ICPC-2 - KITHs

42 Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten
Terapeutiske tiltak og intervensjoner
ICPC kan brukes til å kode intervensjoner med komponent 2, 3, 5 og delvis
komponent 6; derimot kan ikke komponent 4 og noe av rubrikkene i
komponent 6 (-63, -64, -65 og -69) brukes på denne måten.
Disse prosessrubrikkene er generelle og upresise. F.eks. kan en blodprøve (-34)
selv om den relaterer seg til ett organsystem, f.eks. K34, omfatte en rekke ulike
prøver, f.eks. enzymer, lipider og elektrolytter.
Prosesskodene i komponent 2, 3 og 5 følger de samme hovedlinjene som i den
vesentlig mer detaljerte IC-prosess-PC, som er utviklet av Woncas
klassifikasjonskomité. 25 ICPC og IC-prosess-PC er derfor kompatible.
Detaljene i IC-prosess-PC kan brukes sammen med tre-tegnskodene i ICPC ved
å utvide til fire eller fem tegn.
I komponent 2, 3, 5 og de delene av komponent 6 som kan brukes for å
klassifisere prosessen, er rubrikk-kodene standardisert i alle kapitlene på totegnsnivå.
Bokstavkoden for det aktuelle kapitlet må føres av legen som utfører
kodingen. Noen få av rubrikkene i komponent 1 og 7 i kapitlene W, X og Y
inneholder også prosedyrer, f.eks. fødsel, abort og prevensjonsveiledning.
Det viktigste prinsippet i hele kodeprosessen er å kode alle intervensjoner som
foretas i løpet av en konsultasjon og som har relevans for den aktuelle
omsorgsepisoden. Et 4. – og 5.-siffer kan være nødvendig som vist i dette
eksemplet:
Eksempel 1
54 Fiksering/suturering/gips/protese
L54.1 Gipsing
L54.2 Fjerning av gips
Eksempel 2
40 Endoskopi
D40 Endoskopi av fordøyelseskanalen
D40.1 Gastroskopi
Det kan være behov for flere enn én prosesskode ved hver konsultasjon, men
det er svært viktig å være konsistent i kodingen. F.eks.: blodtrykkskontroll, som
gjøres rutinemessig på alle hypertensjonspasienter, kan kodes som K31 hver
gang. Rutineundersøkelser, både enkle og mer omfattende – må også kodes
konsekvent. Nedenfor finnes eksempler på definisjoner på komplette og