Rune Gerhardsen Stanislav Grof Atle Waage World ... - Gateavisa
Rune Gerhardsen Stanislav Grof Atle Waage World ... - Gateavisa
Rune Gerhardsen Stanislav Grof Atle Waage World ... - Gateavisa
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
#183<br />
Når LSD blir stuerent<br />
Trodde du at psykedeliske stoffer hadde sine femten minutter på<br />
sekstitallet? At de terapeutiske effektene var klinisk avkreftet,<br />
mens de åndelige er et eksempel på kjemisk selvbedrag eller<br />
udisiplinert latskap? Der tar du feil! <strong>Gateavisa</strong> dro på tredagerskongressen<br />
<strong>World</strong> Psychedelic Forum i Sveits i mars, hvor bevegelsen<br />
møttes for å diskutere status quo. Hva var det egentlig<br />
som gikk galt på sekstitallet, og hvordan kan stoffene reintegreres<br />
på en forsvarlig måte? Les <strong>Gateavisa</strong>s rapport og bli opplyst!<br />
Første del av 2000-tallet har faktisk<br />
vært det mest spennende tiåret siden<br />
sekstitallet for alle som er opptatt av<br />
psykedelika – og enda bedre: dette ser<br />
ut til å bare være begynnelsen! For<br />
første gang siden forbudet på tidlig<br />
70-tall, ser en nemlig at de medisinske<br />
forskningsprosjektene popper opp<br />
som fleinsopp på gjødslet mark, mens<br />
stadig flere utenlandske raveparties blir<br />
understøttet av skadereduserende tiltak,<br />
der unge mennesker med ubehagelige<br />
opplevelser blir respektfullt veiledet<br />
gjennom dem av kyndig personell. I<br />
motsetning til tidligere, er det ingen<br />
fordømmelse eller underliggende forståelse<br />
om at personen gjorde feil i å ta<br />
stoffet. Noen tror til og med at det kan<br />
virke helende!<br />
Fra å være totalforbudt og totalfordømt,<br />
er altså den psykedeliske stoffgruppen<br />
i ferd med å snike seg inn i<br />
samfunnet igjen, på en mer diskret og<br />
stueren måte enn da LSD eksploderte<br />
i sentrum av hippiekulturen. Så hva er<br />
det som har skjedd? For å forstå utviklingen<br />
bedre, kan det være greit med en<br />
innledende definisjon og historierepetisjon.<br />
Alex Grey, Dale Pendell og Baba Rampuri.<br />
Fra sakrament til demon<br />
Psykedelisk betyr sinnsmanifesterende<br />
og er betegnelsen på en gruppe russtoffer.<br />
Generelle egenskaper ved disse<br />
stoffene, er at de ikke skaper fysisk<br />
avhengighet, ikke gir abstinenser, stort<br />
sett ikke er giftige og at de fører til en<br />
generell endring av bevisstheten mens<br />
de er aktive.<br />
Psykedeliske stoffer har vært<br />
brukt av en rekke urbefolkningsgrupper,<br />
fortrinnsvis i Latin- og<br />
Mellom-Amerika, men også<br />
i Gabon i det vestlige Sentral-<br />
Afrika, uten at en kan si med sikkerhet<br />
hvor langt tilbake bruken<br />
går. De har vært brukt både av<br />
sjamaner for å hensette dem i en<br />
åndelig virkelighet, og i en mer<br />
tradisjonell religiøs kontekst, slik som<br />
kollektive ritualer der en gjenskaper sin<br />
egen kosmologi og får befestet stammens<br />
verdensbilde.<br />
I det moderne Europa ble en først<br />
interessert i stoffgruppen på 1800-tallet<br />
– gjennom oppdagelsen av meskalin,<br />
det aktive stoffet i peyotekaktus. I 1957<br />
kom psykiateren Humphry Osmond<br />
frem til at begrepet psykedelisk, altså<br />
sinnsmanifesterende, var best egnet til<br />
å beskrive tilstanden en ble hensatt<br />
i. Som han skrev i et brev til Aldous<br />
Huxley samme år: ”To fathom hell or<br />
soar angelic/Just take a pinch of psychedelic”.<br />
Blant forskerne og terapeutene som<br />
utviklet et positivt syn på psykedelika<br />
på femti- og sekstitallet, ble det van-<br />
