Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.
Share Embed Flag
Download ePaper

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3. Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3.

norskfisk.no
from norskfisk.no More from this publisher
28.07.2013 Views

Norges 100 største sjømatselskaper. Austevoll Seafood nr. 3. Side 47

<strong>Norges</strong> <strong>100</strong> <strong>største</strong><br />

<strong>sjømatselskaper</strong>.<br />

<strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> <strong>nr</strong>. <strong>3.</strong><br />

Side 47

AQUA NOR 2013<br />

InternasjOnaL utstILLIng 13-16 august, trOndheIm<br />

med FOKUS på Fremtiden!<br />

Bli kjent med det siste og mest avanserte innen akvakulturteknologien.<br />

Utvid nettverket. Her møter du utstillere fra mer enn 50 nasjoner.<br />

internasjonale konferanser før og under Aqua nor som belyser forskning,<br />

næringens fremskritt og utfordringer.<br />

Utstiller, besøkende eller konferansedeltager?<br />

www.nor-fishing.no<br />

AQUA nOr - næringens viktigste internasjonale arena.<br />

Stiftelsen Nor-Fishing<br />

Klostergata 90, NO-7030 Trondheim, Tlf +47 73 56 86 40, Fax +47 73 56 86 41, mailbox@nor-fishing.no

INVESTERER DU<br />

ØKONOMISK RIKTIG<br />

FOR FREMTIDEN?<br />

Robot med 3D-vision for binpicking<br />

av løse uordnede produkter<br />

Robot med avansert<br />

multifunksjonsverktøy<br />

VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE<br />

RESULTATER FOR VÅRE KUNDER.<br />

Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en<br />

totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden,<br />

fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv<br />

prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.<br />

PRODUKTOMRÅDER<br />

* Fabrikkplanlegging<br />

* Dosering<br />

* Ovner og spesialovner<br />

* Kjøl og frys<br />

* Ileggere<br />

* Pakking<br />

* Robotløsninger<br />

Robotcelle for ilegg<br />

i eske/plastkasse<br />

Transportbaner<br />

* Produktkontroll<br />

* Transportløsninger<br />

* Palletering<br />

* Vaskemaskiner<br />

* Eget verksted<br />

* Service og reservedeler<br />

* Bruktmaskiner<br />

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no<br />

Se pakkelinjen<br />

på<br />

YouTube<br />

Eskereiser<br />

Pakkemaskiner<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

3

Invest in knowledge: jotun.com/hps<br />

A typical vessel consumes 36% more energy at the end of a docking<br />

interval due to fouling and mechanical damage. Hull performance is<br />

an obvious starting point in your quest for improved vessel<br />

efficiency and reduced bunker costs and GHG emissions.<br />

Jotun guarantees that SeaQuantum X200 will provide a clean hull and a<br />

1<strong>3.</strong>5% improvement in vessel energy efficiency compared to market average.<br />

We either deliver guaranteed high performance or we pay back the additional<br />

investment in SeaQuantum X200. That's how confident we are!<br />

jotun.com<br />

EVERY DROP ACCOUNTED FOR<br />

Vi møtes på<br />

NorShipping<br />

Stand D03-08

Marine Harvest på topp<br />

De halser bak, men ingen truer Marine<br />

Harvests posisjon som <strong>Norges</strong> <strong>største</strong><br />

sjømatselskap. Vi har som vanlig listen<br />

over de 140 <strong>største</strong>. Side 47<br />

Verdens fremste<br />

sjømatnasjon<br />

Ambisjonene er det ingen ting i veien<br />

med. Men den nye sjømatmel dingen<br />

blir litt for mye fine ord og litt for lite<br />

konkrete tiltak. Side 53<br />

4,2 prosent er sjømat<br />

I fjor solgte <strong>Norges</strong>Gruppen sjømat<br />

for 2,4 milliarder kroner. Vi har møtt<br />

han som har hovedansvaret for denne<br />

varegruppen i <strong>Norges</strong> <strong>største</strong> dagligvarekonsern.<br />

Side 71<br />

6<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Lakseoppdretter gjennom tre tiår<br />

Månedens gullfisk har vært med på mye. I 1988 skremte han vannet av myndighetene<br />

med planer om fiskeoppdrett til havs. Så satset han på sild i Bodø og oppdrettslaks i<br />

Russland. I dag er han involvert i et konglomerat av selskaper, med Gifas og Saltengruppen<br />

i front. Vi har møtt Kjell Lorentsen i Bodø. Side 30<br />

AV INNHOLD ELLERS<br />

Om usikre bestandsestimater<br />

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-<br />

Hansen tok vår utfordring, og kommenterer<br />

de store variasjonene i havforskernes<br />

bestandses timater. Side 20<br />

Manglende tillit?<br />

Mange mener at tilliten mellom fiskeriforvaltning<br />

og næring er under press.<br />

Advokat Halfdan Mellbye ser nærmere på<br />

årsakene og gir råd om hvordan den kan<br />

opprettholdes. Side 27<br />

Mindre torsk — uviss pris<br />

Mye tyder på at torskekvoten skal ned ca.<br />

10 prosent i 2014. Isolert sett betyr det<br />

økte priser. Men mange faktorer spiller<br />

inn, og ingen av våre eksperter tør å spå.<br />

Det betyr at torskeprisen kan hoppe både<br />

opp og ned i året som kommer. Side 63<br />

Isfritt Polhav<br />

Norske myndigheter må mer på banen.<br />

Mange viktige interesser står på spill når<br />

isen smelter. <strong>Norges</strong> Fiskarlag må også<br />

engasjere seg. Hvis ikke risikerer vi at<br />

fisken og miljøet må vike for oljen, frykter<br />

Harald Østensjø. Side 67<br />

Enkel filosofi for<br />

Norsk Fisketransport<br />

Pris og kvalitet skal være så gunstig at<br />

oppdretterne ikke en gang tenker på å<br />

anskaffe egne brønnbåter. Norsk Fisketransport<br />

er tredje størst og skal vokse<br />

videre. Side 79<br />

Fra 102 til 35 tålere<br />

Enhetskvoter og strukturkvoter har ført til<br />

en kraftig reduksjon i antall trålere. Dette<br />

har samtidig ført til klart bedre lønnsomhet<br />

for denne flåtegruppen.<br />

Side 89<br />

Marine Harvekst inn i himmelen<br />

Hans Morten Sundnes tenker høyt om<br />

Marine Harvest og Cermaq og mulige<br />

måter å vokse videre på når man har<br />

nådd laksehimmelen. Side 93<br />

Kina fortsatt størst<br />

FAO-statistikken for 2011 har kommet.<br />

Den viser pen vekst både i fiske og oppdrett.<br />

Kina topper suverent alle statistikker.<br />

Norge har falt ut av «Topp 10»-listen<br />

over fangstnasjoner. Side 99<br />

Alle matveier passerer Hamar<br />

Månedens utgave av «Fisk og Forskning»<br />

handler mye om Knutstad & Holen AS på<br />

Hamar. Det er et selskap som har innovasjon<br />

og kompe tanseformidling høyt på<br />

agendaen. Side 104<br />

Torvanger vrs. Dahl<br />

Sist ble det uavgjort. Dermed møtes Nergård-sjef<br />

Tommy Torvanger og ringnotreder<br />

Birger Dahl til omkamp. Hvordan det<br />

gikk kan du som vanlig lese helt bakerst i<br />

bladet. Side 119<br />

Les også<br />

månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s<br />

blå og smånytt fra sjømatnæringen, som<br />

du finner fra side 97. Vi har som vanlig<br />

kommentarartikkel fra Øystein Sandøy,<br />

«På tampen fra Provence» og mye annet<br />

godt stoff. Sjekk også annonseregisteret<br />

på side 118. Annonser er alltid interessant<br />

lektyre.

”MÅNEDENS GULLFISK”<br />

Månedens gullfisk går<br />

til en uvanlig ung nittiåring.<br />

Vi snakker selvfølgelig om avisen<br />

«Fiskeribladet Fiskaren». Går man<br />

gjennom de ni tiårene siden 1923, er<br />

det liten tvil om at det har skjedd mer<br />

de siste 15 årene enn de foregående<br />

75. Da begynner vi med fremveksten<br />

av Intrafish Media som verdens <strong>største</strong><br />

sjømatmediehus og <strong>Norges</strong> Handels-<br />

og Sjøfartstidendes (NHST) overtagelse<br />

av «Fiskaren» i 1998. Dette<br />

var til en viss grad tilbake til start, da<br />

NHST også var med på å etablere<br />

REDAKTØR<br />

Cand. oecon.<br />

Thorvald<br />

Tande jr.<br />

ANNONSER<br />

Cand. oecon.<br />

Thorvald<br />

Tande Sr.<br />

ANNONSER<br />

Kristin<br />

A. Tande<br />

avisen i 192<strong>3.</strong> Ellers<br />

var jo verden blitt litt<br />

annerledes i 1998,<br />

selv om Kåre Valebrokk<br />

forregnet seg<br />

noe da han trodde<br />

«Fiskaren» skulle få<br />

være med en gullkantet<br />

næring til himmels<br />

og med et stadig<br />

voksende opplag. Vår<br />

redaktør forregnet<br />

seg litt da han trodde<br />

overtagelsen ville gi<br />

en mer liberal profil.<br />

Neste store steg<br />

var fusjonen mellom<br />

”Fiskaren” og<br />

”Fiskeribladet”, der særlig «Fiskaren»s<br />

redaktør Nils Torsvik og styreleder Gunnar<br />

Bjørkavåg i NHST jobbet for, mens<br />

«Fiskeriblad»-eier Råfisklaget i nord<br />

holdt igjen i det lengste. Til tross for fisken<br />

i navnet, har det vært markerte skiller<br />

mellom de to avisene, både politisk og<br />

geografisk.<br />

Siden har noe gått etter planen,<br />

annet ikke. Opplagsøkningen uteble. I<br />

stedet for 12-14.000 aviser er man i dag<br />

under 7.000, færre enn det den minste<br />

av de to avisene hadde før fusjonen.<br />

Dette har selvfølgelig å gjøre både med<br />

struktureringen i fiskerinærin gen og med<br />

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS<br />

Boks 244, 2071 Råholt, Telf: 63959090, Faks: 63954166<br />

E-mail: post@norskfisk.no Web-adresse: www.norskfisk.no<br />

Utkommer med 12 nummer pr. år.<br />

Årsabonnement kr. 1.985,-<br />

ANNONSER<br />

Elisabeth<br />

Sjøberg Yri<br />

ABONNEMENT<br />

/JOURNALIST<br />

Therese Marie<br />

Tande<br />

SEKRETÆR<br />

Helene<br />

Tande Håland<br />

LAYOUT<br />

Torbjørn<br />

Rasmussen<br />

papiravisenes generelle<br />

tilbakegang.<br />

Sjefsredaktøren<br />

flyttet aldri<br />

til Tromsø, og<br />

den svake<br />

Nord-<br />

<strong>Norges</strong>profilen<br />

er litt av<br />

forhistorien<br />

til at<br />

konkurrenten<br />

«Kyst<br />

og Fjord»<br />

poppet opp lengst<br />

nord. For egen del synes vi det var synd<br />

å bli sit tende igjen med en kystdekkende<br />

avis. To organer med ulikt ståst ed var<br />

sunt for meningsutvekslingen i nærin gen.<br />

Samtidig har man etablert en oppegående<br />

og betalt nettavis. Redaksjonen<br />

er styrket og profesjonalisert, med flyt<br />

inn av kompetanse og folk fra «Dagens<br />

Næringsliv»-sfæren. «FiskeribladetFiskaren»<br />

er et klart førstevalg for<br />

den som vil holde seg jevnlig orientert<br />

om det som skjer i sjømatnæringen. Selv<br />

har vi stor glede og nytte av avisen med<br />

det omstendelige navnet. Vi gratulerer<br />

helhjertet med de runde årene, og stiller<br />

igjen i gratulasjonskøen i 202<strong>3.</strong><br />

JOURNALIST<br />

Hans Morten<br />

Sundnes<br />

Tlf. 70 05 20 32<br />

E-mail:<br />

hans.morten.sundnes@tussa.com<br />

ANNONSER og<br />

BÅTOMTALER<br />

Kåre Høyland<br />

Tlf. 92 22 54 58<br />

E-mail:<br />

hoyland5@hotmail.com<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

orsk fiskerinæri<br />

Trykk:<br />

Merkur Trykk AS<br />

Dette bildet, som vi<br />

har hentet fra forsiden<br />

til årsberetningen til<br />

<strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> i<br />

2012, er tatt av<br />

John Burnham.<br />

7

Tradisjonsrikt rederi<br />

- fremtidsrettet fiske<br />

Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele<br />

verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap.<br />

www.hermes-as.no<br />

norsk.indd 1 12.05.2013 21:51:05<br />

Sertifikatnummer:<br />

DNV-NOR-MSC-F-60001-2009<br />

DNV-NOR-MSC-F-60008-2009<br />

DNV-NOR-MSC-F-92582-2011<br />

DNV-NOR-MSC-F-92587-2011<br />

DNV-NOR-MSC-F-112588-2012<br />

Foto: Jan Arne Breivik

• leder •<br />

Råfisklaget 75 år<br />

I SLUTTEN AV MAI feirer <strong>Norges</strong> Råfisklag 75-års jubileum. Det<br />

samme gjør råfiskloven. Det første er vi gjerne med på å feire.<br />

Det andre ser vi ingen grunn til å markere med særlig glede.<br />

Nå vil noen kanskje lure på om redaktøren er blitt schizofren?<br />

Råfisklaget og råfiskloven er jo to sider av samme sak. Det ene<br />

henger klistret til det andre. Hvordan er det mulig å feire Råfisklaget<br />

samtidig som man beklager råfiskloven?<br />

Svaret er enkelt. Råfiskloven er en politisk konstruksjon som<br />

monopoliserer førstehåndsomsetningen av fisk. Den gir fiskerne<br />

retten til å bestemme prisene og dirigere fangstene. I mange<br />

tiår ga den endog salgslagene retten til å bestemme hvem som<br />

skulle få kjøpe fisk. Loven åpnet for å differensiere prisene etter<br />

anven delse, og ga i realiteten fiskesalgslagene, om ikke all<br />

makt på jord, så i alle fall makten til å styre fisket og det meste<br />

av produksjonen. Råfiskloven er i våre øyne årsaken til mye av<br />

det som har gått galt i norsk fiskerinæring gjennom de siste 75<br />

årene. Loven var sikkert vel ment da den kom, men utviklet seg<br />

raskt til å bli myndighetenes viktigste distriktspolitiske verktøy i<br />

kyst-Norge. Fiskesalgslagene, med <strong>Norges</strong> Råfisklag i spissen,<br />

fikk i oppgave å praktisere loven slik at fiskerinærin gen kunne<br />

skape flest mulig trygge arbeidsplasser og opprettholde bosettingen<br />

i utsatte fiskeridistrikter. Det var en oppgave lagene påtok<br />

seg med stor iver. Ingen var jo mer opptatt av å bevare bosettingsmønsteret<br />

langs kysten enn nettopp fiskerne.<br />

PÅ PAPIRET SER DETTE slett ikke så ille ut.<br />

Men i praksis gikk det alldeles galt. Salgslagene, og for igjen<br />

å holde oss til <strong>Norges</strong> Råfisklag, gjorde som myndighetene<br />

ønsket. Gjennom en meget bevisst prispolitikk, godt støttet med<br />

milliard er av kroner i statlige pristilskudd, sørget Råfisklaget<br />

for å kanalisere fisken til de mest arbeidsintensive anvendelser,<br />

dvs. filetproduksjon. Fiskerne fikk det samme uansett hva<br />

fisken ble brukt til, fryseriene fikk kjøpe den mye billigere enn<br />

konvensjo nelle bedrifter. Staten dekket differansen.<br />

Denne politikken la grunnlaget for etableringen av fryserier<br />

langs hele kysten. På det meste gikk over 50 prosent av hvitfisken<br />

i Norge til produksjon av fryst filet. Det var bare en stor<br />

hake. For hvert år som gikk ble produksjonsmønsteret og industristrukturen<br />

i næringen — og særlig nordpå der det meste av<br />

filetproduksjonen foregikk — mindre og mindre markedstilpas-<br />

Redaktør Thorvald Tande jr.<br />

set. Oljeindustriens inntog og det skyhøye lønnsnivået i Norge<br />

gjorde arbeidsintensiv produksjon stadig mindre konkurransedyktig.<br />

Resultatet kjenner alle. Da Hovedavtalen og statsstøtten<br />

måtte avvikles tidlig på 90-tallet, kollapset mer eller mindre<br />

filetin dustrien.<br />

<strong>Norges</strong> Råfisklag ble etablert i medhold av en lov som var<br />

ment å gi fiskerne stor innflytelse. Det kan ikke laget straffes for.<br />

Tidvis, og igjen mer før enn i dag, har nok Råfisklagets ledelse<br />

oppført seg arrogant og lite lydhør overfor industrien. Men holder<br />

vi oss til den perioden laget var mest i konflikt med kjøperne,<br />

dvs. de første 50 årene, er det etter vår mening ingen grunn til<br />

å hevde at laget utnyttet sin makt til å fastsette utilbørlig høye<br />

priser. Det var jo heller ikke nødvendig så lenge staten bidro<br />

med enorme tilskudd. I dag kan selv redaktøren i «Norsk Fiskerinæring»<br />

se litt stort på det, og in<strong>nr</strong>ømme at <strong>Norges</strong> Råfisklag<br />

i det store og hele spilte på lag med myndighetene, og etter<br />

beste evne forsøkte å støtte opp om de distriktspolitiske målsettingene.<br />

Og når det gjelder oppbyggingen av filetindustrien og<br />

systemet med differensierte priser etter anvendelse, må vi ikke<br />

glemme at Råfisklaget ble ivrig backet opp av fryseindustri ens<br />

mange sterke talsmenn.<br />

DET ER INGEN HEMMELIGHET at redaktøren er motstander<br />

av Råfisklo ven. Vi mener prisene bør fastsettes i en fri prosess<br />

mellom kjøper og selger, slik det skjer på de fleste andre områder<br />

i et moderne samfunn. At vi har salgslag som kan administrere<br />

omset ningen og utføre viktige kontrolloppgaver, er helt<br />

greit. Men disse bør være eid av partene sammen. Sannsynligvis<br />

holder det også med ett lag.<br />

Råfiskloven gjorde det mulig å utvikle en fiskerinæring som<br />

ble stadig mer avhengig av offentlig støtte. Etter at støtten<br />

omsider — og heldigvis — forsvant, har loven etter vår mening<br />

bidratt til å gi fiskerne en for stor andel av totalkaka. Råfisklaget<br />

gjør bare den jobben laget skal. Men ved hele tiden å løfte<br />

minsteprisene så tett opp under markedsprisene som mulig,<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

9

lir lønnsomheten i fiskeindustrien så dårlig at det både går ut<br />

over FoU-innsatsen, produktutviklingen og markedsføringen.<br />

I neste omgang rammer det hele næringen, også flåteleddet.<br />

Lønnsomhets statistikkene for de siste 20 årene viser en flåte<br />

som konsekvent oppnår bedre økonomiske resultater enn industrien.<br />

I en verden som skriker etter verdifulle marine proteiner,<br />

er det et stort paradoks at historiens <strong>største</strong> torskekvote i<br />

Barentsha vet faktisk fremstår som et problem. Det sier ganske<br />

mye om hvilken økonomisk evne torskeindustrien har hatt til å<br />

utvikle og markedsføre sine produkter.<br />

I forbindelse med Råfisklagets jubileum har vi fått laget en<br />

Ingen transportør<br />

er bedre enn<br />

sjåføren som<br />

frakter dine varer.<br />

Enkeltpersoners innsats og<br />

innstilling har stor betydning for om<br />

dine kunder blir fornøyde med dine<br />

leveranser. Vi i Bring jobber hver<br />

dag for å bli enda bedre - for deg.<br />

bring.no<br />

10 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

trykksak som følger som fritt bilag til dette nummeret av bladet.<br />

Vi håper leserne vil ha glede og nytte av jubileumsskriftet. Vi<br />

gratulerer Råfisklaget med de 75 årene, og håper at ordningen<br />

med meklingsinstans som nå er innført i den nye Fiskesalgslagsloven<br />

vil bidra til en noe mer rettferdig fordeling av totalkaka.<br />

Vi merker oss videre at Høyre ikke vil kjøre noen omkamp om<br />

loven etter høstens regjeringsskifte. Fiskesalgslagene skal<br />

fortsatt ha siste ord i «prisforhandlingene». Vi nøyer oss med å<br />

kalle det en skuffende beslutning.<br />

Og helt til slutt: Råfiskloven er historie. Men det er bare på<br />

papiret. Å endre navn på loven endrer selvfølgelig ingen realiteter.<br />

PRODUKTER OG LØSNINGER<br />

o a o o ano a o o<br />

www.accon.no

Intet nytt under<br />

solen<br />

var <strong>Norges</strong> bidrag til Melodi<br />

Grand Prix i 1966. Åse<br />

Kleveland høstet en meget<br />

hederlig tredjeplass. Vi unge<br />

likte å synge «Intet nytt under<br />

kjolen», men det er en annen<br />

sak.<br />

Her skriver nf’s blå «intet<br />

nytt fra Høyre». Partiets<br />

landsmøte er historie og på<br />

Høyres hjemmesider ligger<br />

nå stortingsprogram met for<br />

2013-17. Da vi kommenterte<br />

programforslaget for noen<br />

måneder siden, og hevdet at<br />

kapittelet om sjømat både var<br />

tannløst og intetsigende, forsikret<br />

Frank Bakke Jensen at<br />

alt ville bli så mye bedre etter<br />

Landsmøtet.<br />

Han tok feil.<br />

07 Media<br />

• nf's blå •<br />

Høyres landsmøte ble avholdt på Gardermoen i dagene <strong>3.</strong> til 5. mai. Det er godt mulig at partiledelsen<br />

har nye ideer og bedre løsninger for sjømatnæringen, men det kommer alt for dårlig frem i det nye<br />

stortingsprogrammet. Her vil Høyre akkurat det samme som alle andre.<br />

Høyres stortingsprogram vier<br />

sjømatnæringen 12 tekstlinjer.<br />

Ikke direkte imponerende om<br />

man mener at dette er nærin-<br />

Unik dekning og<br />

teknologi med ice.net<br />

ice.net dekker 91% av norske husstander, 80 % av alle<br />

hytter, 75% av landområdet og 120 km utover kysten<br />

gen Norge skal leve av når<br />

oljen og gassen tar slutt. Men<br />

det gjør kanskje ikke Høyre.<br />

Alt er i tillegg selvfølgeligheter<br />

ice.net er en av <strong>Norges</strong> <strong>største</strong><br />

leverandører av mobile internetttjenester,<br />

spesielt til fiskerinæringen.<br />

ice.net har bygget et nett med unik<br />

kystdekning som strekker seg hele<br />

120 km ut fra kysten. Dette legger<br />

til rette for effektivisering av arbeidsdagen<br />

for deg som har ditt virke<br />

innenfor fiskerinæringen enten du<br />

tilbringer tiden i båten eller på<br />

oppdrettsanlegget.<br />

ice.net leverer bedriftsløsninger med<br />

høy kvalitet til små og store bedrifter<br />

over hele landet. Med overlegen<br />

dekning i byene i tillegg til distriktene<br />

leverer ice.net ordinære mobile<br />

internettabonnement og skreddersydde<br />

maskin-til-maskin løsninger i et<br />

topp moderne datanett med høy<br />

stabilitet<br />

Les mer om oss<br />

på ice.net eller<br />

ring oss på 08200<br />

som det er umulig å være uenig<br />

i. I neste stortingsperiode<br />

vil Høyre «sikre bærekraf tig<br />

forvaltning», «arbeide for å<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

11

edre markedsadgang for<br />

norsk sjømat», «etablere<br />

rammebetingelser som sikrer<br />

fortsatt konkur ransekraft» og<br />

«tilpasse lover og regler til de<br />

markedsutfordrin gene næringen<br />

står overfor». Det siste<br />

er det eneste nye i for hold til<br />

programforslaget, og forteller<br />

ingen ting konkret om<br />

hva Høyre vil foreta seg. Så<br />

kommer 11 strekpunkter som<br />

heller ikke sier så mye om<br />

hva Høyre vil gjøre når partiet<br />

kommer i posisjon. Og da<br />

faller jo mye av vitsen med et<br />

stortingsprogram bort. Det<br />

vi legger mest merke til er<br />

at Landsmøtet faktisk fjernet<br />

strek punktet «Høyre vil opprettholde<br />

deltakerloven» fra<br />

programforsla get. Om dette<br />

betyr at Høyre vil avvikle<br />

loven er en annen sak. I så<br />

12<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

• nf's blå •<br />

fall burde man vel ha skrevet<br />

det.<br />

Det er mange god grunner<br />

til å stemme Høyre. I sjømatnæringen<br />

vil de forhåpentligvis<br />

komme til syne når Erna<br />

Solberg blir statsmin ister. Det<br />

som står i stortingsprogrammet<br />

er dessverre bare svada.<br />

For ordens skyld; det gjelder<br />

programmene til de fleste av<br />

de andre partiene også. Forklaringen<br />

er vel kort og godt<br />

at partiene for all del vil unngå<br />

å skremme fra seg fiskerivelgere.<br />

«Fiskeribladet<br />

Fiskaren» 90 år<br />

«FiskeribladetFiskaren» fyller<br />

90 år. Jubileet ble markert<br />

fredag 2<strong>3.</strong> april. Denne<br />

dagen hadde avisen nøyaktig<br />

samme forside som 90 år<br />

tidligere. I 1923 var «Fiskaren»<br />

en ukeavis, og hadde<br />

Johan Bojer fra Rissa var en kjent forfatter på 1920-tallet, ikke minst i<br />

fiskerikretser. Ingen kunne skrive om livet langs kysten som han. Boken<br />

«Den siste viking» kom i 1921 og handlet om trøndere på lofotfisket.<br />

For redaktøren i «Fiskaren» var det en stor sak at Bojer skulle skrive<br />

en artikkel for avisen, ja fak tisk en førstesidesak.<br />

samme eier som i dag,<br />

nemlig <strong>Norges</strong> Handels- og<br />

Sjøfartstidende.<br />

At mye har endret seg i<br />

journalistikken de siste 90<br />

årene, også i fiskeripressen,<br />

skjønner vi av følgende artige<br />

oppslag på forsi den 2<strong>3.</strong>

april 1923, under overskriften<br />

«En viktig sak for fis kerne»:<br />

«Johan Bojer har i et elskværdig<br />

brev til vor redaktør<br />

bebudet at han snart vil sende<br />

vort blad en betydningsfuld<br />

artikkel, der omhandler biblioteker<br />

og folkeakademier i fiskeværene.<br />

Vi er sikker paa, at<br />

fiskerne vil ha den <strong>største</strong> interesse<br />

av at gjøre sig bekjent<br />

med fiskerdikterens aandelige<br />

utredning av en sak som betyr<br />

saa meget for fiskernes aandelige<br />

og kulturelle liv.»<br />

I 1923 varslet man altså<br />

kommende artikler i egne<br />

saker på forsi den. Nå henger<br />

man ut partisekretærer i Arbeiderpartiet<br />

for meninger de<br />

ikke har, eller mer enn antyder<br />

miljøkriminalitet av hendige<br />

uhell i utøvelsen av fisket.<br />

Noen vil muligens hevde at<br />

«FiskeribladetFiskaren» var<br />

opptatt av viktigere saker i<br />

1923 enn i dag.<br />

Nok om det.<br />

nf’s blå kjenner ikke<br />

Raymond Johansen. Han er<br />

sikkert en tøffing som av og<br />

til uttaler seg både skarpt og<br />

sleivete. nf’s blå velger å tro<br />

Nils Torsvik på at Ap-sekretæren<br />

faktisk sa at norske fiskere<br />

ikke er ydmyke nok, og at de<br />

slipper for lett unna ansvaret<br />

for reduserte bestander. Men<br />

det er selvfølgelig vanske lig å<br />

vurdere uttalelsen når vi ikke<br />

kjenner sammenhengen den<br />

falt i, og hva som ble sagt før<br />

og etter.<br />

At «FiskeribladetFiskaren»<br />

lagde en stor sak både på nett<br />

og papir fredag <strong>3.</strong> mai, kan vi<br />

derfor til en viss grad forstå.<br />

Også at de inviterte en rekke<br />

fiskerifolk til å komme med<br />

sine knu sende fordømmelser.<br />

Men at avisen fortsatte med å<br />

trykke rasende kommentarer<br />

mandag 6. mai, lenge etter at<br />

Raymond Johansen hadde<br />

benektet meningsinnholdet og<br />

ordlyden i det han ble sitert<br />

på, forundrer oss. Da gjelder<br />

jo ikke lenger kommentarene<br />

hva Raymond Johansen<br />

faktisk sa og mente, men hva<br />

Slik slo «FiskeribladetFiskaren» opp at tråleren «Skaidi» måtte slippe<br />

ut fisk. Nesten hele forsiden var viet hendelsen. Da poli tiet henla saken<br />

uten å ha funnet noe ulovlig, ble det omtalt i en liten notis.<br />

NYE Einar Erlend<br />

NYE Rogne<br />

NYE Havsnurp<br />

NYE Harvest<br />

NYE Straumberg<br />

NYE Herøyhav<br />

NYE Asbjørn Selbane<br />

Hepsøhav<br />

Solværskjær<br />

Slettholmen<br />

NYE Gitte Henning<br />

Rapp Hydema AS, Norway<br />

Rapp Hydema U.S.Inc.<br />

Rapp Ecosse UK Ltd., UK<br />

Rapp Iberia, S.L. - Spain<br />

Hydraulisk &<br />

Elektrisk<br />

dekksmaskineri<br />

til den moderne<br />

fiskeflåten!<br />

Norshipping 2013,<br />

Oslo, June 04-07<br />

- Møt oss på<br />

Stand C05-32a,<br />

Norsk fellesstand<br />

i Hall C<br />

www.rappmarine.com<br />

Tel + 47 75 55 01 00<br />

Tel + 1 206 286 8162<br />

Tel + 44 (0) 1779 490044<br />

Tel + 34 986 246 122<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

13

Nils Torsvik mener han sa og<br />

mente. Det er faktisk to ganske<br />

forskjellige ting.<br />

Fredag 24. august i fjor<br />

trykket «FiskeribladetFiskaren»<br />

et stort bilde av konsernsjef<br />

Olav Holst-Dyrnes på<br />

halve forsiden, under overskriften<br />

«Aker vedgår dumping».<br />

Teksten lød slik: «Aker<br />

<strong>Seafood</strong>s in<strong>nr</strong>ømmer at en av<br />

deres trålere har dumpet fisk<br />

i Barentshavet. Konsernsjef<br />

Olav Holst-Dyrnes vil ikke ut<br />

med fartøynavnet.»<br />

Ordlyden og hele oppslaget<br />

oste av miljøkriminalitet. Det<br />

var i alle fall det første som<br />

slo oss da avisen seilte inn på<br />

kontor pulten. Senere viste det<br />

seg at saken gjaldt tråleren<br />

«Skaidi», som med inspektør<br />

ombord hadde sluppet ut fisk<br />

fra en sprengfull trålpose for å<br />

redde mest mulig av fangsten.<br />

Hendelsen ble behan dlet på<br />

et såkalt skippermøte under<br />

Nor-Fishing 2012 i Trondheim<br />

som et eksempel på hvor fort<br />

det kan gå å fylle trålposen<br />

med dagens enorme torskebestand.<br />

Ordlyden «Aker vedgår<br />

dumping» og «Aker <strong>Seafood</strong>s<br />

in<strong>nr</strong>ømmer» kan vel derfor i<br />

beste fall sies å være unødvendig<br />

dramatiserende. Aker<br />

<strong>Seafood</strong>s, i dag Havfisk ASA,<br />

hadde jo aldri prøvd å benekte<br />

eller skjule noe som helst.<br />

Inne i avisen brukte «FiskeribladetFiskaren»<br />

to hele<br />

sider på det som ble kalt «Ny<br />

dumpingkrise for Aker <strong>Seafood</strong>s».<br />

Senere fulgte en rekke<br />

oppslag om saken. Gjennom<br />

avisredaksjonen i Bergen ble<br />

«Skaidi» næringens desidert<br />

mest kjente tråler. Berømmelsen<br />

var ikke av det positive<br />

slaget.<br />

Fredag <strong>3.</strong> mai i år kunne<br />

vi lese en liten enspaltet notis<br />

øverst til høyre på side 11<br />

i «FiskeribladetFiskaren».<br />

Overskriften lød: «Dumpesak<br />

mot «Skaidi» henlegges».<br />

Politiet hadde ikke funnet<br />

noe ulovlig eller straffbart ved<br />

hendelsen. Det var all den<br />

14<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

• nf's blå •<br />

Raymond Johansen er ikke en kar man kødder med. Det fikk Nils Torsvik til fulle erfare da han tilla Aptoppen<br />

gale meninger. Nå skal Raymond bruke sine kanaler mot avisen, hva han nå måtte mene med det.<br />

(Foto: AP)<br />

plassen redaksjonen valgte<br />

å bruke på en sak de i fjor<br />

høst hadde smurt ut over<br />

hele forsiden, og brukt masse<br />

trykksverte på. Ikke ett eneste<br />

sekund hadde «Fiskeribladet-<br />

Fiskaren» vært på rederiets<br />

parti. Det er mulig forsider<br />

som den avisen hadde 24.<br />

august 2012 selger. I våre<br />

øyne bidrar slik journalistikk<br />

bare til å ødelegge avisens<br />

omdømme.<br />

nf’s blå håper redaksjonen<br />

tar lærdom av «Skaidi»-saken.<br />

Sjømatnæringen trenger<br />

sårt en saklig og etterrettelig<br />

fiskeria vis.<br />

Raymonds lille<br />

rødsprengte<br />

Apropos Raymond Johansen.<br />

nfs’ blå har selvfølgelig<br />

savnet at noen ble skikkelig<br />

forbannet. Før var det alltid<br />

lett å spore opp en eller annen<br />

fisker på en kai som var<br />

forbannet så det holdt. Om<br />

det ikke var i «Fiskaren», så<br />

i hvert fall i «Fiskeribladet».<br />

Men slik er det ikke lenger. I<br />

dag har vi bare en fiskeriavis,<br />

som vanligvis vender seg mot<br />

gjennomtenkte aksjeanalytikere<br />

og lar det bli med det.<br />

Derfor «thank God» for<br />

Raymond Johansen. Han er<br />

riktig nok Ap-topp med stripete<br />

dress i skapet, men skjorta<br />

er likevel kneppet ett eller to<br />

knepp ned. Johansen er rørlegger<br />

må vite, og vet å kalle<br />

en tang for en tang. Og han er<br />

faktisk forbannet.<br />

Johansen hadde kort og<br />

godt en blow-out. Det gjalt<br />

som nevnt at fiskerne ikke var<br />

ydmyke nok, og slipper for lett<br />

unna ansvaret for nedfisking.<br />

Nå liker heller ikke nfs’ blå<br />

at makttopper rakker ned på<br />

fiskerne. Problemet er bare at<br />

det er mange som mener at<br />

fiskerne fisker havet tomt. Selv<br />

om torsken selges til spottpris.<br />

Faktisk mener mange av<br />

dem som vil beskytte fisken<br />

mot oljen, at fisken allerede<br />

er borte. Slik sett kan denne<br />

typen utblåsing bidra til debatt,<br />

oppklaring og opplysning. Hvis<br />

debat ten ikke bare hadde vært<br />

i «FiskeribladetFiskaren», der<br />

alle andre bidragsytere er tjent<br />

med å denge løs på den noe<br />

løsmunnede Ap-toppen. Vi får<br />

høre at Raymond Johansen<br />

taler mot bedre vi tende, og at<br />

han ikke vet noe som helst.<br />

Og etterpå er det vel ikke særlig<br />

mange som har blitt særlig<br />

klokere.<br />

Men vi hadde altså savnet<br />

det; at noen i vårt ellers<br />

striglede politikerkorps talte litt<br />

uten omsvøp og gir de store<br />

overskrif tene i avisene en<br />

viss berettigelse. Utbruddet i<br />

etterkrangelen med «FiskeribladetFiskaren»<br />

er egentlig<br />

mer avslørende — og alarmerende.<br />

Vel og merke om<br />

Raymond er sitert korrekt:<br />

«Dette er en primitiv, elendig<br />

og dårlig journalistikk. Jeg<br />

synes det er gement og patetisk.<br />

Jeg vet ikke bakgrunnen<br />

for dette, men jeg merker meg<br />

det. Jeg skal bruke mine kanaler»,<br />

freste Aps partisekretær.<br />

Den hadde i hvert fall skapt<br />

blest i andre organ er. Dermed<br />

går det trolig både mot olje i<br />

nord, makrell til Færøyene og<br />

inndragelse av pressestøtten<br />

til den gemene fiskeria visen i<br />

Bergen. Vi i vår posisjon kan<br />

ikke si det var verdt det, men<br />

nå ser vi i hvert fall sammenhengene.<br />

Steng tipstelefonen<br />

Mens vi snakker om folk som<br />

er rasende.<br />

Noe av det som ergrer<br />

sjømatnæringens aktører aller<br />

mest er den holdningen mange<br />

av dem føler gjennomsyrer<br />

fiskeriforvaltningen, nemlig at<br />

det skjer mye juks og fanteri i<br />

næringen. I fiskeribyr åkratiet

Aquaterm RSW<br />

• Markedets mest kompakte RSW anlegg<br />

• Høyeffektiv sprayfordamper-løsning<br />

• Fordamper, kondensator og oljekjøler<br />

med tita<strong>nr</strong>ør og rørplater<br />

• 10 års garanti mot korrosjon i varmevekslere<br />

• Opptil 80% lavere kuldemediefylling<br />

enn konvensjonelle anlegg<br />

Plateismaskin<br />

Containerisert isanlegg<br />

• Kapasitet fra 7 tonn/<br />

døgn og oppover<br />

• Regulerbar istykkelse<br />

og knusegrad<br />

• Vanntanker og rammeverk<br />

i syrefast stål<br />

• Enkelt vedlikehold og<br />

lang levetid<br />

Telefon: +47 71 20 68 00 Email: sales@frionordica.com<br />

www.frionordica.com<br />

RSW enhet<br />

Finsam isanlegg<br />

• Finsams velkjente konsept levert over hele verden<br />

• Enkel og kostnadseffektiv isproduksjon<br />

• Den beste iskvaliteten<br />

• Containerbasert eller skreddersydde anlegg<br />

• Helautomatisk isutlevering<br />

med Auto Ice<br />

• Plateis og issørpe fra<br />

samme anlegg<br />

Flow-Ice maskin<br />

• Produksjon av issørpe fra<br />

sjøvann<br />

• Industriell maskin for<br />

pumpesirkulasjon<br />

• Kapasitet fra 8 til 48 tonn<br />

is/døgn pr. enhet<br />

• Kombinasjonsløsning med<br />

RSW for fiskebåt<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

15

er oppfatningen åpenbart at<br />

yrkesutøverne er skyldige inntil<br />

det motsatte er bevist. Fiskeri-<br />

og kystminister Lisbeth Berg-<br />

16<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

• nf's blå •<br />

Hansen og fiskeridirektør Liv<br />

Holmefjord kan protestere<br />

så mye de vil. Det er denne<br />

følelsen mange i næringen<br />

sitter med.<br />

I 2000 innførte fiskeriminister<br />

Otto Gregussen<br />

en tipstelefon for ulovlige<br />

hendelser i fiskeri- og hav-<br />

bruksnæringen. Noe av det<br />

første Svein Ludvigsen gjorde<br />

da han overtok året etter, var å<br />

stenge telefonen. Den hadde<br />

ikke bidratt positivt. Mange<br />

av tipsene var dessuten bare<br />

«fyllerøre og nabokrangel».<br />

Først i 2009 besluttet Helga<br />

Pedersen å gjenåpne telefonen.<br />

Fiskarlags formann<br />

Reidar Nilsen raste, og mente<br />

dette stemplet alle fiskere som<br />

banditter. Tipstelefonen ville<br />

sette fiskernes rettssikkerhet i<br />

fare, mente han.<br />

Nå har tipstelefonen vært<br />

aktiv i litt over fire år. Utviklingen<br />

i antall tips som omhand-<br />

Ordningen med tipstelefonen<br />

minner om angiversamfunn<br />

vi ikke liker å sammenligne<br />

oss med. nf’s blå forventer at<br />

ordningen blir avskaffet etter<br />

høstens regjeringsskifte.<br />

ler mulig fiskerikriminalitet er<br />

som følger. Tallet for 2013 er<br />

pr. midten av april.<br />

2009: 187<br />

2010: <strong>100</strong><br />

2011: 113<br />

2012: 102<br />

2013: 29<br />

Man skulle kanskje tro at<br />

myndighetene var svært nøye<br />

med oppfølgingen av disse<br />

tipsene. Ordningen er tross alt<br />

kontrover siell, og da bør man<br />

kunne si noe om hvilken effekt<br />

den har.<br />

Men slik er det ikke.<br />

Ifølge kontrollseksjonen i<br />

Fiskeridirek toratet har man<br />

ikke muligheter for å følge de<br />

enkelte tipsene. Alle tips blir<br />

lagt i en inspeksjonsdatabase,<br />

som er tilgjengelig for ressurskontrollen.<br />

I tillegg blir tipsene<br />

sendt ut til de aktuelle regioner<br />

straks de blir mottatt. Der blir<br />

de forhåpen tligvis risikovurdert<br />

og eventuelt kontrollert. Noe<br />

av problemet med ordningen

er forøvrig at mange som<br />

ringer inn vil være ano nyme.<br />

Det gjør at inspektørene ikke<br />

får ringt tilbake for utfyl lende<br />

informasjon.<br />

Med andre ord; ingen aner<br />

i dag hvor mange tips som<br />

faktisk fører til en reaksjon fra<br />

myndighetene, ei heller hvor<br />

mange ulov ligheter som blir<br />

avdekket. Vi tar det nærmest<br />

for gitt at noe av det første<br />

den nye fiskeri- og kystministeren<br />

vil gjøre til høsten, er å<br />

begrave denne ordningen en<br />

gang for alle.<br />

4+2<br />

Lenger ute i bladet har vi<br />

sett nærmere på den nye<br />

stortingsmel dingen om Norge<br />

som verdens fremste sjømatnasjon.<br />

En av de konkr ete<br />

tiltakene som varsles her, er at<br />

regjeringen vil utvide strukturordningene<br />

i kystflåten mellom<br />

11 og 28 meter. For fartøy<br />

mellom 11 og 15 meter vil kvotetaket<br />

økes fra 2 til 3 ganger<br />

grunnkvoten. Disse båtene<br />

kan altså strukturere 3+1. De<br />

kan ha inntil 3 grunnkvoter på<br />

torsk og 1 grunnkvote på sild,<br />

eller omvendt. I denne gruppen<br />

er det nemlig ikke anled-<br />

ning til å strukturere i begge<br />

sektorer samtidig. Fartøy<br />

mellom 15 og 28 meter kan<br />

heretter strukturere inntil 4+2<br />

grunnkvoter. Begrunnel sen<br />

er at regjeringen ønsker mer<br />

spesialisering i kystflåten. Man<br />

skal enten satse på torskefisk<br />

eller pelagisk fisk.<br />

Forklaringen er som følger:<br />

Fartøyer som har strukturkvoter<br />

både i pelagisk sektor<br />

og torskesektoren, såkalte<br />

generalister, vil i større grad<br />

enn andre haste seg gjennom<br />

ett fiskeri for å rekke og fiske<br />

kvotene også i den andre<br />

sektoren. Tall fra Nofima viser<br />

at generalistene gjennomgående<br />

både har en spissere<br />

sesongtopp og større kvanta<br />

pr. landing, enn spesialistene.<br />

Det er ikke heldig for landindustrien<br />

som er opptatt av<br />

jevn tilgang på råstoff. Intensiv<br />

drift i sesongfiskeriene vil også<br />

kunne gi dårligere råstoffkvalitet,<br />

ifølge en forskningsrapport<br />

utarbeidet av Nofima.<br />

nf’s blå har ingen forutsetninger<br />

for å overprøve<br />

Nofimas for skningsresultater.<br />

Men det vi mener å vite er at<br />

forholdene i fiskerinæringen<br />

endrer seg mer over tid enn i<br />

nesten noen andre næringer.<br />

Det å bli ved sin lest kan fort<br />

vise seg skjebnesvan gert i en<br />

De rødgrønne vil legge til rette for mer spesialisering i kys tflåten. Det<br />

gir et jevnere landingsmønster, ifølge Nofima. Men samtidig gjør det<br />

flåten mer sårbar for svingninger i ressurs grunnlaget. (Foto: Jan Erik<br />

Wessel)<br />

Nordlaks-gründer Inge Berg er en varm tilhenger av rullerende<br />

MTB. Han driver videreforedling. Men om en slik ordning gir jevnere<br />

produksjon over året og mer stabile laksepriser totalt sett, er ingen<br />

selvfølge. Heller tvert om. (Foto: Dag Erlandsen)<br />

kystflåte der ressursgrunnlaget<br />

for de ulike fiskear tene<br />

varierer så sterkt. Kanskje er<br />

det å ha flere mindre bein å<br />

stå på viktigere enn ett stort<br />

og kraftig. Mon tro hva for skningsresultatene<br />

sier om<br />

det?<br />

Rullerende MTB?<br />

I dag reguleres produksjonen<br />

i oppdrettsnæringen av<br />

«maksimalt tillatt biomasse»,<br />

også kalt MTB. I Finnmark og<br />

Nord-Troms er grensen 940<br />

tonn pr. konsesjon, i resten av<br />

landet 780 tonn. Det betyr at<br />

ingen på noe tidspunkt av året<br />

kan ha mer fisk i anleg get enn<br />

den tildelte MTB-en.<br />

MTB er en bedre reguleringsform<br />

enn fôrkvoter<br />

og kubikkmeter. Det mener<br />

de fleste. Men den er ikke<br />

perfekt. I og med at vekstvilkårene<br />

varierer gjennom<br />

året, gir MTB-systemet ujevn<br />

produksjon. Om vinteren, når<br />

det er kaldt i vannet og fisken<br />

vokser sakte, blir produksjonen<br />

lav. Om sommeren og<br />

høsten, når tilveksten er stor,<br />

blir produksjonen høy. Denne<br />

produksjonssyklusen gir også<br />

variasjoner i lakseprisen gjennom<br />

året, noe som er spesielt<br />

ugunstig for de som driver<br />

videreforedling.<br />

Mange ønsker derfor å gå<br />

over til et system med rullerende<br />

MTB. Ved å tillate en<br />

høy MTB om vinteren, f.eks.<br />

1.000 tonn, og en lav MTB om<br />

høsten, f.eks. 600 tonn, er det<br />

mulig å få til et jevnere uttak<br />

av fisk. I gjennomsnitt over<br />

året er fortsatt MTB-en enten<br />

940 eller 780 tonn, men man<br />

får altså en mer markedstilpasset<br />

produksjon.<br />

nf’s blå ber leserne merke<br />

seg ordet «kan». For rullerende<br />

MTB behøver slett<br />

ikke bety at man velger å<br />

holde mye fisk i merdene når<br />

tilveksten er lav, og lite fisk<br />

når den er høy. De som driver<br />

egen foredling vil kanskje<br />

planlegge slik. Det sier i alle<br />

fall Inge Berg i Nordlaks, en av<br />

dem som ivrer mest for dette<br />

system et. Andre, som f.eks.<br />

Alf-Helge Aarskog og Geir<br />

Molvik, frykter det motsatte;<br />

at mange oppdrettere vil fylle<br />

merdene maksimalt om høsten<br />

når tilveksten er størst. Det<br />

vil maksimere produksjonen<br />

og ventelig inntjeningen. I så<br />

fall vil en ordning med rullerende<br />

MTB bare gjøre vondt<br />

verre. Vi får et enda sterkere<br />

sesongpreg på produksjonen<br />

og ditto sterkere svingninger i<br />

prisene.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

17

Hvem er det som har rett?<br />

nf’s blå har en sterk mistanke<br />

om svaret.<br />

Det er ikke Inge Berg.<br />

Bergen — <strong>Norges</strong><br />

fiskerihovedstad<br />

De sukker tungt på Sunnmøre,<br />

men det får stå sin prøve.<br />

Ålesund er Sunnmøres<br />

udiskutable hovedstad. En<br />

gang førte også alle fiskeriveier<br />

til byen. I 1984 hadde de<br />

tre <strong>største</strong> fiskeri selskapene i<br />

Norge hovedkontor i Ålesund<br />

— Brødr. Aarsæther, Johan J.<br />

Helland og Brødrene Jangaard.<br />

Det var tider, det!<br />

Slik er det ikke i dag.<br />

Nå må vi helt ned på femte<br />

plassen på listen over de <strong>største</strong><br />

sjømatselskapene i Norge<br />

for å finne et med hovedkontor<br />

i Åle sund. Og når Norway Pelagic<br />

ASA flytter sitt konsernsete<br />

til Bergen om ikke lenge,<br />

vil ingen av de ti <strong>største</strong> ha<br />

Ålesund som hovedadresse.<br />

Ålesund er ikke lenger <strong>Norges</strong><br />

fiskerihovedstad. Det smerter<br />

å si det, men det er sant. Den<br />

tittelen har Bergen over tatt.<br />

Forklaringen er enkel: Sunnmøringene<br />

fulgte ikke godt<br />

nok med i timen da det norske<br />

lakseeventyret virkelig tok av.<br />

Men det er en annen historie.<br />

Misforstå oss rett. Ålesund<br />

er fortsatt en av våre aller viktigste<br />

fiskeribyer. Bare Tromsø<br />

tar i mot mer råfisk, og ingen<br />

18<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

• nf's blå •<br />

Som vi også ser av bildet har Bergen overtatt rollen som <strong>Norges</strong> fiskerihovedstad. Vi kan ærlig talt ikke se<br />

at noen kan true byen mellom de syv fjell denne posisjonen i overskuelig fremtid. Heller ikke Ålesund, som<br />

hadde den før.<br />

steder eksporteres det mer<br />

sjømat enn over Ålesund<br />

havn. Men det er i Bergen de<br />

viktigste beslutningene blir tatt<br />

i dag. Her finner vi hovedsetet<br />

til verdens <strong>største</strong> oppdrettsselskap<br />

og <strong>Norges</strong> desiderte<br />

<strong>største</strong> sjømatkonsern —<br />

Marine Harvest ASA. Her er<br />

<strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong>s i ferd med<br />

å etablere sitt hovedkontor, og<br />

hvem vet; her finner vi snart<br />

også hovedsetet til Cermaq.<br />

Om ikke lenge kan Bergen<br />

huse seks av de ti <strong>største</strong><br />

fiskeriselskapene i Norge. Her<br />

har vi Fiskeridirektoratet og<br />

Havforskningsinstitut tet, <strong>Norges</strong><br />

Fiskerimuseum, <strong>Norges</strong><br />

Handelshøyskole, «Fiskeribla-<br />

detFiskaren» og «Norsk Fiskeoppdrett»,<br />

Fisketorget, NIFES,<br />

Fis keriforum Vest og Norsk<br />

Sjømatsenter. Her avholdes<br />

<strong>Norges</strong> <strong>største</strong> fiskerikonferanse,<br />

North Atlantic <strong>Seafood</strong><br />

Forum, og her har <strong>Norges</strong><br />

Sildesalgslag hovedkontor.<br />

Og ennå kunne vi nevnt<br />

mye, mye mer.<br />

Fiskeribyen i Norge med<br />

stor B er Bergen!<br />

Pinlig korreksjon<br />

For ganske nøyaktig ett år<br />

siden la vi oss helt flate og<br />

beklaget at vi hadde uteglemt<br />

Hammerfest-selskapet Scanfish<br />

Norway AS på listen over industri-<br />

og eksportbedrifter i årboken<br />

«Norsk sjømatnæring 2012».<br />

Front Marine AS holder til i<br />

Bergen, og omsatte i fjor for<br />

265 millioner kroner. Her de<br />

fire ansatte. Fra venstre Hogne<br />

Otter sen, daglig leder Jonny<br />

Sæterbø, Jan Nytun og Marte<br />

Øritsland. Fra og med september<br />

i år utvides staben til fem. (Foto:<br />

Front Marine)<br />

Som bilag til forrige nummer<br />

av «Norsk Fis kerinæring» ble<br />

årboken for 2013 sendt ut til<br />

våre mange lesere, og tro det<br />

eller ei: vi glemte det igjen. Hva<br />

annet kan redaktøren gjøre enn<br />

å beklage så sterkt det lar seg<br />

gjøre. Skulle det samme skje<br />

også til neste år, lover vi daglig<br />

leder Kjell Gunnar Mikalsen<br />

et gratis abonnement herfra<br />

til evigheten. I fjor omsatte<br />

Scanfish Norway for hele 279<br />

millioner kroner.<br />

Dessverre må vi konstatere<br />

at også selskapet Front Marine<br />

AS i Bergen ble uteglemt<br />

i 2013-utgaven av «Norsk sjømatnæring».<br />

Dette selskapet<br />

ble etablert i 2011, og er en<br />

uavhengig leverandør av laks<br />

og ørret. I fjor omsatte de fire<br />

ansatte i selskapet for 265 millioner<br />

kroner. 75 prosent var<br />

eksport. Front Marine AS er<br />

eid av de ansatte og Slakteriet<br />

Holding AS. Jonny Sæterbø<br />

er daglig leder. nf’s blå må vel<br />

love et gratis abonnement til<br />

Jonny også, om vi enda en<br />

gang skulle glemme Front<br />

Marine AS.<br />

Men det har vi ingen planer<br />

om!

