Foredrag Steinar Normann 150109 - Fredrikstad 2015

Kulturnæringer: hva er det og hva betyr de?
Begrep, sammenhenger og mulige konsekvenser for regionale og
lokale strategier for næringsutviklingsarbeid innen
opplevelsesøkonomien.
Fredrikstad Utvikling
Ressursgruppe kultur og næring
Steinar Normann
15. januar 2009
1

Kulturnæringene
(produserer kulturelle produkter)
Sentrale begrep
Beskrevet i Regjeringens Handlingsplan for “Kultur og Næring” som:
• Annonse- og reklamevirksomhet
• Arkitektur
• Bibliotek, museum etc.
• Bøker, aviser, blader etc.
• Design
• Film, foto, video
• Kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk)
• Musikk
• TV, radio
2

Kreative næringer
Sentrale begrep
• Kulturnæringene (som beskrevet foran)
• Informasjonsteknologi (deler av, for eksempel programvareutvikling)
• Utdanning
• Forskning
(anbefales ikke benyttet som begrep)
3

Kulturbaserte næringer
Sentrale begrep
(benytter kulturelle produkter som viktig innsatsfaktor)
Regjeringens handlingsplan innbefatter følgende bransjer/næringer i begrepet
• Reiseliv og rekreasjon (kulturbasert reiseliv)
• Småskala mat
• Restauranter
• Arrangementer (festivaler, konserter, events m.m.)
4

Kulturnæringenes betydning
Noen sentrale perspektiver
Kulturnæringene har fått økende oppmerksomhet internasjonalt bl.a.
fordi
• de har et antatt stort verdiskapingspotensial både knyttet til egen
produksjon og som innsatsfaktor i andre næringer.
• de er innovative og lærende næringer – som er dynamiske
egenskaper som etterstrebes i andre næringer
• utviklingen av dynamiske kulturnæringer gir regional attraktivitet,
som har betydning for nærings- og bostedsmiljøer, og bidrar til å
trekke til seg ressurser utenfra i form av folk, arbeidskraft,
kompetanse, kapital osv.
5

Kulturnæringenes betydning
Det er ulike drivkrefter som gjør kulturnæringene til vekstbransjer i mange land
hvorav noen er knyttet til:
• Økt krav til innovasjon og differensieringsstrategier i næringslivet generelt
øker etterspørsel etter kunnskapsintensive , kreative og kulturbaserte
tjenester.
• IKT-teknologien har åpnet nye vekstmuligheter for produksjon også innen
kulturnæringene, og integrasjon med andre sektorer som framstiller andre
varer og tjenester.
• Økt utskilling av spesialiserte kunnskapsintensive og kreative funksjoner fra
tradisjonell industri og tjenesteyting, og innkjøp via spesialiserte
underleverandører
• Økt kjøpekraft og fritid har økt etterspørselen etter kultur og opplevelse i
befolkningen
6

Eksempel: Samsungs designstrategier 2005 -
7

Kvantitativ analyse
Østfold-undersøkelsen
Undersøkelse foretatt våren 2008
Noen hovedtall for kulturnæringene i Østfold
(Omsetningstall for 2005 + nivå 1)
• Antall sysselsatte: 3 280 (4 737)
• Antall foretak: 885 (1059)
• Totalomsetning: ca. 2,5 milliarder (Anslått: 3,5 mrd.)
8

Kvantitativ analyse
Antall sysselsatte i
kulturnæringene i Norge i
årene 2000 – 2006.
Totalt er veksten i antall
sysselsatte fra 2000 – 2006
på 14 %.
Antall sysselsatte i
kulturnæringene i Østfold i
årene 2000 – 2006.
Totalt er veksten i antall
sysselsatte fra 2000 – 2006
på 12 %.
9

