuset 

Oslo Medtech fokuserer på de store 

helseutfordringene. Her representert ved 

Erik Fosse (Oslo Universitetssykehus), Kathrine 

Myhre (daglig leder Oslo Medtech) og Eirik 

Næss-Ulseth (Novelda). 

har som mål å bli et innovativt sykehus, 

og har blant annet opprettet Inter- 

vensjonssenteret, som har som oppgave å 

utvikle nye behandlingsmetoder og levere 

innovasjon, forskning, doktorgrader og 

artikler. Det er også utnevnt en egen 

innovasjonsdirektør. 

– Vår oppgave er å samarbeide med 

næringslivet. Målet er å komme inn på et 

tidlig stadium i utviklingen, sånn at vi får 

bidratt med vår kompetanse og dermed 

sikret at produktene som utvikles er 

hensiktsmessige for å løse helsetjenestens 

behov, sier Fosse, som leder avdelingen. 

Radar for medisinsk bruk 

Oslo Medtech får finansiell og faglig støtte 

fra Arenaprogrammet. Klyngeinitiativet 

kom for ett år siden, samarbeidet ble 

formalisert for et halvt år siden og allerede 

nå er det flere spennende prosjekter på 

gang. Et av disse er en radar utviklet av 

elektronikkselskapet Novelda. 

– Vi har utviklet en radar som vi ønsker å 

utrede for medisinske formål. Vi er gode 

på radarteknologi, men kan ikke medisin. 

Derfor trenger vi gode partnere, som 

Fosse og Intervensjonssenteret og andre 

medlemsbedrifter, sier Næss-Ulseth i 

Novelda. En enkel forespørsel er nå blitt 

til et stort IKT-prosjekt for helse-Norge. 

Flere instanser er involvert, blant annet 

Forskningsrådet, Institutt for Informatikk

Sammenslåingen og opprettelsen av Oslo Universitetssykehus 

(her Rikshospitalet) var avgjørende for klyngeinitiativet. 

ved Universitetet i Oslo, Forsvarets 

forskningsinstitutt og de tekniske 

instituttene ved Universitetet i Trondheim. 

Prosjektet er bemidlet med 40 millioner 

kroner over fem år. 

– Vår jobb er å kartlegge hvilke behov 

denne teknologien kan løse, for så å teste 

og være med å utvikle produkter. Per i dag 

vet vi at radarteknologien kan måle pust, 

og vi jobber med å evaluere om den også 

kan måle puls, blodtrykk og væskenivå i 

lungene bedre enn dagens metoder. Drøm- 

men er at vi en gang i nær fremtid kan få 

en pasient opp på en båre og automatisk få 

oversikt over vitale medisinske parametre 

som puls og blodtrykk. Kanskje kan vi også 

bruke radaren til hjemmeovervåkning av 

pasienter, sier Fosse. 

To ulike kulturer møtes 

I Oslo Medtech fungerer universitets- 

sykehuset som en inngangsport for 

medlemsbedriftene. Målet er at samarbeid 

med næringslivet skal settes i system og bli 

rutine, og at resultatet blir innovative og 

konkurransedyktige løsninger. 

– Et lite firma som utvikler moderne 

medisinske metoder trenger et sted å teste 

løsningene og få innspill til forbedringer. 

Tradisjonelt har ikke sykehusmiljøene 

tatt seg tid til dette, og de har nok sett på 

denne type testing som en tjeneste for 

bedriftene. Det er to kulturer som 

møtes. På Intervensjonssenteret er vi mer 

skjermet og har som oppgave å rydde rom 

for samarbeid med næringslivet. 

Vi ser verdien av å ta del i utviklingen på et 

tidlig stadium, sier Fosse. 

– For å styrke den medisintekniske 

industrien i Norge må vi jobbe hardt for 

å få frem konkurransedyktige produkter. 

Vi må få krav, innspill til forbedringer og 

teste løsningene der behovene finnes, og 

skal vi lykkes i det globale markedet må vi 

ha helsevesenet som referanse og partner. 

I denne sammenhengen er et stort og 

viktig kompetansesenter som Oslo 

universitetssykehus gull verdt, sier 

Næss-Ulseth i Novelda. 

FAKTA 

Oslo Medtech 

Oslo Medtech er en kunnskapsklynge 

bestående av bedrifter, 

sykehus, finans-, kunnskaps- og 

forskningsinstitusjoner som 

fokuserer på medisinsk teknologi. 

Oslo Medtech genererer innovasjon 

og fasiliterer utvikling av medisintekniske 

produkter og tjenester, og 

har som mål å bygge en robust og 

internasjonalt konkurransedyktig 

medtech-næring i Norge. 

Ble del av Arenaprogrammet i 

november 2009 og har i dag over 

50 medlemsorganisasjoner. 

Les mer om Oslo Medtech: 

www.oslomedtech.no 

Samarbeid og tillit 

Klyngesamarbeidet bygger på tillit. 

Det handler om å koble behov og 

kompetanse, mennesker og kunnskap. 

Dette krever at daglig leder Kathrine 

Myhre må kjenne medlems- 

organisasjonene inngående. 

– Ofte kommer initiativet fra sykehusene 

og vår jobb blir da å koble inn den eller de 

medlemsorganisasjonene som kan bidra 

til å løse behovet. Vi skaper gode møte- 

plasser, for på denne måten å legge til 

rette for innovasjon, sier Myhre. 

12 

Foto: Oslo Universitetssykehus

MARITIM OFFENSIV 

PÅ MØRE 

NCE Maritime på Møre er ikke opptatt av aktivitet, men av resultater. 

Så langt er resultatet meget godt – deres offensive tankegang gjør det 

teknologisk ledende miljøet stadig bedre. 

Den maritime næringsklyngen på 

Møre har lang fartstid. På grunn av sin 

innovasjonsstyrke og ledende posisjon i 

verden ble klyngen allerede i 2004 valgt ut 

til å være en del av pilotprosjektet ”Centre 

of Expertise”. Dette dannet grunnlag for 

at klyngen ble en del av den nasjonale 

storsatsingen Norwegian Centres of 

Expertise (NCE) i 2006. 

Kultur og holdninger 

driver innovasjon 

Norsk maritim næring er anerkjent for 

sine høyteknologiske løsninger, spesielt 

innen avanserte marine operasjoner. 

13 

Per Erik Dalen er leder av NCE Maritime 

og bidrar aktivt til den offensive utviklingen 

på Møre. 

Mye av det som skapes i klyngen kan 

kopieres av utenlandske konkurrenter, 

men ikke alt. 

– Utenlandske selskaper legger ikke 

produksjon til Norge av ren godhet. Vi 

er ikke alltid billigst, men vår kultur og 

holdninger driver innovasjon og bidrar til 

at vi leverer markedsledende produkter og 

tjenester. Derfor foretrekkes vi, sier Per 

Erik Dalen, leder av NCE Maritime. 

Dalen forteller at en flat organisasjons- 

struktur, samt kultur for samarbeid og 

uformell kommunikasjon, gjør det enkelt 

å sette i verk nye prosjekter. Dette er 

årsaken til at klyngen stadig tiltrekker 

seg nye internasjonale aktører. 

Konkurrenter samarbeider 

Klyngen strekker seg etter en ambisiøs 

vekst og dette krever at de involverte 

selskapene samarbeider godt. Dette kan 

være utfordrende når selskapene i noen 

sammenhenger er nære samarbeids- 

partnere, og andre ganger aktive 

konkurrenter. 

Årets skip 2008: Island Wellserver er et 

brønnintervensjonsfartøy som utfører mange 

operasjoner som tidligere krevde en oljerigg. 

Fartøyet ble kåret til Ship of the year i 2008. 

Foto: Island Wellserver. UT design fra 

Rolls-Royce. 

– Det er klart at det ikke alltid er enkelt. 

Men, vårt fokus er at både konkurranse og 

samarbeid bidrar til å skape mer innovative 

og konkurransedyktige produkter. Dette 

er en enorm styrke for industriklyngen 

på Møre, som vi må ta vare på og utvikle 

videre, understreker Dalen. Han bemerker 

at det er enklest for selskaper å samar- 

beide langs verdikjeden. 

