ICPC-2 - KITHs

3 Omsorgsepisode
Helt siden ICPC ble utgitt for første gang i 1987 har behovet for og bruken av
klassifikasjonssystemer endret seg. Hovedhensikten var opprinnelig å kunne
samle data for forsknings- og helsepolitiske formål. Forskning og økende
klinisk erfaring med systemene har imidlertid ført til at bruksområdet nå utvider
seg.
De viktigste nye bruksområdene er beskrivelsen av omsorgsepisoden og
elektroniske pasientjournaler (EPJ). Disse to er knyttet sammen, og baserer seg
på bruken av ICPC som klassifiseringssystem i allmennpraksis og
primærhelsetjenesten.
Woncas definisjon av allmennpraksis innebærer ”lege som gir personlig,
primær og vedvarende helsehjelp til personer og familier”. Dette er svært likt
definisjonen av primærhelsetjeneste fra Institute of Medicine (IOM):
”Primærhelsetjeneste innebærer å tilby integrerte, tilgjengelige helsetjenester av
leger som kan bistå i de aller fleste behov for personlige helsetjenester, og at
det tilbys et vedvarende samarbeid med pasienter, familier og lokalsamfunn”. 22
Omsorgsepisode
Disse definisjonene har blitt funksjonelle ved at ”omsorgsepisode” er blitt
kjerneenheten i vurderingen. Omsorgsepisoder er forskjellige fra
sykdomstilfeller eller sykelighet i befolkningen generelt. En omsorgsepisode er
et helseproblem eller en sykdom sett helt fra det først presenteres for legen, til
den avsluttende konsultasjonen for dette samme helseproblemet (fig. 2). 17
Årsak til konsultasjon, helseproblemer/diagnoser og prosess/intervensjoner
utgjør hovedelementene i en omsorgsepisode som består av en eller flere
konsultasjoner, og inkluderer også endringer i relasjoner over tid
(”overganger”). En omsorgsepisode er derfor en samlebetegnelse på alle
tjenester/aktiviteter som gjelder ett helseproblem hos én pasient. De aller fleste
behov for personlige helsetjenester, og det nødvendige omfanget,
integrasjonsmulighetene samt behovene for tilgang og etterrettelighet kan