Hovedkategori privat og offentlig sektor, NACE-koder
Østfold
2002 2003 2004 2005 2006
22.110 Forlegging av bøker 100 94 103 82 88
22.130 Forlegging av blader og tidsskrifter 90 92 99 95 112
22.140 Forlegging av lydopptak 7 4 6 8 8
22.150 Forlagsvirksomhet ellers 45 45 28 26 30
22.2 Grafisk produksjon og tjenester tilknyttet grafisk produksjon 807 757 792 745 747
22.320 Reproduksjon av videoopptak - 1 1 1 2
36.220 Produksjon av smykker og varer av edle met., edel- og halvedelstener 34 25 22 23 22
51.434 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 5 12 43 41 34
52.452 Butikkhandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-plater 64 56 54 59 61
52.453 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 24 26 27 28 28
52.471 Butikkhandel med bøker og papir 222 216 215 212 226
52.482 Butikkhandel med gull- og sølvvarer 162 151 158 146 155
63.305 Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet 4 2 2 3 3
74.201 Arkitektvirksomhet 177 156 128 132 138
74.400 Annonse- og reklamevirksomhet 313 323 311 324 361
74.810 Fotografvirksomhet 97 84 80 82 89
74.852 Oversettingsvirksomhet 17 17 27 34 46
74.872 Designvirksomhet 33 53 59 66 110
74.873 Interiørarkitekt- og interiørkonsulentvirksomhet 1 6 7 13 16
92.110 Film- og videoproduksjon 19 31 26 27 32
92.130 Filmframvisning 67 64 84 79 84
92.200 Radio og fjernsyn 177 178 194 189 188
92.310 Selvstendig kunstnerisk virksomhet 156 189 215 253 321
92.320 Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk virksomhet 68 56 56 60 56
92.330 Drift av fornøyelsesetablissementer 28 25 20 13 42
92.340 Underholdningsvirksomhet ellers 38 25 18 26 24
92.400 Nyhetsbyråer 22 20 22 19 31
92.5 Drift av biblioteker, arkiver, museer og andre kulturetablissementer 243 226 235 231 224
Delsum, snever definisjon 3020 2934 3032 3017 3278
80.424 Kommunal musikkskolevirksomhet 81 79 92 82 78
85.323 Barnevernstjenester 373 419 328 420 432
85.332 Fritidsklubber for barn og ungdom 53 64 79 70 83
91.330 Interesseorganisasjoner ellers 178 178 166 163 157
92.6 Sport og idrett 393 391 493 539 592
92.7 Annen fritidsvirksomhet 176 146 143 145 127
Delsum, utvidet kulturbegrep 1254 1277 1301 1419 1469
SUM 4274 4221 4333 4436 4737
Kvantitativ
analyse
Sysselsetting i
kulturnæringene i
Østfold 2002 - 2006
etter hovednæring.
Offentlig og privat
sektor summert.
Sysselsatte etter
bosted.
10

Figuren viser at de mest
befolkningsrike
kommunene har flest
sysselsatte – også i
kultursektoren.
Men det finnes unntak.
Det gjelder kommuner
som har store bedrifter i
sektoren. Et eksempel er
Eidsberg.
Kvantitativ analyse
11

Figuren viser at
hovedtrenden er en
klar korrelasjon
mellom kommunenes
størrelse – forstått
som størrelsen på
befolkningen – og
hvor bedriftene er
lokalisert.
Fredrikstad,
Sarpsborg og Moss
har til sammen
nesten dobbelt så
mange bedrifter (691)
som de andre
kommunen i fylket har
til sammen (368).
Kvantitativ analyse
12

Totalomsetning for et
utvalg kulturnæringer
(Tall i hele 1000)
Det er noen hovednæringer
som går tilbake mens
andre går frem. Næringene
”Annonse/reklame”
”Arkitektur”,
”Biblioteker og museer”,
”Kunst/håndverk og
”Utøvende kunst”
har tilbakegang målt i
forhold til totalomsetningen,
mens næringene
”Bøker, aviser, blader” og
”TV/radio” har fremgang.
Fremgangen i disse to
hovednæringene
kompenserer for
tilbakegangen i de andre
næringene i forhold til den
totale omsetningen.
Kvantitativ analyse
13

Kvantitativ analyse
I sum vil vi konkludere med at det kvantitative materialet viser at (pr. 2005/2006):
• Sysselsettingen i de hovednæringene (kulturnæringene) vi har undersøkt utgjør 2,56
% i forhold sysselsettingen totalt i Østfold
• Veksten i sysselsetting i kulturnæringen i Østfold er noe lavere enn for landet som
helhet (henholdsvis 12 % og 14 %)
• Veksten i antall foretak i hovedkategoriene vi har analysert i Østfold er om lag 2/3 av
veksten i de samme hovedkategoriene i landet som helhet (21 % mot 30 % ).
• Det statistiske materialet som er tilgjengelig er ikke komplett nok, men indikerer at
realverdien av totalomsetningen har falt og ikke økt.
14

Noen interessante tall:
Kvantitativ analyse
Antall foretak
2000 2005
Film/video/foto 56 110
Utøvende kunst 104 147
Designvirksomhet ---- * 99
Sysselsatte
Designvirksomhet 33 110
* Tall for antall foretak innen ”designvirksomhet ” er ikke tilgjengelig før i 2005
15

Kvalitativ analyse
FOKUS PÅ TRE FORHOLD: status, innovasjonsevne og potensial
STATUS OG POTENSIAL
Det er lite som tyder på at verdiskapingspotensialet – ment som vekstpotensialet i
økonomiske termer – er betydelig eller vil bli det på kort sikt. Verken den statistiske
analysen eller den kvalitative gjennomgangen, med et lite utvalg av virksomheter/ foretak,
synliggjør dette.
Noen få enkeltaktører har oppnådd rask vekst i omsetning når vi betrakter det på
virksomhetsnivå, men lønnsomheten er foreløpig lav (relativt unge, nystartede foretak)
Få, virkelig profesjonelle aktører og ”fyrtårn”. Det finnes enkelte vekstkraftige miljøer i
noen bransjer med nasjonal gjennomslagskraft.
Noen få har målsatte ambisjoner, men er det et tilstrekkelig antall aktører med
kommersialiseringsambisjoner utover egen region (økt marked)?
16