Ruster Møre for fremtiden 

Bedriftene i klyngen er ekstremt globale 

Innovativt sikkerhetssystem 

I 2008 ble selskapet Shipmaster AS 

etablert. Dette skjedde etter at NCE 

Maritime hjalp to gründere, som 

ikke kjente til hverandre, til å finne 

sammen. Shipmaster utvikler og 

leverer et databasert prosedyresystem 

som bidrar til å øke sikkerheten ved 

komplekse maritime operasjoner. 

Systemet sikrer bedre etterlevelse, 

dokumentasjon og utvikling av rede- 

rienes sikkerhetsstyring, og på denne 

måten bidrar de til å øke sikkerheten i 

takt med den økende kompleksiteten 

innen maritime operasjoner. 

Nylig fikk ShipMaster en stor kontrakt 

med Bourbon Norway Offshore hvor 

de skal levere sin innovative løsning til 

ti av rederiets mest avanserte fartøy. 

Også flere andre rederier viser nå 

interesse og flere har bestilt prøve- 

løsninger av systemet. 

– de selger og rekrutterer i alle markeder. 

Konkurransen om de beste hodene er ikke 

lenger kun lokal og regional, den er nå 

også global. Dette krever blant annet at 

man legger til rette for solide utdannings- 

muligheter. 

Derfor støtter NCE Maritime aktivt 

utviklingen av nye og spesialiserte 

masterstudier, og i tillegg er de pådriver 

for etablering av nye forskningsprosjekter 

og gaveprofessorater i regionen. 

Så langt er to masterstudier innen 

produkt- og systemdesign og skipsdesign 

på plass ved Høyskolen i Ålesund, og et 

tredje er på vei. NCE Maritime tilbyr også 

et trainee-program i samarbeid med 

Høgskolen i Ålesund. 

– Stadig mer avansert teknologi krever 

stadig mer kompetanse. Satsning på 

forskning og utdanning er helt nødvendig. 

Både for å være konkurransedyktige i 

fremtiden og ikke minst tiltrekke oss 

dyktige talenter, sier klyngelederen. 

Kilder: www.nce.no, www.ncemaritime.no, www.menon.no, 

www.knowledgehub.no og www.shipmaster.no

Årets skip 2009: Far Samson, verdens kraftigste ankerhåndteringsfartøy, utfører operasjoner 

som ellers krever tre ulike fartøy. Far Samson ble kåret til Ship of the year i 2009. 

FAKTA 

NCE Maritime 

• Klyngen er knyttet til offshore 

skipsaktivitet og besto i 2009 av 15 

skips-designselskaper, 18 rederier, 

14 skipsverft og 159 utstyrsleverandører. 

• Til sammen utgjør dette 21 000 

dyktige medarbeidere og en 

omsetning på cirka 59 milliarder 

kroner i 2009. 

• Klyngens mål er å øke omsetningen 

fra 20 milliarder i 2002 

til 100 milliarder i 2016. Med en 

omsetning på cirka 59 milliarder i 

2009 er de er på god vei mot målet. 

• Ålesund Kunnskapspark (ÅKP) 

er fasilitator for NCE Maritime på 

vegne av den maritime næringen i 

regionen. 

• I desember 2008 var NCE 

Maritime en av de første i næringen 

til å gi et gaveprofessorat til 

Høgskolen i Ålesund for å styrke 

den maritime kompetansen i 

regionen. 

www.ncemaritime.no 

14

VERDENSLEDENDE 

TEKNOLOGI FOR 

BÆREKRAFTIG OPPDRETT 

Med 940.000 tonn oppdrettsfisk produsert i 2009 er norsk oppdrettsnæring en av de viktigste 

matprodusentene her til lands. Næringen er også en stadig mer attraktiv leverandør av teknologi 

til oppdrettsselskaper verden over, og er blant annet ledende innen utvikling av flytende 

oppdrettsanlegg i sjø og løsninger for oppdrett i vannfattige områder. 

Næringsklyngen akvARENA, med 

Næringsforeningen i Trondheim som 

prosjekteier, bygger nettverk mellom 

teknologileverandørene til oppdretts- 

næringen, havbruksselskaper og relevante 

FoU-miljøer. Bærekraft står sentralt i 

akvARENAs visjon. Gjennom en aktiv 

klyngeorganisasjon er målet å bidra til 

utvikling av verdensledende teknologi for 

en bærekraftig oppdrettsnæring - både 

hjemme og internasjonalt. 

Fra Trondheim til 

Den persiske gulf 

– Bærekraftig matproduksjon i Kina og 

fiskeoppdrett som ny næringsdriver i 

Den persiske gulf når oljen tar slutt er 

eksempler på spennende og høyst aktuelle 

anvendelsesområder for norsk oppdretts- 

teknologi. Klyngesamarbeid som 

akvARENA er effektive kanaler for å 

få norske teknologiløsninger på 

agendaen også internasjonalt og vi ser 

et stort utviklingspotensiale der, sier 

Idar Schei, styreleder i akvARENA. 

15 

Trude Olafsen er prosjektleder i akvARENA 

Idar Schei jobber som daglig leder i 

AquaOptima, en leverandør av 

teknologiløsninger til landbasert oppdrett 

– med egenutviklede systemer for intensiv 

oppdrett ved resirkulering av vann. 

AquaOptima har vært en aktiv deltaker 

og bidragsyter i akvARENA siden prosjekt- 

oppstart i 2008. 

– Gjennom akvARENA knyttes industri 

og kunnskapsmiljø sammen og bidrar med 

kunnskap om hvilken kompetanse som 

finnes lokalt og regionalt. 

For et firma som AquaOptima, som 

gjør utstrakt bruk av underleverandører, 

gjør det at vi lettere kan finne de riktige 

samarbeidspartnerne, sier Idar Schei. 

Nye partnerskap 

Midt-Norge utgjør akvARENAs 

geografiske tyngdepunkt, med medlemmer 

også nedover Møre-kysten og i Nord- 

Norge. Totalt teller akvARENA rundt 

40 medlemsorganisasjoner. 

– Nye løsninger som har sett dagens lys 

via akvARENA inkluderer blant annet 

etablering av gjenvinningsløsninger for 

brukt utstyr som sjøanlegg og mærer. Alle 

akvARENA-prosjektene omfatter bedrifter 

som ikke tidligere har samarbeidet og 

bidrar dermed til bærekraftig teknologi- 

innovasjon i bransjen, sier Idar Schei. 

Norge har en fordelaktig natur og topografi 

for utvikling og testing av teknologiløsninger 

for oppdrettsnæringen, og akvARENA ser 

et økende antall forespørsler fra andre 

land om å få tilgang til teknologien. 

Idar Schei er styreleder i akvARENA 

Her er det et stort potensial for bedrifter 

og nettverk som akvARENA til å løfte 

frem norsk næring. 

– Vi ønsker å gjøre medlemmene våre 

til enda mer robuste aktører. Mange 

bedrifter er for små til å klare og ha over- 

sikt over og knytte til seg alle riktige 

partnere og eksterne ressurser i en vekst 

og utviklingsfase – her vil akvARENA 

kunne være en effektiv inngangsport, sier 

Trude Olafsen, prosjektleder i akvARENA.

Midt-Norsk havbruk 

Kjenner lusa på gangen 

Lakselus er den vanligste parasitten på 

oppdrettslaks, og det største sykdoms- 

problemet i næringen i følge Havfors- 

kningsinstituttet. Lakselus oppfattes som 

en alvorlig trussel mot villaks og sjøørret 

over store deler av landet. Salsnes Filter 

AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS og 

Midtnorsk Havbruk AS har gått sammen 

om utvikling av en løsning som 

muliggjør fjerning av lus fra pumpevann 

på lakseslakterier, slik at denne ikke 

spres tilbake i sjøen. 