MAI<br />

Fisk- og Havbrukskalender<br />

Ons 22.-2<strong>3.</strong> mai Årsmøte i Sogn og Fjordane Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />

Man 27.-28. mai Landsstyremøte i <strong>Norges</strong> Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />

Ons 29.-30. mai Årsmøte i <strong>Norges</strong> Råfisklag, 75-års jubileum, Tromsø Se: rafisklaget.no<br />

JUNI<br />

Man <strong>3.</strong>-4. juni Midt-Norsk Fiskerikonferanse, Kristiansund Se: rafisklaget.no<br />

Tirs 4.-6. juni Trondheim CCS Conference (TCCS-7), Trondheim Se: sintef.no/arrangementer<br />

Tirs 4.-7. juni Nor-Shipping, Oslo Se: nor-shipping.no<br />

Man 14.-15. juni Årsmøte i Fiskarlaget Nord Se: fiskarlaget.no<br />

Ons 19.-20. juni Årsmøte i Fiskarlaget Midt-Norge Se: fiskarlaget.no<br />

JULI<br />

Tors 4. juli Kvartalseminar Laks, Oslo Kongressenter Se: seafood.no<br />

AUGUST<br />

Tirs 1<strong>3.</strong>-16. aug Aqua Nor 2013, Trondheim Se: nor-fishing.no<br />

Tors 15. aug Solstrandseminaret v/ Vest<strong>Norges</strong> Rederiforening, Solstrand Hotel, Os Se: fiskebat.no<br />

Ons 21. aug Pelagiske dager 2013, Rica Parken Hotel Ålesund Se: seafood.no<br />

SEPTEMBER<br />

Tirs 10.-12. sept Norsk-russisk Havforskersymposium i Sotsji, Russland Se: imr.no<br />

Søn 22.-24. sept Marine Ingredients Conference, Holmenkollen Park Hotel Rica, Oslo Se: fhf.no<br />

Man 2<strong>3.</strong>-27. sept ICES Anuual Science Conference, ASC 2013, Reykjavik, Island Se: ices.dk<br />

Tors 26.-27. sept Årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />

OKTOBER<br />

Tirs 1.-<strong>3.</strong> okt Conxemar, Vigo, Spain Se: conxemar.com<br />

Tirs 8.-9. okt Landsstyremøte i <strong>Norges</strong> Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />

Ons 9.-11. okt DanFish International, Aalborg, Danmark Se: danfish.com<br />

Ons 2<strong>3.</strong>-24.okt Transport og Logistikk Konferansen 2013, Clarion Hotel, Gardermoen Se: norskindustri.no<br />

Fre 25.-26. okt Skipper Expo International Bristol, England Se: skipperexpo.net<br />

NOVEMBER<br />

Tirs 5.-6. nov Produktivitetskonferansen 2013, Kristiansund Se: kontali.no<br />

Tirs 5.-6. nov Verftskonferansen, Ålesund Se: norskindustri.no<br />

Tirs 5.-7. nov China Fisheries & <strong>Seafood</strong> Expo, Dalian, Kina Se: chinaseafoodexpo.com<br />

Man 11.-12. nov Landsstyremøte i <strong>Norges</strong> Fiskarlag Se: fiskarlaget.no<br />

Ons 1<strong>3.</strong>-15. nov Lansdmøte i <strong>Norges</strong> Fiskarlag, Trondheim Se: fiskarlaget.no<br />

Fre 29.-30. nov Årsmøte i Møre og Romsdal Fiskarlag, Thon Hotel Kristiansund Se: mrfisk.no<br />

Ønsker du å tipse oss om et arrangement? Send mail til post@norskfisk.no<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 19

• Brev fra leserne •<br />

Joda, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen er selvfølgelig klar<br />

over at havforskerne ofte bommer med sine bestandsanslag. Men det<br />

ICES og HI kommer med er tross alt det beste hun har å forholde seg<br />

til. (Foto: HMS)<br />

Herr redaktør:<br />

Om usikre bestandsestimat<br />

Jeg er blitt utfordret til å kommentere artikkelen i forrige nummer<br />

av «Norsk Fiskerinæring» om de store feilmarginene i havforskernes<br />

bestandsanslag. Redaktøren har bedt meg svare på fire<br />

spørsmål, og det gjør jeg gjerne.<br />

Spørsmål 1: Er fiskeri- og kystministeren klar over de<br />

store endringene som må foretas fra år til år i estimatene av<br />

viktige bestander?<br />

Ja, jeg er kjent med at det er en usikkerhet i prognosene<br />

for viltlevende fiskebestander i havet. Først vil jeg si at jeg<br />

synes det er prisverdig at «Norsk Fiskerinæring» setter grundig<br />

søkelys på dette. Artikkelen i forrige nummer av bladet var<br />

en interess ant og informativ fremstilling. Dette er sentrale og<br />

viktige problemstillinger for fiskeriforvaltningen. Vi må hele tiden<br />

arbeide for å skaffe oss best mulig kunnskap om havets økosystem.<br />

Det gjør vi bare med langsiktig satsing på forskning for å<br />

forstå livet og prosessene i havet. Vi må kontinuerlig skaffe oss<br />

ny kunnskap om det som påvirker ulike prosesser i havet. Det<br />

kan være klimaendringer, høstingen av ressursene, forurensing<br />

og annen menneskelig aktivitet. I tillegg er det viktig at vi har<br />

en best mulig oversikt over den samlede effekten av alle typer<br />

påvirkning.<br />

Så til usikkerheten av bestandsestimatene. Havforskerne<br />

gjennomfører årlig beregninger av bestandsstørrelser for de viktigste<br />

fiskebestandene, og for noen bestander viser det seg i ettertid<br />

at avvikene er større enn for andre. Gamle estimater oppdateres<br />

når ny kunnskap foreligger. Som Havforskningsinstituttet<br />

(HI) selv kommenterer i artikkelen beregner International<br />

Council for the Exploration of the Sea (ICES) selv slike oversikter<br />

over avvik, som publiseres i rapportene til ICES. Kvaliteten<br />

på dataene som inngår i beregningene har betydning for<br />

hvor nøyaktig beregningene av fiskemengder er. Det er ulike<br />

årsaker til avvik i kvaliteten på dataene. Det kan være feil i<br />

fangststa tistikken, eller det kan være usikkerhet knyttet til selve<br />

meng demålingen av fisk i havet.<br />

Spørsmål 2: Er endringene større enn du hadde trodd?<br />

Nei. Det er svært tett dialog mellom departementet og de<br />

20 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

kun nskapsmiljøene som gir oss grunnlaget for å ta politiske<br />

beslut ninger når det gjelder kvotefastsettelsene. Det gjelder<br />

særlig med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet, men<br />

også andre miljøer nasjonalt og internasjonalt. Mine dedikerte<br />

og dyktige medarbeidere i departementet har en viktig oppgave<br />

med kontinuerlig å innhente og holde seg best mulig oppdatert<br />

på all relevant kunnskap.<br />

Spørsmål 3: Er endringene så store at vi kan leve med<br />

dem dersom vi skal utvikle verdens fremste sjømatnæring?<br />

Jeg skal ikke være bastant på hvorvidt dette er godt nok.<br />

Men noen av avvikene er store, som f.eks. for torsk i Barentshavet<br />

de siste årene. Dette betyr at veksten i bestanden har<br />

vært større enn forskerne klarte å fange opp. Jeg synes nok at<br />

forskerne tidligere burde avdekket at torskebestanden ble så<br />

stor, og dette er de nok klar over selv. Vi ser imidlertid også at<br />

det i mange år ikke var så store avvik.<br />

Avvikene som er observert for bunnfisk i Barentshavet de<br />

siste årene kan blant annet skyldes i hvilken grad toktdekningen<br />

treff er det enkelte år. Forklaringen på dette kan være flere, blant<br />

annet sammenhengen med store bestander som beveger seg<br />

over større områder og at klimaendringene har ført til at bunnfisken<br />

i Barentshavet har fått en vesentlig større nordlig og østlig<br />

utbredelse enn det som har vært «normalt».<br />

Når en bestand blir undervurdert kan det medføre en lavere<br />

kvo teanbefaling enn det ellers ville blitt. Men dette er jo ikke fisk<br />

som forsvinner. Vi kan heller kalle det ekstra sparing. Denne<br />

fisken kan bidra til reproduksjon, og således føre til større vekst<br />

i bestanden enn forskerne beregner.<br />

Jeg konstaterer at avvikene går i begge retninger. I artikkelen<br />

er torsk undervurdert 10 ganger og overvurdert 8. Totalt er i følge<br />

«Norsk Fiskerinæring» bestandene undervurdert 60 ganger<br />

og overvurdert 48. Det illustrerer jo at det over tid til en viss grad<br />

utjevner seg. Jeg hadde vært mer bekymret dersom avvikene<br />

hadde pekt systematisk i en retning. Jeg mener at usikkerhet er<br />

en del av fiskeriforvaltningen. Det vil vi alltid måtte leve med når<br />

vi skal forvalte uttaket av bestander som er en del av kom plekse<br />

og skiftende økosystemer. Derfor tror jeg «føre var»-prinsippet<br />

og måten vi søker å styre beskatningen på, har vært et bidrag til<br />

den forvaltningssuksessen vi tross alt ser i Bare ntshavet. Det er<br />

nok også slik at dagens estimater vil bli just ert i fremtiden, men<br />

samtidig er vi vel alle enige i at det er mye torsk akkurat nå. Jeg<br />

velger å glede meg over det.<br />

Et viktig poeng: det er ikke negativt at vi justerer beregningene<br />

basert på oppdatert og ny kunnskap. Dette bidrar jo til<br />

å forbe dre tallene vi har, og dermed beslutningene vi tar. Alle<br />

avvik vi finner, og som selvsagt skal inn i analysene, gjør at<br />

beregnin gene stadig blir mer korrekte. At forskerne dokumenterer<br />

avvik er bra. Det må ikke gjøres til et problem at man ser og<br />

oppdager avvik og justerer deretter. Tvert i mot.<br />

Dersom det i praksis hadde vært mulig å telle nøyaktig antall<br />

fisk for våre viktigste bestander, ville det likevel med all sannsynlighet<br />

blitt så omfattende at kostnadene hadde oversteget nytten. Da<br />

må vi legge oss på et passende nivå, og sørge for at vi får mest<br />

mulig forskning ut av de midlene vi til enhver tid har til rådighet.<br />

Jeg vil også legge til, at når det gjelder selve kvotene som<br />

fastsettes er de basert på høstingsstrategier som skal sikre at<br />

bestandene utnyttes bærekraftig. Disse strategiene er i utgangspunktet<br />

forsiktige, hvor beregnet fiskedødelighet ofte er lavere<br />

enn føre-var nivået, og strategiene er godkjente av ICES. Dette<br />

bidrar til ansvarlighet. Samtidig er det viktig at vi som forval tere<br />

noen ganger viser fleksibilitet for å tilpasse oss hurtige endringer<br />

i bestandene.

Når forskerne undervurderer bestandene kan kvotene bli satt for lavt.<br />

Men dette er jo ikke fisk som forsvinner, påpeker Lisbeth Berg-Hansen.<br />

Hun vil heller kaller det sparing, og det må hun gjerne gjøre. Men<br />

slik sparing er til liten glede for fiskere som ikke «overlever» år med<br />

unødvendig lave kvoter. (Foto: Jan Erik Wessel)<br />

Når det er sagt er styrking av den forskningsbaserte kunnskapen<br />

helt avgjørende for å løse de forvaltningsmessige utfordringene<br />

som skal legges til rette for at vi skal bli verdens fremste<br />

sjømatnasjon.<br />

Spørsmål 4: Hva kan fiskeri- og kystministeren gjøre for<br />

at estimatene blir bedre?<br />

Et viktig spørsmål. Norge har satset sterkt på marin forskning,<br />

og det investeres årlig om lag 3,2 milliarder kroner i marin<br />

kun nskapsutvikling. I sjømatmeldingen varsler regjeringen at vi<br />

vil satse ytterligere på marin forskning. Vi ønsker kort og godt<br />

et marint kunnskapsløft. Tiltak som blant annet er foreslått,<br />

er å styrke den offentlig finansierte marine forskningen, øke<br />

bidra gene fra næringen, blant annet gjennom et forslag om å<br />

øke avgif ten til næringens forskningsfond (FHF) og styrke det<br />

internasjo nale samarbeidet om marin forskning. Regjeringen<br />

vil også i samarbeid med næringen utarbeide en handlingsplan<br />

for satsing på marin forskning og kompetanse. Vi følger<br />

opp anbefalinger fra den regjeringsoppnevnte strategigruppen<br />

Hav21, som pekte på de store kunnskapsbehovene på det marine<br />

området fremover. Kunnskap om økosystemene er et av de<br />

områdene HAV21 mener bør prioriteres. I tillegg skal det bygges<br />

et nytt isgående forskningsfartøy, og vi skal foreta en gjennomgang<br />

av bruken av forskningsfartøyene.<br />

Når vi tar mål av oss til å bli verdens ledende sjømatnasjon,<br />

skal vi arbeide for at kvaliteten på dataene som inngår i beregningene<br />

blir best mulig. Dette gjelder både fangststatistikk og<br />

toktdata. Det jobbes kontinuerlig med dette både i Fiskeridirektoratet<br />

og Havforskningsinstituttet. Mangler eller feil i fiskeristatistikken<br />

kan forbedres ved å øke kontrollen av fiskeriene og<br />

ved fiskemottakene. Jeg har nettopp hatt et møte med aktørene<br />

i næringen for å drøfte situasjonen ved mottakene. Jeg tror<br />

Havforskning er viktig, men også på dette området må vi sette<br />

kostnadene opp mot nytten, skriver Lisbeth Berg-Hansen. Det er<br />

ikke sikkert at kostnadene ved en forskningsinnsats som gjør at vi<br />

kan telle hver eneste fisk, tilsvarer den nytten vi får av helt eksakte<br />

bestandsanslag. Det har hun naturligvis rett i.<br />

også utviklingen og bruken av elektroniske<br />

rapporteringssystemer vil bidra til å bedre<br />

mange av dataene.<br />

Vår viktigste aktør i arbeidet med kvoteråd<br />

og bestandsestimat er selvsagt Havforskningsinstituttet.<br />

Instituttet gjennomgår<br />

nå sine overordnede overvåkningsplaner.<br />

De arbeider med å utforme bedre toktstrategier<br />

for å sikre at dekningen av de ulike<br />

fiske bestandene blir tilfredsstillende for<br />

bestandsberegningene. Samtidig pågår et<br />

løpende arbeid for å bedre metodene for<br />

å fastslå bestandsutviklingen enkeltvis, og<br />

sammenhengene mellom de ulike bestandene.<br />

Selv om Norge er en betydelig bidragsyter innenfor marin forskning,<br />

er det viktig å huske at det ikke bare er Norge som driver<br />

forskning. Rådene fra ICES baserer seg også på internasjonal<br />

kunnskapsinnhenting og kompetanse fra en rekke land.<br />

Det er ICES som vurderer om kvaliteten på dataene er gode<br />

nok til å gi råd. Dette er tross alt de best tilgjengelige rådene vi<br />

har, og som vi må forholde oss til.<br />

Samlet sett mener jeg tiltakene vi foreslår i sjømatmeldingen<br />

vil styrke havforskningen i årene fremover. Jeg legger til grunn<br />

at dette vil bidra til at forskningen blir mer treffsikker også på<br />

dette området.<br />

Oslo mai 2013<br />

Fiskeri- og kystminister<br />

Lisbeth Berg-Hansen<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

21

22 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013

Bank i bordet<br />

DA JEG VAR LITEN, fikk besteforeldrene<br />

mine besøk av selveste<br />

banksjefen i det som da het Askvoll<br />

Sparebank. Navnet eksisterer ikke<br />

lenger; på 1980-og 90-tallet ble<br />

alle de lokale sparebankene i fylket<br />

samlet i Sparebanken Sogn og<br />

Fjordane. Men den gangen — tidlig<br />

på 1960-tall — var Askvoll Sparebank<br />

selve det økonomiske tempelet<br />

i kommunen. Banksjefen nøt<br />

en respekt og aktelse som kunne<br />

måle seg med den som ellers bare<br />

ble presten, doktoren, klokkeren og<br />

læreren til del.<br />

Å få besøk av banksjefen var<br />

ikke småtterier. Han og farfar<br />

kjente hverandre godt, og farmor<br />

disket opp med det beste huset<br />

hadde å by på. Hun kysset ikke<br />

jorden han gikk på, men hadde han<br />

bedt henne om å gjøre det, tror<br />

jeg at hun seriøst hadde over veiet<br />

forespørselen. Riktignok ville onde<br />

tunger ha det til at han bare kunne<br />

tre ting: Å telle opp sparebøssene<br />

som ungene kom med, å bli<br />

sur og sint hvis noen kom og ville<br />

ta ut penger samt å si nei til alle<br />

forespørsler om lån. Med mindre<br />

lånesøkeren kunne stille med 70<br />

prosent egenkapital og 10 velbeslåtte<br />

kausjonister. Da var det visst<br />

en liten mulighet.<br />

Vårt rederi var kunder i den<br />

lokale banken frem til 1982. Da<br />

etablerte det som da het Kreditkassen<br />

Fiskernes Bank seg i Måløy,<br />

med Arne Nore som banksjef. Han<br />

og far var venner og bekjente fra<br />

Nores tid som fiskerisjef, og det falt<br />

seg helt naturlig å ta det økonomiske<br />

pikkpakket med seg til Måløy.<br />

Det hele ble så mye enk lere, i og<br />

med at det stort sett var i Måløy<br />

vi holdt hus mellom turene. Nore<br />

bygget på kort tid opp en meget<br />

dyktig stab i Måløy-avdelingen,<br />

og kundene strømmet på. Mye<br />

har vært sagt og skrevet om hans<br />

senere karriere, ikke minst i Pan<br />

Øystein Sandøy<br />

Nordea-flagget vaiet i sin tid friskt over nesten hele autoline flåten på nordvestlandet.<br />

Nå lurer Øystein Sandøy på om fiskeri-entusiasmen i banken er like<br />

stor som den en gang var. Kanskje kan vi få et svar i neste nummer fra bankens<br />

fiskeriledelse?<br />

Fish. Men bankfaget kunne han, og<br />

vi har bare godt å si om jobben han<br />

gjorde på den tiden. Senere, under<br />

den såkalte torskekrisen sent på<br />

1980- og tidlig 90-tallet, fikk vi<br />

god hjelp og støtte av daværende<br />

banks jef, den dyktige og sympatiske<br />

Kirstel Grotle. Som datter av<br />

Oddmar Grotle, skipper og reder på<br />

M/S «Grotle» av Bremanger, hadde<br />

hun linefiske nærmest i fingrene,<br />

og visste presis hva et linebåtrederi<br />

hadde behov for i nedgangstider.<br />

I DAG ER BILDET FORANDRET.<br />

Måløy-avdelingen håndterer stort<br />

sett bare personkunder, og det<br />

meste av den øvrige virksomheten<br />

er lagt til Ålesund. Avdelingen har<br />

ikke lenger egen banksjef. Dermed<br />

har vi mistet det gode, personlige<br />

kontaktnettet vi hadde i lokalmiljøet.<br />

Riktignok fikk vi kranglet oss<br />

til å få bruke «vår mann» som<br />

kontaktperson inn mot beslutningstakerne<br />

i Åle sund, men det blir ikke<br />

helt det samme.<br />

Samtidig ser vi at sentrale<br />

personer innen fiskerisegmentet i<br />

Nordea forsvinner, og dermed brer<br />

det seg en usikkerhet om hvordan<br />

banken vil agere i fremtiden.<br />

Nye folk kommer inn som vi ikke<br />

engang vet navnet på, og langt<br />

mindre om de har det nødvendige<br />

kjennskapet til fiskerinæringens<br />

mangslungne irrganger. Beslutningsprosessene<br />

blir mer og mer<br />

sentralisert, og bankene underlegges<br />

stadig strengere retningslinjer<br />

når det gjelder egenkapi tal.<br />

Dette er ikke spesielt for Nordea,<br />

men det bidrar til ytter ligere usikkerhet.<br />

På et tidspunkt hadde Nordea<br />

Måløy de aller fleste linebåtrederiene<br />

i fylket som kunder. Det var<br />

den naturligste ting i verden. Alle<br />

kjente alle, og de ansatte hadde<br />

millimeterkunnskap om båtene og<br />

personene som var ombord i dem.<br />

Banken stilte opp på alle sammenkomster,<br />

og sponset gjerne<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

23

EASYICE<br />

Ismaskiner Ultra frys og<br />

- Hygienisk rustfri<br />

utførelse,lang levetid<br />

- ca 40% mindre<br />

strømforbruk *1<br />

- Redusert risiko for<br />

lekkasje<br />

- Moderne PLS styring<br />

med mulighet<br />

for fjernstyring og<br />

overvåking<br />

- Leveres både for<br />

freon og amoniakk<br />

med kapasitet fra<br />

2-120 tonn.<br />

Easyice ismaskiner<br />

produseres av oss i<br />

Stavanger.<br />

*1) I forhold til ismaskiner med -20°C i<br />

fordampning.<br />

24 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Kjøle og fryseanlegg<br />

- Mitech AS prosjek-<br />

terer og leverer kjøle<br />

og fryseanlegg for<br />

industri og fiskeri av<br />

beste kvalitet.<br />

- Vi har fokus på<br />

energibehov, miljø,<br />

driftsikkerhet og<br />

driftsøkonomi.<br />

Leverandør av<br />

kuldeutstyr i 20 år.<br />

®<br />

Frysetuneller<br />

- Lav temp innfrysning<br />

til - 50°<br />

- Elektroniske Eksp.<br />

ventiler<br />

- Spesialtilpassede<br />

komponenter.<br />

- Lang erfaring med<br />

innfrysning.<br />

- Lavt kraftforbruk og<br />

store fordamperflater<br />

- Kort innfrysningstid<br />

gir høy kvalitet på<br />

innfrosset vare.<br />

20 år i 2012<br />

Islager<br />

- Is først inn-først ut.<br />

- Trinnløs automatisk<br />

utmating.<br />

- Hygienisk ishåndtering.<br />

- Plassbesparende.<br />

- Selvrengjørende.<br />

- Kapasitet etter behov<br />

- Gulv i rustfritt stål.<br />

- Transport skruer i<br />

rustfritt stål.<br />

de ulike evenementene med noen<br />

kroner. Men på et tidspunkt syntes<br />

en viss interesseløshet å snike seg<br />

inn. Strukturprosesser og større<br />

ombygginger krevde kapital, og<br />

denne satt atskillig lenger inne enn<br />

tidligere. Det kan man for så vidt ha<br />

forståelse for. Men mange rederier<br />

op plevde at der Nordea sa nei, sa<br />

andre ja, ut fra en erkjennelse av at<br />

et rederis økonomiske bæreevne<br />

ikke minst hviler på et godt kvotegrunnlag.<br />

Kundene falt fra jevnt og<br />

trutt, uten at det syntes som om<br />

banken satte himmel og jord i bevegelse<br />

for å beholde dem. Sjøvær<br />

Banksjef Arne Nore bygget opp en<br />

imponerende fiskeriportefølje i Måløy.<br />

Han gjorde kanskje mye rart som Pan<br />

Fish-gründer, men som bankmann var<br />

han veldig respektert i flåten, skriver<br />

Sandøy. Her Måløy i hele sin prakt.<br />

RSW-anlegg<br />

- Enkelt opplegg for<br />

rengjøring<br />

- Korrosjonsbestandige<br />

materialer på<br />

vannsiden<br />

- Flere standard størrelser<br />

- Helautomatisk drift<br />

- Sikkerhetsautomatikk<br />

for alle funksjoner<br />

Vi kan vise til gode<br />

referanser.<br />

Tlf: +47 51 82 66 00<br />

Fax. +47 51 82 66 01<br />

Adresse: Breiflåtveien 15,<br />

4017 Stavanger<br />

mail@mitech.no<br />

www.mitech.no

Havfiske A/S er så vidt jeg vet det<br />

eneste linebåtrederiet i distriktet<br />

som fortsatt er kunder hos Nordea<br />

Måløy. Eller klienter, om man vil.<br />

BILDET ER IKKE ENTYDIG. Lars<br />

Ove Stenevik på M/S «Knester»<br />

for teller meg at Nordea i Bergen<br />

er fullstendig oppe og går når det<br />

gjelder fiskerivirksomheten i regionen.<br />

Banken har tett kontakt med<br />

<strong>Austevoll</strong>-miljøet, som ifølge Lars<br />

Ove er noenlunde broderlig fordelt<br />

mellom Nordea og DNB. Men han<br />

uttrykker en viss bekymring for mer<br />

og mer sentraliserte beslutningsprosesser,<br />

og at enkelte ting kan<br />

ta for lang tid. Et kvotekjøp fordrer<br />

at man rir den dagen man saler.<br />

Kjøperne står i kø, og å vente i<br />

syv lange og syv brede på finansiell<br />

avklaring betyr at kvotefuglen<br />

er fløyet lenge før banken gir sitt<br />

eventuelle klarsignal. I tillegg spør<br />

både han og jeg om ett enkelt fiskebåtrederi<br />

risikerer å bli en spurv i<br />

tranedansen om de store, dominerende<br />

kundene.<br />

Personlig mener jeg Lars Ove<br />

kan senke skuldrene i så måte,<br />

med sin til fingerspissene seriøse<br />

drift med ny, flott båt og stabil og<br />

god inntjening i alle år. Men jeg er<br />

litt usikker på om et mindre linebåtrederi<br />

vil få full utrykning av bankens<br />

rednings mannskaper hvis den<br />

økonomiske alarmen går. Dette<br />

med bakgrunn i dagens prisbilde,<br />

og for øyeblikket lave inntjening<br />

først og fremst i det tradisjonelle<br />

fisket etter lange og brosme. Til det<br />

er å si at hvis man tar mål av seg<br />

til å være en større aktør innen finansiering<br />

av fiskerivirksomhet, må<br />

isen i magen være på plass. Som<br />

Lauritz Eidesvik på M/S «Bømmeløy»<br />

sa i sin tid: «Da fjæra like<br />

lengje so da flør!»<br />

JEG VET AT JEG ER SMÅLIG,<br />

men likevel: For noen måneder<br />

siden ble jeg og min kompanjong<br />

Jonny Sandøy invitert til den tradisjonelle<br />

torskemiddagen i Ålesund,<br />

i regi av Nordea. Jonny hadde<br />

ikke anledning, men jeg tilsa mitt<br />

nærvær. En viss overraskelse og<br />

irritasjon gjorde seg gjeldende da<br />

det viste seg at oppholdet måtte<br />

man stå for selv, og at banken<br />

ikke engang hadde umaket seg<br />

til å booke hotellrom. Jeg vet at<br />

dette ikke er noen stor sak, men<br />

det etterlater et inntrykk av en noe<br />

lemfeldig kundebehan dling. For all<br />

del; middagen var velsmakende og<br />

selskapet for treffelig, men å spise<br />

fersk torsk, lever og rogn sammen<br />

med hyggelige mennesker kan<br />

jeg gjøre hjemme — og atskillig<br />

billi gere.<br />

Vi har ingen konkrete planer om<br />

å skifte bank. Vi roser oss av en<br />

Ringnotreder Lars Ove Stenevik driver M/S «Knester» «til finger spissene<br />

seriøst», ifølge Øystein Sandøy. Her er båten på makre llfiske. (Foto: Rune<br />

Kvamme)<br />

viss lojalitet, selv om andre sikkert<br />

ville kalle det konservativ sidrumpethet.<br />

Vanens makt er stor, og vi<br />

har lite å klage over når det gjelder<br />

lån og kreditter. Å skifte bank er<br />

dessuten noe man bør gjøre i tider<br />

da pilene peker oppover, og pengene<br />

yngler. Men det kommer noen<br />

antenner ut hvis ryktene stemmer<br />

om en noe økende skepsis hos<br />

Nordea til å engasjere seg for fullt<br />

i tradis jonelt sterke fiskerimiljøer.<br />

Lojalitet skal gå begge veier. Kundene<br />

må føle seg verdsatt, og en<br />

banks rolle må være mer enn bare<br />

å sitte tilbakelent og telle pengene<br />

som kommer inn til avtalt tid. Den<br />

jobben kan trygt overlates til gamle<br />

dagers banksjefer, som kvitterte for<br />

fyrstelig oppvartning hos trofaste<br />

sparekunder med et høylytt «nei»<br />

til lånesøknaden.<br />

Bankenes rolle må være noe mer enn<br />

bare å telle penger. Det er minst like<br />

viktig å låne dem ut som å hente dem<br />

inn. Kundene må føle seg verdsatt,<br />

understreker Øystein Sandøy.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Øystein Sandøy<br />

er skipper og<br />

medeier<br />

i linebåten<br />

M/S "Sjøvær".<br />

Han er bosatt<br />

ved Måløy.<br />

25

4 skipsverft<br />

med 5 dokker<br />

WESTCON Ølensvåg<br />

Flytedokk WD: 150 x 26,5 x 6,6 meter og<br />

flytedokk ØD: 76 x 13 x 5,7 meter.<br />

4 dypvannskaier for skip og rigg<br />

WESTCON Florø<br />

Tørrdokk: 200 x 40 x7 meter, 2 dypvannskaier<br />

WESTCON Karmsund<br />

Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter. 2 dypvannskaier for skip<br />

Riggreparasjon<br />

Skipsreparasjon<br />

Skipsbygging<br />

Vi møtes på<br />

NorShipping<br />

Stand D02-032<br />

WESTCON Helgeland<br />

Dokkhall: <strong>100</strong> x 28 x 7 meter med <strong>100</strong> t, kran. 1 dypvannskai for skip og rigg<br />

www.westcon.no - Tlf. 53 77 50 00<br />

Oktan Stord , foto: Øyvind Sætre

Tillit mellom<br />

forvaltning og næring<br />

HAR VI EN SITUASJON med<br />

økende mistillit mellom forvaltning<br />

og næringsutøvere i fiskeri- og oppdrettsnæringen?<br />

Er oppfatningen i<br />

forvaltningen at næringsutøverne,<br />

særlig oppdrettere og fiskere, i stort<br />

omfang bryter lover og regler for å<br />

oppnå egen vinning? Og er oppfatningen<br />

hos næringsaktørene at<br />

forvaltningen er ute etter å ta dem<br />

for bagatellmessige regelbrudd eller<br />

rene misfor ståelser?<br />

Det er mange som påstår at<br />

dette er et utviklingstrekk i dag.<br />

Som advokater er vi ofte i kontakt<br />

med næringsutøvere som føler at<br />

de blir urettferdig behandlet, og i<br />

mange tilfeller har de god grunn til<br />

å være misfornøyde. Samtidig må<br />

vi vel in<strong>nr</strong>ømme at vi som advokater<br />

vil ha et fokus på de feilene<br />

forvaltningen gjør. Jeg skal derfor<br />

ikke konkludere i forhold til de<br />

spørsmålene jeg innledningsvis har<br />

satt opp. Jeg vil imidlertid peke på<br />

noen forhold som er viktige for å<br />

forebygge et dårlig tillitsforhold.<br />

La meg innlede med å understreke<br />

at det ikke er negativt<br />

for forholdet mellom næring og<br />

forvaltning om forvaltningen bruker<br />

ressurser på et aktivt og saklig<br />

arbeid med å avdekke og følge<br />

opp regelbrudd i næringen. Et<br />

slikt arbeid skaper tvert i mot tillit.<br />

Fiskere og oppdrettere er selvsagt i<br />

alminnelighet opptatt av å følge regelverket,<br />

og det er betryggende at<br />

det er risikabelt for konkurrentene<br />

å skaffe seg fordeler ved å bryte<br />

lover og regler.<br />

Økende tro på<br />

sanksjoner<br />

Samtidig vil det fort skade tillitten<br />

dersom næringsutøverne oppfatter<br />

at myndighetene gjør feil eller<br />

opptrer useriøst i sin oppfølging<br />

av saker om regelbrudd. Det er to<br />

Lov og rett<br />

Polarlaks-saken bidro definitivt ikke til å styrke tilliten mellom forvaltning<br />

og næring. I ettertid er det ikke vanskelig å se at Fiskeridirektoratet burde ha<br />

handlet annerledes, og helt avgjort raskere.<br />

typer enkeltsaker jeg tror er særlig<br />

negative for tilliten. Det ene er<br />

saker der forvaltningen vurderer<br />

de faktiske forholdene feil, og<br />

f.eks. påstår at næringsutøveren<br />

har brutt regelverket i en situasjon<br />

der han faktisk har fulgt<br />

loven. Det andre er saker der<br />

forvalt ningen overreagerer og<br />

utferdiger strenge sanksjoner<br />

i saker der regelbruddene<br />

er bagatellmessige, og av en slik<br />

karakter at alle næringsutøvere<br />

oppfatter at dette er feil de selv<br />

har gjort eller lett kan komme til å<br />

gjøre. Felles for disse sakene er<br />

at andre næringsutøvere lett vil<br />

oppfatte forvaltningen som urime-<br />

Halfdan Mellbye er<br />

partner ved Steenstrup<br />

Stordranges kontor i Bergen.<br />

Mellbye har lang erfaring<br />

som rådgiver innenfor et<br />

bredt forvaltningsrettslig<br />

fagområde med vekt på<br />

saksbehandling, miljøspørsmål,<br />

fiskeri og fiskeoppdrett, skole,<br />

helse- og sosial vesen og innenfor<br />

offentlige anskaffelser. Steenstrup<br />

Stordrange er sjømatnæringens<br />

kompetansepartner, og har et dedikert<br />

team av advokater med lang erfaring fra fiskeri<br />

og havbruk. Med kontorer i Tromsø, Trondheim,<br />

Ålesund, Bergen, Tønsberg og Oslo er Steen strup<br />

Stordrange beredt til å bistå sjømatnæringen langs<br />

hele kysten. Steenstrup Stordrange er fast advokat<br />

for Norske sjømatbedrifters landsforening. Firmaet<br />

publiserer bloggen Fiske juss.no.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 27

lig. Blir det snakket om mange slike<br />

saker kan det gå ut over tilliten.<br />

Min erfaring er at mange av<br />

de sanksjonssakene vi arbeider<br />

med dreier seg om slike spørsmål.<br />

Spørsmålet er ofte: Er det oppdretteren<br />

eller fiskeren som har gjort et<br />

alvorlig regelbrudd, eller er det en<br />

mindre alvorlig hendelse som det<br />

ikke bør reageres på?<br />

I noen tilfeller er uenigheten<br />

28 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

mellom forvaltning og næringsutøver<br />

slik man kan forvente, og<br />

advokatens oppgave blir å fremstille<br />

saken så gunstig som mulig<br />

fra næringsutøverens syn spunkt.<br />

Men i mange tilfeller er uenigheten<br />

av mer grunnleggende karakter. Da<br />

er det mest vanlige at forvaltningen<br />

for enkelt har konkludert med at det<br />

foreligger et alvorlig regelbrudd,<br />

mens næringsutøveren med god<br />

Hardhaus-saken er et typisk eksempel<br />

på hvor viktig det er at forvaltningen<br />

reagerer rimelig. Ingen i næringen<br />

mente at sanks jonen for å få noen<br />

kilo torsk i loddenota sto i forhold til<br />

regelbruddet. Hardhaus-saken var til<br />

stor skade for tilliten mellom næring<br />

og forvaltning.<br />

grunn mener han har opptrådt helt<br />

lovlig.<br />

At slik grunnleggende uenighet<br />

oppstår er ikke noe nytt. Jeg har<br />

arbeidet med slike saker i alle de<br />

20 årene jeg har vært advokat. Det<br />

som imidlertid er en utviklingstrend,<br />

er at samfunnet gener elt synes å<br />

ha en økende tro på sanksjoner<br />

som virkemiddel. Det gjelder både<br />

overfor privatpersoner, næringsliv<br />

og sågar i for hold til det offentlige<br />

selv. En slik trend vil antakelig<br />

medføre at vi får flere konfliktsaker.<br />

Rask behandling<br />

av klager<br />

Hvordan skal så forvaltningen<br />

håndtere saker slik at man unngår<br />

manglende tillit?<br />

Det generelle svaret er selvsagt

at forvaltningen best forebygger<br />

konfliktsaker ved å behandle enkeltsakene<br />

tilstrekkelig grundig og<br />

rettferdig. Samtidig mener jeg det<br />

er to forhold som er særlig viktig for<br />

å unngå de enkeltsakene som kan<br />

skade tillitsforhol det.<br />

Det ene er at forvaltningen må<br />

bli flinkere til raskt å avklare saker<br />

der man selv har gjort feil eller<br />

foretatt sterkt urimelige vurderinger.<br />

I noen saker påpeker vi med<br />

rette grove feil. Like vel tviholder<br />

forvaltningen på en åpenbar feiloppfatning<br />

helt til dette rettes opp<br />

ved klagebehandlingen. Det kan<br />

innebære at for valtningen opprettholder<br />

et urimelig standpunkt<br />

svært lenge, med den følge at<br />

det urimelige i saken blir snakket<br />

om og godt kjent i næringen.<br />

Av hensyn til eget omdømme bør<br />

derfor forvaltningen være opptatt<br />

av å vurdere saksbehandlingen<br />

i konfliktsaker hur tig, slik at man<br />

raskt kan snu der feil er gjort.<br />

Samtidig er det viktig at forvaltningen<br />

generelt aksepterer at<br />

man kan gjøre feil i enkeltsaker.<br />

Det å være villig til å in<strong>nr</strong>ømme<br />

feil og rette dem tydelig, er en<br />

viktig egenskap for en profesjonell<br />

forvaltning som ønsker<br />

å opprettholde egen kvalitet og<br />

tillit hos brukerne. Samtidig har<br />

ikke jeg tilstrekkelig grun nlag til<br />

å fastslå at hele eller deler av<br />

fiskeriforvaltningen er for lite villig<br />

til å in<strong>nr</strong>ømme feil. Jeg har kun<br />

sett at dette er et problem i noen<br />

enkeltsaker.<br />

Det andre er at forvaltningen<br />

må sikre at de<br />

forholdsmessighets vurderingene<br />

som foretas i sanksjonssaker er<br />

tilstrekkelig grun dige og balanserte.<br />

Det er viktig at forvaltningen<br />

reagerer rimelig. Sanksjonen må<br />

alltid stå i forhold til regelbruddet.<br />

Reagerer man for strengt har<br />

det flere negative konsekvenser.<br />

Tillitsforholdet mellom næring og<br />

forvaltning påvirkes negativt dersom<br />

næringen hører om kolleger<br />

som blir straffet svært strengt<br />

for bagatellmessige regelbrudd<br />

som de lett kunne ha gjort selv.<br />

Forvaltningen kan greit leve med<br />

at næringsutøvere som har brutt<br />

loven føler at de blir strengt straffet.<br />

Men det kan bli et problem<br />

dersom reaksjonene i enkeltsaker<br />

er mye strengere enn det næringen<br />

generelt mener er rettferdig.<br />

Opptre seriøst<br />

Hva kan så næringsutøverne selv<br />

gjøre for å unngå at tillitsfor holdet<br />

blir dårlig? Den selvsagte delen<br />

av svaret, er at næring sutøverne<br />

må sette seg godt inn i regelverket<br />

— og følge det!<br />

I tillegg er det etter min oppfatning<br />

viktig at næringsutøverne<br />

opptrer seriøst når de blir anklaget<br />

for å bryte regelverket. Av og<br />

til vil det innebære at man «legger<br />

seg flat», men generelt er dette<br />

sjelden noen god strategi. Ofte<br />

gjør det saken verre enn den er.<br />

Av og til gjør man klokt i å legge seg<br />

helt flat. Men generelt er ikke dette<br />

noen god strategi. Ofte gjør den bare<br />

saken verre enn den er, skriver advokat<br />

Halfdan Mellbye.<br />

Den beste strategien er etter min<br />

mening å gi grundige redegjørelser<br />

for saken til myndighetene.<br />

Da viser man at man tar saken på<br />

alvor, og man kan samtidig vise at<br />

man som næringsutøver generelt<br />

er opptatt av å følge regelverket.<br />

En av våre viktigste oppgaver<br />

som advokater for næringen, er<br />

å bidra til at næringsutøvere som<br />

anklages for regelbrudd opptrer<br />

seriøst over for myndighetene.<br />

På den måten bidrar vi også til at<br />

næring sutøveren får minst mulige<br />

skadevirkninger av en anklage<br />

om regelbrudd.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

29

Kjell Arild<br />

Lorentsen<br />

DET GÅR BRA TIL SLUTT!<br />

Månedens intervjuobjekt er<br />

optimist av natur. Det er uten<br />

tvil en fin egenskap når man<br />

driver med fiskeoppdrett. Det<br />

startet med østers på Bolga i<br />

1981. Så ble det settefisk og<br />

matfisk av laks, deretter oppdrett<br />

av torsk, kveite og blåskjell.<br />

To ganger har han vært<br />

nesten konkurs, men kommet<br />

tilbake. Han har satset på<br />

sild i Bodø og oppdrettslaks i<br />

Murmansk. Begge deler stjal<br />

mye nattesøvn og kostet et<br />

kompaniskap. I dag er det<br />

Gildeskål For skningsstasjon<br />

AS (Gifas) i Gildeskål kommune,<br />

Salten Aqua-grup pen og<br />

eiendomsselskapet Aspmyra<br />

AS som tar det meste av<br />

oppmerk somheten. Månedens<br />

intervjuobjekt er gründer. Han<br />

har overlatt aksjene til barna,<br />

men holder fortsatt i tømmene.<br />

Gjennom Gigante Havbruk AS<br />

har han eierskap i et konglomerat<br />

av selskaper i Nordland.<br />

De fleste av dem er en eller<br />

annen måte involvert i lakseoppdrett.<br />

I 1988 ble vi kontaktet av<br />

to unge karer fra Bolga på<br />

Helgeland — Johan Bolgård<br />

30 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

og Kjell Lorentsen. De hadde<br />

funnet et smutthull i konsesjonsloven<br />

for oppdrett, nemlig<br />

at den bare gjaldt ut til grunnlinjen.<br />

Nå hadde de planer<br />

om å etablere et gigantisk<br />

op pdrettsanlegg langt til havs,<br />

og lurte på hva vi mente om<br />

ideen. Rent juridisk hadde de<br />

en god sak. I praksis var vi<br />

mer i tvil. Rett nok hadde det<br />

skjedd mye på utstyrsfronten<br />

gjennom 1980-tallet, men oppdrettsanlegg<br />

på åpent hav!<br />

Vi var skeptiske.<br />

Da myndighetene fikk snusen<br />

i planene, fikk fiskeriminister<br />

Bjarne Mørk Eidem det<br />

voldsomt travelt med å endre<br />

loven. Så travelt at Gigante<br />

Havbruk bare såvidt rakk<br />

å bli formelt stiftet og få på<br />

plass noen store plastmerder<br />

utenfor Værøy før smutthul let<br />

ble tettet. Det skjedde 28. april<br />

1988. Så fulgte noen måneder<br />

med krangling og juridiske<br />

spissfindigheter, før Gigante<br />

Havbruk ble tildelt 23 konsesjoner<br />

på til sammen 282.000<br />

kubik kmeter. Med andre ord<br />

en gigant i den aller beste<br />

betydningen av ordet. Men<br />

Gigante måtte drive utenfor<br />

grunnlinjen, og konsesjonsvilkårene<br />

var så kronglete<br />

og ekle at prosjektet strandet<br />

— hvilket det hadde gjort uansett.<br />

På tampen av 1980-tallet<br />

var det teknisk umulig å drive<br />

lakseoppdrett til havs.<br />

Som leserne skjønner fikk<br />

Gigante Havbruk en trang<br />

start. Staten ga med den ene<br />

hånden — tok tilbake med<br />

den andre. Men i dag — 25 år<br />

senere, lever selskapet i beste<br />

velgående. Det gjør også<br />

daglig leder og styreformann<br />

Kjell Lorentsen, eller Kjell<br />

Arild Lorentsen for å være<br />

pinlig korrekt. Mye vann har<br />

rent i havet siden vi møttes<br />

for første gang for å diskutere<br />

konsesjonslovens begrensninger,<br />

også et smertelig brudd<br />

med de to andre stifterne av<br />

Gigante Havbruk — Johan<br />

Bolgård og Sigbjørn Skogsholm.<br />

Det har som nevnt gått i<br />

bølger. To ganger har selskapet<br />

stått med det ene benet<br />

i gravet — tre ganger har<br />

økonomien tillatt måne dens<br />

intervjuobjekt å kjøpe ny bil. I<br />

dag kan vi konstatere at Kjell<br />

Lorentsen står på bunnsolid<br />

økonomisk grunn.<br />

månedens intervju

Månedens intervjuobjekt er samboer og har tre barn — alle i 20-årene. Han er utdannet fiskeriøkonom ved<br />

Høgskolen i Bodø, og begynte sin karriere som oppdretter alt i 1981. Men østerspros jektet på Bolga ble<br />

ingen suksess. Siden har det gått bedre. (Foto: Rune Pettersen)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

31

32 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Månedens intervjuobjekt er<br />

ikke en kar som stikker seg<br />

bort. Men han er heller ikke<br />

blant dem som søker medias<br />

oppmerksomhet. Vi har flere<br />

ganger prøvd å få han som<br />

månedens intervjuobjekt.<br />

Omsider svarte han ja.<br />

KJELL LORENTSEN BLE<br />

født i Oslo 25. september<br />

1957, fire dager etter at Kong<br />

Haakon døde. Han vokste opp<br />

hos bestemoren på Bolga, en<br />

liten øy på Helgelandskysten<br />

midt mellom Bodø og Sandnessjøen.<br />

På 1950- og 60-tallet<br />

bodde det ca. 150 mennesker<br />

på øya, i dag rundt <strong>100</strong>.<br />

Bestefaren var sjarkfisker, og<br />

døde tidlig. Etter barneskolen<br />

på Bolga og ungdomsskolen<br />

på Engavågen, fikk 16-åringen<br />

hyre på frakteskuta MS<br />

«Storli», som gikk i fast rute<br />

mellom Bergen og Båtsfjord.<br />

Onkelen var kaptein i ute<strong>nr</strong>iksfart,<br />

og det var et yrkesvalg<br />

som fristet. En kort periode<br />

i 1975 var han også fisker<br />

ombord i «Western», som så<br />

tragisk forliste noen år senere.<br />

Da ble 7 mann borte på havet.<br />

Interessen for fiskeryrket<br />

fikk Kjell Lorentsen til å<br />

begynne på Gravdal Fiskerfagskole,<br />

hvor han utdannet<br />

seg som navgigatør og fiskeskipper.<br />

Deretter rakk han å<br />

fullføre rekruttskolen på Madla<br />

ved Stavanger, før han ble<br />

diminert på grunn av magesår.<br />

Det hadde sin opprinnelse<br />

fra tiden ombord i «Storli». I<br />

Rogaland fikk han sin første<br />

befatning med det som senere<br />

Det er flott på Bolga, som ligger ytterst i Meløy kommune på<br />

Helgeland. I dag bor det vel <strong>100</strong> mennesker på øya, med den karakteristiske<br />

formen. Bolgafjellet ruver 339 meter over havflaten — eller<br />

kanskje er det bare 338.

Gildeskål Forskningsstasjon AS ble stiftet av Nordland Fylkeskom mune i 1986, og har i dag 5 matfiskkonsesjoner og en visningskon sesjon. I fjor<br />

produserte selskapet, som nå eies av Gigante Havbruk AS, ca. 5.000 tonn laks. 10 av de 20 ansatte jobber bare med forskning og utvikling. Her<br />

fra lokaliteten ved Langholmen.<br />

skulle bli levebrødet. I 1977<br />

tok han et kurs i laksoppdrett<br />

arrangert av Skretting. Finn<br />

Hallingstad var kursleder.<br />

Etter rekruttskolen var han<br />

først ombord i ferskfisktråleren<br />

«Vågakall» fra Svolvær, før<br />

han etter eget utsagn var så<br />

heldig å få jobb som bestman<br />

på snurperen «Selvåg Senior»<br />

i 1978. Det tok imidlertid ikke<br />

lang tid før mageproblemet<br />

meldte seg igjen, og året etter<br />

ble han operert for blødende<br />

magesår. Til slutt måtte han<br />

erkjenne at fiskeryrket ble<br />

for tøft, og i 1981 begynte<br />

månedens intervjuob jekt på<br />

Høgskolen i Bodø, der han<br />

studerte fiskeriøkonomi.<br />

— I 1984, allerede før jeg var<br />

ferdig på Høgskolen, fikk jeg<br />

jobb som prosjektleder i IPG,<br />

en forkortelse for Industriprosjektgruppa<br />

for Nord-Norge<br />

— et selskap som jobbet med<br />

bedrift sutvikling. Det var eid<br />

av de 12 <strong>største</strong> industrikonsernene<br />

i Norge, forteller Kjell<br />

Lorentsen, og fortsetter:<br />

— Parallelt med dette var<br />

jeg med på å etablere Norsk<br />

Havkultur AS i Bolga i 1985, et<br />

selskap som søkte og fikk en<br />

matfiskkonses jon på 12.000<br />

kubikkmeter. Jeg ble tilsatt<br />

som daglig leder, og hadde<br />

1/3-del av aksjene. Steinar<br />

Olaisen og Oskar Torrissen<br />

hadde også hver sin tredje-<br />

part. SND garanterte for hele<br />

finan sieringen. I 1985 ble IPG<br />

omorganisert til selskapet<br />

UFN AS, som sto for Utstyr til<br />

FiskeoppdrettsNæringen, og i<br />

realiteten var en sammenslutning<br />

av 7-8 firma som leverte<br />

utstyr og tjenester til fiskeoppdrett.<br />

Her var jeg også daglig<br />

leder, forteller Kjell Lorentsen.<br />

I 1987 fikk Hydro <strong>Seafood</strong><br />

«rødmunn-syke» på sitt store<br />

smoltan legg i Glomfjord. Mye<br />

av denne fisken ble tatt til<br />

Bolga i et samarbeid mellom<br />

Norsk Havkultur og Hydro. Og<br />

så kom krisen i 1988/89, som<br />

slo beina vekk under de fleste<br />

oppdrettsaktørene i Nordland.<br />

UFN AS ble avviklet alt i 1988.<br />

Markedet for oppdret tsutstyr<br />

tørket nesten helt inn. Norsk<br />

Havkultur AS gikk overende<br />

i 1991, etter å ha tapt ca. 9<br />

millioner kroner som følge<br />

av FOS-konkursen. I forhold<br />

til størrelsen på selskapet<br />

var det ikke mange som bla<br />

rammet hardere av denne<br />

konkursen enn månedens<br />

intervjuobjekt.<br />

— For det lille vi satt igjen<br />

med, kjøpte vi et smoltanlegg<br />

i Mo i Rana — Helgelandssmolt<br />

AS. Kort etter fikk vi<br />

også kontrollen over to andre<br />

smoltanlegg. Samtidig drev vi<br />

tre matfiskkonses joner i Lurøy<br />

kommune i et samarbeid<br />

med Helgeland Sparebank.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 33

34 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Kjell Lorentsen har mange jern i ilden. Ett av dem er å forvalte<br />

verdiene i Aspmyra AS på en fornuftig måte. Dette selskapet eier<br />

deler av Aspmyra Stadion. Det hører med til historien at månedens<br />

intervjuobjekt er svært fotball-interessert og til stede hver gang Bodø-<br />

Glimt spiller hjemmekamp.<br />

Disse ble solgt i 1992/9<strong>3.</strong><br />

Virksomheten foregikk i regi<br />

av Gi gante Havbruk AS, som<br />

omsider hadde erkjent at<br />

de mange konsesjo nene til<br />

havs ikke lot seg realisere,<br />

sier månedens intervjuob jekt,<br />

som nylig kunne feire 25-års<br />

jubileum som daglig leder i<br />

Gigante Havbruk AS. Så mye<br />

feiring ble det forresten ikke.<br />

Kjell Lorentsen er en nøktern<br />

kar på det området.<br />

VI SPURTE MÅNEDENS<br />

INTERVJUOBJEKT hva som<br />

har vært de viktigste drivkreftene<br />

som oppdretter og<br />

forretningsmann gjennom alle<br />

disse årene. Svaret kom uten<br />

betenkningstid:<br />

— Kort fortalt gleden av å<br />

lykkes. I dag går halvparten av<br />

min arbeidsdag med på den<br />

FoU-aktiviteten som skjer i<br />

regi av Gildes kål Forskningsstasjon.<br />

Det er utrolig fascinerende<br />

å være med på å<br />

utvikle norsk lakseoppdrett.<br />

Jeg er videre med på å bygge<br />

opp et turistanlegg på Bolga,<br />

er medeier i en linebåt, driver<br />

eien domsutvikling gjennom<br />

Aspmyra AS og er styreleder<br />

og styremedlem i en rekke selskaper.<br />

Jeg har en fantastisk<br />

artig, variert og utfordrende<br />

jobb, og trives bokstavlig talt<br />

som fisken i vannet. Jeg får<br />

lov til å jobbe med ting jeg<br />

kan, og har veldig dyktige folk<br />

rundt meg.<br />

— Er det noen rød tråd i<br />

det du har drevet med?<br />

— Det må i så fall være<br />

lakseoppdrett. I 1991 og<br />

2001/2002 var vi omtrent<br />

konkurs. Vi solgte unna det vi<br />

måtte for å berge livet. I dag<br />

er jeg stolt over at jeg har klart<br />

å overleve som lakseoppdretter<br />

gjennom tre tiår. Det er det<br />

ikke mange som har gjort.<br />

— Hva vil du trekke frem<br />

som dine sterkeste sider<br />

som gründer og forretningsmann?<br />

— Det følger nesten av det<br />

jeg alt har sagt. En meget høy<br />

smer teterskel og evnen til å<br />

stå han av.<br />

— Og på hvilke områder<br />

har du ikke vært så god som<br />

du burde?<br />

— I mange situasjoner har<br />

jeg vært alt for optimistisk, noe<br />

vi sikkert kommer tilbake til. I<br />

realiteten ble jo hele Gigante<br />

etablert på en drøm. Den<br />

våknet vi fort opp av.<br />

— Kan du trekke frem din<br />

<strong>største</strong> seier og ditt mest<br />

forsmedelige forretningsmessige<br />

nederlag gjennom<br />

alle disse årene?

