Pdf-fil - Bærum bibliotek

LOMMEDALEN SKOLE 

1866-1966 

VED 

EVEN HEBBE JOHNSRUD 

itaKrSTRTS 1"1 

UTGITT AV JUBILEUMSKOMITEEN 

1966 

1 Nasjonalbiblioteket 

O^potbiblioteket

Omslaget er tegnet av 

Martin Trulsrud (84 år). 

/ 

ASKER DG BÆRUMS BUDSTIKKES TRYKKERI

FORORD 

Det faller naturlig å ta et tilbakeblikk på den tida 

som har gått når en så viktig milepæl som en 100 års 

dag passeres. Jubileumskomitéen fant det riktig å for 

søke å samle det stoffet som kunne ha interesse når en 

ville ha et bilde av utviklingen i skolen fram til i dag. 

En av skolens tidligere elever, magister Even H. Johns 

rud, tok på seg arbeidet med å skrive skolens historie, 

og komiteen takker ham for det. 

På komiteens vegne vil vi også her få rette en hjerte 

lig takk til alle de personer, firmaer, bedrifter og insti 

tusjoner som har vært så vennlige å slutte opp om dette 

tiltaket økonomisk ved å tegne støtteannonser. Tryknin 

gen av jubileumsskriftet er i sin helhet finansiert av dem. 

Vår takk vil vi også rette til de som har vært behjelpe 

lig med å skaffe bildestoffet. 

Det er vårt håp at den utvikling som en må vente i 

Lommedalen de kommende år, ikke helt vil fortrenge 

den stedlige egenart, men foregå slik at kommende 

slekter vil kunne følge den tråden videre som går til 

bake til de gode tradisjoner og krefter som har brakt 

bygda dit den er i dag. 

Denne beretning er ikke ment å være et uttømmende 

historisk kildeskrift for nålevende og kommende gene 

rasjoner, men vi håper den vil gi leserne et visst inn 

trykk av det målbevisste og ofte tålmodighetskrevende 

arbeid som er nedlagt for å holde skolen i takt med sam 

funnsutviklingen forøvrig. 

Lommedalen i januar 1966 

For jubileumskomitéen 

KRISTEN TRULSRUD GUTORM TASSERUD

PROLOG 

SKREVET AV KITTEN TASSERUD, 86 år. 

Hundreåringen 

Lommedalen skole, ligger trygg 

ved Trulsrudåsens brede rygg, 

for der å samle dalens barn 

fra øst til vest, fra syd og nord 

til lærdom å få ved bøkenes ord. 

Og mange har de Icerere vært av begge kjønn, 

som med takt og skjønn, 

hjertelag og varme smil 

har plantet inn i barnesinn 

så mange gode frø. 

Det er og hørt fra Icererhold 

at barna i dalen er rolige og snille, 

og det kan vi tro. 

De er skånet for storbyens vrimmel og kav 

så de eier den freden som dalen dem gav. 

Da jeg ei var til stede ved sekelets alfa, 

så kan jeg ei skrive så grundig derom, 

og tiden fra Larsen og fram til han «Kristen» 

har endret seg slik at det er ikke te tala om. 

5

6 

Men det kan jeg si: 

«Ærer de unge», som fram seg måtte stampe 

uten lampe 

på føtter små i snø og kulde, i regn og i sludd 

den lange vei, en time eller to 

fra Kampen, Haugen, Tolverud og Langebro, 

for å komme fram til kunnskapens tempel. 

Ja slik det var fra den første tid i mange, mange år 

Men la oss derfor ikke klandre 

dem, som n å må «busse», 

for de h ar ikke tid til å vandre 

til skolen, med de tusen fag. 

Tilslutt vår alles honnør til de som lærer 

og de som hører, 

enten de går eller kjører.

Sangen til Lommedalen 

AV SIGNORA BURUD 

Mel.: Høye nord 

Lommedal! Bygda vår! 

Du er vår i sinn og tanker, 

hvor vi enn i verden vanker, 

går vår tanke alltid hit 

til de fagre bjørkelier, 

med sitt gull i sol mot kveld. 

Ingen steds har himmelen 

slikt stjerneveld. 

Lommedal! Slik du er! 

Knaus og bakker — høge koller, 

gamle tåjer — setervoller, 

kring om jordet — busk og trær. 

Bekkefar i alle lier 

slynger seg i munter trall 

ned mot Lomma's «stilla» og 

små fossefall. 

Lommedal! Høgt og fritt! 

Nord om Kolsås den seg strekker, 

mellom ranke åsers rekker 

inn mot dype, stille vann. 

All naturens fred og skjønnhet 

taler til oss hvor vi går. 

Vager er du, skogomkranste bygda vår, 

7

Noen trekk fra Lommedalen før og nd 

Så langt vi kan dømme ut fra vedtatte og foreslåtte 

byggeplaner for Lommedalen, må vi kunne slå fast at 

dalen ved feiringen av hundreårsjubileet for den første 

faste skole står foran gjennomgripende forandringer. Til 

nå har innflytningen og reisningen av nye boliger fore 

gått gradvis og beskjedent, sett i forhold til bygden ellers. 

Dalen har bevart sitt preg av landsbygd, selv om an 

tallet innbyggere her oppe som arbeider med jord og 

skog er gått kraftig tilbake, både relativt og absolutt 

regnet. 

Vi kan vanskelig fastslå folketallet her oppe for hun 

dre år siden med sikkerhet. Derimot er det interessant 

å vite at de 80—90 barn som gikk i omgangsskolen 

hvert år praktisk talt samtlige kom fra vel 60 små og 

store bruk som lå på dalens 24 matrikkelnummer. Deres 

fedre var jord- og skogbrukere, sagarbeidere på et av de 

tre sagbruk, eller opptatt med «serviceyrker» som sko 

maker, sadelmaker, smed, skredder, bøtker, hjulmaker 

og andre. Lommedalen har fra gammelt av vært en selv 

forsynt enhet og omtales også som en bygd for seg ved 

siden av Vestre Bærum. Beliggenheten har helt til de 

aller siste år skapt et sterkere indre samhold her oppe 

enn mange andre steder. Dalen har sist av alle distrikter 

rundt Oslo fått merke storbyens tiltrekning, med de 

uheldige følger denne har for det lokale foreningsliv 

og offentlige tilstelninger av alle slag. 

Ennå for hundre år siden manglet dalen en sentral 

samlingsplass for unge og eldre å møtes på. Løkker og 

8

t-J 

« 

Jwisw>r «*»^ j» -» >-« 

c t- * iiniiinif- ** 

pp^- .« w, *v-r «^v.;^ , 

t.» 

Utsyn over Lommedalen fra Steinskogen. 

avsides skogsletter gjorde tjeneste som danselokale, og 

ellers fungerte de gamle «béar-lag» mellom gårdene ved 

de store anledninger som bryllup, barsel og begravelse. 

Like innunder århundreskiftet kom de to «samlings 

punkter» som hver på sin måte har betydd mye i det 

sosiale og kulturelle liv her oppe. I 1894 ble ungdoms 

laget «Lauvsprett» stiftet, og det fikk fire år senere sitt 

eget hus, «Solhaug». Her holdtes møter med foredrag 

av kjente menn og kvinner, og her holdtes de fester som 

etterhvert ble faste punkter i de årvisse høytider. «Sol 

haug»s betydning som bygdas møteplass kan vel neppe 

overvurderes. Det antall mennesker som har hatt sin 

gang der, har i forhold til dalens totale folketall vært 

meget stort. Ungdomslaget fikk tidlig sin egen boksam 

9 

ling som senere ble grunnstammen i folkebiblioteket på 

skolen. Ved «Solhaug» ligger også Skytterhuset som idag 

tilhører Lommedalens Idrettslag. Dette oppsto i 1903 

som en sammenslutning av skytterlaget «Blinken» og 

Skilaget Njord. 

Lommedalens Meieri, stiftet 1897, er også verd en 

nærmere omtale, nå som kuene holder på å forsvinne 

og melkekjøringen alt i mange år har vært rasjonalisert 

til en mann med traktor. Før dette var melkerampen 

på meieriet det daglige samlingssted for dalens menn 

(og unntaksvis også kvinner), og her ble nyheter ut 

vekslet og begivenheter kommentert fra nord til syd og 

omvendt. Meieriet har idag 17 leverandører, opprinnelig 

var det 64 som leverte melk hit. 

Skolen må selvsagt ikke glemmes i dette riss av da 

lens sosiale ansikt før og nå. For kulturlivet fikk den 

selvsagt stor betydning både som kunnskapsformidler 

og til en viss grad som samlingspunkt etter bestått eksa 

men og konfirmasjon. Men det er først i senere år at 

skolen ved kurser og møter virkelig kan sies å spille en 

rolle på linje med de ulike foreninger. Her er det sann 

synligvis også at nettopp skolen i tiden framover kan 

komme aktivt inn i bildet som en samlende faktor, som 

kan motvirke tendensen hos unge og eldre til å søke 

ut av bygda for fornøyelser og fritidssysler. Ved at be 

folkningen vokser og antallet ulike interesser likeså, har 

skolen sin sjanse til å markere sitt trekk i dalens sosiale 

og kulturelle ansikt også etter den «ansiktsløfting» vi 

nå mer eller mindre godvillig ser komme. 