– Dette samarbeidet er ett eksempel på 

hvordan et lite prosjekt tilbyr konkrete 

løsninger på et av næringens viktigste 

utfordringer og der akvARENA kan bidra 

til å bringe de rette partene sammen, 

sier Trude Olafsen. 

Bedriftene som søker om prosjektmidler 

gjennom akvARENA er pålagt å ha en 

kompetanseorganisasjon med på laget – 

dette for å styrke samarbeidet mellom de 

kommersielle aktørene og kunnskaps-/ 

kompetanseorganisasjonene. 

– For å kunne drive anvendt forskning er 

kunnskapsorganisasjonene avhengige av 

input fra de kommersielle aktørene. 

Nettverk som akvARENA bidrar til dialog 

og prosjekter rundt oppdrettsnæringens 

konkrete forskningsbehov, noe som bidrar 

til et konkurransedyktig, levende og 

relevant utviklingsmiljø, sier Trude 

Olafsen. 

FAKTA 


• Innen marin sektor i Trøndelag 

har man en unik klyngesammensetning 

med teknologiprodusenter, 

kunnskapsmiljø og havbruksselskaper. 

I den Marine Strategiplanen 

for Trøndelag peker man 

på det internasjonale potensialet 

innen teknologi og lakseoppdrett. 

Gjennom akvARENA skal man 

operasjonalisere deler av planen 

gjennom å fokusere og finne løsning 

på teknologiske utfordringer. 

• Gjennom økt samhandling og 

nettverksbygging skal klyngen med 

teknologibedrifter til havbruksnæringen 

i Trøndelag styrkes. 

Aktørene skal styrkes gjennom økt 

samhandling og bedre nettverksrelasjoner. 

akvARENAs rolle vil i 

første rekke være knyttet til å løse 

opp barrierer for å kunne ta ut 

klyngens potensial. Prosjektet vil 

kunne få klyngen over fra et strategi 

- og planmodus til en mer 

operasjonell fase. 

• akvARENA har følgende målgrupper: 

Teknologileverandører 

i Trøndelag som leverer eller kan 

levere inn mot marin sektor, 

havbruksselskapene og FoUmiljøene. 

www.akvarena.no 

16 

Foto: Steinar Johansen

TEKNOLOGIBY 

FREMFOR NOEN 

I en periode ansatte klyngebedriftene på Kongsberg i snitt én ingeniør i timen. 

Teknologibyen har i dag flere enn det finnes ingeniører nord for Trondheim 

– og det er stadig rom for flere! 

Den kompetanseintensive klyngen på 

Kongsberg ønsker å tiltrekke seg enda flere 

unge og flinke mennesker som vil jobbe og 

bo i regionen. Dette skal blant annet løses 

gjennom systematisk merkevarebygging. 

Merkevaren Kongsberg bygges på mange 

fronter, både for å sikre konkurranse- 

dyktige vekstvilkår for kunnskaps- 

industrien i regionen og for å gjøre 

området mer attraktivt for ny arbeidskraft 

og studenter. Dette gjøres blant annet ved 

å promotere faget Systems Engineering. 

– I 2016 skal alle vite hva Systems 

Engineering er, faget som lærer deg å 

løse vanskelige ingeniøroppgaver 

systematisk. Kunnskapsklyngen på 

Kongsberg er ledende i dette faget, og 

dette skal også mennesker utenfor 

Kongsberg få vite, sier Torkil Bjørnson, 

leder av NCE Systems Engineering 

Kongsberg 

Knutepunktet Kongsberg 

Bjørnson forteller at klyngen ikke bare 

ønsker økt synlighet nasjonalt, men også 

internasjonalt. 

17 

Torkil Bjørnson, leder av 

NCE Systems Engineering Kongsberg 

Han mener at dette er avgjørende for å 

fortsette den positive utviklingen i en 

krevende, global konkurranse. 

– Vi ønsker å bli et ledende knutepunkt i 

Europa innen vårt felt. Det finnes mange 

kompetente miljøer som konkurrerer med 

oss, men vi har en fordel av at vi jobber 

ekstremt tett og har et stort mangfold av 

virksomhetsområder og bransjer. Dette 

forsøker vi å fremheve i enhver sammen- 

heng, sier klyngelederen. 

Teknologiby og mer til 

Klyngen bygger ikke kun Systems 

Engineering som merkevare, den jobber 

også aktivt med å øke steds- og 

regionsattraktiviteten til regionen. 

I samarbeid med Kongsberg kommune, 

Høgskolen i Buskerud og Kongsberg 

Næringsforening og handelskammer 

har klyngen opprettet nettsiden 

www.kongsberg.no og har laget filmer om 

både teknologiindustrien og opplevelses- 

tilbudene. Disse skal bidra i arbeidet med 

å bygge Kongsberg som Teknologibyen i 

Norge. 

– Skal vi tiltrekke oss mer arbeidskraft 

og nye studenter til regionen må vi 

fokusere på flere av de attraktive sidene 

til Kongsberg-regionen. Nettsiden og 

filmene forsøker å synliggjøre disse og 

gjør informasjonen lett tilgjengelig for 

flest mulig, sier Bjørnson. 

Han har tro på at formidling av gode 

historier bidrar til å forsterke de positive 

oppfatningene av det Teknologibyen har å 

by på. Dette illustrerer han med en historie 

Den skal tidlig krøkes 

som god ingeniør skal bli. 

I samarbeid med FIRST 

Scandinavia gir NCE Systems 

Engineering barna i skolefritids- 

ordningene på Kongsberg 

mulighet til å lære matematikk 

gjennom morsomme aktiviteter. 

Målet er å gi de eldste barna gode 

opplevelser med teknologi og 

realfag – dette er fremtidens 

kandidater innen Systems 

Engineering. 

fra da han holdt et foredrag for en 

utenlandsk delegasjon og fremsatte 

påstand om at alle har vært i kontakt 

med Kongsberg-teknologi. 

–De tilstedeværende stilte seg svært 

tvilende til denne pompøse påstanden. 

Men, etter at jeg hadde fortalt dem at femti 

prosent av alle biler som produseres inne- 

holder Kongsberg-teknologi, at alle 

passasjerfly av typen Boeing 737 har 

motordeler fra Kongsberg og at alle 

værvarsler baseres på satellittdata fra 

våre systemer, var det ingen som var i 

tvil lenger, sier Bjørnson og humrer godt. 

Kilder: www.nce-se.no, www.kongsberg.no og 

www.firstscandinavian.no 

Foto: Wenche Strøm

FAKTA 

• Kongsberg er et av de mest 

attraktive områdene for utvikling 

av avanserte systemer og produkter 

for krevende anvendelser. 

• Det var ikke gitt at NCE Systems 

Engineering Kongsberg i 2006 

skulle være en av de seks første som 

fikk status som Norwegian Centres of 

Expertise (NCE). Tradisjonelt består 

NCE-klyngene av selskaper innen 

samme næring, men på Kongsberg 

er det mange forskjellige næringer 

som er samlet i en kunnskapsklynge. 

• Kunnskapsklyngen har som mål 

å øke den industrielle omsetningen 

fra 15 til 45 milliarder i tiårsperioden 

2006-2016. I 2009 var 

omsetningen på cirka 35 milliarder, 

og hele fem av de involverte 

bedriftene har en omsetning på mer 

enn én milliard kroner årlig. Målet 

er også å øke eksportandelen fra 

60 til over 80 prosent. 

• Høyskolen i Buskerud tilbyr 

nå Nordens første mastergradsprogram 

i faget Systems 

Engineering, hvor studentene har 

mulighet til å kombinere utdanning 

og lønnet jobb i en teknologibedrift. 

Det populære studiet hadde hele 

91 søkere til ti plasser dette året og 

samarbeidsmodellen mellom 

industri og akademia vekker 

internasjonal oppmerksomhet. 

www.nce-se.no 

18 

Foto: Bjørn-Owe Holmberg

EN REISE VERDT! 

