TEGNFORKLARING - Krødsherad kommune

Y 531366 

Y 531757 

76613 X 6676613 

76209 X 6676209 

Y 531366 

Y 531757 

TEGNFORKLARING 

PBL § 12-5 REGULERINGSFORMÅL 

1. Bebyggelse og anlegg 

Målestokk: 

Fritidsbebyggelse - frittliggende, H1-H12. 

Fritidsbebyggelse - festetomter. 

Alpinanlegg 

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 

Privat kjøreveg, (pv_1). 

Annen veggrunn, tekniske anlegg, (aV_1-aV_5). 

5. Landbruks-,natur- og friluftsformål (LNFR) 

Landbruksformål, (L). 

1:1000 

Dato for utskrift: 23.11.2011 

KRØDSHERAD KOMMUNE 

DETALJREGULERING FOR: 

SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNIGNSLOVEN Saksnr. Dato Sign. 

Kunngjøring av oppstart av planarbeidet, frist for uttalelse 15.1.09. 

1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker 

Offentlig ettersyn fra- til: 

2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker 

Kommunestyrets vedtak: 

Planforslag pr.:23.11.2011 

Juridiske linjer og punkt 

Påskrift 

Planens begrensning 

Formålsgrense 

Regulert tomtegrense 

Byggegrense 

Målelinje/Avstandslinje 

SNERSRUD HYTTEGREND, GBNR. 211/1,2,5 M.FL.NOREFJELL 

Søknad om mindre vesentlig endring: 

(PBL §12-5 nr.1) 

(PBL §12-5 nr.2) 

(PBL §12-5 nr.5) 

6. Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL §12-5 nr.6) 

Drikkevannskilde, oppkomme. 

7. Hensynssoner 

Fareområde, kabelbane 

Fareområder, annen sikring 

(ikke oppmålt/kartfestet) 

(PBL §12-6). 

Abc 

Abc 

Påskrift bredde 

Reguleringsplan - påskrift 

Basiskartet er tegnet med gråfarge 

Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 

0 

Faresonegrense 

Avkjørsel, retningsgivende 

10 40 m 

09.12.09 T.K

Hyttefelt felt Krødsherad, Snersrud 

hyttegrend, Norefjel Norefjell. 

FORSLAG TIL BESTEMMELSER GNR/BNR.: 211/1, , 2 og 5 m.fl. i 

Krødsherad. 

Oversendt til kommunal behandling: 

PLANID: (Krødsherad kommune gir ID). 

3.3.2011, revidert 23.11.2011. .11.2011. 

Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 23.11.2011 

Dato for siste revisjon av plankartet: 23.11.2011 

GENERELT. 

Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg. 

Det regulerte området er vist på plankart datert xx.xx.2011 Bestemmelsene gjelder for 

området som er markert med plangrense (1201) på kart i målestokk stokk M 1:1000. 

Planområdet er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: 

1. Bebyggelse ebyggelse og anlegg, (PBL § 12 12-5, nr.1) 

- område for fritidsbebyggelse 

fritidsbebyggelse, H1- H12, gbnr. 211/1-feste 1 og 2. 

- område for alpinanlegg 

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 

infrastruktur, (PBL § 12-5, nr.2) 

- område for privat kjøreveg, p_V1 p_V1. 

- annen vegrunn, a_V1-a_V5. . 

3. Landbruksområder, (PBL § 12 12-5, nr.5) 

- område for jord- og skogbruk skogbruk, L. 

4. Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL § 12 12-5, nr.6) 

- drikkevannskilde (oppkomme). 

5. Hensynssoner (PBL § 12-6) ) 

- faresone, annen fare, h_390. 

- faresone, annen sikring, h_190. 

§1 BEBYGGELSE OG ANLEGG, (PBL § 12 12-5, nr.1) 

1.1 Område for fritidsbebyggelse 

fritidsbebyggelse, H1-H12, gbnr. 211/1-feste 1 og 2. 

GRAD AV UTNYTTING/HØYDER 

På hver hyttetomt innenfor områdene H1-H12 og gbnr 211/- feste 1 og 2 gjelder ett 

hovedbygg med tilhørende anneks/ anneks/uthus og garasje. Prosent bebygd areal pr. tomt er 

inntil %BYA=20%. Det tillates sokkeletasje. Sokkeletasje kan utføres i betong forblendet 

med stein, eller kledd med samme kledning som resten av bygningen bygningen. . Maksimal 

mønehøyde for hovedbygg er 6,5 m målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Anneks kan 

ha mønehøyde inntil 5,5 m, uthus og garasje mønehøyde inntil 4,8 m, målt i forhold til 

gjennomsnittsnivå for ferdig planert terreng. 

Bebygd areal (BYA) for en tomt er summen av bebygd areal for alle bygninger, 

bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og nødvendig 

areal for biloppstillingsplasser på tomta, jfr TEK. 

Ved prosjektering av flere bygg på en tomt skal plassering være i naturlig tilhørighet til 

hovedbygningen dbygningen (tunformasjon). 

1

Tomter kan slås sammen der kommunen anser det som naturlig naturlig. . Byggegrenser mellom 

de sammenslåtte tomter oppheves. Evt. naboer må varsles om sammenslåing. 

PARKERING 

Det areal som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet på en tomt skal inngå i 

beregningsgrunnlaget for grad av utnytting med BYA=36 m 

uavhengig av om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasje/carport, eller om 

parkering skjer på terreng uten overbygging. 

2 tomt skal inngå i 

, jfr TEK Dette gjelder 

uavhengig av om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasje/carport, eller om 

parkering skjer på terreng uten overbygging. 

BYGGESØKNAD 

Ved byggesøknad/ melding om tiltak skal det i tillegg til ordinær dokumentasjon 

framlegges dokumentasjon som illustrerer tiltakets påvirkning i forhold til naboskap, 

terrengforhold og vegetasjon. Sammen med byggesøknad/ melding om tiltak skal det 

framlegges situasjonsplan tuasjonsplan i målestokk M 1:500 som viser tiltakets plassering, 

eksisterende og ny vegetasjon, terrenginngrep, disponering av overskuddsmasser, 

system for overflatevann, grøfter for tekniske anlegg m.m., som skal godkjennes før 

igangsettingstillatelse blir r gitt. Atkomst som midlertidig anleggsvei eller permanent vei 

skal vises i søknaden. Adkomst dkomst vist i plan er retningsgivende 

retningsgivende. For tomter som 

bygningsmyndighetene vurderer som vanskelig bebyggbare, kan det kreves ytterligere 

dokumentasjon og at utomhusplan skal foreligge i målestokk M 1:200. Ved utbygging 

skal eksisterende vegetasjon i størst mulig grad bevares. Terrengforandringer i form av 

fyllinger og skjæringer og sår i forbindelse med bygge bygge- og anleggsvirksomhet skal 

etterbehandles/ overdekkes og tilsåe tilsåes. Ny vegetasjon skal være stedegen. egen. Fyllinger og 

skjæringer skal målsettes både i plan og snitt. Høyde på fylling og dybde på skjæring kan 

maks. avvike 2,0 m fra eksisterende terreng. Det er ikke tillatt bare å fylle opp skrånende 

tomter, det skal være noenlunde massebalanse i tverrsnittet. Der det er nødvendig med 

støttemur skal denne utføres i naturstein. Maks. høyde på støttemur er 1,5 m. 

Etterbehandling langs atkomstveger og ledningstraséer skal være utført før 

brukstillatelse kan gis for de berørte eiendommene til veganlegget/ ledningstraséen. 

Innenfor planområdet vil det i perioder kunne forekomme støy fra skisenteret over 

anbefalte støygrenser i T-1442 1442 ved produksjon av kunstsnø. Ny støyfølsom bebyggelse 

må i byggesøknaden dokumentere hvorledes kr krav av i henhold til støyforskriftenes TT-1442 

er søkt ivaretatt. 

UTFORMING 

Bygningenes utforming, farge og materialvalg skal ha en god tilpasning til terreng og 

omgivelser. Fasadene skal ha tremateriale, eventuelt med innslag av naturstein. Det skal 

nyttes fortrinnsvis ortrinnsvis mørke avdempa tjære tjære- eller jordfarger, eller naturlig grånende 

utvendig på bygningene. Hovedbygg skal som oppføres med sal saltak, tak, med takvinkel 

mellom 22-30 grader. 

Takvinkel for anneks, uthus/garasje og mindre tak i bebyggelsen kan fravikes. Det skal 

benyttes torvtak, skifertak eller mørkt impregnert tre som taktekking. Anneks og 

uthus/garasje skal tilpasses hovedbygget med hensyn til materialvalg, form og farge. 

Hovedmøneretning skal være langs den lengste delen av bygningen og skal som 

hovedregel l være parallell med terrengkotene på kartet. Synlig materiale i grunnmur skal 

være naturstein, , eller kledd med samme kledning som resten av bygningen. 

BEHANDLING AV UBEBYGD UBEBYGDE AREALER. 

I ubebygde deler av byggeområdet skal vegetasjon og naturlig terreng b bbevares. 

Ved 

anleggsarbeid skal det utvises stor varsomhet i forhold til vegetasjon og terreng. 

2

Nødvendige inngrep skal etterbehandles og tilsåes slik at det får et naturlig utseende. 

BYGGESKIKK 

Ved planlegging og gjennomføring av tiltak i området skal det legges vekt på god 

arkitektonisk utforming som tar opp i seg /nytolker elementer fra tradisjonell lokal 

byggeskikk. Det skal også legges vekt på god terrengtilpassing og tilstrebe løsninger 

som bevarer mest mulig av eksisterende vegetasjon. Opparbeidet uteoppholdsareal, 

med det menes terrasse/ platting som ligger på bakken eller med lav fundamentering, 

tillates. 

VANN/AVLØP. 

All bebyggelse skal være tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg med tilstrekkelig 

kapasitet. Det tillates ikke separate vann vann- og avløpsanlegg i området. 

ELEKTRISITET-, , TELE OG SIGNALANLEGG 

Nye kabler for strøm, telefon og kabel kabel-TV TV etc. skal legges som jordkabel fortrinnsvis 

langs atkomstveger eller i fellesgrøft med avløp. 

GJERDER, FLAGGSTENGER, PORTALER M.V. 

Det tillates ikke å gjerde inn tomtene. Det er ikke tillatt å sette opp flaggstenger, 

lysmaster eller portaler innenfor byggeområdet. 

1.2 Område for alpinanlegg. 

Området er avsatt til alpinanlegg, og viser heistrase for Fjellheisen. Tiltak som fremmer 

formålet er tillatt. 

§2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR, (PBL PBL § 12 12-5, nr.2) 

2.1 Område for kjøreveg, pV__1. 

Adkomst til området skjer via eksisterende privat veg, og forlengelse av denne ( (p_V1). 

For veg p_V1 er samlet regulert vegbredde inntil 6,0 ,0 meter (inkl. veg, skulder og 

grøftebredde), vegbredde 4,5 4,5-5,0 meter (breddeutvidelse i kurve). Der skjæring/fylling 

går ut over regulert veibredde, blir veiarealet utvidet tilsvarende. Det tillates etablering av 

grind/ port (evt. automatbom) på atkomstveg inn til planområdet. 

Vegskråninger og annet areal som blir berørt, skal pusses til, dekk dekkes es med matjord/torv 

og tilsås senest påfølgende vekstsesong. 

2.2 Annen veigrunn, aV_1-aVV_5 

Areal vist som aV_1-aV_5 er annet areal avsatt til annen veigrunn. Områder merket aV, 

annen nnen veggrunn, skal benyttes til nnødvendig 

annet trafikkareal som fyllinger, skjæringer, 

grøfter, møteplasser/skråparkering 

/skråparkering, drensgrøfter, murer, er, stabiliserende tiltak. etc. For å 

oppnå best mulig stigningsforhold langs p_v1 kan areal vist som annen veigrunn inngå i 

område for kjøreveg/adkomst /adkomst forutsatt at vegen ikke berører eiendommer der Snersrud 

sameige ikke er hjemmelshaver. 