10

Omgangsskolen 

Stiftsdireksjonen for Akershus ga 25. oktober 1864 

pålegg om at det fra 1. januar 1866 skulle være faste 

skoler i Bærum. Dette vedtak dannet dermed grunnlaget 

for det 100-års jubileum mange skoler i disse dager 

feirer. 

For Lommedalen fikk bestemmelsen mindre epoke 

gjørende betydning kanskje enn mange andre steder; 

her ble den et ledd i en lang utvikling som var godt 

igang før 1866, og først noen år senere fikk kretsen 

eget skolehus. 

Vi trenger ikke å gå helt tilbake til den kongelige 

forordning om almueskoler i 1739 og den betydning 

den fikk for skolevesenet på landsbygda. Forordninger 

var da som nå avhengig av materielle forhold for å kun 

ne bli til virkelighet. Ikke sjelden også av enkeltperso 

ners innsats på hvert sted. En av de viktigste materielle 

faktorer her i distriktet var den gang Bærums Verk. I 

1773 laget eieren, Conrad Clauson, en plan til skole ved 

verket, hvor han også tok med «alle Børn og Unge fra 

de Gaarde i Lommedalen som ikke ligger længere end 

en kort Fierding Miil (2.5 km) fra Værkets Skole - 

for nærværende Tid 28 Personer.» For de andre går 

dene i dalen lot han læreren holde omgangsskole. Så 

lange tradisjoner har altså det samarbeide disse kretser 

imellom som fikk sitt nye og lenge omdiskuterte uttrykk 

ved sammenslutningen i 1934. 

I 1801 fikk senere prost i Asker (og Vestre Bærum) 

og biskop i Bergen, Jacob Neumann, i oppdrag å om 

11

organisere skolen på Bærums Verk etter de nyeste prin 

sipper. Han skapte en skole som ble et mønster og ga 

sin opphavsmann en plass i landets skolehistorie. 

Samme år, nærmere bestemt 9. november 1801, sam 

menkalte han et møte på Øvre Johnsrud for også å gi 

Lommedalen bedre skole. 13 av dalens menn ble på 

møtet enig med Neumann i at de skulle ha sin egen 

omgangsskolelærer, og at denne burde ha 30 riksdaler 

året i lønn og fritt opphold på gårdene. Forslaget ble 

senere vedtatt av de andre oppsittere og av sokneprest 

Lemmich, Neumanns overordnede. Datoen, 16. novem 

ber 1801, gir oss påskuddet for et 165-års jubileum midt 

i feiringen av den faste skolen. 

Som lærer i Lommedalen ansatte Neumann Ole Olsen, 

«som kunde læse meget reent og tydelig, som og at stave 

ordentlig», samt hadde «den Naturgave, der helliget og 

øvet ved vel anvendt Flid skulde kunde gjøre ham til 

en dygtig Skolelærer for Lommedalen». Ole Olsen fikk 

da også rimelig tid til å vise om spådommen var sann. 

Han var omgangsskolelærer i Lommedalen fra 1802 til 

1846, avbrutt av en fireårsperiode rundt 1820, da Knut 

Nielsen Bjerke virket her oppe og gjorde en stor inn 

sats for å lære barna å skrive og regne. 

Neumann var en av tidens «fornuftsprester» og opp 

tatt av å gi ungdommen best mulig kunnskap. Hans 

«Reglement for Omgangsskolerne i Bærum» fra 1803 

gir detaljerte forskrifter for lærebøker i naturfag, dyre 

stell og jordbruk, ved siden av kristendomskunnskap, 

historie, geografi og morsmål. Pugg måtte unngåes: 

«Læreren gjør sig det til en ufravigelig Regel: aldrig 

12

at lade Børnene læse eller udenatlæse nogen Ting, med 

mindre den vorder saa nøiagtig forklaret, at de grant 

forståa den. Paa den Maade ene vorde de tænkende 

Mennesker.» 

Det var skolens mål. Virkeligheten var også den gang 

litt forskjellig fra det oppsatte ideal. I 1824 var det 26 

av 66 barn i Lommedalen som kunne skrive, 1 som lærte 

å regne. Dette var likevel bedre enn forholdet i to andre 

distrikter i Bærum, hvorav 20 av 100, eller bare 20 av 

120 lærte å skrive. På tross av dette regnes forholdene 

så bra her at den nye skoleloven av 1827 ikke fikk direkte 

betydning, og prost Neumanns reglement og hans plan 

for skolevesenet fra 1813 ble med små endringer i 1830 

brukt i mange år fremover. 

I 1839 ble Lommedalen 1. skoledistrikt med 3 roder, 

mot 4 i Neumanns plan. Rode 1 besto av Eine, Haug, 

Krydsby, Trulsrud, Bjerke, Johnsrud (nedre) og Rogn 

lia; rode 2 var Johnsrud (øvre), Guriby, Aamodt, Wens 

aas og By; rode 3 omfatter Kirkeby, Hellerud, Burud, 

Muserud, Skollerud, Grorud og Helset. Hver gård had 

de skole i 14 dager, vekslende mellom sommer og vin 

ter for å jevne ut ekstra arbeide med fyring på den ene 

side og onnearbeide på den andre. Rodeinndelingen var 

et rent praktisk tiltak som opphørte med innføringen 

av den faste skole i 1866. Virkningene av den varte 

nok likevel mye lenger. Rodene bidro til større sam 

hørighet mellom enkelte gårder og til kappestrid med 

gårder i andre roder, og de kan spores i den tendensen 

til å dele Lommedalen i «Nordpolen», «Sydpolen» osv. 

som har eksistert til våre dager. 

13

Omgangsskolen skilte ikke barna fra den vanlige 

hverdag i 1800-årenes bygde-Norge så sterkt som skolen 

gjør det idag. Undervisningen foregikk i husets daglig 

rom og måtte nødvendigvis påvirkes av livet på gården. 

Skoledagboken for Lommedalen, som går tilbake til 

1839, forteller om enkelte avbrudd i skolen grunnet inn 

trufne begivenheter som bryllup, dødsfall og slikt. Skole 

gangen er ellers overraskende regelmessig, og fraværet 

er heller ikke stort. Ikke så rart forresten, når det bare 

var skole i to uker i hver rode, med vel en måneds 

«ferie» til neste gang. Sykdom forekom da som nå, mest 

kikhoste, men også tilfeller av alvorlige epidemier som 

for 100 år siden ikke var like ukjente som idag. 

Ofte møter vi som fraværsgrunn «ufremkommelig 

Vej», «uføre», og liknende korte påminnelser om stra 

basene vinterstid, den gang brøytede veier ikke fantes 

og skikkelig skotøy var sjeldent i mange hjem. «Mang 

ler sko» er derfor en stadig gjentatt formulering i dag 

boken, enkelte manglet både «Sko og Klæder». Dette 

gjelder ille nok nettopp de barna som hadde lengst vei 

og som mest kunne trenge til begge deler. Direkte sårt 

er det å lese om barn i 1840—50-årenes Bærum som 

var hjemme fra skolen fordi de manglet mat. «Ydderste 

Fattigdom» skriver lærer Olsen et par steder i dagboken, 

og han kjente nok forholdene godt etter sine mange år 

her oppe. De materielle forhold den gang innbyr altså 

ikke til romantiske forestillinger om omgangsskolen, selv 

om det kan høres liflig ut for enkelte at det var gyldig 

grunn for fravær å gjete buskap om sommeren. «Hyrde 

paa Wensaas» heter enkelte glade skulkere i 1850-årenes 

Lommedalen. 

14

i v 

Nedre Bjerka («Løkka») hvor den første faste skolen holdt til 1866—69. Foto ai 

Arthur Sand etter maleri av Sigurd Eriksen 1943. 

Den faste skolen 

Bærum hadde jo tidlig hatt faste skoler, nemlig ved 

Bærums Verk og ved Fossum, samt ved seminaret som 

prost Neumann startet på Bjerke på Tanum. Det ble 

helt fra 1838 arbeidet for å gjøre omgangsskolene om 

til faste i resten av bygden. Til dette måtte skaffes grunn; 

skolen skulle ha jordvei til å forsørge læreren etter be 

stemte regler, gjerne til underhold av to kuer. Komiteen 

fant at det var tilstrekkelig husrom å få leid til fast 

skole i Lommedalen, og dette ble også det endelige 

resultat da skolen 2. januar 1866 begynte på nedre 

Bjerke. Siste skoledag for omgangsskolen var 9. desem 

ber 1865 hos Christopher Grorud for rode 3. 

I alt var det 90 skolepliktige barn som Micael Peter- 

15 

f

Tegning til den jørste skolebygning (med lærerbolig) ved Evje og Lommedalen (1869). Nå 

værende lærerbolig. («Tegning til et Skolehuus i Evju Bakken.» Datert 2/ 11 1865.) («Størrelsen 

og Indretningen aj et Skolehuus i Lommedalen i Bærum efter nærværende Rids godkjendes her 

ved. Christiania Stiftsdirektion d.ste Octbr. 1868. K. Arntzen J. L. Arup F (?) Haslund.») 

sen (født på Kirkeby) skulle undervise i 3 avdelinger 

eller klasser, og det ble snart for trangt i huset på nedre 

Bjerke. 