Under felles paraply skal Lillehammer-regionen settes på kartet som en ledende destinasjon 

i Europa – 365 dager i året. Helårsproduktet skal samle sterke vinterattraksjoner, fargerike 

kulturtilbud, sommeropplevelser og sportsarrangementer, og markedsføres gjennom en felles 

visuell identitet. Klyngeinitiativet Snowball, som i fem år var en del av Innovasjon Norges 

Arenaprogram, står nå på egne ben og har store ambisjoner for regionen. 

– En felles merkevare gjør at vi kan være 

tydeligere i markedskommunikasjonen 

og løfte perspektivet fra lokalt til regionalt 

og internasjonalt markedsnivå. Samtidig 

vil vi kunne trekke synergier på tvers av 

opplevelser og fremstå som en helhetlig 

og attraktiv destinasjon både nasjonalt og 

internasjonalt, sier Ove Gjesdal, hoved- 

prosjektleder i Snowball. 

Snowball er en næringsstyrt program- 

satsing, og en videreføring av klynge- 

prosjektet Konvekst. Programmet så 

dagens lys i 2005, som en del av 

Innovasjon Norges Arenasatsing, og ble i 

2010 videreført under navnet Snowball, 

men da i uavhengig regi. 

– Snowballs visjon er å skape Europas 

mest komplette region for opplevelser 

og vintersport under merkenavnet 

Lillehammer, sier Ove Gjesdal. 

19 

Sykkelregionen Lillehammer 

Eksempelvis jobbes det med felles 

sykkelinfrastruktur i kommunene, fra 

Nord-Fron i nord til Ringsaker i sør, i 

form av felles skilting, kart og kompetanse. 

Dette skal gi sykkelgjester en opplevelse 

av Lillehammer som en enhetlig sykkel- 

region. Satsing på nye medier og fokus 

på opphavsproblematikk er to andre 

spennende områder der målrettet 

satsing gir resultater. 

– Vi har blant annet utviklet et pilot- 

prosjekt med digital guiding på Maihaugen 

og vi ser på rettighetsproblematikk rundt 

vellykkede spillefilmer og bøker, som for 

eksempel Knerten. Målet er å skape 

ytterligere verdier og opplevelser, sier 

Per Wangen, tidligere prosjektleder i 

Konvekst. 

Garmokirken. Foto: Jørgen Skaug 

Når snøballen begynner å rulle 

Snowball sitt mål er å doble verdi- 

skapningen blant reiselivs- og opp- 

levelsesprodusentene i regionen innen 

2020. Samlet antall gjestedøgn skal øke 

med to millioner, hvorav to tredeler skal 

komme fra utenlandske gjester. 

En hovedutfordring for merkevaren 

Lillehammer er å gjøre regionen attraktiv 

sommer som vinter. Sørlandet og fjord- 

Norge er arge sommerkonkurrenter, 

mens både Trysil, Åre og Tyrol slåss om 

vintergjestene. Målgruppene spenner fra 

idretts-, til familie- og hyttepublikum. 

– Identifisering og tydeliggjøring av 

konkurransebildet er et av hoved- 

prosjektene for 2010. Det er et sammen- 

satt bilde som vi jobber målrettet for å 

identifisere og spisse markedsføringen 

overfor, sier Per Wangen. 

Langsiktig klyngesuksess 

– Snowball, tidligere Konvekst, er et 

suksesseksempel. Det har ført nærings- 

aktørene tettere sammen, skapt 

møteplasser og bidratt til et drastisk 

forbedret samarbeidsklima for bedrifter 

i regionen, sier Per Wangen. 

Systematisk jobbing i samspill med 

FoU-aktører, næringsliv og offentlig 

sektor er en åpenbar verdi ved det å jobbe 

i klynger. Hovedaktørene i Konvekst var 

hele tiden klare på at videreføringen skulle 

skje i samme klyngeformat, også etter 

navnebyttet til Snowball.

– Klyngeformen gir oss nødvendig 

løfteevne til å skape langsiktige resultater 

og har bidratt til å gi Lillehammer- 

regionen en omforent visjon, sier Per 

Wangen. Og ja, Snowballs medlemmer 

konkurrerer om mange av de samme 

gjestene, men utfordringene er ofte de 

samme i en hektisk arbeidshverdag, der 

interessene ofte er sammenfallende. 

Felles heiskort for Kvitfjell, Hafjell og 

Skeikampen, samt tilrettelegging for besøk 

på Maihaugen én dag og Hunderfossen 

den neste, er eksempler på samarbeid som 

øker opplevelsesverdien for gjestene. 

– Det handler om å tørre å åpne seg opp 

overfor hverandre. Gjennom klynge- 

samarbeidet kan vi forsterke Lillehammer 

som opplevelsesdestinasjon – til en langt 

billigere penge enn om vi alle jobbet hver 

for oss, sier Per Wangen. 

Livet etter Arena 

Langsiktighet har vært et nøkkelord siden 

oppstarten og spørsmålet ”hva gjør vi når 

Arena tar slutt” har vært fokus underveis. 

Inntrykket var at videreføring har vært 

vanskelig for mange klyngesatsinger. 

– Det er avgjørende at tidsbegrensede 

klyngeprogrammer fører til noe videre. 

Snowball har hele tiden hatt fokus på hva 

vi skal gjøre etter Arena – og det at mange 

av medlemmene valgte å bli med videre fra 

Konvekst til Snowball tolker vi som at 

aktørene ser at vi skaper resultater 

sammen, avslutter Ove Gjesdal. 

FAKTA 

Snowball 

Snowball er en videreføring av 

Arenaprosjektet Konvekst. 

Sammen med Lillehammer Turist, 

Lillehammer kunnskapspark og 

Lillehammerregionen har næringsaktørene 

i Konvekst sammen med 

nye medlemsbedrifter, finansiert 

og organisert en fortsettelse av det 

fruktbare samarbeidet. 

Visjonen er å skape Europas mest 

komplette region for opplevelser og 

vintersport. 

Det satses på fem strategiområder: 

1. Marked og salg 

2. Produktutvikling 

3. Miljø og bærekraft 

4. Idrett og anlegg 

5. Nettverksbygging 

20 

Foto: Jørgen Skaug

PÅ TOPP PÅ BUNN 

I Hordaland finnes et av verdens sterkeste miljøer på undervannsteknologi. Denne våren blir 

miljøet enda sterke når over 40 ingeniører fullfører bachelorstudiet i undervannsteknologi. 

Takket være målrettet satsning fra 

Høyskolen i Bergen (HiB), i samarbeid 

med næringsklyngen NCE Subsea og dens 

medlemsbedrifter, er norske selskaper 

sikret jevn tilførsel av unge og talentfulle 

ingeniører med en utdannelse skredder- 

sydd for næringen. 

Sikter mot bunnen 

Installasjoner under vann er fremtiden for 

olje- og gassindustrien. Denne fremtiden 

skal Lena Fosse Schei ta del i når hun i 

disse dager går ut som nyutdannet 

ingeniør. Men det var ikke gitt at hun 

skulle velge en karriere innen undervanns- 

teknologi. På videregående gikk Lena på 

linjen for tegning, form og farge og var 

ikke spesielt teknisk interessert. Så tipset 

hennes mor henne om en ny og spennende 

udanning ved Høyskolen i Bergen. Etter et 

halvt års forkurs med realfag var Lena klar 

til å ta fatt på det treårige studiet som gir 

henne kunnskaper om planlegging, drift og 

vedlikehold av havbunnsinstallasjoner. 

21 

Lena Fosse Schei. Nyutdannet 

undervannsingeniør fra HiB. 

– Studiet har vært kjempespennende. 

Vi har fått mulighet til å kombinere teori 

med praksis, noe som har gitt oss bedre 

innblikk i hvordan arbeidslivet vil se ut 

etter endte studier, sier Lena. 

Hun forteller videre at den tette koblingen 

mot industrien har vært verdifull ved at 

de har fått jobbet med reelle problem- 

stillinger i skolearbeidet. Denne våren 

har hun sammen med en studievenninne 

skrevet en bacheloroppgave i samarbeid 

med selskapet Framo Engineering. 

Oppgaven var å konstruere en tank som 

skal teste at komponenter som skal brukes 

på havbunnen tåler høyt trykk. 

