ICPC-2 - KITHs

Koding av alvorlighetsgrad 53
allmennpraktikere fra 16 land. Av disse gjennomførte 22 allmennpraktikere fra
ni land (Belgia, Tyskland, Hong Kong, Israel, Japan, Nederland, Spania,
Storbritannia og USA) hele dataregistreringen. 27
De 22 allmennpraktikerne gjennomførte DUSOI/Wonca-skåring på 1191
pasienter. Pasientenens gjennomsnittsalder var 59,2 år, 59,6% var kvinner, og
de hadde totalt 2488 helseproblemer. Reliabiliteten av DUSOI/Wonca ble
estimert ut fra skåringen av en serie standardiserte helseproblemer. Intraklassekorrelasjonenen
(ICC) for inter-rater-relabilitet var 0,45 og for intra-raterreliabilitet
fra 0,39 (sosiale problemer i forbindelse med partners sykdom)
(ICPC kode Z14) til 0,78 for fedme (ICPC kode T82) og 0,68 for angst (ICPC
kode P74). Gjennomførbarhet (feasibility) i praksis ble vurdert som god; i
gjennomsnitt trengte legen 1,9 minutter for å skåre en enkelt pasient (fra mindre
enn ett til ti minutter). Hos 71,1% av pasientene hadde legen ingen problemer
med å gjennomføre kodingen. De vurderte den som svært nyttig hos 14,7% av
pasientene, nokså nyttig hos 53,6% og ikke nyttig hos 31,7% av pasientene.
Nytten økte med økende alvorlighet av pasientens problemer.
Gjennomsnittlig DUSOI/Wonca skåre for alle de 2488 helseproblemene var
39,1 (fra 0-100), fordelt på de ulike kodene som følger: kode 0: 1,6%, kode 1:
29,9%, kode 2: 45,9%, kode 3: 19,3% og kode 4: 3,3%. Det var stor variasjon i
vurdering av alvorlighetsgrad, både mellom diagnoser, og innen de enkelte
diagnosene. For eksempel varierte alvorligheten av luftveis/åndedrettsproblemer
fra 26,4 (for øvre luftveisinfeksjoner, ICPC kode R74) til 53,2 for
kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS, ICPC kode R95). For øvre
luftveisinfeksjoner var alvorlighetskode 1 og 4 brukt hos hhv. 61,1% og 0% av
pasientene. For KOLS var de tilsvarende tallene 8,4% og 10,6%.
Ved avslutningen av studien ble deltakende leger spurt om forventningene til
egen bruk av dette kodeverket. Av de 22 legene mente 41,2% at de ville bruke
det i daglig praksis, 71,2% kunne tenke seg å bruke det i forskningsøyemed,
43,8% i undervisning og 52,9% til administrative formål.
Konklusjonen var av DUSOI/Wonca-systemet var gjennomførbart og potensielt
nyttig i allmennpraksis. 27 Selv om legene ikke ble spurt spesifikt om nytten av
systemet til klassifisering av sykdomsalvorlighet var likevel det empiriske
inntrykket fra studien av det var velegnet for et slikt formål.