INNOVASJONSEVNE
KREATIVITET
Kvalitativ analyse
• Enkelte arrangementer med riksdekkende (og internasjonal ) appell (unike)
• Aktørene mener selv de har nok nye idéer
KOMPETANSE
• Østfold har ”alle typer kompetanse” i egen region
• Flere enkeltpersoner med høy kompetanse med nasjonalt/internasjonalt marked
• Salgs- og markedsføringskompetanse er etterspurt av flere, uavhengig av
bransje/næring
• Økonomistyring nevnes som et kompetanseområde som kan styrkes
• Tre av de undersøkte foretakene har profesjonelle styrer. De har hatt en sterk og
positiv utvikling. Uten at det behøver å være en korrelasjon, er det en interessant
observasjon.
17

INNOVASJONSEVNE forts.
KAPITAL
Kvalitativ analyse
• Noen få utnytter investor- og sponsormuligheter
• De fleste trenger offentlig økonomisk bistand (kulturarrangementer, oppstartbedrifter)
for å ”få det til å gå rundt” eller lykkes i oppstartårene
• Offentlig kapital er ”langsom” og lite forutsigbar
KOMMUNIKASJON
• ”Ingen” formelle, felles møteplasser i regionen nevnt av aktørene
• De med høy kompetanse samarbeider mer enn de med lavere kompetanse
(aktørutsagn)
• De som er i bransjen for lyd/lys/scene samarbeider en god del ved
kapasitetsbehov
• Lite – om noe – samarbeid med FoU/UoH-miljøer (i den grad det er relevant)
KRAFT
• Ildsjeler ”alle” steder
• Stor grad av frivillighet og idealisme
• Flere holdt på i mange år
• Økende produksjon og tilbud
18

Konsekvenser for lokale og regionale
strategier
• Kommunene (og fylkeskommunen) bør bidra sterkere til å finne
finansieringsløsninger ”som monner” og som er mer forutsigbare (strategiske og
langsiktige)
• ”Kultur- og næringsprogrammet” til ØFK har strategier som i stor grad ”matcher”
aktørbehovene tematisk sett
• Det bør etableres formelle kompetanse- og innovasjonsgivende nettverk:
- lokale/regionale ”bransjeforeninger” eller møteplasser
- flere samarbeidstiltak mellom ulike bransjeaktører
• Identifiserte ”utviklingsmotorer” i næringene bør støttes ytterligere
• Kulturtiltak og reiselivstiltak bør sees i sammenheng
19

Verdiskapingspotensial, strategier og generelle virkemidler/tiltak
Opplevelsesøkonomi
som kultur (og reiseliv)
ATTRAKTIVITET
•Markedsføring
•Kompetanseutvikling
•Nettverkssamarbeid
•”Fyrtårn”
•Verdikjede-orientering
Opplevelsesøkonomi
som katalysator for
OMSTILLING OG
INNOVASJON
•Nyskaping og nyorientering
•Samarbeid kultur og
næring
•Innovasjonsprogrammer
•Forskning og ny
kunnskap
•Tjenesteinnovasjon
Opplevelsesøkonomi
som egne næringer
VEKST
•Talentutvikling
•Entreprenørskap
•Forskning og utdanning
•Investeringer/infrastruktur
•Finansieringsordninger
•Profesjonalisering
•Kommersialisering
•Internasjonalisering
20

Oppsummeringer, konklusjoner og
anbefalinger
Regional næringsvekst og -utvikling er særlig betinget av to
hovedkomponenter:
1. Regioners egenressurser og -kapasiteter for innovasjon og utvikling
2. Regioners konkurranse- og attraksjonskraft
For kulturnæringene kan FUNK-modellen være et mulig utgangspunkt for videre
utviklingsstrategier
21

Oppsummeringer, konklusjoner og
anbefalinger
Fokus på kritiske
ressurser
22

Noen ord på veien:
”Fanden bor i selvfølgelighetene……..”
”(Lars Ueland Kobro, Østfold reiselivskonferanse 2006)
23

Noen sentrale begrep og perspektiver
Verdikjedeperspektivet
Kjøp
Idé/manus Produksjon Salg/
markedsføring
Eget
Lys
Lyd
Musikere/
studio
Scenografi
Regi
Koreografi
Kostyme
Skuespillere
Overordnede funksjoner: prosjektledelse
finans, økonomi, drift, ledelse, logistikk
Reklamebyrå
Design
Markedsavd.
Outsource
Booking
Eget
Arrangement
Arenaleverandør
Innholdsleverandør
Formidling
Brukeropplevelse
24