Undervannsverden: Subsea-installasjoner er 

fremtiden for olje- og gassindustrien. 

Foto: FMC Technologies 

Fremtiden for olje- 

og gassindustrien 

Monica Solås, HR-rådgiver i Aker Subsea, 

er meget godt fornøyd med samarbeidet 

med NCE Subsea og HiB om utviklingen 

av undervannsstudiet. Aker Subsea er et 

av flere selskaper som har tatt del i ut- 

viklingen av studiet og som har fulgt 

studentene tett de siste tre årene. 

– Studiet er som en drøm for oss og er helt 

tilpasset vårt behov. Vi har allerede ansatt 

fire personer fra det første kullet, og to er 

innleid med mulighet for fast jobb. 

Kanskje blir det flere også, sier Solås 

fornøyd. 

Hun forteller at Lena er en av dem som har 

fått fast jobb i Aker Solutions på Ågotnes 

etter studiet. Solås karaktiserer Lena som 

en ”stå-på-jente” som de la merke til 

allerede da hun hadde sommerjobb i 

selskapet mellom andre- og tredjeklasse. 

– Vi har vært meget offensive i vår kontakt 

med studentene ved HiB. Det er viktig for 

oss å markere oss som en spennende og 

attraktiv arbeidsgiver for morgendagens 

talenter. Dette vil vi fortsette med, blant 

annet gjennom presentasjoner og stands 

på skolene, bedriftsbesøk og andre 

aktiviteter, avslutter Solås. 

Næringsklyngen 

avgjørende for studiet 

Satsningen på skreddersydd undervanns- 

teknologiutdannelse var det første store 

prosjektet som næringsklyngen NCE 

Subsea tok på seg. De to første årene slet 

man med å finansiere det nye studiet. 

Midler fra Kunnskapsdepartementet 

uteble og NCE Subsea startet jakten på 

alternativ finansiering.

– Hadde det ikke vært for de private 

aktørene, så hadde ikke studiet eksistert 

i dag. De to første årene var studiet helt 

og holdent avhengig av private sponsorer. 

Først i 2009 fikk vi støtte av Kunnskaps- 

departementet, sier Trond Olsen, leder 

av NCE Subsea. Han var primus motor 

i oppstarten og bidro til å koble de ulike 

investorene med Høyskolen. 

Bachelorstudiet har lenge vært svært 

populært og antall søkere har økt voldsomt 

fra år til år. I år er det cirka 700 søkere 

til 40 studieplasser. NCE Subsea har 

også bidratt i opprettelsen av to master- 

programmer, så nå finnes det også videre 

utdanningsmuligheter innen samme 

fagfelt. Én master i undervannsteknologi, 

Trond Olsen, Leder av NCE Subsea 

som tilbys i samarbeid med HiB og NTNU 

i Trondheim og én master i innovasjon og 

entreprenørskap, som tilbys i samarbeid 

med HiB og Universitetet i Oslo. 

– Studiemulighetene som er skapt er 

gode eksempel på det gode samarbeidet i 

regionen og næringsklyngen, og ikke minst 

gir det næringen kjærkommen tilgang til 

kompetent arbeidskraft, sier lederen av 

NCE Subsea. 

Han forteller at dette også har bidratt til å 

bryte ned barrierer for samhandling mel- 

lom alle de involverte – også selskap som 

tradisjonelt konkurrerer i samme marked. 

FAKTA 

NCE Subsea 

• En undervannsingeniør arbeider 

med drift og vedlikehold av olje- og 

gassinstallasjoner på havbunnen, 

også kalt subsea-installasjoner. 

• Nye oljefelt ligger for dypt til at 

tradisjonelle rigger kan brukes, og 

må suppleres eller erstattes med 

nye undervannsinstallasjoner. Slike 

installasjoner er fremtiden for olje- 

og gassindustrien. 

• Allerede i dag skjer over en 

tredel av utvinning av olje- og gassressurser 

på norsk sokkel gjennom 

slike installasjoner. 

• Bergensregionen har en betydelig 

næringsklynge innen undervannsteknologi, 

NCE Subsea. 

Utdanningen er nært knyttet opp 

til denne næringsklyngen, både 

faglig og geografisk. 

• Studiet har obligatoriske 

praksisperioder i lokale bedrifter, 

som drifter og vedlikeholder 

subseautstyr. 

• Utdanningen ved HiB har et nært 

samarbeid med universiteter i Brasil 

og Skottland, med muligheter for 

utveksling i siste semester. Utdanningen 

forsøker også å tiltrekke seg 

utenlandske studenter og har i dag 

blant annet tre studenter fra Brasil. 

www.ncesubsea.no 

22 

Foto: Statoil

- VI SKAL GI 

FOLK GÅSEHUD 

Bård Jervan hadde jobbet lenge med destinasjonsutvikling i Nord Norge, da han fikk oppdraget 

med å være prosjektleder for Innovative Opplevelser. Han så tydelig hva som var den største 

utfordringen for reiselivsnæringen. – Vi hadde behov for mer opplevelsesproduksjon. 

Når vi utvikler destinasjoner, snakker vi 

gjerne om å utvikle ”reason to go - opp- 

levelser”. Du må ha mange nok opplevel- 

ser, sterke nok opplevelser og meningsfylte 

opplevelser, som gjør at de reisende tar 

turen. Og dette er vi generelt for dårlige 

på i Norge, slår den erfarne destinasjons- 

utvikleren fast. 

- Vi meislet ut et prosjekt som skulle ha 

følgende målsetninger: Vi ville styrke 

produsentene. Vi skulle bidra til bedre 

lønnsomhet i næringen. Vi skulle utvikle 

næringen. Vi ville gjøre opplevelses- 

bedriftene strategisk viktige på reise- 

målene. Og vi skulle ha et helårs 

perspektiv. 

Hva slags bedrifter er det som er 

med i Innovative Opplevelser? 

- Selv om vi snakker om en næringsklynge, 

ligger mange av bedriftene langt fra 

hverandre. De dekker områdene Lofoten 

og Vesterålen, Svalbard, Salten, Bodø og 

Narvik. De fleste bedriftene er små. De 

lever gjerne nært på sterke naturopplevel- 

ser. Og de ligger alle langt fra markedene. 

Bedriftene vil gjerne vokse, men samtidig 

fortsette å være forankret der de er. 

23 

Bård Jervan er prosjektleder for 


Hvordan greier dere å skape en god 

dynamikk når de fleste bedriftene ligger 

så langt fra hverandre? 

- Vi har fire samlinger i året. Her jobber 

vi mye med kompetanse- og opplevelses- 

utvikling. Vi har god deltakelse på sam- 

lingene til tross for lange reiseveier, så 

det må bety at de oppleves som svært 

fruktbare. Videre arrangerer vi Nord- 

norsk Opplevelseskonferanse og en felles 

studietur en gang i året. Vi bruker telefon, 

Facebook, nettstedet vårt og organiserer 

ulike aktiviteter der vi jobber sammen og 

møtes oftere. 

Hva er det konkrete utbyttet for den 

enkelte, og hva er det som skjer på 

disse samlingene? 

- Vi bygger prosjektet vårt faglig på den 

finske LEO-modellen. Alle bedriftene er 

kurset i denne. Modellen gir en plattform 

for å fagliggjøre opplevelsesproduksjon for 

bedriftene på en måte som bedriftene ser 

som både relevant og matnyttig. Det hand- 

ler om å skape, selge og levere menings- 

fylte og minnerike opplevelser for gjestene. 

Og vi har satt étt mål på det vi driver med. 

”Vi gir oss ikke før gjesten får gåsehud”. 

Klyngesamarbeid er også et lagspill. Det 

betyr at alle må være villige til å dele erfa- 

ringer og ideer. Dette synes jeg deltakerne 

greier veldig bra. 

Bedriftene i næringsklyngen vår er sjelden 

opptatt av store anlegg og svære inves- 

teringer. Veien til kundens hjerte går 

gjennom gode opplevelser. Opplevesespro- 

duksjon betyr å skape og levere produktet 

der og da, man produserer med kunden 

tilstede. Det er det vi skal bli best på, og 

nye investeringer kommer som en følge av 

det. 