— Jeg har vært med på mye<br />

og heldigvis tatt en del gode<br />

beslut ninger. Min <strong>største</strong><br />

seier må vel likevel være at<br />

Gigante Havbruk kunne feire<br />

25 års-jubileum. Det jeg lærte<br />

mest av var uten tvil møtet<br />

med byråkratiet i 1988 da vi<br />

etablerte selskapet. Siden har<br />

jeg ikke akkurat vært noen<br />

stor byråkrat-tilhenger, for å si<br />

det diplomatisk. Forsmedelige<br />

nederlag har jeg glemt.<br />

— I hvilken grad har du<br />

vært utsatt for janteloven?<br />

— Den er der hele tiden,<br />

men har neppe rammet meg<br />

mer enn andre.<br />

— Hvor befinner du deg i<br />

det politiske landskapet?<br />

— De senere årene har jeg<br />

stemt KrF, selv om jeg i livsførsel<br />

sikkert ligger nærmere FrP.<br />

— Du håper med andre<br />

ord på et regjeringsskifte til<br />

høsten?<br />

— Ja, absolutt.<br />

1990-TALLET BLE ET AK-<br />

TIVT ti-år for Gigante Havbruk<br />

AS. Frem til midten av årtiet<br />

dominerte settefisken. Så gikk<br />

man inn på slak terisiden, og<br />

drev en periode to slakterier<br />

— Fiskekroken AS like sør for<br />

Bodø og Vikholmen i Nestna<br />

kommune. Fiskekroken er i<br />

dag en del av Salten Aqua, og<br />

har en slaktekapasitet på ca.<br />

20.000 tonn på årsbasis. Det<br />

er et topp moderne anlegg.<br />

I 1995 kom SND Invest inn<br />

på eiersiden i Gigante Havbruk<br />

AS. Året etter førte det<br />

til at selskapet overtok Bodø<br />

Fiskeindustri AS, et foredlingsanlegg<br />

for sild.<br />

— Jeg var i tvil, men SND<br />

Invest ønsket at vi skulle<br />

overta. Det ble ingen suksess,<br />

for å si det slik. I august 1998<br />

fikk vi den russiske valutakrisen<br />

rett i fanget. I løpet<br />

av noen timer tapte vi millioner<br />

av kroner. Da Domstein<br />

ville overta anlegget i 2001<br />

brukte vi ikke mye tid på å<br />

bestemme oss. Alt i alt kom vi<br />

ut av sildeeventyret omtrent i<br />

balanse, men vi lærte jo raskt<br />

hvor sterk kontroll flåteleddet<br />

har på priser og leveringsbetingelser,<br />

forteller månedens<br />

intervju, og fortsetter:<br />

— I 2000 leide vi et fabrikkanlegg<br />

i Murmansk med tanke<br />

på loddeproduksjon. Da vi året<br />

etter solgte oss ut av Bodø<br />

Fiskein dustri, bestemte vi oss<br />

for å satse på lakseoppdrett i<br />

Petsjen gafjorden, som ligger<br />

mellom Murmansk og norskegrensen.<br />

Her drev vi i 10 år,<br />

før vi solgte oss ut. Vi lærte at<br />

det er vanskelig å drive lakseoppdrett<br />

så langt mot nord på<br />

grunn av lave tempera turer,<br />

og at byråkratiet er nesten like<br />

ille i Russland som i Norge.<br />

Ennå har ingen funnet en praktisk måte å drive laksoppdrett på langt<br />

til havs. Kjell Lorentsen ser for seg spissmerder omtrent som på<br />

dette bildet. Men fortsatt vil det ta mange år før noen er i stand til å<br />

realisere den kongstanken Gigante Havbruk ble skapt på.<br />

Kjell<br />

Lorentsen<br />

oppriktig talt<br />

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?<br />

— At jeg er en pålitelig mann.<br />

— Hva er din dårligste egenskap?<br />

— At jeg kan være alt for rask til å bestemme meg.<br />

— Og din beste?<br />

— Jeg står han av.<br />

— Hva gjør deg skikkelig sint?<br />

— Trollskap. Byråkrater som bare er ute etter å skape<br />

problemer.<br />

— Hva gjør deg glad?<br />

— Når jeg lykkes med det jeg gjør.<br />

— Hva liker du å gjøre i fritiden?<br />

— Å være sammen med familien, gjerne på båttur<br />

eller i Syden.<br />

— Favorittrett?<br />

— Fleskepannekaker.<br />

— Hvilken bok leste du sist?<br />

— «Bønnhørt» av Hans-Arne Arntsen; om livet på<br />

Helgelandskysten på 1800-tallet.<br />

— Favorittmusikk?<br />

— Alt man kan danse til. Jeg liker å svinge meg.<br />

— Hva ser du helst på TV?<br />

— Nyheter, underholdningsprogram og litt sport.<br />

— Velg deg et annet yrke?<br />

— Fisker og skipper.<br />

— Hva mener du om fiskeripressen?<br />

— Den er for negativ og kritisk.<br />

— Hvem var ditt ungdoms ideal?<br />

— Ingen spesiell.<br />

— Har du et livsmotto?<br />

— Det går bra til slutt.<br />

— Hvem har inspirert deg mest i ditt yrke?<br />

— Mange. Skal jeg nevne en må det bli Steinar Olaisen.<br />

— Har du vaner du ikke kan klare deg foruten?<br />

— Ikke etter at jeg stumpet røyken 18. oktober i fjor.<br />

— Hva liker du minst å gjøre?<br />

— Rutinearbeid.<br />

— Hva får du mest kjeft for på hjemmebane?<br />

— Jeg får ikke så mye kjeft. Kona er lærer i barneskolen.<br />

— Hva gjør du om 5 år?<br />

— Akkurat det samme som i dag.<br />

— Hva kunne du tenke deg å gå i demonstrasjonstog for?<br />

— Det måtte være et opprop mot byråkratiet i Norge.<br />

— Hvis vi ga deg en dag som fiskeriminister med<br />

uinnskrenket makt, hva hadde du først gjort?<br />

— I den tradisjonelle delen av næringen, ikke så mye;<br />

økt foku set på markedsarbeid og rekruttering. I oppdretts-<br />

nærin gen hadde jeg definert kravene til bærekraft.<br />

— Om du fikk <strong>100</strong> millioner kroner som du kunne bruke i<br />

norsk sjømatnæring, hva hadde du gjort?<br />

— Investert dem i FoU og oppdrett av laks gjennom<br />

Gifas-systemet.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 35

Gildeskål Forsknings st. AS<br />

<strong>100</strong> %<br />

<strong>100</strong> %<br />

<strong>100</strong> %<br />

16,7 %<br />

5 %<br />

<strong>100</strong> %<br />

76,6 %<br />

62,9 %<br />

51 %<br />

63,4 %<br />

24,5 %<br />

Gifas Marine AS<br />

Gildeskål <strong>Seafood</strong> AS<br />

Salten Aqua AS<br />

Fiskekroken AS<br />

Salten Havbruk AS<br />

Polar Quality AS<br />

Salten Stamfisk AS<br />

Arnøy Frakt AS<br />

Selsøyvik Holding AS<br />

Gigante Salmon AS<br />

Gigante Offshore AS<br />

Salten Havbrukspark AS<br />

Sundsfjord Smolt AS<br />

Salten Havbrukspark AS<br />

36 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Gigante Havbruk AS<br />

97,8 % 66,5 % 5,0 % <strong>100</strong> % 24,8 % 23,08 % 76 % 85 %<br />

16,7 %<br />

33,3 %<br />

32,1 %<br />

Til sammen investerte vi mellom<br />

25 og 30 millioner kroner<br />

i Petsjenga. Heldigvis kom vi<br />

også ut av denne satsingen i<br />

ba lanse. I ettertid in<strong>nr</strong>ømmer<br />

jeg at ideen både var vill og<br />

risika bel. Vi hadde jobbet mot<br />

Russland i flere år og trodde vi<br />

kjente forholdene. Det gjorde<br />

vi ikke. Mitt råd i dag er enkelt:<br />

Ikke invester i fiskeoppdrett i<br />

Russland. Korrupsjon eksisterer,<br />

sikkert mafia også. Men<br />

dette var ikke noe stort problem<br />

for oss. Problemet oppsto<br />

Bolga Kro AS<br />

Taste of North AS<br />

Norsal AS<br />

Havtrans AS<br />

Selsøyvik Havbruk AS<br />

Arctic Clearfish AS<br />

Kunnskapsf. Nordland AS<br />

26 %<br />

Bellafrakt AS<br />

Lorentsen Holding AS<br />

12 %<br />

da russerne selv ønsket å<br />

starte lakseoppdrett. Da tok<br />

det ikke lang tid før vi ble<br />

skviset ut, sier Lorentsen.<br />

Tysfjord Marine Farm AS<br />

<strong>100</strong> %<br />

50 %<br />

75 %<br />

PÅ TAMPEN AV 1990-TAL-<br />

LET utviklet det seg et dårlig<br />

forhold mellom de tre gründerne<br />

i Gigante Havbruk.<br />

Johan Bolgård var misfornøyd<br />

med flere strategiske beslutninger,<br />

og da Kjell Lor entsen<br />

Sømna Settefisk AS<br />

Closedfishcage AS<br />

Skarven AS<br />

Vik Settefisk AS<br />

Sømna Fiskeoppdrett AS<br />

51 %<br />

Vik Fiskeoppdrett AS<br />

Artic Air Cargo AS<br />

Aspmyra AS<br />

Kystfisk AS<br />

50 % 50 %<br />

60 %<br />

25 %<br />

25 %<br />

bestemte seg for å satse på<br />

lakseoppdrett i Russland var<br />

begeret fullt. I 2002 ble Johan<br />

Bolgård, Sigbjørn Skogsholm<br />

og SND løst ut av selskapet,<br />

og siden har Kjell Lorentsen<br />

hatt full eierkontroll.<br />

— Det var en tung periode.<br />

Ikke bare måtte vi betale ut<br />

73 millioner kroner, som var et<br />

tungt løft. Høsten 2001 stupte<br />

også lakseprisen, og en ny krise<br />

var på vei. Heldigvis hadde<br />

vi fusjo nert de tre settefiskanleggene<br />

inn i Fjord <strong>Seafood</strong> i<br />

2000, og var fornuftige nok til<br />

å selge det meste av aksjene<br />

vi byttet til oss mens de ennå<br />

hadde verdi, forteller Lorentsen.<br />

Mange andre var ikke like<br />

24,6 %<br />

50,2 %<br />

Fish Farm International AS<br />

Closedfishcage AS<br />

Klakken Eiendom AS<br />

Grytåga Settefisk AS<br />

Sømna Vekst AS<br />

Sømna Settefisk AS<br />

25 %<br />

42,5 %<br />

8,5 %<br />

8,8 %<br />

8 %<br />

Gigante Havbruk AS<br />

er holdingselskapet for<br />

virksomhetene til Kjell Lorentsen.<br />

Han har overlatt aksjemajoriteten<br />

i selskapet til de tre barna Hilde,<br />

Morten og Kristian, som eier 26,1<br />

prosent hver. Selv er han fortsatt<br />

adm. direktør og enestyre.<br />

heldige — eller forutseende,<br />

men det er en annen historie.<br />

— Mye av pengene fra<br />

Fjord <strong>Seafood</strong> brukte vi til å<br />

skaffe oss aksjemajoriteten i<br />

Gildeskål Forskningsstasjon<br />

AS. Gigante Hav bruk hadde<br />

vært med på eiersiden helt<br />

siden starten i 1986, men bare<br />

med noen få prosent. Nå overtok<br />

vi kontrollen over selskapet,<br />

og siden har jeg jobbet<br />

veldig målrettet med å utvikle<br />

denne delen av virksomheten,<br />

blant annet gjennom<br />

eierskapet i og op pbyggingen<br />

av Salten Aqua-gruppen.<br />

Gifas er hjertebarnet. Forskningsvirksomheten<br />

går omtrent<br />

i balanse, mens vi tjener

Salten Aqua-gruppen har tre omtrent like store eiere — Wenberg Fiskeoppdrett AS, Edelfisk AS og Gildeskål Forskningsstasjon AS. Selskapet<br />

driver en omfattende virksomhet med stamfisk-, yngel- og smoltproduksjon, 10 matfiskkonsesjoner, brønnbåt og eget slak teri. I fjor solgte<br />

gruppen ca. 12.000 tonn laks og omsatte for rundt en halv milliard kroner. Vel <strong>100</strong> personer er ansatt. Her fra Fiskekroken AS, som har en<br />

slaktekapasitet på ca. 20.000 tonn på årsbasis.<br />

godt på lakseproduksjonen.<br />

Vi slakter fisken hos Fiskekroken<br />

AS og selger gjennom<br />

Polar Quality, salgsselskapet<br />

til Salten Aqua. I fjor solgte vi<br />

forskningstjenester for ca. 8<br />

millioner kroner, nesten alt til<br />

private aktører, sier Lorentsen.<br />

Som det fremgår av figur<br />

1 på side ?? består Gigante<br />

Havbruk AS av et stort antall<br />

selskaper. De fire viktigste er<br />

Gildeskål Forskningsstasjon<br />

AS, som også omfatter engasjementet<br />

i Salten Aqua-gruppen,<br />

turistfiske-anlegget Bolga<br />

Kro AS på Bolga, Aspmyra AS,<br />

som eier deler av Aspmyra<br />

Stadion, hjemmebanen til<br />

Bodø-Glimt, og holdingselskapet<br />

Fish Farm International<br />

AS, som sitter med mindre<br />

aksjeposter i en rekke havbruksrelaterte<br />

selskaper.<br />

— Jeg er eneste ansatt i<br />

Gigante Havbruk AS, og har<br />

kontor i Bodø. I alt omsatte<br />

de selskapene vi har aksjemajoriteten<br />

i for rundt 120<br />

millioner kroner i 2012. Disse<br />

selskapene har 25-30 ansatte.<br />

Fjorårs-resultatet før skatt var<br />

12 millioner kroner, og 30 millioner<br />

året før. Det er jeg godt<br />

fornøyd med.<br />

— Gigante Havbruk AS er<br />

engasjert på mange fronter.<br />

Hva har vært strategien de<br />

senere årene?<br />

— Å utvikle Gildeskål<br />

Forskningsstasjon. Det akter<br />

jeg også å bruke det meste av<br />

kreftene på de neste 5 årene.<br />

Innen 2020 skal vi doble både<br />

antall forskere og omsetningen.<br />

Samtidig er det viktig at<br />

Salten Aqua-gruppen går godt.<br />

Vi kan bli bedre på det meste.<br />

Men så lenge vi klarer å holde<br />

fokus på det som er viktig,<br />

går det som regel bra. Heldigvis<br />

har jeg mange dyktige<br />

medarbei dere som henter<br />

meg ned på jorda når optimismen<br />

tar overhånd.<br />

MÅNEDENS INTERVJU-<br />

OBJEKT HAR holdt på med<br />

oppdrett siden 1981. Da<br />

gjorde han et svært optimistisk<br />

— og lite vellykket — forsøk<br />

med østersoppdrett hjemme<br />

på Bolga. Vi spurte hva han<br />

rent gener elt mener om de<br />

næringspolitiske rammebetingelsene<br />

for å drive i norsk<br />

sjømatnæring.<br />

— Jeg føler ofte stor<br />

frustrasjon over den måten<br />

næringen blir forvaltet på.<br />

Byråkratiet er stort og tungrodd.<br />

Selv de minste ting tar<br />

unødvendig lang tid. Jeg har<br />

mange ganger spekulert på<br />

hvordan vi kan organisere<br />

forvaltningen på en bedre og<br />

mer effek tiv måte. Min konklusjon<br />

er «stakkars politikere».<br />

I realiteten har de svært lite<br />

å si. Det er byråkratene som<br />

styrer det meste.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 37

The Innovator in <strong>Seafood</strong> Software<br />

Bransjeløsningen for sjømatindustrien:<br />

pelagisk, hvitfi sk og oppdrett<br />

Pakke og merkeløsninger<br />

Trading<br />

Lagerstyring<br />

Foredling med resept og kvalitetshåndtering<br />

Sporingsløsning utviklet for sjømatbransjen<br />

Ledelsesverktøy<br />

NYHET!<br />

®<br />

Habasit LINK, transportbåndsløsningen<br />

som effektiviserer, fungerer og briljerer - År etter år!<br />

Den fungerer hos deg også.<br />

Habasit Norge AS<br />

Pb. 526 Økern<br />

0512 Oslo<br />

Tlf: +47 815 58 458, Faks: +47 22 64 09 11<br />

info@habasit.se<br />

www.habasit.no<br />

38 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

NYHET!<br />

NYHET!<br />

Maritech Systems AS • 71 51 73 00 • office@maritech.no • www.maritech.no<br />

®<br />

Habasit LINK - Den nyskapende og maksimalt fleksible totalløsningen<br />

Habasit - Verdensledende innen transportbånd, tilbyr komplette,<br />

høyeffektive løsninger som effektiviserer produksjonen over alt<br />

der man håndterer gods! Hvis du stiller store krav til funksjonalitet,<br />

hygiene og økonomi – kontakt Habasit så får du vite hvor<br />

enkelt det kan fungere hos deg også!<br />

Habasit – Solutions in motion<br />

EKH.no

I ti år, fra 2000 til 2010, drev Gigante Havbruk lakseoppdrett i Petsjenga-fjorden, ikke så langt fra Murmansk. Vi skimter såvidt noen av merdene<br />

på dette bildet. Infrastrukturen var det så som så med.<br />

— Er det rammevilkår, lover<br />

eller regler du umiddelbart<br />

vil fjerne eller endre på?<br />

— Den store utfordringen i<br />

oppdrettsnæringen er bærekraft.<br />

Før vi gir oss til å endre<br />

lover, må vi bli enige om hvordan<br />

vi skal definere begrepet.<br />

Så må vi sørge for at lus, rømming<br />

og svinn holdes under<br />

de grenseverdiene vi blir enige<br />

om. Når det er gjort, og næringen<br />

har tilpasset seg regelverket,<br />

bør vi fjerne konsesjonsloven.<br />

Så lenge næringen driver<br />

bærekraftig, bør det ikke være<br />

politikerne som bestemmer<br />

hvor mye vi skal produsere,<br />

men markedet. Denne prosessen<br />

vil ta tid. Vi kan ikke fjerne<br />

konsesjonsloven over natta.<br />

Konsekvensene av en slik<br />

dramatisk endring så vi i 1985<br />

da man slapp settefiskpro-<br />

Spør vi månedens intervjuobjekt om å fortelle sin historie som lakseoppdretter, er han rask med å finne frem<br />

denne figuren. Den er kortversjonen både av Gigante Havbruk og norsk oppdrettsnæring fra starten og frem<br />

til i dag — pluss noen år inn i fremtiden.<br />

duksjonen fri. Mitt forslag er<br />

at myndighetene tildeler 200<br />

nye matfiskkonsesjoner hvert<br />

år i fem år. Da vil konsesjonspapirene<br />

miste det meste av<br />

verdien. Dette mener jeg helt<br />

oppriktig, selv om det også vil<br />

bety en kraftig reduksjon av<br />

de konsesjonsverdien Gigante<br />

Havbruk sitter på.<br />

— Mange selskaper har<br />

bokført store verdier for<br />

konsesjonene. Vil disse<br />

være med på et slikt opplegg?<br />

— Ja, det tror jeg faktisk. I<br />

lengden er ingen tjent med at<br />

2/3-deler av selskapenes verdi<br />

ligger i et papirark.<br />

— Hvilken bokført verdi<br />

har de 5 konsesjonene til<br />

Gifas For skningsstasjon?<br />

— Ca. 8 millioner kroner i<br />

regnskapet for 2012.<br />

— Har myndigheter og<br />

politikere forståelse for de<br />

utfordringene sjømatnæringen<br />

står overfor?<br />

— Det tror jeg. Men dessverre<br />

er jeg ikke like sikker på<br />

at næringens aktører virkelig<br />

har forstått nødvendigheten<br />

av å drive bærekraftig. Mange<br />

bagatelliserer luseproblemet<br />

og de miljømes sige effektene<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 39

40 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Noe må gjøres for å eliminere verdien av selve konsesjonspapiret,<br />

mener månedens intervjuobjekt. Han foreslår å utdele 200 nye<br />

konsesjoner gratis hvert år i fem år. Gildeskål Forskningsstasjon har<br />

mest FoU-konsesjoner uten salgsverdi. Dette anlegget er plas sert ved<br />

Røssøya i Gildeskål kommune.<br />

av rømming. Optimismen og<br />

troen på at problemene løser<br />

seg av seg selv er for stor.<br />

— Har norsk oppdrettspolitikk<br />

vært til å leve med<br />

de siste 25 årene?<br />

— Det vil jeg absolutt si. Vi<br />

snakker tross alt om en næring<br />

som har vokst fra null til<br />

30 milliarder kroner i løpet av<br />

en liten mannsalder, og som<br />

tidvis tjener veldig mye penger.<br />

Etter hvert som aktørene<br />

har utnyttet sitt produksjonspotensiale<br />

har myn dighetene<br />

åpnet for ny vekst. Det har<br />

vært mange opp- og nedtur er.<br />

Men det skyldes mest næringens<br />

sykliske natur og ikke<br />

politi kerne.<br />

I DAG EIER KUN 89 aktører<br />

de vel 930 kommersielle<br />

matfiskkonses jonene som er<br />

utdelt. Mange mener at strukturprosessen<br />

har gått for langt.<br />

Kjell Lorentsen er en av dem<br />

som svarer «både og».<br />

— Det har vært nødvendig<br />

å strukturere for å effektivisere<br />

produksjonen og<br />

sikre lønnsomheten. Men jeg<br />

skulle gjerne sett at næringen<br />

hadde et mer spredt eierskap.<br />

Dersom vi fortsetter med en<br />

havbrukspolitikk som innebærer<br />

at konsesjonspapirene er<br />

verdt 40-50 millioner kroner<br />

pr. stykk, vil strukturprosessen<br />

løpe videre. Om 20 år er det<br />

bare 10-15 aktører igjen.<br />

— Vil Gigante Havbruk<br />

være en av dem?<br />

— Ja.<br />

— Regjeringen stiller<br />

egne krav om videreforedling<br />

og FoU-in nsats for<br />

selskaper som eier mer enn<br />

15 prosent av antall konsesjoner.<br />

Er det fornuftig?<br />

— Det har jeg ingen sterke<br />

meninger om, og skal derfor<br />

være forsiktig med å kritisere<br />

kravet om videreforedling.

Bak ligger det jo et hederlig<br />

ønske om å skape flere<br />

arbeidsplasser langs kysten.<br />

Men vi må ikke glemme hvor<br />

uhyre markedstilpasset omsetningen<br />

av rund fersk laks kan<br />

være. Vi sender hele trailere<br />

med fersk laks til russiske<br />

kjøpesentre. De første dagene<br />

selges fisken hel. Så skjæres<br />

filet av resten. Alt blir tatt vare<br />

på og solgt — hode, ryggbein<br />

og spor. Det er en lønnsom<br />

og ikke minst effektiv måte å<br />

selge fisken på.<br />

— Det har vist seg vanskelig<br />

å tjene penger på<br />

foredling av laks i Norge.<br />

Hva kommer det av?<br />

— Ikke bare vanskelig.<br />

Nesten håpløst. Vi kan ikke<br />

konkurrere med lønnsnivået i<br />

andre land.<br />

— Hva kan man gjøre for<br />

å endre på dette?<br />

— Et godt spørsmål. Jeg<br />

ser ingen kortsiktige løsninger.<br />

Det er bygget opp en avansert<br />

og effektiv foredlingsindustri i<br />

EU, som neppe vil sitte med<br />

Eierkonsentrasjonen i<br />

oppdrettsnæringen er i ferd<br />

med å gå for langt, mener Kjell<br />

Lorentsen. Også det kan man<br />

gjøre noe med ved å dele ut et<br />

stort antall nye konsesjoner.<br />

Her et fint motiv fra Midt-Norsk<br />

Havbruk AS i Vikna kommune<br />

i Nord-Trøndelag, som har ti<br />

matfiskkonsesjoner og er en av<br />

de større aktørene i oppdrettsnæringen<br />

nord for Trondheim.<br />

hendene i fanget om vi prøver<br />

å hente fore dlingen hjem til<br />

Norge. I det store og hele tror<br />

jeg vi må aksep tere å være en<br />

råvareleverandør av laks, og<br />

i beste fall produ sere halvfabrikata<br />

og helt enkle filetprodukter.<br />

— Bør man ha en øvre<br />

grense for hvor mange<br />

konsesjoner en enkelt aktør<br />

kan eie?<br />

— Det har jeg heller ingen<br />

sterke oppfatninger om. Men<br />

jeg håper jo ikke at vi blir<br />

sittende igjen med 4-5 store<br />

aktører. Nettopp derfor er<br />

det viktig at konsesjonsloven<br />

fjernes.<br />

— Bør man innføre et<br />

system med rullerende MTB,<br />

slik mange har tatt til ordet<br />

for?<br />

— Det kan muligens virke<br />

positivt, men vil ikke innebære<br />

store endringer. Sannsynligvis<br />

vil et slikt system øke produksjonen<br />

i Norge med rundt 5<br />

prosent, men neppe gi endrin-<br />

ger i slak temønsteret. Denne<br />

debatten er ikke viktig.<br />

FISKERIMYNDIGHETENE<br />

ØNSKER å innføre indikatorer<br />

— les grensev erdier — for<br />

hvor mye lakselus, rømming<br />

og produksjonstap man skal<br />

tillate. Vi spurte om dette er<br />

mulig å få til i praksis:<br />

Foredling av laks er ingen autostrada til rikdom. Det er svært langt mellom de som har lyktes. Men de finnes, heldigvis. Her fra kåringen av de<br />

fem finalistene til NM i kald- og varmrøkt laks for 2013, arrangert av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Hvem som vinner til slutt får vi<br />

vite under Aqua Nor i august.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 41

Gigante Havbruk AS er en av de tre hovedaksjonærene i Salten Aqua AS. Her er brønnbåten for å hente fisk<br />

hos Wenberg Fiskeoppdrett AS i Skysselvik ved Fauske, en av de to andre. Den skal til Fiskekroken AS på<br />

Sørarnøy for å slaktes.<br />

42 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

— Selvfølgelig. Det er bare å<br />

fastsette bærekraftige rammer<br />

for lus, rømming og svinn. Vi<br />

har jo allerede styringsregler<br />

å for holde oss til, og de blir<br />

stadig bedre. Jeg ser for meg<br />

et rela tivt fleksibelt system,<br />

der reaksjonsformene varierer<br />

med luse mengde og antall<br />

laks på rømmen. Jo mer lus,<br />

jo lenger brakkleg ging av<br />

lokalitetene, for å ta et eksempel.<br />

Poenget er at nærin gen<br />

virkelig tar fatt i problemene.<br />

Etter min mening er FHL litt<br />

for opptatt av å forsvare den<br />

måten næringen driver på,<br />

og tone ned de miljømessige<br />

konsekvensene.<br />

— Noen vil si at produksjonstapet<br />

er en sak for<br />

næringen selv.<br />

— Ja, og de tar feil. Slik<br />

fungerer ikke verden i dag.<br />

— Gullestad-utvalget<br />

foreslår å redusere MTB-en<br />

i regioner med mye lus og<br />

rømming. Er det veien å gå?<br />

— Nei. Jeg er ikke tilhenger<br />

av kollektive reaksjonsformer.

Gifas driver mye forsøk med<br />

fôring av laks. Kjell Lorentsen er<br />

en av dem som tror det er smart<br />

av Marine Harvest å starte egen<br />

fôrproduksjon. Det kan også bli<br />

gunstig for resten av næringen.<br />

Økt tilbud av fôr kan gi lavere<br />

priser for alle. (Foto: Rune<br />

Pettersen)<br />

Ansvaret må plasseres der<br />

det hører hjemme — hos hver<br />

enkelt oppdretter. Derimot er<br />

jeg gjerne med på å diskutere<br />

behovet for «branngater» og<br />

oppdrettssoner.<br />

— Hvor står du i debatten<br />

om oppdrettslaksens<br />

innvirkning på villaksbestandene?<br />

— I kroner og øre er det<br />

ingen tvil om at oppdrettslaksen<br />

går foran. Men slik kan vi<br />

ikke tenke. Næringen må drive<br />

på en måte som ikke rammer<br />

villaksen. Andre alternativer<br />

finnes ikke.<br />

— I praksis; hvor mange<br />

tonn er det mulig å produsere<br />

i en standardkonsesjon<br />

på 780 tonn?<br />

— Pluss/minus 1.250<br />

tonn, sløyd vekt. I de beste<br />

lokalitetene på Vestlandet<br />

nærmere 1.500 tonn. I Troms<br />

og Finnmark noe mindre. I<br />

Gildeskål ligger vi på ca. 1.250<br />

tonn pr. år.<br />

— Hvordan bør den videre<br />

veksten i oppdrettsnæringen<br />

skje; ved salg av nye<br />

konsesjoner, ved utvidelse<br />

av eksisterende MTB eller<br />

ved en kombinasjon?<br />

— Det har jeg alt vært<br />

inne på. Når vi har løst<br />

miljøutfordrin gene og kan<br />

åpne for videre vekst, bør det<br />

deles ut 200 nye konsesjoner<br />

pr. år. De bør være gratis.<br />

— Er det realistisk?<br />

— Det kommer an på<br />

høstens valg. De rød-grønne<br />

vil beholde dagens system.<br />

En borgerlig regjering vil<br />

forhåpentligvis være med på<br />

en fordomsfri diskusjon om<br />

konsesjonsloven.<br />

— Bør det innføres en<br />

arealavgift for oppdrettsanlegg?<br />

— Ja. Og pengene bør gå<br />

til kommunene. I Irland betaler<br />

oppdret terne 17 øre pr. kilo. Vi<br />

bør kunne klare det samme i<br />

Norge, dvs. rundt 200.000 kroner<br />

pr. konsesjon. Da hadde i<br />

alle fall kommune kassereren i<br />

Gildeskål blitt fornøyd.<br />

MANGE MILJØVERNERE<br />

TAR til ordet for lukkede<br />

anlegg. Andre hevder at dette<br />

blir for dyrt og at det vil frata<br />

Norge våre naturlige fortrinn<br />

for å drive lakseoppdrett. Kjell<br />

Lorentsen er ikke i tvil:<br />

— Lukkede anlegg er urealistisk.<br />

Det blir alt for teknisk<br />

kom plisert og dyrt. Men at<br />

større deler av produksjonen<br />

kan foregå lukket, er godt mulig.<br />

Vi kan holde fisken lenger<br />

på land før den settes i sjøen,<br />

f.eks. opp til 250 gram, og la<br />

den første delen av sjøfasen<br />

foregå i lukkede anlegg, f.eks.<br />

opp til en kilo. Dagens oppdrettsteknologi<br />

gir Norge et<br />

fantastisk fortrinn. Uheldigvis<br />

kan vi ikke ta det for gitt at det<br />

alltid vil være slik. Likevel mener<br />

jeg at norske FoU-miljøer<br />

ikke bør fronte forskningsarbeidet<br />

på teknologiske<br />

løsninger som eliminerer våre<br />

fortrinn. I alle deler av sjømatnæringen<br />

har det skjedd store<br />

endringer. Det eneste vi vet<br />

helt sikkert er at verden vil se<br />

ganske annerledes ut om 50<br />

år. Denne erkjennelsen må<br />

alltid ligge i bunn når vi diskuterer<br />

næringens fremtid.<br />

— Hvilken tro har du<br />

på oppdrett av laks ute til<br />

havs?<br />

— La meg si det slik; jeg<br />

var nok minst like optimistisk<br />

om muligheten for å drive<br />

oppdrett i åpent hav for 25<br />

år siden som i dag. Når det<br />

er sagt føler jeg meg rimelig<br />

trygg på at de som forsker<br />

på dette området før eller<br />

senere vil lykkes. Men det<br />

må settes inn store ressurser.<br />

Havbasert oppdrett er<br />

voldsomt kre vende. Gildeskål<br />

Forskningsstasjon jobber med<br />

utfordringer knyt tet til oppdrett<br />

i eksponerte lokaliteter — ikke<br />

langt til havs. Slik løsninger<br />

ligger bok fortsatt et godt<br />

stykke inn i frem tiden.<br />

— Det er innført regler for<br />

hvor mange fisk man kan ha<br />

i hver merd. Vil ikke dette<br />

slå beina vekk under store<br />

lokaliteter ute i havet?<br />

— Jo, slik regelverket er i<br />

dag. Men man kan jo innføre<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 43

Gildeskål Forskningsstasjon AS jobber med å utvikle oppdrettsløsninger som egner seg for eksponerte lokaliteter. Men det gjenstår mye<br />

forskning og utvikling før man har anlegg som tåler oppdrett ute på åpent hav, konstaterer månedens intervjuob jekt.<br />

andre regler for anlegg som<br />

ligger midt ute i Atlanteren.<br />

Jeg har forståelse for vedtaket<br />

om maks 200.000 fisk pr.<br />

merd, som ble innført med<br />

virkning fra 1. januar i år. Da<br />

44 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

blir ikke konsekven sene så<br />

store ved totalhavari. Settefiskanleggene<br />

har et krav om<br />

dobbelt sikring mot rømming.<br />

Kanskje bør vi få det samme<br />

for matfiskanleggene også.<br />

Det er lansert mange fantasifulle<br />

forslag til hvordan man<br />

skal unngå rømming. Noen av<br />

dem vil forhåpentlig vis fungere<br />

også i praksis, ikke bare i<br />

teorien.<br />

I 2012 NÅDDE Gildeskål<br />

Forskningsstasjon AS (Gifas)<br />

for første gang <strong>100</strong> millioner<br />

kroner i omsetning. Året før<br />

var omsetningen 91 millioner.<br />

Selskapet har som nevnt 20

ansatte, hvorav halvpar ten<br />

jobber med FoU. Vi spurte<br />

Kjell Lorentsen om Fiskeri- og<br />

hav bruksnæringens forskningsfond<br />

(FHF) gjør en god<br />

jobb?<br />

— Med de ressursene fondet<br />

har; absolutt. På årsbasis<br />

tilføres FHF ca. 200 millioner<br />

kroner, og mitt inntrykk er at<br />

pengene forvaltes på en målrettet,<br />

brukerstyrt og fornuftig<br />

måte.<br />

— Regjeringen vil øke<br />

forskningsavgiften. Er du<br />

enig?<br />

— Ikke umiddelbart. Her<br />

må vi tenke oss grundig om.<br />

— Har oppdrett av andre<br />

arter enn laks og ørret en<br />

fremtid i Norge?<br />

— Ikke de neste 10 årene.<br />

Det ser jeg helt bort i fra. Gifas<br />

har prøvd det meste — torsk,<br />

kveite, blåskjell og østers. Vi<br />

har tapt penger på alt. Fangstbasert<br />

oppdrett kan muligens<br />

ha noe for seg, men neppe<br />

i stor skala. Vi behersker<br />

teknologien og myn dighetene<br />

gir også kvotebonus til dette<br />

formålet.<br />

— Hvorfor slo det feil<br />

med oppdrettstorsken?<br />

— Et godt spørsmål.<br />

For Gifas skyldtes det stort<br />

svinn og alt for lav tilvekst i<br />

forhold til budsjett. Vi slet i<br />

markedet også. I motsetning<br />

til laksen, som har et enormt<br />

fersk-marked, er markedet for<br />

fersk torsk relativt begrenset.<br />

Sannsynligvis snak ker vi ikke<br />

om mer enn rundt 30.000<br />

tonn i Europa. I det øyeblikket<br />

tilførselen passerer dette<br />

kvantumet, stuper prisen. Det<br />

var nok den <strong>største</strong> feilvurderingen<br />

torskeoppdretterne<br />

gjorde. De trodde næringen<br />

kunne vokse inn i himmelen.<br />

— Hva mener du om den<br />

jobben <strong>Norges</strong> sjømatråd<br />

utfører?<br />

— Alt i alt er det ingen tvil<br />

om at Sjømatrådet gjør en god<br />

jobb. Felles markedsføring betaler<br />

seg. Det finnes alltid noe<br />

å kritisere, men over tid har<br />

Sjømatrådet vært en suksess.<br />

Gigante Havbruk AS er medeier i smoltanlegg som produserer 20-25<br />

millioner smolt på årsbasis. — Den sterke satsingen på smolt er litt<br />

tilfeldig. Men jeg har lenge vært opptatt av å ha flere leverandører av<br />

smolt, sier Lorentsen. Han er opptatt av å promo tere oppdrettslaks<br />

også. Dette fargerike bildet ble tatt i 2011 da Salten Aqua satte<br />

verdensrekord i sushimosaikk i forbindelse med en hjemmekamp til<br />

Bodø-Glimt.<br />

— Bør eksportavgiften<br />

økes?<br />

— Nei. Jeg tror vi har<br />

funnet et passende nivå for<br />

investerin gene i genetisk markedsføring.<br />

— Ser du for deg noen FoUkvantesprang<br />

i måten vi skal<br />

drive fiskeoppdrett på i de<br />

neste 20-30 årene?<br />

— La meg si det slik; jeg<br />

venter på at noe spennende<br />

skal skje. Hva vet jeg ikke.<br />

Men uansett tror jeg ikke<br />

nye løsninger vil rokke ved<br />

våre naturgitte fortrinn. Norsk<br />

lakseoppdrett vil være en stor<br />

og viktig næring langt inn i<br />

fremtiden.<br />

— Har du planer om å<br />

kjøpe oppdrettsselskaper?<br />

— Nei.<br />

— Er det aktuelt å selge<br />

Gifas?<br />

— Vi har fått tilbud, men<br />

alltid sagt nei.<br />

Fangstbasert torskeoppdrett kan<br />

muligens ha noe for seg, men ikke<br />

i stor skala, tror Kjell Lorentsen.<br />

Ferskmarkedet for torsk tåler<br />

ikke så mye mer enn 30.000 tonn<br />

på årsbasis før prisene stuper.<br />

(Foto: Nofima)<br />

Vi styrker vår operasjon<br />

i Nord Atlanteren!<br />

Mer info på www.eimskip.no<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013 45

46 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013

NORGES<strong>100</strong><br />

<strong>største</strong> fiskebedrifter<br />

Marine Harvest ASA holder fortsatt stand på toppen av listen over<br />

<strong>Norges</strong> <strong>største</strong> <strong>sjømatselskaper</strong>. Avstanden ned til Cermaq ASA og<br />

<strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> ASA er tilsynelatende trygg. Men det er bare på<br />

papiret. Etter at Møgster-gutta i <strong>Austevoll</strong> overtok over 90 prosent<br />

av aksjene i Norway Pealgic ASA, har dette vært et dat terselskap til<br />

<strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> siden februar i år. Om overta kelsen hadde skjedd<br />

noen måneder tidligere, hadde <strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> krøpet helt opp i ryggen<br />

på Marine Harvest. Og skulle Cermaq overta Copeinca, vil også Cermaq<br />

gjøre et pent byks i omsetning. Kampen om å være størst har altså tilspisset<br />

seg. Men Marine Harvest har ingen planer om å vike plassen. Nylig kom meldingen<br />

om at selskapet ønsker å overta Cermaq, og i så fall er førsteplassen på<br />

vår liste sikret for lang tid fremover.<br />

To år på rad har eksporten av sjømat fra Norge gått ned. Det kan vi også<br />

lese av omsetningstallene til de størst sjømatselskapene. Alle de tre øverst<br />

på listen reduserte omsetningen fra 2011 til 2012. Men skal vi tro analytikerne<br />

vil det snu i år. Pareto Securities har f.eks. anslått at omsetningen<br />

til Marine Harvest vil øke med over 3 milliarder kroner i<br />

201<strong>3.</strong> Men dette får vi komme tilbake til om ett år.<br />

Som det fremgår av oversikten på de neste sidene står de store<br />

oppdrettsselskapene i kø øverst på listen. Samtlige av de fire <strong>største</strong><br />

har oppdrettslaksen som hovedprodukt. En vesentlig del av omsetningen<br />

til <strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> kommer jo fra datterselskapet Lerøy<br />

<strong>Seafood</strong> Group. Oppdrettsnæringen markerer seg også sterkt<br />

nedover på listen. Internasjonaliseringen trer dessuten klart frem.<br />

Flere av de <strong>største</strong> aktørene har betydelig virksomhet i utlandet.<br />

Det gjelder ikke minst Marine Harvest.<br />

For en del år siden introduserte vi venteliste<br />

A. Den inneholder i år bedriftene fra<br />

<strong>nr</strong>. 101 til <strong>nr</strong>. 140. Helt nederst på denne<br />

listen finner vi Alliance <strong>Seafood</strong> i Bergen<br />

med en omsetning i 2012 på 77 millioner<br />

kroner.<br />

Den første milliardbedriften kom i<br />

1990. Skaarfish Group i Måløy hadde en<br />

voldsom vekst på tampen av 1980-tallet.<br />

Senere gikk det imperiet til Harald Skaar<br />

ille, men det er en annen historie. I 1997<br />

kunne vi for første gang skryte over at<br />

samtlige av de <strong>100</strong> <strong>største</strong> fiskeribedriftene<br />

i Norge hadde over <strong>100</strong> millioner kroner<br />

i omsetning. Det var det ikke mange<br />

bransjer i Norge som kunne matche. I<br />

2006 fikk vi den første bedriften med<br />

over 10 milliarder i omsetning. Siden har<br />

Marine Harvest ASA tronet på toppen av<br />

våre lister. I 2010 brøt vi en ny milepæl.<br />

Da passerte gjennomsnittsomsetningen<br />

til de <strong>100</strong> <strong>største</strong> for første gang 1 milliard<br />

kroner.<br />

Noen er skeptiske til oversikter som<br />

denne, og vil si at størrelse ikke teller.<br />

Målsettingen med norsk fiskeri- og<br />

hav brukspolitikk er jo ikke å lage store<br />

bedrifter, men å sørge for lønnsomhet,<br />

bosetting og sysselsetting langs kysten.<br />

Det er vi selvfølgelig enige i. Men for<br />

egen del tar vi likevel listen som et tegn<br />

på at sjømatnæringen i Norge blir stadig<br />

mer profesjo nell, og at den markerer seg<br />

med stadig større tyngde internasjo nalt.<br />

Nord-<strong>Norges</strong> posisjon er stadig svak.<br />

Bare en av de 10 øverste på listen og 8<br />

av de 50 <strong>største</strong> har hovedkontor nord<br />

for Rørvik. De <strong>største</strong> fiskeriselskapene i<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

47

Norge har mer omsetningsskapende virksomhet<br />

og langt flere ansatte i utlandet<br />

enn i Nord-Norge. 59 av de <strong>100</strong> <strong>største</strong><br />

selskapene hadde nedgang i omsetningen.<br />

Global næring<br />

I mange år holdt vi oss til produksjonsvirksomhet<br />

i Norge. Med Norway <strong>Seafood</strong>s<br />

inntog i næringen midt på 90-tallet<br />

var ikke det lenger mulig, og heller ikke<br />

interessant. Godt over halvparten av alle<br />

ansatte i <strong>Norges</strong> <strong>100</strong> <strong>største</strong> fiskeribedrifter<br />

jobber faktisk i utlandet. Fisk og<br />

havbruk er i aller høyeste grad en global<br />

næring, også i Norge. I oppdrettsnæringens<br />

spede begynnelse holdt vi dessuten<br />

rene oppdrettsselskaper utenom. Også<br />

det ville i dag gi et fullstendig misvisende<br />

bilde av norsk fiskerivirksomhet.<br />

Listen over de <strong>100</strong> <strong>største</strong> — de 140<br />

om vi tar med venteliste A, omfatter derfor<br />

alle typer fiskeriselskaper, også rene<br />

fiskebåtrederier og oppdrettsanlegg. Det<br />

gjør at vi med rette kan pre sentere listen<br />

som «<strong>Norges</strong> <strong>100</strong> <strong>største</strong> fiskeribedrifter».<br />

At et «fôrselskap» ligger på andreplass,<br />

bekrefter bare at fisk inte greres<br />

stadig mer med tilknyttede virksomheter.<br />

For norske sels kaper tar vi med all<br />

fiskerirelatert omsetning, også den som<br />

foregår i utlandet. For selskaper som<br />

måtte være eid av utlen dinger, tar vi bare<br />

med den omsetningen som skjer i Norge.<br />

Rundt 30 av firmaene blant de <strong>100</strong><br />

<strong>største</strong> er rene tradingselskap er. Det vil<br />

fremgå om man sammenligner omsetningen<br />

med antall an satte. Det er noen som<br />

har foreslått at de rene salgsselskapene<br />

bør skilles ut på egen liste. Det har vi<br />

vurdert, men droppet. Etter vårt skjønn<br />

er det like respektabelt og viktig å selge<br />

fisken som å fiske eller produsere den.<br />

Vi har som nevnt med rene oppdrettsselskaper.<br />

De fleste av dem driver ikke<br />

lenger bare oppdrett, men også videre-<br />

48 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

I fjor rykket Pronova BioPharama inn på listen over de ti <strong>største</strong> sjømatbedriftene i Norge, med<br />

en omsetning på nesten 1,8 mil liarder kroner. Selskapet har hovedkontor i Oslo og fabrikker<br />

i Sandefjord og Kalundborg i Danmark. Selskapet er verdensledende innen produksjon av<br />

«omega-3»-produkter. (Foto: Pronova)<br />

foredling og salg. Av de <strong>100</strong> <strong>største</strong> er<br />

det over 40 bedrifter som primært driver<br />

produksjon, foredling eller salg av oppdrettsfisk.<br />

Som alltid er det noen firma som<br />

mangler. Om bedriftsledere ikke ønsker<br />

å oppgi sin omsetning, er det lite vi kan<br />

gjøre før tal lene blir tilgjengelige fra<br />

Brønnøysund. For svært mange bedrifter<br />

skjer ikke det før i august, og vår<br />

oversikt er derfor basert på personlige<br />

henvendelser til hvert enkelt selskap.<br />

Av alle vi har kontaktet er det bare Erik<br />

Osland i Osland Havbruk AS som ikke<br />

har ønsket å oppgi omsetningen. I 2011<br />

solgte dette selska pet for 168,1 millioner<br />

kroner. Sirena Norway AS, som omsatte<br />

for 294,0 millioner i 2011, hadde ikke<br />

tallene for 2012 klare da vi tok kontakt.<br />

To av selskapene på fjorårets liste er<br />

konkurs. Det gjelder Fosnavaag <strong>Seafood</strong><br />

AS i Fosnavåg og Christiansen Partner<br />

AS i Ålesund. Marr Continental AS i Florø<br />

er slettet.<br />

Vi har vært i kontakt med et stort antall<br />

firma i forbindelse med årets liste, og vil<br />

takke alle som har gjort oss i stand til å<br />

bringe oversikten over fiskerinæringens<br />

<strong>største</strong>. Dersom noen er uteglemt, vennligst<br />

ta kontakt med redaksjonen.<br />

Front Marine AS økte mest<br />

Det er hard kamp om å nå opp blant de<br />

<strong>100</strong> <strong>største</strong>. Listen for de 10 firmaene<br />

som hadde størst prosentvis omsetningsøkning<br />

fra 2011 til 2012 ser slik ut. Den<br />

toppes av salgsselskapet Front Marine<br />

AS i Bergen, som også er omtalt helt<br />

bakerst på blåsidene og som følgelig får<br />

mye fin reklame i dette nummeret av vårt<br />

blad. Vi holder oss kun til bedrifter på<br />

hovedlisten.<br />

1. Front Marine AS.................: 204,6%<br />

2. Nova Sea AS .....................: 41,3%<br />

<strong>3.</strong> Scanfish Norway AS ..........: 36,5%<br />

4. Grøntvedt Pelagic AS ........: 33,9%<br />

5. Nordlaks AS Konsern ........: 26,7%<br />

6. W. Køltzow AS ...................: 22,3%<br />

7. Hofseth International AS ....: 22,2%<br />

8. Selected <strong>Seafood</strong> AS.........: 20,7%<br />

9. Ellingsen <strong>Seafood</strong> AS ........: 18,4%<br />

10. Ocean Supreme AS .........: 16,8%<br />

Tabell 1: <strong>Norges</strong> <strong>100</strong> <strong>største</strong> fiskefirma i 2012. Alle beløp i 1.000 kr.<br />

Nr. Firma Adresse Oms.2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11<br />

1. Marine Harvest ASA 3) Bergen 15.569.300 * 6.389 2<strong>3.</strong>317.400 11.688.700 16.02<strong>3.</strong>600<br />

2. Cermaq ASA 4) Oslo 11.781.921 * 5.993 12.081.170 5.697.808 11.634.344<br />

<strong>3.</strong> <strong>Austevoll</strong> <strong>Seafood</strong> ASA 2) <strong>Austevoll</strong> 11.63<strong>3.</strong>022 * 5.284 18.957.553 9.420.662 12.029.060<br />

4. SalMar ASA Kverva 4.205.000 * 823 7.627.000 2.968.000 <strong>3.</strong>834.000<br />

5. Norway Pelagic ASA 2) Ålesund <strong>3.</strong>59<strong>3.</strong>000 * 480 2.440.000 1.018.000 <strong>3.</strong>637.730<br />

6. Coast <strong>Seafood</strong> AS Måløy 2.385.000 1.958.000 26 * * 2.406.000<br />

7. Grieg <strong>Seafood</strong> ASA Bergen 2.050.065 * * 4.070.279 1.51<strong>3.</strong>230 2.046.000<br />

8. Nergård Gruppen AS Tromsø 1.907.095 1.750.000 447 1.778.491 546.088 1.881.729<br />

9. Pronova BioPharma - BASF 5) Lysaker 1.769.454 * 314 * * 1.668.872<br />

10. Norway Royal Salmon ASA Trondheim 1.744.266 1.710.623 105 1.675.526 607.769 1.734.022<br />

11. Seaborn AS Bergen 1.68<strong>3.</strong>240 * 26 * * 1.975.000<br />

12. Norsildmel AS Bergen 1.649.599 892.000 9 81<strong>3.</strong>442 140.414 1.600.257<br />

1<strong>3.</strong> Norway <strong>Seafood</strong>s Group AS 6) Ålesund 1.604.000 * 870 859.000 197.000 1.552.000

Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11<br />

14. Nordlaks AS - konsern 1) Stokmarknes 1.600.000 * 420 * * 1.26<strong>3.</strong>000<br />

15. Sekkingstad AS Sund 1.491.375 1.250.000 41 286.997 61.349 1.800.000<br />

16. Nova Sea AS 2) Lovund 1.31<strong>3.</strong>158 * 197 1.342.998 617.495 929.356<br />

17. Egersund Fisk AS 1+2) Egersund 1.247.000 * 109 * * 1.425.000<br />

18. Brødrene Sperre AS 2) Ellingsøy 1.191.788 1.17<strong>3.</strong>000 130 625.186 232.403 1.28<strong>3.</strong>267<br />

19. Bremnes Fryseri AS Bremnes 1.13<strong>3.</strong>000 * 261 1.350.406 460.256 996.000<br />

20. Fjordlaks AS Ålesund 1.070.000 1.039.000 172 875.000 125.868 1.146.000<br />

21. Jangaard Export AS Ålesund 1.002.016 * * * * 1.091.812<br />

22. West-Norway AS Ålesund 945.662 942.392 9 * * 1.178.540<br />

2<strong>3.</strong> Norsk Sjømat Holding AS 1) Stranda 900.000 * 250 * * 1.035.748<br />