§3. LANDBRUKSOMRÅDER, 

ANDBRUKSOMRÅDER, (PBL § 12-5, nr.5) 

3.1. Område for landbruksformål, L. 

Området er avsatt til landbruksformål. Det tillates ikke bebyggelse eller terrenginngrep 

som ikke er nødvendig for landbruksdriften. Unntak er nødvendige traseer og anlegg for 

vann og andre mindre tekniske installasjoner (f.eks trafo). 

3

§4. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 

VASSDRAG, (PBL § 12-5, nr.6) 

4.1. Område for drikkevannskilde. 

I området ligger en naturlig oppkomme oppkomme/drikkevannskilde. Tiltak som kan skade 

drikkevannskilden er ikke tillatt. 

§5. HENSYNSSONER 

5.1 Faresone , annen fare, h_390 h_390. 

Fareområder gjelder faresone sone langs heistrase (kabel i luftstrekk). Tiltak i de dette området 

skal godkjennes av heiseier. eier. 

5.2 Sikringssone, annen sikring, h_190. 

Sikkerhetssone langs heistrase (kabel i luftstrekk) med bredde 12 meter fra senter mast mast. 

Tiltak som ikke er vist i plan skal godkjennes av heiseier. 

§6. . FELLES BESTEMMELSER 

6.1 Krav til prosjektering 

Det t er krav til geoteknisk prosjektering og kontroll av fyllinger og støttemurer når disse 

overstiger 1,5 til 2 m høyde, samt egne krav til utføring av fylling for tomt H1 og H2, jfr 

teknisk notat fra NGI av 7.10.2010 7.10.2010. 

6.2 Forholdet til kulturminner 

Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp 

automatiske fredete kulturminner, må arbeid arbeidet et straks stanses og fylkeskommunens 

kulturvernavdeling må varsles, jfr. Lov om kulturminner § 8. Det er viktig at de som 

utfører arbeid i marken gjøres kjent med denne bestemmelse. 

6.3 Andre anlegg 

Innenfor planområdet kan det innpasses nødvendige traseer og anlegg for vei, vann, 

avløp og andre tekniske installasjoner. Anleggene skal ha god terrengtilpasning og 

utforming som er tilpasset området for øvrig. Slike anlegg tillates utbygd etter godkjent 

teknisk plan. Tilhørende bygninger og installasjon installasjoner er (inkl. evt. belysning for vei/ 

fellesarealer) skal ha god estetisk utforming. 

6.4 Byggegrenser 

Byggegrenser framgår av plankartet. Generell byggegrense er 4 meter om ikke annet er 

angitt på plankartet. 

§7. REKKEFØLGEKRAV 

1. Før det blir gitt igangsettingstillatelse for tiltak innenfor planområdet skal det foreligge 

en plan for drenssystemet og oppsamling av overflatevann for hele planområdet med 

både eksisterende og nye hytter helt ned til sikkert løp i Djupdalsbekken jfr tek teknisk 

notat fra NGI av 7.10.2010. 

2. Signert utbyggingsavtale skal foreligge før planforslaget tas opp til 2. gangs 

behandling, jfr vedtak i kommunestyret den 14.9.2006. 

3. Innenfor areal avsatt til annen veggrunn langs vei pV_1 ved Høglivollen skal det 

opparbeides minimum 10 biloppstillingsplass 

biloppstillingsplasser for eksisterende fritidseiendommer 

som ligger utenfor planens avgrensning. Parkering skal være opparbeidet samtidig 

med ferdigstillelse av vegen pV_1. 

4

Planbeskrivelse for 

Snersrud hyttegrend i 

Krødsherad kommune. 

Snersrud sameige, gnr/bnr. 211/1,2,5 

m.fl. 

Hallingkonsult, 17.2.2011, revidert 23.11.2011

Innhold 

1. Innledning ............................................................................................................................................ 4 

1.1. Forslagsstiller og planlegger ......................................................................................................... 4 

1.2. Eiendoms- og eierforhold ............................................................................................................. 4 

1.3. Bakgrunn for og formålet med planarbeidet ............................................................................... 5 

1.4. Planforutsetninger ........................................................................................................................ 5 

2. Planområdet, eksisterende forhold ..................................................................................................... 6 

2.1. Beliggenhet og størrelse. .............................................................................................................. 6 

2.2. Registrering av områdets innhold og forhold til omgivelsene og eksisterende bygninger. ......... 6 

2.3. Registreringer av natur og miljø, biologisk mangfold, kulturminner/fornminner, SEFRAK- 

registrerte bygninger m.v .................................................................................................................... 6 

2.4. Bruken av området i dag. ............................................................................................................. 7 

2.5. Landbruksdrift i området og beitebruk. ....................................................................................... 8 

2.6. Støy – mulige støykilder, ev. målinger. ........................................................................................ 8 

2.7. Adkomstforhold, forhold til offentlig og privat veg ..................................................................... 8 

2.8. Grunnforhold .............................................................................................................................. 10 

2.9. Vann/avløp, el. kabler og teleanlegg. ......................................................................................... 10 

2.10. Eiendomsforløp. ....................................................................................................................... 10 

3. Planprosessen .................................................................................................................................... 11 

3.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid med liste over varslede parter. ....................................... 11 

3.2. Oppstartsmøte med Krødsherad kommune. ............................................................................. 12 

3.3. Innspill til planarbeidet, med beskrivelse av hvordan innspill er vurdert i planarbeidet........... 12 

4. Planforslaget ...................................................................................................................................... 19 

4.1. Reguleringsformålene i planen. ................................................................................................. 19 

4.2 Tekniske anlegg ........................................................................................................................... 20 

4.3. Utnyttelsesgrad, byggehøyder og mengder. .............................................................................. 20 

4.4. Vegetasjon – Behandling av eksisterende og ny. ....................................................................... 20 

4.5. Vegnett innenfor planområdet .................................................................................................. 20 

4.6. Parkering. Avvikling av parkering. .............................................................................................. 20 

4.7. Plassering av bygninger på tomta .............................................................................................. 20 

4.8. Tilrettelegging av stier og løyper – inkl. forhold til eksisterende situasjon. .............................. 20 

4.9. Felles oppholdsarealer, opphold til lek. ..................................................................................... 21 

4.10 Barn og unge – konsekvenser av planforslaget ......................................................................... 21 

4.11. Muligheter for landbruksdrift og beitebruk i ny plan. ............................................................. 21 

Planbeskrivelse for Snersrud hyttegrend, Norefjell 

2

4.12. Terrengtilpasning...................................................................................................................... 21 

4.13. Estetikk; vurdering av krav/tiltak for å ivareta estetiske hensyn. ............................................ 21 

4.14. Energibruk og alternative energikilder. .................................................................................... 21 

4.15. Beskrivelse av planlagte tekniske anlegg. ................................................................................ 21 

4.16. Håndtering av avfall/ avfallsplan .............................................................................................. 22 

4.17. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsvurderinger ......................................................... 22 

4.18. Grunneiersamarbeid og privatrettslige forhold ....................................................................... 22 

4.19. Vedlegg ..................................................................................................................................... 22 


3

1. Innledning 

Krødsherad kommune har utarbeidet en veileder forframstilling av arealplaner som 

beskriver forventninger og innhold i en komplett planleveranse fra private planleggere. 

Denne veilederen er benyttet som grunnlag for alt planmateriale som er utarbeidet i saken. I 

tilegg kommer bestemmelser nedfelt i ny planlov gjeldende fra 1.7.09. Samtlige forslag til 

private detaljplaner skal derfor ha en planbeskrivelse og en ROS analyse. Det vises til § 4-2 i 

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen). For 

reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal 

planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens 

virkninger for miljø og samfunn. Det er ikke kommet frem forhold i planprosessen som tilsier 

at denne planen vil medføre vesentlig virkning i for miljø- og samfunn, og det er derfor ikke 

gjennomført egne konsekvensutredninger. 

Hallingkonsult a.s oversendte 3.3.2011 et komplett planforslag til Krødsherad kommune med 

anmodning om å fremme forslag til detaljregulering til førstegangsbehandling. Saken ble ikke 

tatt opp til behandling grunnet mangel på saksbehandler. Da Krødsherad kommune fikk 

ansatt ny kommuneplanlegger ønsket kommunen å gjennomføre en befaring i planområdet 

med forslagstiller, planlegger og representanter fra kommunen. Befaringen ble gjennomført 

den 4.10.2011. I samråd med Krødsherad kommune er planbeskrivelse, 

reguleringsbestemmelser og plankart blitt noe omarbeidet som et resultat av gjennomført 

befaring. 

1.1. Forslagsstiller og planlegger 

På vegne av Snersrud sameige, ved Ole Jakob Golberg, 3536 Noresund har Hallingkonsult a.s 

tatt på seg arbeidet med å utarbeide forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr/bnr. 

211/1,2, og 5 med flere i Krødsherad kommune. Arbeidet ble påbegynt i 2009 med befaring 

sammen med grunneiere og planlegger. 

1.2. Eiendoms- og eierforhold 

Eiendomsforholdet i området (også gjenboere) fremgår av følgende tabell: 

Gnr: Bnr: Fnr: Hjemmelshaver/part: Adresse: Postnr: 

211 1 0 SNERSRUD ERIK 

211 4 0 HAGEN THORBJØRN 3536 NORESUND 

211 7 0 FARBRODT LUCIE ELLEN FOSSILVEIEN 1 3034 DRAMMEN 

211 7 0 RESBERG KNUT ROLF FOSSILVEIEN 1 3034 DRAMMEN 

211 1 10 CLAUSEN ULF RUNE HESTESKOEN 37 1639 GAMLE FREDRIKSTAD 

211 1 10 GUSTAD GUNN RANDI S BUDSTIKKA 4 3612 KONGSBERG 

211 1 10 SNERSRUD ERIK 3536 NORESUND 

211 1 10 SNERSRUD GUNNAR ALMEDALSVEIEN 10 A 3030 DRAMMEN 

211 1 10 SNERSRUD IVAR HASSELSTIEN 85 1387 ASKER 

211 12 SKARE BJØRN ÅSVEIEN 10 3425 REISTAD 

211 34 KRISTIANSEN ÅGE C SKINNES POSTBOKS 137 1339 VØYENENGA 


4

211 31 NILSEN HANS ANTON SANDVIKSVEIEN 200 1341 SLEPENDEN 

211 28 KORSBØEN PER HOVLANDSV 3370 VIKERSUND 

211 27 FOSSEN HAAKEN HOMANS VEI 10 B 1365 BLOMMENHOLM 

211 27 LARSSON HILDE HOMANS VEI 10 B 1365 BLOMMENHOLM 

211 26 BRÅTHEN SYNNØVE NEDRE SILKESTRÅ 5 375 OSLO 

211 26 LARSEN PER NEDRE SILKESTRÅ 5 375 OSLO 

211 19 BAUMANN ARNE BLÅBÆRSVINGEN 24 789 OSLO 

211 4 HAGEN THORBJØRN 3536 NORESUND 

211 1 9 LASSEN-URDAHL RITA ØSTRE VEI 37 1397 NESØYA 


210 1 HØGLI GUNNAR LINDELIEN SANDUM NORDRE 3536 NORESUND 

211 1 13 NOREFJELL SKISENTER AS 3536 NORESUND 


211 46 Macri Lene Løvgren Nesalleen 63 

210 4 Fjellhvil Utvikling AS, Estatia Torvveien 1 1383 ASKER 

211 1 7 KNUDSEN CARL WILHELM KIRKEVEIEN 80 0364 OSLO 

211 1 …. Inger Elsa Lømo Valkyrievn. 5 1349 RYKKIN 

1.3. Bakgrunn for og formålet med planarbeidet 

Hovedformålet med reguleringen er å legge til rette for fritidsbebyggelse på eiendommene i 

tråd med gjeldende kommunedelplan for Krødsherad. Planarbeidet vil også avklare forholdet 

til framtidig V/A trase i forbindelse med ny adkomst til Høglivollen. Forslagstiller har ønske 

om et hyttefelt som harmonerer med den type fritidsbebyggelse som er i området fra før. 