Skolekommisjonen hadde i 1864 tilrådet at Lomme 

dalen fikk sitt skolehus «omtrent ved broen», og i 1869 

ble det så bygget skole med plass til klasseværelse og 

lærerbolig. Det er samme hus som senere ble overlærer 

og lærerbolig, etter en ombygging i 1892. Det året fikk 

Lommedalen også 4-delt skole. 

16

Søndre del av den første 

skolebygningen (2 lærer 

boliger) etter påbygget. 

Barnetallet steg ellers ikke så kraftig, det var 95 i 

1894, 96 i 1913 og 106 elever da skolen i 1917 ble 7-delt. 

Men kravet til undervisningsrom steg sterkt i dette tids 

rommet, nye fag krevde stadig mer plass. Lærerne var 

heller ikke fornøyd med sine boligforhold. Ønsket om 

bedre plass førte til realiseringen av en ny skolebygning 

i 1913, oppført av byggmester Lars Trulsrud og med 

4 klasserom, sløydrom og bad. Bygningen lå der skolen 

står idag og utgjør kjernen i den nåværende bygning 

fra 1937. 

Dette er i korte trekk Lommedalen skoles «ytre» histo 

rie i 100 år. Fullføringen av nye skolehus markerer vik 

tige stadier i arbeidet for en stadig bedre og bredere 

opplæring av den ungdom som lenge hadde folkeskolen 

som sin eneste mulighet til teoretisk utdannelse. Men 

17

18 

Den nåværende skole i sin opprinnelige form 1913—36. 

bakom disse milepeler ligger den stille og gradvise vekst 

i skolearbeidet, fra omgangsskolens enkle, nesten primi 

tive inneksersering av de elementære kunnskaper i les 

ning, skrivning og regning, til den sammensatte under 

visning skolen byr de unge idag. 

Pedagogiske nyvinninger i siste halvpart av forrige 

århundre, innført i landsskoleloven av 1889, og mulig 

heten for kvinner til å gå inn i skolen, ga flere og bedre 

lærere, større fagkrets og lengere skoletid. Skoleåret ble 

ordnet i faste terminer, avbrutt av ferier som skulle til 

godese behovet for hjelp i onnene. I 1874 holdt f. eks. 

skolen vårferie fra 13. mai til 1. juni, og «slåttonnferie» 

fra 18. juli til 18. august. «Ferie» betydde «fri fra skole 

arbeidet», ikke fri til adspredelser. De siste tok skolen

Nåværende skolebygning etter påbygget i 1936. 

seg av, i form av årlig tur til Ringerike for guttene i 

øverste klasse. 

Fastskolen satte et skille mellom skole og landsens 

hverdag, mellom skole og hjem. Dette skulle de opp 

nevnte tilsynsutvalg rette på, ved å være foreldrenes 

høre- og talerør på skolen. Tilsynet har fra 1890 tatt 

opp de forskjelligste oppgaver, fra innredning av nytt 

spilltau for lærerens hest (prisoverslag: 20 kroner), til 

vedlikehold av selve skolebygningen og utvidelse av 

lesetiden. 

Spørsmålet om vann til skolen er et tema som går 

igjen i tilsynsprotokollen helt fra starten til etter siste 

krig og er et lite bilde på de problemer som sinker 

gjennomføringen av praktiske oppgaver ved en institu 

sjon som folkeskolen. 

19

Rundt århundreskiftet var det endel misnøye i kret 

sen med en lærer. Da tilsynet tok saken opp med skole 

styret fikk det selv en reprimande. Dette gjentok seg 

også tre år senere, med samme lærer, men da fikk rik 

tignok også han kritikk. Han hadde i klassen brukt navn 

gitte bygdefolk som eksempler, hvilket skolestyrets for 

mann fant «i høy grad upedagogisk». Ennå tre år senere 

fant kretsmøtet med 19 mot 6 stemmer å måtte innskjerpe 

for læreren at «legemlig straf paa skolen aldrig maa 

anvendes». Først i 1908, 8 år etter stridens oppkomst, 

ble tilsynets oppfatning lagt til grunn for en lykkelig 

løsning av saken og læreren forflyttet. Dette eksempel 

er kommet med for å vise tilsynsutvalgets rolle som hånd 

hever av foreldrenes rettigheter, og fordi det er det ene 

ste unntak i de ellers så fredelige forhold som har her 

sket ved Lommedalen skole. Disiplinsaker eller uover 

ensstemmelser ved skolen er nesten aldri berørt i refera 

ter fra tilsyns- og kretsmøter. Når overlærerens årsrap 

porter om skolens arbeid alltid slutter med en lovpris 

ning av de gode forhold ved Lommedalen skole er det 

derfor ment som noe mer enn bare talemåter. 

Det ville føre for langt å nevne alle sider av skole 

arbeidet og skolens funksjon i en bygd som Lomme 

dalen. Vi kan bare merke oss at sløydundervisningen 

startet i 1879 i form av kurser arrangert av Bærum 

Sogneselskab. I 1907 var det to lærerposter i faget i 

Bærum, og Lommedalen hadde fire ukers sløydunder 

visning i 1912. Samme år ble håndarbeidsundervisning 

obligatorisk, og det første skolekjøkkenkurs satt igang 

på Bærums Verk for Bærums Verk og Lommedalen. 

20

\ -iniåååå 

er* - 

SET'

En sak som stadig var oppe i krets- tilsynsmøter var 

skoletannpleien. Elevene måtte de første årene reise til 

Sandvika for å få stelt sine tenner, men i 1929 fikk kret 

sen ambulerende skoletannlege, og kretsmøtet en sak 

mindre å debattere. 

Skolen ble ganske tidlig et samlingspunkt også for 

kretsens voksne. I 1929 kom det regler for utleie av 

klasserom til foreninger. Med nybygget i 1913 fikk sko 

len også bad, og bygdens folkebad åpnet året etter med 

to badedager annenhver uke. Taksten var 25 øre for kar 

bad og 15 øre for dusj, badevakten fikk 30 øre timen. 

Kravet til renslighet var berørt også under diskusjonen 

av selve byggeplanen, idet kretsmøtet i 1912 vedtok et 

forslag om at skolen måtte skaffes vann, slik at barna 

kunne få vasket hendene før de spiste. Folkebadet ser 

ikke ut til å ha fylt så stort et savn, det klages nemlig 

i årsmeldinger over at for få, både kvinner og menn, 

benytter seg av det. 

Den viktigste enkeltbegivenhet i skolens nyere histo 

rie var vel sammenslutningen av Bærums Verk og Lom 

medalen skolekretser, vedtatt av herredstyret 29. juni 

1934. Forut for denne beslutning gikk en ganske hissig 

debatt, og kretsmøtet i Lommedalen gikk i 1933 inn for 

sammenslutningen på den uttrykkelige forutsetning at 

også Bærums Verk krets ønsket den. Hvor sterkt nabo 

kretsen egentlig ønsket å sende sine barn til Lomme 

dalen kan rimeligvis diskuteres, men for Lommedalen 

ble det iallfall et viktig skritt på veien mot de skole 

forhold kretsen nyter godt av idag. 

Den første konsekvens av sammenslutningen var rea 

22

.V: 

' klassene i skoleåret 1923—24. Lærerne er fra v.: Anders huenes, Sigrid Seim 

Margit Øver bø (senere fru Rogne) og tilsynslærer Edvard Nyrønning. 

liseringen av byggeplaner som hadde vært drøftet helt 

fra fullføringen av den forrige bygningen i 191 3. Man 

gelen på ekstra lærerbolig og hus til vaktmesteren var 

de første saker som ble reist, henholdsvis i19150g1916. 

Stigningen i elevtallet og behovet for spesialrom førte 

så utover i 1920-årene til en rekke forslag om utvidelse 

av den bestående bygning, til leie av bolig for skolens 

ansatte ute i bygda, og tilsist til planer om nytt skole 

bygg. Det var i 1922 106 elever ved skolen, i 1925 119 

og i 1932 130 elever. Der stoppet foreløpig stigningen. 

Med de vanskelige år landet da gikk i møte er det lite 

23 

i'

sannsynlig at byggeplanene hadde latt seg gjennomføre 

før siste krig, om ikke 41 nye elever fra Bærums Verk 

skole i 1934 hadde sprengt den gamle skolen raskt og 

effektivt. Ikke bare lokalene, men også selve undervis 

ningsplanen måtte tas opp til revisjon. Kretsmøtet gikk 

i 1931 enstemmig imot felles skoleplan med resten av 

Bærum. I 1934 vedtok kretsen at undervisningstiden i 

håndarbeid og tegning må være lik den i resten av bygda 

om sammenslutningen ble av. 

