ICPC-2 - KITHs
ICPC-2 - KITHs ICPC-2 - KITHs
1 Innledning Historisk bakgrunn Frem til midten av 1970-tallet ble de fleste helsedata fra allmennpraksis klassifisert ved hjelp av ICD. 1,2 Dette hadde den store fordelen at det var en internasjonalt anerkjent klassifikasjon med mulighet for sammenligning mellom ulike land. Det var imidlertid et stort problem at mange symptomer og ikke-sykdomstilstander i allmennpraksis var vanskelig å kode med en klassifikasjon som var utviklet med tanke på dødsårsaksstatistikk og med en sykdomsbasert struktur. De følgende tidlige referansene tar for seg noen av disse momentene, utviklingen og idéene rundt klassifikasjonssystemer i allmennpraksis i perioden før og etter opprettelsen av Woncas klassifikasjonskomité i 1972: • Research Committee of Royal College of General Practitioners. A classification of disease. J. Roy. Coll. Gen. Pract. 1959; 2: 140-59. • Westbury RC, Tarrant M. Classification of disease in general practice: A comparative study. Can. Med. Assoc. J. 1969; 101: 82- 7. • Bentsen BG. Illness and general practice: A survey of medical care in an inland population in South-East Norway. Oslo: Scandinavian University books, University Press 1970; second edition 1986. • Hutchinson IM. The Australian morbidity survey 1969-70. Annals of General practice 1971; 16: 68-72. • Anderson JE, Leese REM. Patient morbidity and some patterns of family practice in South-Eastern Ontario. Can. Med. Assoc. J. 1975;113:123-6. • Kjaer P, Mabeck CE, Olsen OM, Pederson P. Testing Wonca’s classification of diseases for use in general practice (in Danish). Ugeskrift Laeger 1977;139: 1614-16 Problemene med ICD, og behovet for en internasjonalt anerkjent klassifikasjon for allmennpraksis førte til at Woncas klassifikasjonskomité utviklet ”The International Classification of Health Problems in Primary Care” (ICHPPC),
Innledning 15 publisert første gang 1975 3 , med 2. utgave i 1979 4 i forbindelse med utgivelsen av ICD-9. Selv om det i denne utgaven var et kapittel med klassifikasjon av enkelte udiagnostiserte symptomer, var den fortsatt basert på hovedstrukturen i ICD og fortsatt inadekvat. Den 3. utgaven fra 1983 inneholdt kriterier for de fleste begrepene 5 , men selv med denne forbedringen var den fortsatt ikke egnet for allmennpraksis. Det var behov for en ny klassifikasjon både av pasientens kontaktårsak, og legens egen vurdering og dokumentasjon av problemet. På WHO-konferansen om allmennmedisin i Alma Ata 6 i 1978 var det enighet om at adekvat primærhelsetjeneste var den viktigste forutsetningen for ”helse for alle i år 2000”. Etter dette var både WHO og Wonca enige om at utviklingen av et helsevesen med mulighet for vurdering og implementering av korrekte prioriteringer bare var mulig hvis korrekt informasjon var tilgjengelig for de aktuelle myndighetene. Dette førte til utviklingen av nye klassifikasjonssystemer. Senere i 1978 utpekte WHO det som senere ble WHOs arbeidsgruppe for utviklingen av en internasjonal klassifisering av kontaktårsaker i primærhelsetjenesten. 7 Denne gruppen som særlig bestod av medlemmer av Woncas klassifikasjonskomité, utviklet en ”kontaktårsak-klassifikasjon” (Reason for Encounter Classification – RFEC) 7-9 – som senere ble til ICPC. RFE – kontaktårsak - er etter hvert blitt anerkjent som betegnelse på årsaken til at en person kommer i kontakt med helsevesenet, og uttrykker det behovet for helsetjeneste som personen selv oppfatter og presenterer. Dette kan være symptomer eller plager (hodepine eller frykt for kreft), kjente sykdommer (influensa eller diabetes), behov for forebyggende tiltak eller diagnostikk (blodtrykkskontroll eller EKG), ønske om behandling (reseptfornyelse), prøvesvar, eller administrative behov (helseattest). Disse årsakene er vanligvis knyttet til et eller flere av de underliggende problemene/diagnosene som legen formulerer på slutten av konsultasjonen som tilstander som behandles, disse kan – men må ikke nødvendigvis – være de samme som årsaken til kontakt. Sykdomsklassifikasjoner er utviklet for å kunne kode helsearbeiderens tolkning av pasientens helseproblem, i form av en sykdom eller skade. Til forskjell fra dette fokuserer RFE på pasientens synsvinkel. På denne måten er den pasientorientert, heller enn sykdoms – eller helsevesenorientert. 