24. Alsaker-Gruppen AS Onarheim 879.000 * 170 1.437.000 619.000 875.000<br />

25. Hofseth International AS Syvde 827.348 * 186 504.006 47.674 678.123<br />

26. Norwell AS Florø 807.445 765.000 9 14<strong>3.</strong>867 4<strong>3.</strong>092 731.068<br />

27. Enghav Konsern AS Oslo 777.880 * 180 * * 79<strong>3.</strong>328<br />

28. Havfisk ASA 7) Oslo 774.000 * 338 * * 86<strong>3.</strong>000<br />

29. Nils Williksen AS Rørvik 760.348 * 80 114.324 25.219 785.739<br />

30. SinkabergHansen AS Rørvik 760.000 * 183 622.400 409.300 780.000<br />

31. Nils Sperre AS 2) Ellingsøy 705.000 * 60 * * 910.000<br />

32. Nordic Group AS 8) Trondheim 63<strong>3.</strong>600 * 23 * * 68<strong>3.</strong>000<br />

3<strong>3.</strong> Domstein ASA 2) Måløy 60<strong>3.</strong>000 * 188 49<strong>3.</strong>000 14<strong>3.</strong>000 596.000<br />

34. Villa Organic AS 2) Kirkenes 594.348 * 121 68<strong>3.</strong>798 306.583 526.880<br />

35. Normarine AS Ålesund 560.000 420.000 11 * * 664.200<br />

« Holmøy Holding AS 1) Sortland 560.000 326.000 162 1.476.000 456.000 628.000<br />

37. Gustav Stokke AS Konsern 9) Ellingsøy 550.000 * * * * 600.000<br />

38. Ocean Supreme AS Ålesund 532.599 520.000 9 80.289 25.789 455.994<br />

39. Hordafôr AS Bekkjarvik 514.800 * * 381.500 181.900 520.400<br />

40. Cod Export AS Ålesund 507.000 506.000 3 * * 442.000<br />

41. Bravo <strong>Seafood</strong> AS Florø 480.000 350.000 4 * * 480.000<br />

42. Inter Sea AS Bergen 442.769 320.483 4 74.050 3<strong>3.</strong>907 430.000<br />

4<strong>3.</strong> Aalesundfisk AS Ålesund 434.290 390.861 13 * * 457.000<br />

44. Modolv Sjøset Pelagic AS 2) Træna 424.789 40<strong>3.</strong>550 53 225.159 37.620 385.000<br />

45. King Oscar Holding AS 2) Bergen 419.000 355.000 478 * * 396.000<br />

46. Firda Management AS Florø 408.000 * <strong>100</strong> * * 487.000<br />

47. Polar Quality AS Bodø 405.000 294.000 7 50.768 8.003 401.000<br />

48. Midt-Norsk Havbruk AS Rørvik 389.723 * 34 419.978 205.688 372.859<br />

49. Brødr. Karlsen Holding AS Husøy 380.462 * 160 420.048 206.441 379.000<br />

50. Ellingsen <strong>Seafood</strong> AS Skrova 369.052 * 85 * * 311.667<br />

51. Brødrene Birkeland AS 2) Storebø 362.000 * 55 * * 418.000<br />

52. Grøntvedt Pelagic AS Uthaug 341.600 27<strong>3.</strong>473 110 284.422 50.409 255.149<br />

5<strong>3.</strong> Stella Polaris AS Konsern Finnsnes 319.566 * 55 * * 341.481<br />

54. Scanbio AS Konsern Trondheim 318.300 * 49 * * 330.000<br />

55. AS Bolaks Eikelandsosen 314.000 * 45 * * 34<strong>3.</strong>000<br />

56. Ervik Havfiske AS 2) Stadlandet 310.626 * 82 565.202 65.035 327.494<br />

57. Strand Sea Service AS Ålesund 306.000 * 116 * * 370.000<br />

58. Erko <strong>Seafood</strong> AS 2) Bergen 292.453 * 25 488.959 104.325 319.531<br />

59. Norfra AS Konsern Tromsø 291.677 27<strong>3.</strong>405 75 96.281 21.873 332.751<br />

60. Westcoast AS Bergen 289.110 * 3 * * 377.000<br />

61. Scanfish Norway AS Hammerfest 278.938 * 3 38.479 6.266 204.390<br />

62. Trio Arctic AS Tromsø 275.000 192.500 4 * * 30<strong>3.</strong>000<br />

6<strong>3.</strong> Sotra Fiskeindustri AS Glesvær 268.996 * <strong>100</strong> * * 294.585<br />

64. Front Marine AS Bergen 265.000 198.750 4 40.000 5.700 87.000<br />

65. Nor <strong>Seafood</strong>s AS 1) Ålesund 259.000 * 5 * * 280.000<br />

« Maritim Food AS Fr.stad 259.000 * * * * 245.000<br />

67. K. Halstensen AS Bekkjarvik 245.000 * 140 * * 245.000<br />

68. Wannebo International AS Kr.sand S. 244.405 21<strong>3.</strong>387 * * * 261.702<br />

69. MaxMat AS Bodø 23<strong>3.</strong>552 * 108 122.468 26.070 208.845<br />

70. Gunnar Klo AS Konsern 1) Myre 23<strong>3.</strong>000 * <strong>100</strong> * * 25<strong>3.</strong>000<br />

71. Selected <strong>Seafood</strong> AS Raudeberg 230.000 195.500 4 * * 190.500<br />

72. SalmoNor AS Rørvik 225.000 * 20 * * 224.385<br />

7<strong>3.</strong> Blom Fiskeoppdrett AS Rong 224.350 * 27 * * 199.000<br />

74. Olav E. Fiskerstrand AS 1) Fiskarstrand 220.000 * 25 * * 300.000<br />

« Polar <strong>Seafood</strong> Norway AS Moss 220.000 40.000 10 50.000 20.000 198.476<br />

76. Sevrin Tranvåg AS Fiskarstrand 216.695 140.000 * * * 289.060<br />

77. Bjørøya Fiskeoppdrett AS Flatanger 216.641 * 18 * * 209.858<br />

78. Ståle Nilsen <strong>Seafood</strong> AS Myre 215.477 * 1 25.279 5.828 257.837<br />

79. Salatmester´n AS 2) Gressvik 21<strong>3.</strong>000 1.000 68 * * 185.000<br />

80. Engelsviken Canning AS Engelsviken 208.318 * 20 70.830 12.296 206.158<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

49

Foto: fi skeri.no/Ø.Knapskog<br />

Ledende leverandør av<br />

fangstredskap ti l fi skerinæringen<br />

Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund<br />

Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01<br />

post@egersund-traal.no<br />

www.egersundgroup.no<br />

50 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Stand C04-30b

Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11<br />

81. Laks- & Vildtcentr. AS Oslo 208.000 * 34 * * 199.000<br />

82. Eidesvik Havfiske AS 2) Bømlo 201.000 * 50 525.000 201.000 218.846<br />

8<strong>3.</strong> Emilsen Fisk AS Rørvik 195.214 * 55 260.662 134.266 241.718<br />

84. Aquarius AS 2) Lovund 19<strong>3.</strong>825 * 11 116.753 45.837 167.181<br />

85. KECO-gruppen AS Oslo 19<strong>3.</strong>096 * 46 * * 189.192<br />

86. Lingalaks AS Strandebarm 191.296 * 25 * * 234.761<br />

87. Steinvik Fiskefarm AS Eikefjord 188.295 * 7 * * 257.000<br />

88. Scan-Mar AS Ålesund 187.807 185.802 6 91.114 6<strong>3.</strong>145 172.760<br />

89. Eros AS Fosnavåg 187.000 * * * * 21<strong>3.</strong>000<br />

90. Ice Fish AS Tromsø 18<strong>3.</strong>772 180.192 7 20.874 8.999 21<strong>3.</strong>303<br />

91. Gaia <strong>Seafood</strong> AS Trondheim 18<strong>3.</strong>401 179.641 6 28.879 8.940 244.133<br />

92. Vedde AS Ålesund 182.677 * * * * 228.945<br />

9<strong>3.</strong> Skaar Norway AS Florø 180.000 180.000 2 3<strong>3.</strong>400 4.936 200.000<br />

94. Jøkelfjord Laks AS Jøkelfjord 176.641 * 44 250.144 171.019 178.151<br />

95. Icelandic Norway AS Trondheim 176.000 176.000 10 52.700 12.400 346.000<br />

96. Skude Fryseri AS Skudeneshavn 175.500 175.000 9 * 95.000 197.500<br />

97. E. Kristoffersen & Sønn. Straumsjøen 175.000 * 34 * * 185.000<br />

98. Eide Holding AS 2) Eikelandsosen 168.000 * 21 164.976 105-804 172.454<br />

« Grytestranda Fiskeind.AS 2) Vatne 168.000 * 20 * * 170.000<br />

<strong>100</strong>. W. Költzow AS 2) Oslo 160.400 * 24 * * 131.180<br />

Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Ansatte i årsverk 3) Av totalomsetningen er ca. 8 milliarder skapt i Norge, eller 51,4 prosent. 4) Av<br />

totalomsetningen er 3,3 milliarder kroner fra oppdrettsselskapet Mainstream, hvorav ca. 1,4 milliarder er skapt i Norge. 5) Selskapet<br />

ble en del av BASF-konsernet fra januar 2013 6) 256 av de ansatte jobber utenfor Norge. 7) Tidligere Aker <strong>Seafood</strong>s ASA. 8) Av<br />

totalomsetningen er 507 millioner kroner fra Norge 9) Omfatter AS Møre Codfish Comp..<br />

VENTELISTE A<br />

Nr. Firma Adresse Omstn. 2012 Eksport Ansatte Aktiva Egenkap. Omsetn.11<br />

101. Atlantic <strong>Seafood</strong> AS Ålesund 155.000 124.000 5 * * 179.176<br />

102. Sjøvik AS Konsern Midsund 152.000 * 250 * * 165.000<br />

10<strong>3.</strong> Olsen Gruppen AS Bekkjarvik 150.000 * 75 * * 170.000<br />

104. Liegruppen Fiskeri AS Straume 149.246 * 60 * 24<strong>3.</strong>000 200.000<br />

105. Båtsfjordbruket AS Båtsfjord 148.908 138.000 75 * * 162.000<br />

106. Ytterstad Fiskeriselskap AS Lødingen 145.000 * 50 * * 182.510<br />

107. Solbac Export AS Ålesund 144.644 * 3 * 10.140 148.450<br />

108. Slakteriet Holding AS Florø 142.207 * 80 94.589 3<strong>3.</strong>576 131.235<br />

109. Atlantic Dawn <strong>Seafood</strong> AS Smøla 138.949 * 29 62.329 20.737 102.470<br />

110. SMP Marine Prod. AS Bøvågen 135.600 122.040 40 * * 169.442<br />

111. AS Roaldnes Valderøya 135.409 * 62 347.232 -28.614 150.290<br />

112. Rosund Holding AS 1) Ålesund 130.000 * 80 * * 174.913<br />

11<strong>3.</strong> Hansen Dahl Fiskeri AS Bodø 125.000 * 53 * * 165.<strong>100</strong><br />

114. Hardhaus AS Bekkjarvik 120.300 * 35 * * 156.700<br />

115. Unicod AS Tromsø 120.000 * * * * 151.102<br />

« Berg Lipidtech AS Eidsnes 120.000 * 30 * * 119.000<br />

117. Vartdal <strong>Seafood</strong> AS Ålesund 117.206 * * 21.204 <strong>3.</strong>268 124.042<br />

118. Fonn Egersund AS Egersund 116.500 * 26 * * 176.000<br />

119. Firmenich Bjørge Biomarin 2) Ellingsøy 11<strong>3.</strong>447 * 35 79.744 156.463<br />

120. GC Rieber Oils AS Kristiansund 109.<strong>100</strong> * 9 332.883 109.982 222.914<br />

121. H. P. Holmeset AS Vatne 108.000 * * * * 102.000<br />

122. Sir-Fish AS Sirevåg 107.000 * 25 * * 202.000<br />

12<strong>3.</strong> Dønna Havfiske AS Dønna 112.000 * 38 594.000 60.192 147.729<br />

124. Drevik International AS Ålesund <strong>100</strong>.250 81.102 3 * * 121.625<br />

125. Veibust Fiskeriselskap AS Ålesund 98.000 “ “ “ “ 18<strong>3.</strong>971<br />

126. Teige Rederi Eggesbønes 97.800 * 30 * * 121.000<br />

127. Lofoten Fisk AS Leknes 97.000 85.000 2 * * 114.437<br />

128. Fiskeeksp. Reinhartsen AS Kr.sand S. 95.784 * * * * 10<strong>3.</strong>074<br />

129. Volstad AS Ålesund 92.000 * * * “ 10<strong>3.</strong>200<br />

« Hermes AS Sør-Tverrfjord 92.000 “ “ “ “ <strong>100</strong>.000<br />

131. Sørheim Holding AS Halsa 91.800 “ “ “ “ 95.000<br />

132. Østerbris Invest AS Torangsvåg 90.000 “ “ “ “ 140.000<br />

13<strong>3.</strong> Giske Havfiske AS Ålesund 88.200 * * * * 98.200<br />

134. Drønen Havfiske AS Torangsvåg 88.000 * 29 218.659 98.215 115.800<br />

135. Tombre Fiskeanlegg AS Eikelandsosen 85.959 * 5 212.594 105.372 104.014<br />

136. A H Holding AS Andenes 85.000 “ “ “ “ 105.400<br />

137. Arctic Swan AS Alta 80.000 * 28 176.150 92.367 108.000<br />

« Carisma <strong>Seafood</strong> AS Fosnavåg 80.000 79.000 3,5 * * 159.264<br />

139. Fylkesnes Fisk AS Bremnes 78.622 * 7 * * 114.070<br />

140. Alliance <strong>Seafood</strong> AS Bergen 77.000 77.000 3 34.005 8.636 115.500<br />

Fotnoter: 1) Foreløpige tall 2) Selskapet har avvikende regnskapsår fra 1/7 til 30/6.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

51

Den maritime banken<br />

Sparebanken Møre har omfattende engasjement innen-<br />

for marine og maritime næringer. Dette gir oss god<br />

markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen,<br />

kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en<br />

av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill<br />

som gir lønnsomme resultater.<br />

52 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Fresh airborne salmon<br />

DISTANCE IS NOTHING. TIME IS EVERYTHING.<br />

www.ocean-supreme.com<br />

09:08 (ÅLESUND) 12:08 (DUBAI) 16:08 (SINGAPORE) 16:08 (HONGKONG) 17:08 (TOKYO)<br />

ISMASKINER<br />

ZIEGRA ISMASKINER FRA 30 til 10 000 kg<br />

FERSKVANNS-IS, SJØVANNS-IS, SØRPE-IS<br />

ISEN SOM IKKE FRYSER SAMMEN<br />

Nordic Supply System AS<br />

6260 SKODJE<br />

Tel: + 47 70 24 45 00<br />

Mail: adm@nordicsupply.no<br />

www.nordicsupply.no

Norge<br />

— verdens fremste sjømatnasjon!<br />

Det tok nesten to år. Men så<br />

er det også blitt en omfattende<br />

melding på 370.000 tegn og<br />

nesten 55.000 ord. Essensen er<br />

forbilledlig enkel: Norge skal bli<br />

verdens fremste sjømatnasjon!<br />

Det budskapet er blitt godt mottatt<br />

i næringen. Noe annet skulle<br />

da også bare mangle. Hva mer<br />

kan man forlange av en regjering<br />

enn at den vil gjøre norsk<br />

sjømatnæring til verdensmester!<br />

Dette bildet forteller alt. Norge skal bli en sjømatvinner. Ikke bare på kjøkkenet, men på alle<br />

viktige områder som gjelder fis keri og havbruk. Målsettingen er intet mindre enn «verdens beste<br />

sjømatnasjon». I kokkelering er vi det allerede. De senere årene har det norske kokkelandslaget<br />

markert seg som verdens beste på sjømat. (Foto: <strong>Norges</strong> sjømatråd)<br />

Første gang vi hørte at Norge skulle bli<br />

verdens fremste sjømatnasjon var under<br />

årsmøtet i Fiskarlaget Vest 28. august<br />

2009. Statssekretær Vidar Ulriksen var<br />

kommet til sine egne, og var i det høystemte<br />

hjørnet:<br />

«Eg skal snakke om visjonar for<br />

fiskerinæringa. Ordet visjon betyr, ifølgje<br />

ordboka, ein draum som ein strekker seg<br />

mot. Og draumen skal eg varsle høgt og<br />

klart med ein gong: Vi vil at Norge skal<br />

vere verdas fremste fiskeri- og sjømatnasjon!»<br />

En drøy måned senere overtok Lisbeth<br />

Berg-Hansen som ny fiskeri- og kystminister,<br />

og arvet som hovedoppgave å<br />

iverksette den ambiøse visjonen. Lenge<br />

ble det med høystemte ord fra talerstoler.<br />

Først i 2011 kunne Lisbeth varsle<br />

at regjeringen ville starte arbeidet med<br />

en ny stortingsmelding som skulle hete<br />

«Verdens fremste sjømatnasjon». Det<br />

skjedde under et møte i Bergen 14. juni<br />

arrangert av Vestlandsrådet. Da hadde<br />

Vidar Ulriksen for lengst fått fyken som<br />

statssekretær, og reist hjem til Batalden.<br />

Et par måneder senere overtok han som<br />

direktør i Fiskeridirektor atet for region<br />

vest.<br />

Fiskeri- og kystdepartementet gikk til<br />

verket med krum rygg. Lisbeth reiste kysten<br />

rundt for å få innspill og gode forslag<br />

fra næringens utøvere. Enkelte mente at<br />

visjonen egentlig ikke var så mye å juble<br />

for. Norge var jo allerede verdens fremste<br />

fiskeri nasjon. Men de fleste var enige om<br />

at det ikke kunne skade å få ambisjonene<br />

klart nedfelt i en stortingsmelding. Fredag<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

53

Lisbeth Berg-Hansen har fartet kysten rundt for å få gode in nspill og forslag til hvordan Norge<br />

kan bli best på sjømat. Her fra samrådsmøtet i Atlanterhavsparken i Ålesund 31. januar i fjor.<br />

(Foto: FKD)<br />

22. mars 2013, dagen før palmelørdag,<br />

ble meldingen godkjent i statsråd.<br />

La det innledningsvis være klart at<br />

«Verdens fremste sjømatnas jon» er<br />

blitt et meget interessant og grundig<br />

dokument som tar for seg alle sentrale<br />

deler av sjømatnæringen. Det viktigste<br />

budskapet, og som utvilsomt er hovedårsaken<br />

til den gode motta kelsen, er<br />

at Norge skal ta i bruk alle sine naturgitte<br />

fortrinn. Regjeringen gjør det<br />

helt klart at sjømatnæringens enorme<br />

vek stpotensiale må utnyttes. At dette<br />

selvfølgelig må skje innen bærekraftige<br />

rammer, er næringens utøvere de første<br />

til å under skrive.<br />

Den nye sjømatmeldingen lanserer<br />

ingen måltall. Hvor mye omset ningen i<br />

sjømatnæringen skal øke de nærmeste<br />

tiårene, overlater regjeringen klokelig til<br />

andre å vurdere. Men regjeringen lover<br />

økt innsats på alle viktige områder for å<br />

utløse vekst. Det skal satses mer penger<br />

og ressurser på forskning og utvikling,<br />

kompe tansehevende tiltak og rekruttering.<br />

Kampen mot miljøkriminalitet<br />

skal intensiveres, regjeringen skal jobbe<br />

knallhardt for å gi norsk sjømat bedre<br />

markedsadgang og sikre havbruksnæringen<br />

gode arealer langs kysten. Regjeringen<br />

vil også gjøre fiskeri og havbruk til<br />

en pilar i norsk internasjonalt utvikingssamarbeid.<br />

Vi har hørt mye av dette før, men ser<br />

det gjerne på trykk i en stortingsmelding<br />

54 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

som regjeringens offisielle syn. Vi tar det<br />

også for gitt at de gode ambisjonene og<br />

visjonene står seg støtt i forhold til høstens<br />

regjeringsskifte. Høyre og FrP slutter<br />

helh jertet opp om disse ambisjonene.<br />

Men det er alltid et men.<br />

Med tanke på at regjeringen har hatt<br />

fire år på seg, blir det etter vår mening litt<br />

for mange honnørord og litt for lite konkrete<br />

tiltak. Hvert av de 9 hovedavsnittene<br />

i meldingen som tar for seg de ulike<br />

politikk-områdene, avsluttes med «Oppsummering<br />

og tiltak». Her har regjeringen<br />

i til sammen 79 punkter beskrevet hva<br />

den akter å foreta seg. Strengt vurdert vil<br />

vi påstå at bare 14 av dem innebærer helt<br />

konkrete tiltak. At regjeringen vil «arbeide<br />

for», «videreføre» eller «legge til rette<br />

for» er ikke konkret nok for oss. Lisbeth<br />

Berg-Hansen vil sikkert være dypt uenig,<br />

men det får stå sin prøve.<br />

Næringskomiteen har frist til 4. juni<br />

med å avgi sin innstilling, og meldingen<br />

skal etter planen behandles i Stortinget<br />

mandag 10. juni. Så får vi se hva som<br />

kommer av innspill fra opposisjonen,<br />

og særlig fra Høyre, som jo har lovet en<br />

alternativ sjømatmelding. I grunnholdning<br />

og ambisjonsnivå regner vi ikke med at<br />

det er for skjeller i det hele tatt mellom de<br />

politiske partiene. For ærlig talt; hvem kan<br />

være i mot at vil regjeringen gjøre alt for<br />

å utnytte de fantastiske mulighetene som<br />

ligger i norsk sjømatnær ing?<br />

Her følger en kort gjennomgang av de<br />

rød-grønnes målsettinger og forslag til<br />

tiltak for å gjøre Norge til verdens fremste<br />

sjømatnasjon.<br />

1. Marint kunnskapsløft<br />

Regjeringens ambisjoner er at Norge<br />

skal ha internasjonalt le dende maritime<br />

klynger og ligge helt i forskningsfronten<br />

på strategisk viktige områder for marin<br />

næringsutvikling og for valtning. Det er<br />

bra, men også selvsagt for en land med<br />

målset ting om å bli verdens beste sjømatnasjon.<br />

Regjeringen vil styrke den offentlige<br />

finansieringen av marin sektor, bidra til at<br />

sjømatnæringen blir mer synlig i skolen<br />

og vurdere om det er mulig for ytterligere<br />

samordning og effektivi sering i driften av<br />

forskningsfartøyene. Regjeringen vil også<br />

utarbeide en handlingsplan for marin<br />

forskning og kompetanse.<br />

Vi har notert oss fire konkrete tiltak:<br />

1. Økt forskningsavgift<br />

«Regjeringen vil styrke næringens<br />

forskningsfinansiering gjennom økt<br />

forskningsavgift til FHL og åpne opp<br />

for at denne også kan benyttes til kompetansehevende<br />

tiltak og rekruttering<br />

til utdan ning.»<br />

Vi antar at dette punktet er klarert med<br />

næringens organisasjoner på forhånd. I<br />

og med at avgiften nå også skal kunne<br />

brukes til å finansiere rekruttering til<br />

utdanning og kompetansehevende tiltak<br />

gjenstår å se hvor mye mer penger som<br />

kommer til forskning. Hvor mye avgiften<br />

skal økes er ennå ikke bestemt. Dette<br />

skal ut på høring i løpet av 201<strong>3.</strong><br />

2. Isgående forskningsfartøy<br />

«Regjeringen vil bygge et nytt isgående<br />

forskningsfartøy.»<br />

Dette er ingen nyhet. Allerede i statsbudsjettet<br />

for 2103 ble det gitt endelig<br />

Den som tidlig krøkes, osv.... Det er om å<br />

gjøre å starte så fort som mulig. Gjennom<br />

Fiskesprell får barna lære om fisk og havbruk<br />

alt mens de går i barnehagen. Og dette<br />

arbeidet må fortsette når de begynner på<br />

skolen, mener regjeringen. Det gjør vi og!

startskudd for byggingen av et nytt forskningsfartøy<br />

med hjemmehavn i Tromsø.<br />

Norsk Polarinstitutt skal forvalte eierskapet,<br />

og fartøyet vil bli mest brukt av<br />

Polarinstituttet, Universitetet i Tromsø og<br />

Havforskningsinstituttet (HI). Sist nevnte<br />

skal ha driftsansvaret.<br />

<strong>3.</strong> 20 rekrutteringskvoter<br />

«Regjeringen vil styrke rekrutteringsordningen<br />

for fiskere ved å øke antall<br />

rekrutteringskvoter fra 10 til 20 hvert<br />

år. Om søknadsmassen tilsier det kan<br />

antallet endog økes til 25. Øvre aldersgrense<br />

er satt til 30 år.»<br />

Alle tiltak som kan styrke rekrutteringen<br />

til fiskeflåten er i utgangspunktet<br />

positivt. Men dette forslaget er ikke godt<br />

mottatt av <strong>Norges</strong> Fiskarlag. Etter ti år vil<br />

det være tildelt mellom 200 og 250 nye<br />

deltakeradganger, noe som vil merkes<br />

godt på kvote grunnlaget til hvert enkelt<br />

fartøy. Det er ikke bra. Fiskarlaget vil heller<br />

at myndighetene bidrar med finansiering<br />

til unge fiskere som ønsker å kjøpe<br />

seg kvoter. Dersom målsettingen er å<br />

styrke driftsgrunnlaget til flåten, har også<br />

vi mer sans for økonomisk hjelp til unge<br />

fiskere fremfor å fordele fisken på flere.<br />

Det siste vil jo i realiteten bare undergrave<br />

dagens strukturordninger.<br />

4. Seks nye såkornfond<br />

«Regjeringen vil oppdrette inntil seks<br />

Rekrutteringsarbeid er viktig. Men om den beste løsningen er å tildele 20 nye<br />

rekrutteringskvoter hvert år, er etter vår mening tvilsomt. Det vil jo ganske raskt merkes på<br />

kvotegrunnlaget til hvert enkelt fartøy i flåten. (Foto: Jan Erik Wessel)<br />

Norge ligger langt mot nord og har ikke<br />

klimaet på sin side. Men vi er velsignet<br />

med en fantastisk natur og enormt<br />

verdifulle marine naturrikdommer.<br />

Dersom vi skal bli verdens fremste<br />

sjømat nasjon må vi selvfølgelig utnytte<br />

disse rikdommene for alt de er verdt.<br />

(Foto: Jan Erik Wessel)<br />

nye såkornfond, herunder ett i nord.»<br />

Dette er heller ingen nyhet. Opprettelsen<br />

av slike fond ble varslet alt i 2012<br />

i Stortingsmelding <strong>nr</strong>. 22 (2011-2012)<br />

«Verktøy for vekst». Fondene skal ha<br />

en gjennomsnittlig størrelse på ca. 500<br />

millioner kroner, og skal finansieres likt<br />

av private inves torer og staten. Det første<br />

fondet forventes operativt første halvår<br />

2014. Fondene skal investere kapital og<br />

kompetanse i nye innovative og internasjonalt<br />

konkurransedyktige bedrifter.<br />

2. Ny marin vekst<br />

Regjeringens ambisjoner er at Norge<br />

skal være et attraktivt lokaliseringsland<br />

for ny marin næringsvirksomhet, ha en<br />

leverandørindustri som er i front internasjonalt<br />

og at vi skal utnytte potensialet<br />

for bærekraftig verdiskaping som ligger i<br />

<strong>Norges</strong> kyst- og havområder. Det siste er<br />

som nevnt det viktigste med hele meldingen,<br />

og hovedårsaken til at den stort<br />

sett blir mottatt med begeistring. Målet er<br />

altså helt klart; å utnytte sjømatnæringens<br />

vekstpotensial.<br />

Dessverre blir det litt mye prat og relativt<br />

upresise formuler inger som «styrke»,<br />

«videreutvikle», «legge til rette for» og<br />

«fortsette satsingen på». Noen eksempler:<br />

Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget<br />

på strategisk viktige områder,<br />

fortsette satsingen på marin bioprospektering<br />

og legge til rette for en internasjo-<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

55

nalt konkurransedyktig og markedsrettet<br />

marin ingre diensindustri. Og videre i<br />

samme stil: Regjeringen vil videreutvikle<br />

og styrke kunnskapsgrunnlaget på<br />

kystmiljø og tareskog og legge til rette for<br />

en bærekraftig dyrking av vannlevende<br />

planter i Norge. Hva dette rent praktisk<br />

skal innebære står det lite om.<br />

Vi har ikke notert oss ett eneste konkret<br />

tiltak under dette kapittelet.<br />

<strong>3.</strong> Marked og<br />

markedsadgang<br />

Regjeringens ambisjon er naturligvis<br />

at norsk sjømat skal ha stabil og god<br />

markedsadgang, og et forutsigbart rammeverk<br />

for handelen. Regjeringen vil<br />

fremforhandle frihandelsavtaler i fremvoksende<br />

økonomier og hos viktige handelspartnere<br />

utenfor EU, samt føre et grundig<br />

tilsyn med sjømatbedriftene på områdene<br />

mattrygghet, kvalitet og fiskehelse.<br />

Igjen blir det mye prat. Regjeringen vil<br />

arbeide for, ivareta, vurdere, prioritere og<br />

sørge for. Man vil arbeide for fullverdig<br />

markedsadgang i EU, ivareta sjømatnæringens<br />

interesser når Norge skal ta<br />

stilling til hvilke land vi skal forhandle<br />

Enkel løsning - bedre hygiene!<br />

Med Ecolabs utstyr og produkter til hygienesluser sikres hygiene i høyrisikoområder i<br />

næringsmiddelindustrien. Ecolab har et bredt utvalgt av hygienesluser og tilhørende<br />

håndhygieneprodukter.<br />

Kontakt Ecolab for mer informasjon.<br />

Ecolab a.s.<br />

Stålverksvn. 1B<br />

0601 Oslo<br />

Telefon : 22 68 18 00<br />

ITEC udstyr.indd 1 13-05-2013 09:24:55<br />

56 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

®

med, vurdere å fremforhandle bilaterale<br />

frihandelsavtaler, prioritere det standardsettende<br />

arbeidet i Codex og OIE og<br />

sørge for at ute<strong>nr</strong>ikstje nesten har tilstrekkelig<br />

kunnskap til å ivareta interessen til<br />

norsk sjømatnæring i utlandet. Såvidt vi<br />

kan skjønne ikke noe nytt eller annet enn<br />

det alle norske regjeringer har hatt som<br />

ambisjoner og mål de siste 20 årene.<br />

Vi har ikke notert oss konkrete tiltak.<br />

4. Hjemmemarkedet<br />

Ambisjonene slutter vi helt opp om.<br />

Regjeringen vil at Norge skal være et<br />

utstillingsvindu for norsk sjømat, at det<br />

skal skje en betydelig økning i sjømatkonsumet<br />

og at befolkningen får mer kunnskap<br />

om og interesse for norsk sjømat.<br />

Kort sagt; folk i Norge skal være stolte av<br />

norsk sjømatnæring. En flott formuler ing,<br />

spør noen oss.<br />

Det skal man oppnå ved å jobbe videre<br />

etter samme spor som til nå. Regjeringen<br />

vil videreføre samarbeidet med hele<br />

verdikjeden for å stimulere til økt konsum<br />

av sjømat, støtte regionale mat festivaler<br />

og bidra til bevisstgjøring rundt bruken<br />

av norsk sjømat i profileringen av Norge.<br />

Videre vil man videreføre og styrke<br />

En av regjeringens målsettinger er å øke<br />

forbruket av sjømat i Norge. Det har lenge<br />

vært en del av norsk ernæringspolitikk.<br />

Økt tilgjengelighet av sjømat er en av<br />

forutsetningene for at dette skal lykkes. I så<br />

måte trenger vi flere flotte fiskedisker som<br />

denne. Bildet er fra det nye fisketorget i<br />

Bergen. (Foto: Thv jr.)<br />

samarbeidet mellom sjømat- og landbrukssektoren<br />

omkring merkeordninger<br />

og profileringstiltak for norsk mat. Regjeringen<br />

vil også legge til rette for en videre<br />

utvikling av kystbasert reiseliv, blant annet<br />

ved å innføre registreringsordninger for<br />

turistfiskebedrifter, utleiebåter og fangst<br />

fra turistfiske. Hvorvidt registreringsordninger<br />

oppfattes så veldig stimulerende<br />

og vekstfremmende for reiselivsnæringen<br />

er en annen sak.<br />

Vi noterer ingen nye og konkrete tiltak.<br />

5. Trygg og sunn<br />

kvalitetsmat<br />

Regjeringens ambisjoner er at forbrukerne<br />

skal oppleve at det er trygt og<br />

sunt å spise sjømat, at dette er godt<br />

dokumentert og at norsk sjømat har topp<br />

kvalitet. Næringens bedrifter skal ha god<br />

internkontroll og et høyt antall tilsynsprøver.<br />

Mattilsynet skal ha ressurser og<br />

kunnskap til å ivareta både små og store<br />

virksom heter. Forbrukerne skal vite at<br />

sjømat er sunt, og hvorfor.<br />

Av tiltak blir det mest «fortsatt priori-<br />

tere», «gå i dialog med», «delta aktivt»,<br />

«følge opp» og «legge til rette for».<br />

Essensen er at regjeringen fortsatt vil<br />

prioritere forskning på mattrygghet og<br />

helseeffektene av å spise sjømat. Dette<br />

høres meget fornuftig ut i våre ører. Men<br />

nye og konkrete tiltak finner vi ikke.<br />

6. Sjømatindustrien<br />

Regjeringens ambisjoner på vegne av<br />

sjømatindustrien er det ingen ting å<br />

utsette på. Målsettingen er å skape størst<br />

mulig verdis kaping basert på de marine<br />

ressursene ved å utvikle en innovativ og<br />

lønnsom sjømatindustri. Regjeringen ønsker<br />

å satse på <strong>Norges</strong> naturgitte fortrinn<br />

med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet,<br />

og målet er å få til en bedre spredning<br />

av råstofflandingene gjennom hele året.<br />

Videre er det regjeringens ambisjon at<br />

verdis kapingen skal komme kystsamfunnene<br />

til gode.<br />

Lisbeth Berg-Hansen har lenge etterlyst<br />

konkrete innspill fra industrien om<br />

tiltak som kan bidra til å styrke lønnsomheten<br />

og konkurranseevnen. Under<br />

årsmøtet til FHL i Ålesund før påske<br />

beklaget hun seg over en meget laber respons.<br />

Ifølge Berg-Hansen har hun knapt<br />

mottatt et eneste forslag. Vi har lest FHLs<br />

høringssvar til den nye sjømatmeldingen,<br />

og må langt på vei si oss enige med ministeren.<br />

Det er ikke mye konkret å henge<br />

hatten på i dette innspillet, hvilket er mye<br />

av årsaken til at fiskeri- og kystministeren<br />

Skal vi bli best i verden på sjømat, bør vi også gjøre noe med fisken etter at den er kommet<br />

på land. Regjeringen vil utvikle en lønnsom og innovativ sjømatindustri, men i den nye<br />

sjømatmeldin gen står det lite konkret om hvordan. (Foto: Jan Erik Wessel)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

57

Hjertegod,<br />

kortreist,<br />

villfanget og<br />

bærekraftig<br />

58 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

sild metter mer enn 7 millioner<br />

mennesker hver dag.<br />

Til TjenesTe<br />

sildelAgeT.no<br />

www.karlsens.no Foto: Atle Kårstad<br />

bare kommer med ett konkret tiltak i den<br />

nye meldingen, nemlig følgende:<br />

5. Offentlig utvalg<br />

Regjeringen vil nedsette et offentlig<br />

utvalg som innen utgangen av 2014<br />

skal gjennomgå sjømatindustriens<br />

rammevilkår.<br />

Dette er forøvrig mye det samme som<br />

FHL ba om i sitt innspill til meldingen.<br />

Her het det nemlig at torskefiskesektoren<br />

trenger en bred gjennomgang av sine<br />

rammevilkår. Hvorfor FHL-leder Gunnar<br />

Domstein ble så skuffet over forslaget<br />

om å nedsette et utvalg, er derfor litt<br />

vanskelig å skjønne. Uansett skal det bli<br />

spen nende å lese utvalgets forslag. Med<br />

et regjeringsskifte i høst vil det neppe bli<br />

akkurat slik de rød-grønne kunne tenke<br />

seg — heldigvis!<br />

Ellers merker vi oss at regjeringen vil<br />

arbeide for å redusere tollsatsene på bearbeidede<br />

sjømatprodukter, videreføre og<br />

vider eutvikle <strong>Norges</strong> sjømatråd og Marint<br />

verdiskapingsprogram og bidra til økt<br />

bruk av levendefangst og levendelagring.<br />

Ingen av delene kan sies å være spesielt<br />

kontroversielt eller oppfinnsomt. Regjeringen<br />

vil også sikre markedsrettede<br />

fiskerireguleringer, uten å konkretisere

hva som ligger i dette. Og så vil man selvfølgelig<br />

målrette forskningsmidlene mot<br />

markeds-, teknologi- og produktut vikling<br />

samt bedre utnyttelse av restråstoffene.<br />

I den nye stortingsmeldingen står det<br />

ingen ting om Råfiskloven og dens funksjon.<br />

Men i forslaget til ny Fiskesalgslagslov,<br />

som ble fremmet samme dag som<br />

sjømatmeldingen, foreslår regjeringen å<br />

innføre en meklingsordning om partene<br />

ikke blir enige. Fortsatt skal imidlertid<br />

salgslagene ha siste ord, noe FHL er<br />

svært mis fornøyd med.<br />

7. Rammebetingelser<br />

for fiskeflåten<br />

Om Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon<br />

må vi ha en fis keflåte som ligger<br />

i front på teknologi, sikkerhet, kvalitet<br />

og lønnsomhet. Samtidig må den bidra til<br />

å sikre verdiskaping, ak tivitet og bosetting<br />

i kystsamfunnene. Målsettingen skal selvfølgelig<br />

også være å sikre et høyt langsiktig<br />

utbytte av bestandene, samtidig som<br />

miljømessige hensyn ivaretas. Alt dette<br />

vil samtlige partier på Stortinget skrive<br />

De rød-grønne vil videreføre og videreutvikle <strong>Norges</strong> sjømatråd. Det er en målsetting de helt<br />

sikkert deler med opposisjonen på Stortinget. Det er i det hele tatt svært mye de politiske partiene<br />

er enige om når det gjelder ambisjonene for norsk sjømat næring.<br />

under på. Av konkrete forslag noterer vi<br />

følgende:<br />

6. Nytt utvalg<br />

Regjeringen vil nedsette et utvalg som<br />

skal se på varigheten av adgangsbegrensninger<br />

i fiskeriene.<br />

I dag fastsetter Fiskeri- og kystdepartementet<br />

adgangsbegrens ninger i de<br />

fiskeriene som ikke krever konsesjon.<br />

Mens konsesjon er ikke har fastsatt tidsbegrensning,<br />

gjelder adgangstillatelsene<br />

for kun ett år av gangen. Lenger varighet<br />

vil utvilsomt gi mer fleksibilitet. Vi støtter<br />

derfor forslaget om å opprette et utvalg<br />

for å gjennomgå dette systemet.<br />

7. Økt kvotetak 11-15 meter<br />

Regjeringen vil heve kvotetakene for<br />

kystflåten med hjemmels lengde mel-<br />

I adgangsregulerte fiskerier gjelder<br />

adgangstillatelsene kun for ett år av gangen.<br />

Dette vil regjeringen vurdere nærmere ved<br />

å nedsette et utvalg. Vi støtter forslaget. Her<br />

et flott motiv fra Lofoten. (Foto: Jan Erik<br />

Wessel)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

59

lom 11 og 15 meter til 3 ganger fartøyets<br />

grunnkvote (3+1) innenfor enten<br />

pelagisk sektor eller torskesektoren.<br />

Etter vår mening er det nødvendig å<br />

styrke driftsgrunnlaget i kystflåten, og vi<br />

støtter derfor alle forslag som kan bidra<br />

til dette. Dog mener vi at strukturmu-<br />

60 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

lighetene bør være de samme for hele<br />

kystflåten.<br />

8. Økt kvotetak 15-28 meter<br />

Regjeringen vil øke kvotetakene for<br />

kystflåten med hjemmelslengde over<br />

15 meter til 4 ganger fartøyets grunnkvote<br />

innenfor en av sektorene, og<br />

Deltakerloven gjør det i mange tilfeller<br />

vanskelig å gjennomføre generasjonsskifter<br />

i havflåten. Dette er også i ferd med å bli et<br />

problem for den <strong>største</strong> kystflåten. Likevel vil<br />

regjeringen videreføre dagens regler for arv-<br />

og generasjonsskifter. Her er «Vestfart» på<br />

silda. (Foto: Rune Kvamme)<br />

to ganger innenfor den andre (4+2).<br />

Avkortingen heves fra 20 til 30 prosent<br />

for strukturering ut over 3 ganger<br />

grunnkvoten.<br />

Denne løsningen betyr at kystfartøy<br />

over 15 meter kan ha i alt 4 kvoter for pelagisk<br />

fiske og 2 kvoter for hvitfisk — eller<br />

omvendt. Fartøy i denne størrelsesgruppen<br />

kan altså strukturere mer enn fartøy<br />

under 15 meter. Slik bør det etter vår<br />

mening ikke være. Når regjeringen har<br />

landet på 3+1 og 4+2 er det for å åpne<br />

for mer spesialisering i kystflåten. Regjeringen<br />

har forholdt seg til tall fra Nofima,<br />

som tyder på at spesialisering både vil gi<br />

jevnere tilgang på råstoff gjennom året og<br />

bedre kvalitet på fisken. Vi får håpe Nofima<br />

har rett. Men økt spesialisering kan<br />

sende flere silderettigheter sørover.<br />

9. Ny forskningsavgift<br />

Regjeringen vil innføre en forskningsavgift<br />

til erstatning for dagens forskningskvoter.

Ifølge regjeringen hadde forskningskvotene<br />

i 2012 en estimert førstehåndsverdi på<br />

216 millioner kroner, og utgjorde ca. 1,36<br />

prosent av den totale førstehåndsverdien<br />

i 2011. Vi aksepterer at næringen selv bør<br />

finansiere nødvendige forvaltnings- og<br />

for skningsoppgaver, og har ingen prinsipielle<br />

innvendinger mot dette forslaget.<br />

Videre vil regjeringen selvsagt fortsette<br />

arbeidet med å bekjempe ulovlig,<br />

urapportert og uregulert fiske, og styrke<br />

salgslagenes rolle i kontrollarbeidet. De<br />

rød-grønne vil også utrede spørsmålet<br />

om strukturkvoter for flåten under 11<br />

meter, fortsatt la ressursrenten tilfalle<br />

næringen og beholde dagens kvoteår.<br />

Vi noterer oss videre at regjeringen vil<br />

gjøre unntak fra aktivi tetskravet i deltakerloven<br />

for aktuelle nye fiskerier, og vurdere<br />

å endre kravene for å bli godkjent som<br />

administrerende reder. Regjeringen vil<br />

imidlertid videreføre reglene for arv- og<br />

gener asjonsskifter. Det siste er neppe<br />

Fiskebåt særlig fornøyd med, heller ikke<br />

<strong>Norges</strong> Fiskarlag.<br />

8. Havbruk<br />

Norge kan ikke bli verdens fremste<br />

sjømatnasjon uten en konkur ransedyktig<br />

og effektiv havbruksnæring. Regjeringens<br />

ambisjoner er videre vekst i produksjonskapasitet<br />

og verdiskapingen innenfor<br />

rammen av miljømessig bærekraft. Norge<br />

skal være en ledende internasjonal<br />

produsent og leverandør av akvakulturprodukter<br />

og -teknologi. Vi skal også<br />

være internasjonalt ledende på for skning,<br />

innovasjon og forvaltning. Næringen skal<br />

ha en effektiv og robust arealstruktur som<br />

optimaliserer produksjonen og ivare tar<br />

miljø- og sykdomshensyn.<br />

Under punktet «Oppsummering og<br />

tiltak» er det likevel langt mellom de helt<br />

konkrete tiltakene. Regjeringen vil bidra<br />

til å øke verdiskapingen i næringen,<br />

prioritere miljørettet forskning, sørge for<br />

et regelverk som fremmer utviklingen av<br />

ny og miljøvennlig oppdrettsteknologi<br />

og fortsette kunnskapsinnhentin gen for<br />

å kunne innføre en bedre arealstruktur.<br />

Videre vil man legge til rette for en<br />

arealstruktur som gir et lavt konfliktnivå<br />

og bedre sameksistens mellom ulike<br />

interesser og bidra til at kommunale og<br />

regionale planer samordner kryssende<br />

interesser i kystsonen. Regjeringen vil<br />

opprettholde torskeavlsprogrammet, videreutvikle<br />

MTB-regimet og få en bedre<br />

samordning av statens tilsynsressurser<br />

på havbruksområdet. Alt selvfølgelig<br />

fornuftig, men verken banebrytende<br />

eller kontroversielt. De rød-grønne vil<br />

også legge til grunn et prinsipp om<br />

etablering av produksjonsom råder i sin<br />

fremtidige forvaltning av havbruksnæringen.<br />

Til nød har vi notert to konkrete tiltak:<br />

10. Miljøindikatorer<br />

Regjeringen vil etablere en ordning<br />

med førstegenerasjons indika torer og<br />

grenseverdier for rømming og lakselus.<br />

Næringen har lenge etterlyst mer<br />

konkrete spilleregler å forholde seg til når<br />

det gjelder lus og rømming. Vi venter med<br />

spenning på at disse indikatorene kom-<br />

Regjeringen vil sikre havbruksnæringen tilgang på gode arealer, og forsøke å legge til rette for en arealstruktur som gir et lavt konfliktnivå<br />

mellom de ulike brukerinteressene. Som et ledd i dette vil man gi deler av konsesjonsvederlaget til kommunene.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

61

mer på plass, neppe før i 2015 om vi skal<br />

tro Fiskeri- og kystdepartementet. Her er<br />

det viktig å understreke at dette nettopp<br />

er «førstegenerasjons»-indikatorer, som<br />

ganske sikkert vil bli endret mange ganger<br />

over tid.<br />

11. Vederlag til kommunene<br />

Regjeringen vil sørge for at en andel<br />

av vederlaget for nye konsesjoner skal<br />

tilfalle kommunene.<br />

Til nå har disse vederlagene blitt delt<br />

mellom staten og fylkene. FHL mener at<br />

staten har nok penger, og at kommunene<br />

må få mer igjen for å legge til rette for<br />

oppdrett. En andel av konsesjons prisen<br />

blir alt for spinkelt. Vi er enige i dette, og<br />

utelukker ikke at en ordning med årlig<br />

produksjonsavgift til kommunene vil<br />

dukke opp i forbindelse med Stortingets<br />

behandling av meldingen.<br />

9. Internasjonalt<br />

utviklingssamarbeid<br />

Regjeringens ambisjoner er at fisk skal<br />

være et sentralt element i den globale<br />

matforsyningspolitikken. Regjeringen<br />

vil gjøre fiskeri og havbruk til en pilar i<br />

norsk internasjonalt utvik lingssamarbeid,<br />

og arbeide for en global bekjempelse av<br />

UUU-fisket og fiskerikriminalitet.<br />

Av konkrete tiltak har vi notert:<br />

12. Nytt forskningsskip<br />

Regjeringen vil anskaffe en nytt<br />

Vekst er viktig, men må skje bærekraftig. Den nye sjømatmeldingen fastslår at hensynet<br />

til villaksen alltid vil veie tungt når man vurderer å øke produksjonskapasiteten i<br />

havbruksnæringen. Det interessante spørsmålet er hvor tungt?<br />

forskningsskip til EAF Nansenprogrammet.<br />

Det nye skipet skal etter<br />

planen være ferdig i 2016.<br />

1<strong>3.</strong> Etablere faggruppe<br />

Regjeringen vil opprette en interdepartemental<br />

faggruppe for å styrke<br />

koordineringen mellom norsk fiskeripolitikk<br />

nasjonalt, regionalt og globalt<br />

og norsk utviklingspolitikk innenfor<br />

fis keri- og havressursforvaltning.<br />

14. Overvåkingsenhet<br />

Regjeringen vil etablere en spesialisert<br />

overvåkings- og analys eenhet i Norge<br />

for sporing, analyse og risikovurdering<br />

av fisker ikriminalitet og andre aktiviteter<br />

på havet.<br />

Vi merker oss med interesse og glede<br />

regjeringens internasjonale ambisjoner og<br />

målsettinger på vegne av norsk sjømatnæring.<br />

Det er all grunn til å notere seg<br />

at regjeringen vil gjøre fiskeri og havbruk<br />

til en pilar i det norske utviklingsarbeidet.<br />

La oss bare håpe at det ikke blir med de<br />

gode intensjonene.<br />

121519-11 Fiskebelte 140x<strong>100</strong>.indd 1 20.11.12 10.33<br />

62 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

© Fulvio Bonavia

Mindre torsk — uviss pris<br />

Mer torsk eller mindre torsk — høyere eller lavere snittvekt? Fortsatt økonomisk krise i Spania og Portugal? Og hva med utvik lingen i Brasil og<br />

tilbudet av annen hvitfisk? Spørsmålene er mange og ingen vet. Men det alle i hvitfisknæringen lurer på i øyeblikket, er hvordan torskeprisen vil<br />

utvikle seg det neste året. Vi har snakket med noen av dem som kanskje kan gi svar.<br />

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk i 2013 ble<br />

satt til histor isk høye en million tonn. Det ga norske<br />

fiskere 107.000 tonn mer torsk å levere enn<br />

i fjor. Siden har man nesten brukt mer tid på å<br />

diskutere hvem som har tjent og tapt på utviklingen<br />

enn på å få fisken på land. Vi viderefører<br />

diskusjonen ved å prøve å trekke inn kvoter og<br />

priser for neste år. Kvotene går helst ned, prisene<br />

trolig opp, men det finnes uansett ingen returbillett<br />

tilbake til 2012.<br />

Torskepriser har vært vårens<br />

<strong>største</strong> tema helt frem til<br />

Arbeider partiets Raymond<br />

Johansen begynte å snakke<br />

fisk. På blåsidene i forrige<br />

utgave presenterte «Norsk<br />

Fiskerinæring» en graf som<br />

viste prisutviklingen for torsk på<br />

førstehånd og eksportpriser for<br />

ulike torskeprodukter det siste<br />

året. Tendensen var i dette<br />

tilfellet utvetydig: Tabellen viste<br />

at førstehåndsprisene grovt<br />

sett hadde falt 8-10 prosent<br />

mer enn eksportprisene på de<br />

ferdige produktene. I denne<br />

artikkelen gjør vi et overmodig<br />

forsøk på å belyse prisene<br />

næringen kan ha i vente, og<br />

tar utgangspunkt i situasjonen<br />

i vår og pristabellen vi allerede<br />

har. Salgs- og markedsdirektør<br />

for Primary Processing<br />

i Norway <strong>Seafood</strong>s, Morten<br />

Hyldborg Jensen, hører til dem<br />

som mener denne grafen slett<br />

ikke gir oss hele sannheten.<br />

Morten Hyldborg Jensen er<br />

salgs- og markedsdirektør i<br />

Norway <strong>Seafood</strong>s og medlem<br />

av prisforhandlingsutvalget i<br />

FHL. Han håper selvfølgelig på<br />

prisoppgang for torsken, men<br />

ser mange skjær i sjøen. (Foto:<br />

Torbjørn Rasmussen)<br />

— Sammenligner man første<br />

kvartal 2012 med første<br />

kvartal 2013, blir bildet helt<br />

annerledes, sier Jensen, som<br />

også gjør oppmerk som på et<br />

annet forhold.<br />

— Man må også ta i betraktning<br />

hvor mye fisk som har<br />

gått ubear beidet ut av landet.<br />

Denne fisken vil vi møte igjen<br />

som en kon kurrent i de store<br />

markedene. I mars 2012 solgte<br />

Norge <strong>100</strong> tonn fersk, hel torsk<br />

til Polen. I mars i år var kvantu-<br />

met 600 tonn, en økning på 600<br />

prosent. I verdi har salget gått<br />

fra 168.000 kroner i mars 2011<br />

til nesten ni millioner i 201<strong>3.</strong><br />

Tilstanden i dagens marked er<br />

litt som når det drikkes fra en<br />

brannhydrant. Det blir mye søl,<br />

sier markedsdirektøren. Han<br />

viser til et annet moment som<br />

både er relevant for torskeprisene<br />

i vår og kan få innvirkning<br />

for de som kommer.<br />

— På grunn av det dårlige<br />

markedet har vi bygget opp et<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