Som grunn for byggeplanen ble lagt arkitekt Magnus 

Poulssons utkast fra 1923, som i noe forenklet form ble 

godkjent av skole- og herredstyre. Byggearbeidet ble 

igangsatt våren 1936 og skulle vært ført så langt innen 

skoleferiens slutt at det ikke hindret skolearbeidet fra 

høsten av. Helt lot vel ikke dette seg gjennomføre, men 

byggmester og håndverkere fikk stor ros for sin måte 

å løse problemene på, da skolen den 9. november 1937 

kunne høytidelig innvies. Kretsformann og formann i 

byggekomitéen hadde på innvielsesfesten en takknemlig 

oppgave da han kunne vise 200 innbudte og andre gjes 

ter om i den nye skolebygningen og etterpå presentere 

en regning på kr. 81 116.43 for det hele. Dermed var 

kretsen utstyrt med en tidsmessig skole, som det senere 

har vist seg tilstrekkelig bare å modernisere forsiktig 

gjennom de følgende 30 år, helt til et større elevtall og 

en ny skoleordning idag igjen vil kreve nye store løft. 

Med den nye skolen i 1937 fikk også framhaldsskolen 

et fast tilholdssted. Lommedalen fikk i 1907 som første 

krets i Bærum innvilget en plan for framhaldsskole med 

36 uketimer i 24 uker. Kurset holdtes med visse pauser 

24

opp gjennom årene, rundt omkring på gårdene. Da fram 

haldsskolen kom inn i den nye skolebygningen, ble den 

mer enn før en del av Lommedalen skole, og den inngå 

sin egen beretning for hvert arbeidsår. Her ble alle ting 

nøyaktig bokført, helt inn til fraværsprosenten, som i 

1941 oppgis til 4,899 %. 

Det året var det forresten andre ting enn fraværspro 

senten blant elevene å tenke på. Skolestyret ble først 

avsatt av departementet, og 12. desember 1941 ble krets 

formann Martin Trulsrud fritatt for sitt hverv. «Den 

nye tid» bar med seg også en ny tone på skolen. Det 

kom rundskriv om «Statsfiendtlige demonstrasjoner blant 

skoleelever», hvor det innskjerpes at bruk av nisseluer 

eller andre klesplagg «i demonstrativ hensikt» er forbudt 

på skolens område. Samtidig får vi vite at «orienteringer 

i skolen om nyordningen ikke skal betraktes som poli 

tisk propaganda». Det var ikke lett å følge med. Ikke 

en gang trandrikking var overlatt den enkelte til av 

gjørelse. Den daglige dose skulle være 10 cm3 og værså 

god fortæres i lærernes påsyn. Skoleskirenn måtte av 

holdes til fastsatt tidsfrist, og «alle skal delta». 

Det komiske i situasjonen er jo lettere å se idag enn 

det var for dem som sto midt oppe i det for 25 år siden. 

To lærere ved Lommedalen skole satt f. eks. arrestert 

etter konflikten i 1942 om medlemskap i Lærersam 

bandet. Likevel må vi ha lov til å smile når vi f. eks. 

i et rundskriv fra departementet den 28. april 1942 med 

overskrift «Skolesituasjonen» finner et pålegg til skolene 

«om snarest å få sendt oppgaver over hvilke av skolens 

lærere som er arrestert, og hvor mange lærere som står 

25

til disposisjon fra 5. mai 1942». Rundskrivet forteller 

unektelig om en viss «nyordning» i landets skoleadmini 

strasjon, uten at det derfor ble bedre orden i denne. 

Lommedalen skole slapp ellers å dele skjebne med de 

fleste andre Bærumsskoler og unngikk beslagleggelse på 

grunn av det vannspørsmål som så lenge hadde opptatt 

tilsyn og skolemyndigheter. Da tyskerne i 1943 tok sko 

len, fikk de beskjed om vannmangelen. De tok ikke 

notis av dette, men brukte badet flittig, hvoretter brøn 

nen ble tømt og skolen ikke mer egnet til innkvartering. 

Etter krigen kunne skolen derfor forholdsvis raskt 

komme i vante folder. Trådene ble knyttet med virksom 

heten før avbruddet, og tilsynet møtte atter under sin 

gamle formann. 

Av viktige ting i de første etterkrigsår må nevnes 

nyorganisering av skoleboksamlingene under ett styre. 

De var fra starten i 1908 delt i først 2, senere 3 avdel 

inger. Lærerboligen ble ominnredet og skaffet mere plass 

ved at folkeboksamlingen flyttes og nytt materialrom 

innredes på selve skoleloftet. Det anskaffes skolefane 

med skolebygningen som motiv. Endelig ble det i 1950 

vedtatt innført byskoleordning i Lommedalen, for å ta 

det viktigste tilslutt. 

Elevtallet vokste faretruende raskt utover i 1950-årene, 

i 1952 meldte det seg 37 førsteklassinger, totalt antall 

149; i 1953 var det 164 og i 1954 hele 185 elever ved 

skolen. Det var et imponerende 17. mai-tog som det året 

gjorde en stopp hos dalens eldste innbygger, den 93 

-årige Iver Bredesen. Skolen ville imidlertid blitt fullsten 

dig sprengt om ikke den nye Bryn skole hadde tatt sin 

26

Nåværende tilsynsutvalg med varamenn ( — jubileumskomitéen) og forfatteren 

av jubileumsberetningen. Stående fra v.: Magnus Uleberg, Even Hebbe Johns 

rud, Odd L. Andersen, Gudmund Bye og Halstein Trulsrud. Sittende fra v.: 

Bjørg Johnsrud, Kristen Trulsrud, Ruth Johnsrud, Gutorm Tasserud (formann) 

og Gerd Guriby. (Stig Hassel var ikke til stede.) Foto: Arthur Sand. 

del av de store etterkrigskull, ved overføring av to klas 

ser dit i 1958. Da var elevtallet kommet opp i 231, for 

delt på 10 klasser. I 1965 hadde skolen 144 elever og 7 

klasser. 

Med økende elevtall og større undervisningspress 

meldte seg også behov for modernisering av de gammel 

dagse og lenge utskjelte doer i uthuset til tidsmessige 

toaletter i skolens kjeller. Der ble også forandret på 

badet, ved omlegging fra koksfyrt til oljefyrt sentral- 

27

28 

9 

f 

53 21 ./* 

: r," 1 fi -Uli c * 

f 

;. 

c-1 : 

O tø 

'$? y 

»• 

11 

HHHHHHnHHi 

Skolens nåværende elever, lært 

varmeanlegg. Med moderniseringen kom også et uavvise 

lig krav til bedre vannforsyning. Dører og mellomdører 

er skiftet, alle rom oppusset. Sløydsalen ble ominnredet, 

både den og skolekjøkkenet var for lite til klasser med 

over 25—26 elever. Lærerboligene fikk i 1962 innlagt 

klosett og dusj bad. 

Skolebygningen fra 1937 har gjennom en mannsalder 

fungert bra, bortsett fra plassmangelen i 1950-årene. Nå 

står Lommedalen overfor en ny økning i elevtallet, i og 

med realiseringen av de første større byggeprosjekter 

*

vaktmester. Foto: Benkow. 

her oppe. Når vi dertil har fått loven om 9-årig skole, 

er det dermed klart at nye byggeplaner ved skolen også 

vil måtte gjennomføres med det aller første. Det skal 

ikke stor fantasi til å forestille seg at skolens historie 

de neste 50 år vil arte seg ganske annerledes enn den 

forholdsvis langsomme og gradvise utvikling vi har kun 

net følge gjennom disse 100 år, eller gjennom de 165 

år siden omgangsskolen fikk sin faste form i Lomme 

dalen. 

En sterk utvikling har det likevel vært i bildet av 

29

skolen som et sentrum i kretsen. Tilsynet, som det faste 

bindeledd mellom hjem og skole, er fra sine 3 faste 

medlemmer vokst til 5, og disse har til hjelp hele 9 ko 

miteer med tilsammen 40 medlemmer, revisorer med 

regnet. De ulike sider av virksomheten ved skolen er 

således godt organisert, og hjemmene trukket sterkere 

inn enn noengang tidligere. Selve undervisningen gjel 

der ikke lenger kun de yngste. Ved kurs i språk, prak 

tiske fag og gymnastikk er skolen tatt i bruk i voksen 

opplæringens tjeneste. Med nye og bedre hjelpemidler 

og de nye lokaler skolen snart vil få, er det vel all grunn 

til å tro at Lommedalen skole kommer til å spille en 

stadig større rolle her også i årene som kommer. 

Elevtall og klassedeling 

AV KRISTEN TRULSRUD 

30 

E. H. J. 

Tabellen viser hvordan elevtallet har variert. Høyde 

punktet i 1934 er en følge av sammenslutningen med 

Bærums Verk skole, da 41 elever ble overført hit. Ved 

slutten av skoleåret 1957—58 nådde skolen sitt høyeste 

elevtall, 231. Den sterke nedgangen i 1958 skyldes opp 

rettelsen av Bryn skole. 2 klasser ble overført dit etter 

sommerferien. 

Skolen begynte 2. januar 1866 med 84 elever og har 

nå 140.

