Sak 03.06 Aktiv forsyning - Sykehusapotek Nord

automatiseringen, og at NMD’s programvare for styring av logistikken ikke er tilstrekkelig
utviklet.
Sykehusapoteket
I andre trinn, er målet å effektivisere håndtering og lagerhold av legemidler og andre varer
internt i apotekene. Man vil søke å oppnå mest mulig kostnadseffektivt lagerhold gjennom
optimalisering av omløpshastighet og lagervolum kombinert med høy servicegrad. Dette
innebærer også en effektivisering og derved reduksjon av personalkostnadskomponenten knyttet
til håndteringen av varer. Følgende tiltak er under planlegging/gjennomføring:
1. Kompetanseoppbygging på logistikkområdet.
Det har vært gjennomført kompetanseoppbygging på logistikk for personale som jobber med
ledelse, planlegging og gjennomføring av varehåndtering og lagerstyring. Denne
kompetanseoppbyggingen vil fortsette med sikte på å fastsette og følge opp effektiv målstyring
på dette området. Gjennom god logistikk-kunnskap mener vi at vi kan styre lageret effektivt med
det dataverktøyet vi har (FarmaPro).
2. Grossist pakker ferdige kasser for direkte levering på post.
Vi vil i samarbeid med grossisten se på om det er mulig å redusere varehåndteringen gjennom at
grossisten pakker etter bestillinger inn til apoteket. Dette vil i første omgang prøves ut for de
poster der vi tilbyr aktiv forsyning. Varekassene vil da være merket fra grossist og kan tas med
direkte opp på medisinrommet på posten uten oppakking på apoteket.
Sykehuspost
I trinn tre er målet å effektivisere håndtering og lagerhold av medikamenter på sykehuspostene.
Man ønsker å redusere lagervolumet, redusere ukurans og kassasjon, og redusere sykehusets
personalkostnad forbundet med bestilling og mottak av medikamenter. Dette mener vi kan
oppnås gjennom at apoteket tar ansvar for legemiddelforsyningen til sykehuspostene (ASL –
apotekstyrte legemiddellagre) og at vi automatiserer mest mulig av varebestilling, varepåfylling
og sykepleieres uttak av medikamenter.
ASL – Aktiv forsyning – TopUp er ulike navn som er brukt på dette prinsippet at apoteket fyller
opp medisinlagrene på sykehuspostene. Vi har gjennomført et prøveprosjekt i et halvt år på
revmatolgisk avdeling. Prosjektet er evaluert og prosjektrapport er under utarbeidelse. Vi har
besluttet å videreføre tilbudet etter ønske fra avdelingen. Videre har Intensivavdelingen forespurt
oss om det er mulig for oss å tilby dette til dem, med bakgrunn i at flere sykehusapotek i Sør-
Norge tilbyr dette og har dokumentert effektivitetsgevinster for sykehuset. Den samlede
effektivisering gjennom en manuell oppfylling oppnås først og fremst ved at
medikamentpåfyllingen utføres av et lite antall personer, som er apotekteknikere, og som har
spesialkompetanse på legemidler.
Ressursbehovet ved manuelle rutiner for bestilling og påfylling har vi anslått til 20% stilling per
post, 80 000 kroner per år per post i personalkostnad. Noe mindre ved mindre poster. Dette er i
tråd med de beregninger som er gjort ved andre sykehusapotek for denne tjenesten. I forståelse
med ledelsen ved UNN så har vi besluttet å tilby dette uten kostnad for UNN i 2005. En kan da
se det slik at det reduserer overskuddet med mulighet for utbetaling til UNN tilsvarende.
Prinsippet i dette tas opp i sak 5/06. I Sykehusapotekene ANS, der tilsvarende service tilbys ved
en rekke sykehus, varierer praksis fra at det leveres gratis til at det faktureres reelle kostnader, vi
har fått oppgitt at de benytter en pris på 5 - 8 000 kroner per måned.
I 2005 så har vi lagt inn i våre planer at vi skal benytte en halv apotekteknikerstilling ved
Sykehusapoteket i Tromsø og tilsvarende eventuelt noe mindre ved Sykehusapoteket i Bodø til
aktiv forsyning. Vi har ikke tatt stilling til om dette skal tilbys gratis ved Nordlandssykehuset.