63

lager av fryste torskeprodukter,<br />

i første rekke blokkvarianter.<br />

Hvis man bare selger høyverdiprodukter<br />

og legger lavverdivarene<br />

på lager, kommer<br />

ikke den reelle prisutviklingen<br />

frem. Eksportstatistikk blir aldri<br />

presis vitenskap, understreker<br />

Jensen. Til tross for de lave<br />

råstoffutgiftene bedyrer han at<br />

inntjeningen på filetpro duktene<br />

til Norway <strong>Seafood</strong>s aldri har<br />

vært lavere.<br />

— Hvem er det som tjener<br />

penger på torsken i dag?<br />

— Ulike produsenter i Polen<br />

og andre land utenom Norge.<br />

Vi kan vel også gå ut fra at det<br />

gjelder noen supermarkedskjeder,<br />

svarer Jensen i Norway<br />

<strong>Seafood</strong>s. Nyere sjømatstatistikk<br />

fra Frankrike viser at prisen<br />

på laks i butikk nesten ikke har<br />

gått opp til tross for den kraftige<br />

prisoppgangen på råvaren.<br />

Prisene på tors keprodukter i<br />

butikk var på sin side uforandret<br />

i hele 2012, et bilde som har<br />

holdt seg inn i 201<strong>3.</strong> Uten tvil<br />

er det dagligvar eaktører som<br />

taper på lakseprisene, noe som<br />

faktisk kan gå på bekostning av<br />

torskeprisene. Slike mekanismer<br />

ønsker ikke Jensen å gå<br />

inn på.<br />

Omvendt 2012<br />

Markedsdirektør Morten Hermansen<br />

i Nergård-gruppen er<br />

på sin side mest oppgitt over<br />

pristabellene som sammenligner<br />

prisene i 2013 med 2012.<br />

— I 2012 var minsteprisene<br />

på torsk for høye i forhold til<br />

markedsprisene på klippfisk og<br />

saltfisk. Derfor er det helt logisk<br />

at råstoffprisen skal falle mer<br />

en ferdigvareprisene i denne<br />

perioden. Man bør i det minste<br />

se utviklingen fra januar 2012<br />

til mars 2013 for å få et bilde<br />

av prisutviklingen. I denne<br />

perioden har prisen på klippfisk<br />

torsk falt med over 38 prosent,<br />

sier Hermansen. Han mener<br />

industrien definitivt ikke er noen<br />

vinner så langt i 201<strong>3.</strong> — Mange<br />

produsenter sitter fremdeles<br />

med varer på lager mens<br />

fiskerne har fått levert — og fått<br />

betalt! Vi får vente til utgangen<br />

av året før vi konkluderer med<br />

resulta tet av 2013-sesongen.<br />

64 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Fryst torsk over 2,5 kilo selges<br />

fremdeles veldig billig, rundt<br />

12 kroner pr. kilo. Det indikerer<br />

fortsatt vanskelige markedsforhold<br />

i saltfisk/klippfisk-sektoren,<br />

mener Nergård-direktøren.<br />

— En annen sak det er<br />

grunn til å bekymre seg over, er<br />

at øknin gen i ferskfiskeksporten<br />

ser ut til å gå på bekostning av<br />

file tindustrien i Norge. Økning i<br />

eksporten av fersk fisk kan bety<br />

en nedbygging av filetindustrien<br />

her hjemme. Ifølge denne delen<br />

av bransjen er minsteprisen på<br />

torsk mellom 1 og 2,5 kilo for<br />

høy.<br />

Hundre tusen ned?<br />

11. oktober i fjor satte departementsråd<br />

Arne Røksund<br />

og nestled er for Det føderale<br />

fiskeribyrået, Vasiliy Sokolov,<br />

pennen på det papiret som<br />

har preget fiskeri-Norge og<br />

store deler av hvitfisk markedet<br />

siden. Etter avslutningen<br />

av vinterens forskningstokt<br />

i Barentshavet, ga Havforskningsinstituttets<br />

Asgeir Aglen<br />

«Fiskeri bladetFiskaren» en liten<br />

pekepinn om hvor landet ligger<br />

fremover: «Torskebestanden er<br />

på topp. Herfra kan det bare gå<br />

en vei: nedover.»<br />

Denne situasjonsbeskrivelsen<br />

ble bekreftet da vi litt<br />

senere tok kontakt med forsker<br />

Bjarte Bogstad ved samme<br />

institutt. Han var da i gang med<br />

møtene som skal munne ut i<br />

bestandsberegninger og kvoteråd<br />

i juni. Å spå utfallet av dette,<br />

synes Bogstad naturlig nok blir<br />

for tidlig. Men i og med at vi har<br />

forvaltningsregler å forholde oss<br />

til, er han likevel villig til å si noe<br />

om de store linjene.<br />

— Torskebestanden har<br />

vært høy i flere år, blant annet<br />

på grunn av de sterke 2004- og<br />

2005-årsklassene. 2006-årsklassen<br />

har også vært rimelig<br />

bra. De som kommer etterpå<br />

er ikke så sterke. Av den grunn<br />

regner vi med at bestanden<br />

vil gå noe ned de aller nærmeste<br />

årene. I og med at vi har<br />

forvaltningsregler som prøver<br />

å be grense endringer i kvoten<br />

til pluss/minus ti prosent, ligger<br />

det nær å tro at kvoterådet for<br />

neste år blir 900.000 tonn, altså<br />

ned ti prosent fra årets kvote.<br />

Men det vet vi jo ikke før vi har<br />

regnet mer, sier Bogstad. Selv<br />

om ICES-rådet for inneværende<br />

år var 940.000 tonn,<br />

regnes altså rådgiverne sine ti<br />

prosenter ut i fra fastsatt kvote.<br />

Slik Bogstad og andre forskere<br />

ser det i dag, tenker man seg<br />

nedgang ytterligere et år eller to<br />

før kvoten forhåpentligvis flater<br />

ut på 7-800.000 tonn.<br />

Som kvote, så pris?<br />

Det er altså for tidlig å spå<br />

neste års torskekvote, men ti<br />

prosent ned er et godt stalltips.<br />

Det er også grunn til å for vente<br />

mye stor torsk. Med unntak av<br />

størrelsen er utviklingen i ferd<br />

med å snu i forhold til situasjonen<br />

da professor Terje Vassdal<br />

snakket om torsk og kvoter på<br />

Torskefiskkonferansen i Tromsø<br />

i høst. Mekanismene skal<br />

likevel være de samme, i hvert<br />

fall hvis man finner mening i<br />

begreper som priselastisitet og<br />

kvoteelastisitet. Priselastisiteten<br />

sier noe om hvordan prisen på<br />

en vare endrer seg når tilbudt<br />

kvantum endrer seg.<br />

Under konferansen i Tromsø<br />

gjorde Vassdal vågestykket å<br />

fremholde en stabil torskepris<br />

fra 2012 til 2013 som usannsynlig.<br />

Mer interessant var tallene<br />

Havforsker Bjarte Bogstad går<br />

langt i å antyde en torskekvote<br />

i 2014 på rundt 900.000 tonn.<br />

Det betyr <strong>100</strong>.000 tonn i redusert<br />

tilbud. (Foto: HI)<br />

han la frem på forholdet mellom<br />

volum og pris for de viktigste<br />

torskeprisene. Fersk rund torsk<br />

har ikke uventet høy priselastisitet.<br />

Det er ifølge Vassdal<br />

«alltid signi fikant negativ sammenheng<br />

mellom pris og egen<br />

mengde» for fersk, rund torsk.<br />

Dette belegger han med en<br />

historisk graf som nettopp viser<br />

hvordan rundfiskprisen siden<br />

1988 har beveget seg motsatt<br />

av fangstmengden. Disse<br />

historiske sammenhengene er<br />

grunnlaget for at kvoteelastisiteten<br />

til fersk, rund torsk er satt<br />

til minus 0,56. Går mengden<br />

ned med ti prosent, stiger altså<br />

prisen med 5,6 prosent. Tilsvarende<br />

tall for andre produktslag<br />

blir henholdsvis 6,9 prosent for<br />

fryst rund torsk, 4,5 prosent for<br />

fryst filet av torsk, 2,8 prosent<br />

for tørrfisk, 2,3 prosent for saltfisk<br />

og 1,9 prosent for klippfisk<br />

av torsk. Vassdal konkluderer<br />

uansett med at bruttoinntektene<br />

går ned når kvoten går ned.<br />

Asche og støy<br />

Vi har også vært i kontakt med<br />

Terje Vassdals økonomiprofessorkollega,<br />

Frank Asche. Han<br />

tror ikke det finnes noen bedre<br />

måte å vurdere fremtidsprisene<br />

enn disse beregningene. Da må<br />

man i så fall ha mer informasjon<br />

om fremtiden.<br />

— Jeg tror priselastisitetene

Frank Asche er professor<br />

ved Institutt for økonomi,<br />

risikostyring og planlegging ved<br />

Universitetet i Stavanger. Han<br />

understreker at priselastisiteter<br />

er gjennomsnittsmål over tid.<br />

Kortsiktig støy kan gi andre<br />

resultater. (Foto: Thv jr.)<br />

til Vassdal og Øystein Myrland<br />

gir en god rettesnor. Samtidig<br />

bør man være oppmerksom på<br />

at dette er gjennomsnittsmål,<br />

og at det gjerne blir en overskridelse<br />

eller underskridelse når<br />

man passerer en prisbunn eller<br />

pristopp. I noen tilfeller kan prisen<br />

i markedet basere seg mer<br />

på forvent ninger om kvantum<br />

enn på hva som faktisk omsettes.<br />

Andre ganger må man<br />

vente til man får opp et større<br />

kvantum før prisene just eres.<br />

Tror man på slike estimater, gir<br />

de likevel det beste verktøyet<br />

for å beregne utviklingen på<br />

sikt. Så får man leve med en<br />

del kortsiktig støy som er så<br />

godt som umulig å forutsi, sier<br />

Asche på telefonen fra North<br />

Carolina. Han nevner et spesielt<br />

særpreg ved torskens oppførsel<br />

i markedet.<br />

— Når det er lite torsk, ser<br />

den ikke ut til å være en del<br />

av hvitfiskmarkedet. Da selger<br />

man torsk på torskens egne<br />

premisser. Men jo mer torsk det<br />

blir, jo mer blir den et substitutt<br />

i hvit fiskmarkedet. Selvfølgelig<br />

høyere priset og med høyere<br />

kvalitet, men likevel en del av<br />

dette markedet, og i direkte<br />

konkurranse med Alaska pollock,<br />

pangasius og en mengde<br />

andre arter. Kineserne er de<br />

råeste i denne tralten. I perioder<br />

med betydelig eksport til Kina<br />

for bearbeiding og reeksport,<br />

betrakter kineserne tors ken<br />

som en attraktiv innsatsfaktor<br />

som er billig nok til at de kan<br />

tjene penger på den. Den kinesiske<br />

foredlingsindustrien kjøper<br />

til enhver tid fiskeslagene som<br />

er mest attraktive for dem.<br />

Foredlingsindustrien i Kina<br />

opptrer ekstremt profittorientert<br />

og kapitalistisk. Her kjøper man<br />

det fiskeslaget som til enhver tid<br />

er mest økonomisk attraktivt.<br />

Priselastisiteten for et produkt<br />

sier noe om sammenhengen<br />

mellom pris og tilbud. Dersom<br />

tilbudet av fersk torsk øker med<br />

10 pros ent, vil prisen falle med<br />

5,6 prosent. Priselastisiteten på<br />

fersk, rund torsk er altså minus<br />

0,56. Det gjelder også motsatt<br />

vei. Om tilbudet går ned med<br />

10 prosent, slik vi muligens kan<br />

forvente i 2014, vil prisen øke<br />

med 5,6 prosent. (Foto: Thv jr.)<br />

— Har du gjort deg betraktninger<br />

om utviklingen<br />

innen andre hvitfiskarter og<br />

hvordan dette kan virke inn<br />

på torsk?<br />

— Jeg kan ikke si noe<br />

konkret, men både hyse, sei<br />

og pollock er i mye større grad<br />

integrert i det store hvitfiskmarkedet.<br />

Total fangstene av disse<br />

artene i tillegg til produksjonen<br />

av oppdret tsarter som tilapia<br />

og pangasius, vil i stor grad<br />

bestemme prisen i markedet.<br />

Hysa står av og til nærmere<br />

torsken enn de andre artene.<br />

Likevel er torsken den eneste<br />

hvitfisken som har en reell mulighet<br />

til å rive seg løs fra dette<br />

markedet. Det er positivt fordi<br />

det gir et høyere prisnivå, men<br />

også større prisvariasjoner fordi<br />

det er et mindre marked. Når<br />

det er lite torsk, går en større<br />

andel av fisken til konvensjonell<br />

produksjon og til andre<br />

markeder der forskjellen betyr<br />

noe. Når kvoten går opp, skjer<br />

det for hurtig til at man rekker å<br />

bygge nye markeder. Da blir det<br />

fort frossen filet eller i verste fall<br />

frossenblokk — som en del av<br />

hvitfiskjungelen.<br />

— Dette blir ganske annerledes<br />

enn når lakseprisen går<br />

ned?<br />

— Ja. Med laksen vet man i<br />

mye større grad hva man produserer,<br />

og aktørene i verdikjeden<br />

er mye flinkere til å bygge<br />

markeder. For torsk vet man<br />

aldri kvoten to år frem i tid. Det<br />

er veldig vanskelig å investere i<br />

markedsutvikling når du ikke vet<br />

om du kan levere det ønskede<br />

kvantumet når tiden kommer.<br />

— Men lite torsk kan vel<br />

også føre til at andre prøver<br />

seg i de mer eksklusive segmentene?<br />

— Selvfølgelig. Men kombinasjonen<br />

av størrelse og kvalitet<br />

gjør det vanskelig for andre<br />

arter å komme seg inn i «torskemarkedet».<br />

Det er det som<br />

gjør at torsken ikke er en del av<br />

det store hvit fiskmarkedet når<br />

det er lite fisk.<br />

— Vil større snittvekt i neste<br />

års torskefangster kunne<br />

virke inn på snittprisen?<br />

— Ja. Kiloprisen på stor<br />

fisk er nesten alltid høyere enn<br />

prisen på liten, og størrelsen<br />

på torsken er også noe som er<br />

med på å differensiere den fra<br />

andre hvitfiskarter. Isolert sett<br />

er altså dette positivt, svarer<br />

Asche fra North Carolina. I og<br />

med at de kraftige kvoteøkningene<br />

siden 2008 utvilsomt dro<br />

torsken inn i det store hvitfiskmarkedet<br />

igjen, er det lov å<br />

stille spørsmål ved fornuften i å<br />

sette kvotene så høyt — i hvert<br />

fall hvis fiskeriforvaltningen skal<br />

legge best mulig grunnlag for<br />

økonomien i næringen. Det er<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

65

ingen tvil om at kombinasjonen<br />

av lavere pris og høyere<br />

kostnad begrenser effekten av<br />

større kvote på lønnsom heten.<br />

Hvor godt man i neste runde<br />

klarer å skille torsken ut fra<br />

hvitfiskmarkedet, er et åpent og<br />

ikke uvesentlig spørsmål.<br />

Vil bygge marked nå<br />

Morten Jensen i Norway <strong>Seafood</strong>s<br />

vet verken hva kvote, pris<br />

eller torskens status blir om ett<br />

år, men han er ikke i tvil om hva<br />

som bør gjøres.<br />

— Vi må kjempe for å få<br />

prisene i butikk ned, slik at vi får<br />

etterspørselen opp. Vi begynner<br />

å se økning i etterspørselen,<br />

men er usikre på om prisene<br />

holder seg. Det er lett å sette<br />

prisen ned, men vanskelig å<br />

sette opp.<br />

— Klarer man også å<br />

bygge nye markeder i en<br />

periode med lavere pris?<br />

— Vi forsøker både å utvide<br />

kategorien torsk og å bruke de<br />

lave prisene til å få flere kunder<br />

og nye markeder. Men når<br />

torskekvo ten er blitt en million<br />

tonn, kan vi ikke lenger oppfatte<br />

torsk som et veldig spesielt produkt.<br />

Det kan fremdeles være<br />

et produkt med høy kvalitet og<br />

masse verdier. Dermed kan<br />

konsumentene gjøres oppmerksom<br />

på at de kan få et høykvalitetsprodukt<br />

til en relativt gunstig<br />

pris. Det var jo det som var<br />

suksessen med oppdrettslaksen.<br />

Men skal vi følge laksen,<br />

trenger torskenæringen også<br />

stabil tilgjengelighet. Salt- og<br />

klippfisknæringen har vært<br />

66 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Det hvitfisknæringen til syvende<br />

og sist må håpe på er at perioder<br />

med høye kvoter og lave<br />

torskepriser bidrar til å utvide<br />

markedene for torsk. Kort sagt at<br />

det kommer mer torsk på verdens<br />

spisebord. Det vil betale seg når<br />

kvotene går ned igjen. (Foto:<br />

Scandinavian Stockphoto)<br />

bygget rundt sesongene. Skal<br />

vi ut på markeder som ikke har<br />

tradisjon for å spise saltfisk og<br />

klippfisk, vil det etterspørres<br />

med stabile leveranser til supermarkedene<br />

og restaurantene.<br />

Dermed er vi inne på fiskeripolitikken<br />

og hva slags flåte som<br />

kan tilby dette.<br />

— Hva skjer med prisen i<br />

markedene dersom kvoten<br />

går ned til neste år?<br />

— Ikke la oss glemme at<br />

det er mange andre fiskeslag<br />

i markedet. Tilbudet av Alaska<br />

pollock og stillehavstorsk vil<br />

virke inn. Men vi får håpe at<br />

høye kvoter og gunstige priser<br />

har vært med på å åpne nye<br />

markeder, som også vil være<br />

der når prisen må opp igjen.<br />

Det er selvfølgelig en link mellom<br />

prisene på torskeproduktene i<br />

dagligvarebutikkenes frysedisker<br />

og den prisen fiskerne oppnår<br />

på førstehånd. Men linken er<br />

ikke like tett som for rund, fersk<br />

torsk, og har ofte betydelig<br />

tidsforskyvning.<br />

Da vil prisen også gå mer opp<br />

enn den ville ha gjort uten<br />

disse nye markedene. Kan vi<br />

tilpasse torskeproduktene våre<br />

for hjemme konsum i Asia, ser<br />

det lyst ut, sier Jensen, som<br />

i disse dager jobber mot nye<br />

kunder både i USA, Canada og<br />

Asia. Likevel vil han aller helst<br />

ha unnvært de kraftige bølgebevegelsene<br />

i torsketil gang og<br />

råstoffpris.<br />

Europa-krise<br />

en faktor<br />

Morten Hermansen forventer<br />

verken store opp- eller nedganger<br />

i neste års fangster.<br />

— Signalene er vel at kvoten<br />

blir omtrent den samme. Så får<br />

vi håpe at inneværende år med<br />

lave priser på ferdigvarer kan<br />

bidra til å bygge markeder som<br />

til neste år vil ta større volum.<br />

Men det blir fremdeles press og<br />

vedvarende lave priser siden<br />

det er utrolig mye torsk i omløp.<br />

— Hva om det blir ned-<br />

gang i kvote neste år? Blir<br />

det da en reversering av<br />

utviklingen på priser og i<br />

markeder i år?<br />

— Jeg tror i hvert fall at<br />

en nedgang i kvoten vil være<br />

positivt for prisutviklingen. Det<br />

vil minke på presset. Ti prosent<br />

nedgang blir <strong>100</strong>.000 færre<br />

tonn med fisk ut i markedet. Det<br />

burde hjelpe.<br />

— Men vil markedet klare<br />

å snu igjen dersom prisen<br />

faktisk er skrudd ned?<br />

— Ikke på kort sikt. Men det<br />

har også å gjøre med økonomien<br />

i landene vi selger til. De<br />

viktigste markedene i Europa<br />

for salt fisk og klippfisk er i økonomisk<br />

meget dårlig forfatning.<br />

Både Portugal og Spania sliter<br />

med høy arbeidsledighet og en<br />

kraftig reduksjon i kjøpekraften<br />

blant folk. Veksten i Brasil har<br />

også stagnert.<br />

— Hva om man hadde<br />

holdt kvoten nede i 2013?<br />

— Min klare oppfatning er at<br />

man burde holde litt igjen når<br />

bestanden øker, og ha litt mer is<br />

i magen når signalene går den<br />

andre veien. Mindre svingninger<br />

hjelper helt klart til å stabili sere<br />

markedene. Men AS Norge skal<br />

fiske; det er fiskeripolitikken her<br />

i landet. Industriens lodd er å ta<br />

hånd om fangsten fiskerne får<br />

på land, avslutter Hermansen<br />

lakonisk.<br />

Mye tyder på at den økonomiske veksten i Brasil er i ferd med å flate<br />

ut. Det er ikke godt nytt for torskesektoren i Norge. Pr. april i år har vi<br />

eksportert <strong>3.</strong><strong>100</strong> tonn klippfisk av torsk til Brasil, omtrent nøyaktig det<br />

samme som på tilsvarende tidspunkt i fjor. Men snittprisen har falt fra<br />

58 til 43 kroner, eller med litt over 25 prosent. (Foto: Therese Tande)

Polisen smelter og et isfritt polhav er ikke lenger sience-fic tion. Det må Norge ha en aktiv holding til, mener Harald Østensjø, som ikke er<br />

imponert over det norske engasjementet til nå. Han frykter også at oljeinteressene skal gå foran hensynet til fisk og miljø.<br />

Que sera, sera!<br />

NORSKE MYNDIGHETER HAR for tiden<br />

møter i Washington D.C. med representanter<br />

fra de fire andre arktiske kyststatene<br />

Canada, Danmark, Russland og<br />

USA. Her diskuterer man muligheten for<br />

å regulere fisket i Polhavet. Norge kan<br />

vise lederskap som en ansvarlig fiskerinasjon,<br />

og sette miljø og biomangfold først.<br />

Men faren er dessverre at norske petroleumsaktører<br />

i høy grad vil være med å<br />

styre våre interesser i Polhavet. Likevel er<br />

dette en mulighet jeg forventer at norske<br />

myndigheter ikke lar gå fra seg. Vi må<br />

sette oss i førersetet for å fremme norske<br />

interesser i nord. Norge har jo lange<br />

tradisjoner med nærings- og forskningsvirksomhet<br />

i Polhavet. Likevel var det<br />

USA som tok initiativet til møtet. Det er<br />

grunn til å spørre hvorfor ikke norske<br />

myn digheter var mer aktive? Det burde<br />

jo vært naturlig.<br />

Nå er vi havnet litt<br />

på etterskudd, og<br />

må forholde oss<br />

til det som skjer.<br />

Eller som det heter<br />

i sangteksten: Que<br />

sera, sera! Det som<br />

skjer, det skjer.<br />

Nok om det.<br />

Nå er man<br />

uansett i gang<br />

med å analysere<br />

utfordringene i nord ene.»<br />

ut fra det faktumet<br />

at Polhavet øker i takt med issmeltingen.<br />

Kli maendringene fører altså ikke<br />

bare med seg elendighet, men også nye<br />

muligheter. De viktigste utfordringene i<br />

«Er dette strategien til petroleumsnæringen<br />

og regjeringen? Man<br />

vrir oppmerksomheten bort fra<br />

oljeindustrien og mot de truslene<br />

fiskerinæringen representerer for<br />

miljøet. Slik kan man få stop pet utviklingen<br />

av fisket i Polhavet, slik<br />

at ikke petroleumsnær ingen skal<br />

få problemer i forhold til fiskeri-<br />

det arktiske inter nasjonale farvannet, eller<br />

mulighetene som jeg foretrekker å si, er<br />

sjøsikkerheten, miljøet og fiskeriforvaltningen.<br />

Det er for å ta fatt i disse mulighetene<br />

USA nylig tok det nevnte initiativet til<br />

et møte mellom de<br />

arktiske landene.<br />

«Polare<br />

lavtrykk»<br />

Den første muligheten<br />

er å få<br />

etablert en internasjonal<br />

søk- og<br />

redningsavtale som<br />

involverer alle arktiske<br />

land, inkludert<br />

Russland. Avtalen bør fastsette hvilke<br />

soner hver av kyststatene skal ha ansvaret<br />

for når søk- og redningsaksjoner må<br />

iverksettes i internasjonalt farvann og helt<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

67

Et isfritt polhav vil åpne for mye bruk og ulike næringsinteress er. Mange land vil delta og det blir behov for klare kjøreregler. I dette arbeidet må<br />

Norge spille en sentral rolle. Da må også <strong>Norges</strong> Fiskarlag kjenne sin besøkelsestid, poengterer Harald Østensjø.<br />

inn til Nordpolen. «Search and Rescue»ressursene<br />

er særdeles mangelfulle i<br />

disse enorme områdene. Det gjelder<br />

både med tanke på helikopterberedskap,<br />

nødhavn er og redningsbåter. Skal<br />

det bli mulig med kommersiell utnyt telse<br />

av de nye tilgjengelige havområdene i<br />

nord, det være seg for fiskeriaktiviteter,<br />

seilingsleder for handelsskip eller petroleumsvirksomhet,<br />

står man overfor store<br />

utfordringer. Områdene har også relativt<br />

få og dårlige kart over holmer, skjær og<br />

68 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

bunnforhold. Kunnskapene om havstrømmer<br />

og isforhold er heller ikke tilfredsstillende.<br />

Værtjenesten er også viktig. I Norge<br />

har vi en viss erfaring med såkalte «polare<br />

lavtrykk». De kommer som sluppet ut<br />

av en sekk, fort og brutalt. Mange fiskere<br />

har opplevd dem. Ikke alle har kommet<br />

seg hjem for å kunne fortelle. «Polare<br />

lavtrykk» finnes over havområder både<br />

på den nordlige og sørlige halvkule.<br />

System ene har vanligvis en horisontal<br />

lengdeskala mindre enn 1.000 km, og kan<br />

vare fra 6 timer til et par dager. «Polare<br />

lavtrykk» er ofte vanskelige å oppdage.<br />

De oppstår jo som regel i polare havområder<br />

der det er langt mellom observasjonene.<br />

Dessuten er de vanligvis for små<br />

til å fanges opp av vanlige værmodeller.<br />

Ofte oppdager man dem ikke før de kan<br />

observeres på satellittbilder, og de utgjør<br />

derfor en fare for fiskebåter, skipstrafikk<br />

og gass- og oljeplattformer.<br />

I den nye informasjonsplattformen

Polare lavtrykk er intense og kortvarige, men<br />

kan få fatale konsekvenser og gi store skader<br />

for skipstrafikk, gass- og olje plattformer og<br />

flytrafikk. De er ofte vanskelige å oppdage<br />

og varsle, siden de som regel oppstår i<br />

polare havområder der det er langt mellom<br />

observasjonene. Gjennom nye metoder for<br />

satelittob servasjon kan de nå oppdages og<br />

varsles 1-2 dager frem i tid.<br />

«BarentsWatch» er det en egen varslingstjeneste<br />

for «polare lavtrykk». Den<br />

bør alle fiskere i nord være «on-line»<br />

på. Det kan redde liv. Vit at det hvert år<br />

oppstår mellom 5 og 15 «polare lavtrykk»<br />

i havområdene utenfor Nord-Norge. Innimellom<br />

kan de bevege seg så langt sør<br />

som til Nordsjøen.<br />

Iver ut over det forsvarlige<br />

Det som kanskje er det aller viktigste<br />

sett fra mitt ståsted, er forvaltningen av<br />

Polhavet i forhold til olje og fisk. Begge<br />

næringer står nemlig på spranget til å<br />

sette i gang virksomhet i dette havområdet.<br />

Vil det være mulig å etablere fornuftige<br />

tiltak for å forhindre skadevirkninger<br />

av disse næringene? Jeg refererer blant<br />

annet til den norske regjeringens iver<br />

etter å finne petro leumsressurser og utvinne<br />

dem i Barentshavet, også helt opp<br />

mot Jan Mayen. Burde man ikke foretatt<br />

noen «konsekvensutredninger» omkring<br />

dette før man lyste ut polare områder for<br />

leting?<br />

Jeg har en ubehagelig følelse av at<br />

iveren etter å opprettholde oljeutvinning<br />

og arbeidsplasser i nord har gått langt ut<br />

over det forsvarlige. Vi snakker om noen<br />

av de mest sårbare og viktigste havområdene<br />

i hele verden, områder som brødfør<br />

svære fiske bestander. Dette miljøet kan<br />

man ikke gamble med!<br />

Det er med undring jeg registrerer at<br />

man i enkelte kretser er mest opptatt av<br />

hva slags «trusler» fiskerinæringen kan<br />

komme til å representere i Polhavet. Petroleumsnæringen<br />

bekymrer visstnok ikke<br />

i særlig grad. Kanskje er det nettopp dette<br />

som er strate gien til petroleumsnæringen<br />

og den norske regjeringen. Man prøver å<br />

vri oppmerksomheten bort fra oljeindus-<br />

trien og over på de trusler fiskerinæringen<br />

representerer for miljøet. Slik kan man<br />

kanskje få stoppet utviklingen av fisket i<br />

Polhavet, slik at ikke petroleumsnæringen<br />

også her skal få problemer i forhold<br />

til fiskeriene. Nå skal det i sannhet sies<br />

at vi har mange eksempler på at uregulert<br />

fiske i sårbare farvann har gått galt.<br />

Fiskeri næringen i Norge er seg derfor ansvaret<br />

bevisst. Før man går inn i Polhavet<br />

for å utvikle et eventuelt fiskeri der, må<br />

forvalt ningsplanen være på plass.<br />

I det arktiske møtet i USA drøftet man<br />

nylig akkurat dette. Rammene for en<br />

avtale som regulerer kommersielt fiske<br />

i Polhavet, ser nå ut til å kunne komme<br />

på plass. En slik avtale har det ikke vært<br />

behov for tidligere. Men med den omfattende<br />

issmeltingen de senere årene, haster<br />

det med internasjonale reguleringer.<br />

De siste somrene har opptil 40 prosent av<br />

internasjonalt farvann i Arktis blitt isfritt.<br />

Regionen der issmeltingen er størst, dvs.<br />

nord for Beringstredet mellom Russland<br />

og USA, er et område med grunt hav. Det<br />

er tilgjengelig ikke bare for norske fiskefartøy,<br />

men i enda større grad for fiskebåter<br />

fra Sør-Korea, Japan og Kina.<br />

Hvor er pionerene?<br />

Dessverre vet man lite om fiskeartene i<br />

området, bortsett fra at det finnes store<br />

forekomster av polartorsk. Disse har<br />

det vært fisket på i Barentshavet siden<br />

1970-tallet. Polartorsken er en svært<br />

viktig del av økosystemet. Vi vet også<br />

at det er store forekomster av tobis eller<br />

havsil i Barentshavet. Polartorsk og andre<br />

arter som lever i åpent hav eller beveger<br />

seg mellom åpent hav og kyststatenes<br />

eksklusive økonomiske soner, er svært<br />

sårbare overfor havfiskeflåter med stor<br />

aksjonsradius fra ikke-arktiske land.<br />

I 2012 oppfordret over 2.000 forskere<br />

fra hele verden de arktiske landene om å<br />

hindre kommersielt fiske i dette området<br />

før man vet mer om regionens økologi. I<br />

dag har vi ikke kunnskaper nok til å ta fornuftige<br />

forvaltningsmessige forholdsregler<br />

for å hindre skader på miljøet.<br />

Heldigvis har flere av de arktiske landene<br />

reagert konstruktivt. USA, Danmark<br />

og Canada har uttrykt at de ønsker å<br />

forhandle frem en slik avtale. I Russland<br />

har tre ulike ekspertpaneler oppfor dret<br />

myndighetene til å gå inn for det samme.<br />

Norge har ikke flagget noe standpunkt,<br />

men deltok altså på møtet i Washington<br />

om Polhavets fremtid. Ennå har vi ikke<br />

«ville tilstander» i Polha vet. Desto viktigere<br />

er det at vi nå setter i gang arbeidet<br />

med å forske og finne ut mer om dette<br />

havområdet, og om hva som skal til for<br />

å utvikle en fornuftig og bærekraftig næringsvirksomhet.<br />

Jeg savner et engasjement<br />

fra norske fiskere og fangstmenn.<br />

Hvor er pionerene — vågehalsene som<br />

går foran? Jeg har ved flere anledninger<br />

også etterlyst et internasjonalt engasjement<br />

fra <strong>Norges</strong> Fiskarlag. Fiskarlaget<br />

er saktens representert i europeis ke fora<br />

ved visse anledninger, men ofte for sent<br />

til å kunne endre på de prosessene som<br />

går. Et møte hvor Polhavets fremtid skal<br />

drøftes, burde absolutt vært en arena<br />

hvor <strong>Norges</strong> Fiskarlag, eller i det minste<br />

norske fiskeriinteresser, var til stede.<br />

Polhavet er ikke et område som i<br />

øyeblikket preges av internasjo nalt<br />

samarbeid, forvaltningsplaner og reguleringer.<br />

Derfor bør norske fiskeriinteresser<br />

snarest på banen, Mens isen smelter,<br />

og det gjør den raskere og raskere, øker<br />

behovet for reguleringer. Jeg håper i det<br />

minste at norske myndigheter deltar i<br />

utformingen av eventuelle avtaler, og at<br />

de tar fiskeriinteressene med på råd.<br />

Polartorsken er en viktig del av økosystemet i Polhavet. Særlig russerne har fisket store kvanta<br />

av denne fiskearten.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

69

Elias Fjellstad. Bryggen anno 1928.<br />

Smakfull innovasjon<br />

– siden 1899<br />

Leroy har vært en pionér innenfor<br />

sjømat i mer enn 110 år. Våre<br />

sjømatprodukter er etterspurt<br />

over hele verden og vi bestreber<br />

alltid å innfri våre kunders høye<br />

forventninger.<br />

Besøk oss på våre nye websider www.leroyseafood.com

Man blir ikke <strong>Norges</strong> <strong>største</strong> dagligvarekjede uten å ha kundene i fokus hele tiden. Det er Vidar Olsen svært nøye med å under streke. Han er<br />

sjømatsjef i <strong>Norges</strong>Gruppen ASA, som i fjor solgte fisk og sjømat for ca. 2,4 milliarder kroner.<br />

Leverandør til det norske folk<br />

Sjømatomsetningen i <strong>Norges</strong>Gruppen ASA kunne ha gitt en 6. plass<br />

på «Norsk Fiskerinæring»s rangering av sjømatbedrifter. Men for<br />

fiskesjefen i <strong>Norges</strong> <strong>største</strong> handelshus er det ikke laksehan dlerne<br />

i Paris eller makrellgrossistene i Japan som teller. Vidar Olsen fra<br />

Øksnes er sjømatleverandør til det norske folk. Han leverer stadig<br />

mer fersk, stadig mindre sild og mener dagens isopor har gått ut<br />

på dato. Og han bedyrer at avtalen med Lerøy som eneleverandør<br />

sikrer mangfold.<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen ASA er et av selskapene<br />

som faktisk lever opp til navnet. Den<br />

breier seg over land og strand, er et av<br />

<strong>Norges</strong> <strong>største</strong> selskaper og med 15-<br />

20 kjeder eller konsepter i folden er det<br />

sannelig snakk om en gruppe. I tillegg til<br />

1.750 dagligvare butikker og 500 kiosker,<br />

står de 13 Asko-selskapene for landets<br />

<strong>største</strong> grossistvirksomhet. Du kjører<br />

ikke lenge før du møter en Asko-bil. I fjor<br />

skaffet de rundt 30.000 medarbeiderne<br />

i <strong>Norges</strong> Gruppen drøye 62 milliarder i<br />

konserninntekter, som ga et overskudd på<br />

snaue 2,6 milliarder. Da snakker vi butikk!<br />

Grupperingens makt i mat-Norge<br />

ble ikke noe mindre hett tema da den<br />

planlagte avtalen om at <strong>Norges</strong>Gruppen<br />

skulle stå for innkjøpene til den noe mer<br />

pressede konkurrenten ICA, ble kjent.<br />

Den avtalen vil uansett ikke omfatte fisk,<br />

men <strong>Norges</strong>Gruppen ruver selvfølgelig<br />

innen norskspist sjømat også. På samme<br />

måte som sjømat er et svært viktig område<br />

hos <strong>Norges</strong> <strong>største</strong> hand elshus. Det siste<br />

mener i hvert fall kategoriansvarlig for sjømat<br />

i <strong>Norges</strong>Gruppen, Vidar Olsen.<br />

— Sjømat er viktig for oss, og vi job-<br />

Vidar Olsen er en populær foredragsholder<br />

der sjømatnæringens folk møtes. Dette bildet<br />

ble tatt under North Atlantic <strong>Seafood</strong> Forum<br />

i Bergen i begynnelsen av mars, der han<br />

snakket om <strong>Norges</strong> Gruppens sjømatstrategier.<br />

(Foto: Thv jr.)<br />

ber beinhardt med å utvikle kategorien og<br />

tilbudet til forbruker. Et bevis på det er at vi<br />

i 2012 har lansert ferdigpakket fersk fisk i<br />

Meny, Ultra, KIWI og Spar. Også Joker har<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

71

kjørt kampanje på fersk fisk. I tidligere skreisesonger<br />

har den ferske skreien vært forbeholdt<br />

betjente fiskedisker. I årets sesong<br />

har vi hatt ferske skrei-loins tilg jengelig i<br />

alle typer butikker. Totalt økte vi skreisalget<br />

med 60 prosent i årets sesong, sier Olsen.<br />

I fjorårets sesong omsatte man sjømat for<br />

ca. 2,4 milliarder kroner — fersk/kjølt, fryst<br />

72 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

og i lake. Dette utgjør ca. 4,2 prosent av<br />

dagligvareomsetningen i <strong>Norges</strong>Grup pen,<br />

som jo forsyner små og store husholdninger<br />

med det meste.<br />

— Betyr fisk mer for <strong>Norges</strong>Gruppen<br />

enn omsetningsandelen skulle tilsi?<br />

— Ja, absolutt! Meny, Ultra, Centra,<br />

Jacobs og Spar gir <strong>Norges</strong> Gruppen en<br />

SannSynligviS<br />

ditt beSte valg av<br />

SamarbeidSpartner<br />

For kjøp og Salg<br />

av lakS og ørret<br />

Ferskfisk har i flere år vært <strong>Norges</strong>Gruppens<br />

raskest voksende varegruppe i prosent. Meny<br />

har alltid hatt en sterk posisjon inne sjømat.<br />

Nå satser også KIWI, Spar og Joker sterkt<br />

på fersk fisk, forteller Vidar Olsen. Her<br />

fra fiskeavdelingen til Meny Colosseum på<br />

Majorstua i Oslo.<br />

høy andel supermarkeder. Fersk fisk har<br />

tradisjonelt vært svært viktig for supermarkedene,<br />

og slik sett betyr fersk fisk<br />

mer enn omsetningen og andelene tilsier.<br />

Videre er fisk i vekst, og dermed en viktig<br />

varegruppe med tanke på å tilfreds stille<br />

behovet til kundene våre.<br />

— Kan man i visse sammenhenger,<br />

som spesielle sesonger, bruke fisk<br />

som lokkemat?<br />

— Gjennom året har butikkene ulike<br />

kampanjer som setter ulike aktuelle<br />

produkter i ekstra fokus. Dette gjelder<br />

naturligvis også fisk. Lutefisk til jul, og<br />

krabbe og skrei i sine sesonger er eksempler<br />

på dette. Samtidig taper jo hvitfisken<br />

terreng i for hold til laks og ørret, noe<br />

som sannsynligvis skyldes at laks tilbys i<br />

forutsigbar kvalitet hele året. På samme<br />

måte som man i dag omsetter jordbær<br />

hele året, vil deler av hvitfisknæringen<br />

være tjent med å bygge leveringsstabilitet<br />

hele året. I stedet for å brekke hele kvoten<br />

på land i løpet av tre-fire måneder og<br />

Fortsatt sprell<br />

levende<br />

Sekkingstad AS<br />

Tel: (+47) 56 31 93 00<br />

Mail: post@sekkingstad.no<br />

sekkingstad.no

Kvalitet i alle ledd, gode kontrollrutiner<br />

og produkter kundene vil ha. Så enkelt —<br />

og samtidig vanskelig — er det å beholde<br />

og helst styrke egne markedsandeler i<br />

dagligvarehandelen. Kampen om kundenes<br />

gunst er stenhard.<br />

tilby dypfryst ellers. Nå kan vi ikke regne<br />

med å få landet skrei hele året, men det<br />

er andre måter å gjøre ting på enn i dag,<br />

svarer Olsen i <strong>Norges</strong>Gruppen.<br />

Vesterålen og Frionor<br />

Vidar Olsen fra Øksnes vet hva en skrei<br />

er. Oppveksten var i Sørvåg, mellom<br />

Alsvåg og Myre, og unge Olsen fikk sine<br />

somre hos Gunnar Klo AS.<br />

— Man får jo sjømat under huden når<br />

man vokser opp et slikt sted. Men for<br />

egen utvikling har årene i Frionor betydd<br />

minst like mye. Det var ekstremt lærerikt<br />

å være i et lite, men effek tivt selskap som<br />

hadde med hele verdikjeden å gjøre, sier<br />

Olsen, som før dette gikk på Varehandelens<br />

høyskole i Asker. Han har også<br />

jobbet i Voice of Europe og Findus UK<br />

før han kom inn i <strong>Norges</strong>Gruppen i 2006.<br />

Der er han kategorisjef for ulike ferskvarekategorier:<br />

Fersk fisk, fersk ferdigmat og<br />

delikatesser, kaviar, majones og majonesbaserte<br />

salater, smør og margarin. Fisk<br />

tar klart mest fokus og tid, selv om også<br />

de enkelte kjedene har sjømatansvarlige.<br />

— Vi som jobber med varekategorier<br />

og innkjøp sentralt er ans varlige for leverandørvalg,<br />

sortimentsetting og betingelser/innkjøpspriser.<br />

Kategoriavdelingene<br />

i kjedene er ansvarlige for prissetting,<br />

kampanjer, felles markedsføring, bruttofortjeneste,<br />

planogram og en hel masse<br />

andre oppgaver relatert til drift i butikk,<br />

forklarer Olsen.<br />

Sushi-bølgen har på ingen måte flatet ut, og bidrar til at mange unge blir sjømatkonsumenter 20-30 år tidligere enn de ellers ville ha blitt.<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen har et nært samarbeid med sushi-produsenten Lille Asia.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

73

Meny og Ultra har de senere årene<br />

vært aktive i NM i sjømat og lignende<br />

konkurranser. I fjor tok Christina Solli<br />

fra Ultra på Bryn 2. plassen i Nordisk<br />

mesterskap i fisk og skalldyr, som blant annet<br />

omfatter kvalitetsvurdering og varemottak<br />

samt an retning av fiskedisker. På Bryn i Oslo<br />

finner vi altså en av Nordens beste fiskedisker.<br />

— Er det nevneverdige forskjeller i<br />

fiskeandel fra kjede til kjede innen<br />

gruppen?<br />

— Meny har en sterk posisjon innen<br />

sjømat totalt sett, spesielt innen fersk fisk<br />

og skalldyr. KIWI, Spar og Joker satser<br />

nå også sterkt på fersk fisk, og har en<br />

svært god utvikling.<br />

— Hvordan er fortjenesten på sjømat<br />

sammenlignet med andre varegrupper?<br />

— Fortjenesten på sjømat er lav og<br />

må bli bedre, er det kortfat tede svaret<br />

fra Olsen. Litt mer ordrikt blir svaret når<br />

vi spør om omsetningsutviklingen for<br />

sjømat i 2011 og 2012, samt tenden sen<br />

så langt i 201<strong>3.</strong><br />

— Totalt sett økte sjømatomsetningen<br />

med ca. seks prosent i 2012. Ferskfiskomsetningen<br />

— emballert og løsvekt<br />

— har de tre-fire siste årene vært vår<br />

raskest voksende kategori i prosent,<br />

Fersk sjømat i over <strong>100</strong> år!<br />

For de fleste kunder er vi nok mest kjent for vår forretning på brygga<br />

i Sandefjord, men Brødrene Berggren er også en aktiv grossist.<br />

Vi leverer varer til flere fiskeforretninger, dagligvarebutikker,<br />

restauranter, hoteller og andre grossister i Vestfold og Telemark.<br />

Vi har tre fiskemottak, ett på Hvasser, ett i Stavern og ett i Sandefjord,<br />

hvor vi tilsammen tar i mot omlag 700 tonn sjømat i løpet av året.<br />

Dette sørger for at vi kan tilby det ferskeste av sjømat til våre kunder.<br />

Vi har omtrent 25 fiskere og 40 kvalifiserte medarbeidere i verdikjeden,<br />

og alle yter sitt beste for at du som kunde skal bli fornøyd.<br />

Vårt motto er «kvalitet i alle ledd» – vi sees på brygga!<br />

Sandefjord · Telefon 33 48 30 40<br />

74 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013

og vokste klart mer enn de fleste andre<br />

varekategorier i 2012. Fiskepålegg, som<br />

røkt og gravet, har også vokst bra de<br />

siste årene. Tendensen så langt i 2013 er<br />

fortsatt at fersk fisk vokser raskt.<br />

— Er fremtiden fersk eller fryst?<br />

— Jeg tror ikke det er noe motsetningsforhold<br />

mellom fersk og fryst. Vi<br />

trenger begge deler. Men bearbeidingsgraden<br />

vil nok øke innen alle områder.<br />

Dypfryst får tøff konkurranse fra<br />

ferskomset ningen, spesielt på rene fileter<br />

og porsjoner. Det siste er godt nytt for<br />

norsk bearbeiding og produksjon. Det vil<br />

også legge press på bearbeidingsgraden<br />

til fryste produkter. Når ferskfisk markedet<br />

vokser får vi også økt bearbeiding siden<br />

forbrukeren foretrekker skinn- og beinfrie<br />

produkter, svarer den tidligere Frionormannen.<br />

Pelagisk nedtur<br />

Hva er det så som egentlig betyr<br />

mest for <strong>Norges</strong>Gruppens innkjøp og<br />

produktspekter: Er det hva man ser<br />

kundene kjøper, det man vurderer som<br />

kommende trender, det som er mest<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen har valgt Lerøy <strong>Seafood</strong> Group som hovedleverandør. Men sjømaten kommer<br />

fortsatt fra over <strong>100</strong> ulike produsenter. Lerøy koordinerer og sørger for logistikken frem til<br />

butikkene.<br />

fornuftig ut fra logistikken , eller det man<br />

tjener mest på?<br />

— Alt vi gjør i <strong>Norges</strong>Gruppen handler<br />

om å gjøre butikkene bedre. Vi lever<br />

av å drive god butikk, og da må vi selge<br />

produkt er kundene vil ha. Dermed er det<br />

selvsagt forbrukeren som står i fokus.<br />

Det er ca. <strong>3.</strong>900 dagligvarebutikker i<br />

Norge, og de fleste av oss har mange<br />

ulike butikker innen relativ kort radius.<br />

For å få forbrukerne til å velge og handle<br />

i nettopp våre butikker, er det viktig at vi<br />

gir dem det de ønsker seg — eller noe<br />

ekstra. I tillegg er det lov å ha flere tanker<br />

i hodet samtidig. Om vi f.eks. skal ha ferske<br />

lakseporsjoner i alle butikkene, er det<br />

naturlig å optimalisere logistikk, lager og<br />

produksjon.<br />

— Hva opplever du som trender<br />

innen sjømat i dag?<br />

— Det er lett å svare på: Helsetrenden<br />

og økt fokus på kvalitet og fiskeinnhold.<br />

Innen fiskemat ser man en klar dreining<br />

mot økt kvalitet og høyere fiskeinnhold.<br />

Ellers var 2012 et gjennombrudd for<br />

ferskpakket fisk i Norge, det være seg i<br />

form av lakseloins, aluskåler eller pakker<br />

med modifisert atmosfære. Norge har<br />

tra disjonelt vært et fryst marked, men i<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen er i dag fersk større, og<br />

differansen ser ut til å øke.<br />

— Hva betyr sushibølgen?<br />

— Den har vært morsom og bra, og<br />

har hatt en ekstremt sterk utvikling de<br />

siste par årene. Sushi er populært over<br />

hele landet og ned mot 14-15 års alder.<br />

Det viktigste er at mange begynner i ung<br />

alder med å spise sjømat. Sushi-bølgen<br />

er utvilsomt en svært viktig rekrutteringskanal<br />

for sjømatkonsumenter. Tradisjo-<br />

Et knippe fiskeprodukter i <strong>Norges</strong>Gruppens<br />

sjømatportefølje pakket i beskyttende<br />

atmosfære. Vidar Olsen er opptatt av at<br />

næringen jobber frem nye og mer effektive<br />

emballasjeløsninger.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

75

nelt er det de over 50 som spiser mest<br />

sjømat. Sushi er populært blant barn og<br />

unge, og bidrar til at de blir sjømatkonsumenter<br />

20-30 år tidligere enn før. Man<br />

starter kanskje med å like risen og den<br />

syltede ingefæren, men de fleste kommer<br />

ut som sprell levende sjømatelskere.<br />

— Er det produkttyper som har<br />

forsvunnet ut?<br />

— Sild i glass og lake stagnerer.<br />

Det er det mest opplagte en kelttilfellet.<br />

Pelagisk fisk vokser kun i varianter som<br />

makrell i tomat. Ellers gjør det veldige<br />

volumfokuset og den korte holdbar heten<br />

for pelagisk fisk det lite interessant for<br />

produsentene å hente ut de få pallene<br />

vi har behov for. Både innen fersk og til<br />

dels innen fryst er pelagisk i tilbakegang,<br />

svarer kategorians varlig Olsen.<br />

Passion i disken<br />

Når vi spør om forskjeller i sjømatprofilen<br />

på de fire hove daktørene i norsk<br />

dagligvarehandel, holder han litt igjen.<br />

Å vurdere konkurrenter er vanskelig,<br />

selv om han både kan se lik heter og<br />

forskjeller.<br />

— Rema er en ren lavprisgruppering.<br />

De andre jobber med å utvik le både<br />

supermarked og lavpris. Fra et sjømatperspektiv<br />

er det viktigste at alle synes å<br />

ha et fokus på å utvikle fersk sjømat. Det<br />

er positivt, og bidrar til å utvikle markedet.<br />

Samtidig forplikter det. Fersk sjømat er en<br />

skjør råvare med kort holdbar het og den<br />

er svært sensitiv for temperatur. Negative<br />

opplevelser eller negativ omtale vil<br />

ramme alle.<br />

— Er det lett å skaffe kompetente<br />

76 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

folk til å jobbe med sjømat i butikkene?<br />

— Ja, stor sett. Det er i alle fall ikke<br />

noe som tilsier at fisk har lavere status<br />

enn andre ferskvareområder. Sammen<br />

med ostedis kene er fiskediskene de mest<br />

personavhengige. Har man passion for<br />

faget og tilhørende kunnskap, virker det<br />

inn både på driften og omsetningen.<br />

— Hvor skaffer man seg denne kunnskapen<br />

og gløden? Er <strong>Norges</strong> Gruppen<br />

avhengig av å bygge opp dette selv?<br />

— Dette bør de enkelte kjedene svare<br />

på. Men både Meny og Ultra har de<br />

senere årene vært veldig aktive i NM i<br />

sjømat og lignende konkurranser, gjerne<br />

kombinert med et omfattende internt opplegg<br />

på forhånd. Vi bruker slike aktiviteter<br />

både til å skape entu siasme og drive<br />

opplæring. Samtidig er det viktig at vi kan<br />

gjøre det enklere for forbrukerne å tilberede<br />

sjømat. Det kan være gjennom salg<br />

av mer skinn- og beinfrie produkter, og<br />

enklere tilberedning. Vi skal ikke dyrke at<br />

fisk er vanskelig. Vårt budskap må være<br />

at fisk er lett. Og da må vi samarbeide<br />

med gode formidlere av sjømat, gjerne<br />

med Norsk sjømatråd i spissen.<br />

— Trenger vi rene fiskebutikker?<br />

— Ja, mangfold er viktig. Samtidig er<br />

det ingen tvil om at det er utfordrende<br />

lønnsomhetsmessig å drive spesialforretninger,<br />

så jeg tror derfor ikke det blir<br />

mange av dem.<br />

Isopor er ute<br />

Mannen som kan sies å ha ansvaret for<br />

landets <strong>største</strong> fiskebu tikk, er i det store<br />

og hele godt fornøyd med innsatsen,<br />

energien og kunnskapen sjømatnæringen<br />

setter inn for å nå hjemmemarkedet. Han<br />

mener likevel ting kan bli bedre.<br />

— Temperatur og kvalitet er viktige<br />

nøkkelord. All fisk har god kvalitet når den<br />

forlater fangst- og produsentleddet. Effekten<br />

av dårlig behandling kommer sjelden<br />

til syne før fisken nærmer seg forbruker.<br />

Til syvende og sist er det kvaliteten på<br />

spisebordet som teller, og den bør vi ha<br />

fokuset på.

