En norsk armé i Sverige
En norsk armé i Sverige
En norsk armé i Sverige
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I samarbete med<br />
Svensk-<strong>norsk</strong>t<br />
Kultur- och<br />
informationscenter<br />
<strong>En</strong> <strong>norsk</strong> <strong>armé</strong> i <strong>Sverige</strong><br />
Gemensam historia under ockupationstiden<br />
– en lärarhandledning<br />
1
Komm<strong>En</strong>tarEr från ElEvEr:<br />
»det var ett bra upplägg. Man lärde sig<br />
mycket samtidigt som det inte blev som<br />
vanliga lektioner.« Matilda<br />
»Foredraget vi fikk av en som var veteran<br />
var det beste på hele seminariet, utrolig<br />
spennende och morsomt å höre historier<br />
fa en som motstandsdyktig i norge.« eirik<br />
»Jeg synes det va spennende å få sett alle de<br />
kommunikasjonsredskaper som ble utviklet,<br />
for eksemple gamle skrifter, aviser och radior<br />
– och hvordan de klarte å hålde ut helt til<br />
krigen var over.« alyssa<br />
«Jag tycket det var intressant att gå på det<br />
där museet, där de hade tagit fram den<br />
propaganda som nazisterna använde mot<br />
judarna, det är otroligt hur de kan framställa<br />
och ge människor ett omedvetet hat.« Matilda<br />
2 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland
Spännande med historia<br />
kring andra världskriget!<br />
Allmänt kan sägas att tiden 1940–45 då Norge var ockuperat tas upp mycket sparsamt i<br />
historieundervisningen i både Norge och i <strong>Sverige</strong>. Detta gäller i ännu högre grad den stora<br />
skara flyktingar som kom till <strong>Sverige</strong>, minst 60 000 <strong>norsk</strong>a medborgare. Det ingår i mandatet<br />
för Svensk Norsk Kulturcenter att skapa kontakt med i synnerhet skolorna om begreppet<br />
flyktingskap med utgångspunkt från gemensamma erfarenheter i <strong>Sverige</strong> och Norge från<br />
denna tid.<br />
Genom Interreg-projektet Scandinavian Heartland har vi fått möjlighet att skapa direkt<br />
kontakt mellan lärare och elever i Dalarna och Hedmark för att pröva hur vi över landsgränsen<br />
kan samverka för att utveckla historieförmedlingen kring Andra Världskriget.<br />
Samarbetet startades i september 2010 när historielärare från tre <strong>norsk</strong>a och tre svenska<br />
gymnasieskolor träffades för ett första seminarium på Norsk Veteranmuseum i Furudals<br />
Bruk. Huvudföreläsare var Arnfinn Moland, chef för Hjemmefrontsmuseet i Oslo. Tillsammans<br />
arbetade vi fram riktlinjer och strategier för att inventera källmaterial som kan användas<br />
i undervisningen om ockupationstiden och då i synnerhet om Reservpolititroppene.<br />
I november 2010 besökte vi Hjemmefrontsmuseet och H-L sentret i Oslo. Varje lärare hade<br />
då med sig två av sina elever från grundskolan eller gymnasiet/vidaregående skolan. Samma<br />
elever och lärare besökte Kongsvinger 2–3 maj 2011 där bl.a. visning och föreläsningar på<br />
Fästningen samt besök på Beredskapsåra Museum i Järnskog Koppom ingick i programmet.<br />
Sista träffen hölls i september 2011 på Furudals Bruk där Thor Hofsbro, tidsvittnet och<br />
sekreterar i Polititroppenes föreningen i Oslo och Terje Motroen, förste lektor vid Hedmarks<br />
Högskola föreläste för lärarna om personliga erfarenheter i kriget 1939–45.<br />
Studieresor, litteraturstudier och berättelser från tidsvittnen blev uppskattade från både<br />
lärare och elever. Genom denna skrift vill vi dela med oss av våra erfarenheter och ge exempel<br />
på ett antal spännande sätt att lära känna krigshistorien och Andra Världskriget på ett<br />
levande och gripande sätt.<br />
Lennart Öhnell Jakob Ebner<br />
Svensk Norsk Kulturcenter Projektledare<br />
Norsk Veteranmuseum Länsstyrelsen Dalarna<br />
