Nr 2 2013 - Forside

Vår ny Biskop
Stein reinertsen
Så har ting lagt seg i aviser og media i forhold til vår nye
biskops tanker og meninger som har vært dradd fram.
Men det er ikke den biten vi vil fokusere på i Menighetsbladet
denne gang.
Tekst: Eva Heskestad. Foto: Ulike fotografer med bilder fra internett
Stein har vært en fantastisk prest med så utrolig
mange gode sider. Som biskop vil jeg tro at de gode
sidene vil følge ham videre. Jeg må ellers bare få si
at jeg har fått lov å kalle ham Stein og i stede for
biskop Reinertsen. Derfor bruker jeg det videre i
dette innlegget.
Som vi vet, så har det skjedd mye de to siste årene
for Stein og kona Marit.
Først var det å ta stilling til om han skulle søke på
prostestillingen i Mandal. Da valget var tatt og han
fikk stillingen, var det avskjed med Farsund
menighet før han tok på seg ansvaret å være prost i
Mandal.
Stein og Marit ønskes velkommen til Mandal menighet
av menighetsrådsleder Helga Marie de Presno.
Etter ett år var det enda et valg som endte med et ja
– valget om å bli biskop i Agder og Telemark, og
da var det å flytte enda en gang og enda lenger bort
17
fra Farsund og Lista. Det er ikke bare et stort valg å
ta, men også et stort ansvar å være biskop. Men
barna har støttet dem og de har vært informert
gjennom hele prosessen.
Det første spørsmålet jeg stilte Stein, var hvor
gammel han var da han fikk visshet om at det var
prest han skulle bli? Jo, da han var ferdig med
gymnaset, forteller han, stod valget mellom to
forskjellige yrker; enten å bli lege eller å bli prest.
Han valgte da å jobbe ett år som pleiemedhjelper
på Lovisenberg Sykehus, og i løpet av den tiden ble
det klart for ham at han ville studere teologi og bli
prest. Når jeg spør ham om han følte det som et
kall, så svarer han: Ja, for meg var det kall.
Men at han skulle bli biskop, var ikke i hans
tanker eller hans mål. Han har vært opptatt av å
være seg selv.
Og det må vi jo si at han har vist den tiden han var
sogneprest i Farsund. Han forteller videre at tiden i
Farsund vil han alltid se tilbake på med glede og
takknemlighet, og som en av de beste periodene i
sitt liv.
Det å være prest i Farsund eller prost i Mandal, og
samtidig være aktivt med i de forskjellige vervene
han har hatt i bispedømmet og andre steder, har
alle tatt tid, som han sier når jeg spør om hvordan
det er og være så aktiv som han har vært. Men
samtidig har disse vervene utenom hans prest- og
prostestilling vært til inspirasjon og gitt ham nye
impulser. Særlig har arbeidet for den forfulgte
kirken gjennom Stefanusalliansen (tidligere Norsk
Misjon i Øst) vært viktig for ham. Han forteller at