— Hvordan vil du betegne dagens<br />

logistikk for sjømat i Norge?<br />

— Isoporemballasjen har gått ut på<br />

dato. Drenerende kasser med vannsøl og<br />

lukt står i veien for effektiv logistikk videre<br />

i verdikjeden. Jeg mener det er viktig,<br />

blant annet i kampen mot andre proteiner,<br />

å jobbe frem nye og mer effektive<br />

løsninger på emballasjesiden.<br />

— Hva med sporingen?<br />

— Den har blitt markant bedre de siste<br />

5-6 årene.<br />

— Hva er erfaringene med den nye<br />

datomerkingen?<br />

— Den fungerer greit, og har ikke<br />

skapt de problemene mange fiskehandlere<br />

spådde på forhånd. Det skulle bare<br />

mangle at ikke kundene får vite hvor<br />

gammel fisken er.<br />

— Hva betyr Sjømatrådet for <strong>Norges</strong>Gruppen?<br />

— Aller først er det viktig at Sjømatrådet<br />

gjør en innsats for sjømatnæringen<br />

totalt, både innenlands og utenlands.<br />

Målsettingen må være å øke konsumet<br />

totalt sett. Spiser man mer av en art,<br />

spiser man gjerne mer av andre også.<br />

«Fiskemannen» er <strong>Norges</strong>Gruppens eget<br />

fiskemerke, og markedsføres aktivt overfor<br />

kundene. Sammenlignet med mange av<br />

konkurrentene har imidlertid <strong>Norges</strong>Gruppen<br />

en lav andel av egne merkevarer.<br />

Dette handler i realiteten om kampen<br />

om proteinplassen på tallerkene, og det<br />

er uhyre viktig med et Sjømatråd som<br />

fungerer. Med tanke på fokuset på norske<br />

råvarer og norsk produksjon skulle jeg<br />

ønske meg en mer moderne <strong>Norges</strong>-logo<br />

for sjømat og markedsføring av denne.<br />

Landbrukets «Nyt Norge» ligger milevis<br />

foran, både i uttrykk og markedsføringsinnsats.<br />

Hvorfor ikke en felles «Nyt<br />

Norge»-sats ing?<br />

Stabburet har gjort en fantastisk jobb med<br />

å markedsføre makrell-hermetikken, og<br />

skal ha det aller meste av æren for at det<br />

selges makrell på boks i Norge for rundt 500<br />

millioner kroner pr. år.<br />

— Betyr strukturen i sjømatnæringen<br />

noe for <strong>Norges</strong>Gruppen? Vil dere ha<br />

store eller små aktører i den andre<br />

enden?<br />

— I utgangspunktet betyr ikke strukturen<br />

noe spesielt for oss. På flåtesiden vil<br />

jeg imidlertid trekke frem kystflåten som<br />

en viktig del av verdikjeden, spesielt med<br />

tanke på den ferske omsetningen. Kystfiskerne<br />

spiller en viktig rolle med hensyn<br />

til å bringe på land råstoff av topp kvalitet.<br />

Strukturmessig tror jeg også næringen<br />

må legge fokus på mer forutsigbarhet i<br />

landin gene. Sesongpreget er for sterkt.<br />

Laksen har tatt et sterkt grep om sjømatmarkedet,<br />

ikke minst gjennom forutsigbarhet,<br />

tilgjenge lighet og stabil kvalitet.<br />

Forbrukerne kjøper epler og jordbær,<br />

også når det ikke er sesong i Norge.<br />

Mangfold gjennom Lerøy<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen liker å gi uttrykk for verdien<br />

av mangfold og kon kurranse, men<br />

baserer seg i hovedsak på en aktør innen<br />

sjømat. Er dette forenlig?<br />

— Definitivt! Lerøy er en av <strong>Norges</strong><br />

<strong>største</strong> produsenter av oppdrettslaks og<br />

en av de <strong>største</strong> eksportørene av sjømat<br />

— også sjømat de ikke selv produserer.<br />

Lerøys rolle som samarbeidspartn er med<br />

<strong>Norges</strong>Gruppen innen ferskfisk, innebærer<br />

at de kjøper inn sjømat fra <strong>100</strong>-120<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

77

ulike sjømatbedrifter, kvalitetssikrer disse<br />

og sørger for logistikken frem til butikkene.<br />

I 2006 hadde vi 46 ulike fiskeleverandører.<br />

Det var umulig å kontrollere og<br />

vider eutvikle. For oss er det avgjørende å<br />

ha en samarbeidspartner som hjelper oss<br />

med å optimalisere leveransene til våre<br />

butikker.<br />

Når det er sagt, er ikke avtalen med<br />

Lerøy til hinder for andre leverandører og<br />

produsenter. Jeg vil si heller en mulighet.<br />

Noen av mange eksempler på leverandører<br />

som distribueres via Lerøy er<br />

sushi-produsenten Lille Asia, ferske reker<br />

fra produsenter over hele landet, skrei<br />

fra mange ulike produsenter, krabbe fra<br />

Hitra, blåskjell fra Snadder & Snaskum,<br />

rakfisk fra Annes Hage og så videre.<br />

Totalt samarbeider som nevnt Lerøy med<br />

over <strong>100</strong> ulike produsenter.<br />

— Hvorfor valgte dere Lerøy?<br />

— <strong>Norges</strong>Gruppen trengte en samarbeidspartner<br />

som kunne hjelpe oss med<br />

å sikre kvaliteten fra båtripe til butikk. Vi<br />

vurderte selskapet opp mot flere andre<br />

potensielle leverandører, og fant dem<br />

best skikket til å løse våre behov.<br />

Egne fiskemerkevarer?<br />

Egne merkevarer har vært en megatrend<br />

siden årtusenskiftet. REMA <strong>100</strong>0 har<br />

«Godehav», Coop har «X-tra» og «Smak<br />

forskjellen», Ica «Euroshopper» og<br />

«Rimi». <strong>Norges</strong>Gruppen har «First price»<br />

og «Jacobs utvalgte» — og selvfølgelig<br />

«Fiskemannen».<br />

— Hvor går <strong>Norges</strong>Gruppen når det<br />

gjelder bruk av egne merkevarer innen<br />

sjømat?<br />

— Vi ønsker sterke merkevarer i alle<br />

varegrupper, og har i mange år forsøkt å<br />

legge til rette for dette. Vi tror det er det<br />

for brukerne ønsker. Egne merkevarer kan<br />

være en løsning i varegrup per hvor det<br />

ikke finnes gode alternativer og hvor vi<br />

ønsker å skape unikhet. Samtidig har vi<br />

vokst sterkt med Lofoten innen en varegruppe<br />

der Gjendemsjo det før 185x55.pdf var tilnærmet 1 22-06-2011 hundre 14:06:47<br />

78 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

O. Fjelberg AS i Bygdøy Alle er kanskje Oslos mest kjente fiskebutikk og har drevet<br />

sammenhengende i snart <strong>100</strong> år. Butikken ble stiftet i 1917, og omsetter for rundt 25 millioner<br />

kroner pr. år. Resultatet før skatt har ligget på 5-6 millioner kroner. Det er altså mulig å tjene<br />

gode penger også for en spesialbutikk. Men lett er det ikke. Det har Vidar Olsen helt rett i.<br />

prosent private labels. Egne merkevarer<br />

er altså ikke noe mål, men bare et middel<br />

der vi ikke har noe alternativ.<br />

— Har dere egen «makrell i tomat»?<br />

— Ja. Her dominerer forøvrig Stabburets<br />

«makrell i tomat» full stendig, men vi<br />

ønsker likevel å ha et billigere alternativ.<br />

Suksessen til Stabburet er et av de mest<br />

spennende eksemplene på hvordan man<br />

med markedsføring og forbrukerkommunikasjon<br />

kan bygge et marked uten<br />

nødvendigvis å eie råvaren. Selskapet<br />

har det meste av æren for at makrell-hermetikken<br />

i dag utgjør 500 mil lioner kroner<br />

i Norge, og det innen en konserveringsmetode<br />

mange har ment var på vei ut.<br />

— Er det mulig å si hva som er den<br />

generelle tendensen i bruken og omfanget<br />

av egne merkevarer (emv)?<br />

— I markedet totalt er tendensen noe<br />

økende. Men nivået i Norge ligger nok<br />

lavere enn i de fleste markeder i Europa<br />

vi liker å sammenligne oss med. <strong>Norges</strong>-<br />

Gruppen har en lav emv-andel sammenlignet<br />

med våre konkurrenter.<br />

— Har dere planer om å etablere<br />

dere som produsent eller kjøpe dere<br />

inn hos produsenter?<br />

— Vi ønsker ikke primært vertikal<br />

integrering, men samarbeider gjerne tett<br />

med leverandørene. Ett eksempel er det<br />

strategiske samarbeidet med Nortura om<br />

sentralpakkeri for kjøtt. Et annet eksempel<br />

er at Lerøy nå bygger en ny fabrikk<br />

på Kaldbakken i Oslo som skal pakke<br />

ferskfisk til våre butikker — både løsvekt<br />

og brettpakket. Ett av unntakene er at vi<br />

har kjøpt en del av sushi produsenten Lille<br />

Asia, og nå går sammen med dem om å<br />

utvikle dette segmentet. Motivet for dette<br />

oppkjøpet var primært at vi ønsket å bidra<br />

til utviklingen innen sushi.<br />

— Hvor går «Fiskemannen»?<br />

— Vi har klare tanker og strategier for<br />

«Fiskemannen». Samtidig er «Fiskemannen»<br />

et middel, ikke et mål. Hvordan<br />

«Fiskemannen» vil utvikle seg kommer<br />

dermed an på mange andre faktorer, f.eks.<br />

om det er merkevarer som kan fylle samme<br />

rolle for hele eller deler av sortimentet<br />

som «Fiskemannen» gjør for oss. Avslutter<br />

fiskemannen i <strong>Norges</strong>Gruppen.

Ledelsen i Norsk Fisketransport-konsernet: Fra venstre regnskaps leder Hennie H. Halvorsen, logistikkansvarlig Arnt-Erling Paul sen, teknisk<br />

medarbeider Stig Hjortdahl, daglig leder Børge Lorentzen, konsernsjef Harry Bøe, økonomidirektør Håvard Selnes, leder teknisk drift Jonny<br />

Hansen, personalleder sjø Anne Karlsen og controller Arne Kiil. (Foto: Kent Ferstad)<br />

Enkel filosofi for brønnbåtrederi<br />

Lei ut brønnbåter med en så konkurransedyktig<br />

pris og høyt serv icenivå at verken oppdrettere<br />

eller lakseslakterier så mye som tenker på å anskaffe<br />

egne båter. Det er den enkle filosofien bak<br />

Norsk Fisketransport-konsernet i Kolvereid, som<br />

har seilt opp som landets tredje <strong>største</strong> brønnbåtrederi.<br />

— Brønnbåtnæringen blir<br />

stadig mer spesialisert som<br />

følge av nye og strengere krav<br />

fra sjøfartsmyndighetene, Mattilsynet<br />

og op pdrettsnæringen.<br />

Der gjør det mindre attraktivt<br />

for oppdretterne å drive eget<br />

rederi, med alle forpliktelsene<br />

det medfører, sier økonomidirektør<br />

i Norsk Fisketransport<br />

AS, Håvard Selnes. Med en<br />

visjon om å «være ledende<br />

innen transport av levende<br />

fisk, kon sekvent ha fokus på<br />

gode teknologiske løsninger<br />

og ha en moderne flåte»<br />

er gruppen stadig på jakt<br />

etter nye muligheter i en ekspanderende<br />

næring.<br />

— Det rasjonelle er å samle<br />

flere enheter i samme selskap,<br />

og leie ut fartøy og tjenester.<br />

Oppdretterne synes å<br />

støtte denne tanken. Markedet<br />

vokser. Det gjør vi også, sier<br />

Selnes.<br />

Nordtrønderen overdriver<br />

ikke. Norsk Fisketransport<br />

vokser og går godt. Ved årsskiftet<br />

2011-2012 var egenkapitalen<br />

152 millioner kroner.<br />

Ett år senere var den vokst<br />

med rundt 30 prosent til 196<br />

millioner. Likevel karakteriserer<br />

ledelsen 2012 som et normalt<br />

driftsår uten noen form<br />

for dramatikk. Det aller meste<br />

gikk nøyaktig som planlagt.<br />

Timesharter<br />

Utviklingen er rivende og investeringstakten<br />

høy. De siste<br />

to årene har NFT investert<br />

nærmere 500 millioner kroner,<br />

hovedsake lig i nye fartøy. Og<br />

det stopper ikke der. — Det<br />

planlegges ytterligere økning<br />

i konsernets brønnbåtkapasitet<br />

i tiden fremov er, forteller<br />

Selnes.<br />

Norsk Fisketransport AS<br />

Norsk Fisketransport AS har hovedkontor i denne bygningen på<br />

Kolvereid i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Kolvereid i Ytre<br />

Namdal er visstnok <strong>Norges</strong> minste by med ca. 1.600 innbyggere. (Foto:<br />

Kent Ferstad)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

79

le stiftet i relativt beskjedne<br />

former i 2004 av Harry Bøe<br />

og Børge Lorentzen. Aksjekapitalen<br />

var <strong>100</strong>.000 kroner.<br />

Det store løftet fant sted våren<br />

2010, da selskapet etter<br />

lengre tids samtaler fusjonerte<br />

med brønnbåtrederne<br />

Arnt Erling Paulsen og Jonny<br />

Hanssen fra Herøy på Helgeland.<br />

Fusjonen ga en omsetningsvekst<br />

på 40-50 prosent,<br />

og rederiet rykket minst en<br />

divisjon opp. Den nye ambisjonen<br />

var også enkel, og helt i<br />

stil med myndighetenes mål: å<br />

bli «verdens beste transportør<br />

av lev ende fisk».<br />

I fjor nådde omsetningen<br />

266 millioner kroner, med et<br />

meget pent resultat før skatt<br />

på 51,3 millioner. I dette lå<br />

også en liten gevinst fra salget<br />

av brønnbåten «Færøy». —<br />

Resultatet var om trent der det<br />

burde være, mener Selnes.<br />

— Det er store krav og høyt<br />

investeringsnivå i vår bransje,<br />

noe som betyr at vi må ha<br />

brukbare marginer.<br />

80 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Håvard Selnes er økonomidirektør i Norsk Fisketransport AS. Det har<br />

vært en takknemlig oppgave de senere årene. I fjor hadde selskapet<br />

et overskudd før skatt på meget hyggelige 47 millioner kroner. (Foto:<br />

Kent Ferstad)<br />

• Nøytrale etiketter i alle størrelser.<br />

• Førtrykte etiketter med din logo<br />

og informasjon på.<br />

• Etiketter til eskene på fryselageret.<br />

• Emballasje / esker til dine produkter.<br />

www.norstamp.no • tlf. 33 48 45 00<br />

Konsernet med ca. <strong>100</strong><br />

ansatte disponerer i alt syv<br />

brønnbåter med en samlet kapasitet<br />

på 7.150 kubikkmeter.<br />

Se egen faktaramme. Båtene<br />

leies ut med mannskap. Den<br />

<strong>største</strong>, BB «Dønnland», har<br />

alene en lasteromskapasitet<br />

på 1.500 kubikkmeter. I tillegg<br />

kommer godsbåten MS<br />

«Folla» og ensilasjebåten<br />

«Vågtrans».<br />

«Business as<br />

usual»<br />

Planene fremover dreier seg<br />

i første rekke om «business<br />

as usual». I dette ligger som<br />

nevnt investeringer i økt kapasitet.<br />

Forventet omsetning i<br />

2013 er 270 millioner kroner,<br />

forventet resultat — med visse<br />

forbehold, 35 millioner.<br />

Ambisjonen om å bli<br />

«verdens beste transportør av<br />

levende fisk» ble uttalt i 2010.<br />

Å finne et nøytralt svar på om<br />

Norstamp leverer etiketter<br />

og esker / emballasje ut til<br />

fiskerinæringen over hele<br />

landet

Brønnbåten «Dønnland» ble overlevert Norsk Fisketransport AS 14. september i fjor og har en lasteromskapasitet på hele 1.500 kubikkmeter.<br />

Som så mange andre brønnbåter er den bygget ved Aas Mek. Verksted AS. Båten ble døpt i Alta 6. oktober, og gudmor var Alta-ordfører Laila<br />

Davidsen. Båten går i fast avtale for Main stream i Finnmark. (Foto: Kent Ferstad)<br />

ambisjonen er nådd i dag, tre<br />

år senere, er ingen enkel oppgave.<br />

Norsk Fiske transportkonsernet<br />

er selvsagt ikke<br />

alene i markedet. Sølvtrans<br />

AS og Rostein AS, er begge<br />

større. Og rett bak Kolvereidselska<br />

pet finner vi flere rederier<br />

på nesten samme størrelse.<br />

Men hvem er best?<br />

— Vi må være ubeskjedne<br />

nok til å påstå at vi er noe av<br />

det bedre, med tett kundeoppfølging<br />

og høy servicegrad,<br />

ikke minst med tilleggstjenester.<br />

Dessuten har vi nye,<br />

høyteknologiske fartøyer, helt<br />

i tråd med hva markedet etterspør.<br />

Vi mener at kundene<br />

får det beste tilbudet hos oss,<br />

og lever lenge på det, sier<br />

Selnes.<br />

— Hvor tøff er konkurransen?<br />

— De <strong>største</strong> oppdretterne<br />

legger sitt transportbehov ut<br />

på anbud. Med flere store ak-<br />

tører som konkurrerer om de<br />

samme op pdragene, blir dette<br />

selvsagt tøft nok.<br />

Ønsker stabilitet<br />

De næringspolitiske rammebetingelsene<br />

for brønnbåtselskapene<br />

i Norge er greie nok.<br />

Norsk Fisketransport AS har<br />

ingen sterke synspunkter eller<br />

ønske om endringer.<br />

— Da er vi mer opptatt av<br />

at rammebetingelsene holder<br />

seg sta bile, uten kortsiktige<br />

endringer. Vi investerer store<br />

beløp i fartøyene. Den siste<br />

kostet 150 millioner kroner.<br />

Dette er lang siktige investeringer,<br />

og vi må kjenne de<br />

viktigste tallene for flere år<br />

fremover. Ta f.eks. nettolønnsordningen<br />

for sjøfolk, som<br />

90 av våre ansatte går på.<br />

Refusjonsbeløpet holder ikke<br />

tritt med lønnsveksten, og slik<br />

blir det mindre og mindre igjen<br />

av ordnin ga. Små tall for noen,<br />

men for oss gir de store utslag<br />

på bun nlinjen, sier Selnes.<br />

— Er regelverket for<br />

transport av slaktefisk og<br />

smolt langs kysten for liberalt<br />

med tanke på risikoen<br />

for sykdomsspredning?<br />

— For oss i brønnbåtnæringen<br />

er det umulig å gjøre<br />

annet enn å forholde oss til<br />

det gjeldende regelverket, og<br />

innordne oss etter det myndighetene<br />

bestemmer. Igjen er vi<br />

mest opptatt av langsik tighet.<br />

Våre båter er tilpasset dagens<br />

regelverk, og da ønsker vi<br />

selvsagt ikke nye regler over<br />

natta som skaper begrensninger<br />

for de investeringene vi<br />

allerede har foretatt.<br />

Brønnbåtene til<br />

Norsk Fisketransport-konsernet:<br />

Navn Størrelse Byggeår<br />

«Dønnland» .......................................1.500 m3 2012<br />

«Novatrans» ......................................1.200 m3 2011<br />

«Viknatrans» ......................................1.200 m3 2011<br />

«Steigen» .............................................970 m3 2002<br />

«Veidnes» .............................................950 m3 2002<br />

«Havtrans» ......................................... 700 m3 1999<br />

«Rune Viking» .................................... 630 m3 1997<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

81

«Havtrans» ble bygget i 1999 og er en av syv brønnbåter eid av Norsk Fisketransport AS. Båten er 42 meter lang og har en bredde på 9 meter.<br />

Lasteromskapasiteten er ca. 700 kubikkmeter. «Hav trans» går for Nova Sea AS og en gruppe oppdrettere i Salten-området. (Foto: Norsk<br />

Fisketransport)<br />

— Økokrim hevder at oppdrettere<br />

og brønnbåtselskaper<br />

samarbeider om å skjule<br />

rømming og at de faktiske<br />

rømmingstallene er mye<br />

større enn de rapporterte.<br />

Hva sier du?-<br />

— Vi skjønner ikke at det<br />

er mulig å hevde dette. Slike<br />

påstander er jo umulig å motbevise!<br />

- Hva vil du si om den<br />

82 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

jobben oppdretterne gjør for<br />

å redusere risikoen for rømming?<br />

Burde og kunne man<br />

gjort mer på dette området?<br />

- Vårt inntrykk er at oppdretterne<br />

jobber hardt for å få ned<br />

rømmingstallene. De bruker<br />

mye ressurser og penger. De<br />

historisk lave rømmingstallene<br />

i 2012, til tross for at produksjonen<br />

øker og er større enn<br />

noensinne, viser at de har tatt<br />

et tak. Innsat sen har nyttet.<br />

— Er det vanskelig å skaffe<br />

folk til båtene?<br />

— Nei, det er lett å rekruttere.<br />

Vi har en stabil bemanning,<br />

og det er behagelig å manne<br />

opp nye fartøy som anskaffes.<br />

— Gjennom mange år<br />

har brønnbåtene bare blitt<br />

større og større, og dyrere<br />

og dyrere. Er denne trenden<br />

nå over, og hvordan tror du<br />

fremtidens brønnbåter —<br />

om 10 eller 20 år — vil skille<br />

seg fra dagens?<br />

— Vi tror utviklingen mot<br />

stadig større båter er i ferd<br />

«Viknatrans» ble bygget i<br />

2011, måler nesten 63 meter og<br />

har en lasteromskapasitet på<br />

1.200 kubikkmeter. Båten går<br />

for en op pdrettsgruppering i<br />

Vikna-området. (Foto: Norsk<br />

Fisketransport)<br />

med å flate ut. Vi vil fortsatt ha<br />

en teknologiutvikling og få nye<br />

og avanserte løsninger, men<br />

enda større brønnbåter vil by<br />

på nye praktiske problemer.<br />

Flere havner og kaier der lakseslakteriene<br />

ligger, vil bli for<br />

små og grunne. Manøvrering<br />

rett ved oppdret tsanleggene,<br />

ofte i dårlig vær med mye<br />

vind, vil bli for straba siøst. Vi<br />

er rett og slett i ferd med å nå<br />

en del fysiske be grensninger<br />

i næringen som vil ligge der<br />

relativt lenge.<br />

— Hvor stort er behovet<br />

for å modernisere dagens<br />

brønnbåtflåte i Norge?<br />

— Det er allerede høy standard<br />

på flåten, sammenlignet<br />

med f.eks. kystgodsflåten.<br />

Samtidig ser vi at oppgraderingen<br />

fortset ter, med stadig<br />

nye båter. Så standarden<br />

kan åpenbart bli enda bedre,<br />

avslutter Håvard Selnes.

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

83

Velkommen til<br />

KARMSUND<br />

84 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

85

Lang erfaring som leverandør til brønnbåter og fiskebåter<br />

Redox AS sine løsninger for total<br />

vannbehandling inkluderer:<br />

- UV anlegg (Ultrafiolett lys)<br />

- Ozon- og oksygensystemer<br />

- Trinnløs oksyge<strong>nr</strong>egulering<br />

- Automatisk tankvask og desinfisering av tanker<br />

- Lusfilter og automatisk dosering av avlusingsmiddel<br />

- Styring, alarmfunksjoner og logging<br />

av alle viktige parametere<br />

Vi leverer også utstyr til fiskeindustrien<br />

og oppdrettsnæringen.<br />

86 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Økonomi-deler AS har et stort<br />

utvalg av hydraulikk<br />

Bestilling: 69 10 23 00<br />

Netthandel: www.okonomi-deler.no<br />

Økonomi-deler AS, PB 70, 1713 Grålum<br />

Gjennom samarbeid med myndigheter, redere og mannskap har Redox AS utviklet<br />

brukervennlige løsninger med fokus på biosikkerhet og miljø.<br />

Røsand Industriområde<br />

6530 Averøy<br />

Telefon: 715 15 276 - Telefaks: 715 11 867<br />

www.redox.no<br />

E-mail: post@redox.no

Ringnotreder Lodve Gjendemsjø, Redox-direktør Helge Bullgard og skipper Bernt Gjendemsjø (fra venstre) fotografert ombord i «Inger Hildur»,<br />

som lå ved Skansen i Trondheim under Nor-Fishing i august 2012. Redox har i dag utstyr på 48 av totalt 60 brønnbåter i Norge. 18 av disse har<br />

installert det automatiske tankvasksystemet. Hittil er «Inger Hildur» det første og eneste fiskefartøyet med Redox vaskesystem. (Foto: Therese<br />

Tande)<br />

Stadig nye tanker hos Redox AS<br />

Redox AS på Averøy er en av<br />

mange norske kystbedrifter som<br />

lever av nytenking og teknologi.<br />

En av de mest nyttige tankene<br />

man har ruget ut, er en helautomatisk<br />

tankvasker for brønnbåter.<br />

Etter installeringen på<br />

«Inger Hildur» i fjor har man<br />

fått dokumentert at løsningen<br />

også fungerer for lasterom på<br />

ringnotfartøy. Men Redox har<br />

mer i ermet.<br />

Skipper Bernt Gjendemsjø er selvfølgelig<br />

ombord på ringnotfartøyet «Inger<br />

Hildur» når vi skal fritte han ut om automatisk<br />

tankvask. Fræna-båten ligger til<br />

kai for service ved Aas Mek på Vestnes.<br />

Det var her det foreløpig siste kapittelet<br />

i historien om Averøy-bedriften Redox<br />

ble skrevet. I Inger Hildur-rederiet<br />

kjente man Redox som leverandør av<br />

ozonanlegg, men siden 2008 hadde<br />

automatiske vaske- og desinfiseringsanlegg<br />

for brønnbåter vært en like viktig<br />

satsing for selskapet.<br />

— Ved å være kunde hos Aas Mek,<br />

fikk vi også følge med på utvik lingen av<br />

tankvaskeanlegget til brønnbåter. Der<br />

stilles det svært strenge krav til renhold<br />

og hygiene. I og med at vi leverer<br />

menneskemat, vil vi også ha det så<br />

rent som mulig i tankene og satset på<br />

Redox, sier Gjendemsjø. Det var ett år<br />

siden, og han angrer ikke.<br />

— Installasjonen var nær hundre<br />

prosent vellykket. Litt smårusk vil det<br />

alltid være når man skal inn med nytt utstyr,<br />

men det ble rettet opp umiddelbart,<br />

sier skipperen på «Inger Hildur». Innen<br />

denne artikkelen kommer på trykk har<br />

han for lengst forlatt kaia på Vestnes og<br />

er klar for kast etter Nordsjøsild. Tankvasken<br />

skjer i farta, uten at noen av<br />

mannskapet trenger å stavre rundt med<br />

høytrykkspylere og kjemikalier.<br />

— I tillegg til at vi får det helt rent<br />

og kan dokumentere alt som er gjort,<br />

sparer vi mannskapet for en vrien jobb<br />

og avgasser fra såpemiddel, sier Gjendemsjø.<br />

Ikke nok med ozon<br />

For folk som verken er mannskap, reder<br />

eller ansatt i Redox, må det være lov å<br />

undre seg over rengjøringsbehovet i et<br />

RSW-anlegg med ozon. Burde ikke dette<br />

være nok til å knerte virus og bakter ier?<br />

— Nei, vask må til, slår markedssjef Stig<br />

Allan Brandvik i Redox fast.<br />

— Om tankene ikke er rene, biter ikke<br />

ozonet godt nok. Er det mye biologisk<br />

materiale i tanken, brukes ozonet opp til<br />

å bryte ned dette i stedet for å rengjøre<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

87

tanken. Følgelig er brønnbåter pålagt å<br />

vaske og desinfisere etter hver tur. Da er<br />

det viktig at det blir vasket skikkelig og likt<br />

hver gang, sier Brandvik. For brønnbåter<br />

er følgelig automatisk tankvaskeanlegg<br />

blitt nesten obligatorisk. Men det gjelder<br />

ikke for fiskebåter, der tankene også er<br />

annerledes. Det betyr at Brandvik og<br />

hans kolleger må til med kraftigere skyts<br />

for å få det like rent. I tilfellet «Inger<br />

Hildur» ble tankvasksystemet installert<br />

under en ombygging av båten hos<br />

brønnbåtspesialisten Aas Mek — sikkert<br />

et gunstig valg av verft for det første<br />

ringnotfartøyet med Redox automatisk<br />

tankvaskeanlegg.<br />

Etter at anlegget er installert og fisken<br />

levert, begynner man med en grovspyling<br />

med lavtrykk, men med veldig store<br />

vannmengd er. Spylerne kan pøse ut 700<br />

liter vann i minuttet, og vri seg 360 grader<br />

rundt.<br />

— Etter grovspylingen legger vi på<br />

såpe i en tynn film. Alt blir dekket, og<br />

såpen får virke til vi spyler av. Deretter<br />

kan vi legge på desinfeksjon, eller kjøre<br />

gjennom ozon om man har mon tert et<br />

slikt system ombord, forklarer Brandvik,<br />

og legger til:<br />

— Da lover jeg at det er rent. Ozonet<br />

tar ikke bare alt av virus og bakterier,<br />

men også all lukt. Det er gullende rent og<br />

lukter bare svømmehall av tanken, sier<br />

88 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Redox AS hadde stand under fjorårets fiskerimesse i Trondheim. Markedssjef Stig Allan<br />

Brandvik var selvfølgelig på plass. Redox AS på Averøy ble etablert i 2004 og omsatte i 2012<br />

for 38 millioner kroner. Selskapet har 6 fast ansatte og benytter i tillegg outsoursing på en rekke<br />

prosjekter. (Foto: Therese Tande)<br />

markedssjef Brandvik. Renheten blir også<br />

dokumentert; hva som er vasket, tiden<br />

som har gått med, vannet som er brukt<br />

og konsentrasjonen av såpen. Rapporten<br />

printes ut og kan leveres til de som<br />

ønsker dokumentasjon, f.eks. de som tar<br />

imot fisken eller Mattilsynet.<br />

— Gjennom dokumenteringen kan<br />

man vise at tanken virkelig er vasket. Avbryter<br />

man halvveis, vil det komme frem,<br />

forteller Brandvik. I tilfellet «Inger Hildur»<br />

er det ytterligere to ting det er verdt å<br />

merke seg: Fartøyet har nok utstyr til å<br />

vaske flere tanker på en gang, og stort<br />

nok ozonanlegg til å behandle båten<br />

grundig. Ikke minst har man filter og UVbehandling<br />

på inntaksvannet, slik at det<br />

blir brukt rent vann å vaske med.<br />

Ozonanlegget ombord «Inger Hildur» er<br />

basert på oksygen, og ikke luft, for å gi<br />

en høyere vekstprosent ozon. En høyere<br />

konsentrasjon av ozon gir nemlig en bedre<br />

effekt. Ozon er imidlertid ikke nok for å<br />

knerte bakterier. Tankene må være rene<br />

for at ozonet skal fungere optimalt. Redox<br />

leverer derfor også manuelle og automatiske<br />

tankvasksystemer. (Foto: Therese Tande)<br />

Hva med en fabrikkvask?<br />

Redox AS fikk Innovasjonsprisen under<br />

Aqua Nor i Trondheim i 2009 for sitt tankvaskesystem.<br />

De andre produktene og<br />

løsningene til nordmørsselskapet omfatter<br />

totallogg for brønnbåt, ozonanlegg,<br />

automatisk oksygendosering, merdgass<br />

til avlusing og et nytt system for rensing<br />

av ballasttanker. Nyhetene ser ikke ut til å<br />

ta slutt med dette.<br />

— Vi er innovative hele tiden, og kommer<br />

stadig med nyheter, lover Brandvik.<br />

Automatvasken som allerede er utviklet,<br />

tilbys til alle typer fartøy med tanker.<br />

— Vi har også muligheten til å kjøre<br />

automatvask av fabrikkskip dersom det<br />

er ønskelig, sier Stig Allan Brandvik. —<br />

Likeså ozonering av hele fabrikklokaler<br />

etter vask. Vi tilpasser system et etter<br />

behov.<br />

Bernt Gjendemsjø og «Inger Hildur»<br />

befinner seg ganske sikkert mellom to<br />

vask.<br />

— Har dere fått igjen for investeringen?<br />

— Det kan jeg ikke si. Men de som<br />

tar imot fisk fra oss vet i alle fall at alle<br />

tankene ombord er så rene som det er<br />

mulig å få dem.

Fra 2009 til 2012 falt andelen hvitfisk fanget med trål i Norge fra 43,6 til 36,6 prosent. Forklaringen er enkel. Vi har fisket mer torsk og mindre<br />

sei. Trålflåtens andel av torskekvantumet i denne perioden har vært ca. 32 prosent, mens andel sei fisket med trål har vært nesten 50 prosent. I<br />

denne artikkelen skal vi se nærmere på utviklingen i trålflåten de senere årene.<br />

Trålerflåten gjennom det siste tiåret<br />

Av Bent Dreyer og<br />

Thomas A. Larsen, Nofima<br />

Her skal vi gi eN kort<br />

innføring i et pågående<br />

forskningspros jekt. Formålet<br />

er å øke lønnsomheten i<br />

trålerflåten ved kvali tetsheving<br />

av fangsten etter at den er<br />

tatt ombord, og ved å ta i bruk<br />

smartere redskapsteknologi<br />

som gir lavere drivstofforbruk.<br />

Partnere er Havforskningsinstituttet,<br />

Nofima, Scantrol<br />

AS, Kongs berg Maritim AS<br />

(Simrad), Egersund Group AS,<br />

Nergård Havfiske AS, Universitetet<br />

i Bergen, Universitetet i<br />

Tromsø, <strong>Norges</strong> Silde salgslag<br />

og <strong>Norges</strong> Råfisklag. Prosjektet,<br />

som kalles CRISP, er et av<br />

17 senter for forskningsdrevet<br />

innovasjon (SFI), opprettet av<br />

<strong>Norges</strong> forskningsråd. Pro-<br />

sjektet startet i 2011 og slutter<br />

i 2018.<br />

Nofima har ansvaret for to<br />

av arbeidspakkene. Den ene<br />

er å utvik le et fangstbehandlingssystem<br />

ombord som hever<br />

kvaliteten på sluttproduktet.<br />

Den andre skal vurdere<br />

det økonomiske aspektet av<br />

den forskningen og utviklingen<br />

som gjøres av de ulike partnerne<br />

i prosjektet.<br />

Denne artikkelen omhandler<br />

den siste arbeidspakken.<br />

Hvor stor blir merverdien og<br />

kostnadene dersom nyutviklet<br />

teknologi tas i bruk av hele<br />

flåten? Noen effekter er enkle<br />

å anslå, og gir umid delbart<br />

utslag. Det gjelder f.eks.<br />

drivstoffbesparelsen av nyut­<br />

Bent Dreyer (t.v.) og<br />

Thomas A. Larsen i<br />

Nofima i Tromsø.<br />

viklede tråldører.<br />

Andre effekter er vanskeligere<br />

å beregne. Her vil utslagene<br />

komme over tid, som f.eks.<br />

markedets betalingsvil lighet<br />

for økt kvalitet. Det er uansett<br />

nødvendig med en kartleg ging<br />

av trålerflåten langs dimensjoner<br />

som struktur og lønnsomhet.<br />

Det for i det hele tatt å<br />

være i stand til å gi en kvalifisert<br />

vurdering av de ulike<br />

forskningsresultatene. Det er<br />

våre funn fra denne kartleggingen<br />

vi skriver om i dag.<br />

Fra 102 til<br />

35 trålere<br />

Den norske trålerflåten har<br />

gjennomgått store strukturelle<br />

en dringer i løpet av det siste<br />

tiåret. Enhetskvoteordningen<br />

ble fulgt av strukturordningen<br />

i 2005, og gjorde det mulig<br />

for re deriene å drive mer<br />

effektivt ved å samle opptil<br />

tre kvotefaktor er pr. fartøy.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

89

Figur 1: Utviklingen i antall torsketrålere fra<br />

2000 til 2010.<br />

Figur 2: Leveranser fra norske torsketrålere fra 2006<br />

til 2010 i tusen tonn.<br />

Figur 3: Driftsinntekt pr. torsketråler fra 2003 til 2010.<br />

Figur 4: Utvikling i hvitfiskpris, industriarbeiderlønn<br />

og olje pris fra 2000 til 2011. 2000=1.<br />

90 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Produktiviteten pr. fartøy er<br />

mer enn tredoblet siden 2000.<br />

En torsketråler fisker mer enn<br />

6.500 tonn torsk, sei og hyse<br />

pr. år. Historiske høye kvoter<br />

og refordelinger har bidratt<br />

sterkt, men strukturordningene<br />

har bidratt enda mer.<br />

Ifølge Fiskeridirektoratet<br />

var det i 2000 102 fartøy med<br />

torske trålkonsesjon. Rundt 80<br />

av disse hadde sin hovedinntektskilde<br />

fra torsketrålkonsesjoner.<br />

I dag består flåten<br />

av ca. 35 fartøy. Se figur 1.<br />

Omtrent 60 av disse har mer<br />

enn to kvotefaktorer, mens 20<br />

er fullstrukturert med nærmere<br />

tre kvotefaktorer. I praksis er<br />

struktureringen i torsketrål<br />

over for denne gang, inntil<br />

myn dighetene bestemmer seg<br />

for å øke kvotetaket.<br />

Et tydelig tegn på at struktureringen<br />

er over kan vi lese i<br />

fiskeripressen. 25. august i fjor<br />

skrev «FiskeribladetFiskaren»<br />

at det bygges 59 fiskefartøyer<br />

for ni milliarder kroner. Ti av<br />

disse er nye torsketrålere. Den<br />

første er allerede i fiske, og<br />

innen 2014 skal resten være<br />

levert. Historien viser at det<br />

ikke ble bygget en eneste ny<br />

tråler mellom 2003 og 2012.<br />

Rederiene prioriterte å investere<br />

i kvoterettigheter. Dette<br />

skjedde selv om lønnsomheten<br />

i første del av perioden var<br />

presset. Fra 2005 til 2010 var<br />

gjennomsnittlig driftsmargin<br />

11 prosent. Sammen med god<br />

tilgjengelighet på fisk og gode<br />

prognoser fra havforskerne,<br />

begynte planleggingen av<br />

nybygg for alvor på slutten av<br />

forrige tiår. Resultatet ser vi<br />

i dag. Nesten 30 prosent av<br />

flåten forn yer seg i løpet av<br />

to år.<br />

Nesten bare frys<br />

Med ett unntak blir alle de nye<br />

fartøyene frysetrålere. Tre blir<br />

kombifartøy med mulighet<br />

for leveranser av fersk fisk.<br />

Trenden, som vi observerer<br />

både på land og til havs, er<br />

at filetfabrik kenes tid er forbi.<br />

Bare ett av de nye fartøyene<br />

er planlagt med filetfabrikk. Nå<br />

kan man lure på om noen av<br />

rederiene revurderer denne<br />

strategien i en tid med fulle<br />

fryselagre langs hele kysten.<br />

Analyser av lønnsomheten i<br />

trålerflåten i 2010 viser i alle<br />

fall liten eller ingen prispremie<br />

på leveranser fra fabrikktrålere<br />

i forhold til frysetrålere.<br />

Forklaringene vi får fra aktører<br />

i næringen er sammensatte.<br />

Det som oftest trekkes frem<br />

er fleksi biliteten i anvendelsen<br />

av sløyd og hodekappet fisk.<br />

Markedsmu lighetene er større<br />

enn om man begrenser seg<br />

til å selge fiske filet. Et annet<br />

moment som trekkes frem er<br />

utfordringen med å skaffe et<br />

stabilt og tilstrekkelig mannskap<br />

til fabrikktrålerne.<br />

Figuren under viser ho-<br />

Trålflåten har drevet med brukbar lønnsomhet de senere årene, noe<br />

som også har kommet mannskapet til gode. Men gode mannskapslotter<br />

må også til om flåten skal holde på mannskapet. Her er vi ombord i<br />

«Hermes», som i fjor fisket for 92 millioner kroner.

Tråleren «Langøy» er en del av Prestfjord-konsernet, og fisket i fjor for nesten 72 millioner kroner. Båten måler 40 meter og ble bygget i 1996.<br />

«Langøy» er så godt som fullstrukturert (2,983).<br />

vedtrekkene i utviklingen av<br />

leveranser fra torsketrålere fra<br />

2006 til 2010. sløyd og hodekappet<br />

frosset rås toff kaprer<br />

andeler både fra fersk og filet,<br />

og sto i 2010 for 73 prosent av<br />

leveransene.<br />

Lønnsomhet<br />

For å tiltrekke seg og holde<br />

på stabil arbeidskraft må man<br />

kunne tilby et konkurransedyktig<br />

lønnsnivå. For mannskapet,<br />

og i særlig grad offiserer,<br />

er offshore et reelt alternativ<br />

til havfiskeflåten. God lønnsomhet<br />

bidrar til konkurransedyktige<br />

betingelser, og er<br />

derfor helt avgjørende for at<br />

mannskap finner det attraktivt<br />

å jobbe ombord i en torsketråler.<br />

Lønnsomhet bidrar også til<br />

at rederiene kan fornye flåten<br />

og tilby moderne, bekvemmelige<br />

og sikre arbeidsplasser.<br />

Gjennomsnittsalderen for de<br />

norske torske trålerne vil falle<br />

fra 18 år i 2012 til 13 år i 2014<br />

når alle de nye fartøyene er i<br />

drift. Dette bidrar sterkt til at<br />

trålerflåten blir en mer attraktiv<br />

arbeidsplass i fremtiden.<br />

en kort kikk på lønnsomhetstallene<br />

fra Fiskeridirektoratet<br />

viser at driftsmarginen<br />

på begynnelsen av 2000­tallet<br />

var meget lav; bare 2 prosent<br />

i snitt for perioden 2000 til<br />

2004. Økende totalk voter og<br />

bedre fiskepriser fra 2005<br />

styrket driftsmarginen. Fra<br />

2005 til 2010 var marginen 11<br />

prosent, til tross for en kraftig<br />

prisnedgang i 2009 som følge<br />

av finanskrisen. I 2010 var<br />

drifts marginen 15 prosent for<br />

flåten under ett. Gjelden pr.<br />

fartøy har fordoblet seg fra 60<br />

millioner kroner i 2003 til 120<br />

millioner i 2010. Denne økningen<br />

tilskrives i all hovedsak<br />

investeringer i rettigheter. En<br />

liten del kan også tilskrives<br />

oppgraderinger, som f.eks. å<br />

bygge om fra fersk til frys.<br />

I 2010 ble det landet<br />

255.000 tonn fisk fra de 41<br />

norske torske trålerne. Det er<br />

mange måter å beregne effektene<br />

av strukturpoli tikken. En<br />

enkel betraktning kan være å<br />

beregne snittfangst pr. fartøy.<br />

Fra 2000 til 2010 ble denne<br />

doblet, om vi ser bort fra effekten<br />

av kvoteendringer. Trolig<br />

har struktureringen bidratt til<br />

at fangstproduktiviteten målt i<br />

kvantum har økt et sted mellom<br />

2 og 2,5 ganger.<br />

Struktureringen har helt<br />

klart bidratt til å gjøre flåten<br />

mer konkurransedyktig på<br />

lønn. gjennomsnittlig driftsinntekt<br />

var 35 millioner kroner<br />

pr. fabrikktråler i 2000, mot<br />

83 millioner kroner i 2010.<br />

Samlet skipperlott (4 prosent<br />

av delingsfangst) utgjorde<br />

1,25 millioner kroner i 2000,<br />

mot 2,7 millioner i 2010. Antall<br />

rapporterte driftsdøgn har økt<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

91

etydelig, fra ca. 200 til mer<br />

enn 300 døgn. Det har gjort<br />

skiftordninger mer utbredt, og<br />

har bidratt til at antall sysselsatte<br />

i flåten ikke har falt i<br />

samme grad som antall fartøy.<br />

Men noen færre ansatte har<br />

det helt klart blitt.<br />

Struktur = bedre<br />

lønnsomhet<br />

Struktureringen har også<br />

bidratt til å gjøre miljøregnskapet<br />

grønnere. Det er i<br />

hovedsak gamle fartøy med<br />

tørste motorer som har blitt<br />

SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG<br />

FISKERNES EGEN SALGSORGANISASj ON<br />

92 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

borte. Det skal bli interessant<br />

å beregne miljøgevin sten av<br />

fornyingsbølgen fra 2012 til<br />

2014. Litt avhengig av hvordan<br />

Havfisk ASA (tidligere<br />

Aker <strong>Seafood</strong>) organiserer sin<br />

flåte, har vi beregnet at ti nye<br />

fartøy med 15 prosent lavere<br />

forbruk vil spare rederiene for<br />

17 millioner kroner, om vi tar<br />

utgangspunkt i drivstofftallene<br />

for 2010.<br />

Økonomisk vekst er<br />

avgjørende for å innovere og<br />

skape lønnsomhet. To faktorer<br />

skaper vekst: Økt produksjon<br />

og reduserte kostnader. Innen<br />

fiske og fangst står vi overfor<br />

særskilte utfordringer, siden<br />

fangstvekst er avhengig av<br />

naturens luner. Vi vet at det er<br />

klare begrensninger for hvor<br />

mye fisk man kan ta ut, og at<br />

en rekke faktorer innenfor og<br />

utenfor vår kontroll påvirker<br />

nivået på biomassen. For<br />

den enkelte fisker er nivået<br />

på fartøykvotene gitt, selv<br />

om det kan være kortsiktige<br />

variasjoner. Utsalgsprisen på<br />

fisken bestemmes av tilbud og<br />

etterspørsel, og er også gitt for<br />

den enkelte fisker.<br />

Under full utnyttelse av<br />

fartøykvotene kan vi utelukke<br />

ytterli gere produksjonsvekst<br />

på lang sikt. Da kan lønnsomheten<br />

bare øke ved å<br />

redusere kostnadene med å<br />

lande fisken. Også her fin-<br />

Gode priser, lave laGsavGifter oG sikkert oppGjør!<br />

K j Ø L A U K S j O N<br />

L A G E R A U K S j O N<br />

www.surofi.no<br />

Struktureringen av trålflåten<br />

har redusert antall fartøyer fra<br />

over <strong>100</strong> til rundt 35. Det har<br />

selvfølgelig gitt mye mer fisk pr.<br />

tråler. I år kan fullstrukturerte<br />

trålere fiske en rekordkvote på ca.<br />

<strong>3.</strong>200 tonn torsk hver.<br />

nes det en nedre grense for<br />

hvor rasjonelt og billig det er<br />

mulig å drive. Prisen på store<br />

kostnadsposter som drivstoff,<br />

kapital og arbeidskraft er gitt.<br />

Når prisene på disse øker mer<br />

enn utsalgs prisen på fangsten,<br />

presses lønnsomheten over<br />

tid. eneste løsning for den<br />

enkelte fisker er avvikling eller<br />

produksjonsvekst. Sistnevnte<br />

betinger en eller annen from<br />

for strukturering, slik at fiskeren<br />

gis mulighet til å fiske mer.<br />

Figur 4 viser utviklingen i<br />

utsalgsprisen på fryst, trålfanget<br />

hvitfisk (torsk, sei og hyse)<br />

sammenlignet med utviklingen<br />

i industriarbeiderlønn og autodiesel.<br />

Tallene er omregnet<br />

til indekser, og 2000 er satt lik<br />

1. Tallene er justert for prisstigning.<br />

Arbeidsgodtgjørelsen til<br />

mannskapet og drivstoffutgiftene<br />

utgjør mellom 50 og 60<br />

prosent av kostnadene til en<br />

torsketråler. Figur 4 viser med<br />

all tydelighet hvor viktig flåtens<br />

muligheter til å strukturere har<br />

vært for å sikre lønnsomheten.<br />

Nå har riktignok kvotene<br />

økt ca. 40 prosent i denne<br />

perioden. Men økningen i<br />

fangstkvantum pr. fartøy som<br />

følge av strukturordningen<br />

er mye større. Det har sikret<br />

en økning i inntjeningen som<br />

har overgått økningen i det<br />

generelle kostnadsnivået, og<br />

således bidratt sterkt til økt<br />

lønnsomhet og fornying.<br />

F O R H Å N D S K O N T R A K T E R<br />

Foto: EksportutvalgEt For Fisk og hugo opdal

Hans Morten Sundnes<br />

Marine Harvekst inn<br />

i himmelen?<br />

slikT BØr Jeg ikke skrive.<br />

Men denne kommentaren er dømt<br />

til å være utdatert før blekket er<br />

tørt. For her går det unna! Ikke<br />

før Thor Mowinckel har fått stengt<br />

sundet mellom Veløy og Møvik,<br />

og spredt smolten sin der, er<br />

Grøntvedt, Ratchje og øyfolket på<br />

trøndelagskysten godt i gang med<br />

å spikre nøtene fast i plank. De<br />

neste årene mekkes det merder<br />

og settes ut smolt langs det meste<br />

av kysten. Men det er bare Mowinckel<br />

som får Hydro på laget. I<br />

2000 kjøper nederlandske Nutreco<br />

<strong>Norges</strong> <strong>største</strong> oppdrettsvirksomhet,<br />

Hydro <strong>Seafood</strong>, før tempoet<br />

virkelig skrus opp. Nutreco og Stolt<br />

Sea Farm blir Marine Harvest, som<br />

første blir en del av Pan Fish, og<br />

som siden 2007 har vært navnet<br />

på verdens suverent <strong>største</strong><br />

lakseoppdrettssels kap, med John<br />

Fredriksen som den store eiermogulen<br />

bakom. Sjefen for dette har<br />

siden mars 2010, vært rovdenseren<br />

Alf­Helge Aars kog, og det skulle vel<br />

bare mangle om det ikke ble vokst<br />

litt også under hans ledelse.<br />

Beslutningen om å bygge<br />

fôrfabrikk var ett signal. Lakseforedlingseneren<br />

Morpol var deretter<br />

det <strong>største</strong> jafset inntil forsøket på<br />

å få den <strong>største</strong> rivalen, Cermaq,<br />

inn i folden ble kjent i månedsskiftet<br />

april/mai.<br />

Utfallet av det siste er altså<br />

ennå uvisst når dette skrives — og<br />

blir det kanskje en stund etterpå<br />

også. Men de svært markante<br />

grepene for å få Cermaq opp i<br />

Marine Harvest­merden, er tegn<br />

på at lakselokomotivet ikke vil gi<br />

seg før det har kommet så langt<br />

skinnene rekker, og med laks i<br />

bagasjen. Et sammenslått Marine<br />

Harvest/Cermaq vil produsere<br />

omtrent en halv million tonn laks i<br />

år, ca. en fjerdedel av det globale<br />

laksemarkedet og nær det bebudede<br />

40 prosent­taket i Norge. Hvis<br />

Nettopp fyllt 69 år, er John Fredriksen <strong>Norges</strong> rikeste mann og i fjor <strong>nr</strong>. 87 på<br />

Forbes liste over verdens rikeste. Han har sikkert ambisjoner om å klatre på<br />

listen. Det betyr at han også har planer om videre vekst i Marine Harvest ASA.<br />

Det er ikke sikkert at det bare blir med laks.<br />

cermaqsjonærene og Stor tinget<br />

vil, er dette altså mulig. Hvis ikke,<br />

er det tydelig at Marine Harvest<br />

har staket ut kursen: Så stor på<br />

laks som over hodet mulig og et av<br />

sjømatselskapene som kan slåss<br />

om tittelen verdens ledende.<br />

ER DET SÅ MULIG Å TENKE videre<br />

vekst etter at Marine Harvest har<br />

spist seg mette på rødfiskselskaper,<br />

eller er Fredriksen & co. i ferd<br />

med å nå taket? Kjøpet av Morpol<br />

og satsingen på egen fôrfabrikk<br />

innlemmer en større del av verdikjeden<br />

i Marine Har vest. De fleste<br />

store handleturene har bidratt til å<br />

øke volum og markedsandel. Dersom<br />

det blir flere konsesjoner og<br />

fremtidsret tede fôrløsninger, er det<br />

til en viss grad mulig å vokse med<br />

laksen uten å kjøpe opp naboen.<br />

Men det virker litt smått og fattig på<br />

vyer sammenlignet med det vi har<br />

sett i det siste.<br />

I første omgang kan vi se litt på<br />

selskapene som faktisk viser at det<br />

er mulig å bli enda større — slike<br />

som Marine Harvest tenker å utfordre.<br />

Japan­kolossene Maruaha<br />

Nichiro og Nissui har begge større<br />

spredning enn den norske laksekjempen.<br />

Det er jo ikke alltid dette<br />

har lønt seg, men de er uansett<br />

på verdenstoppen i dag. Maruha<br />

Nichiro, som er til stede på de syv<br />

hav og enda flere kyster, sluser<br />

mye av fisken inn mot matproduktdivisjonen,<br />

der man slett ikke<br />

nøyer seg med fisk. Lager og logistikk<br />

er man tungt inne i, i tillegg til<br />

eiendommer, hoteller, pakkemaskiner<br />

og pels.<br />

For rivalen Nissui var vårens<br />

siste handel en ny kyllingprodusent<br />

i Kina. Miksen kan minne<br />

om Maruha Nichiro, men Nissui<br />

fremhever selv kapasiteten innen<br />

kjemi og farmasi. Amerikanske<br />

Tyson Foods begynte med kylling.<br />

Og selv om Arkansas­selskapet<br />

for en periode gikk inn i surimi og<br />

utfordret Røkke, har Tyson stort<br />

sett vokst med kyllingene sine. Det<br />

begynte med at John Tyson kjørte<br />

500 kyllinger nordover fra Arkansas<br />

til Chicago da han hørte prisene<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

