ICPC-2 - KITHs

ICPC-2 - KITHs ICPC-2 - KITHs

28.07.2013 Views

1 Innledning Historisk bakgrunn Frem til midten av 1970-tallet ble de fleste helsedata fra allmennpraksis klassifisert ved hjelp av ICD. 1,2 Dette hadde den store fordelen at det var en internasjonalt anerkjent klassifikasjon med mulighet for sammenligning mellom ulike land. Det var imidlertid et stort problem at mange symptomer og ikke-sykdomstilstander i allmennpraksis var vanskelig å kode med en klassifikasjon som var utviklet med tanke på dødsårsaksstatistikk og med en sykdomsbasert struktur. De følgende tidlige referansene tar for seg noen av disse momentene, utviklingen og idéene rundt klassifikasjonssystemer i allmennpraksis i perioden før og etter opprettelsen av Woncas klassifikasjonskomité i 1972: • Research Committee of Royal College of General Practitioners. A classification of disease. J. Roy. Coll. Gen. Pract. 1959; 2: 140-59. • Westbury RC, Tarrant M. Classification of disease in general practice: A comparative study. Can. Med. Assoc. J. 1969; 101: 82- 7. • Bentsen BG. Illness and general practice: A survey of medical care in an inland population in South-East Norway. Oslo: Scandinavian University books, University Press 1970; second edition 1986. • Hutchinson IM. The Australian morbidity survey 1969-70. Annals of General practice 1971; 16: 68-72. • Anderson JE, Leese REM. Patient morbidity and some patterns of family practice in South-Eastern Ontario. Can. Med. Assoc. J. 1975;113:123-6. • Kjaer P, Mabeck CE, Olsen OM, Pederson P. Testing Wonca’s classification of diseases for use in general practice (in Danish). Ugeskrift Laeger 1977;139: 1614-16 Problemene med ICD, og behovet for en internasjonalt anerkjent klassifikasjon for allmennpraksis førte til at Woncas klassifikasjonskomité utviklet ”The International Classification of Health Problems in Primary Care” (ICHPPC),

Innledning 15 publisert første gang 1975 3 , med 2. utgave i 1979 4 i forbindelse med utgivelsen av ICD-9. Selv om det i denne utgaven var et kapittel med klassifikasjon av enkelte udiagnostiserte symptomer, var den fortsatt basert på hovedstrukturen i ICD og fortsatt inadekvat. Den 3. utgaven fra 1983 inneholdt kriterier for de fleste begrepene 5 , men selv med denne forbedringen var den fortsatt ikke egnet for allmennpraksis. Det var behov for en ny klassifikasjon både av pasientens kontaktårsak, og legens egen vurdering og dokumentasjon av problemet. På WHO-konferansen om allmennmedisin i Alma Ata 6 i 1978 var det enighet om at adekvat primærhelsetjeneste var den viktigste forutsetningen for ”helse for alle i år 2000”. Etter dette var både WHO og Wonca enige om at utviklingen av et helsevesen med mulighet for vurdering og implementering av korrekte prioriteringer bare var mulig hvis korrekt informasjon var tilgjengelig for de aktuelle myndighetene. Dette førte til utviklingen av nye klassifikasjonssystemer. Senere i 1978 utpekte WHO det som senere ble WHOs arbeidsgruppe for utviklingen av en internasjonal klassifisering av kontaktårsaker i primærhelsetjenesten. 7 Denne gruppen som særlig bestod av medlemmer av Woncas klassifikasjonskomité, utviklet en ”kontaktårsak-klassifikasjon” (Reason for Encounter Classification – RFEC) 7-9 – som senere ble til ICPC. RFE – kontaktårsak - er etter hvert blitt anerkjent som betegnelse på årsaken til at en person kommer i kontakt med helsevesenet, og uttrykker det behovet for helsetjeneste som personen selv oppfatter og presenterer. Dette kan være symptomer eller plager (hodepine eller frykt for kreft), kjente sykdommer (influensa eller diabetes), behov for forebyggende tiltak eller diagnostikk (blodtrykkskontroll eller EKG), ønske om behandling (reseptfornyelse), prøvesvar, eller administrative behov (helseattest). Disse årsakene er vanligvis knyttet til et eller flere av de underliggende problemene/diagnosene som legen formulerer på slutten av konsultasjonen som tilstander som behandles, disse kan – men må ikke nødvendigvis – være de samme som årsaken til kontakt. Sykdomsklassifikasjoner er utviklet for å kunne kode helsearbeiderens tolkning av pasientens helseproblem, i form av en sykdom eller skade. Til forskjell fra dette fokuserer RFE på pasientens synsvinkel. På denne måten er den pasientorientert, heller enn sykdoms – eller helsevesenorientert. 7,10,11 Årsaken til kontakt, eller behovet for helsetjenester som pasienten frembyr må avklares av legen eller annen helsearbeider før man kan forsøke å tolke og vurdere pasientens problem i form av en diagnose, eller etablere en behandlingsplan. Arbeidsgruppen som utviklet RFE-klassifikasjonen testet ulike versjoner i praktiske feltstudier. Den første studien ble gjort for å vurdere fullstendighet og reliabilitet av RFEC. Den ble gjennomført i Nederland i 1980. 8 Resultatene fra denne pilotstudien ble videreført i feasibility-studier i 1983. Dette ble gjort i ni

1 Innledning<br />

Historisk bakgrunn<br />

Frem til midten av 1970-tallet ble de fleste helsedata fra allmennpraksis<br />

klassifisert ved hjelp av ICD. 1,2 Dette hadde den store fordelen at det var en<br />

internasjonalt anerkjent klassifikasjon med mulighet for sammenligning<br />

mellom ulike land. Det var imidlertid et stort problem at mange symptomer og<br />

ikke-sykdomstilstander i allmennpraksis var vanskelig å kode med en<br />

klassifikasjon som var utviklet med tanke på dødsårsaksstatistikk og med en<br />

sykdomsbasert struktur.<br />

De følgende tidlige referansene tar for seg noen av disse momentene,<br />

utviklingen og idéene rundt klassifikasjonssystemer i allmennpraksis i perioden<br />

før og etter opprettelsen av Woncas klassifikasjonskomité i 1972:<br />

• Research Committee of Royal College of General Practitioners. A<br />

classification of disease. J. Roy. Coll. Gen. Pract. 1959; 2: 140-59.<br />

• Westbury RC, Tarrant M. Classification of disease in general<br />

practice: A comparative study. Can. Med. Assoc. J. 1969; 101: 82-<br />

7.<br />

• Bentsen BG. Illness and general practice: A survey of medical care<br />

in an inland population in South-East Norway. Oslo: Scandinavian<br />

University books, University Press 1970; second edition 1986.<br />

• Hutchinson IM. The Australian morbidity survey 1969-70. Annals<br />

of General practice 1971; 16: 68-72.<br />

• Anderson JE, Leese REM. Patient morbidity and some patterns of<br />

family practice in South-Eastern Ontario. Can. Med. Assoc. J.<br />

1975;113:123-6.<br />

• Kjaer P, Mabeck CE, Olsen OM, Pederson P. Testing Wonca’s<br />

classification of diseases for use in general practice (in Danish).<br />

Ugeskrift Laeger 1977;139: 1614-16<br />

Problemene med ICD, og behovet for en internasjonalt anerkjent klassifikasjon<br />

for allmennpraksis førte til at Woncas klassifikasjonskomité utviklet ”The<br />

International Classification of Health Problems in Primary Care” (ICHPPC),

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!