lennart.ohnell@furudal.com jakob.ebner@lansstyrelsen.se<br />
<strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland 3
Norske polititropper i <strong>Sverige</strong><br />
Thor Hofsbro, tidsvittne<br />
Foredrag på Voksenåsen 8.mai 2006<br />
Vi har tidligere i dag avduket en byste av<br />
Politi troppenes populære svenske sjef, Harry<br />
Søderman. Vi kan prise oss lykkelige over at<br />
vi hadde Søderman på vår side under oppbygging<br />
av <strong>norsk</strong>e militære styrker i <strong>Sverige</strong><br />
under 2. verdenskrig. Det er sagt mye om<br />
Søderman’ uortodokse metoder, hans handlekraft<br />
og evne til å overtale tvilende svenske<br />
politikere og embetsmenn.<br />
Harry Søderman var ganske enkelt rette<br />
mannen på rett sted og til rett tid.<br />
Soldatene kalte ham bare for Revolver-<br />
Harry og jeg tror mange av oss betraktet<br />
Søderman som en slags svensk utgave av<br />
Winston Churchill. Den <strong>norsk</strong>e sjefen<br />
for Polititroppene, oberst Ole Berg, var<br />
diplomaten og den fagmilitære kapasiteten<br />
som på sitt lune og elskverdige sett, kunne<br />
forhandle seg frem til ønsket resultat. Begge<br />
herrer var sterkt resultatorientert og utfylte<br />
hverandre på en utmerket måte.<br />
Etablering av en<br />
<strong>norsk</strong> hær i <strong>Sverige</strong><br />
<strong>En</strong> avgjørende faktor for at <strong>norsk</strong>e militære<br />
styrker kunne bygges opp på så kort tid, fra<br />
ingen ting til en fullverdig divisjon, var en<br />
selvstendig <strong>norsk</strong> flyktningeadministrasjon,<br />
hvor bl.a. dr. Sembs Helsekontorer under<br />
dekke av helsekontroller, innkalte <strong>norsk</strong>e<br />
våpenføre menn til Helse- og vaksinasjonsleire<br />
som rett og slett var militære sesjoner.<br />
Etablering av en <strong>norsk</strong> hær i <strong>Sverige</strong> var i<br />
hemmelighet planlagt i lengre tid. I 1942<br />
spurte den <strong>norsk</strong>e justisminister, Terje<br />
Wold, Harry Søderman om han kunne<br />
påta seg å organisere opplæring av <strong>norsk</strong>e<br />
politi tropper. Men lenge før den tid hadde<br />
4 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland<br />
major Finn Nagel og kretsen rundt ham,<br />
og sjefen for rettskontoret politifullmektig<br />
Olav Svendsen arbeidet med saken. Både<br />
politiets og forsvarets etterretningsfolk var<br />
innblandet. Og ikke minst; idretsgeneralen<br />
oberst Olav Helset .På svensk side og i<br />
en nøkkelposisjon i regjeringen hadde vi<br />
statsråd Møller. Hans enestående arbeide i<br />
spillet om polititroppene har ikke fått den<br />
oppmerksomhet som han fortjener. Møller<br />
sørget for; blant mye annet, at motstandere<br />
innen regjeringen ikke ble alt for godt<br />
informert om utviklingen. Det vil si: at man<br />
utdannet regulære militære tropper og ikke<br />
reservepoliti.<br />
Fra en spe begynnelse i 1943 hvor svenske<br />
myndigheter la ned forbud mot alt som<br />
kunne smake av militærutdannelse og<br />
frem til sensommeren 1944 var det bygget<br />
17 militær forlegninger rundt om kring i<br />
<strong>Sverige</strong>, utdannet og utrustet 15 000 soldater<br />
med det beste materiell og våpen som <strong>Sverige</strong><br />
kunne frembringe. I april–mai 1945 var<br />
styrken økt til 15 500 mann.<br />
Den <strong>norsk</strong>e regjering hadde pressset<br />
på for å få i gang trening og utdannelse<br />
av nordmenn i <strong>Sverige</strong> og det sto ikke på<br />
penger. Regjeringen hadde god råd. Det<br />
sørget den <strong>norsk</strong>e handelsflåte for. Mer enn<br />
1 000 skip og 30 000 mann seilte inn store<br />
beløp i alliert tjeneste. Dessverre med store<br />