93

ontrolled ontinuous hilled areful<br />

Kontrollsystem<br />

som dekker hele<br />

skehåndteringsprosessen.<br />

94 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Laste- og<br />

lossesystemer for<br />

eektiv produksjonsog<br />

prosessyt.<br />

Tar vare på sken<br />

og råstoet for<br />

optimal kvalitet.<br />

Cflow Takes Care of Your Values!<br />

var bedre der. I dag er Tyson verdens<br />

<strong>største</strong> innen kylling, storfe og<br />

svin, og langt oppe på den gjeve<br />

Fortune 500­listen. Som nevnt har<br />

de vokst med kyllingsuget og plusset<br />

på med riktig store porsjoner<br />

biff og gris, pluss noen mat/gourmetkjeder.<br />

SER VI PÅ DE ALLER STØR-<br />

STE selskapene som er inne i<br />

mat, er samtlige også inne i et<br />

kaosmylder av merkevarer og<br />

Det startet med 500 kyllinger og<br />

en lastebil. I dag er amerikans ke<br />

Tyson Foods verdens <strong>største</strong> innen<br />

kylling, storfe og svin. Omsetningen<br />

har passert 200 milliarder kroner på<br />

årsbasis. Marine Harvest er fortsatt<br />

liten.<br />

Design av skånsomme<br />

løsninger for<br />

skehåndteringssystemer.<br />

Cow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cow.no - e-mail: oce@cow.no

merkevarepro dusenter. Vi snakker<br />

altså om Nestle, Pepsico,<br />

P&G, Mars, Kraft, Unilever, Coca<br />

Cola, General Mills, Kellogs og<br />

Johnson&Johnson. Disse forsyner<br />

verden med både snop og<br />

tannbørster, klær og parfyme, te<br />

og kaffe, bleier, frokostblanding<br />

og tyggegummi, cola og kattemat.<br />

Klarer du å unngå denne gjengen<br />

i en uke, har du mest sannsynlig<br />

rotet vekk visakortet. På den annen<br />

side er det ikke mye av dette<br />

man virkelig trenger, og det er lite<br />

skikkelig mat. Vi kan ikke eliminere<br />

muligheten for at det faktisk blir<br />

Marine Harvest som kjøpes opp<br />

neste gang, men selskaper som<br />

investerer i parfymerte Lorea’l eller<br />

søte Snickers den ene dagen,<br />

gjør ikke en stor laksehandel den<br />

neste. Det blir neppe en av disse.<br />

Og Marine Harvest satser neppe<br />

på tannpirkere.<br />

Kan denne kikken likevel si oss<br />

noe om Marine Harvests veier<br />

videre fra laksen? Vel, hvis Tyson<br />

Foods har gått fra kylling til fisk, er<br />

det mulig å tenke omvendt. Det er<br />

lenge siden man begynte å snakke<br />

om at norsk fisk konkurrerte på<br />

proteinmarkedet, og det er ikke<br />

utenkelig å ta steget videre og bli<br />

en proteinaktør. Men da begynner<br />

vi å snakke om et annet selskap<br />

med en annen identitet. Kanskje<br />

er det like naturlig å kjøpe seg inn<br />

i varene som ofte følger laksen?<br />

Pepsico har jo handlet inn både<br />

Kentucky Fried Chicken, Taco Bell<br />

og Pizza Hut til leskedrikken sin.<br />

Noen velrenommerte hvitvins­produsenter<br />

eller en betydelig sushirisleverandør<br />

til Marine Harvest­laksen<br />

kunne vært noe å fabulere om.<br />

Men det skal litt til at det går den<br />

veien. Det skal også svært mye til<br />

at man prøver å skaffe fotfeste i det<br />

siste leddet i kjeden, selv om litt<br />

restaurantdrift trolig er mer spiselig<br />

enn dagligvarehandel.<br />

MER NÆRLIGGENDE ER større<br />

involvering i andre former for marint<br />

protein. Japanerne har jo delvis<br />

vokst seg store ved å bygge en<br />

bred, variert og internasjonal<br />

fiskedisk. Det er naturlig at laksekjempen<br />

Marine Harvest fremover<br />

vil følge med på andre oppdrettsarter<br />

og lovende aktører, skjønt<br />

det går nok en stund før appetitten<br />

på torsk er der.<br />

Disse fiskene må imidlertid<br />

også ha fôr — slik kyllingen må<br />

ha det. Kanskje den lille aviskivingen<br />

mellom Marine Harvests<br />

Alf­Helge Aarskog og Cermaqs<br />

Jon Hindar sier mest om hvor<br />

man setter inn støtet. Begge er<br />

opptatt av fôrråvarer, men tenker<br />

litt ulikt. Hindar ser stor verdi i<br />

å kontrollere den tradisjonelle<br />

verdikjeden, en fremgangsmåte<br />

som kan sikre at sunnheten og<br />

smaken til fremtidslaksen er nær<br />

dagens. Aarskog svarer i «Fis­<br />

Verdens matvaregiganter har det til felles at alle er involvert i et kaosmylder av<br />

merkevarer og merkevareprodusenter, konstaterer Hans Morten Sundnes. Her ser<br />

vi hva noen av de aller <strong>største</strong> driver med.<br />

keribladetFiskaren» med en ivrig<br />

tale om forskning på alterna tivene<br />

til fiskemel og fiskeolje, gjerne<br />

algebaserte. Dersom man klarer<br />

å være i førersetet når de ulike<br />

kodene knekkes og volum målene<br />

nås på dette feltet, er man ikke<br />

bare over et av de vik tigste hindrene<br />

for videre laksevekst. Man<br />

har også en bedre posisjon for å<br />

gå inn i annen fiskeoppdrett og<br />

andre deler av proteinnæringen.<br />

Videre vekst ser uansett ut til å<br />

være mulig, selv med et Europa<br />

som blør. Kanskje også sannsynlig.<br />

Som skri vende håper jeg selvfølgelig<br />

på noen av de morsomste<br />

løsningene.<br />

Innen dette kommer på trykk kjenner vi<br />

neppe utfallet. Kanskje ender det med<br />

at Cermaq og konsernsjef Jon Hindar<br />

(t.v.) overtar Copeinca, og at Marine<br />

Harvest overtar begge. Men det er<br />

ikke veldig sannsynlig, om vi skal<br />

tro Marine Harvest-boss Alf-Helge<br />

Aarskog.<br />

Hans<br />

Morten<br />

Sundnes<br />

har jobbet<br />

i "Norsk<br />

Fiskerinæring"<br />

som<br />

journalist<br />

siden<br />

1997.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

95

Vi møtes på<br />

NorShipping<br />

Stand D02-20<br />

9529 shipbuilders have a new name<br />

VARD is one of the major global designers and shipbuilders of offshore and specialized vessels.<br />

For generations we have delivered state-of-the-art vessels and innovative maritime systems and solutions.<br />

Our new name is derived from the Norwegian word “varde”, a navigation mark used in ancient times<br />

to guide ships along the coast. VARD embodies our values, traditions, culture and maritime heritage.<br />

9529 highly skilled employees work at our locations in Norway, Romania, Brazil, India, Croatia, Singapore<br />

and Vietnam. Our entire company relies on close cooperation with our customers and employees.<br />

It’s all about trust. Now and in the future.<br />

VARD - built on trust<br />

www.vard.com<br />

STX OSV has changed its name to VARD. Our shipyards will now be known as Vard Aukra, Vard Brattvaag,<br />

Vard Brevik, Vard Langsten, Vard Søviknes, Vard Braila, Vard Tulcea, Vard Niteroi, Vard Promar and Vard Vung Tau.<br />

Other VARD companies are Vard Design, Vard Electro, Vard Piping, Vard Accommodation, Vard Trading,<br />

Vard Engineering, Vard Grenland Industri and Vard Offshore Brevik.<br />

www.iogm.no / Brandlab Photo: Sigve Aspelund/Tinagent.no

Troms<br />

Yngve Paulsen Konsult AS<br />

er stiftet i Tromsø kommune, med<br />

adresse Grevlingveien 73, 9017 Tromsø.<br />

Selskapet skal drive rådgivning, undervisning<br />

og miljøkontroll innen havbruksnæringen,<br />

og aksjekapitalen er 30.000<br />

kroner. Yngve Strøm Paulsen, Grevlingveien<br />

73, 9017 Tromsø, er styreleder og<br />

daglig leder.<br />

Brønnøysund 27/4­2013<br />

Senjafisk AS<br />

er etablert i Sørreisa kommune, med<br />

adresse Bonhaugveien 31, 9310 Sørreisa.<br />

Selskapet skal drive handel med<br />

fisk og fiskeprodukter. Aksjekapitalen er<br />

30.000 kroner. Inge Oddvar Våga, Bonhaugveien<br />

31, 9310 Sørreisa, er enestyre<br />

og daglig leder.<br />

Brønnøysund 3/5­2013<br />

Ullsfjord Fisk ANS<br />

Einlund, 9030 Sjursnes i Tromsø kommune,<br />

er slettet i Foretaksre gisteret.<br />

Brønnøysund 18/4­2013<br />

Nordland<br />

Steinfjorden Sjømat AS<br />

er etablert i Vestvågøy kommune, med<br />

adresse Alstad 61, 8360 Bøstad. Selskapet<br />

har en aksjekapital på 30.000 kroner<br />

og skal drive kjøp, foredling og salg av<br />

fisk og fiskeprodukter. Jens Petter Gylseth,<br />

Alstad 61, 8360 Bøstad, er enestyre<br />

og daglig leder.<br />

Brønnøysund 8/4­2013<br />

A Øvreskotnes AS<br />

Bergland, 8373 Ballstad i Vestvågøy kommune,<br />

har besluttet å nedsette aksjekapitalen<br />

fra 410.000 til 270.000 kroner.<br />

Nedset telsesbeløpet på 140.000 skal<br />

betales tilbake til aksjonærene.<br />

Brønnøysund 1/5­2013<br />

Eidsfjord Sjøfarm AS<br />

Havneg. 19, 8400 Sortland i Sortland<br />

kommune, har besluttet å innfusjonere<br />

Skotnes AS, med samme adresse.<br />

Brønnøysund 25/4­2013<br />

Vestlofotfisk AS<br />

Sakrisøy, 8390 Reine i Moskenes kommune,<br />

har besluttet å nedsette aksjekapitalen<br />

i forbindelse med fisjon. Overtakende<br />

selskap er Steinfjorden Sjømat<br />

AS, med adresse Alstad 61, 8360 Bøstad<br />

i Vestvågøy kommune.<br />

Brønnøysund 19/4­2013<br />

Musken Laks AS<br />

8274 Musken i Tysfjord kommune, er slettet<br />

i Foretaksregisteret etter fusjon med<br />

Ellingsen <strong>Seafood</strong> AS, Været 2, 8320<br />

smånytt<br />

fra sjømatnæringen<br />

Norge er et vakkert land. Her et flott motiv fra Bøstad i Lofo ten, der Jens Petter Gylseth har<br />

etablert Steinfjorden Sjømat AS. Selskapet skal drive kjøp og foredling av fisk.<br />

Skrova i Vågan kommune.<br />

Brønnøysund 18/4­2013<br />

Tysfjord Fisk ANS<br />

c/o Terje Angel Gundersen, 8590 Kjøpsvik<br />

i Tysfjord kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />

Brønnøysund april 2013<br />

Nord-Trøndelag<br />

Hydra Havfiske AS<br />

er stiftet i Vikna kommune, med adresse<br />

Steinberget 13, 7900 Rørvik. Selskapet<br />

skal drive fiskerivirksomhet og aksjekapitalen<br />

er 1,8 millioner kroner. Terje Breivik,<br />

www.norskfisk.no<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

97

Steinberget 13, 7900 Rørvik, er enestyre<br />

og daglig leder.<br />

Brønnøysund 24/4­2013<br />

Folla Sjø Holding AS<br />

Fjordgata 10, 7900 Rørvik i Vikna kommune,<br />

er meldt oppløst til Foretaksregisteret.<br />

Harry Asmund Bøe, Nonstindvegen<br />

7 A, 7970 Kolvereid, er leder for avviklingsstyret.<br />

Brønnøysund 30/4­2013<br />

Norvik <strong>Seafood</strong> AS<br />

Øksninga, 7970 Kolvereid i Nærøy kommune,<br />

er slettet i Foretaks registeret.<br />

Brønnøysund april 2013<br />

Sør-Trøndelag<br />

Bestfisk<br />

Dokkgata 4 B, 7014 Trondheim i Trondheim<br />

kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />

Brønnøysund april 2013<br />

Møre og Romsdal<br />

Sperrefish AS<br />

er stiftet i Ålesund kommune, med adresse<br />

Sperre, 6057 Ellingsøy. Selskapet skal<br />

drive investering og kapitalplassering, og<br />

aksje kapitalen er 540.000 kroner. Inger<br />

Marie Sperre, Fjelltunvegen 33, 6007 Ålesund,<br />

er styreleder og daglig leder. Hun<br />

har Arne og Kjetil Sperre med seg i styret.<br />

Brønnøysund 18/4­2013<br />

Sogn og Fjordane<br />

Fiskehuset & Co<br />

er stiftet i Vågsøy kommune, med adresse<br />

Gate 1 B, 6700 Måløy. Selskapet skal<br />

drive produksjon og salg av japansk mat,<br />

samt bearbeiding, produksjon og salg av<br />

fiskeprodukter. Selskapet skal også drive<br />

agent­ og meglertjeneste innen reiseliv,<br />

og bred bedrifts­ og perso<strong>nr</strong>ådgivning.<br />

Junna Radunceva, Gate 1 B, 6700 Måløy,<br />

er styreleder og daglig leder. Selskapet<br />

er et norskregis trert, utenlandsk foretak,<br />

tilhørende Fiskehuset & Co Limited i<br />

london.<br />

Brønnøysund 8/4­2013<br />

Hordaland<br />

Ecoshrimp AS<br />

er etablert i Bergen kommune, med<br />

adresse Nedre Nattland 32, 5099 Bergen.<br />

Aksjekapitalen er 30.000 kroner og selskapet<br />

skal utvikle en industriell, vertikal<br />

og tropisk rekeproduksjon i resirkulert<br />

miljø. Helge Martin Stokke, Forskjønnelsen<br />

7, 5022 Bergen, er styreleder og Ove<br />

98 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Kjetil Sperre er styremedlem i Sperrefish AS, som skal drive investeringer og kapitalplassering.<br />

Søsteren Inger Marie Sperre er styreleder. (Foto: Therese Tande)<br />

Rustung Hjelmervik er tilsatt som daglig<br />

leder.<br />

Brønnøysund 3/4­2013<br />

Paul <strong>Seafood</strong><br />

er stiftet i Bergen kommune, med adresse<br />

c/o North Sea <strong>Seafood</strong> AS, Bontelabo<br />

2, 5003 Bergen. Selskapet skal drive<br />

konsulentvirk somhet i sjømatnæringen.<br />

Daniel Douglas Paul, Høymyrmarka 299,<br />

1391 Vollen, er innehaver.<br />

Brønnøysund 19/4­2013<br />

Nordic Seafarms AS<br />

Strandgaten 223, 5004 Bergen i Bergen<br />

kommune, har besluttet å nedsette<br />

aksjekapitalen fra 66.005.664 kroner til<br />

16.501.166 kroner. Nedsettelsesbeløpet<br />

på ca. 49,5 millioner kroner skal avsettes<br />

til fond.<br />

Brønnøysund 4/4­2013<br />

Sandviken Sjømat AS<br />

Fagerdalen 6, 5039 Bergen i Bergen<br />

kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.<br />

Ole Johnny Isaksen, Liaflaten 11,<br />

5132 Ny borg, er leder for avviklingsstyret.<br />

Brønnøysund 16/4­2013<br />

Superior AS<br />

Strandgaten 18, 5013 Bergen i Bergen<br />

kommune, er slettet i Fore taksregisteret.<br />

Brønnøysund 1/5­2013<br />

Vest-Agder<br />

Hidfrakrabber<br />

v/Leif Arild Jakobsen, Baneheiveien 11<br />

A, 4613 Kristiansand S i Kristiansand<br />

kommune, er slettet i Foretaksregisteret.<br />

Det samme gjelder Norcap <strong>Seafood</strong> AS,<br />

med adresse c/o Vekstra Kristiansand,<br />

Dronningens gate 31, 4610 Kristiansand<br />

s.<br />

Brønnøysund april 2013<br />

Lyngdalskjell AS<br />

Rudjord, 4580 Lyngdal i Lyngdal kommune,<br />

er meldt oppløst til Foretaksregisteret.<br />

Tor Kristian Stevik, Ervik, 6750 Stadlandet,<br />

er leder for avviklingsstyret.<br />

Brønnøysund 7/5­2013<br />

Buskerud<br />

Mikkels Fisk og Fristelser AS<br />

er etablert i Hurum kommune, med<br />

adresse Torget, 3484 Holmsbu. Selskapet<br />

skal drive butikkhandel med fisk, skalldyr<br />

og andre matvarer. Aksjekapitalen er<br />

30.000 kroner. Mikael Schmith, Skjøttelvikveien<br />

4, 3484 Holmsbu, er enestyre og<br />

daglig leder.<br />

Brønnøysund 11/4­2013<br />

Oslo<br />

Monifa Fisk<br />

er etablert i Oslo kommune, med adresse<br />

Hallagerbakken 58, 1256 Oslo. Selskapet<br />

skal drive import og eksport av fisk og<br />

trevarer. Maria Kalmokova er tilsatt som<br />

daglig leder. Selskapet er et norskregistrert,<br />

utenlandsk foretak, med hovedkontor<br />

i Stockport i Storbritannia.<br />

Brønnøysund 4/4­2013

Nesten 90 prosent av verdens oppdrettsproduksjon skjer i Asia, og det aller meste foregår i ferskvann. Her fra en stor tilapia-farm i Hwanghaebukto<br />

i Nord-Korea. I 2011 produserte Nord-Korea ca. 64.000 tonn oppdrettsfisk, og var <strong>nr</strong>. 38 på listen over verdens oppdrettsnasjoner.<br />

Produksjonsvolumet har imidlertid vært det samme i 5 år, så man kan jo lure på hvor reelt det er.<br />

Alt øker!<br />

I april kom FAOs statistikk for fangst og oppdrettsproduksjon<br />

i 2011. Fangsten av villfisk økte<br />

med 5,1 prosent, og produksjonen av oppdrettsfisk<br />

med 6,4 prosent. Den totale produksjonen<br />

av sjømat var ca. 155 millioner tonn i 2011. Da<br />

holder vi akvatiske planter og pattedyr utenom.<br />

Figur 1 viser utviklingen siden 1950.<br />

Tallene på neste side, for<br />

oppdrettsproduksjonen førte til<br />

en heftig diskusjon i det e­post<br />

baserte diskusjonsforumet<br />

Sarnissa. Mange av de som<br />

kom med innlegg, mente at<br />

statistikken var totalt feil. De<br />

kan meget vel ha rett. Noen<br />

dager senere kom nemlig<br />

FAO med en meld ing om at<br />

organisasjonen i 2013 vil gjøre<br />

en stor innsats for å forbedre<br />

innsamlingen av statistikk,<br />

spesielt i Afrika, hvor det har<br />

vært eksepsjonelt vanskelig<br />

å fremskaffe pålitelige tall.<br />

Handelsstatistikken for 2011<br />

er langt mer komplisert, og blir<br />

derfor ikke lagt ut før senere<br />

på året.<br />

Men nå foreligger altså<br />

produksjonstallene. Kina er<br />

som vanlig desidert størst,<br />

både når det gjelder oppdrett<br />

og fangst. Se tabell 1. Og selv<br />

om veksten i Kinas produksjon<br />

øyensynlig er i ferd med<br />

å avta, står landet likevel for<br />

av Erik Hempel<br />

hele 61,2 prosent av oppdrettsproduksjonen<br />

og 16,7<br />

prosent av fangsten. Totalt<br />

produ serer Kina 34,5 prosent<br />

av all fisk, skalldyr og bløtdyr<br />

i ver den.<br />

Den globale fangsten av<br />

fisk økte som nevnt innledningsvis<br />

med litt over 5 prosent<br />

i 2011, og fangstmengden<br />

på 93,0 millioner tonn<br />

var faktisk den tredje <strong>største</strong><br />

registrert gjennom tidene.<br />

Bare i 1996 og 2000 ble det<br />

fisket mer, med henholdsvis<br />

93,8 og 93,5 millioner tonn.<br />

På grunn av det gode fisket<br />

etter peruviansk ansjos hoppet<br />

Peru i 2011 opp på andreplassen<br />

blant verdens <strong>største</strong><br />

fiskerinasjoner, og dyttet Indonesia<br />

ned til tredjeplassen.<br />

Norge falt ut av listen over de<br />

ti <strong>største</strong>, og knep tolvteplassen<br />

med en fangst på nesten<br />

2,3 millioner tonn. Det var en<br />

nedgang på ca. 15 prosent<br />

sammenlignet med året før.<br />

Japan gjorde det faktisk bedre<br />

enn ventet etter tsunamien<br />

som slo til i mars 2011. FAO<br />

hadde regnet med at reduksjonen<br />

i Japans fangst skulle<br />

bli svært stor, men tallene for<br />

2011 viser en nedgang på<br />

bare 7 prosent.<br />

Redusert veksttakt<br />

Den marine fangsten økte<br />

betydelig, fra 77,7 millioner<br />

tonn i 2010 til 82,4 millioner<br />

tonn i 2011. Fangsten fra<br />

innsjøer, elver og dammer<br />

gikk marginalt tilbake. Over<br />

tid har imidlertid fang sten fra<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

99

Figur 1: Global produksjon av fisk, skalldyr<br />

og bløtdyr 1950-2011. Kilde: FAO FishStat.<br />

Tabell 1: Global ilandført fangst – de <strong>største</strong> fiskerinasjonene<br />

(akvatiske planter og pattedyr ikke tatt med) Volum i millioner tonn.<br />

Kilde: FAO FishStat<br />

Land 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 % av total<br />

Kina 1<strong>3.</strong>9 14.1 14.3 14.3 14.4 14.4 14.5 14.7 15.2 15.5 16.7%<br />

Peru 8.8 6.1 9.6 9.4 7.0 7.2 7.4 6.9 4.3 8.2 8.9%<br />

Indonesia 4.3 4.5 4.6 4.7 4.8 5.0 5.0 5.1 5.4 5.7 6.1%<br />

USA 4.9 4.9 4.9 4.9 4.8 4.8 4.3 4.2 4.4 5.1 5.5%<br />

India <strong>3.</strong>7 <strong>3.</strong>7 <strong>3.</strong>4 <strong>3.</strong>7 <strong>3.</strong>8 <strong>3.</strong>9 4.1 4.1 4.7 4.3 4.6%<br />

Russland <strong>3.</strong>2 <strong>3.</strong>3 2.9 <strong>3.</strong>2 <strong>3.</strong>3 <strong>3.</strong>5 <strong>3.</strong>4 <strong>3.</strong>8 4.1 4.2 4.6%<br />

Japan 4.3 4.7 4.3 4.3 4.3 4.3 4.3 4.1 4.0 <strong>3.</strong>7 4.0%<br />

Myanmar 1.3 1.3 1.6 1.7 2.0 2.2 2.5 2.8 <strong>3.</strong>1 <strong>3.</strong>3 <strong>3.</strong>6%<br />

Chile 4.2 <strong>3.</strong>6 4.9 4.3 4.1 <strong>3.</strong>8 <strong>3.</strong>5 <strong>3.</strong>4 2.6 <strong>3.</strong>0 <strong>3.</strong>3%<br />

Vietnam 1.7 1.8 1.9 2.0 2.0 2.1 2.1 2.3 2.4 2.5 2.7%<br />

Andre 40.1 39.8 40.0 39.6 39.1 39.3 38.4 38.2 38.4 37.2 40.0%<br />

TOTALT 90.5 87.7 92.4 92.0 89.7 90.3 89.5 89.5 88.5 9<strong>3.</strong>0 <strong>100</strong>.0%<br />

Tabell 2: De 17 <strong>største</strong> villfiskartene i millioner tonn. Kilde: FAO<br />

Species 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring<br />

2010-11<br />

1. Peru ansjos 7,0 7,6 7,4 6,9 4,2 8,3 97,8 %<br />

2. Alaska pollock 2,9 2,9 2,6 2,5 2,8 3,2 13,3 %<br />

<strong>3.</strong> Skipjack tunfisk 2,6 2,5 2,5 2,7 2,6 2,6 – 0,1 %<br />

4. Atlantisk sild 2,2 2,4 2,5 2,5 2,2 1,8 –19,3 %<br />

5. Chub makrell 2,0 1,7 1,9 1,6 1,6 1,7 5,0 %<br />

6. Japansk ansjos 1,5 1,4 1,3 1,1 1,2 1,3 10,2 %<br />

7. Storhodet trådstjert 1,4 1,3 1,4 1,3 1,3 1,3 – 6,2 %<br />

8. Hestmakrell 1,1 1,2 1,2 1,1 1,2 1,2 2,1 %<br />

9. Gulfinnet tunfisk 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2 0,3 %<br />

10. Atlantisk torsk 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 10,3 %<br />

11. Europeisk sardin 1,1 1,0 1,1 1,2 1,2 1,0 –16,8 %<br />

12. Sardiner 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 1,0 – 6,7 %<br />

1<strong>3.</strong> Atlantisk makrell 0,5 0,6 0,6 0,7 0,9 0,9 6,5 %<br />

14. Flyve­akkar 0,9 0,7 0,9 0,6 0,8 0,9 11,1 %<br />

15. Arausansk sild 0,4 0,3 0,8 0,9 0,8 0,9 18,2 %<br />

16. Ørnefisk 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,9 11,7 %<br />

17. Lodde 0,3 0,4 0,3 0,4 0,5 0,9 68,0 %<br />

TOTALT 89,7 90,3 89,5 89,5 88,5 93,0 5,1 %<br />

<strong>100</strong> "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Figur 2: Verdens fangst fordelt på marine områder<br />

og innenland sområder. Kilde: FAO FishStat.<br />

innsjøer, elver og dammer vist<br />

en jevn stigning. Det fremgår<br />

av figur 2.<br />

Den store økningen skyldes<br />

i første rekke en kraftig vekst<br />

i fangsten av ansjos utenfor<br />

Peru. Denne ble nesten<br />

doblet fra 4,2 millioner tonn til<br />

8,3 millioner tonn. Fangsten<br />

av Alaska pollock økte også<br />

betydelig, fra 2,8 millioner tonn<br />

til 3,2 millioner tonn, eller med<br />

13,3 prosent. Andre viktige<br />

arter med økt fangst var atlantisk<br />

torsk (+10,3%) og lodde<br />

(+68,0%). Det ble regis trert<br />

mindre fangster av atlantisk<br />

sild (­19,3%), europeisk sardin<br />

(­16,8%) og sardinella (­6,7%).<br />

Alt dette fremgår av tabell 2.<br />

Oppdrettsproduksjonen<br />

fortsetter å øke, men tempoet<br />

i veksten er avtagende. Se<br />

tabell <strong>3.</strong> Asia dominerer totalt<br />

og sto i 2011 for hele 88,5<br />

prosent av verdens oppdrettsproduksjon.<br />

Kina alene står<br />

for 61,2 prosent, mens India,<br />

Vietnam og Indonesia sto for<br />

hen holdsvis 7,4, 4,5 og 4,4<br />

prosent. Norge har klatret<br />

et stykke oppover på listen,<br />

og lå i 2011 på en hederlig<br />

sjetteplass. Dersom vi regner<br />

produksjonen i førstehåndsverdi<br />

i stedet for i volum,<br />

ligger Norge også på sjetteplass.<br />

Chile viste god vekst i<br />

2011 (+36,2%), og nådde en<br />

produksjon på nesten 1 million<br />

tonn. Andre land med solid<br />

vekst i oppdrettsproduksjonen

Peru økte sitt fangstkvantum<br />

med 97 prosent fra 2010 til 2011.<br />

Det aller meste av dette kom fra<br />

økt fangst av ansjos. 2011 var<br />

med andre ord et knallår for<br />

fiskeflåten i Peru.<br />

i 2011, men som ikke nådde<br />

«Topp 10»­listen, var Brasil<br />

(+31,3%), Ecuador (+13,6%)<br />

og Iran (+12,4%). De 20 <strong>største</strong><br />

oppdrettsnasjonene sto for<br />

hele 95 prosent av den totale<br />

produksjonen. Tabell 4 viser<br />

oppdrettsproduksjonen fordelt<br />

på de 20 viktigste artene.<br />

Det aller meste av oppdrettsproduksjonen<br />

foregår<br />

i ferskvann. Det fremgår av<br />

figur <strong>3.</strong> Hele 62 prosent av<br />

det totale oppdrettsvolu met<br />

kommer fra ferskvann, mens<br />

litt over 30 prosent kommer<br />

fra marint oppdrett. Som vi ser<br />

av figur 3 har andelen marint<br />

op pdrett vokst jevnt og trutt<br />

gjennom de siste årene.<br />

Førstehåndsverdien av<br />

verdens oppdrettsproduksjon<br />

var i 2011 beregnet til ca. 127<br />

milliarder amerikanske dollar.<br />

Det var en økning på ca. 11<br />

prosent fra året før. I 2012 er<br />

oppdrettspro duksjonen estimert<br />

å være ca. 66,5 millioner<br />

tonn, ifølge FAO.<br />

Tabell 3: Global oppdrettsproduksjon 2002-2011 i millioner tonn.<br />

Akvatiske planter og sjøpattedyr ikke tatt med. Kilde: FAO<br />

Land 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 % av totalt<br />

1. Kina 24,0 24,8 26,2 27,7 29,5 30,9 32,1 34,1 36,0 37,9 61,2 %<br />

2. India 2,2 2,3 2,8 3,0 3,2 3,1 3,9 3,8 3,8 4,6 7,4 %<br />

<strong>3.</strong> Vietnam 0,7 0,9 1,2 1,3 1,7 2,1 2,5 2,6 2,7 2,8 4,5 %<br />

4. Indonesia 0,9 1,0 1,0 1,2 1,3 1,4 1,7 1,7 2,3 2,7 4,4 %<br />

5. Bangladesh 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,1 1,3 1,5 2,5 %<br />

6. Norge 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 1,0 1,0 1,1 1,8 %<br />

7. Thailand 1,0 1,1 1,3 1,3 1,4 1,4 1,3 1,4 1,3 1,0 1,6 %<br />

8. Egypt 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7 0,7 0,9 1,0 1,6 %<br />

9. Chile 0,5 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 1,0 1,5 %<br />

10. Myanmar 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 0,8 0,8 0,8 1,3 %<br />

Andre 5,4 5,8 5,9 5,9 6,4 6,7 6,8 7,1 7,4 7,5 12,1 %<br />

Totalt 36,6 38,6 41,5 43,9 46,9 49,4 52,3 55,0 58,2 61,9 <strong>100</strong>,0 %<br />

Tabell 4: De 20 <strong>største</strong> artene i oppdrett i millioner tonn. Kilde: FAO<br />

Arter 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Endring i %<br />

2010-2011<br />

Sølvkarpe 3,4 3,4 3,6 3,7 3,9 3,6 3,8 4,1 4,1 5,3 30,5%<br />

Gresskarpe 3,1 3,3 3,2 3,4 3,5 3,6 3,8 4,2 4,4 4,6 4,9%<br />

Østers 3,2 3,2 3,3 3,4 3,4 3,5 3,4 3,5 3,7 3,8 2,6%<br />

Vanlig karpe 2,8 3,0 2,6 2,7 2,8 2,8 3,0 3,2 3,6 3,7 2,8%<br />

Teppeskjell 2,1 2,3 2,5 2,6 2,7 3,0 3,1 3,2 3,6 3,7 2,1%<br />

Vannamai­reker 0,5 1,0 1,3 1,7 2,1 2,3 2,3 2,4 2,7 2,9 6,2%<br />

Nil­tilapia 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 1,9 2,1 2,2 2,5 2,8 9,9%<br />

Storhodet karpe 1,5 1,7 1,8 1,9 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 2,7 4,6%<br />

Catla 0,6 0,6 1,2 1,3 1,4 2,1 2,4 2,4 3,0 2,4 –19,0%<br />

Krusisk karpe 1,5 1,6 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 3,6%<br />

Atlantisk laks 1,1 1,1 1,3 1,3 1,3 1,4 1,5 1,4 1,4 1,7 20,7%<br />

Roho labeo 0,7 0,8 1,4 1,4 1,6 1,0 1,2 1,3 1,1 1,4 27,3%<br />

Pangasius 0,1 0,2 0,3 0,4 0,6 0,9 1,4 1,2 1,3 1,4 8,9%<br />

Kamskjell 0,8 0,8 0,8 0,9 1,0 1,2 1,1 1,3 1,4 1,3 – 7,2%<br />

Annen ferkvannsfisk 2,5 1,3 1,4 1,4 1,7 1,6 1,4 1,1 1,2 1,3 6,9%<br />

Marine bløtdyr 1,2 0,9 1,0 1,0 1,1 0,8 1,0 0,9 0,7 1,1 51,3%<br />

Muslinger 0,8 0,8 0,9 0,8 0,9 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 2,8%<br />

Melkefisk 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 10,2%<br />

Regnbueørret 0,5 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 5,7%<br />

Annen tilapia 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0.5 0,6 0,8 30,3%<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

101

Figur 3: Global oppdrettsproduksjon av fisk, skalldyr<br />

og bløtdyr 1950-2011 etter miljø. Volum i<br />

millioner tonn. Akvatiske planter og<br />

sjøpattedyr unntatt. Kilde: FAO FishStat.<br />

Figur 4: Global oppdrettsproduksjon fordelt på<br />

artsgrupper i millioner tonn. Kilde: FAO FishStat.<br />

Vi leverer<br />

D13 MH<br />

294–441 kW (400–600 hp) crankshaft power acc. to ISO 3046, rating 1–2<br />

VOLVO PENTA INBOARD DIESEL<br />

Strongest in the Class<br />

The engine features the latest design of mid position<br />

twin entry waste gate turbo with pulse charging.<br />

Higher turbo pressure at low rpm will secure<br />

excellent acceleration.<br />

The optimize miller inlet valve timing ensures high<br />

torque at low rpm and low emissions due to lower<br />

pressure and temp in the cylinders.<br />

With the new injectors with variable needle opening<br />

pressure noise is further reduced.<br />

All this technical features results in a very strong<br />

Marine Fremdriftsmotorer<br />

and smooth running engine with world-class<br />

performance, combined with low emissions and<br />

Marine Aggregater<br />

low fuel consumption.<br />

World-class performance<br />

The new ergonomically designed con-<br />

State-of-the-art engine technology featurtrols engage smoothly and allow for<br />

Din sentrale ing Volvo the world’s most Penta efficient charge air leverandør maneuvering with fingertip precision på in Vestlandet<br />

cooler, high pressure unit injector system,<br />

in combination with twin entry turbo charger<br />

and miller timing, all of which ensure<br />

high power, low fuel consumption, and<br />

outstanding torque over the whole speed<br />

range with virtually no sign of smoke. All<br />

controlled by the Volvo EMS electronic<br />

management system. The low end torque<br />

Tlf. 55 98 70 beats 70 any – competitor Fax: which 55 will 98 allow the 70 to 80 integrate – 5251 with various bridge Søreidgrend<br />

control<br />

operator to handle the vessel very safe systems.<br />

E-mail: with a gunnar.sortland@bjordal-madsen.no<br />

lot of power available. The new D13 Fully classed, fully emission<br />

engine has lower fuel consumption then<br />

it’s predecessor which further reduces the<br />

life cycle cost for the owner.<br />

Durability and high quality<br />

The D13 MH has the same robust basic<br />

architecture as all other heavy duty platforms,<br />

D9, D11and D16. The in-line six concept<br />

with robust block design, rear-end transmission,<br />

ladder frame and a one-piece cylinder<br />

head with overhead camshaft and 4-valve<br />

technology contributes to excellent operating<br />

economy, high reliability and long-term<br />

durability.<br />

The D13 MH is built in the world’s most<br />

highly automated diesel engine factory line<br />

with robotic machining and computer controlled<br />

audit checks, which ensures the highest<br />

quality level through out<br />

102 "Norsk Fiskerinæring" Powerful control system <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

EVC-D, a new generation of the proven<br />

Electronic Vessel Control offers the best<br />

helmsman experience available!<br />

SALG - SERVICE - DELER<br />

any situation. For non classed applications<br />

the type approved EVC-D control<br />

system will give gear and speed control<br />

of the vessel.<br />

For fully classed vessels the Volvo<br />

Penta MCC system offers flexibility in<br />

selection of alarm panels and control levers<br />

from other sources and possibility<br />

approved<br />

The engine is fully classifiable to meet<br />

all major classification requirements.<br />

The engine meets the latest of EU<br />

IWW, CCNR, IMO and EPA emission<br />

legislation requirements.<br />

Trouble free service<br />

Scheduled maintenance and preventive<br />

repairs will keep you from unnecessary<br />

and expensive downtime. For each genset<br />

application Volvo Penta dealers can<br />

offer extensive life cycle cost analysis<br />

including fuel and maintenance cost.<br />

Qualified Volvo Penta dealers stand by<br />

for service and support in more than<br />

<strong>100</strong> countries all over the world. A<br />

complete set of documentation will be<br />

delivered with the set according to<br />

Volvo’s high quality publication standard.<br />

The optional extended coverage<br />

(CXC) will give protection for one or<br />

two additional years.<br />

Faretruende lav<br />

torskepris<br />

I volum er det fisk som er den<br />

dominerende artsgruppen i<br />

op pdrett. Se figur 4. Denne<br />

gruppen har også vist kraftig<br />

vekst gjennom de siste 20­25<br />

årene. Bløtdyr, i all hovedsak<br />

skjell, har også vokst,<br />

men ikke i samme tempo. For<br />

skalldyr var det en god vekst i<br />

produksjonen i det første tiåret<br />

i dette århundret, men nå er<br />

veksten flatet ut. Her snakker<br />

vi i det alt vesentlige om reker.<br />

Tabell 6 viser førstehåndsprisene<br />

på endel viktige<br />

oppdrettsart er. Truede arter,<br />

som f.eks. blåfinnet tunfisk, er<br />

svært dyre. Havabbor, som er<br />

høyt verdsatt i Asia, oppnår<br />

også svært høye priser. Europeisk<br />

ål ligger overraskende<br />

høyt, med en gjennomsnittspris<br />

på hele US$ 13,74 i<br />

2011.<br />

Laks ligger omtrent midt på<br />

treet, med Chinook høyest og<br />

atlan tisk laks lavest. Atlantisk<br />

torsk oppnår nesten faretruende<br />

lave priser. Det samme<br />

kan vi si om store oppdrettsarter<br />

som tilapia, amerikansk<br />

catfish og cobia. At karpene<br />

er billige, er som for ventet.<br />

Barramundi, også kalt asiatisk<br />

havabbor, har derimot vist en<br />

meget positiv utvikling. Denne<br />

fremgangen må tilskrives god<br />

og smart markedsføring av<br />

australske oppdrettere.<br />

Tabell 6: Førstehåndspris på en del utvalgte oppdretts-<br />

arter, rangert etter pris. Førstehåndsverdi i<br />

US$ pr. kg. Kilde: FAO<br />

Arter 2007 2008 2009 2010 2011<br />

1. Blåfinnet tunfisk 15,42 16,37 14,21 12,90 22,28<br />

2. Marmor­havabbor * 14,55 9,13 15,46 20,87<br />

<strong>3.</strong> Malabar­havabbor 11,33 * * 15,32 16,04<br />

4. Stør 7,93 * * 8,55 13,89<br />

5. Europeisk ål 11,74 11,09 10,03 11,51 13,74<br />

6. Indonesisk snakehead 1,12 1,20 1,66 1,56 12,17<br />

7. Atlantisk kveite 8,50 12,19 11,81 12,16 11,08<br />

8. Europeisk flatøsters 4,56 8,25 8,20 7,81 9,24<br />

9. Stripet havabbor (hybrid) 6,14 5,62 6,75 7,34 8,24<br />

10. Piggvar 6,80 7,70 7,59 7,71 7,96<br />

11. Chinook laks 7,21 6,32 2,25 6,16 6,82<br />

12. Stillehav­blåfinnet tunfisk 7,25 6,70 5,45 5,48 6,71<br />

1<strong>3.</strong> Gaffel­makrell * * 8,30 6,70 6,54<br />

14. Europeisk havabbor 6,18 6,77 5,93 5,78 5,96<br />

15. Coho laks 3,84 4,15 6,45 5,20 5,74<br />

16. Atlantisk laks 5,16 4,85 4,46 5,48 5,64<br />

17. Tigerreker 4,82 4,65 4,75 5,01 5,24<br />

18. Regnbueørret 4,19 4,18 4,68 4,70 4,98<br />

19. Asiatisk havabbor 3,36 3,65 3,38 4,12 4,49<br />

20. Vannmai­reker 3,76 4,01 3,94 4,14 4,23<br />

21. Havgjøs 7,87 3,86 4,19 3,26 4,03<br />

22. Taggmakrell 4,00 4,00 4,00 4,00 4,00<br />

2<strong>3.</strong> Atlantisk torsk 4,01 3,92 2,85 2,79 3,13<br />

24. Nord­afrikansk catfish 2,61 2,80 2,65 2,71 2,84<br />

25. Nil­abbor 2,41 2,41 2,42 2,42 2,42<br />

26. Pangasius 1,32 1,84 2,00 2,00 2,38<br />

27. Svart karpe 2,16 2,32 2,32 2,32 2,32<br />

28. Blåskjell 1,80 2,14 1,76 1,69 1,98<br />

29. Amerikansk catfish 1,46 1,49 1,46 1,52 1,81<br />

30. Melkefisk 1,18 1,41 1,47 1,51 1,75<br />

31. Cobia 1,91 1,60 1,63 1,75 1,62<br />

32. Nil­tilapia 1,38 1,38 1,53 1,58 1,62<br />

3<strong>3.</strong> Vanlig karpe 1,19 1,25 1,31 1,33 1,42<br />

34. Storhodet karpe 1,20 1,28 1,28 1,28 1,28<br />

35. Gresskarpe 1,18 1,27 1,27 1,28 1,28<br />

35. Mozambique­tilapia 0,82 0,85 1,11 1,57 1,23<br />

37. Grønne muslinger 0,14 0,18 0,20 0,25 0,37<br />

Snittpris totalt 2,19 2,25 2,26 2,34 2,48

Unn bedriften din<br />

skadeoppgjør slik<br />

det burde være.<br />

www.if.no/bedrift<br />

02400<br />

Det aller viktigste med en forsikring er det som<br />

skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du<br />

blir møtt av forsikringsselskapet, hvor smidig<br />

det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang<br />

virksomheten igjen.<br />

If og Norske Sjømatbedrifters Landsforening<br />

har samarbeidet om forsikringsløsninger i<br />

mange år, og vi kjenner bransjen ut og inn.<br />

Samarbeidsavtalen sikrer medlemmene av<br />

NSL gode betingelser og forsikringer<br />

spesialtilpasset næringens behov.<br />

8485_b Inhouse NO

Hvor begynner og slutter<br />

egentlig verdikjeden i<br />

sjømatnæringen? Starter<br />

det hele når fisken dras<br />

over ripa, og ender på en<br />

gaf fel? Begynner det når<br />

torsken biter på og silda<br />

svømmer i nota, eller skal<br />

vi flytte startstreken enda<br />

litt tilbake; til plank tonnivå,<br />

utstyrsleverandører, fôrprodusenter,<br />

havforskere<br />

eller departementsråden<br />

i Fiskeri­ og kystdepartementet?<br />

Å sette sluttstrek ved<br />

gaffelen er heller ikke like<br />

opplagt. Noen vil si at<br />

kjeden er til ende når sluttbruker<br />

har dratt visakor tet.<br />

Andre vil mene at til og<br />

med gaffelen er for tidlig;<br />

at heller ikke smak og<br />

bitemotstand er veis ende,<br />

men opplevelsen fisken<br />

gir — stemningen den<br />

blir en del av og historiene<br />

som kan henges på.<br />

Under årets Brüssel­messe<br />

dukket nettopp ønsket om<br />

historier rundt den norske<br />

sjømaten opp. Men er slikt<br />

virkelig målbart, gjenstand<br />

for forskning og for smarte,<br />

innovative grep?<br />

I denne utgaven av<br />

«Fisk og Forskning» har<br />

vi en samtale med fiskehandler<br />

Kjetil Holen på<br />

Hamar. Han er med på en<br />

helt ny måte å kvalitetsvurdere<br />

sjømat. God kvalitet<br />

104 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

er til syvende og sist god<br />

smaksopplevelse. Laget<br />

som bringer fisken frem til<br />

sluttbruk er har ikke ansvar<br />

for humøret, selskapet,<br />

stemningen og været. Man<br />

kan bidra med prikken over<br />

i­en, eller spolere det hele.<br />

Og kan vi komme et skritt<br />

nærmere med et kvalitetsbegrep<br />

som også tar inn<br />

i seg hva siste mann og<br />

kvinne i kjeden synes?<br />

En annen som kommer<br />

til ordet på de neste sidene,<br />

er Nofima­forskeren Morten<br />

Heide. Han er også opptatt<br />

av å bringe sjømaten helt<br />

hjem — til og med som<br />

suvenir for <strong>Norges</strong>­turister.<br />

Utvilsom et område der<br />

man ikke kan gå på akkord<br />

med kvaliteten.<br />

Det meste av FoU og<br />

innovasjon kan direkte eller<br />

indirekte virke inn på kvaliteten<br />

til det aktuelle sjømatproduktet.<br />

Det gjelder ikke<br />

minst når Møreforsking og<br />

VRI­prosjektet samarbeider<br />

med Medialinjen på Høgskulen<br />

i Volda om å utvikle<br />

videoer og egen app for<br />

riktig behandling av fangsten.<br />

vri er forkortelsen<br />

for Virke midler for Regional<br />

FoU og Innovasjon. Her<br />

begynner verdikjeden og<br />

kvalitetsarbeidet når fisken<br />

dras over ripa — eller i<br />

mobi ltelefonen.<br />

Alle matveier fører<br />

til Knutstad & Holen<br />

At en plantekyndig duo bestående av sogningen<br />

Torstein Holen og nordlendingen Karl Knutstad<br />

bestemte seg for å satse på fiskesalg i Hamar,<br />

var innovasjon i seg selv. Siden snakker vi om en<br />

fiske handelsvirksomhet som aldri har sluttet å<br />

tenke nytt. Daglig leder Kjetil Holen i Knustad &<br />

Holen AS skreddersyr fiskedisken i Bologne, krydrer<br />

burgeren med cajunkrydder og går i bresjen<br />

for en ny kvalitetsvurdering av sjømat i Norge.<br />

Samtidig savner han skolekjøkkenet og holder på<br />

isen.<br />

Dersom du kjører forbi Hamar<br />

eller setter fra deg bilen og<br />

kansk je går rundt i Hedmarksbyen,<br />

vil du som regel oppleve<br />

en sjelden sterk og måkefri<br />

følelse av å være midt i Norge.<br />

Går du på for retningen skiltet<br />

med Knutstad & Holen og endatil<br />

inn døra, befinner du deg<br />

på litt magisk vis midt i sjømat­<br />

Norge. I et kort øyeblikk får du<br />

følelsen av at alle aktivitetene<br />

ute på sjøkanten er dirigert<br />

herfra; at alt juksefiske, garndraging<br />

og blåsk jellhøsting<br />

er satt i sving for å ende opp<br />

islagt i den spesial designede<br />

fiskedisken som slynger seg<br />

gjennom butikken.<br />

Her snakker vi ikke bare<br />

om laks, torsk og reker, men<br />

skrei fra Myre, lyrfilet fra<br />

Tustna, rødspette fra Måløy.<br />

Alt i diskene er tavleført med<br />

fangstområde, fangstdato og<br />

pris. En annen tavle forteller<br />

om tilbud fra eget røykeri,<br />

egen fiskemat og sjømatdelikatesser<br />

man kan sette seg i<br />

lunsjkroken for å nyte.<br />

Innovativ geografi<br />

Når vi får Kjetil Holen i tale<br />

halv elleve på mandag, har<br />

han hatt jobbpulsen i gang<br />

siden før seks. Knutstad & Holens<br />

fiske disk gjør seg ikke av<br />

seg selv, og Holen har nettopp<br />

sørget for at disken er pre-<br />

Alle veier fører til Grønnegata 24 i Hamar, i alle fall for den som er<br />

på jakt etter sjømat av beste kvalitet. I 2011 passerte omsetningen til<br />

Knutstad & Holen for første gang 60 millioner kroner. Da tar vi også<br />

med engrosomsetningen. (Foto: HMS)

Billedtekst 1:<br />

Billedtekst 2:<br />

sentabel med de ulike varene<br />

riktig dandert. Også det som<br />

skal være klart for varmeskap,<br />

varmedisk og lunsjbar,<br />

er på plass. Pågangen etterpå<br />

bekrefter at bestefar Torstein<br />

Holen og kompanjongen<br />

hans, Karl Knutstad, gjorde et<br />

riktig valg da de i 1925 startet<br />

fiskebutikk på tjukkeste Hedmarken.<br />

Det var inno vasjon<br />

av beste sort ­ ikke minst med<br />

tanke på at gründerne var en<br />

sogning og en nordlending<br />

med agronom­ og hagebruksbakgrunn.<br />

Etter å ha bestemt<br />

seg for at blått var mer spennende<br />

enn grønt, kom de til<br />

at fiskerisamfunnene langs<br />

kysten ikke var stedet å satse<br />

på et fiskeriutsalg. Så kikket<br />

de på kartet og satte nåla på<br />

Hamar.<br />

— Det viste seg å være<br />

et riktig valg hvis man ten-<br />

ker logistikk. En stor andel<br />

av ferskfisken går med bil<br />

gjennom Gudbrandsdalen<br />

eller Østerdalen, og Hamar<br />

blir dermed et naturlig knutepunkt<br />

før bilene ruller videre<br />

til Oslo. Dette gir oss også<br />

en god vare bredde, sier Kjetil<br />

Holen. Det siste er viktig både<br />

for detaljut salget med den<br />

langstrakte fiskedisken og for<br />

engrosavdelingen.<br />

— Ledesnoren har i alle år<br />

vært god kvalitet på varene,<br />

men også på kundeveiledningen.<br />

Her på flatbygda har det<br />

verken vært his torisk kultur for<br />

fisk eller tradisjoner for bruk<br />

av fisk som råstoff. Vi er midt<br />

i kjøtt­ og pottitlandet, og har<br />

måttet lære opp og veilede<br />

forbrukerne.<br />

— Hva vil du trekke frem<br />

som eksempel på nytenking<br />

i virksomhe tens historie?<br />

— Det å være fiskehandler på<br />

flatbygda er nytenking i seg<br />

selv. Kompetanseformidling er<br />

en vesentlig faktor. Det dreier<br />

seg om å skape interesse,<br />

vekke nysgjerrighet og bygge<br />

tillit i forhold til råvarer og<br />

anvendelser som er ukjent for<br />

mange. Vi må skape trygghet<br />

om hvordan man skal håndtere<br />

sjømaten slik at resultatet<br />

blir en positiv opplevelse.<br />

Så har vi — ikke minst i de<br />

senere årene — brukt mye<br />

tid på å gjøre fisken kjent. Vi<br />

kurser barn i alle aldersgrupper,<br />

foreldre i alle lag og også<br />

de som nærmer seg utgangsdatoen,<br />

for å formulere meg<br />

litt brutalt. Målet er å finne anvendelse<br />

som passer de ulike<br />

grupperingene. Siden folk i<br />

Hed mark ikke har tradisjoner<br />

for disse produktene i forkant,<br />

må vi være innovative for å<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Knutstad & Holen AS er et kjent navn for alle som liker sjømat på indre Østlandet. Mange reiser langt for å kjøpe fisk på Hamar. Om de vil nyte<br />

fisken i butikken, er det også helt greit. Knutstad & Holen ble etablert i 1925. Nå drives selskapet av tredje generas jon Holen. (Foto: HMS)<br />

gjøre produktene interessante,<br />

delikate og fristende.<br />

— Har ordet ufisk vært<br />

virksomt mens du har vært<br />

her?<br />

— Absolutt, hvis du tenker<br />

på slikt som breiflabb, steinbit,<br />

uer og sjøkreps. Men vi har<br />

vært heldige ved at vi ikke har<br />

hatt den samme historikken<br />

som langs kysten. Breiflabben<br />

har i en viss forstand<br />

vært sidestilt med torsk. I de<br />

siste årene har heldigvis disse<br />

artene fått et veldig oppsving,<br />

på samme måte som et tidligere<br />

ukjent fiskeslag som<br />

lysing. Bedre logistikk har<br />

også banet veien for isgalt.<br />

Denne utviklingen har mer<br />

eller mindre fjernet begrepet<br />

ufisk fra vokabularet. Nå er vi<br />

mer nysgjerrige på hva som<br />

kan komme i fremtiden. Blant<br />

annet håper jeg forbudet mot<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