250 

Rarneicuitet ved 

jQQ Lommedalen skote 

1866 - 1966 

150 

100 « 

50 

\%bb 76 2b 96 190 blb Zb 36 4é> 5b 66 

Klassedelingen har vært slik: 

3 klasser 1866—91 

4 » 1891—1914 

6 » 1914—17 

7 » 1917—54 

8 » 1954—56 

9 » 1956—57 

10 » 1957—58 

8 » 1958—62 

7 » 1962— 

\ 

i 

31

Lærerpersonalet gjennom 100 dr 


Micael Petersen var født på Kirkeby i Lommedalen, 

og mistet sin far før han ble konfirmert. Etter å ha tatt 

eksamen ved Asker seminar ble han omgangsskolelærer 

i Lommedalen fra 1. januar 1847. Da det ble opprettet 

fast skole her, ble han den første faste lærer. Han skild 

res som en særdeles flink og dugelig lærer med et eget 

lag til å få barna interessert i skolefagene. Han stiftet 

det første sangkor i Lommedalen. 

Han virket en tid som organist i Tanum kirke, men 

fulgte med da orgelet ble flyttet over til den nye Bryn 

kirke i 1861. Der virket han til sin død i 1869. 

Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv «for 

udvist Nidkjærhed i Tjenesten». 

Følgende lærere har tjenstgjort 1 år eller mer ved Lommedalen 

kole: 

tficael Petersen 

1866—69 (i omg.skolen fra 1847) 

)le Jonson 

1870—76 (senere Vang, Hedmark) 

fhorvald Larsen 1877—90 

Magnus Tveten 

1890—98 (senere Høvik) 

udite Voigt 

1891—95 (v/ Bjørum og Lommed.) 

Magnhild Staavi 


>everin Samuelsen 

1898— 1908 (senere Fossum) 

Birgit Bækkestad 

1898—1900 

Marthe Stenstad 

1901 —04 (senere Fossum, Stabekk) 

Cristiane («Janne») Moen 1904—12 

Ihristian O. Fjeldstad 

1908—21 (sløydlærer i V. Bærum) 

Caroline Nordby 

1908— 12 (håndarb. lærer i V. Bærum 

senere Stabekk) 

rrygve Ness (vikar) 

1908—09 

[orleiv Lid, førstelærer 1909—21 (senere overlærer v/Evje) 

/algerd Nilsen 

1912— 19 (senere Stabekk) 

)2

Skolens personale i jubileumsåret. Stående fra v.: Unni T. Hauge, Magnus 

Uleberg, Harald Oftebro og vaktmester Torbjørn Kirkeby. Sittende fra v.: 

Inger Kvilstad, Dorthea Trætteberg, overlærer Kristen Trulsrud, Reidun Nystrøm 

og Ingeborg Uleberg. Foto: Benkow. 

Anton Bø 1913—16 (senere Stabekk, overlærer 

Margrethe Grude 

på Grav) 

1914—16 (skolekj. ved Lommedalen, 

Skui og Tanum, også noe 

håndarbeid) 

Jesper Garthus 

Rut Nilssen 



Elling Haugland (Mjaaland) 1918—19 

Martha Hansen Roberg 1919—22 

Anders Imenes 1920—29 (senere Evje, overlærer 

v/ Høvik Verk) 

Sigrid Seim 1920—49 

Edvard Nyrønning, tilsynslærer 1921—42 (overlærer 1926) 

Leif Kraugerud 

Margit Rogne (f. Øverbø) 

1921—34 

1923—30 

(senere Evje og Stabekk) 

(senere Stabekk) 

Herborg Seim 1927—28 (senere Oslo) 

Henrik Sødal 1929—36 (sk.insp. Kr.sand, Tøns 

berg, Bærum) 

33

Lærer Aiicael Petersen Førstelærer Torleiv Lid 

1847—69- -1909—21. 

Liv Sødal (vikar) 

Hjørdis Saarheim 

Anton Christensen 

1932—33 

1930—49 

1934—36 (nå overlærer på Jar) 

Erling Randsted (vikar) 1936—37 (nå ved Norsk Korrespondanseskole) 

Arthur Gjermundsen (vikar) 1936—37 (senere Ruseløkka sk., bestyrer 

ved Norsk Skolemuseum, 

skoledirektør i Finnmark, 

nå rektor ved Sagene 

lærerskole) 

Eirik Espedokken 1937—46 (konst, overlærer Lommedalen 

1945/46, senere Stabekk, 

nå overlærer ved 

Halvar Næsje 

1937—46 

Eiksmarka) 

(nå spesiallærer i Oslo) 

Elisa Øgrey (1/2 post) 

1937— 38 (Lommedalen og Tanum) 

Borgny Seland (l/2 post) 1938—40 (Lommedalen og Tanum) 

Astrid Risting (l/2 post) 1940—41 (Lommedalen og Tanum) 

Karl Johan Stokke, overlærer 1942—45 (tils. av dav. myndigheter) 

34

Edvard Nyrønning 

tilsynslærer 1921 —26 

overlærer 1926—42. 

Eirik Espedokken 

lærer 1937—45 

kunst, overlærer 1945—46 

Dagny Kielland 

1945—49 (også på Tanum, senere 

Kristen Trulsrud 

1945— 

Lysaker, Brandbu, Asker) 

(overlærer fra 1959) tils 

1946 

Elen Weea, overlærer 

Sverre Ramnefjell 

1946—59 

1946—48 

(Grav skole fra 1920) 

(konst. og vikar, senere 

Høvik Verk) 

Endre Fyrstro 

1948—49 (senere sk.insp. i Sør-Odal 

nå i Solum) 

Magnus Uleberg 

Dorthea Trætteberg 

1949— 

1950— 

(tilsatt 1950) 

Grete Moen (f. Braanaas) 

Bergljot Owe (konst.) 

Oddmar Moen 

Ingeborg Uleberg 

Odd Skrivervik 

Inger Kvilstad 

Solveig Hanche Olsen 

1949—55 

1949—50 

1950—55 

1952— 

1955—56 

1955— 

1956—58 

(senere Fåberg) 

(senere Fåberg) 


(senere Evje) 


(tils. 1957, senere Bryn) 

Julius (Larsen) Nordvold 

Reidun Aarhus (konst.) 

1956—62 (tils. 1957, senere Eikeli) 

1957—58 (senere Tana) 

35

Overlærer Elen Weea 

Kristen Trulsrud 

1946—59 

lærer 1945—59 

(hittil Bærums eneste kv. overlærer) rlærer 1959 

Johanna Almeland (konst.) 1958—59 (senere Bygdøy) 

Harald Oftebro 1959— (fra Langesund) 

Solveig Hagen (konst.) 1959—60 

Unni T. Hauge (f. Haugen) 1960— (tilsatt 1962) 

Borghild Staalesen (vikar) 1 960—61 

Liv-Berit Nordli (f. Kirkeby) 1960—61 (konst., senere Bryn) 

Reidun Nystrøm (f .Bye) 1960—61, 1962 - - (timelærer, også 

på Gjettum) 

Olav J. Hamar (konst.) 1962—63 (senere Eikeli) 

llsynsutvalg 


Ole Jonson (Bø) var født i Jondalen og kom som 

lærer til Lommedalen i 1870. Han ble gift med Annette 

Gulbrandsdtr. Muserud, men reiste fra Lommedalen i 

36

Ole Jonson 

første tilsynsformann 

1890—98. 

Gutorm Tasserud 

nav. tilsynsformann fra 1946 —, 

og formann i jubileumskomitéen. 

1876, da han fikk post ved den høyere skole i Vang, 

Hedmark. Her ble han syk, sluttet som lærer og kom 

tilbake til Lommedalen hvor han overtok Muserud. Nå 

tok han navnet Bø. Han var en dyktig lærer og en fram 

synt gårdbruker. Ole Jonson Bø deltok i politikken som 

medlem av herredstyret og var den første formann i til 

synet ved Lommedalen skole, et verv han innehadde i 

en årrekke. Han ble herredskasserer i Bærum og var en 

av dem som fikk i gang Lommedalens Meieri. Han var 

også en av stifterne av Bærum lærerforening i 1872 og 

ble dens første formann. 

Ifølge skoleloven av 1889 skulle hver skole ha tilsynsutvalg. 

Ett medlem skulle velges av herredsstyret, senere av skolestyret. De 

37

3 øvrige ble valgt av foreldrene på kretsmøtet. Etter lov av 10. april 

1959 skulle lærerne også velge en representant. 

Det første tilsynsutvalg, valgt 1890, besto av: Ole Jonson, Guld 

brand L. Skollerud, Martin P. Trulsrud og Ole Bønsnæs. 

Følgende personer har fungert som herredsstyre- eller skolestyre 

valgte tilsynsformenn (kretsformenn) : 

Ole Jonson 

Martin P. Trulsrud 

1890—98 

1898—1900 

Nils L. Wensaas 1900—02 

Martin O. Kirkeby 

Hans Tasserud 

Helga Johnsrud 

Gudbrand J. Bø 

Lars Trulsrud 

1902—05 

1905—13, 1922—30 

1913—16 

1916—19 

1919—22 

Martin Trulsrud 

Peder Akerhaug 

1931—41, 1945—46 

1942—45 

Gutorm Tasserud 

(oppn. av 

1946— 

dav. myndigheter) 

Tilsynsutvalget ved 100 års jubileet består av: Gutorm Tasserud, 

formann, Halstein Trulsrud, nestformann, Bjørg Johnsrud, Ruth 

Johnsrud og Kristen Trulsrud. Varamenn: Stig Hassel (valgt av skole 

styret), Gerd Guriby, Gudmund Bye, Odd Andersen og Magnus 

Uleberg. 