Det er derfor lagt stor vekt på å utarbeide forslag til bestemmelser som harmonerer med 

andre utbyggingsområder i nærheten. Snersrud sameige har et tilsvarende 

utbyggingsområde, Snersrud Høyfjellsgrend, nordvest for det arealet som nå ønskes 

regulert. Så langt det har vært naturlig er elementer fra disse reguleringsbestemmelsene 

også benyttet ved denne reguleringen. Det er selvfølgelig tatt hensyn til at det er innført ny 

planlov med tilhørende forskrifter. 

1.4. Planforutsetninger 

Det formelle grunnlaget for saken er gjeldende kommunedelplan for Norefjell, vedtatt 

24.6.2004. Utsnitt av gjeldende kommunedelplan i området er vist på figur 1. 

Kommunedelplanen stiller krav til at det utarbeides reguleringsplan for visse tiltak innenfor 

avsatte byggeområder i kommunedelplanen. Det området som nå ønskes regulert er i 

hovedsak området H4. I tilegg er det ønske fra Krødsherad kommune, som bygger ut vann- 

og avløpsnett i området, at det etableres vei i området for å komme fram med materiell i 

forbindelse med denne utbyggingen. (Gjelder i all hovedsak område H3). Veien vil dermed 

både tjene som adkomst til feltet og som trase for vann og avløp. Terrenginngrepene i 

området holdes slik på et minimum. 


5

Adkomst til området skjer primært fra riksvei 7 ved Noresund sentrum, via fylkesvei 192 og 

så langs Norefjellveien (bomveg). 

Figur 1, utsnitt av gjeldende kommunedelplan for Krødsherad til venstre, planområdet/komdelplan til høyre. 

2. Planområdet, eksisterende forhold 

2.1. Beliggenhet og størrelse. 

Planområdet ligger rett nordvest for Fjellhvil i nærhet til Høglivollen. Det er kun Snersrud 

sameige, eller eiendommer som tidligere er fradelt denne eiendomsteigen, som omfattes av 

reguleringen. Med foreslått planavgrensning vil området være på ca. 40 daa. 

2.2. Registrering av områdets innhold og forhold til omgivelsene og 

eksisterende bygninger. 

Innenfor planens avgrensning er det to eksisterende hytter på festetomter vest for 

Høglivollen. Ved Høglivollen er det flere hytter fra tidligere, både tidligere seterhus som nå 

blir brukt som fritidsboliger, og hytter på selveiertomter. Nord i planområdet (H4) er det 

ingen bebyggelse fra før. Inn til Høglivollen går det bilveg fra Norefjelltunet. Denne blir ikke 

brøytet på vinterstid. Flere hytter ved Høglivollen har vinterparkering ved Norefjelltunet. 

Området består i hovedsak av lauvskog og lavproduktiv granskog, stedvis impediment. Mot 

nordvest blir det mer myrlendt og innslaget av lauvskog øker. Høglivollen, som ligger utenfor 

planens avgrensning har opprinnelig vært en setervoll, men er i all hovedsak bebygd med 

hytter fra 50- og 60 tallet. 

2.3. Registreringer av natur og miljø, biologisk mangfold, 

kulturminner/fornminner, SEFRAK- registrerte bygninger m.v 

Krødsherad kommune har ikke egne registreringer (N-2000) innenfor planens avgrensning. 

Søk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning gir heller ingen treff innenfor 

planområdet. Ved Veslebølingen er det registrert kongespir (ref: BA00057814) og øst for 


6

Fjellhvil er det gjort registreringer i tilknytning til Djupedalsbekken. Bekkekløfta ligger 

utenfor planens avgrensning som vist i figuren under. 

Utsnitt av DNs naturbase, bekkekløft langs Djupedalsbekken. 

Ved søk i Artsdatabanken finner en registreringer av sopp og karplanter i området (Jens 

Stordal 1986, Tore Berg 1995) (kilde: Artsdatabanken.no, 2009-11-09). Så langt vi kan se av 

disse registreringene er det ikke gjort funn/registreringer innenfor selve planområdet (usikre 

georeferanser). Artene som er beskrevet ikke spesielt sårbare/hensynskrevende. Det er ikke 

registrert andre forhold vedrørende flora og fauna. Etablering av hytter i området vil ikke 

påvirke sonene for inngrepsfrie naturområder i Norge (INON). (Tilstøtende områder er avsatt 

som byggeområder). 

Buskerud Fylkeskommune har gjennomført egen kulturminneregistrering i området (ref 

2010/376-6). Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede, eller nyere tids kulturminner. 

Det vises til egen rapport utarbeidet av Buskerud Fylkeskommune. Innenfor planens 

avrensning er det ikke registrert SEFRAK bygg. 

Nordvest i planområdet er det en naturlig oppkomme som har god vannkvalitet. Denne 

vannkilden er det ønske om å ivareta og planforslaget viser kilden som eget område for 

drikkevann. Kilden er ikke tenkt benyttet som vannkilde til planlagt bebyggelse i området, 

men ønskes bevart for ettertiden. 

2.4. Bruken av området i dag. 

Området er i dag delvis bebygd med hytter og det går skitrekk i sørvestre del av 

planområdet. Hyttene i området er av såkalt lav standard uten vinterveg, vann og avløp. 

Generelt har slike hytter en lavere bruksfrekvens enn høystandard hytter. Vinterstid 

benyttes nok deler av området til skikjøring uten for preparerte løyper, men ellers er selve 

planområdet i liten grad brukt som rekreasjons- og friluftsområde. Norefjell har flere og 

bedre tilrettelagte områder som tjener dette formålet. 


7

2.5. Landbruksdrift i området og beitebruk. 

Området har ingen stor verdi i forhold til landbruksinteresser. Skogen er av lav bonitet, og 

det som en gang var en mindre setervoll er i hovedsak bebygd. Området er lite benyttet av 

beitedyr og det er ikke seterdrift på noen av de tidligere setrene. Beitemulighetene i 

området vil ikke bli vesentlig påvirket av tiltaket. Beitebruken i området generelt er lav i 

forhold til tidligere da setring var langt mer vanlig. 

2.6. Støy – mulige støykilder, ev. målinger. 

Det er ingen kjente støykilder i området, med unntak av støy fra drift av skisenteret. 

Planområdet ligger inntil Fjellheisen og i perioder med produksjon av kunstsnø kan det 

forekomme støy over anbefalte støygrenser i T-1442. Behovet for å produsere kunstsnø vil 

naturlig nok variere fra år til år ut fra klimatiske forhold. Skisenteret benytter seg av mobile 

lavtrykkskanoner. Slike viftekanoner er på langt nær så støyende som høytrykkskanoner 

(ca.10 dB mer støyende). Det er vurdert å utføre en støyanalyse, der en forutsetter 

snøproduksjon langs Fjellheisen, og få utarbeidet et eget støysonekart. Dette er imidlertid 

forkastet ut fra følgende hovedbegrunnelse: 

• Bruk av støysoner i arealplanlegging forutsetter en viss stabilitet og forutsigbarhet i 

støykildene. Bruk av snøkanonanlegg vil naturlig nok variere ut fra behovet for 

kunstig snø. Uansett vil drift av snøkanonanlegg normalt ha relativt kort tidshorisont 

for drift på samme lokalisering. 

• Forhold som for eksempel plassering av snøkanon, retning, driftstidspunkt og 

kanontype m.v. vil ha mye å si for støynivåene til omgivelsene. Dette er forhold som 

bare ”eier” av støykilden har mulighet til å påvirke. Slike forhold kan ha vel så stor 

betydning som fysiske tiltak (levegger, voller m.v). 

Der er i forslag til bestemmelser gjort oppmerksom på at området kan være støyutsatt og at 

det skal redegjøres for hvorledes dette forholdet er ivaretatt i byggesaken. 

2.7. Adkomstforhold, forhold til offentlig og privat veg 

Planforslaget vil medføre endret/utvidet bruk av allerede opparbeidede avkjøring ved rv.7 

og fylkesvei 192. Denne avkjørselen ligger utenfor planens avgrensning ved Noresund 

sentrum. Her er det nylig bygd rundkjøring og en antar at denne er dimensjonert for å møte 

en trafikkøkning som følge av utbygging på Norefjell. Tilsvarende gjelder for avkjøring fra fv. 

192 der det er bygd venstresvingefelt inn mot privat bomveg til Norefjell. 

Fra avkjøring ved fv 192 vil videre adkomst være langs privat vei. Først langs Norefjellveien til 

Fjellhvil, videre forbi Fjellhvil, så langs ny adkomstveg inn til nordvestre del av planområdet. 

Veien inn til feltet vil bli vinterbrøytet etter avtale med hytteeierne i området. Nærmeste 

busstopp er ved Noresund. Fra Noresund går det skibuss om vinteren. 

Ved full utbygging vil det bli 12 nye hytter i området. En må forutsette at det vil gå en viss tid 

før samtlige hyttetomter blir solgt. I henhold til rapporten ”Hyttebruksundersøkelsen av 

hytter i Sigdal og Krødsherad kommuner” av Jan Velin (m.fl.), benytter en i gjennomsnitt 


8

hytta 13 ganger i løpet av et år, eller 1,1 ganger per måned. Hytter i dette området kan ikke 

betegnes verken som rene vinter- eller sommerhytter. Gjennomsnittet over året legges 

derfor til grunn ved beregning av trafikk. På bakgrunn av dette kan det antas at ¼ av hyttene 

besøkes i løpet av en helg/uke. Graden av nyskapt trafikk som følge av dette feltet vurderes 

derfor som meget små i forhold til samlet trafikk langs rv. 7, med ÅDT >4500, og fylkesvei 

192 med ÅDT omkring 950. Figur 3 viser adkomst fra offentlig vei. Figur 4 viser trafikkdata fra 

Nasjonal vegdatabank (kilde: vegvesen.no). 

Flere eiere av fritidsboliger i området har ønske økt standard på hyttene i form av helårs vei, 

vann og avløp. Dette er en naturlig utvikling i et såpass sentralt område av Norefjell. Om 

mulig vil det innenfor områder avsatt til annet vegformål etableres noen private 

parkeringsplasser for de eiendommene som ikke får direkte adkomst fra den nye vegen. 

Figur 2, kryss rv. 7- fv 192 ved Noresund, og krysset fv 192 og veien til Norefjell (kilde: Norge i bilder). 


9

Figur 3, Trafikkdata for offentlige adkomstveier til planområdet, kilde: Nasjonal vegdatabank. 

2.8. Grunnforhold 

Grunnforholdene i området er i hovedsak grunnlendt mark med en del myr spesielt i nordre 

del. Bergrunn består av kvartsitt/kvartsittskifer. 

2.9. Vann/avløp, el. kabler og teleanlegg. 

Sommeren 2010 la Norefjell Vann og avløpsselskap A/S (NVA) vann- og avløpstrase i det som 

også er tenkt benyttet som adkomstvei i planforslaget. Nødvendig infrastruktur er således på 

plass for å ivareta hensynet til drikkevann og forsvarlig avløp. Ny bebyggelse innenfor 

planens avgrensning skal tilknyttes offentlig vann og avløpsnett. Eksisterende hytter vil få 

tilbud om tilknytning til dette vann- og avløpsnettet. 