Dette handler mye om menneskekunnskap 

og hva som skal til for å 

begeistre en annen sjel? 

- Ja, det er helt riktig. Og bedriftene i 

Innovative Opplevelser lærer seg nettopp 

hva som skal til. Dette handler igjen om en 

annen av målsetningene i prosjektet, økt 

lønnsomhet. Vi kaller det situasjonsbe- 

stemt betalingsvillighet. Sterke opplevelser 

gir et grunnlag for høyere priser og det er 

viktig for å styrke bedriftene. Bedriftene 

våre lærer seg også internasjonal kultur- 

forståelse. Nordmenn er generelt ikke 

så flinke på å tilpasse seg skikk og bruk i 

andre kulturer. Men det må man kunne for 

å gi gjestene de rette opplevelsene. 

Mange har bitt seg merke i at det 

er høy kvinneandel i Innovative 

Opplevelser. Har dere gjort noe 

spesielt for å få til dette? 

- Det er i år 70 % kvinner i styrende 

funksjoner i Innovative Opplevelser. Men 

nei, vi har ikke hatt noen særskilt strategi 

for å få høy kvinneandel. Slik har det bare 

blitt. Reiselivsnæringen er en næring med 

mange engasjerte kvinner og mange 

kvinnelige gründere og det er flott! 

Men når det er sagt, har vi som klart mål 

for klyngen å ha en mangfoldsstrategi. 

Mangfold skaper dynamikk. Mangfold i 

bred forstand skaper en mer spennende 

klynge. Vi har arkitekter, marinejegere, 

kunstnere, reindriftssamer, landslagskok- 

ker, lærere og journalister. Dét er viktig, 

slår Jervan tydelig fast, når man skal dyrke 

frem opplevelsen som gir gjesten gåse- 

hud…

Kobbelv Vertshus, Sørfold. 

Daglig leder Hege Ruud. 

Når får dine gjester gåsehud? 

Det er når vi tar de ned til fossen og 

utsynet mot fjorden, og videre inn i tunell- 

innslaget som ble laget av krigsfanger 

under 2. Verdenskrig. Denne settingen, 

den sterke historien som ligger der og 

stemningen vi skaper i tunellen med mat 

og historiefortelling gir mange av våre 

gjester gåsehud. 

Hva betyr det for dere å være med i 

dette klyngeprosjektet? 

Det trigger oss til utvikling og til ønske 

om å bli bedre. Vi ser flere muligheter og 

føler oss mer kreative gjennom å være en 

del av denne klyngen. Vi jobber nå også 

mer bevisst med prissettingen av tilbudene 

våre. Å være en del av en bedriftsklynge 

er et ”must” for meg som bedriftsleder i en 

liten reiselivsbedrift, jeg har vanskelig for 

å forestille meg et liv uten slike nettverk 


Det er uten tvil når spermasetthvalen 

dukker og ”vinker” til turistene med halen. 

De klapper, jubler, roper, ler eller gråter. 

Det å møte hvalen på nært hold der ute på 

havet gir turister fra alle land det samme 

magiske øyeblikket. Det er bare reaksjons- 

formen som er ulik for turister fra forskjel- 

lige land. 

Hva betyr det for dere å være med 

i dette klyngeprosjektet? 

Som daglig leder er mitt ansvar både drift 

og utvikling. Å være i denne klyngen gir 

oss et langt bedre fundament for å jobbe 

med å videreutvikle virksomheten. Både i 

forhold til kompetanse, personlig nettverk 

og samspill med de andre bedriftene i 

klyngen. Vi styrkes både hver for oss og 

står sterkere sammen gjennom utadret- 

tede aktiviteter som skapes i klyngen. 

Hvalsafari AS, Andenes. 

Daglig leder Annbjørg M. Gjerdrum. Lofotr Viking Museum, Vestvågøy. 

Direktør Geir Are Johansen 


Når turistene for første gang trer inn i 

høvdinghuset blir mange høytidsstemt, 

som om man går inn i et religiøst rom. 

Samspillet mellom arkitekturen i bygget 

og historien som ligger der oppleves som 

storslått. Dette første møtet med høvding- 

setet på Borg virker sterkere på mange av 

de besøkende enn de selv er forebredt på. 

Hva betyr det for dere å være med 

i dette klyngeprosjektet? 

Innovative Opplevelser er det enkeltpro- 

sjektet som har betydd mest for utviklin- 

gen av Lofotr. Det har gitt oss en verktøy- 

kasse for å jobbe med attraksjonsutvikling 

og en faglig systematikk for å skape 

bedre opplevelser for gjestene våre. Som 

klyngeaktører har vi siden oppstarten også 

utviklet relasjonene oss i mellom, og vi 

ønsker at vi nå også skal ”kapitalisere” mer 

på dette fundamentet gjennom å skape nye 

kommersielle produkter og pakker som 

involverer flere av klyngebedriftene. 

Når får dine gjester Gåsehud? 

Våre turer går langs Lofotveggen og opp 

Raftsundet. Når Gamle Lofotferga stevner 

Lofotferga, Kabelvåg. 

Daglig leder Johnny Storvik 

inn Trollfjorden står turistene alltid ute på 

dekket, og når vi tonesetter naturens egen 

dramaturgi med Secret Gardens vakre 

melodier skapes det en stemning om bord 

som gir gåsehud. 



Vi har blitt tryggere og mer profesjonelle 

gjennom samspillet med de andre bedrift- 

ene. Nå tør vi satse og utvider virksom- 

heten vår med nye produktkonsepter. 

Innovative Opplevelser er også en dør- 

åpner, vi blir sett på som en mer seriøs 

aktør i bransjen fordi vi er en del av denne 

klyngen. 

Når får dine gjester Gåsehud? 

Det har bodd mennesker ved Saltstraumen 

i snart titusen år. Når våre gjester har satt 

seg rundt bålet og ser reinlår tilberedt på 

steinaldervis hentes opp fra kokegropen, 

FAKTA 


• Arenaprosjektet Innovative 

Opplevelser er et klyngeutviklingsprosjekt 

hvor 30 bedrifter i nordre 

Nordland og på Svalbard samarbeider. 

Det er identifisert et 

potensial for helårig vekst gjennom 

å styrke internasjonaliseringen og 

selve opplevelsesproduksjonen i 

reiselivets verdikjede. Disse 

opplevelsesproduserende bedriftene 

ønsker å realisere potensialet 

gjennom et aktivt nettverkssamarbeid. 

• Fokus er nyskaping, internasjonalisering 

og styrking av kundenes 

opplevelse for å skape større verdiskaping 

per gjest, fornøyde gjester 

og gjenkjøp. Klyngen har som mål 

å doble omsetningen på fem år. 

Klyngens bedrifter ligger i naturområder 

i verdensklasse, og 

prosjektet har følgende visjon: 

Sammen skal vi begeistre våre 

gjester med opplevelsesprodukter 

i verdensklasse. 

www.innovativeopplevelser.no 

og forstår at dette vil bli et gourmetmåltid 

tuftet på mange tusen år gamle mattradi- 

sjoner. Da får de gåsehud. 



Vi har fått et løft kompetansemessig og 

blitt mer synlig. Vi er stolte over å være 

med og setter vår ære i å levere bedre opp- 

levelser for gjestene. Det forplikter å være 

med i Innovative Opplevelser. Prosjektet 

gir oss en større horisont for egen utvikling 

både i forhold til hvem vi kan samarbeide 

med og hva vi kan samarbeide med de 

andre om. 

24

GLOBALE KRIGERE 

MOT KREFT 

Mye tyder på at Oslo Cancer Cluster (OCC), var en solid næringsklynge hvor tiden 

og utviklingen ba om at det skulle komme et formalisert samarbeid. OCC ble opprettet 

i november 2006, og allerede i juni 2007 fikk klyngen status som NCE. 