tap av skip og mennesker. 4 600 mann inkl.<br />
marinens tap.<br />
I løpet av 1943 og 1944 hadde det skjedd<br />
store forandringer i krigens gang.<br />
De allierte hadde gjennomført en vellykket<br />
invasjon på kontinentet og var på<br />
full fart mot Tysklands grenser. I Russland<br />
hadde den seierrike tyske hær fått sitt<br />
banesår ved nederlaget i Stalingrad og Kursk<br />
og var på full retrett. Finland hadde sluttet<br />
fred med Sovjetunionen. Noe tysk press
mot <strong>Sverige</strong> var det ikke lenger tale om.<br />
Den tyskvennlige svenske forsvarssjefen var<br />
frabeordret sin stilling og generaler med<br />
protyske holdninger var i full gang med å<br />
omskolere seg til gode demokrater.<br />
Høsten 1944 startet russerne sin storoffensiv<br />
på Ishavsfronten, kastet tyskerne<br />
ut av finsk område og befridde Kirkenes og<br />
Varanger. Nå gjaldt det for <strong>norsk</strong>e myndigheter<br />
å få egne styrker til Finnmark for<br />
å delta i frigjøringen og markere <strong>norsk</strong><br />
suverenitet. <strong>En</strong> <strong>norsk</strong> militærmisjon under<br />
ledelse av oberst A.D.Dahl og 2. bergkompani<br />
fra brigaden i Skottland ankom Kirkenes<br />
via Murmansk. Russerne stoppet sin fremrykking<br />
ved Tana bro og trakk seg til bake<br />
til Kirkenes De overlot til nordmennene å<br />
frigjøre resten av Finnmark. Den svenske<br />
regjering motsatte seg ikke lenger overføring<br />
av <strong>norsk</strong>e styrker til Norge. Oberst Ole Berg<br />
besluttet å sette inn 1. og 2. feltbataljon og 3<br />
rikspolitikompanier i Finnmark. 5.feltbatal-<br />
jon ble forlagt på grensen til Finland.<br />
Men først måtte troppene ha en feltmanøver<br />
for øve i større enheter enn bataljoner. Dette<br />
var særlig nødvendig for stabsoffiserer, logistikk<br />
osv. Det var mangel på offiserer. Det<br />
var ikke så rart. Norske offiserer tjenestgjorde<br />
i <strong>norsk</strong>e styrker i <strong>En</strong>gland og i engelske<br />
avdelinger. <strong>En</strong> god del satt i tysk krigsfangenskap.<br />
Noen få valgte landssviket og fulgte<br />
sin fører Vidkun i tysk tjeneste. Offiserene i<br />
Polititroppene hadde greid å unngå tysk arrestasjon<br />
ved å flykte til <strong>Sverige</strong> og melde seg<br />
til tjeneste i Polititroppene. De fleste hadde<br />
deltatt i motstandsbevegelsen i Norge. Det<br />
samme gjaldt for øvrig også en stor del av de<br />
menige soldatene. Utdannelse av troppsbefal<br />
startet noe før innkalling av mannskaper til<br />
tjeneste i Polititroppene. Noen av de første<br />
befalselevene ble innkaldt til skiinstruktørkurs.<br />
Nok et fiffig dekknavn for å dekke over<br />
hva det egentlig dreide seg om. Man var klar<br />
over at svensk sensur fulgte nøye med.<br />
föreläsningar med tidsvittnet, krigsveteranen och medlem i den <strong>norsk</strong>a motståndsrörelsen thor Hofsbro<br />
om sin flykt från norge till <strong>Sverige</strong> 1944 var bland det bästa i hela studieturen, tyckte eleverna.<br />
<strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland 5
Feltmanøver i Dalarne<br />
I desember 1944 startet den første store feltmanøver<br />
i Dalarne. 1., 2. og 5. bataljon var<br />
allerede øremerket for innsats i Finnmark.<br />
Det samme var 1., 2. og 3. rikspolitikompani.<br />
Øvelsene gikk i sneslaps og dårlig<br />
vintervær. Utrolig ivrige og godt motiverte<br />
soldater imponerte de svenske stridsdommerne.<br />
Et eksempel; <strong>En</strong> tropp hadde fått<br />
i oppdrag å gjøre en omgående bevegelse<br />
og angripe »fienden« i ryggen. Troppen<br />
stormet av gårde og kom frem til en bro<br />
hvor de ble stoppet av stridsdommerene<br />