2.10. Eiendomsforløp. 

Det er ikke dokumentert eiendomsforløp ut over det som ligger i kommunens eiendomskart 

(DEK). Innenfor planområdet er Snersrud sameige eneste eier, med unntak av to 

festetomter. Festetomtene innenfor planområdet er vist med sirkel. Festekontraktene sier 

ingen ting om eiendommenes størrelse. Ut fra praksis i Krødsherad kommune er det ofte 

forutsatt en eiendomsstørrelse på inntil 1. daa. Planforslaget viser derfor ikke noe definert 

areal rundt disse hyttene. Adkomstvei inn til området forutsettes bebygd uten å berøre 

andre eiendommer. I motsatt fall må privatrettslige avtaler inngås. Sameiet har bruksrett på 


10

vei forbi tidligere Fjellhvil hotell, og tiltakshaver er i dialog med eier av eiendommen Fjellhvil 

for å etablere en best mulig adkomst. 

3. Planprosessen 

3.1. Kunngjøring av igangsatt planarbeid med liste over varslede parter. 

I forbindelse med varsel om oppstart ble det foretatt kunngjøring i Bygdeposten, og samtlige 

som en antok kunne ha interesse av å komme med innspill ble tilskrevet med eget brev den 

9.12.2009. I alt ble 34 parter som en antok kunne ha interesser i forbindelse med 

reguleringen varslet. Følgende har fått tilsendt varsel om oppstart av planarbeid: 

Gnr: Bnr: Fnr: Hjemmelshaver/part: Adresse: Postnr: 

211 1 0 SNERSRUD ERIK 

211 4 0 HAGEN THORBJØRN 3536 NORESUND 

211 7 0 FARBRODT LUCIE ELLEN FOSSILVEIEN 1 3034 DRAMMEN 

211 7 0 RESBERG KNUT ROLF FOSSILVEIEN 1 3034 DRAMMEN 

211 1 10 CLAUSEN ULF RUNE HESTESKOEN 37 1639 GAMLE 

FREDRIKSTAD 

211 1 10 GUSTAD GUNN RANDI S BUDSTIKKA 4 3612 KONGSBERG 


211 1 10 SNERSRUD GUNNAR ALMEDALSVEIEN 10 A 3030 DRAMMEN 

211 1 10 SNERSRUD IVAR HASSELSTIEN 85 1387 ASKER 

211 12 SKARE BJØRN ÅSVEIEN 10 3425 REISTAD 

211 34 KRISTIANSEN ÅGE C SKINNES POSTBOKS 137 1339 VØYENENGA 

211 31 NILSEN HANS ANTON SANDVIKSVEIEN 200 1341 SLEPENDEN 

211 28 KORSBØEN PER HOVLANDSV 3370 VIKERSUND 

211 27 FOSSEN HAAKEN HOMANS VEI 10 B 1365 BLOMMENHOLM 

211 27 LARSSON HILDE HOMANS VEI 10 B 1365 BLOMMENHOLM 

211 26 BRÅTHEN SYNNØVE NEDRE SILKESTRÅ 5 375 OSLO 

211 26 LARSEN PER NEDRE SILKESTRÅ 5 375 OSLO 

211 19 BAUMANN ARNE BLÅBÆRSVINGEN 24 789 OSLO 

211 4 HAGEN THORBJØRN 3536 NORESUND 

211 1 9 LASSEN-URDAHL RITA ØSTRE VEI 37 1397 NESØYA 


210 1 HØGLI GUNNAR LINDELIEN SANDUM NORDRE 3536 NORESUND 

211 1 13 NOREFJELL SKISENTER AS 3536 NORESUND 


211 46 Macri Lene Løvgren Nesalleen 63 

210 4 Fjellhvil Utvikling AS, Estatia Torvveien 1 1383 ASKER 

211 1 7 KNUDSEN CARL WILHELM KIRKEVEIEN 80 0364 OSLO 

211 1 ? Inger Elsa Lømo Valkyrievn. 5 1349 RYKKIN 

offentlig p. Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen 

offentlig p. Buskerud Fylkeskommune Fylkeshuset, utv.avd. 3020 Drammen 

offentlig p. Krødsherad kommune Plan og bygg 3536 Noresund 


11

offentlig p. NVE- region sør Postboks 2124 3103 Tønsberg 

offentlig p. Krødsherad E-verk Norefjellv 3536 Noresund 

offentlig p. Statens vegvesen Region sør SERVICEBOKS 723 4808 Arendal 

Hallingkonsult a.s har også lagt ut kopi av kunngjøring, varselbrev og foreløpige kartskisser 

på firmaets internettside: www.hallingkosult.no 

3.2. Oppstartsmøte med Krødsherad kommune. 

Det er gjennomført eget oppstartsmøte med Krødsherad kommune sammen med 

tiltakshaver (18.11.09) Forholdet til gjeldende kommuneplan, herunder planavgrensning er 

fastsatt i samarbeid med Krødsherad kommune. Foreslått planområde er ca 40 daa. I 

området tilknyttet Høglivollen ligger flere eldre hytter fra før. Det er ikke helårs vei frem til 

disse hyttene, og sommerveien er av forholdsvis dårlig standard. Foreslått vei pV_1 er eneste 

mulige veitrase som kan knytte sammen området H3, H4 og bebyggelsen på Høglivollen. 

Kulvert forbi Norefjelltunet vurderes som svært lite realistisk. Krødsherad kommunen ønsker 

å få hevet standarden i området ved at bebyggelsen tilknyttes offentlig vann og avløpsnett, 

og ser behovet for en vei slik som skissert. Krødsherad kommune deler tiltakshavers syn på 

at med veiadkomst som foreslått er det naturlig at planområdet utvides slik som fremlagt. 

Detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering skal 

alltid vurderes etter kriteriene i § 4 i forskrift om konsekvensutredning. Planer som faller inn 

under ett eller flere av kriteriene i forskriften (a-j), skal konsekvensutredes etter 

bestemmelsene i forskriften. Vurderingene som er gjort tilsier at planavgrensningen ikke er 

endret i et slikt omfang at forslag til planen vil ha vesentlige virkninger for miljø, 

naturressurser og samfunn ut fra de kriterier som er satt i forskriften. Det presiseres at 

planområdet er omkranset av arealer som er avsatt som byggeområder i gjeldende 

kommuneplan (jfr pbl. §20-4, 1. ledd nr.1), enten i form av eksisterende eller fremtidige 

nedfartsløper. Etter planfremmers syn er det er i første rekke avsatt arealbruk i 

kommunedelplanen som må vurderes opp mot foreslått arealbruk slik det fremgår av 

planforslaget. 

3.3. Innspill til planarbeidet, med beskrivelse av hvordan innspill er 

vurdert i planarbeidet. 

Planfremmer vil i etterfølgende oppsummerer hovedpunktene i innkomne merknader i 

forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid: 

1. 11.1.2010, Statens vegvesen, region sør, 3516 Hønefoss 

• Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. Forutsetter ny uttalelse 

ved offentlig ettersyn. 

Kommentar: 


12

• Merknaden tas til orientering. Forholdet til offentlig vegnett er omtalt i 

planbeskrivelsen som følger planforslaget. 

2. 15.1.2010, Fylkesmannen i Buskerud, 3007 Drammen. 

• Fylkesmannen ber om at det blir tatt hensyn til at dette er et åpent og sårbart 

område opp mot snaufjellet. Området har også svært stor verdi for allmenne 

natur- og friluftsinteresser. Det må derfor legges betydelig vekt på tilpasning til 

vegetasjon, landskap og terreng. 

• Det bør legges opp til hensiktsmessige traser for stier og løyper med en 

tilstrekkelig buffersone mot planlagt bebyggelse. 

• Fylkesmannen påpeker at det vil være krav til konsekvensvurdering for 

reguleringsplaner som avviker fra kommuneplan. Dette forholdet må avklares 

nærmere med Krødsherad kommune. 

Kommentar: 

• I planbestemmelsene er foreslått tiltak som vil begrense virkningen i forhold til de 

momenter fylkesmannen påpeker. I forslag til reguleringsbestemmelser er det 

blant annet åpnet for at det kan tillates sokkelløsning. I det åpne og forholdsvis 

bratte landskapet vurderes en slik løsning som hensiktsmessig. Dette åpner også 

for parkering i kjeller. Overflateparkering på bakken vil ofte være mer eksponert 

og skjemmende enn parkering i kjeller. Forholdet til vegetasjon og tiltak for å 

avbøte virkning av terrenginngrep er også ivaretatt i foreslåtte bestemmelser. 

Sammenlignet med enkelte tilstøtende områder må en betegne foreslått 

utnyttelsesgrad pr. tomt som moderat. 

• Det er i dag ingen oppmerkede løyper eller turstier innenfor planens avgrensning. 

Et naturlig utgangspunkt for turer sommer og vinterstid er løype/turstinett som 

går ut fra Norefjelltunet. Det er vurdert å legge inn tilbringerløype inn til 

Norefjelltunet. Dette er forkastet da samtlige hytter ligger i gangavstand fra 

Norefjelltunet (50-200 meter). Tilbringerløype nord og sør for byggeområdet vil 

enten tjene svært få hytter, eller medføre uforholdsmessig mange krysninger av 

både adkomstvei og stikkveier til de respektive tomter. Det vises ellers til 

turløypekart for Norefjellområdet. 

• Fylkesmannen påpeker at planforslaget ikke 100% følger kommunedelplan for 

Norefjell. Dette er riktig, noe som også er presisert i vårt varsel om oppstart. 

Fylkesmannen ber planfremmer vurdere dette spørsmålet nærmere med 

Krødsherad kommune. Dette spørsmålet ble lagt frem for Krødsherad kommune i 

forbindelse med oppstartsmøte. Krødsherad kommune hadde ingen merknader 

til foreslått planavgrensning, og vurderte ”avviket” som en tilpassing som ikke 

utløser krav om konsekvensutredning. Krødsherad kommune har heller ikke 

kommet med innspill til utsendt varsel om oppstart, hvilket betyr at kommunen 

ikke hadde merknader til planens avgrensning på varselstadiet. Det vises ellers til 

punkt 3.2 som belyser bakgrunnen for at planavgrensningen er foreslått slik den 

nå foreligger. 

3. 18.1.2010, Buskerud Fylkeskommune, utviklingsavdelingen, 3020 Drammen. 

• Buskerud Fylkeskommune har ikke vurdert saken planfaglig. 


13

• Det vises til kulturminneloven og undersøkelsesplikten ved planlegging av tiltak. 

Buskerud Fylkeskommune har utarbeidet budsjett over arkeologisk registrering 

og ber om aksept på budsjett dersom befaring ønskes på varselstadiet. 

Kommentar: 

• Pliktig registrering av kulturminner er gjennomført. Det vises til rapport fra 

Buskerud Fylkeskommune, saknr: 2010/376-6. 

Planfremmer vil i det etterfølgende oppsummerer hovedpunktene i innkomne merknader 

fra private, velforeninger og andre parter: 

1. 17.12.2009, Fjellhvil Utvikling A/S, 1383 Asker. 

• Etterlyser en eventuell avtale om adkomst forbi Fjellhvil. 

• Kan ikke godta en adkomst over Fjellhvil eiendom til områdene H3 og H4. 

Kommentar: 

• Ifølge tiltakshaver har Snersrud sameige veirett forbi Fjellhvil. Snersrud sameige 

kan ikke se at en adkomst forbi Fjellhvil slik forutsatt i planforslaget kan nektes av 

Fjellhvil utvikling, da det foreligger bruksrett til veien. Snersrud sameige er i dialog 

med Fjellhvil Utvikling om eksisterende og fremtidig adkomst forbi Fjellhvil og det 

forventes at det oppnås nødvendig enighet om denne og saken kommenteres 

derfor ikke ytterligere av planfremmer. 

2. 3.1.2010 Per Korsbøen (gbnr, 211/28), Hovland, 3370 Vikersund. 

• Første halvdel av veien vil gå gjennom et område med ustabile jordmasser, der 

det kan være fare for jordras. 

• Sommeradkomsten til Høglivollen forbi Trollkiosken og over slalomløypa må 

opprettholdes. Hyttene har bruksrett til denne veien. 

Kommentar: 

• I forhold til vurdering av potensiell rasfare/geoteknisk vurdering i området vises 

det til teknisk notat fra NGI som er vedlagt planforslaget, og foreslått 

rekkefølgekrav i forslag til bestemmelser. 