Videre har OCC hatt blikket utover i 

verden. Verdenseliten innen kreft- 

forskning er et miljø der man har verden 

som arbeidsplass og markedsplass. Og 

OCC er i høyeste grad til stede der. 

Bjarte Reve er daglig leder i OCC. Og 

han slår fast at internasjonal satsing er 

helt grunnleggende for en bransje som 

kreftforskningen. - Bedrifter som jobber 

med kreftforskning er globale fra første 

dag. Kreftbehandling må testes ut på 

pasienter internasjonalt. Hvis eksempelvis 

et amerikansk firma ønsker å lansere en 

ny medisin, er de avhengige av å få testet 

ut medisinen i EU og Asia. Markedet er 

globalt og forskningsmiljøene er inter- 

nasjonale. Arbeidsplassen i denne 

bransjen er ute i verden. 

- Det er lett å forstå at mangel på kapital 

raskt blir en utfordring for små, norske 

bedrifter og miljøer i en slik sammenheng. 

Det er i det hele tatt få nordmenn som har 

satset kapital og gjort større investeringer 

innen medisin generelt eller kreftforskning 

spesielt. En av våre oppgaver i OCC er å 

vise mulighetene som slike investeringer 

25 

Hanne Mette Kristensen (t.v.), daglig leder i 

Biotekfirmaet siRNAsense og Bjarte Reve, 

daglig leder i Oslo Cancer Cluster. 

kan gi. For mulighetene er definitivt til 

stede. Firmaene Clavis Pharma, Algeta 

og Photocure er eksempler på norske 

suksesser. Clavis og Algeta var i 2009 

ranket av BioCentury blant de topp 15 

bedriftene i verden innen bioteknologi 

som har gitt størst avkastning. 

- En viktig oppgave for oss er også å 

redusere skepsisen blant utenlandske 

investorer som vurderer å investere i 

Norge. Tidligere opplevde vi helt klart at 

det var et problem å være lokalisert i Oslo. 

Det er ikke tilfelle lenger nå. Å være i Oslo 

står ikke lenger i veien for investeringer, 

konstaterer Reve. 

OCC er opptatt av at de norske bedriftene 

skal få vist seg frem på den internasjonale 

arenaen og stifte partnerskap med uten- 

landske bedrifter. - OCC har etablert et 

svært viktig partnerskap med en fransk 

kreftklynge i Toulouse i Frankrike, Cancer 

Bio Santé. I september 2010 arrangerer 

våre klynger en stor konferanse (ECCP10) 

for biotekfirmaer innen kreftfeltet i Oslo, 

hvor vi får vist oss frem for de relevante 

investormiljøene innen kreftforskning. 

Sammen representerer våre klynger 

betydelige ressurser innen internasjonal 

kreftforskning, mener Reve. 

Hanne Mette Kristensen er daglig leder 

for bedriften siRNAsense, som er et 

bioteknologifirma i Oslo som utvikler nye 

legemidler basert på RNA interferens, 

et nytt felt med stort potensiale og store 

utfordringer. Det finnes ganske få forskere 

på dette feltet på verdensbasis, for det er 

en veldig ny teknologi. Det betyr at vi har 

verden som arena for å møte like- 

sinnede innen vår bransje. - Før OCC kom 

på banen for å bistå det norske kreft- 

miljøet ut på den internasjonale arenaen, 

var ikke det norske kommersielle miljøet 

særlig kjent ute. Det var stort sett 

Radiumhospitalet som var kjent inter- 

nasjonalt, og de hadde et solid omdømme. 

Det store antallet selskaper som arbeidet 

med utvikling av ny medisin og diagno- 

stikk var knapt synlige i det hele tatt. OCC 

har vært helt avgjørende for små selskap 

som oss i siRNAsense. Å gå internasjonalt 

har store kostnader, og da er vi nødt til å 

samarbeide, sier Kristensen. 

I fjor fikk siRNAsense også støtte fra 

Eurostar, som er et SMB-program innen- 

for EU. Og bedriften ble sammen med PCI 

Biotech og svenske Spectracure rangert 

som nummer tre i en sammenligning blant 

300 prosjekter. 

- I dette prosjektet jobber vi med en 

teknologi som kalles PCI (PhotoChemical 

Internalisation) for å levere vår medisin 

inn i kreftcellene. Lysbehandling er 

sentralt i denne teknikken. 

Det er også blitt skapt større muligheter 

for små og svært spesialiserte selskaper 

som våre på den internasjonale areaen de 

siste årene, fordi de store legemiddel-

selskapene gjør mer bruk av åpen inno- 

vasjon. De innser at de ikke kan drive all 

innovasjon og forskning i egen organi- 

sasjon, men slipper heller til spesialiserte 

miljøer som våre. Det gir muligheter for 

oss. Men vi er samtidig avhengig av å 

samarbeide gjennom klyngen for å være 

synlig utad, sier Kristensen. 

Bjarte Reve forteller at den andre store 

internasjonale satsingen til OCC retter seg 

mot USA. - Vi har etablert et samarbeid 

med Hamner Institutes, i Research 

Triangle Park i North Carolina. Dette 

regnes for å være den tredje største bio- 

teknologiklyngen i USA. Samarbeids- 

partneren vår er en nøytral forsknings- 

institusjon, som er en viktig døråpner for 

oss inn i det amerikanske markedet. 

OCC-bedrifter vil kunne leie plass i 

inklubatoren på campusen til Hamner i 

Triangle Park. Miljøet ved Hamner 

Institutes vil åpne dører for oss mot 

aktuelle bedrifter og kreftsykehus i USA. 

- Den tredje internasjonale satsingen 

vår retter seg mot Kina. Oslo er venn- 

skapsby med Shanghai, som arrangerer 

verdensutstillingen nå i 2010. OCC har 

vært i Shanghai sammen med ledelse og 

representanter for Oslo kommune, og vi 

bidro til et eget kreftseminar på EXPO for 

kinesiske klynger og bedrifter. Dette hadde 

imponerende stort oppmøte og interesse 

fra kinesisk hold. Kinesiske myndigheter 

godkjenner ikke nye medisiner uten at det 

er gjort klinisk testing i Kina. Derfor er det 

viktig for oss å være tilstede i Kina for å 

kunne satse i Kina, sier Reve. 

OCC fikk også æren av å møte Shanghai sin 

borgermester sammen med byrådslederen 

i Oslo. Det er en mann som ellers bare har 

tid til å møte regjeringssjefer og stats- 

råder. – Hele opplevelsen vår i Shanghai 

var en veldig motiverende start på en 

kinesisk satsing, sier en fornøyd Bjarte 

Reve. 

Hanne Mette Kristensen får ikke fullrost 

betydningen av klyngesamarbeidet sett fra 

de mindre forskningsbedriftenes ståsted. 

– siRNAsense er en del av Bio-Medisinsk 

Innovasjon AS, en investor og inkubator 

for unge biomedisinske bedrifter. 

Gjennom denne organiseringen kan vi 

gjøre det tidlige forsknings- og utviklings- 

arbeidet på en fokusert og kostnadseffektiv 

måte. Satsingen mot USA og de mulighe- 

tene som ligger der er helt avgjørende for 

FAKTA 

Oslo Cancer Cluster 

• Et verdensledende miljø innen 

kreftforskningen har de siste 20 

årene vokst frem rundt Rikshospitalet, 

Radiumhospitalet og de 

to universitetene i Oslo-regionen. 

Sammen dannet bedrifter og 

kunnskapsaktører Oslo Cancer 

Cluster (OCC) i 2006. OCC fikk 

status som NCE i 2007. 

• OCC har over 60 medlemmer 

fra hele Skandinavia og har 

opplevd stor internasjonal 

oppmerksomhet. Kun de globale 

legemiddelselskapene har flere 

produkter under utvikling innen 

kreft. 

• OCC samler kunnskap, dyktige 

forskere og innovative bedrifter for 

i felleskap å akselerere utviklingen 

av nye medisiner og diagnostiske 

verktøy fra idéer og grunnforskning. 