Vaktmestere 

Fra den nye skolebygning ble tatt i bruk i 1913, fungerte første 

lærer Torleiv Lid også som vaktmester. Han søkte om å bli fritatt 

for dette arbeidet fra nyttår 1914 og bad om en godtgjøring for 

utført tjeneste. Tilsynet anbefalte 100 kr., og dette ble bevilget av 

formannsskapet. Fra 1. februar 1914 ble det så ansatt vaktmester. 

Disse har betjent stillingen: 

Marie Johnsrud (Nordal) 1914—15 

Trygve Pettersen 1915—17 

Thor G. Haug 1917—21 

Harald L. Aamodt 1922—48 

Torbjørn Kirkeby fra 1/7 1948— 

38

Marie Johnsrud, skolens først* 

satte vaktmester, 1914— 15. 

Skolens nåværende rengjøringspersonale har lang og tro tjeneste: 

Aslaug Kirkeby (fra 1922), Ingeborg Lillejordet (fra 1922) og 

Hjørdis Guttormsen (fra 1957). 

Lommedalen skolekorps 

AV HARALD OFTEBRO 

«Efter en del debatt ble det bestemt å gå til innkjøp 

av instrumenterne og danne guttemusikk — —». 

Slik står det i referatet fra kretsmøtet på Lommedalen 

skole 21. mars 1936. Dermed var Lommedalen skoles 

guttemusikkorps stiftet. De instrumenter som nevnes her, 

finner vi omtalt i referat fra møte i tilsynet 17. mars 

1936: 

«Det var indkommet en skrivelse fra Lommedalen 

39

40 

Lommedalen skolekorps i jubileumsåret. Foto: A. Sand. 

Ungdomskorps om kretsen ville overta noter og instru 

menter tilhørende korpset da dette skulle nedlegges. 

Hensigten med overtagelsen var at kretsen skulle danne 

et guttemusikkorps isteden —». Det var i alt 14 instru 

menter samt en del noter. 

Følgende ble valgt til styre for korpset: Fru Liv Sødal, 

Jørgen Kristiansen og Anton Christensen, med frk. Hjør 

dis Saarheim som suppleant. 

Allerede i mai samme år ble første øvelse holdt på 

skolen, med nåværende overlærer Martin Ståvi som diri 

gent. Det var den gang 19 medlemmer. 17. mai 1937 

gikk korpset for første gang i spissen for barnetoget til 

Solhaug, og 9. oktober samme år under innvielsen av

Styre og dirigent for skolekorpset i jubileumsåret. Fra v.: Harald Oftebro, 

Henry Pehrson (dirigent), har Svendsen (formann), Torger Bjerke og Ivar 

Haugen. Foto: A. Sand. 

tilbygget til skolen, står som første post på programmet: 

«Guttemusikken spiller «Ja vi elsker», — . 

I 1938 ble det valgt en innsamlingskomite for å 

bedre den finansielle stilling for korpset, som inntil da 

hadde vært meget usikker. Samme år fikk korpset kr. 

200.— fra Bærum kommune. På kretsmøtet i 1939 tok 

frk. Saarheim opp tanken om å skaffe korpset en fane, 

men denne oppgaven tok det mange år å få gjennom 

ført. 

I 1939 ble korpset innmeldt i Norges Landsforbund 

for gutte- og ungdomskorps. Siden starten hadde korpset 

vært i jevn vekst, og medlemstallet var nå 25. Så kom 

krigen, og virksomheten i korpset avtok. I 1942 heter det 

i årsberetningen: Guttemusikken er ikke i virksomhet. 

41

Da freden kom, viste det seg imidlertid at arbeidet for 

korpset hadde fortsatt. Innsamlingskomitéen hadde da 

kr. 1332.99 som lå klar til å skaffe korpset fane. Men 

på grunn av rasjoneringen var det ikke mulig å skaffe 

stoff, og først 17. mai 1950 kunne korpset marsjere 

under egen fane. 

Martin Ståvi fortsatte som dirigent, men sluttet til jul 

i 1945. Som dirigent virket så først Arne By og siden 

Reidar Bråthen en kortere tid. Henry Pehrson ble korp 

sets dirigent i 1946. Han har så ledet korpset de siste 

20 år. 

Som et ledd i arbeidet for å støtte korpset, ble forenin 

gen «Musikkvernet» dannet i 1948 av interesserte mødre. 

Disse kunne i 1949 gi korpset slips og luer, og i 1952 

kunne korpset for første gang opptre i uniform - - gitt 

av Musikkvernet. Siden har Musikkvernet vært den faste 

og sikre støtte for korpset både med nye uniformer igjen 

i 1961, og instrumenter etter hvert som det har vært 

behov for det. 

På foreldremøtet 14/11-62 ble korpsets navn, etter for 

slag fra styret, forandret til Lommedalen skolekorps. 

Navneforandringen skyldtes at det etter hvert var kom 

met jenter med i korpset. Det begynte i 1957 med at 7 

jenter ble opplært til å slå paradetrommer. Siden den 

gang har jentene rykket inn i korpset for alvor. Høsten 

1962 begynte 5 jenter å spille klarinett, og i 1963 be 

gynte 2 jenter med fløyte. Korpset består nå av 15 jenter 

og 14 gutter i samspillet. Det er 5 jenter som slår parade 

trommer, og det er 6 aspiranter i korpset. 

Lommedalen skolekorps øver hver mandag sammen, 

42

og om onsdagene er det gruppeøvelse for de forskjellige 

stemmene. Utenom øvelsene deltar korpset i forskjellige 

stevner og arrangementer. Det blir arrangert en tur for 

korpset hvert år før sommerferien. Disse turene har vært 

av forskjellig lengde, — som Danmarkstur over flere 

dager, og tur til Fornebo's dyrepark som dagstur. 

Det som har båret korpset gjennom alle år, er først 

og fremst den innsats og iver formenn og styremedlem 

mer har vist, og skolen er alle disse stor takk skyldig 

for det arbeid som her er nedlagt. 

Skokpatruljen 

AV HARALD OFTEBRO 

Skolepatruljearbeidet ble tatt opp her i Norge i 1952. 

Lysaker skole i Bærum var en av de første skolene i lan 

det som fikk skolepatrulje. Skolepatruljens oppgave er å 

trygge barna på skoleveien, særlig den del av veien som 

er i skolens nærhet. 

Ved Lommedalen skole ble arbeidet tatt opp først i 

1961. I skolens årsmelding for 1960 står: «Etter befaring 

av krysset Skolegata—Lommedalsveien med samferdsels 

konsulent Lien, ingeniør Ulstrup (Bærum kommune), 

politifullmektig Skaar, inspektør Hagsveen og overlære 

ren ble det anbefalt at skolen søkte om å få opprette 

skolepatrulje. Fra 2. februar 1961 er disse trådt i virk 

somhet med Harald Oftebro som tilsynslærer». 

43

Ved instruksjonen av den første patruljen og ved 

fastsettelsen av patruljens oppgaver fikk skolen meget 

god hjelp av politibetjent Knut Syvertsen. 

Patruljens arbeid er først og fremst å passe på barna 

når de går av bussen om morgenen og skal krysse Lom 

medalsveien, og når de skal reise hjem igjen ved skolens 

slutt kl. 14.05. 

Patruljen har som regel 8 medlemmer, 4 jenter og 

4 gutter. Disse blir valgt ut mens de går i 6. klasse og 

begynner sin tjeneste på slutten av dette klassetrinn. 

Hver patrulje står i tjenesten ca. 1 år. 

Trafikkutvalget 

Fra 4. februar 1959 har det vært et trafikkutvalg i 

virksomhet ved skolen. Det velges av skolens årsmøte. 

Dette utvalget har som oppgave å arbeide for barnas 

trygghet på skoleveien. Som et ledd i dette arbeid har 

utvalget, med støtte av skolen, foreldre og noen av byg 

das forretninger, arrangert sykkelprøve for skolens elever, 

med deltakelse fra 3. klasse og oppover. Det er for 

eldrene som avgjør om deres barn skal delta i sykkel 

prøven, men fra trafikkutvalgets og skolens side har det 

vært en forutsetning at flest mulig skulle delta. 

Sykkelprøven omfatter en teoretisk og en praktisk del, 

og skulle gi et godt bilde av elevenes kunnskaper og 

ferdigheter i trafikken. 

44

Skoleidretten 


De naturherligheter som omgir skolen, vil mange kunne 

misunne oss. Men det er særlig på vinterstid at Lomme 

dalen kan by på ekstra fine muligheter for sunt frilufts 

liv, rekreasjon og trening. Fra gammel tid har derfor 

ski-idretten vært en viktig fritidssyssel for barn og ung 

dom, ja, voksne med. Før det ble så altfor alminnelig 

å bruke buss til skolen, gikk de fleste elevene på ski dit 

så sant føret ikke var umulig. I mange år hadde derfor 

Lommedalen en rekke gode skiløpere som representerte 

idrettslaget og skolen på en utmerket måte. De aller 

fleste diplomer som er vunnet av skolens elever, er erob 

ret på ski. 