• Sommeradkomsten fra Norefjelltunet/Trollkiosken skal ikke stenges. Muligheten 

til adkomst sommerstid vil derfor bli videreført som i dag. Tiltakshaver opplyser at 

det ikke foreligger noen bruksretter til veien for eiendommene som er fradelt på 

Høglivollen. Unntaket er gbnr. 211/4 (T. Hagen) som har tinglyst vegrett. 

3. 9.1.2010 Styret i Norefjelltunet IV, ved Thorbjørn Ustaheim. 

• Styret i Norefjelltunet IV motsetter seg planforslaget slik det nå foreligger. 

Begrunnelsen er at OL løypa fra 1952 vil bli berørt. OL løypa har kultur- og 

skihistorisk verdi både i lokal og nasjonalt sammenheng. En vei vil blokkere både 

nåværende og fremtidig bruk av løypa. 


14

• Planlagt vei vil ødelegge for en eventuell utvidelse av dagens Fjellheis fra T-krok til 

stolheis. 

Kommentar: 

• Planfremmer har i oppstartsmøte med Krødsherad kommune fått forståelse for at 

OL- løypa på den strekning som her vil bli berørt ikke er tenkt benyttet til 

alpintrase. Snersrud sameie viser til avtale av 15.2.2001 mellom sameiet og 

heiseier som omhandler bruk av dette arealet. 

• I planforslaget er det lagt inn en sikkerhetssone (faresone) langs Fjellheisen som 

bør være tilstrekklig i forhold til nåværende og fremtidig bruk av skitrekket. I 

forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner står det følgende om 

sporvidde, klaringer og avstander: ”Sporvidden skal være så stor at 

kjøretøy/medbringere ved oppadgående og nedadgående kjøring har 

tilfredsstillende pendlingsfrihet i forhold til hverandre eller faste hindringer som 

master, ved største pendling av kjøretøyene og utsving av tau under drift”. Så 

langt planfremmer kjenner til er det ikke noe regelverk som klart angir noen 

byggegrense mot skiheis. Dette må følgelig avgjøres ut i fra skjønn og i samråd 

med heiseier. Det antas at dette hensynet er ivaretatt slik planforslaget nå 

foreligger ved at det er lagt inn et eget fareområde på 2x7,5m, samt en 

sikringssone på 12meter fra senter heistrase (se også merknad fra Norefjell 

skiheis). 

• Det er ikke planlagt tiltak i umiddelbar nærhet til heisen som vil medføre 

endringer som vil vanskeliggjøre et eventuelt bytte fra T-krok til stolheis. 

4. 11.1.2010 Bjørn Skare (gbnr. 211/12), Åsveien 10, 3425 Reistad. 

• Er i utgangspunktet positiv til planen slik den foreligger, forutsatt en utbygging av 

infrastruktur i området som også kan nyttes av eksiterende hytter. Det betyr 

mulighet for vann og avløp, samt at det blir gitt tilbud om bruksrett til veg. 

• Ber om at det ikke åpnes for mer enn 1 bruksenhet pr. tomt. 

Kommentar: 

• Intensjonen fra tiltakshaver er at eksisterende tomter skal få muligheten til 

påkobling til felles vann og avløpsnett. For detaljer vedrørende dette henvises det 

til Norefjell vann og avløpsselskap/Krødsherad kommune. Tiltakshaver ser det 

som en stor fordel at flest mulig kan benytte en ny adkomstvei. Veien vil bli 

driftet som andre private veier i Norefjellområdet ved at Snersrud sameige står 

som eier av veien, men at alle som ønsker det får mulighet til å benytte veien mot 

betaling av avgift. Størrelsen på avgiften vil ikke kunne bli fastsatt før 

byggekostnaden på veien er kjent. 

• Planforslaget legger opp til selveiertomter, der utnyttelsesgrad er definert for 

hver enkelt tomt og som vil variere ut fra tomtas størrelse. Utgangspunktet er at 

det skal være en hovedhytte/tomt, men med mulighet for anneks. Det legges 

således ikke opp til egne leilighetsbygg eller lignende med høyt antall 

bruksenheter. 


15

5. 11.1.2010 Hans Anton Nilsen d.y. (gbnr. 211/31), Sandviksveien 200, 1341 Slependen. 

• Er i utgangspunktet positiv til planen slik den foreligger, forutsatt en utbygging av 

infrastruktur i området som også kan nyttes av eksiterende hytter. Det betyr 

mulighet for vann og avløp, samt at det blir gitt tilbud om bruksrett til veg. 

• Ber om at det ikke åpnes for mer enn 1 bruksenhet pr. tomt. 

Kommentar: 

• Se kommentar under merknad fra Bjørn Skare. 

6. 11.1.2010 Arne Baumann (gbnr. 211/19), Blåbærsv. 24, 0789 Oslo. 

• Ser positivt på at det nå er iverksatt et planarbeid som kan medføre en løsning på 

vann, avløp og adkomst også for eksisterende hytter i området. Er derfor 

overrasket over at eksisterende tomter ikke er omfattet av reguleringen for å 

sikre en helhetlig løsning for hele området. 

• Ber om at planforslaget også tar hensyn til adkomst- og parkeringsmuligheter for 

eksisterende hytter på Høglivollen. Dagens løsning med parkering ved 

Norefjelltunet fungerer dårlig. 

• Viser til avtale med Snersrud sameige av 28.2.05 vedrørende rett til adkomst og 

byggegrense mot vei. Påpeker at avvik fra normal byggegrense kan ha betydning 

for plassering av adkomstvei. 

• Eier av gbnr. 211/19 opplyser at det sammen med eiendommen følger beiterett i 

fjellet. 

Kommentar: 

• Planforslaget har ikke til hensikt å endre tidligere avtaler, eller forhold i 

tilstøtende reguleringsområder. Privatrettslige avtaler som gjelder forhold 

utenfor planområdet er ikke vurdert 

• Spørsmålet om beiteretter er ikke vurdert i plansaken. 

7. 11.1.2010 Haaken Fossen (gbnr. 211/27), Homansv. 10b, 1365 Blommenholm. 


vann, avløp og adkomst også for eksisterende hytter i området. 

• Ber om at det vurderes en stikkvei frem til hytte på gbnr. 211/27 og 211/26. 

Kommentar: 

• Planforslaget forholder seg til planavgrensning gitt av Krødsherad kommune i 

oppstartsmøte. Adkomstveier for eksisterende bebygde eiendommer må 

eventuelt vurderes gjennom egen sak til Krødsherad kommune, Snersrud sameige 

og Norefjell vann og avløpsselskap. 

8. 12.1.2010, Styret i Norefjell vel, ved Helge Skare. 

• Beskriver ulike nedfarter og bruk av disse på Norefjell, herunder del av 

olympialøypa som i dag ikke prepareres. Dersom en fremtidig vei berører denne 

løypa vil øvre og nedre del av Norefjell ikke henge sammen i en trase, og således 


16

ødelegge en fremtidig trasemulighet. Henviser videre til at olympialøypa er et 

kulturminne og dermed verneverdig. 

• Ber om at sikkerhetssonen rundt Fjellheisen blir så stor at den kan tillate en 

fremtidig bygging av stolheis. 

Kommentar: 

• Planforslaget forholder seg til planavgrensning gitt av Krødsherad kommune i 

oppstartsmøte. 

• Forholdet til kulturminner er avklart gjennom pliktig kulturminneregistrering. Det 

forutsettes at Buskerud Fylkeskommune har foretatt en vurdering av 

verneverdien til Olympialøypa. 

• Sikkerhetssonen fremgår av plankartet, og vil ikke være til hinder for en fremtidig 

utvidelse til stolheis (se ellers merknad fra skisenteret). 

9. 13.1.2010, Synnøve Bråten/Per Larsen, Nedre Silkestrå 5, 0375 Oslo. 


vann, avløp og adkomst for eksisterende hytter på Høglivollen. 

Kommentar: 

• Ingen. 

10. 13.1.2010, Jan Petter Knudsen/Carl W Knudsen (gbnr. 211/1/2). 

• Ber om at det blir tatt hensyn til hytta på eiendommen og gjør tiltakshaver 

oppmerksom på at en tidligere mindre utvidelse av veien medførte at hytta 

begynte å sige utover, med påfølgende rehabiliteringsarbeider. 

• Ber om at planforslaget tar hensyn til eksisterende drikkevannskilde vest for 

hytta, og at tilknytning til kommunalt vann ikke nødvendigvis er ønskelig med det 

første. 

• Ber om at Snersrud sameige tar hensyn til et eventuelt fremtidig påbygg mot 

nord, slik at planlagte tomter flyttes litt lengre fra eiendommen. 

Kommentar: 

• Tiltakshaver har engasjert geolog for å vurdere grunnforholdene i området. Det 

vises til notat fra NGI. 

• Drikkevannskilden det er henvist til er opparbeidet av Snersrud sameige 

(kum/ledning). Det antas at denne kilden ikke har nødvendig drikkevannskvalitet, 

og at det på sikt vil være hensiktsmessig å tilknytte seg til offentlig vann- og 

avløpsnett. Eventuelt kan vannkilde nord i planområdet benyttes som 

drikkevannskilde. Det er i dag flere som henter drikkevann fra denne kilden. 

• For plassering av nye tomter henvises det til plankart. Planfremmer kan ikke se at 

foreslått arealbruk skulle være til hinder for et påbygg. 

11. 13.1.2010 Knut Resberg/Lucie Farbrodt, Fossliv.1, 3034 Drammen (gbnr.211/7). 


17

• Viser til eksisterende eiendomsforløp på eiendommen 211/7, og ber om at veien 

holdes så langt fra tomtegrensen som mulig og at stigningsforholdet på veien 

tilpasses best mulig. 

• Ser frem til ordning i forhold til vann, vei og avløp. Ber i den forbindelse om at det 

gis mulighet for tinglyst bruksrett til fremtidig vei, samt mulighet for etablering av 

stikkveier frem til de enkelte tomter. 

Kommentar: 

• Snersrud sameige vil inngå avtale med eiere av tomter som eventuelt blir berørt 

av en fremtidig veitrase. Planforslaget opphever ikke eiendomsretten i området, 

og planen vil ikke hjemle tiltak på annens eiendom uten samtykke fra berørt 

hjemmelshaver. 

12. 15.1.2010 Norefjelltunet 6, ved Nina Børge- Ask. 

• Viser til at utbygging i området H4 vil ødelegge en del av dagens skianlegg, særlig i 

forhold til off-pist. Påpeker at vei og hytter i nærheten av skitrekket kan medføre 

risiko i forhold til uforutsette hendelser langs skitrekket. 

• Viser til betydningen av å beholde de rester en har av OL- anlegget fra 1952. 

Restene av OL- anlegget er av stor betydning både i forhold til markedsføring av 

Norefjell som en historisk skidestinasjon og som kulturminne. Konklusjonen er at 

det må finnes alternative løsninger på vei til aktuelt hytteområde, som ikke 

berører OL- løypa fra 1952. 

• En utbygging i området H3 vil ha negative effekter i forhold til en populær off-pist 

løype. 

Kommentar: 

• Planforslaget forholder seg til vedtatt kommunedelplan for Norefjell og føringer 

gitt av Krødsherad kommune i oppstartsmøte. 

• Fareområde langs skiheisen er fastsatt i samråd med heiseier, og bør således 

ivareta hensynet til uforutsette hendelser langs heistrekket. 

• OL løypa fra 1952 er ikke underlagt noe spesielt vern i forhold til registrering av 

nyere tids kulturminner i området. Arealbruken i området må således vurderes 

også ut fra andre interesser Tiltakshaver ser ingen andre gode alternativer enn vei 

fra Fjellhvil som vil bidra til at eksisterende hytter på Høglivollen får bedre 

adkomst enn det som er tilfellet i dag. Der det er motstridende interesser, som i 

dette tilfellet, er det til slutt planmyndigheten som må ta stilling til hvilken 

arealbruk en ønsker. 