som fortalte at broen var sprengt. Troppssjefen<br />
tenkte seg om et øyeblikk. Så ropte<br />
han: Hold geværet over hodet og følg meg.<br />
Dermed satte han rett ut i det iskalde vannet<br />
så isflakene skvatt. Hele troppen fulgte etter<br />
uten å nøle. Ikke så fornuftig gjort en iskald<br />
vinterdag, men det viste at viljen til å gjøre<br />
alt for fedrelandet var stor. Ved evalueringen<br />
6 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland<br />
etter manøveren fikk soldatene berøm for<br />
sin innsats. Noen stabsoffiserer måtte sette<br />
seg på skolebenken og oppfriske gamle<br />
kunnskaper.<br />
Da de avdelingene som skulle til Finnmark<br />
kom tilbake til sine forlegninger etter<br />
manøveren i Dalarne, begynte utskifting<br />
av uniformer og utstyr. Vinterutstyr som<br />
filtstøvler, saueskinnspelser, hvite anorakker,<br />
forsvinningsdrakter, reinhårssoveposer osv.<br />
ble utlevert. Hestekjerrer ble hvitmalt, det<br />
ble satt meier på hjulene, alle lastebilene ble<br />
hvitmalt og forberedt på kaldt klima .Bajonettene<br />
ble slipt og hver mann fikk identitetsmerke<br />
til å henge rundt halsen. Det fikk<br />
nok en og annen til å tenke over muligheten<br />
for at ikke alle kom levende hjem. Men ikke<br />
en gang ordren om at all julepermisjon<br />
var inndratt kunne legge noen demper på<br />
stemningen og forventningene. Nå skulle vi<br />
endelig på alvor vise hva vi dugde til.<br />
Ett rum på H-l sentret med namnen på alla <strong>norsk</strong>a judar som miste livet i förintelsen lämnar<br />
ingen oberörd. lägg märke till det i bilden inklippta namnet, endast 4 år gammal och skickad till ett<br />
förintelseläger .
Krigen i Finnmark<br />
Troppene ble innlastet i godsvogner,<br />
slike som det står 40 mann og 8 hester på.<br />
Reisen tok 2 døgn. Soldatene ble bespist på<br />
stasjoner underveis. På en stasjon utbrøt en<br />
trivelig lotte »Hvorfor reiser norrmennene<br />
i ko-vagnar. Tyskarna reste alltid i passasjervagnar«<br />
Ved utlasting viste det seg at<br />
vi var kommet til Øver–Torneå. Her startet<br />
en intens trening for vinterkrig. Øvelsene<br />
ble meget realistiske. Temperaturen varierte<br />
mellom 0 og 40 minusgrader. Det var en<br />
forsmak på hva som ventet troppene på<br />
Finnmarksvidda.<br />
Den 30 desember 1944 landet 10 DC47<br />
Dakota transportfly på Kallax flyplass<br />
som <strong>Sverige</strong> hadde stilt til disposisjon<br />
for en amerikansk flyavdeling med bakkemannskap<br />
og <strong>norsk</strong>e tropper som skulle<br />
transporteres til Kirkenes. Flyene skulle<br />
også fly forsyninger som skulle droppes i<br />
fallskjermer till styrkene i felt. Den amerikanske<br />
flyavdelingen ble ledet av den <strong>norsk</strong>e<br />
flygerhelten oberst Bernt Balchen. Nordmennene<br />
opprettet et sambandssenter for all<br />
kommunikasjon med russerne og troppene i<br />
Finnmark. Sjefer: kaptein Rørholdt på Kalllax<br />
og den ikke helt ukjente Thor Heyerdahl<br />
i Finnmark. Da det ble behov for å droppe<br />
soldater i fallskjerm, improviserte man<br />
fallskjermutdannelse. I 1944 var det i <strong>Sverige</strong><br />
forbudt å hoppe i fallskjerm, bortsett fra i<br />
nødsfall. Men ingen svenske myndigheter<br />
gjorde innsigelser. Under treningen oppsto<br />
det et problem. Fallskjermene var engelske,<br />
beregnet på å hoppe på engelsk maner<br />
gjennom et hull i gulvet på flyet. Flyene<br />
var amerikanske med sidedører. Dermed<br />
ble utløsersnorene for korte. Problemet ble<br />
løst ved å skjøte utløserlinene med remmer,<br />
beregnet på å sikre gods. <strong>En</strong> piggtrådrull<br />
på anslagsvis 80 kg ble prøvekluten. Det<br />
gikk ganske bra og dermed var 1.hopplag<br />