105

utkast på Sørlandet kan gi oss<br />

nye arter som vi kan leke oss<br />

med. Og andre typer flatfisk<br />

og kystnære fiskearter. På<br />

Hamar er vi klare for blåstål,<br />

svarer fiskehandler Holen.<br />

Fiskedisk uten like<br />

Kjetil Holen tok over ledelsen<br />

etter faren Ole Jakob i<br />

år 2000. I dag omfatter laget<br />

12 ansatte i butikken, som<br />

er Knutstad & Holens svært<br />

mangfoldige og delikate ansikt<br />

utad. En av nyskapin gene<br />

i utsalget i Grønnegata er<br />

lunsjbaren og bruk av sjømat<br />

i enkle retter, både som markedsføring<br />

og som introduksjon<br />

av matopplevelser. Salg<br />

av 120­150 varmretter om<br />

dagen — lagd fra bunnen av<br />

— er et høyt tall for en fisk­ og<br />

viltbutikk i Hamar. Så jobber<br />

det 14­15 stykker i avdelingen<br />

på Midtstranda i Hamar, der<br />

106 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Kjetil Natvig Holen (40) overtok<br />

driften av Knutstad & Holen i<br />

2000 etter faren Ole Jakob. Men<br />

Ole Jakob er fortsatt <strong>største</strong><br />

aksjonær og styreleder. Kjetil er<br />

utdannet ved Statens fagskole<br />

for fiskeindustri i Vardø, og har<br />

studert økonomi og adm. ledelse<br />

ved Høgskolen i Hedmark. (Foto:<br />

Kristin Tande)<br />

man har varemottak og distribusjon<br />

til engroskunder innen<br />

dagligvare og storhusholdning<br />

i Hedmark og Oppland.<br />

På Midstranda har man også<br />

egen fiskematproduksjon,<br />

hvor selskapet baserer seg<br />

på gammeldags håndverk<br />

og artsriktig fersk råstoff hele<br />

veien. På samme måte er<br />

fremgangsmåten tørrsalting<br />

og fyring med ekte flis i det<br />

tilstøtende røkeriet. Tørrfisken<br />

til lutefisk hånd skjæres. Hysa<br />

er tilbake i førersetet i fiskematen,<br />

ved siden av lyr, sei,<br />

laks og ørret. Mye av energien<br />

settes inn på å gjens kape<br />

EN NY MULIGHET!<br />

Vi kan nå utvikle emballasje hvor etiketter<br />

støpes direkte inn i emballasjen i en<br />

og samme operasjon – IML-teknologi.<br />

• Tidsriktig kvalitetsemballasje<br />

• Re<strong>nr</strong>omproduksjon<br />

• Fleksibilitet på seriestørrelser<br />

• Bistand til emballasjeutvikling/industridesign<br />

• Grafi sk designutvikling

gamle konsistenser, smaker<br />

og godfølelser. Men ikke all.<br />

— Vi jobber med å ivareta<br />

håndverkstradisjonene<br />

samtidig som vi også prøver å<br />

bringe inn nye og internasjonale<br />

smaker. Ett eksem pel på<br />

dette er cajunburgeren, som<br />

er laks og kolje smaksatt med<br />

cajunkrydder. Vi må prøve å<br />

møte trendene og helst ligge<br />

et hestehode foran. Betydningen<br />

av dette ser man jo i<br />

sushibølgen.<br />

— Er dere på den?<br />

— Til en viss grad. Vi<br />

produserer noe sushi på<br />

bestilling, og er leverandør av<br />

ferdigprodusert sushi til en del<br />

dagligvareutsalg. Vi har også<br />

vært med på å utvikle produktserier<br />

med sushi av det bedre<br />

slaget til et utvalg av kundene<br />

våre, svarer Holen.<br />

Selv om selve fiskedisken<br />

er det virkelige blikkfanget når<br />

man kommer inn butikkdøren,<br />

er vi ikke vant med å tenke at<br />

slike disker også kan stå for<br />

viktig innovasjon. Monterdisken<br />

som viser frem halvgravet<br />

røye og dagens kveite, har<br />

Knutstad & Holen designet<br />

selv i samarbeid med leverandøren<br />

i italienske Bologna.<br />

— Vi fant ikke den fiskedisken<br />

vi ønsket på markedet.<br />

Denne er nyskapende både<br />

i design, praktisk anvendelse<br />

og konstruksjon. Dybde,<br />

høyde, materialvalg og kjøleteknikk<br />

gjør at dette er en disk<br />

som både sikrer kvaliteten og<br />

fungerer, sier Holen på Hamar.<br />

Kort og godt unik.<br />

Feilslått<br />

fangstdatomerking<br />

Det overrasker ingen at Kjetil<br />

Holen mener spesialforretningene<br />

for fisk har en fremtid.<br />

Og heller ikke den omfattende<br />

begrunnel sen.<br />

— Dette gjelder ikke bare<br />

spesialforretninger innen vår<br />

bransje, men generelt. Vi<br />

opplever økt etterspørsel etter<br />

spesialiteter og økt nysgjerrighet<br />

etter nye måter å skape<br />

gode matopplevelser på. Det<br />

krever fagkompetanse til å<br />

håndtere råvarene. Man må<br />

altså ha en variasjon og et<br />

varesortiment som ivaretar<br />

hensynet både til sesonger og<br />

kvalitet. Her holder det ikke<br />

med bare dagligvarebu tikker.<br />

Lar vi disse overta for spesialforretningene,<br />

kommer vi galt<br />

ut. Flere frittstående aktører<br />

skaper også bedre dynamikk i<br />

markedet og et bedre tilbud til<br />

forbrukerne.<br />

— Hva av FoU utenom<br />

egen bedrift har betydd<br />

mest for dere?<br />

— Det er vanskelig å si.<br />

Fiskedisken hos Knutstad & Holen er unik, og designet i et samar beid<br />

mellom Holen og den italienske leverandøren i Bologna. (Foto: HMS)<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Dagens regelverk krever at fisken skal merkes med fangst- og<br />

slaktedato. Det fungerer greit, mener Kjetil Holen, men plakater som<br />

denne sier ikke kundene så mye mer om kvaliteten på fisken. (Foto:<br />

HMS)<br />

Både utviklingen innen emballasje,<br />

kjøleteknikk, distribusjon<br />

og fangstredskaper har<br />

vært viktig. Det samme vil jeg<br />

si om utvikling av merke­ og<br />

sporbarhetssystem er.<br />

— Krav om merking med<br />

fangstdato til forbruker ble<br />

innført 1. januar 2010. Har<br />

det bidratt til å bringe bransjen<br />

og sjømatkva liteten<br />

fremover?<br />

— Utgangspunktet for dette<br />

kravet var kartlegging av fisk<br />

til forbruker foretatt av VG og<br />

forbrukerinspektørene. I VGover<br />

skriften skrev man «råtten<br />

fisk». Fiskeri­ og kystminister<br />

Helga Pedersen ble tatt litt på<br />

senga. Å merke fisken med<br />

fangst­ og slaktedato er greit<br />

nok. Men som et bidrag til å<br />

bedre kvaliteten på fisken,<br />

og ikke minst kommunisere<br />

denne til forbruker, bidrar de<br />

nye kravene lite. Fangstdato<br />

er jo bare en av svært mange<br />

parametre som forteller noe<br />

om kvalitet. All håndtering<br />

og andre forhold underveis,<br />

fra valg av fangstredskap til<br />

temperatur i butikk, virker inn.<br />

I tillegg har de ulike artene<br />

sine sesonger hvor det er stor<br />

variasjon i kvalitet og anvendelse,<br />

svarer Holen.<br />

Duket for lysmåling<br />

i kjeden<br />

Knutstad & Holen på Hamar er<br />

uansett en av dem som følger<br />

myn dighetskravet til punkt og<br />

prikke. Holen mener likevel å<br />

ha fått rett i sine antagelser.<br />

— Et vesentlig ankepunkt<br />

mot datomerkingen er at<br />

forbrukeren ser datoen som<br />

det eneste kriteriet på kvalitet.<br />

Han eller hun velger kveita<br />

som er fisket i går fremfor torsken<br />

som er fra dagen før det.<br />

Vet man litt om fiskens og ikke<br />

minst kveitas modning, blir det<br />

helt galt, sier Holen. I tillegg<br />

mener han det er andre ting<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

107

ADVOKATFIRMAET<br />

STEENSTRUP STORDRANGE<br />

SJØMATNÆRINGENS<br />

KOMPETANSEPARTNER<br />

WWW.STEENSTRUP.NO<br />

Sjekk vår blogg:<br />

www.fiskejuss.no<br />

OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ<br />

Norsk Fiskerinæring_90x130_mars2013_v2.indd 108 "Norsk Fiskerinæring" 1<strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

1<strong>3.</strong>0<strong>3.</strong>2013 15:14:32<br />

Vår fokus på kvalitet og service gir deg<br />

det optimale produktet<br />

Høy kompetanse og et mangfoldig<br />

tilbud gjør oss til et naturlig valg<br />

- uansett behov!<br />

Telefon: (+47) 77 66 15 50<br />

TROMSØ • FINNSNES • HARSTAD • LØDINGEN

man kunne lagt større trykk på<br />

for å sikre forbrukerens trygghet<br />

og tillit til varen.<br />

— Det kan f.eks. være materiell<br />

som synliggjør alle de<br />

kvali tetsfremmende tiltakene<br />

næringen har gjort. På dette<br />

området har det jo skjedd<br />

masse de siste årene. Men<br />

det er vanskelig å om sette<br />

dette i positiv medieomtale,<br />

særlig når mange av uttalelsene<br />

om kvaliteten på fisk<br />

er basert på en prøvetaking<br />

som mildt sagt ikke henger på<br />

greip, sier Holen. Han viser<br />

til bruken av hurtigmetoden<br />

«kolifast» når blant annet Forbrukerinspektørene<br />

skal felle<br />

dommen over fiskens kvalitet.<br />

— Denne måler svovelproduserende<br />

bakterier, altså<br />

det som gjerne produserer<br />

lukt. Men metoden er ikke<br />

anerkjent. Den er heller ikke<br />

utviklet for kvalitetsvurdering<br />

av fisk, men som måleverktøy<br />

for vannkvalitet. Også forskningsmiljøene<br />

i siNTeF og<br />

Nofima mener at disse grenseverdiene<br />

har liten verdi for<br />

fisk, forteller Holen. En følge<br />

av denne diskusjonen er et<br />

FHF­støttet prosjekt der man<br />

vil revurdere hele tankegangen<br />

rundt måling og bedøm-<br />

ming og kvalitet. Prosjektet,<br />

som har tittelen «Verktøy for<br />

å måle fiskekvalitet, basert på<br />

forbrukernes oppfatning», har<br />

også Holen med i styringsgruppen.<br />

Han tar målsettingen<br />

med prosjektet på strak arm.<br />

— Vi revurderer alt tilgjengelig<br />

materiell innen<br />

kvalitetsvur dering, og oppdaterer<br />

det til et enhetlig system<br />

som ivaretar vurderingsmetodikken<br />

samtidig som man<br />

utvikler et teknisk måleverktøy<br />

som er samkjørt med<br />

sensorikken og forbrukernes<br />

oppfatn ing. Både fagfolks og<br />

forbrukers oppfatning legges<br />

til grunn når man bestemmer<br />

hvor lenge fisken er god, og<br />

når den slutter å være det.<br />

Dette knyttes igjen til en grundig<br />

mikrobiologisk dokumentasjon,<br />

forteller Holen. Han<br />

presiserer at det siste må<br />

gjøres på hver enkelt art.<br />

Husmorskolen hører fortiden til.<br />

Det gjør skolekjøkkenet også. —<br />

Begge deler er et stort tap for<br />

norsk matkultur og mattradisjoner,<br />

sukker Kjetil Holen. Her et<br />

artig bilde fra Hønefoss folkeskole<br />

rundt 1900. Den gangen var<br />

skolekjøkkenet forbeholdt jen tene.<br />

(Foto: Knut Espe)<br />

— At man ikke har tatt hensyn<br />

til art, er en av de <strong>største</strong><br />

svakhetene ved «kolifast».<br />

I alle disse testene kommer<br />

laks og ørret gunstig ut, men<br />

det er fordi de ikke har denne<br />

bakterie floraen i seg.<br />

— Hvordan skal den nye<br />

metoden gjennomføres i<br />

praksis?<br />

— Utgangspunktet er tidligere<br />

skjemaer for å vurdere<br />

fisken ut i fra sanseinntrykk.<br />

Farge, glans, fasthet, lukt,<br />

farge på gjeller og blodutslag<br />

vurderes på en poengskala<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Hos Knutstad & Holen får man<br />

det meste som kan spises av<br />

fisk og sjømat, også tilberedte<br />

spesialiteter selskapet har<br />

utviklet selv. Knutstad & Holen<br />

har eget røkeri og Kjetil Holen<br />

er fagmann med stor F. (Foto:<br />

HMS)<br />

og gir en sluttsum. Denne<br />

revideres ved å trekke inn<br />

både trente folk og forbrukere,<br />

slik at man får en enkel metode<br />

som også kan brukes av<br />

utrent person ell. Det kan være<br />

i fiskedisken, dagligvarebutikkene,<br />

stor husholdningene,<br />

institusjonskjøkkener, restauranter<br />

og så videre. Parallelt<br />

utvikler vi et teknisk måleverktøy.<br />

— Hva slags verktøy?<br />

— Det vi har mest tro på<br />

i dag, er spektroskopi basert<br />

på hvor dan muskulaturen<br />

reflekterer lys. Metoden forteller<br />

om struktur og endringer<br />

i muskulaturen hos fisken.<br />

Disse målingene skal igjen<br />

være justert i forhold til<br />

sensoriske vurderinger, smak<br />

og mikrobiologi. Tanken er at<br />

dette redskapet skal kunne<br />

anvendes i alle ledd av verdikjeden<br />

for å sikre at produktet<br />

tilfredsstiller forbrukernes krav,<br />

svarer Kjetil Holen. I praksis<br />

skal man ende opp med en<br />

manual som gjør det mulig<br />

for den enkelte å bedømme<br />

ved hjelp av egne sanser. Ved<br />

usikkerhet henter man opp en<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

109

En viktig oppgave for betjeningen i spesialforretningene er veiledning. I Hedmark er det kanskje enda<br />

viktigere enn mange andre steder i landet om du driver som fiskehandler. (Foto: HMS)<br />

hånd holdt lysbølgemåler som<br />

slår fast om fisken kan legges<br />

i disken eller ikke.<br />

To flaskehalser<br />

Holen legger til at man er<br />

kommet svært langt med<br />

spektroskopi verktøyet, og at<br />

man nå er klare for forbrukertester<br />

og artspesi fikke<br />

kvalitetskontroller. Nofima har<br />

det meste av jobben, mens<br />

Fiskeri­ og havbruksnæringens<br />

forskningsfond finansierer<br />

arbeidet på oppdrag fra<br />

Fiskeri­ og kystdepartementet.<br />

— Hva er den <strong>største</strong> flas-<br />

110 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

kehalsen for at kvaliteten på<br />

norsk sjømat skal bli bedre?<br />

— Jeg ser to flaskehalser.<br />

Den ene er at myndighetene<br />

ikke tar rekrutteringen til kystflåten<br />

på alvor. Denne flåten<br />

med små og kystnære båter<br />

fangster og håndterer den<br />

kvaliteten vi er avhen gige av.<br />

De store, havgående båtene<br />

klarer i mindre grad det. Dette<br />

legger veldige føringer på vårt<br />

utgangspunkt for å gi forbrukerne<br />

en god opplevelse.<br />

Også valg av redskap får store<br />

følger for kvalitet, anvendelse<br />

og holdbarhet. I dag er snittalderen<br />

på sjarkfiskere oppunder<br />

seksti år, og det er en<br />

veldig uheldig utvikling, svarer<br />

lederen i Knutstad & Holen.<br />

Den andre flaskehalsen ligger<br />

i prisfokuset.<br />

— Jeg vet ikke om det<br />

er sant at forbrukerne alltid<br />

krever lavere pris. Vår butikk<br />

er et eksempel på det motsatte.<br />

Jeg er veldig bekymret<br />

for varebredden dersom<br />

fokuset på pris blir for sterkt.<br />

Dette kan også føre med seg<br />

hurtigløsninger som matsminke.<br />

Et av de <strong>største</strong> hindrene<br />

for utviklingen av gode norske<br />

mat varer og matkultur, er VGbørsen,<br />

som kun sammenligner<br />

på pris. Om man kun<br />

fokuserer på pris, får man ikke<br />

den beste varen og dermed<br />

heller ikke den beste smaksopplevelsen.<br />

— Fersk vare regnes<br />

oftest som det beste. Men er<br />

ikke dagens fryste like bra?<br />

— Den er i alle fall blitt mye<br />

bedre. Personlig opplever jeg<br />

fersk fisk som bedre, selv om<br />

jeg sikkert er forutinntatt. Det<br />

vil alltid innebære en varig<br />

endring når man fryser fisk.<br />

Man får en sprengning av<br />

celler som inneholder salt,<br />

bindeproteiner og fettstoffer.<br />

Ved tining vil mye av dette forsvinne<br />

ut, litt avhengig av art.<br />

Det kan godt hende at noen<br />

arter har godt av å fryses inn.<br />

Men for egen del vil jeg ha det<br />

så naturlig som mulig.<br />

— Hva med superkjøling?<br />

— Hos Knutstad & Holen<br />

er vi så gammeldagse at vi<br />

innser at den beste måten å<br />

kjøle på, er is. Is er konstant,<br />

både med tanke på temperatur<br />

og fuktighet. Nedkjølingen<br />

bør heller ikke gå for raskt,<br />

understreker Holen, som får<br />

med noen av sine mange<br />

kjep phester på tampen.<br />

— Det er veldig synd at<br />

skolekjøkkenet er borte. På<br />

samme måte er nedleggelsen<br />

av husmorskolene et av de<br />

<strong>største</strong> tapene for norsk matkultur<br />

og mattradisjon. Innen<br />

restaurant og matfag i videregående<br />

skole er fiskerifaget<br />

mer eller mindre forsvunnet.<br />

Dette er opplæringen av dem<br />

som skal ta vare på deg og<br />

meg når vi havner på gamlehjem.<br />

Da har jeg lyst på fisk<br />

en eller to dager i uka. Det er<br />

ikke sikkert vi får det, for det er<br />

ikke sikkert det er noen som er<br />

i stand til å håndtere råstoffet.

Morten Heide på Nofima<br />

i Tromsø vil at det<br />

skal bli like naturlig for<br />

utlendinger å bringe<br />

høykvalitets fiskeprodukter<br />

med seg hjem<br />

fra Norge, som det er<br />

for oss nordmenn å<br />

plukke med seg en god<br />

whisky hjem fra skottlandsturen.<br />

Svært mye<br />

kan gjøres for at kvaliteten<br />

på vår sjømat skal<br />

bli god nok. Hverken<br />

førstehåndsom setning<br />

eller redskapsvalg bør<br />

unna lupen.<br />

SALMA<br />

drar andre med<br />

MORTEN HEIDE HAR<br />

papirene i orden. Oppvokst i<br />

«Fiskeribladet»­byen Harstad,<br />

og med passe lange økter<br />

som fisker på reketrål, garnbåt<br />

og seinot på CV­en. Litt<br />

oppdrett har det også blitt på<br />

forskningsanlegget Havbrukstasjonen<br />

i Tromsø. I 2001 var<br />

han ferdig fiskerikandidat ved<br />

<strong>Norges</strong> fiskerihøgskole etter å<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Morten Heide (38) er utdannet fiskerikandidat fra <strong>Norges</strong> fisker ihøgskole i Tromsø, og har spesialisert seg<br />

innen markedsføring. (Foto: Nofima)<br />

ha spesialisert seg på markedsføring.<br />

Lite sprelsk kunne man<br />

kanskje tenke, helt til man<br />

prøver å sette seg inn i hva<br />

den 38 år gamle forskeren<br />

egentlig er borti. Han vurde-<br />

rer oppdretts­flekksteinbit,<br />

markedstester gryteklar<br />

klip pfisk, saumfarer portugisiske<br />

smaksløker og utprøver<br />

rein sdyrkalvkjøtt. Favorittmåltidet<br />

er ovnsbakt kveite fisket<br />

med egen stang. Spenningen<br />

mellom grått og kulørt blir bekreftet<br />

når vi spør om arbeidsdagen.<br />

— Noen dager går i sin helhet<br />

med til å skrive søknader<br />

eller rapporter. Andre dager<br />

jobber jeg ute i markedet. Det<br />

kan bestå av alt fra å intervjue<br />

tørrfiskimportører i Nigeria<br />

Den som jobber med å<br />

markedsføre norsk fisk har hele<br />

verden som tumleplass. I fjor<br />

eksporterte vi fisk og sjømat<br />

til nesten 160 ulike land. Her<br />

er Morten Heide i Nigeria,<br />

fortsatt et av våre viktige<br />

tørrfiskmarkeder. (Foto: Nofima)<br />

til forbru kertester av reker i<br />

Tromsø.<br />

— Hvilke forskningsprosjekter<br />

vil du selv trekke<br />

frem?<br />

— Det var litt av et spørsmål.<br />

Da vil jeg først nevne<br />

et veldig fint og interessant<br />

prosjekt med fersk og fryst<br />

torskefilet i Storbritannia og<br />

Frankrike. Der testet vi om forbrukerne<br />

merket forskjell. Så<br />

har jeg vært med på å teste<br />

ulike produkter og råvarer som<br />

oppdrettstorsk, steinbit, klippfisk<br />

og tørrfisk mot kjøkkensjefer<br />

i Europa, svarer Heide.<br />

I det første prosjektet viste det<br />

seg at forbrukerne ikke oppfattet<br />

forskjell ved blin dtest, men<br />

foretrakk den ferske når de<br />

fikk vite at fileten var fersk. —<br />

Det viste viktigheten av at man<br />

får merket at fisken er fersk og<br />

at denne informasjonen når<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

111

SALMA-produktene har vært en stor salgssuksess. Ifølge Morten Heide har heldigvis ikke den ferske<br />

lakseloines fått negative følger for salget av annen sjømat. (Foto: Nofima)<br />

112 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

helt fram til sluttbruker, konstaterer<br />

Heide.<br />

— Hvem har egentlig<br />

nytte av forskningen din?<br />

— Forhåpentligvis aktørene<br />

i fiskerinæringen. Jeg<br />

driver jo med næringsrettet<br />

forskning. så gjør jeg også litt<br />

forskning som forvaltningen<br />

etterspør, særlig Fiskeri­ og<br />

kystdepartementet. Kanskje<br />

er det noe av det jeg gjør som<br />

forbrukerne kan se nytte i.<br />

— Det er et godt spenn i<br />

arbeidet ditt. I en av ytterkantene<br />

finner vi en<br />

markedstest der norske<br />

kjøkkensjefer sammenlignet<br />

reinkalvkjøtt med kjøtt<br />

fra voksen simle. Er det<br />

eksempler på at du har<br />

tatt med deg erfaringer og<br />

innsikt fra et område til et<br />

annet?<br />

— Reinkjøttesten er faktisk<br />

et slikt eksempel, i den forstand<br />

at jeg tok kompetanse<br />

og fremgangsmåter fra fiskerisiden<br />

over til rein. Ellers er

det mye å ta med seg når man<br />

driver med produk tutvikling,<br />

både for egen faglig utvikling<br />

og for nye prosjekter.<br />

— Hvordan opplever du<br />

samarbeidet med næringen?<br />

— Det er svært viktig for<br />

meg. De beste prosjektene leverer<br />

resultater som næringen<br />

finner relevante. Utfordringen<br />

er ofte å få satt den nye kunnskapen<br />

i sving i næringen. Da<br />

er det viktig at vi som forskere<br />

klarer å kommunisere resultatene<br />

på en god måte, og at<br />

næringen bruker ressurser og<br />

er motivert for å skjønne og<br />

iverksette. Gjensidig involvering<br />

i prosjektene fra starten<br />

av er veldig viktig.<br />

— Hva driver du med nå?<br />

— Jeg jobber med flere<br />

prosjekter, men kan nevne<br />

to. Det ene går på å utvikle<br />

norske sjømatsuvenirer. Her<br />

samarbeider vi med King<br />

Oscar for å videreutvikle noen<br />

av deres produkter. Vi vil ha<br />

særlig fokus på produkter<br />

som er fanget og produsert i<br />

Lofoten. I det andre prosjektet<br />

prøver vi å utvikle videreforedlede<br />

ferske produkter for<br />

høyt betalende kundegrupper.<br />

Her har vi fokus på hvordan<br />

norske forbrukere oppfatter<br />

nye filetprodukter som f.eks.<br />

SALMA. Utfordringen er blant<br />

annet å utvikle produkter fra<br />

flere arter utenom laks — særlig<br />

med utgangspunkt i villfisk.<br />

Ferskloins ingen<br />

døgnflue<br />

Salma & co. får også mye<br />

oppmerksomhet i Heides<br />

siste rapport, som tar for seg<br />

ferskfiskprodukter i det norske<br />

markedet. Her kan vi lese at<br />

folk i norsk dagligvarehandel<br />

er stolte over å ha sjømatprodukter<br />

man ikke får i andre<br />

land.<br />

— Har disse ferskfiskproduktene<br />

kommet for å<br />

bli, eller dreier mye seg om<br />

nyhetens interesse?<br />

— Jeg er ganske sikker<br />

på at SALMA­produktene har<br />

kommet for å bli. Årsaken er<br />

at de fyller et behov. Jeg tror<br />

det vil komme produkter som<br />

er utviklet videre fra disse i<br />

fremtiden. Det vil også komme<br />

lignende produkter av villfisk.<br />

Samtidig er ferdigpak ket fisk<br />

en produkttype som har utviklet<br />

seg mye i det siste.<br />

— Kan posisjonen til ferske<br />

lakseloins få negative<br />

følger for annen fersk fisk i<br />

markedet?<br />

— Nei, ikke når jeg studerer<br />

salgstallene. Det<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

virker tvert om som om de<br />

ferdigpakkede produktene<br />

har en positiv effekt. De er<br />

lettvinte, lett tilgjengelige og<br />

har god kvalitet. Det betyr at<br />

de er godt tilpasset moderne<br />

forbrukere. Så har de bidratt til<br />

vekst for andre ferdigpakkede<br />

varianter, og heller dratt med<br />

seg andre fiskeprodukter enn<br />

det motsatte.<br />

Systemfeil svekker<br />

kvaliteten<br />

Morten Heide og Nofimakollega<br />

Edgar He<strong>nr</strong>iksen har<br />

nylig publi sert en rapport<br />

om kvaliteten i verdikjeden,<br />

og hvorfor denne varierer.<br />

Her konkluderes det med<br />

«sterk mistanke om systemiske<br />

forklaringer når et helt<br />

næringssegment (kystfiske/<br />

Når saltfisk fra Island oppnår høyere priser i Spania enn den norske, skyldes det at islendingene sorterer fisken bedre. Heide har regnet ut at<br />

Norge årlig taper 120-130 millioner kroner bare i Portugal på grunn av dårlig kvalitet på saltfisken. (Foto: Nofima)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

113

Morten Heide er overhode ikke i tvil. Krokfanget fisk gir alt i alt den beste kvaliteten. Derfor kan det være<br />

en ide å innføre reguleringer som favoriserer krokfangst, mener han. (Foto: Jan Erik Wessel)<br />

hvitfiskindus tri) opptrer på en<br />

måte som gir åpenbare tap av<br />

verdier.»<br />

— Kan du gi eksempler<br />

på systemiske årsaker til variabel<br />

kvali tet og verditap?<br />

— Dette dreier seg blant<br />

annet om kvalitetskravene og<br />

håndhevin gen av disse. Før<br />

vurderte Fiskeridirektoratets<br />

Kontrollverk kvaliteten på fisken.<br />

Nå har Mattilsynet ansvaret,<br />

og potensiell helserisiko<br />

er det eneste som vurderes.<br />

Ut over dette er ikke produktkvalitet<br />

lenger et offentlig<br />

ansvar. Vår anbefaling er å se<br />

på sammenhengene mellom<br />

fiskereguleringene, reguleringene<br />

av råstoffmarkedet og<br />

avviklingen av det offentlige<br />

ansvaret for kvalitetskontrol-<br />

114 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

len. Mye av forringelsen vil<br />

skje i de to første leddene,<br />

dvs. på havet og på land.<br />

— Er det ikke markedet<br />

som skal etterspørre kvalitet<br />

og betale for denne?<br />

— Jo, det er riktig. Og det<br />

finnes aktører som selger<br />

kvalitets produkter og får godt<br />

betalt. Men de er dessverre<br />

i mindretall. Dessuten er det<br />

ikke alltid markedene er der.<br />

De må utvikles. Det var ikke<br />

noe marked for SALMA før<br />

SALMA kom. Slik utvikling<br />

krever både ressurser og<br />

tålmodighet.<br />

— Hvorfor blir islandsk<br />

saltfisk bedre betalt enn den<br />

norske i Spania?<br />

— En av hovedårsakene<br />

er at islendingene sorterer<br />

fisken bedre, noe de har gjort<br />

lenge. Det betyr at kundene<br />

vet hva de får når de kjøper<br />

fisk fra Island. Fargen er en<br />

viktig faktor. Det som må<br />

gjøres for å sikre god farge,<br />

er å sørge for at fisken blir<br />

godt utblødd. Hvis ikke blir<br />

den mørk i kjøttet eller får<br />

blodflekker. Slik fisk blir<br />

gjerne nedklasset på Island.<br />

Dessuten er nok den islandske<br />

torsken i gjennomsnitt<br />

hvitere, og den har jevnere<br />

kvalitet. Har man et dårlig<br />

råstoff, blir ikke fisken hvit<br />

uan sett saltemetode, svarer<br />

Heide. Han har regnet seg til<br />

at Norge taper 120­130 millioner<br />

kroner i året på grunn<br />

av dårlig kvalitet på saltfisken<br />

til Portugal.<br />

Favorisere<br />

krokfangst?<br />

I samme undersøkelse om tap<br />

av verdi på grunn av kvalitet,<br />

nevnes det at garnfisket og<br />

snurrevad gir dårligst kvalitet.<br />

— Både garn­ og snurrevadfisk<br />

kan ha kjempegod<br />

kvalitet. Prob lemet er at det<br />

finnes for mye fisk i andre<br />

enden av kvalitetss kalaen.<br />

Rådene vi gir for å bøte på<br />

dette, er å innføre begrensninger<br />

på redskapsvalg, samt<br />

regulere bruksmengde og<br />

ståtid. Myndighetene kan<br />

også innføre reguleringer som<br />

favoriserer krok fangst på linje<br />

med levendefangst, og sette<br />

begrensninger for fangst ut<br />

fra den tekniske kapasiteten<br />

det enkelte fartøyet har for å<br />

håndtere fangsten godt.<br />

— Hva er ditt drømmeprosjekt?<br />

— Selv om Norge har<br />

tilgang på råstoff av topp<br />

kvalitet, er det en utfordring<br />

å produsere produkter av<br />

høy kvalitet som får god pris i<br />

markedet. Særlig gjelder dette<br />

for villfisk, der lønnsom heten<br />

til industrien er marginal.<br />

Drømmeprosjektet må være<br />

å hjelpe næringen til å utnytte<br />

disse fortrinnene på en bedre<br />

måte. Da må vi starte i markedet<br />

med å sjekke hva kundene<br />

vil ha, og deretter finne ut<br />

hvordan vi kan levere dette.<br />

Dersom man får bedre betalt<br />

i markedet, lager man også<br />

insentiver for at godt råstoff<br />

får høyere pris enn dårlig. Det<br />

vil fremme god kvalitet både i<br />

flåte og industri.<br />

— Og markedet kan være<br />

hvor som helst?<br />

— Absolutt. Bare det betaler<br />

godt.

VRI-programmet dreier<br />

seg om samhandling,<br />

regional aktivitet og<br />

innovasjon. I Møre og<br />

Romsdal har VRI blant<br />

annet ført til en ny<br />

møteplass, og prosjekter<br />

som kan gi oss nye<br />

typer ombordprodusert<br />

fiskemel og fangsthåndbok<br />

på mobilen.<br />

VRI er et sjeldent godt navn, i<br />

hvert fall hvis man virkelig får<br />

brukt det til å gjøre en ny vri.<br />

Så er det selvfølgelig også<br />

en type forkorting: Virkemidler<br />

for Regional FoU og<br />

Blå vri i<br />

Møre og Romsdal<br />

Innovasjon. Forskningsrådets<br />

program gjelder alle regioner<br />

og svært mange bransjer og<br />

kunnskapsområder. Finnmark,<br />

Troms, Møre og Romsdal,<br />

Sogn og Fjordane og Hordaland<br />

har alle marine satsinger<br />

i VRI­programmet. Vi retter<br />

blikket mot VRI Møre og<br />

Romsdal og den marine delen<br />

av potten. Den andelen er ikke<br />

liten.<br />

— Siden oppstarten av VRI<br />

i Møre og Romsdal i 2007<br />

har det blitt gitt tilsagn om<br />

støtte til ca. <strong>100</strong> forprosjekter.<br />

Disse prosjek tene fordeler seg<br />

omtrent likt på de to bransjesatsingene<br />

maritim og marin.<br />

Til sammen er rundt 150 ulike<br />

bedrifter involvert, ettersom<br />

noen av prosjektene har med<br />

flere bedrifter. Alle pros jektene<br />

gjennomføres i partnerskap<br />

med anerkjente regionale,<br />

nasjonale eller internasjonale<br />

forskningsmiljøer, forteller<br />

seniorrådgiver Margareth<br />

Kjerstad på Møreforsking. Hun<br />

er fagans varlig for den marine<br />

delen av VRI i Møre og Romsdal,<br />

og følgelig rett person til<br />

å gjøre rede for de viktigste<br />

VRI­virkemidlene.<br />

Såkorn til 200.000<br />

Kompetansemegling går ut på<br />

ha møter med bedriftene og<br />

hjelpe dem med å utvikle et<br />

FoU­prosjekt. En pengepott<br />

som kan hjelpe bed riftene<br />

med å finansiere forprosjektene,<br />

hører med.<br />

— Vi hjelper bedriftene med<br />

å finne et FoU­miljø som kan<br />

gjøre jobben. Pengene går til<br />

å finansiere FoU­hjelpen, ikke<br />

til bed riftenes innsats. Dersom<br />

prosjektet er så stort at det er<br />

mulig å gå rett på Forskningsrådet<br />

eller Innovasjon Norge,<br />

hjelper vi bedriftene med<br />

det. I andre tilfeller kan det<br />

være et VRI­for prosjekt som<br />

videreføres i et større prosjekt,<br />

forklarer Kjer stad. Omtrent<br />

halvparten av prosjektene er<br />

videreført i større prosjekter.<br />

Et marint VRI­prosjekt i Møre<br />

og Romsdal har en øvre<br />

ramme på 200.000 kroner.<br />

— Det er jo ikke all verden<br />

Fisk og<br />

Forskning<br />

Seniorrådgiver Margareth<br />

Kjerstad ved Møreforsking er<br />

fagansvar lig for den marine<br />

delen av VRI i Møre og Romsdal.<br />

Møreforsking har samarbeidet med medialinja ved Høgskulen i Volda<br />

om å lage en video om bedre fangstbehandling. Her fra opptakene,<br />

som blant annet foregikk ombord i linebåten «Loran». Bak kamera<br />

Hilde Ranheim. (Foto: Margareth Kjerstad)<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

115

man får gjort for den summen,<br />

men man kommer som regel<br />

i gang og får se potensialet til<br />

prosjektet. Så kan det løftes<br />

opp til større finansiering<br />

etterpå, forteller Kjerstad i<br />

VRI. Hun samarbeider med<br />

Innovasjon Norge og andre<br />

vri-regioner.<br />

— Dersom man har en<br />

sjømatbedrift i Finnmark og<br />

en utstyrslever andør på Møre,<br />

kan man slå sammen VRI i de<br />

to fylkene og få et større prosjekt.<br />

Man kan også samarbeide<br />

med andre bedrifter i fylket<br />

og dermed få økt ramme. Det<br />

er så stor interesse at vi vil<br />

spre det litt så flere får anledning<br />

til å delta.<br />

— Hvem er den typiske<br />

deltageren?<br />

— Det er veldig forskjellig.<br />

Det kan være et fiskefartøy, en<br />

bedrift i Omegaland­klyngen,<br />

bedrifter innen restråstoff,<br />

produk tutvikling, uttesting av<br />

ny emballasje eller lagringsforsøk,<br />

for å nevne noen eksempler.<br />

Noen prosjekter er åpne,<br />

flertallet er lukket, svarer<br />

Kjerstad. Budsjettrammene<br />

for marin sektor har variert<br />

mellom 1,8 og 2,0 millioner<br />

kroner. Samlet årlig budsjett<br />

for VRI Møre og Romsdal er<br />

8,2 til 8,5 millioner.<br />

116 "Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

I tillegg til marin sektor er<br />

logistikk, offentlig sektor,<br />

media og maritim med. Man<br />

kan kombinere ulike virkemiddel<br />

i VRI, noe som også kan gi<br />

flere midler til marin sektor.<br />

— Vi hadde en veldig artig<br />

satsing på media og marin.<br />

Møreforsk ing har laget et<br />

undervisningshefte om korrekt<br />

fangstbehandling. Så<br />

samarbeider vi med Avdeling<br />

for mediefag ved Høgskulen<br />

i Volda om å lage en video.<br />

En av studentene ble med<br />

linebåten «Loran» på tokt. Nå<br />

arbeider vi med å utvikle nye<br />

informasjonskanaler for dette<br />

materialet; både videoer, hefte<br />

og app.<br />

— Har du et eksempel til?<br />

— Strand­rederiet i Ålesund<br />

har en ny melfabrikk i fabrikktråleren<br />

«Havbryn», som<br />

ble døpt før påske. De har<br />

løyve til å produsere konsummel,<br />

og vi hjelper dem med<br />

å analysere melet, finne nye<br />

anvendelser og bedre betalte<br />

Gjennom «Personmobilitet»<br />

kan ansatte i fiskeribedrifter<br />

få undervise på Høgskolen i<br />

Ålesund. Høgskolen tilbyr et<br />

40-talls ulike studier og har over<br />

2.000 studenter.<br />

produkter. Det var et forprosjekt<br />

som er tatt videre til et<br />

RUP­finansiert prosjekt. (RUP<br />

= Regional UtviklingsProsess).<br />

Dette arbeidet pågår ennå,<br />

svarer Kjerstad.<br />

Utveksling ny vri<br />

VRI har i likhet med Skattefunn<br />

ingen søknadsfrist. Dersom<br />

for prosjektpotten skulle<br />

være tom, vil VRI­hjelperne<br />

prøve å se på muligheten for<br />

annen finansiering.<br />

«Personmobilitet» er et annet<br />

virkemiddel der VRI samarbeider<br />

mye med Høgskolen<br />

Her er Margareth Kjerstad<br />

på besøk hos fiskeribedriften<br />

Brødrene Sperre AS på<br />

Ellingsøya.<br />

i Ålesund. Dette innebærer<br />

at ansatte i bedrifter kan få<br />

undervise på høgskolen, eller<br />

at studenter eller forskere kan<br />

jobbe i bedriftene ved hjelp<br />

av kompensasjon fra VRI. Et<br />

annet viktig virkemiddel er<br />

«Regional læringsarena», som<br />

i dette tilfellet dreier seg om<br />

en marin samhandlingsarena,<br />

sist ar rangert i Ålesund i mars<br />

med over <strong>100</strong> personer til<br />

stede. Temaet var fremtidens<br />

markeds­ og kunnskapsutfordringer.<br />

— Det er tema som er på<br />

agendaen i fiskerinæringen<br />

som tas opp. På andre seminarer<br />

er det ofte bare forskere<br />

og konsulenter som møtes,<br />

men her har vi virkelig lykkes<br />

med å få til et sam lingssted<br />

for bedrifter i fiskerinæringen.<br />

Dette er blitt en viktig møteplass<br />

i regionen, sier Kjerstad.<br />

Samlingene skjer to ganger i<br />

året.<br />

Ved siden av Kjerstad er<br />

Wenche Emblem Larssen og<br />

Kari Lisbeth Fjørtoft engasjert<br />

med kompetansemegling hos<br />

Møreforsking. Finan sieringen<br />

står <strong>Norges</strong> forskningsråd<br />

og Fylkeskommunen for.<br />

VRI finansieres med to år av<br />

gangen. I høst går fristen for<br />

å frems kaffe grunnfinansieringen<br />

for VRI 2014. Slik sett kan<br />

2013 være siste sjanse til å<br />

søke vri-midler.

på tampen<br />

fra Provence<br />

Sunt, men glemt<br />

I skrivende stund har temperaturen<br />

i Provence nesten nådd<br />

20 grader. Det er full sommer på<br />

verandaen. Min venninne har<br />

stuk ket av med en langt under<br />

middels fransk kunstmaler, og<br />

jeg sitter alene igjen med mine<br />

filosofier. For å si det rett ut; det<br />

kjennes deilig! Hun gikk meg<br />

mer og mer på nervene. Da jeg i<br />

et anfall av sinne slo i bordet og<br />

ba henne ryke og reise et visst<br />

sted, gjorde hun akkurat det. Nå<br />

har hun flyttet inn til en bohem<br />

med krum nese, og jeg ønsker<br />

henne lykke til.<br />

Men nå var det egentlig Jonas<br />

Gahr Støre og Senterpartiet jeg<br />

skulle ta et oppgjør med. Jeg<br />

tar Senterpartiet først. I partiets<br />

politikk står rett nok «marine<br />

næringer» såvidt nevnt. Men<br />

mat varesikkerheten skal ivaretas<br />

ved å satse mer på jordbruket. I<br />

Norge produserer vi kun halvparten<br />

av maten vi spiser, heter det<br />

i avsnittet om marine næringer. I<br />

neste setning argumenteres det<br />

med behovet for å øke produksjon<br />

av landbruksprodukter!<br />

Forstå det den som kan.<br />

Senterpartiet prøver på det<br />

gamle bondetrikset. Vi produserer<br />

ikke nok mat i Norge til å<br />

ivareta matsikkerheten. Vi har<br />

hørt det før. Landbruket dekker<br />

bare halvparten av matbehovet<br />

i Norge. Sjømaten er helt glemt.<br />

3,5 millioner tonn mat er nær-<br />

mest slettet i regnskapet. Det<br />

er nok til å brødfø den norske<br />

befolkningen flere ganger. At<br />

Senterpartiet er en bransjeorganisasjon<br />

for norske bønder er vel<br />

kjent. Det kan vi leve med. Men<br />

at man prøver seg med forbannet<br />

løgn for å forsvare bøndene,<br />

godtas ikke. Der går grensen.<br />

Ifølge de som har regnet<br />

på det, sender Norge 35 millioner<br />

mål tider med sjømat ut<br />

av landet hver dag. Er det ikke<br />

5 millioner mennesker i Norge?<br />

La meg se.... Det betyr at hver<br />

av oss må spise 7 fiskemåltider<br />

pr. dag for å ta unna den daglige<br />

produks jonen av sjømat. Man<br />

trenger altså ikke å nærme seg<br />

svinekotelet ter for å leve godt,<br />

og ikke minst mye sunnere enn i<br />

dag. Bøndene og deres talsmenn<br />

har alltid vært sleipe. Når<br />

de frekt glemmer sjømaten, er<br />

det selvfølgelig av rent taktiske<br />

årsaker. Om vi ikke fortsetter å<br />

subsidiere bøndene og verne<br />

dem med høy import toll, står<br />

matforsyningen i fare.<br />

Jeg spyr snart av Senterpartiet!<br />

I egenskap av Helseminister<br />

har Jonas Gahr Støre lagt frem<br />

noe som heter Folkehelsemeldingen.<br />

Den spenner vidt. Et av<br />

tiltakene Støre foreslår er at det<br />

må opplyses på menyene hvor<br />

mange kalor ier maten inneholder.<br />

En kosetur på restaurant<br />

kan altså fort bli noe helt annet;<br />

en opplevelse av dårlig samvittighet<br />

etter hvert som man summerer<br />

kalorier på spisekartet.<br />

Hvorfor løfter ikke Støre frem<br />

sjømaten på generelt grunnlag<br />

og som sunn og kalorifattig.<br />

Sjømaten burde vært omtalt i et<br />

eget kapittel i meldingen, med<br />

innstendig råd til befolkningen<br />

om å spise mer fisk. Da trenger<br />

vi i hvert fall ikke kaloritabeller<br />

på menyene. Men okay. Jeg ser<br />

selvsagt poenget i at en slik merking<br />

vil vise sjømatens sunne<br />

innhold. kokt torsk inneholder<br />

94 Kcal pr. <strong>100</strong> gram. Svinekoteletter<br />

348 Kcal, bare for å ta to<br />

eksem pler. Dersom myndighetene<br />

vil bedre kostholdet i Norge,<br />

må altså sjømaten løftes mye<br />

mer frem.<br />

Dessverre er det ingen ting<br />

som tyder på at myndighetene<br />

ønsker eller tør å sette sjømaten<br />

opp mot landbruksproduktene.<br />

Joda; av og til blir sjømaten<br />

nevnt. Men den får ikke på langt<br />

nær samme oppmerksomhet<br />

som kjøtt og andre landbruksprodukter.<br />

Mye av forklaringen er at<br />

landbruket disponerer vesentlig<br />

mer penger til å markedsføre<br />

sine produkter. Penger de får fra<br />

staten!<br />

Det er mye som er vanskelig å<br />

forstå i denne verden.<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

117

118<br />

Annonseregister<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

Side Firma<br />

9 Accon AS<br />

118 Andenes Havfiske AS<br />

74 Bacalaofabrikken AS<br />

32 Baca Plastindustri AS<br />

74 Berggren AS, Brødr.<br />

102 Bjordal & Madsen AS<br />

52 Bruland Pallefabrikk AS<br />

94 Cflow Fish Handling AS<br />

82 Det norske Veritas<br />

3 Dynatec AS<br />

68 Dønna Havfiske AS<br />

56 Ecolab AS<br />

50 Egersund Net AS<br />

45 Eimskip ­ CTG AS<br />

62 Firmenich Bjørge Biomarin AS<br />

114 Fosen Gjenvinning AS<br />

120 Franzefoss Gjenvinning AS<br />

15 FrioNordica AS<br />

16 giek kredittforsikring<br />

78 gjendemsjø Fisk as<br />

110 Grøntvedt Pelagic AS<br />

60 Gundersen AS<br />

38 Habasit Norge AS<br />

8 Hermes as<br />

40 Husby Fiskebåtrederi AS, O.<br />

Side Firma<br />

11 Ice Net AS<br />

103 if... skadeforsikring<br />

86 Inger Hildur AS<br />

5 Jotun AS<br />

84 Karmsund Havn<br />

85 Karmsund Havn<br />

28 Kihlberg AS, Josef<br />

108 Kuldeteknisk AS<br />

70 Lerøy AS, Halvard<br />

38 Maritech AS<br />

42 Melbu Systems AS<br />

24 Mitech AS, Ingeniørfirmaet<br />

4 MMC AS<br />

76 Møre Codfish AS<br />

22 Naustor Ozone AS<br />

97 Neptun Rør AS<br />

46 Nordic Group AS<br />

52 Nordic Supply Systems AS<br />

58 <strong>Norges</strong> Sildesalgslag<br />

106 Norplasta AS<br />

58 Norsk Sjømat AS<br />

80 Nor Stamp AS<br />

52 Ocean Supreme AS<br />

12 Olex as<br />

Side Firma<br />

22 Optimar AS<br />

50 Pam Refrigeration AS<br />

44 Panelbygg AS<br />

9 Posten Norge AS<br />

50 Promens Ålesund AS<br />

13 Rapp Hydema AS<br />

86 redox as<br />

108 Reinhartsen Fiskemottak AS<br />

72 Sekkingstad AS<br />

80 Skjong AS, H.L.<br />

34 Slakteriet AS<br />

52 Sparebanken Møre<br />

50 Stadt AS<br />

108 Steenstrup Stordrange<br />

2 stiftelsen Nor-Fishing<br />

106 Strømsholm Fiskeindustri AS<br />

92 SUROFI<br />

96 Vard Group AS<br />

108 Volstad AS<br />

46 Weiberg Gulliksen AS, J.<br />

26 Westcon Yard AS<br />

86 Økonomi-deler as<br />

112 Ølve Industrier AS<br />

108 Østervold AS, Nils Olai<br />

Førsteklasses norske sjøfrosne fiskeprodukter<br />

Vi leverer fi let og H&G på eksport- og innenlands<br />

markedet fra fabrikktråleren Andenesfi sk I.<br />

www.nor-seafoods.com / www.andenesfi sk.no

Dahl vrs. Torvanger<br />

I forrige nummer ble det uavgjort. Her møtes altså Nergård­sjefen i<br />

Tromsø og ringnotrederen i Bodø til omkamp. De har kjent hver andre<br />

lenge, og endog jobbet sammen. Begge gikk ut i hundre. Tommy Torvanger<br />

hadde fullt hus på de seks første spørsmålene. Men så raste han rett<br />

inn i murveggen. Fire smultringer på de siste fire, reddet bare uavgjort.<br />

For heller ikke Birger Dahl overbeviste i denne runden. Noen vil kanskje<br />

mene at vi var vel strenge med ikke å gi Torvanger et halvt poeng for<br />

«Årets lofotskrei». På den annen side var Dahl nærmest på spørsmål 7,<br />

så uavgjort var alt i alt et rettferdig resultat.<br />

Dermed må de to nord­norske kamphanene møtes til enda en omkamp.<br />

I «Duellen» er som kjent ingen like gode. En er best. Og hvem det<br />

er skal vi gjøre vårt beste for å finne svaret på i neste nummer. Vi anbefaler<br />

duellantene å følge godt med i nyhetsbildet de nær meste ukene. Det<br />

står jo en del prestisje på spill!<br />

Eller hva?<br />

Birger H. Dahl Tommy Torvanger<br />

1. Nei. 1 – 1 1. Nei.<br />

2. "FiskeribladetFiskaren". 1 – 1 2. Det er "FiskeribladetFiskaren".<br />

<strong>3.</strong> Sjefen i Lerøy <strong>Seafood</strong> Group. 1 – 1 <strong>3.</strong> Konsernsjef i Lerøy <strong>Seafood</strong> Group.<br />

4. Raymond Johansen. 1 – 1 4. Raymond Johansen i AP.<br />

5. Tipper Ålesund. 0 – 1 5. I Honningsvåg.<br />

6. 200.000 fisk. 1 – 1 6. 200.000 fisk.<br />

7. Må tippe igjen; 20,50 kr/kg 0 – 0 7. Tipper 19,50 kr/kg.<br />

8. Det kommer jeg ikke på. 0 – 0 8. Husker ikke.<br />

9. Vet ikke. 0 – 0 9. Må melde pass.<br />

10. "Årets skreifisker". 1 – 0 10. "Årets lofotskrei".<br />

Sum 6 – 6<br />

Spørsmål 1:<br />

Må rømt oppdrettstorsk som blir<br />

fisket omsettes gjennom et fiskesalgslag?<br />

Spørsmål 2:<br />

Hvilken kjent fiskerirelatert virksomhet<br />

feirer 90­års jubileum i år?<br />

Spørsmål 3:<br />

Hvem er Henning Beltestad?<br />

Spørsmål 4:<br />

Han skapte nylig voldsom røre<br />

ved å hevde at «fis kerne er ikke<br />

ydmyke nok». Hvem?<br />

Spørsmål 5:<br />

Hvor har bedriften Cape Fish<br />

Group AS hovedkontor?<br />

Spørsmål 6:<br />

Hva er øvre grense for hvor mange<br />

fisk man kan ha i en enkelt oppdrettsmerd?<br />

Spørsmål 7:<br />

Pr. april 2012 hadde vi eksportert<br />

927.000 tonn sjømat til en snittpris<br />

på 18,34 kr. pr. kilo. Pr. april i år var<br />

eksporten 725.000 tonn. Hva var<br />

snittprisen?<br />

Spørsmål 8:<br />

Hvem ble nettopp gjenvalgt som<br />

styreleder i Surofi?<br />

Spørsmål 9:<br />

Hva har bedriftene Slakteriet Brekke<br />

AS, Nils Willik sen AS, Sekkingstad<br />

AS og Nova Sea AS felles?<br />

Spørsmål 10:<br />

I 2011 vant Rino Mortensen tittelen.<br />

I fjor var det Jens­Einar<br />

Bjørkås Johnsen. Hvilken tittel?<br />

Svar: 1. Nei. 2. «FiskeribladetFiskaren». <strong>3.</strong> Konsernsjef i Lerøy <strong>Seafood</strong> Group ASA. 4. Partisekretær Raymond<br />

Johansen i Ap. 5. I Honningsvåg. 6. 200.000 fisk. 7. 24,57 kroner pr. kilo. 8. Knut Støbakk. 9. De er alle utestengt<br />

fra å eksportere laks til Russland. 10. «Årets skreifisker».<br />

"Norsk Fiskerinæring" <strong>nr</strong>. 4 - 2013<br />

DUeLLeN<br />

119

Returadresse:<br />

Norsk Fiskerinæring as<br />

Boks 244 - 2071 råholt

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!