13. 15.1.2010 Norefjell skiheis ved daglig leder Bjørn Viker. 

• Ber om 12 meter sikkerhetsavstand til senter heistrase. 

• Viser til intensjonsavtale om etablering av kulvert ved Fjellhvil. 

• Viser til festeavtale mellom Norefjell Skisenter a.s og Snersrud sameige. 

Kommentar: 


18

• Planforslaget viser eget fareområde langs heistrase på 2x7,5 meter, og det ellers 

tatt hensyn til heistrasen ved å legge en sikringssone på 12m fra senter heistrase. 

Denne sonen ligger på arealer avsatt til landbruk mellom planlagte tomter og 

selve heistrasen, samt annet vegareal. 

• Ulike avtaler mellom Snersrud sameige og Norefjell skisenter kommenteres ikke 

nærmere i denne sammenheng, men Snersrud sameige er av den oppfatning at 

etablering av kulvert ved Fjellhvil er langt frem i tid. Bygging av kulvert i området 

må derfor vurderes på et seinere tidspunkt dersom behovet konkret skulle 

oppstå. 

4. Planforslaget 

4.1. Reguleringsformålene i planen. 

Avgrensing av området er vist på plankartet med reguleringsgrense (1201). Arealet for hvert 

formål er avrundet til nærmeste hele daa. 

Planforslaget viser følgende forslag til arealbruk og hensynssoner: 

1. Bebyggelse og anlegg, (PBL § 12-5, nr.1). 

-område for fritidsbebyggelse, H1-H12. (15,5 daa + to eksisterende festetomter). 

- område for skiheis, (3 daa). 

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, (PBL § 12-5, nr.2). 

- område for privat kjøreveg, pV_1 (5 daa). 

- annen veggrunn,(7 daa). 

3. Landbruks, natur og friluftsformål, (PBL § 12-5, nr.5). 

- område for landbruksformål. (ca 4 daa). 

4. Område for bruk og vern av vassdrag, (PBL § 12-5, nr.6). 

- drikkevannskilde, oppkomme. 

4. Hensynssoner, (PBL § 12-6). 

- Faresone, kabelbane/skiheis, h_390. 

- Sikringssone, kabelbane/skiheis, h_190. 


19

4.2 Tekniske anlegg 

All nødvendig teknisk infrastruktur, herunder vann og avløp, strømledninger og 

telefon/internettlinje forutsettes lagt i bakken. V/A skal tilknyttes offentlig nett. 

4.3. Utnyttelsesgrad, byggehøyder og mengder. 

Det vises til reguleringsbestemmelsene. Rammene for utbygging ligger innefor det som er 

fastsatt i kommunedelplan for Norefjell. Det er lagt vekt på at utnyttelsesgrad, byggehøyder 

med videre skal harmonere med utbyggingen ved Snersrud høyfjellsgrend. Alle byggehøyder 

er angitt med utgangspunkt i gjennomsnittlig planert terreng, jfr TEK. 

4.4. Vegetasjon – Behandling av eksisterende og ny. 

Innefor byggeområdene er det stilt krav til at vegetasjon skal beholdes i størst mulig grad. 

Samtlige fyllinger og skjæringer skal tilsåes innen påfølgende vekstsesong. 

4.5. Vegnett innenfor planområdet 

Innenfor planens avgrensning vil det være bare private veier. Kjørevegen (p_V1) er vist med 

vegbredde 6 meter, der beregnet skrådning/fylling er vist som annet vegareal. Adkomstveien 

er stedvis meget bratt og dette gjelder også sideterrenget. Veien er derfor vist med 

skråningsutslag i planen. Egne vertikal og tverrprofiler er utarbeidet. Det er foreslått at 

annen veigrunn kan nyttes til veiformål dersom dette kan gi bedre stigningsforhold langs 

veien, og ikke går ut over annen fastsatt arealbruk, eller berører andre eiendommer enn der 

Snersrud sameige er hjemmelshaver. Det vises til eget vedlegg som viser lengde- og 

tverrprofil for hovedadkomst inn i planområdet. Det presiseres at plankartet viser en 

forenklet fremstilling av arealer avsatt til skjæring/fylling. Der beregnet skjæring/fylling er så 

vidt nærme andre hovedformål er annet vegareal lagt inntil tilstøtende hovedformål. Dette 

for å unngå ”striper” av ulike formål uten noen praktisk funksjon. Med andre ord er formålet 

”annet vegareal” noe utvidet i forhold til det arealbehovet en ser at veitrasen vil måtte ha. 

4.6. Parkering. Avvikling av parkering. 

All parkering for ny bebyggelse skal foregå på den enkelte tomt, jfr 

reguleringsbestemmelsene. Parkering inngår i grad av utnytting, jfr TEK. Det er ellers lagt inn 

rekkefølgekrav til at det skal opparbeides 10 parkeringsplasser i tilknytning til pV_1 som kan 

tjene som parkering for eksisterende hytter ved Høglivollen. Areal avsatt til annen veggrunn 

er tenkt nyttet til skråparkering. Skråparkering etableres der terrengforholdene tillater det. 

Det er innarbeidet rekkefølgekrav for parkering § 7 nr. 3. 

4.7. Plassering av bygninger på tomta 

Ordinær byggegrense på 4 meter vist på plankartet for den enkelte tomt. 

4.8. Tilrettelegging av stier og løyper – inkl. forhold til eksisterende 

situasjon. 

Utbyggingen vil ikke medføre nedbygging av åpne gjennomfartsløyper, eller 

sammenhengende stinett. Det er turløyper og skiløyper fra Norefjellstua, om lag 400 meter 


20

fra planområdet. Dette vil være et attraktivt tilbud for beboere i området. Det legges derfor 

ikke opp til noen egne ski, eller turløyper innenfor planområdet. 

4.9. Felles oppholdsarealer, opphold til lek. 

Det er ikke avsatt egne fellesområder innenfor planen. En finner ikke dette naturlig i og med 

at området ligger nært inntil tilrettelagte ski- og friluftsområder som er langt mer attraktive 

for fellesaktiviteter enn det en vil kunne tilby innenfor planområdet. 

4.10 Barn og unge – konsekvenser av planforslaget 

Planområdet ligger i umiddelbar nærhet til store friluftsområder. Det er kort vei til skiløyper 

og skiheis vinterstid og muligheter for bading sommerstid. Det er vurdert som lite 

hensiktsmessig å avsette egne leike/aktivitetsarealer innenfor planområdet, da nærområdet 

kan tilby flotte areal til ulike aktivitet året gjennom. Forslagstiller anser at barn og unges 

interesser er tilstrekklig vurdert, og at planen ikke berører arealer som er spesielt brukt av 

barn og unge til leik og opphold. 

4.11. Muligheter for landbruksdrift og beitebruk i ny plan. 

Planforslaget vil ikke endre driftsmulighet eller driftsform for landbruk i området. 

Beitemulighetene i området vil ikke bli vesentlig begrenset som følge av utbyggingen. Det vil 

ikke være tillatt å gjerde inn hyttene. 

4.12. Terrengtilpasning. 

Området er stedvis bratt og det er derfor viktig at bebyggelsen tar nødvendig hensyn til 

områdets topografi. Det vises til forslag til reguleringsbestemmelser og rapport fra NGI mtp. 

geoteknisk vurderinger. 

4.13. Estetikk; vurdering av krav/tiltak for å ivareta estetiske hensyn. 

Det er foreslått å oppnå en variasjon i bebyggelsen ved at det legges opp til et samsvar 

mellom tomtenes størrelse og bebyggelsens volum. Dette ivaretar også hensynet til at en 

andel av tomta vil være ubebygd. Forholdet mellom ubebygd og bebygd andel av tomtene vil 

være det samme innenfor planområdet. Bestemmelsene bør ivareta hensynet til 

byggeskikken i området uten at dette skal gå på bekostning av moderne arkitektur. Det 

visers til forslag til reguleringsbestemmelser. 

4.14. Energibruk og alternative energikilder. 

Det er ikke vurdert etablering av felles varmesentral eller lignende fellesløsninger. 

Bebyggelsen vil ligge for spredt til at dette vurderes som aktuelt. Det vises ellers til 

energikrav for nybygg i gjeldende byggeforskrift. 

4.15. Beskrivelse av planlagte tekniske anlegg. 

Samtlige nye boenheter skal tilkobles offentlig vann og avløpsanlegg. Trase for vann og avløp 

følger i hovedsak planlagt vegtrase fra Fjellhvil. Alt av kabler og annen teknisk infrastruktur 

vil bli lagt som jordkabler. 


21

4.16. Håndtering av avfall/ avfallsplan 

Området inngår i kommunal renovasjonsordning. I dag er det container renovasjon ved 

skiheisen. 

4.17. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsvurderinger 

Ettersom Krødsherad kommune har avsatt arealene til byggeformål i kommunedelplan for 

Norefjell antar en at en grov vurdering av risiko- og sårbarhets allerede er gjennomført, og at 

en har konkludert med at området er egnet til utbygging. 

Etter befaring av planområdet ble det klart at tiltak i et så vidt bratt lende krever at foretak 

med inngående geoteknisk og hydrologisk kompetanse måtte trekkes med i planarbeidet. 

Tiltakshaver har derfor fått Norges geologiske institutt (NGI) til å utarbeide en egen 

fagrapport. Hovedkonklusjonen fra denne rapporten er at det må lages en plan for 

drenssystemet og oppsamling av overflatevann fra hele feltet med både eksisterende og nye 

hytter helt ned til sikkert løp i Djupdalsbekken, samt egne krav til prosjektering. Det vises til 

NGI rapport 20102670-00-1-TN for ytterlige detaljer. Rapporten følger planforslaget i sin 

helhet. 

For å skaffe seg en oversikt over eventuelt andre farer, risiko og sårbarhet i dette området 

har en tatt utgangspunkt i eksisterende tilgjenglig kunnskap og benyttet en standard 

sjekkliste. Det vises til vedlegg 2. 

4.18. Grunneiersamarbeid og privatrettslige forhold 

Det foreligger egen avtale mellom oppsittere langs Norefjellvegen. Veien er åpen for alle 

mot betaling av bombillett, eller årsavgift. 

Det er ikke kjent at det foreligger egne servitutter innefor planavgrensningen. 

4.19. Vedlegg 

1. Kopi, varsel om oppstart av planarbeid, vedlegg 1. 

2. Sjekkliste risiko og sårbarhet, vedlegg 2. 

3. Merknader til planforslaget, vedlegg 3. 

4. Rapport fra NGI, geoteknisk vurdering, vedlegg 4. 

5. Profiler prosjektert veitrase, vedlegg 5. 

Det vises ellers til Buskerud Fylkeskommunes brev av 6.7.2010 (ref 2010/376-6). Krødsherad 

kommune har mottatt kopi av rapport fra kulturminneregistrering, og denne følger derfor ikke med 

oversendelsen. 


22

Vedlegg til planforslag, Snersrud hyttegrend 

Risiko- og 

sårbarhetsanalyse for 

Snersrud hyttegrend. 

Gbnr. 211/1,2 og 5 m.fl. 

Hallingkonsult a.s 17.2.2011.

1.0 Innledning 

Hovedformålet med reguleringen er å legge til rette for fritidsbebyggelse i området i samsvar 

med gjeldende kommuneplan for Krødsherad. Planarbeidet vil også avklare forholdet til 

adkomst for allerede eksisterende tomter. Planområdet er på om lag 40 daa, og det legges til 

rette for om lag 700 meter med ny vei og 12 nye tomter. Det antas at det gjennom arbeidet 

med kommunedelplanen for Norefjell er gjort en grovmasket vurdering av risiko- og 

sårbarhet. 