lig å tolke stoffene i tråd med dette og<br />
<strong>Stanislav</strong> <strong>Grof</strong> sitt syn – som er at de<br />
fungerer som generelle bevissthetsforsterkere.<br />
Dette betyr kort og godt at<br />
selve evnen til å oppfatte sanseinntrykk<br />
og innflytelse fra underbevisstheten blir<br />
voldsomt forsterket, ofte til en grad<br />
hvor det blir vanskelig eller i beste fall<br />
slitsomt å skille mellom indre og ytre<br />
virkelighet. Dette skaper lett en visjonær<br />
og veldig selvransakende tilstand.<br />
De psykedeliske stoffene er også<br />
blitt beskrevet som grenseopphevere,<br />
fordi kategoriene og rammene en filtrerer<br />
virkeligheten gjennom blir brutt ned,<br />
noe som lett oppleves som en overflod<br />
av direktesansning, kombinert med en<br />
ofte overraskende reise gjennom indre<br />
rom og tilstander. Begge definisjonene<br />
virker rimelige på undertegnede, og<br />
fremstår mest som to beskrivelser av<br />
samme fenomen.<br />
På sekstitallet kom psykedelika ut<br />
på gatenivå, i tillegg til at det ble en<br />
identitetsmarkør for hippiebevegelsen,<br />
som ønsket å forandre grunnstrukturene<br />
i det bestående samfunnet. Dette endte<br />
med at psykedeliske stoffer ble totalforbudt<br />
på tidlig 70-tall, både rekreativt<br />
og til bruk i terapi og forskning. I dag<br />
er de oppført som stoffer med høyt misbrukspotensial<br />
og ingen medisinsk eller<br />
terapeutisk verdi.<br />
Siden den gang har det vært en<br />
bevegelse av akademikere og fagpersoner<br />
som mener at forbudet var politisk<br />
11<br />
motivert på grunn av motkulturens bruk,<br />
og at det ikke hadde sammenheng med<br />
det en visste om stoffene og faremomentene.<br />
I boken LSD Psychotherapy<br />
går for eksempel <strong>Stanislav</strong> <strong>Grof</strong> veldig<br />
omstendelig inn på de psykoterapeutiske<br />
eksperimentene som, i motsetning<br />
til hans, fikk negative utfall og slik kan<br />
understøtte det offisielle synet. Der<br />
"I motsetning til tidligere, ser<br />
man ikke lenger på seg selv<br />
som en motkultur."<br />
beskriver han over flere sider hvordan<br />
eksperimentene ikke fulgte det rammeverket<br />
han og andre forskere hadde<br />
kommet frem til, som var mye mer<br />
omstendelig enn i tradisjonell psykoterapi.<br />
Hvis en leser dette, virker det<br />
veldig tydelig på undertegnede at det<br />
allerede fantes ansvarlig klinisk forskning<br />
som hadde arbeidet seg gjennom<br />
de momentene ved psykedelika som<br />
kalles ”for uforutsigbare” eller ”for<br />
ukontrollerbare”.<br />
I 1986 ble det etablert en organisasjon<br />
ved navn MAPS – Multidiciplinary<br />
Association for Psychedelic Studies i<br />
USA. MAPS’ uttalte mål er å få marihuana<br />
og psykedelika legalisert som<br />
reseptbelagte medisiner, og å understøtte<br />
og få i gang forskning og forebyggende<br />
arbeid i tråd med dette målet.<br />
På 2000-tallet har dette ført til en spennende<br />
renessanse for lovlig klinisk forskning,<br />
der en har fått godkjenning og<br />
bevilgninger til å studere blant annet<br />
psykedelisk terapi for døende kreftpasienter<br />
og MDMA-terapi for posttraumatisk<br />
stressyndrom, i tillegg til LSD<br />
som mulig medisin mot clusterhodepine<br />
og psilocybin som middel til å indusere<br />
religiøse opplevelser.<br />
Et moment ved MAPS’ arbeid som<br />
på mange måter er mer relevant for<br />
allmuen, er hjelpetiltakene deres på<br />
forskjellige festivaler og raveparties.<br />
De har vært representert med rom som<br />
gir ly til mennesker med vanskelige