Sjøfugler i Karmøy - Karmøy Ringmerkingsgruppe

Gismarvik og Høvring-Bleikjo-Austdjupholmane undersøkt, og kun tre terner ble sett i hele
dette normalt gode hekkeområdet for begge terneartene. Disse var: Ei makrellterne på matleit
ved Gismarvik og et enslig par med reir (2 egg) på en holme sørvest for Høvringøy. Så få
terner er bunnrekord for dette sjøområdet i juli måned. Det var uvanlig lite også av andre
sjøfugler. Det ble ikke sett noen ungfugler av tjeld. Spredte storskarver ble notert, med største
flokker på 5 (Bleikjo) og 6 (Vindholmane). Svartbakene hadde også få unger. I den normalt
største kolonien på Bleikjo lettet kun tre ungfugler, og en ble ringmerket. Kun 8-10 voksne
hadde tilhold på og ved holmen. Ikke et eneste kull med ærfugl ble sett, kun 3 hunner ved
Selen. Ingen silender ble observert. Bildet av en nesten fugletom skjærgård, med liten eller
ingen ungeproduksjon, taler for at sjøfuglene i området i stor grad har trukket bort – drevet av
sult. I kontrast til dette står ternekolonier langs Vest-Karmøy fulle av flygedyktige unger – og
massevis av avkom hos både måker og f. eks. ærfugl. Trolig skyldes dette at vestsida i år
ligger nærmere et matfat bestående av bl.a. sildeyngel og tobis.
Det er et savn at vi ikke har kontinuerlig tilgang til resultater av et finmasket overvåkingssystem,
som hele tida kunne holdt øye med mengden av de forskjellige planktonartene, larver
av ulike sjødyr og fiskeyngel. Vet noen f. eks. hvor det ble av all sildeyngelen fra i vinter?
Drev den nordover som den skulle? Hva ble det ut av gytingen innover i fjordene hos oss?
Hva med mengden av tobis inne ved land? Og annen fiskeyngel? For å kunne forstå fullt ut
hva som skjer med sjøfuglene, er svar på slike spørsmål helt nødvendige.
Fiskekvoter og fangster
Havforskningsinstituttet anbefalte vinteren 2011/12 en kvote for tobis i norsk økonomisk sone
på 40 000 tonn for 2012. De akustiske undersøkelsene viste en økt utbredelse av gytebestanden
i norsk økonomisk sone fra 2009 til 2010 og 2011, men den svake 2010-årsklassen
medfører at totalbestandens biomasse og utbredelse er redusert i forhold til 2010.
Fordi forvaltningsmodellen sikrer at store områder og underområder ikke vil kunne bli fisket,
og bestanden er relativt godt spredt, tilrår Havforskningsinstituttet en åpning av underområdene
1b, 2b, 3b i 2012. Den estimerte mengden av tobis tilsier at det innenfor de åpne
underområdene bør være grunnlag for å fiske opptil 40 000 tonn tobis. (Sildelaget, 6.2.12).
NVG-sild (norsk vårgytende sild)
Ca. 31 300 tonn ble kvantum av nvg-sild i første uka av februar. At ikke kvantumet ble større
må nok værgudene ta litt av skylden for, men det er også en vesentlig mindre aktivitet blant
de norske fartøyene. Fisket har flyttet seg til Mørefeltene og sist i uken foregikk mye av fisket
i Svinøy – Rundeområdet. Det er i hovedsak kystflåten samt noen trålere som fremdeles er i
aktivitet, i tillegg har en denne uka fått mange fangster fra utenlandske trålere som har fisket
sild etter at makrellfisket var over. Fordelingen er 16 400 fra kyst, 4 400 tonn fra trålgruppen,
1 700 tonn fra ringnot og hele 8 800 fra utenlandske båter. Sildelaget melder ellers om 7
større fangster med sild tatt ved Karmøy 26.2, derav en låsfangst.
For uke 11 (12.-17-3) melder Norges Sildesalgslag at det er tatt 3100 tonn sild i Rogaland.
Laget skriver på sine nettsider: ”Tidligere er det meldt om store mengder sild vest av Karmøy.
Fiskerne har de siste dagene sett tegn på at silden i større grad trekker inn på innsida av
Karmøy og inn i fjordene. Vi får håpe dette er starten i sildefisket, og at en kan oppleve
lignende sildemengder som en hadde for to år siden.”
9