7,10,11 Årsaken til kontakt, eller behovet for helsetjenester som pasienten frembyr må avklares av legen eller annen helsearbeider før man kan forsøke å tolke og vurdere pasientens problem i form av en diagnose, eller etablere en behandlingsplan. Arbeidsgruppen som utviklet RFE-klassifikasjonen testet ulike versjoner i praktiske feltstudier. Den første studien ble gjort for å vurdere fullstendighet og reliabilitet av RFEC. Den ble gjennomført i Nederland i 1980. 8 Resultatene fra denne pilotstudien ble videreført i feasibility-studier i 1983. Dette ble gjort i ni
- Page 1: Den internasjonale klassifikasjonen
- Page 4 and 5: Grafisk produksjon: Bjærum AS Utga
- Page 7 and 8: Woncas klassifikasjonskomité C. BR
- Page 9 and 10: ICPC-2 i Norge Utviklingen av ICPC
- Page 11 and 12: ICPC-2 i Norge 11 ICPC-2 som et kli
- Page 13: Forord (fra engelsk bokutgave) 13 S
- Page 17 and 18: Innledning 17 Den nye klassifikasjo
- Page 19 and 20: Innledning 19 ICD-10 kommet, og ICP
- Page 21 and 22: Innledning 21 kontakte et lokalt me
- Page 23 and 24: Kapittel Komponent 1 Symptomer Smer
- Page 25 and 26: 3 Omsorgsepisode Helt siden ICPC bl
- Page 27 and 28: Omsorgsepisode 27 klinisk synspunkt
- Page 29 and 30: R25 R64 R74 A04 R01 Unormalt oppspy
- Page 31 and 32: H81 K76 T90 Ørevoks Hjertesykdom k
- Page 33 and 34: 4 ICPC for registrering av kontakt
- Page 35 and 36: ICPC for registrering av kontaktår
- Page 37 and 38: ICPC for registrering av kontaktår
- Page 39 and 40: ICPC for registrering av kontaktår
- Page 41 and 42: ICPC for registrering av helseprobl
- Page 43 and 44: ICPC for registrering av helseprobl
- Page 45 and 46: 6 Inklusjonskriterier i ICPC Innled
- Page 47 and 48: Inklusjonskriterier i ICPC 47 til b
- Page 49 and 50: Kilder Inklusjonskriterier i ICPC 4
- Page 51 and 52: Koding av alvorlighetsgrad 51 3. Pr
- Page 53 and 54: Koding av alvorlighetsgrad 53 allme
- Page 55 and 56: Funksjonsvurdering: COOP/Wonca tabe
- Page 57 and 58: Funksjonsvurdering: COOP/Wonca tabe
- Page 59 and 60: 9 Referanser 1. International class
- Page 61 and 62: Referanser 61 27. Parkerson GR Jr,
- Page 63 and 64: Eksempel: N89 Migrene Systematisk d
1 Innledning<br />
Historisk bakgrunn<br />
Frem til midten av 1970-tallet ble de fleste helsedata fra allmennpraksis<br />
klassifisert ved hjelp av ICD. 1,2 Dette hadde den store fordelen at det var en<br />
internasjonalt anerkjent klassifikasjon med mulighet for sammenligning<br />
mellom ulike land. Det var imidlertid et stort problem at mange symptomer og<br />
ikke-sykdomstilstander i allmennpraksis var vanskelig å kode med en<br />
klassifikasjon som var utviklet med tanke på dødsårsaksstatistikk og med en<br />
sykdomsbasert struktur.<br />
De følgende tidlige referansene tar for seg noen av disse momentene,<br />
utviklingen og idéene rundt klassifikasjonssystemer i allmennpraksis i perioden<br />
før og etter opprettelsen av Woncas klassifikasjonskomité i 1972:<br />
• Research Committee of Royal College of General Practitioners. A<br />
classification of disease. J. Roy. Coll. Gen. Pract. 1959; 2: 140-59.<br />
• Westbury RC, Tarrant M. Classification of disease in general<br />
practice: A comparative study. Can. Med. Assoc. J. 1969; 101: 82-<br />
7.<br />
• Bentsen BG. Illness and general practice: A survey of medical care<br />
in an inland population in South-East Norway. Oslo: Scandinavian<br />
University books, University Press 1970; second edition 1986.<br />
• Hutchinson IM. The Australian morbidity survey 1969-70. Annals<br />
of General practice 1971; 16: 68-72.<br />
• Anderson JE, Leese REM. Patient morbidity and some patterns of<br />
family practice in South-Eastern Ontario. Can. Med. Assoc. J.<br />
1975;113:123-6.<br />
• Kjaer P, Mabeck CE, Olsen OM, Pederson P. Testing Wonca’s<br />
classification of diseases for use in general practice (in Danish).<br />
Ugeskrift Laeger 1977;139: 1614-16<br />
Problemene med ICD, og behovet for en internasjonalt anerkjent klassifikasjon<br />
for allmennpraksis førte til at Woncas klassifikasjonskomité utviklet ”The<br />
International Classification of Health Problems in Primary Care” (ICHPPC),