• OCC har som mål å bli en av 

verdens ledende kreftklynger 

innen 2013. 

www.oslocancercluster.no 

oss. Den internasjonale satsingen i 

klyngesamarbeidet handler om å komme 

raskere i gang med satsinger, vi kommer 

inn i tette tillitsforhold med andre 

bedrifter, og vi treffer de rette kontakt- 

personene for å komme inn i de rette 

markedene. Denne prosessen hadde vært 

langt mer tid- og ressurskrevende å gjøre 

alene slår hun fast. 

26 

Foto: Algeta

BYGGER KUNNSKAP 

FOR FREMTIDEN 

NCE Raufoss har basis i et industrimiljø med en hundreårig historie. På få år har de bygget 

opp en unik kunnskapsbase som skal bidra til å sikre industrieventyret også i fremtiden. 

NCE Raufoss ble i 2006 etablert som 

et nasjonalt ekspertsenter innenfor 

avanserte lettvektsmaterialer og auto- 

matisert produksjon. Dette var et resultat 

av at industrimiljøet på Raufoss stilte seg 

spørsmålet; Hva kan vi gjøre for å forene 

selskapene i regionen? Svaret var å bygge 

et ekspertsenter som skulle bringe industri 

og forskning nærmere hverandre. 

Fra forskning til produksjon 

Siden NCE Raufoss ble etablert har det 

lykkes med å skape en samarbeidsarena 

for de over 40 industribedriftene i 

regionen. Til daglig er det selskapet 

SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM) 

som leder aktivitetene knyttet til NCE 

Raufoss. Der er også en viktig utviklings- 

og kompetansepartner for næringsklyngen 

på Raufoss. 

– Små og mellomstore bedrifter har 

begrensede ressurser til å drive selv- 

stendig forsknings- og utviklingsaktiviteter. 

Likevel er de avhengig av kompetansen 

dette gir. Derfor var det viktig å få på beina 

et oppegående forsknings- og utviklings- 

selskap som alle bedriftene i miljøet kunne 

27 

Sverre Narvesen. Prosjektleder NCE Raufoss 

dra nytte av, sier leder av SINTEF Raufoss 

Manufacturing, Sverre Narvesen. 

Han forteller at NCE Raufoss og SRM 

bidrar til at resultatene av forskningen og 

utviklingen raskere kan omsettes til 

produksjon. Dette mener han er avgjørende 

for at norsk vareproduserende industri 

skal kunne overleve den sterke konkur- 

ranse fra globale aktører. 

Ekspertsenter for fremtiden 

NCE Raufoss bidrar både til å støtte den 

løpende driften og teknologiutviklingen i 

klyngebedriftene. Blant annet er det 

etablert felles test- og utviklings- 

laboratorier innen materialteknologi, 

prosessutvikling, produktverifisering og 

automasjon. Norsk vareproduserende 

industri, også utenfor regionen, nyter 

godt av dette. 

– Vi er stolte av å ha fått til mye på fire år. 

Det er blant annet etablert viktige porte- 

føljer av forsknings- og utviklingsprogram. 

Dette arbeidet er ytterligere forsterket 

gjennom opprettelsen av stipendiat- 

stillinger for doktorgradsutdanninger, 

sier Narvesen. 

Han poengterer at dette har ført Raufoss- 

industrien nærmere landets ledende 

forskningsinstitusjoner innen vare- 

produserende industri. 

– Klyngens tette samarbeid med 

universitets- og høyskolemiljøet har vært 

helt avgjørende for de gode resultatene 

vi har oppnådd. Vi samarbeider tett med 

både NTNU og Høgskolen i Gjøvik, og 

bidrar til å utvikle studieprogram med 

høy relevans for selskapene på Raufoss. 

NCE Raufoss kvinnearena 

Industrimiljøet har tradisjonelt vært 

mannsdominert – også på Raufoss. 

Derfor opprettet NCE Raufoss i 

2008 et nettverksforum for kvinner 

i klyngebedriftene. Målet er å skape 

utviklingsmuligheter for kvinner med 

ambisjoner i industrimiljøet. Dette 

skal man få til blant annet ved å skape 

gode rammer og utviklingsmuligheter 

for kvinnene som jobber i miljøet, 

samt rekruttere flere kvinner til 

industrimiljøet. Satsningen har så 

langt blant annet resultert i tre 

kvinnelige doktorgradstipendiater 

og flere kvinner i styrerommene. 

Anvender forskningen raskere 

Klyngen nyter anerkjennelse både 

regionalt og nasjonalt, men klyngen har 

større mål enn som så. Nå søker de også 

anerkjennelse internasjonalt. 

– Vi har vunnet vårt første EU-prosjekt i 

år, og skal utvikle fremtidens måte å bygge 

produkter på. Tradisjonelt lager man én 

del ut av et stykke materiale. Dette fører 

både til svinn og negative konsekvenser for 

miljøet. Vi skal gjøre det motsatte gjennom 

såkalte additive prosesser. Da bygger man 

del på del ved å legge til materiale, sier 

Narvesen. Prosjektet har en ramme på 

40 millioner kroner over fire år. 

Effektiv materiellutnyttelse er viktig for å 

senke kostnadene for industribedrifter i et 

høykostland som Norge. Dette, sammen 

med svært høy grad av automatiserte og 

raske prosesser i produksjonsarbeidet, 

bidrar til at Raufoss-bedriftene og andre 

norske industribedrifter skal kunne 

fortsette å hevde seg i en hard, inter- 

nasjonal konkurranse.

FAKTA 

• NCE Raufoss er Norges største 

industrimiljø innen vareproduksjon. 

• Selskapenes viktigste markeder 

er den globale bilindustrien og 

forsvarsmarkedet. 85 prosent av 

produktene eksporteres til utlandet. 

• Industribedriftene på Raufoss 

sysselsetter til sammen drøyt 4.000 

mennesker og omsetter for over 

5 milliarder kroner. 

• SINTEF Raufoss Manufacturing 

(SRM) som leder klyngen NCE 

Raufoss, er bygget opp gjennom 

programmer i Forskningsrådet og 

industriprosjekter. 

• Antall ansatte i SRM har økt fra 

30 til 85 ansatte på drøye tre år. 

www.nceraufoss.no 

Se også: 

www.kvinnearena.no 

www.sintef.no 

28

NORWEGIAN 

CENTRES OF 

EXPERTISE 

Norge har i dag 12 sterke NCE klynger med bedrifter 

som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. 

29 


NCE Maritime 

NCE Tourism - Fjord Norway 

NCE Subsea 

NCE Culinology 

NCE NODE 

NCE Aquaculture 

www.nce.no 

NCE Raufoss 

NCE Oslo Cancer Cluster 

NCE Systems Engeneering Kongsberg 


NCE Energy and Emissions Trading Halden

ARENA- 

PROGRAMMET 

Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale 

klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling. 

Omegaland 

Arena NOW (Norwegian Oshore Wind) 

MediArena 

Arena Oshorefartøy 

Arena Integrerte Operasjoner 

Arena Brønnteknologi 

Arena Eyde 

Arena Ftitidsbåt 

Arena Beredskap 



Arena Vindenergi 

MedITNor 


Arena Bioenergi Innlandet 

Trådløs framtid 

Oslo Medtech 

Arena Helseinnovasjon 

IKT Grenland 

30

NOTATER 

31

NORWEGIAN 

CENTRES OF 

EXPERTISE 

OG ARENA

NCE og Arena, et samarbeidsprosjekt mellom: 

NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE (NCE) OG ARENA 

Innovasjon Norge. Postboks 448, Sentrum. 0104 Oslo. 

Besøksadresse: Akersgata 13. 0158 Oslo. 

For nærmere informasjon, kontakt NCE/Arena programsekretariatet 

på telefon: (+47) 22 00 25 00 eller på våre websider. 

www.nce.no 


Design: Gambit Hill&Knowlton. Trykk: Printhouse. Foto: Midtnorsk havbruk. Steinar Johansen. 06/2010/3000.

for fremtidens innovative næringsliv. 2010 - Innovasjon Norge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?