klar. Alle kjente til provisoriet og den<br />
ekstra risikoen. Men ingen vegret seg for å<br />
hoppe. Igjen: Motivasjon og alt for Norge.<br />
Men kaptein Rørholdt forteller at han holdt<br />
pusten og var utrolig lettet da alle skjermene<br />
åpnet seg. Han var slettes ikke sikker på at<br />
det ville skje.<br />
Rikspolitikompaniene nr. 1,2, og 3. og 3<br />
kompanier av 2.feltbataljon samt feltsykehus<br />
nr.1 ble fløyet opp til Kirkenes. Flyvningene<br />
forløp uten uhell, selv om det var vinter<br />
og ugunstige flyforhold. Dessuten foregikk<br />
flyvningene delvis gjennom tysk kontrollert<br />
luftrom. Troppene satte i gang fremtykking<br />
mot Porsanger og Karasjok. Russerne<br />
hadde begrenset sitt operasjonsområde til<br />
Varanger.<br />
Omtrent samtidig med overføring av<br />
tropper med fly, startet Feltbataljon 1,<br />
forsterket med 2 kompanier av 2. bataljon<br />
marsjen mot Karesuando. Det var 20 mil,<br />
fremkomstmiddelet var ski, alt personlig<br />
utstyr for å overleve i det barske klimaet, ble<br />
båret på ryggen. Hestetrenet og lastebilene<br />
tok seg av kanoner og det tyngre utstyret.<br />
I Karesuando var det med svensk assistanse<br />
bygget opp en stor forsyningsbase.<br />
Her ble det en kort stopp før troppene gikk<br />
over grensen til Finnland. Det var inngått en<br />
avtale med Finland om gjennommarsj. Den<br />
<strong>norsk</strong>e regjerings henvendelse til Finland ble<br />
hurtig ekspedert. Den nye finske utenriksminister<br />
<strong>En</strong>kel, tok saken opp med sjefen<br />
for den Allierte kontrollkommisjon for<br />
Finnland, russeren generalmajor Tokarjev ,<br />
som godkjente planen .Den finske stabssjef,<br />
general Heinrichs stilte minespesialister til<br />
disposisjon for sammen med <strong>norsk</strong>e politisoldater<br />
og rydde veien over Ivalo. Det viste<br />
<strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland 7
seg å være umulig før sneen hadde smeltet,<br />
for under sneen var veien spekket med<br />
miner. Dessuten hadde vi nå kontrollen over<br />
Østfinnmark.<br />
Tyskerne hadde forskanset seg i en<br />
forsvarslinje som strakte seg mellom fjellene<br />
i Lyngen og et godt stykke inn i Finland.<br />
Korteste veien mot Lyngen var gjennom<br />
Finskekilen. Men der var det ingen vei. Men<br />
det var vinter og tele i bakken. Altså besluttet<br />
man rett og slett og spa opp en vintervei<br />
over vidda til Kautokeino. Det ble 10 mil.<br />
På veien skulle bataljonen rykke frem med<br />
alt sitt tunge utstyr. Dessuten og det var<br />
meget viktig; det skulle kjøres frem mat og<br />
forsyninger, bl. a. ferdighusellementer til<br />
sivilbefolkningen i Kautokeino. Hvert eneste<br />
hus og uthus var brent og det gjaldt hele<br />
Finnmark. Foretagendet ble et blodslit for<br />
soldater og hester. Bilmaterielt fikk større<br />
påkjenninger en godt var. Det var lite tele i<br />
jorden i 1945, veien gikk i oppløsning, blåste<br />
igjen, isen på vannene holdt ikke den tunge<br />
trafikken, men forsyninger og materiell kom<br />
frem. Der hvor biler og hester måtte gi tapt<br />
satte man inn menneskekraft. I den mest<br />
hektiske perioden arbeidet 1000 mann og<br />
120 hester. Ett bilkompani og alle bilene til<br />
Rikspolitiet og bataljonene 1, 2 og 5 ble satt<br />
inn. Det var høyt arbeidstempo. Hvilepauser<br />
ble avviklet som vaktpatruljer på høydedragene<br />
rundt vegtraseen.<br />
Utviklingen i krigen på kontinentet gikk<br />
fort. Det var bare et tidsspørsmål om tysk<br />
kapitulasjon. Alle avdelingene, bortsett fra<br />
2. kompanier og et trenkompani, ble trukket<br />
tilbake for å settes inn ved Narvik. Troppene<br />
som ble igjen i Finnmark fortsatte med<br />