Etter befaring i planområdet ble det klart at tiltak i et så vidt bratt lende krever at foretak med 

inngående geoteknisk og hydrologisk kompetanse måtte trekkes med i planarbeidet. 

Tiltakshaver har derfor fått Norges geologiske institutt (NGI) til å utarbeide en egen 

fagrapport. Hovedkonklusjonen fra denne rapporten er at det må lages en plan for 

drenssystemet og oppsamling av overflatevann fra hele feltet med både eksisterende og nye 

hytter helt ned til sikkert løp i Djupdalsbekken. Det vises til NGI rapport 20102670-00-1-TN 

for ytterlige detaljer. Rapporten følger planforslaget i sin helhet. 

Hovedhensikten med denne ROS analysen er dermed å avdekke om reguleringsplanen kan 

forårsake andre endringer som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø eller 

materiell, som det bør legges spesiell vekt på å forebygge. 

2.0 Metode 

Det er benyttet en standard sjekkliste for å kartlegge forhold som kan kreve en nærmere 

vurdering. Sjekklista fungerer som et kontrollerende element, hvor faktorer med merknad blir 

kommentert nærmere. I tillegg følger en beskrivelse av hva risikofaktoren har hatt å si for 

utforming av planforslaget. 

3.0 Forslag til tiltak 

For å minske risikoen i området kan en sette i gang risikoreduserende tiltak, enten for å 

redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av uønskede hendelser. Mulige tiltak er 

beskrevet under punktet 5.0 resultat. 

4.0 Kilder for informasjon og involverte parter 

Sjekklista er lagt frem for tiltakshaver, som kjenner de lokale forholdende godt. Sjekklista er 

også fremlagt for Krødsherad kommune under oppstartsmøte. Følgende andre kilder er benyttet 

for å innhente informasjon om området: 

Arealis data (http://www.ngu.no/kart/arealisNGU/) 

• G R A N A D A , Nasjonal grunnvannsdatabase (to fjellbrønner, Høglivollen). 

• Norges geologiske undersøkelse, Berggrunnsgeologi, løsmasser, mfl. 

• Norges vassdrags- og energidirektorat, vassdragsnett, skrednett m.fl. 

• Skog og landskap, bonitetskart, m.fl. 

• Statens forurensningtilsyn, grunnforurensning m.fl.

Emne Forhold/uønsket hendelse Vurdering 

Naturgitte 

forhold 

Infrastruktur 

Nei Merknad 

Er området utsatt for snø- eller steinskred? Merknad nr. 1. 

Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Merknad nr. 1. 

Er området utsatt for flom/oversvømmelse? Merknad nr. 1. 

Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket 

bekk? 

Merknad nr. 1. 

Er det radon i grunnen? 

Annet (angi)? 

Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan 

inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en 

risiko for området: 

(x) Merknad nr. 2 

-hendelser på veg? x 

-hendelser på jernbane? x 

-hendelser på vann/elv? x 

Vil drenering av området føre til oversvømmelse i 

nedenforliggende områder? 

Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester 

spesielle ulemper for området: 

Merknad nr. 3. 

-elektrisitet (kraftlinjer)? x 

-teletjenester? x 

-vannforsyning? x 

-renovasjon/spillvann? 

Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 

x 

Påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? x 

Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? 

Er det spesielle farer forbundet med bruk av 

transportnett for gående, syklende og kjørende 

innenfor området: 

- Merknad nr. 4 

til forretning/serviceanlegg? x 

til alpinanlegg/anlegg for fritidsformål? - Merknad nr. 5 

til ski-/turløyper? x 

til busstopp/kollektive forbindelser? 

Brannberedskap: 

x 

Omfatter området spesielt farlige anlegg? x 

Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og 

trykk)? 

- Merknad nr. 6 

Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? (x) Merknad nr. 7 

Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere 

virksomheter: 

Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? x 

Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? x 

Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? x 

Omgivelser 

Sum 

Annet (angi)? x 

Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell 

fare for usikker is? 

x 

Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til 

varierende vannstand i elveløp? 

x 

Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør 

spesiell fare (stup etc.)? 

x 

Vil fremtidige installasjoner/tiltak utgjøre fare/risiko? (x) Merknad nr. 8 

Annet (angi)? - 

Er det gjennom analysen funnet momenter som gir 

grunnlag for nærmere vurderinger? 

Ja, i alt 8 merknader.

5.0 Resultat 

Naturgitte forhold 

Merknad 1: 

Hellingsgraden i området er slik at det kan være en potensiell rasfare. Det er særlig 

vegadkomst og noen tomter som ligger slik i terrenget at det kreves en mer inngående 

vurdering av tiltakene. Ny adkomst til eksisterende og nye hytter vil medføre 

gravearbeid i et terreng som ligger lavere enn eksiterende bebyggelse. Ut fra et ”føre 

var” prinsipp er området vurdert nærmere av foretak med geoteknisk og hydrologisk 

kompetanse. For disse forhold vises det til teknisk notat fra NGI, av 7.10.2010. 

Følger for planforslaget: Det er innarbeidet rekkefølgekrav i bestemmelsene som 

krever at før tiltak iverksettes i området skal det foreligge en egen plan for 

drenssystemet og oppsamling av overflatevann fra hele feltet med både eksisterende 

og nye hytter helt ned til sikkert løp i Djupdalsbekken. Det vises til § 7 

”Rekkefølgekrav” i forslag til bestemmelser. 

Merknad 2: 

Infrastruktur 

Det er ingen indikasjoner på at dette er et område som er spesielt utsatt for radon. 

Tiltakshaver har ikke gjennomført egne radonundersøkelser. Planfremmer har heller 

ikke tilgang til de radonundersøkelser som er gjennomført i Krødsherad. Bergarter 

med høye radiumkonsentrasjoner er alunskifer, granitt og pegmatitt. Bergarter med 

lave radiumkonsentrasjoner er kalkstein, sandstein, skifer (unntatt alunskifer) og gneis 

(unntatt av granittgneis). I dette området består berggrunnen av kvartsitt/kvartsskifer. 

Bygninger for varig opphold, også fritidsboliger, skal utstyres med radonsperre mot 

grunn, jfr Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift §13-5). 

Følger for planforslaget: Ingen. Hensynet til nødvendig radonsikring ivaretas gjennom 

TEK (§13-5). 

Merknad 3: 

Ved kraftige regnskyll kan det oppstå problemer i forhold til store mengder 

overflatevann. Ved ekstremvær kan det oppstå uheldige situasjoner som kan medføre 

uforutsette konsekvenser. Det vises til merknad 1, der forholdet til handtering av 

overflatevann er nærmere beskrevet. 

Følger for planforslaget: Det vises til merknad 1, og forslag til 

rekkefølgebestemmelse. I tillegg er det i bestemmelsene satt krav til den enkelte 

tomteeier at det sammen med situasjonsplan skal vises system for handtering av 

takvann/overflatevann fra egen tomt.

Annet 

Merknad 4 og 5: 

Norefjell skisenter har heistrase i området. Det kan således være en viss klatrefare i 

disse mastene, og fare i forbindelse med avsporing o.l ved drift av heisen. Dette er 

imidlertid et forhold som eier av anlegget har ansvar for. 

Følger for planforslaget: Ingen ut over at område for skiheistrase er avmerket som 

fareområde i planen. Ellers legger ikke planen opp til spesielle tiltak i nærheten av 

dette fareområdet. 

Merknad 7: 

Det er ikke ansett som relevant å vurdere sannsynligheten for at brann skal oppstå. 

Risiko anses i denne sammenheng i første rekke å være forbundet med 

fremkommelighet for brannutrykning til området. Det at det blir etablert helårsvei inn i 

området som har bebyggelse fra før anses som positivt ved at fremkommeligheten/ 

øker på vinterstid. 

Eget uttak for brannvann er etablert ved Høglivollen i forbindelse med utbygging av 

offentlig vann og avløp i området. 

Følger for planforslaget: Ingen. 

Merknad 8: 

For å redusere faren ved en eventuell utforkjøring bør det vurderes krav til utforming 

av adkomstvei. Sideterrenget kan bearbeides slik at en evt. utforkjøring ikke skal få 

kritiske følger, for eksempel ved rekkverk eller tilsvarende. 

Følger for planforslaget: Ingen. Spesielle krav til vegutformig/sikring kan settes i 

forbindelse med igangsettingstillatelse. 

Oppsummering 

Det kan ikke kreves absolutt visshet om at faresituasjon ikke vil oppstå eller at vesentlig ulempe 

ikke vil forekomme. Ut fra tilgjenglig kunnskap er det ikke avdekket forhold som tilsier at 

reguleringsplanen kan forårsake endringer som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, 

miljø eller materiell. Dette forutsetter at det utarbeides en plan for drenssystemet og oppsamling 

av overflatevann fra hele feltet med både eksisterende og nye hytter helt ned til sikkert løp i 

Djupdalsbekken i tråd med NGI rapport 20102670-00. Viktigste enkelttiltak i planen er 

rekkefølgekrav i bestemmelsene som skal sikre at slik plan utarbeides før tiltak kan iverksettes.

Teknisk notat 

Til: Snersrud Utvikling AS 

v/: Ole-Jacob Golberg 

Kopi: 

Fra: NGI 

Dato: 7. oktober 2010 

Dokumentnr.: 20100670-00-1-TN 

Prosjekt: Reguleringsplan Snersrud Sameige, Norefjell 

Utarbeidet av: Øyvind Armand Høydal 

Prosjektleder: Øyvind Armand Høydal 

Kontrollert av: Frode Sandersen 

Vurdering av reguleringsplan 

Innhold 

1 Innledning 2 

2 Områdebeskrivelse 2 

3 Område A 2 

4 Tomt B 3 

5 Tomt C 3 

6 Konklusjon 3 

Kontroll- og referanseside

1 Innledning 

NGI har fått i oppdrag å vurdere en reguleringsplan Snersrud Sameige for 

mulig fare for flom og skred. Foreslått reguleringsområde ligger nord og litt 

høyere enn Fjellhvil. Reguleringsplanen omfatter 12 nye tomter som ligger 

samlet, 2 nærliggende festetomter, og 2 tomter dels nedenfor eksisterende 

hyttebebyggelse. NGI har mottatt plankartover reguleringsområdet. Figur 1 

viser flybilde der reguleringsområde skissert inn. 

NGI har tidligere gjort vurderinger i hytteområde nedenfor Fjellhvil, og 

gjentagende tema er også her håndtering av vann fra hytteområder og 

løypetraséer som er vesentlig for å bygge i bratte områder. 

2 Områdebeskrivelse 

NGI befarte reguleringsområde 25. august under gode forhold. Dagene før 

hadde det vært intenst regnvær og det var vann de fleste steder. Massene 

grunnen er morenemateriale, med til dels lav drenskapasiteten. Det vil si at ved 

nedbør så vil vannet lett gå som grunn overflateavrenning. Foto av grøft og 

skråninger bak hytter illustrerer materialer. Området drenerer ned mot 

Djupdalsbekken. Marka ovenfor eksisterende hyttefelt kan karakteriseres som 

hellende gressmyr med fjellskog. Myrlendt terreng suger og magasinerer vann. 

Fjell er synlig i enkelte punkter. Tomtene er ikke utsatt for snøskred, men 

lokalstabilitet til skæringer, fyllinger er i høy grad avhengig av hvordan 

overflatevann og sigevann fra skåninger håndteres. 

I eksisterende hyttefelt er hyttene i stor grad bygd hyttene ved å skjære seg inn 

i bakkant og lagt ut massen som fylling på utsiden. Det er relativt grunt til fjell 

og en stor del av sigevann blir da avskjært av bakskråningen. Bakskråningene 

er flere steder i bevegelse. Flere av hyttene har lagd seg grøfter eller 

avskjærende tiltak på baksiden og ført vannet ut i rør fram under hyttene eller 

til siden for hytta. Drensvann og overflategrøfter ser ut ikke ut til å være 

planlagt i eksisterende hyttefelt. Oppsamlet vann fra ei tomt kan dermed ledes 

videre til ei ny tomt. 