Idrettsplassen ble anlagt av Lommedalens Idrettslag i 

1935, og siden den tid har barn og ungdom hatt bedre 

muligheter til å drive kroppsstyrkende aktiviteter også 

om sommeren. I konkurranse med de andre skolene i 

Bærum har våre elever deltatt med vekslende hell i hånd 

ball, fotball og fri-idrett. Lommedalen skole er f. t. den 

minste folkeskolen i Bærum. Sett på bakgrunn av sko 

lens størrelse (lite elevtall) må en kunne si at våre elever 

har hevdet seg bra. 

Jentene våre har f. eks. i 1965, etter 3 seire, vunnet 

vandreskjoldet til odel og eie som beste skole i fri-idrett 

ved skoleidrettsstevnet for Bærum. Guttene har vunnet 

1 napp i det andre skjoldet og har vært temmelig nær 

seieren flere ganger. 

45

I de senere år er idrettsplassen blitt brøytet og islagt, 

slik at også de skøyteinteresserte har fått sin arena. Ved 

siden av den aktivitet og mosjon som dette gir høve til, 

har enkelte av skolens elever også på skøytestevner fått 

fine plasseringer. 

For å kunne drive effektiv trening og kroppsøving 

er det svært viktig å ha muligheter til skikkelig innen 

dørstrening. Skolen har dessverre ikke oppnådd å få 

gymnastikksal ennå. Vi håper at den tempoplan som er 

satt opp for framtidige skolebygg i Bærum, vil gi skolen 

og bygda en gymnastikksal i 1967. 

Lommedalen husmorlag og skolen 


Forslag om å danne foreldrelag ved skolen har vært 

oppe til drøfting flere ganger. Behovet har sikkert ikke 

vært stort nok, idet forslaget har falt hver gang. År 

saken ligger for en vesentlig del deri at Lommedalen 

husmorlag har hatt et intimt samarbeid med skolen i 

alle år. 

En rekke malerier, litografier og lysbildemateriell er 

forært til skolen. Som gave har skolen videre fått et 

orgel i 1925 og et piano i 1939- Dessuten har husmor 

laget gitt premier og bidrag til skoleturer for avgangs 

klassene. Det har også tatt initiativet til og støttet opp 

om kurser i skomakersløyd for elevene. Sammen med 

46

Lommedalens Kvindeforening har husmorlaget i en år 

rekke stått for arrangementet av juletrefester og 17. mai 

tilstellinger. Endelig må nevnes de tradisjonelle avslut 

ningsfestene for avgangsklassene med foreldre og lærere. 

For skolen, og i forholdet mellom skole og hjem, har 

dette samarbeidet vært av den største betydning. 

Martin Trulsrud minnes 

Lommedalen skole for 75 dr siden 

Jeg begynte på skolen for lærer Thorvald Larsen i 

1889, men da han et halvt års tid etter døde, ble Jon 

Paulsen vikar, til Magnus Tveten fikk posten og over 

tok etter ferien i 1890. 

Det var nok litt kamp om ansettelsen, da vi barna og 

foreldrene hadde lært oss til å sette pris på Jon Paulsen 

og ville gjerne ha ham, men da skolestyret behandlet 

saken ble Tveten foretrukket, da han hadde finere 

attester. 

Ansettelsen var nok en stor skuffelse for lærer Paul 

sen, så han tok seg meget nær av det. Det gjorde også 

vi barna, så vi, med foreldrenes tillatelse, la sammen 

og kjøpte et gullur til læreren og overrakte ham. 

Han ble meget beveget da han mottok det, og sam 

menkalte senere alle barna på skolen og spanderte vin 

og kjeks og holdt en fin takke- og avskjedstale for oss. 

47

Paulsen giftet seg senere med datteren på øvre Truls 

rud og reiste til Amerika. 

At Paulsen ble så populær på den korte tiden han 

var her, må vel kanskje tilskrives at det kom en mildere 

atmosfære inn i skolen og at nevaretten ble opphevd. 

For det hendte nok i Larsens tid, da han var nokså 

streng ved barna, at det vanket en ørefik av og til for 

enkelte av barna. 

Riktignok ble vi heller ikke skuffet over den nye læ 

reren, da han ved sin vennlige og høflige opptreden snart 

vant både barnas og foreldrenes tillit. I den tid var 

barna delt i 3 klasser og hadde bare 2 skoledager i uken. 

Det var da 2 årskuld i første klasse, 2 i 11. og 3 i 111. 

klasse. Dette ble forandret i 1891 da det ble ansatt 

lærerinne ved skolen. Jeg husker så godt det årskullet 

som begynte etter meg. De gikk det første året sammen 

med oss for lærer Tveten, men fikk beskjed om at de 

neste år skulle gå for lærerinna. Og vi som da følte oss 

eldre enn dem ertet dem med at de skulle under skjørte 

kommando. Vi skulle flyttes opp i tredje klasse hos 

læreren og syntes vi var fært til karer. 

Da lærerinna begynte å holde skole, ble det 3 skole 

dager i uken, og skolen ble regnet for 7-delt, dog med 

3 skoleår i øverste klasse i samme undervisningsrommet. 

Dette gav jo 6. klasse anledning til å følge med i 7. 

klasses undervisning, og de som ønsket det kunne få an 

ledning til å prøve seg ved eksamen til 7. klasse. De 

som da klarte fordringene, kunne få avslutte skolen etter 

6 år skolegang. Det var flere av oss som forsøkte og 

besto prøven med glans. 

48

Martin Trulsrud (til 

v.) og Lars Trulsrud, 

begge tidl. tilsynsfor 

menn. Lars er, så vidt 

vites skolens eldste 

gjenlevende elev, 91 

år. 

Foto: A. Sand 

Den gamle skolebygning hadde bare en etg. og ble 

først påbygd i 1894 av O. M. Kirkeby. Småskolen ble 

da flyttet opp i 2. etasje. 

Den første lærerinne var frk. Judith Voigt, og hun 

holdt den første tiden skole i den s.østre stua i lærer 

leiligheten. 

Vi barna var som sagt meget godt fornøyd med den 

nye læreren da han ikke bare lærte oss de pedagogiske 

fag i skolen, men han var også med oss og lærte oss å 

leke og lærte oss bl. a. gymnastikk, som kom godt med 

da vi kom opp i rekruttskolen. Som idrettsplass brukte 

vi for det meste «Smesletta», et stykke av Gamleveien, 

rett ut for der som overlæreren nå bor. 

Jeg husker spesielt en gang vi skulle hoppe bukk og 

jeg og en til skulle stå bukk, foroverbøyd, med hodene 

mot hverandre, mens de andre gutta skulle hoppe over. 

En av gutta hadde storstøvler på og fikk for liten sats 

og kom bare opp på ryggen på oss. I det han holdt på 

å stupe ned igjen, sparket han opp med det ene benet 

49

og råkte meg midt på nesa med sin hæljernbeslåtte 

støvelhæl. Jeg fikk selvfølgelig et stort sår og begynte 

å blø neseblod ved siden av. Men jeg må si jeg var hel 

dig i uhellet, for jeg hadde nemlig hatt en stor føflekk 

på nesa, og da såret var gjengrodd, var føflekken borte, 

så jeg gikk da bort og takket gutten for at han hadde 

sparket vekk føflekken. 

Ellers ble gymnastikktimene brukt til skiturer i skauen 

om vinteren og fotturer i skog og mark om sommeren, 

for å plukke og studere blomster og planter. En gang 

bar vi med oss store bjerker og andre trær og plantet 

dem ved skolen. Enkelte av disse står der enda. 

Ved siden av alt det andre vi lærte fikk vi også in 

struksjon i skyting, og jeg regner derfor Tveten som min 

første læremester i skyting. Jeg husker godt den første 

premieskytingen vi hadde på skolen. Den foregikk på 

12 m, og Martin Aamodt fikk første pr. og fikk 5 øre, 

Harald Aamodt 2. pr., 4 øre, M. T. 3. pr., 3 øre, Jørgen 

Bønsnes 4. pr., 2 øre og som 5. mann ble Jørgen Hau 

gen og fikk 1 øre. Og stor jubel. 

Jeg husker godt den gamle skolestua på skolen. Den 

opptok hele første etasje i den nordre enden av skole 

bygningen. Det sto en svær oval ovn fra Bærums Verk 

inn til pipa på den søndre veggen i stua, og en luft 

kanal så brei som hele ovnen var plassert bak ovnen, 

for å skaffe frisk luft inn i skolestua. Av annet inventar 

var det nokså sparsomt. Kun et par veggskap m. div. 

skolemateriell, veggtavler og kart, et termometer på 

veggen og en stor veakasse nede ved ovnen. På gulvet 

sto det to rader med lange skolepulter med plass til 5 

50

arn ved hver pult og ellers et par pinnestoler til av 

benyttelse om noen av foreldrene eller tilsynet skulle 

komme på besøk. 