oppklaringspatruljene mot tyskerne i Troms.<br />
Det var dårlig med mat og kommunikasjon<br />
med omverden. Om utviklingen mot fred<br />
8 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland<br />
viste man lite eller ingen ting .<br />
Avdelingene fra Kirkenes rykket frem<br />
mot Porsanger og Karasjok. Fremkomstmiddelet<br />
var her som i vestfinnmark; ski.<br />
Disse troppene hadde ikke noe tren. Det ble<br />
brukt reiner for det tyngste utstyret, men det<br />
meste utstyret for å opprettholde livet ble<br />
båret på ryggen. Mil etter mil. Overnatting<br />
i en gjenstående gamme eller i et oppvarmet<br />
telt var en sjelden lykke. Knappetelt og<br />
snøhuler var reglen, dag etter dag. <strong>En</strong> del av<br />
Feltsykehus nr. 1 ble fraktet på fiskeskøyte<br />
fra Kirkenes til Porsanger. All sjøveis transport<br />
måtte utføres i dårlig vær for ikke å bli<br />
oppdaget av tyske U-båter som lurte overalt.<br />
Når feltsykehuset nevnes vil jeg presisere at<br />
Lottene, enten de var sykepleiere, i sambandstjenesten<br />
eller arbeidet ved feltkjøkken<br />
osv. var en del av polititroppene og gjorde<br />
en utmerket jobb.<br />
Ved krigens slutt 8. mai sto det 1 600<br />
politisoldater i Finnmark. Troppenes tap i tiden<br />
okt. 1944 til 8. mai 1945 var 26 døde og<br />
ca. 30 hardt skadde. 1. mai, bare 8. dager før<br />
krigen sluttet ble 22 gutter fra 3. kompani/2.<br />
bat. drept i en mineeksplosjon i Karasjok.<br />
Fredsdagen, 8. mai, da hele Norge var et<br />
eneste stort jubelbrus, var det ingen jubel<br />
blant ruinene i Kautokeino og Karasjok. Da<br />
ble 22 kamerater begravet.<br />
Overføring til Norge.<br />
Mens Politisoldatene i Finnmark strevet<br />
med sitt lå hovedstyrken av de Norske Polititropper<br />
klar til å rykke inn det tyskbesatte<br />
Norge. <strong>En</strong> stor feltmanøver i Hälsingland<br />
var avviklet. I motsetning til troppene i<br />
Finnmark, kunne troppene her følge med<br />
i utviklingen fra dag til dag. Spenningen<br />
var stor. Ble det en fredelig kapitulasjon<br />
eller ville 400 000 tysker kjempe til siste<br />
mann? Uansett; guttene var klar til å slåss,
men håpet på en fredlig løsning. Da det ble<br />
klart at tyskerne ville kapitulere avmarsjerte<br />
bataljonene hver for seg for hurtigst mulig<br />
å nå frem til avtalte bestemmelsessteder<br />
i Norge. Gleden over å kunne rykke inn i<br />
Norge, hvor vi skulle være herrer i eget hus,<br />
var ubeskrivelig. Polititroppene og Hjemmefrontens<br />
Milorg samarbeidet etter planer<br />
som var avtalt på forhånd. Troppene var<br />
organisert i 3 grupper .<br />
• Til Narvik og Nord-Norge:<br />
4000 soldater, 120 biler og 250 hester.<br />
• Til Trondheim og Midt-Norge:<br />
2600 soldater, 150 biler og 220 hester.<br />
• Til Oslo, Østlandet/Vestlandet og<br />
Sørlandet: 5000 soldater, 330 biler og<br />
120 hester.<br />
Styrken i Finnmark ved krigens slutt: 1600<br />
soldater og 120 hester.<br />
I samarbeid med Milorg overtok troppene<br />
tyske forlegninger, festningsanlegg,<br />
flyplasser og andre strategiske punkter,<br />
kontrollen med krigsfangeleirene i Troms og<br />
Nordland. Polititroppene var en betydelig<br />
faktor i stabilisering av situasjonen ved<br />
overgang fra okkupasjon til <strong>norsk</strong> styre og<br />
administrasjon. Det ble aldri slik som i noen<br />
andre befridde land, »de lange knivers natt«.<br />
Etter at Milorg var demobilisert 15. juli, var<br />
Polititroppene den største og viktigste styrke<br />
Forsvaret hadde til disposisjon. Etter 5 års<br />
krig lå Forsvaret med brukket rygg og hæren<br />
måtte bygges opp igjen. Politi troppene<br />
ble et av de fundamenter vår gjenreiste hær<br />
ble bygget på.<br />
