ICPC-2 - KITHs

46 Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten
Kriterier
basert på standard sykdomsdefinisjoner, med ev. tilpasninger for
allmennpraksis. Eksempler: appendisitt, akutt hjerteinfarkt.
• Patofysiologiske: Diagnosen har et dokumentert patofysiologisk
grunnlag; inklusjonskriteriene omfatter symptomer, plager og
karakteristiske objektive funn. Eksempler: presbyakusis,
hypertensjon.
• Nosologiske: Diagnosen er basert på et symptomkompleks eller
konsensus blant leger, uten noe dokumentert patologisk eller patofysiologisk
substrat. Dette kalles ofte et syndrom – inklusjonskriteriene
omfatter bare symptomer og plager. Eksempler:
depresjon, irritabel tarmsyndrom.
• Symptomdiagnoser: Når et symptom eller en plage er den mest
aktuelle merkelappen for konsultasjonen. Eksempler: slapphet,
øyesmerter.
Det grunnleggende prinsippet var å gi MEST MULIG PRESISE
INKLUSJONSKRITERIER FOR Å MINIMALISERE VARIASJON I
KODINGEN. Dette prinsippet førte til utviklingen av ”minimumskriterier” for
hver rubrikk. Dette krever ytterligere forklaring.
For de fleste diagnostiske rubrikkene vil leseren finne ett eller flere inklusjonskriterier
som MÅ være oppfylt for å kunne kode under denne rubrikken. Noen
ganger kan en velge mellom ulike kriterier, andre ganger er det et krav at alle er
oppfylt. Når ”eller” er anført i listen betyr dette og/eller. ”Flere” betyr tre eller
flere.
Man har forsøkt å etablere minimumskriterier for å redusere kompleksiteten i
kodingen og dermed redusere risikoen for feilkoding. I tillegg har vi bare tatt
med kriterier som har tilstrekkelig diskriminerende evne til å skille en rubrikk
fra en annen nærliggende. I noen tilfeller kan de tilgjengelige kriteriene være
utilstrekkelige for å kunne ekskludere alle tilstander som feilaktig kunne kodes
under denne rubrikken, men de vanligste vil fanges opp.
Kriteriene er så langt mulig basert på kliniske kriterier, istedenfor at det stilles
krav om prøvesvar eller undersøkelser. De er også så langt mulig uavhengig av
teknologi, som varierer betydelig fra land til land, og som dessuten forandrer
seg raskt. Det gjør at kriteriene er gyldige over hele verden.
Denne metoden er forskjellig fra den som er brukt i vanlige sykdomsorienterte
lærebøker, der man vanligvis angir alle symptomer og tegn, eller alle
potensielle kriterier for en aktuell tilstand. Vi mener at et anvendelig kodeverk