Nr 2 2013 - Forside

Diakonens Side
Vi er gitt til hverandre
Skrevet av diakon Svanhild Frøkedal
Denne gangen vil jeg begynne diakonsiden med en liten historie som jeg har henta
fra Jan Rettedal sin bok «Som en av oss»
Vi er et sted på Vestlandet.
Det er høst, og det er storm. Husfolket har gått til
ro for natten, men det er ikke lett å få sove. Regnet
pisker hardt mot ruten, og vinden uler i tretoppene.
Minstejenta i huset er redd - og får ikke sove.
Hun kaller på mor og far. Igjen og igjen. Lenge går
de i skytteltrafikk mellom eget soverom og
barneværelset for å trøste «godjenta» si. For å roe
henne, bruker de alle knep de kan – og foreldre
lærer seg en del etter hvert. Og de klarer å roe
henne for en stund. Men ikke lenge. Snart blir de
ropt inn igjen. Og så på nytt. Og enda en gang.
Mor holder ut. Far sovner omsider. Det pleier å
være slik. Men til slutt blir mor sliten av all vandringen.
Hun får en idè - en mulig hjelp som hadde
vært uprøvd inntil da: - du kan være helt trygg,
skatten vår, sier hun, - for mor og far ligger rett der
inne, og vi skal ha dørene åpne hele tiden, og så må
du huske at Jesus er her og passer på deg med alle
englene sine! -
Da ser jenta opp på moren sin med store, redde
øyne og utbryter med gråt i halsen:
- Mamma, jeg trenger kjærlighet med skinn på! -
Gud visste det at vi trenger «Kjærlighet med skinn
på» Derfor gav han sin sønn for oss.
Jesus kom til jord og ble fødd inn i verden
under samme vilkår som oss.
Når jeg skriver dette, er det fastetid. Vi
minnes igjen Jesus vei mot Golgata, Hans død
og oppstandelse. Gud viste sin kjærlighet til
deg og meg ved at han gav Jesus.
8
«For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn,
den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke
skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh 3.16.
Vi er gitt til hverandre.
Det fins mennesker som kommer inn i livet vårt og
forlater det igjen. Det fins også mennesker som blir
værende en stund, og etterlater fotspor i hjertet. Og
etterpå er vi aldri mer den samme.
Som medmenneske og diakon ønsker jeg at de jeg
møter må erfare «Kjærlighet med skinn på.»
At menighetene våre og andre møtepunkter vi har,
er steder der vi møtes og erfarer at vi betyr noe for
hverandre. At vi kan formidle noe av Jesu sinnelag:
Han så mennesker, tok dem på alvor og reiste dem
opp.
Vi er skapt inn i et felleskap der du og jeg er
viktige for hverandre! Det er vi som i våre
møtepunkt har mulighet til å formidle godhet og
kjærlighet til hverandre, det er da det blir «kjærlighet
med skinn på!»
Det er gjennom et annet menneskes ansikt at vi
ser Guds ansikt, og gjennom en annens kjærlighet
at vi kan skimte hva Guds kjærlighet
virkelig er.
« Jesus tek seg av den eine
Som om ingen andre var,
Han har tid for deg når hine
Tid og time ikkje har.
Jesus tek seg av den eine,
Om du minst av alle var.
»
Han vil møta deg med kjærleik
Som ein trufast bror og far.
(Trygve Bjerkrheim 1969)