Overtakelsen av Riksklenodier som<br />
Fredriksten festning i Halden og Akershus<br />
festning i Oslo hadde stor symbolverdi. I<br />
Halden ble festningen overtatt i samarbeid<br />
med Milorg.<br />
Som en honnør til Milorg i Oslo bestemte<br />
Overkommandoen at Milorg ved en<br />
seremoni, offisielt skulle overta Akershus<br />
festning. Alle i Norge kjenner det berømte<br />
bildet hvor den gang fenrik Rollum, kledd<br />
i sivile klær med milorgbindet på armen,<br />
overtar festningen fra den tyske kommandant.<br />
For nordmenn et stolt og etterlengtet<br />
øyeblikk. Men det bildet ikke viser og som<br />
har blitt borte i historiens mørke er at<br />
deler av 4. bataljon og 8.bataljon av Polititroppene,<br />
allerede hadde besatt festningen,<br />
og med sine mitraljøser rettet mot kommandantboligen<br />
satt makt bak overtakelsen.<br />
Selv om det er skrevet meget gode bøker<br />
av professor O.K Grimnes og Nils Ørvik er<br />
historien om Polititroppene lite kjent både i<br />
<strong>Sverige</strong> og Norge. Det at man i det nøytrale<br />
<strong>Sverige</strong>, fikk anledning og ikke minst hjelp<br />
og støtte til å sette opp en hel arme burde<br />
interessere yngre historikere og journalister.<br />
Men interessen må sies å være ganske fraværende.<br />
Anders Johansson med sin bok »Den<br />
glømda armen« er et hederlige unntak. Ellers<br />
virker det som om man mer dveler ved<br />
de første krigsår, hvor <strong>Sverige</strong> ble tvunget<br />
av omstendighetene til å gi etter for tyske<br />
krav. Men la det være klart: <strong>Sverige</strong>s hjelp og<br />
støtte til Norge gjennom tunge krigsår, var<br />
noe langt, langt mer en Svenskesuppe, selv<br />
om den var viktig nok for vår barn.<br />
<strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland 9
Besökstips<br />
1. Svensk Norsk Kulturcenter/<br />
Norsk Veteran museum i Furudals Bruk,<br />
Rättviks kommun.<br />
www.<strong>norsk</strong>veteranmuseum.se. Guidade<br />
visningar: Lennart Öhnell, 0258-10084,<br />
lennart.ohnell@furudal.com. Basutställning<br />
om Reservpolititroppene och temautställningar<br />
om tiden 1940–45, andra<br />
världskriget, <strong>Sverige</strong>–Norge.<br />
Klassuppsättningar av häftet »Norska<br />
flyktingar i <strong>Sverige</strong> under andra världskriget«<br />
kan rekvireras gratis. Norsk<br />
Veterandag/Kulturdag anordnas varje år<br />
onsdag, vecka 24.<br />
2. Hjemmefrontsmuseet i Oslo, www.<br />
forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/<br />
Akershus-festning/Akershus-slott<br />
Museet er landets ledende institusjon for<br />
studier av <strong>norsk</strong> okkupasjonshistorie. Her<br />
kan du vandre gjennom en utstilling som<br />
att träffa elever från andra skolor och ett annat land höjde resans attraktionskraft och upplevelse.<br />
10 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland<br />
tar for seg flere sider av motstandskampen<br />
og dagliglivet i Norge under andre<br />
verdenskrig. Museet ligger på toppen<br />
av Akershus festning og holder til i et<br />
bindingsverkshus fra 16–1700-tallet.<br />
3. H-L Senteret i Oslo, www.hlsenteret.no.<br />
HL-senteret er et forsknings-, dokumentasjons-<br />
og formidlingssenter med fokus<br />
på Holocaust og andre folkemord, og på<br />
minoriteters vilkår i moderne samfunn.<br />
4. Kongsvinger Fästning,<br />
www.scandinavia.nu/kongsvinger.<br />
<strong>En</strong> kort historik over unionen <strong>Sverige</strong>–<br />
Norge 1814 til unions oppløsningen<br />
1905 og Kongsvinger Festning finner<br />
du her!<br />
5. Mälsåkers Slott, Strängnäs.<br />
www.malsaker.nu. Utställning om<br />
Svenska Norgehjälpen – <strong>En</strong> folkrörelse<br />
för ett broderfolk i nöd.