Veg og grøfter vil endre sigevannsmønstret i reguleringsområde. Grøfter og rør 

må vøre dimensjonert for å ta unna avrenning. Avrenningshastigheten øker når 

et myrområdet bebygges. 

3 Område A 

I figur 1 er øvre område angitt som A. Området A er myrlendt og særlig fuktig 

i de nordre tomtene. Det går en bekk inne i det lyse vidjekjerret som løper 

nordenfor og parallelt med et nedsenket, lyst myrdrag i figur 1. Bekken ligger 

høyt i terrenget (ikke nedsenket) og er dels hold på plass av torvmose. Den må 


Dato: 2010-10-07 

Side: 2

trolig legges om hvis tomtene lengst nord skal utnyttes. Lukking anbefales ikke 

fordi en da må ha særlig tilsyn hver vår og ved mildvær. Blokkering av 

vannløp som gir fuktige snømasser i hellende terreng kan gi sørpeskred. Denne 

bekken kar ikke kapasitet til å ta mer vann fra sideliggende myrområder. Ved 

stor nedbør følger avrenningen de åpne myrdragene. Det anbefales derfor ikke 

å lede drensvann ut i denne med mindre denne bygges om og forfølges helt til 

Djupdalsbekken. Det er relativt mye løsmasser i området ned mot elva, og vann 

på avveie gir lett jordskrede eller flomskred. 

4 Tomt B 

Tomt B ligger bratter og rett nedenfor et åpent myrdrag. Bekken nevnt ovenfor 

går inne i skogkanten ved tomtegrensa. Fuktighet på tomta blir påvirket av 

vegen som vil krysse denne bekken og det er derfor opplagt at veg og vann må 

sees sammen med denne tomta. Skjæres tomta inn i bakkant, øker også 

vannmengdene. Tomta er bebyggbar forutsatt at hytta bygges på en drenert 

kvalitetsfylling bygd opp fra grunnen av og at byggegrunnen ikke mottar 

ovenforliggende drensvann. 

5 Tomt C 

Tomt C ligger bratt og mottar nå vann direkte fra rørutløp fra bakenforliggende 

hytte og vann som samles i avskjærende grøft bak tømmerhytta. Disse 

vannkildene må håndteres. Tomta er såpass bratt at ved bygging bør en kreve at 

det bygges opp en drenert kvalitetsfylling. Utfylling med stedlig masse 

anbefales ikke. Tømmerhytta er ikke bygd på tilfredsstillende fylling og har 

heller ikke tilfredsstillende skjæring i bakkant. 

6 Konklusjon 

Ny veg med grøfter opp gjennom området vil avskjære grunnen og endre, og 

kanskje bedre overflatevann og sigevannsforholdene for de eksisterende 

hyttene inne i reguleringsområdet. På den annen side er det vesentlig at de 

hyttene som ligger nedenfor reguleringsområde ikke får forverrede forhold, 

eller at det løses ut jordskred ned mot Djupdalsbekken Det må derfor lages en 

plan for drenssystemet og oppsamling av overflatevann for hele feltet med 

både eksisterende og nye hytter helt ned til sikkert løp i Djupdalsbekken. Hvis 

en kun løser drenssystemet for f.eks felt C, vil en høyst sannsynlig vis kunne 

forverre stabiliteten av nedenforliggende skjæringer. Det bør videre settes krav 

til geoteknisk prosjektering og kontroll av fyllinger og støttemurer når disse 

overstiger 1,5- 2 m høyde. 


Dato: 2010-10-07 

Side: 3

A 

Bekk 

Figur 1. Reguleringsområde tegnet inn på flyfoto. Omtalte områder er A, B og 

C. 

B 

C 

Myrdrag 


Dato: 2010-10-07 

Side: 4

Figur 2. Dype og bløte morenemasser i grøft nedenfor myrdrag. 

Figur 3. Drensgrøft og ustabil skråning bak tømmerhytte 


Dato: 2010-10-07 

Side: 5

Figur 4. Rørutløp ned mot tom C 

Figur 5. Ustabil skjæring bak eksisterende hytte. 


Dato: 2010-10-07 

Side: 6

Figur 6. Avskjærende mur bak eksisterende hytte 

Figur 7. Ved Tomt B 


Dato: 2010-10-07 

Side: 7

Figur 8 Myr og spred lav skog. 

Figur 6 Vann i bakkant av punktfestet hytte i reguleringsplanen 


Dato: 2010-10-07 

Side: 8

Kontroll- og referanseside/ 

Review and reference page 

Dokumentinformasjon/Document information 

Dokumenttittel/Document title 

Reguleringsplan Snersrud Sameige, Norefjell 

Dokumenttype/Type of document 

Rapport/Report 

⌧ Teknisk notat/Technical Note 

Distribusjon/Distribution 

Fri/Unlimited 

⌧ Begrenset/Limited 

Ingen/None 

Oppdragsgiver/Client 

Snersrud Utvikling AS v/ Ole-Jacob Golberg 

Emneord/Keywords 

Reguleringsplan, drenering, jordskered 

Stedfesting/Geographical information 

Land, fylke/Country, County 

Norge, Buskerud, 

Kommune/Municipality 

Krødsherad 

Sted/Location 

Norefjell 

Kartblad/Map 

1715 III Eggedal 

UTM-koordinater/UTM-coordinates 

Sone 32 N6676577 E531446 

Dokumentkontroll/Document control 

Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001 

Rev./ 

Rev. 

Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 

Egenkontroll/ 

Self review 

av/by: 

0 Originaldokument OAH FS 

Dokument godkjent for utsendelse/ 

Document approved for release 

Dato/Date 

Dokument nr/Document No. 

20100670-1-TN 

Dato/Date 

07.10.2010 

Rev.nr./Rev.No. 

Havområde/Offshore area 

Feltnavn/Field name 

Sted/Location 

Felt, blokknr./Field, Block No. 

Sidemanns- 

kontroll/ 

Colleague 

review 

av/by: 

Uavhengig 

kontroll/ 

Independent 

review 

av/by: 

Sign. Prosjektleder/Project Manager 

Tverrfaglig 

kontroll/ 

Interdisciplinary 

review 

av/by: 

Skj.nr. 043

UTBYGGINGSAVTALE 

Snersrud hyttefelt, H4 

VEDRØRENDE FINANSIERING AV FELLES 

INFRASTRUKTUR FOR NOREFJELL 

1. Avtalen gjelder 

1. Finansiering av felles infrastruktur ved utbygging på Norefjell. 

2. Det blir utarbeidet avtale med alle utbyggingsområder som inngår i 

Kommunedelplan for Norefjell (KDPN) vedtatt 24.06.2004, arealer som 

inngår i forslag reguleringsplan for Sundelykkja og arealene mellom 

kommunedelplanen og forslag til reguleringsplan for Sundelykkja, samt 

tilstøtende områder som benytter den samme infrastruktur. 

2. Avtaleparter 

1. Denne avtalen er mellom Krødsherad kommune og grunneierne i gnr. 

211/1 Snersrud sameie. 

2. Avtalen bygger på arealplan for Snersrud hyttefelt 

førstegangsbehandlet i det faste utvalg for plansaker i Krødsherad 

kommune den xx.xx.xxxx, under sak xx/xx som omfatter hele eller 

deler av følgende gnr. og bnr. 

3. Følgende grunneiere har byggeområder innen området, og er således 

parter i avtalen: 

Navn Eiendom Persnr./org.nr. 

4. Grunneierne kan i fellesskap, eller hver for seg, overdra sitt areal eller 

sine utbyggingsinteresser innen feltet til en ekstern utbygger. I så fall 

trer utbyggeren inn i grunneiernes/grunneierens sted som part i denne 

avtale. Ved slik overdragelse skal utbyggeren innlemmes i og signere 

denne avtalen, dette skal skje før det blir gitt igangsettingstillatelse. 

3. Beregningsmåte og tidspunkt for innbetaling av bidrag til fondet 

1. Kostnadene for å etablere felles infrastruktur fordeles pr. dekar avsatt 

til byggeområde i den enkelte arealplan. Hver selvstendig boenhet 

benevnt med eget bruksnummer, festenummer, seksjonsnummer, 

borettsenhet, eller lignende skal yte et minimumsbidrag tilsvarende 0,5 

da. 

Der den selvstendige boenhet bruker inntil 0,5 dekar av det avsatte 

byggeområdet skal det betales bidrag for 0,5 dekar. Der enheten 

bruker mer enn 0,5 dekar byggeområde skal det betales for hele 

tomtearealet. 

1

2. Innbetaling av engangsbidrag beregnet under pkt 3.1 skal skje før det 

gis igangsettingstillatelse. 

3. Det årlige bidraget skal betales i henhold til mottatt faktura fra 

Krødsherad kommune innen utgangen av januar måned. 

4. Bidrag til fondet 

Bidrag til fondet er 43.772 kroner pr dekar. Se for øvrig pkt. 3. 

Det utbyggingsarealet det ikke er gitt igangsettingstillatelse for blir 

indeksregulert etter konsumprisindeksen hvert 5. år, neste gang 

01.01.2016. 

For nye reguleringsplaner kan KK avtale et annet bidrag pr dekar. 

Det årlige bidraget er kr. 1.000 pr. 2010 og skal indeksreguleres per 1. 

januar hvert år i samsvar med Statistisk Sentralbyrås 

konsumprisindeks. 

5. Intern infrastruktur 

Utbygger må selv dekke kostnader for infrastruktur som er knyttet til det 

enkelte byggeområde og prosjekt. 

6. Vannforsyning og avløp: 

Utbyggerne er forpliktet til å knytte seg til nettet til Norefjell vann- og 

avløpsselskap AS (NVA). I særlige tilfeller der det vil være 

uhensiktsmessig eller det vil ta lang tid før tilknytning til NVA’s nett kan 

skje, kan andre løsninger vurderes. 

7. El., telekabler og fiberoptisk kabel for bredbåndtilslutning 

1. Framføring av kabler av en hver art skal utføres som jordkabel. 

2. Grunneier/utbygger forplikter seg til å legge til rette for 

framføring/tilkobling av telekabel og fiberoptisk kabel fra 

tilknytningspunkt og fram til den enkelte leilighet og hytte. 

Tilknytningspunkt blir anvist av NVA eller Krødsherad E-verk. 

8. Tilrettelegging for ski-, turløyper og stier 

1. Grunneierne forplikter seg til å gi Krødsherad kommune rett til å 

anlegge og bruke traseer for ski- og turløyper i henhold til 

reguleringsplanen. 

2. Kommunen eller den kommunen bemyndiger planlegger og finansierer 

markpreparering, skilting og merking av felles ski- og turløyper/stier 

også innen reguleringsplanområdene. 

3. Det inngås avtaler om nødvendig drift og vedlikehold med kommunen 

eller den kommunen bemyndiger. 

4. Grunneier skal sørge for at hver enhet som beskrevet under punkt 3.1 

skal ha tinglyst heftelse som pålegger eier/bruker plikt til å betale årlig 

bidrag til ski- og turløyper/stier beskrevet under pkt 3.3. 

2

9. Organisering av IF Norefjell 

Det foreligger egne vedtekter for IF Norefjell. Se vedlegg. 

10. Tvist mellom partene 

Enhver tvist mellom partene som springer ut av denne avtalen skal 

søkes løst gjennom forhandlinger. Oppnås ikke enighet, blir tvisten 

avgjort ved voldgift (eller vanlig domstol) etter reglene i tvistemålsloven. 

Ved ordinær rettergang skal søksmål anlegges ved Eiker, Modum og 

Sigdal tingrett. 

Denne avtalen foreligger i X likelydende eksemplarer, ett til hver av partene. 

Krødsherad, ______________ 

Grunneier(e)/utbygger(e) Krødsherad kommune 

________________________ Ordfører _________________ 

________________________ Rådmann ________________ 

3

TEGNFORKLARING - Krødsherad kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?