Det eneste musikkinstrumentet som fantes på skolen 

var en salmodikon med en streng på, som læreren spilte 

melodien på når vi skulle synge. Jeg husker godt da vi 

skulle lære å synge den første salmen på skolen, det var 

«Lover den Herre». Larsen spilte, og vi sang. Skolen be 

gynte og sluttet nemlig med salmesang til hver skole 

dag. 

Det var forresten mye sangøvelser i skolen den gangen, 

vi sang både «Kom min snille», og fedrelandssangen 

og mange andre, så salmodikon ble flittig brukt i den 

tiden. Det gleder meg å høre at den ennå finnes i sko 

lens varetekt. 

De får unnskylde, men jeg har lyst til å ta med et 

minne fra en skoledag for 75 år siden, som liksom har 

brent seg inn i mine barndomsminner. Jeg var nemlig 

glad i å gå på skolen, og en solklar junimorgen hadde 

jeg skoleranselen på ryggen, og for å gjøre veien kort 

tok jeg beinveien over tomta og var så glad så jeg hoppa 

og spratt bortover Smesletta i retning av skolen, da jeg 

visste at jeg kunne leksa mi til punkt og prikke. En lerke 

svevet høyt over hodet på meg og sendte sine klare, 

vakre toner ned til mitt øre, så jeg uvilkårlig stoppet 

opp for å betrakte den. 

Jeg husker jeg tenkte ved meg selv at hun kan visst 

leksa si idag hun også, for hun høres ut til å være likeså 

glad hun som jeg. Men plutselig hørte jeg at det var 

nok ikke bare jeg og lerken som var glade, for oppi Tru 

51

7-åsen kappedes måltrosten og gjøken om å gjøre sin 

røst gjeldende, så det hele ble rene orkesteret. 

Jeg måtte jo fortsette videre, da jeg formelig syntes 

skolen lå og ventet på meg og jeg stoppet ikke før jeg 

sto oppe i skolebakken ved de to lerketrea, som O. 

Jonson hadde plantet, men disse var dengang ikke større 

enn litt storvørne juletrær. Det var stilt og rolig på sko 

len, da ingen barn var kommet. Jeg ble stående og høre 

på lerka og se på småfaula, som kvidrende hoppet fra 

gren til gren i de vakre lerketrærne. 

Plutselig ble jeg vekket opp i mine stille betraktnin 

ger idet jeg hørte skritt og stemmer av andre barn nede 

i veien. Jeg skyndte meg inn i skolestua med skole 

ranselen da jeg ikke ønsket at de andre barna skulle se 

at jeg måtte viske vekk en tåre, som hadde tatt plass 

nede i øyekroken. 

De øvrige barna kom øyeblikkelig etter og inntok 

sine plasser, og etter kom en lyslugget, smilende lærer og 

hilste «Gumorn», og det var ikke vanskelig å se og høre 

at her var det han som var bas. 

Etterat skoledagen var åpnet med salmesang, tok 

undervisningen til og gikk som en leik. 

52

Nedennevnte firmaer, bedrifter og institusjoner har 

ved sine velvillige bidrag bekostet alle utgifter til be 

retningen. - - Hjertelig takk, alle sammen! 

N. E. AGERUP - FARGEH ANDEL 

Oslo 

AKERSHUS LIER BRANNKASSE 

OG SAMTRYGD 

Oslo 

TANNLEGE EIVIN ALBUM 

Sandvika 

INGENIØR ERLING RYE 

ANDENÆS A/S 

Bekkestua 

ASKER OG BÆRUMS BUDSTIKKE 

Sandvika 

ASKER OG BÆRUM VILLA- 

BYGG A/S 

Lommedalen 

ASPHEIM PIANOLAGER 

Oslo 

TØMMERM. HANS BAKKEN 

Slependen 

O. H. BANG 

Kolonial — Kjøtt 

Høvik 

BERGENS PRIVATBANK 

Sandvika 

BJERKAAS KJØTTFORRETNING 

Sandvika 

BLOMSTERPAVILJONGEN 

Sandvika 

BÆRUM FISKECENTRAL 

Sandvika 

BÆRUM FLYTENDE BRENSEL 

Rykkinn, Sandvika 

BÆRUM GULLSMED- 

FORRETNING A/S 

Sandvika 

BÆRUM OPTISKE FORRETNING 

Sandvika 

BÆRUMS FORENEDE 

BILRUTER A/S 

Bekkestua 

BÆRUMS SPAREBANK 

Oslo — Sandvika 

BÆRUMS VERK - AKTIESELSKAP 

Sandvika 

EGILL BØ — HØNSERI 

Lommedalen 

ADVOKAT ODDLEIV BØ 

Bekkestua 

CHRISTIANIA BANK OG 

KREDITKASSE 

Oslo - Sandvika 

5 3

54 

DEN NORSKE CREDITBANK 

Sandvika 

O. J. EKORNRUD A/S 

Jernvarer — Kjøkkenutstyr 

Sandvika 

ROBERT HYLBACK 

Esso-stasjonen 

Haslum 

FINSTADS AUTOCO A/S 

Sandvika 

FOLKEBANKEN — 

REALBANKEN A/S 

Oslo - Bekkestua 

FRANZEFOSS BRUK A/S 

Kalk — Pukk — Betong 

Sandvika 

SIGURD FRIGLAND 

Møbler - Utstyrsvarer 

Bekkestua 

GARN OG VEVSTUEN A/S 

Sandvika 

GURIBY SAG OG HØVLERI 

Brødrene Olsen 

Lommedalen 

HALVORSENS BLOMSTERHANDEL 

Sandvika 

ALF HELGERUD A/S 

Kolonial 

Sandvika 

SIVILINGENIØR FRITZ HOLM 

Byggelederfirma 

Oslo 

HØVIK ELEKTRISKE 

FORRETNING A/S 

Høvik 

GARTNER HANS JENSSEN 

Sandvika 

JACK JOHANSSON 

Lastebiltransport 

Lommedalen 

KOLSÅS DAMEFRISØR 

Gjettum 

L. J. KOPPERUD 

Tobakksforretning 

Sandvika 

LARS KRYDSBY 

Sprengning - Grunnarbeid 

Lommedalen 

LOMMEDAL KJØTT OG 

KOLONIAL 

Lommedalen 

LOMMEDALENS ELEKTRISKE A/S 

Lommedalen 

LOMMEDALENS IDRETTSLAG 

Lommedalen 

LOMMEDALENS MEIERI A/L 

Lommedalen 

INGVAR HERMANSEN LOMMEDALENS TRÆVARE 

Handelsgartneri 

FABRIK 

Sandvika Lommedalen

LOMMEDALSBUSSEN 

G. Krydsbys Eftf. 

Lommedalen 

GUSTAV LUND A/S 

Bygningsartikler 

Sandvika 

INGVARDA LØKEN 

Kolonial 

Sandvika 

VEGARD MEISINGSET A/S 

Rørleggermester 

Haslum 

BERNHARD MOE A/S 

Jernvarer - Kjøkkenutstyr 

Sandvika 

MØBELLAGERET A/S 

Sandvika 

NORSK LYDBÅND OG RADIO 

Oslo 

RAGNAR NÆSS BYGNINGS 

ARTIKLER A/S 

Stabekk 

ØIVIND PETTERSEN 

Jern og Metallforretning 

Sandvika 

RANDERS-CHRISTIANSEN 

Manufaktur 

Sandvika 

O. K. RINGSTAD A/S 

Pølsefabr. — Selskapskjøkken 

Sandvika 

BJØRN RISTVEDT 

Manufaktur 

Sandvika 

SANDVIKA BLOMSTER 

FORRETNING 

Sandvika 

SANDVIKA BOK- OG 

PAPIRHANDEL 

Sandvika 

SANDVIKA MUSIKK OG 

FOTOMAGASIN 

Sandvika 

SANDVIKENS SKOTØI 

FORRETNING 

Sandvika 

PER SKALLEBERG 

Herreekvipering 

Sandvika 

BRØDRENE SKOLLERUD 

Gravefirma 

Lommedalen 

SIEMENS NORGE A/S 

Skibakkebelysning - Varmeovner 

Oslo 

GEORG SMEDHUS 

Møbelforretning 

Sandvika 

ROAR STENDAHL 

Sportsforretning 

Bekkestua 

Lastebileier 

IVAR SVENDSEN 

Lommedalen 

55

56 

THORSTENSENS FARVE 

HANDEL A/S 

Sandvika 

FABRIKEN TOMTEN 

Sandvika 

TOPAAS OG HAUG 

Entreprenørforretning 

Sandvika 

TRANSPORTSENTRALEN 

BÆRUM A/L 

Stabekk 

TRULSRUD LANDHANDLERI 

Eva M. Andersen 

Lommedalen 

VESTRE BÆRUM SAMVIRKELAG 

WØYEN MØLLE A/S 

Sandvika 

ERLING ØSTBY A/S 

Bakeri - Konditori 

Sandvika

Depotbiblioteket 

77sd 81 680

Pdf-fil - Bærum bibliotek

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?