Lästips<br />
Foto lotta lindbeck, Peter Jonsson<br />
Tryck länsstyrelsen Dalarna<br />
Layout Svenssonform aB<br />
1. Norska flyktingar i <strong>Sverige</strong> under andra världskriget,<br />
May Lindholm. ISBN 82-912 18-22-6<br />
2. Den glömda armen, Anders Johansson.<br />
ISBN 978-91-972911-9-4<br />
3. Ett Skandinaviskt Mellanspel, Harry Söderman.<br />
ISBN 978-91-85183-53-1<br />
4. Ore i andra världskrigets skugga,<br />
Göran von Knorring. ISBN 978-91-633-8343-4<br />
5. Utan kvinnorna hade det inte gått,<br />
Göran von Knorring. ISBN 978-91-633-2593-9<br />
Dessa böcker kan rekvireras från Norsk Veteranmuseum,<br />
tfn. 0258-10084, lennart.ohnell@furudal.com<br />
<strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland 11
ScaNDiNaviaN HEaRTLaND 2008–2011<br />
Scandinavian Heartland är ett gränsregionalt samarbete som omfattar Dalarnas län<br />
i <strong>Sverige</strong> och fjellregionen från røros till Stor-Elvdal i norge. Projektet har som mål<br />
att skapa ekonomisk tillväxt och attraktiva livsmiljöer med fokus på att öka antalet<br />
fastboende och besökande. Detta sker genom kompetensutveckling, metodutveckling,<br />
resultatspridning och praktisk tillämpning.<br />
Samarbetet inom Scandinavian Heartland sker i två projekt.<br />
»Kultur- och Naturbaserad Besöksnäring« arbetar med kompetensutveckling och<br />
affärsutveckling av besöksnäringsföretag och med att utveckla besöksmål kring<br />
hästnäringen, draghundsporten och mC-turism.<br />
»Med Levande Landsbygd« arbetar med erfarenhetsutbyte över riksgränsen, med<br />
att etablera stabila gränsregionala nätverk inom offentlig, privat och frivillig sektor<br />
och med nya metoder för bärkraftig service, småskalig energi, attraktiva tätorter och<br />
livsstilsboende.<br />
www.scandheart.org<br />
fInanSIärEr<br />
KontaKt<br />
alvdal<br />
kommune<br />
Stor elvdal<br />
kommune<br />
rendalen<br />
kommune<br />
Länsstyrelsen Dalarna<br />
791 84 falun, <strong>Sverige</strong><br />
tel +46 (0) 23 810 00<br />
www.lansstyrelsen.se/dalarna<br />
12 <strong>En</strong> norSK <strong>armé</strong> I SvErIGE · Scandinavian heartland<br />
røros<br />
kommune<br />
os<br />
kommune<br />
tolga<br />
kommune<br />
trynset<br />
kommune<br />
Regionrådet for Fjellregionen<br />
aumliveien 4 c, 2500 tynset, norge<br />
tel +47 62 48 56 00<br />
www.fjellregionen.no