Smerter hos pasienter på sykehjem - Norsk smerteforening
Smerter hos pasienter på sykehjem - Norsk smerteforening
Smerter hos pasienter på sykehjem - Norsk smerteforening
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Smerter</strong><br />
<strong>hos</strong> <strong>pasienter</strong> <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
Karin Torvik<br />
Sykepleier/PhD stipendiat<br />
Høgskolen i Oslo
Samarbeidsprosjekt<br />
Høgskolen i Oslo: Professor Tone<br />
Rustøen<br />
NTNU: Professor Stein Kaasa<br />
Nasjonalt kompetansesenter for<br />
aldersdemens: Forsker Øyvind Kirkevold
Disposisjon:<br />
Bakgrunn for studiet<br />
Målet med studien<br />
Metode og metodeproblemer<br />
Preliminære resultat
Smerteprevalens <strong>hos</strong> eldre<br />
Generelle befolkning i alderen 60-81 år<br />
- ca. 31 % (Rustøen mfl 2005)<br />
Eldre kommunehelsetjenestebrukere<br />
25% - 50 % (Hofstad 2003, Ferrell<br />
1995)<br />
Sykehjems<strong>pasienter</strong> 47%- 80 %<br />
(Nygaard 2005, Hofstad 2003, Ferrell<br />
1995)
Årsaker til aldersrelatert<br />
endring i smerte prevalens<br />
Forekomsten av sykdommer med smerte<br />
som symptom øker med økende alder<br />
Forekomst av mange sykdommer samtidig<br />
<strong>hos</strong> det enkelte individ<br />
Fysiologiske endringer<br />
Endring i kognitiv funksjon
Seksjon Lindrende Behandling 1994/99<br />
395 kreft<strong>pasienter</strong>, kort forventet levetid og<br />
avansert sykdom<br />
skrøpeligste og mest ressurskrevende eldre som<br />
døde <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
eldre kvinner som bodde alene<br />
lav utdanning, hyppigere tilleggssykdommer og<br />
dårligere funksjonsnivå<br />
større behov for innleggelse <strong>på</strong> sykehus<br />
smertekontroll var dårligere <strong>hos</strong> pasientene (ingen<br />
forskjell ved inkluderingen)<br />
(Marit Jordhøy)
Smerte prevalensstudier <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
i Norge<br />
Kartlegging av 290 <strong>pasienter</strong> fordelt <strong>på</strong> 10<br />
<strong>sykehjem</strong>savdelinger. Sykepleierne kartla<br />
pasientenes smerteproblem.<br />
Smerteproblematikk – 136 (47%)<br />
– Kronisk smerte – 85 (62.5%)<br />
– Akutte smerter - 29 (21%)<br />
– <strong>Smerter</strong> som lar seg vanskelig kontrollere- 38<br />
(28%)<br />
– Ikke utredet/udiagnostisert smerter- 19 (14%)<br />
(Hofsteh og Norvoll 2003)
Smerte prevalensstudier <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
i Norge<br />
157 <strong>pasienter</strong> <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong> i Bergen (65+ år)<br />
109 <strong>pasienter</strong> kunne besvare om de hadde<br />
hatt smerte i løpet av siste uke, 56 svarte<br />
bekreftende (51.5 %)<br />
Sykepleierne rapporterte smerte hyppigere<br />
for <strong>pasienter</strong> som kunne selvrapportere<br />
smerte, enn for <strong>pasienter</strong> som ikke kunne<br />
selvrapportere smerte<br />
(Nygaard og Jarland, 2005)
Smerte prevalensstudier <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
i Norge<br />
Pasienter som kunne selvrapportere smerte<br />
– ingen assosiasjon mellom smerterelaterte<br />
diagnoser og smerter no/smerter siste uke<br />
Pasienter som av sykepleierne ble oppfattet<br />
til å ha smerte hadde oftere en<br />
smerterelatert diagnose enn <strong>pasienter</strong> som<br />
ikke ble oppfattet å ha smerte (62% vs 38%,<br />
p=0.002)<br />
(Nygaard og Jarland, 2005)
Problemstilingen i vår studie<br />
Beskrive smerte prevalense, smerte<br />
intensitet og forskrevet smerte lindrende<br />
medikamenter <strong>hos</strong> <strong>pasienter</strong> <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
i Midt Norge.<br />
Undersøke hvilke faktorer som kan<br />
assosieres med smerte <strong>hos</strong> <strong>pasienter</strong> <strong>på</strong><br />
<strong>sykehjem</strong> i Midt Norge
Sykehjem i Midt Norge<br />
Stratifisering<br />
Fylke (3 strata, Møre og Romsdal, Sør<br />
Trøndelag og Nord Trøndelag)<br />
By/Land (I hver av de tre fylkene)<br />
Trekke 1 tilfeldig <strong>sykehjem</strong> fra hvert av de<br />
seks strata
Definisjon <strong>på</strong> eldre WHO<br />
65 – 79 ”eldre”<br />
80 - 89”eldste eldre”<br />
90 år og eldre ”veldig gammel”
Demens forekomst<br />
Prevalens øker med stigende alder og 95% er<br />
eldre enn 65 år<br />
Norge – ca. 65.000 personer med demens.<br />
Sykehjems<strong>pasienter</strong> i Norge – ca. 80% av<br />
pasientene har en kognitiv svikt.<br />
(Engedal 2002, Nygaard 2000)
Demens<br />
Fellesbetegnelse <strong>på</strong> en rekke sykelige<br />
tilstander i hjernen som er kjennetegnet<br />
ved:<br />
Kognitiv svikt<br />
Svikt av emosjonell kontroll<br />
Sviktende funksjonsevne i forhold til<br />
dagliglivets funksjoner<br />
(Engedal, 2002)
Selvrapporterende og ikke<br />
selvrapporterende<br />
MMSE ble brukt som screening<br />
instrument for å skille selv rapporterende<br />
og ikke selvrapporterende <strong>pasienter</strong><br />
De som var i stand til å besvare MMSE ble<br />
satt i gruppen selvrapporterende<br />
<strong>pasienter</strong>.
Selvrapportering<br />
MMS skåring<br />
Demografiske variabler (kjønn, alder,<br />
utdanning, sivil status)<br />
Barthel Index (ADL funksjon)<br />
Sykdommer<br />
Forskreven medisin
Ikke selvrapporterende<br />
Demografiske variabler (kjønn, alder,<br />
utdanning, sivil status)<br />
Barthel Index (ADL funksjon)<br />
Sykdommer<br />
Forskreven medisin
Smertekartlegging<br />
Selvrapportering<br />
– Numerisk skala, BPI<br />
– Verbal skala<br />
– Har du smerter (ja/nei)<br />
– Kroppskart<br />
Ikke selvrapportering Observasjonsbasert<br />
skjema (Proxy måling)<br />
– DOLOPLUS-2
Ingen<br />
smerte<br />
Verst<br />
tenkelige<br />
Mild smerte Moderat smerte smerte<br />
Høgskolen i Oslo
DOLOPLUS - 2<br />
Basert <strong>på</strong> observasjoner av pasientadferd i<br />
10 ulike situasjoner som kan avsløre smerte<br />
Adferden er klassifisert i 3 ulike grupper<br />
som dekker den somatiske (5 variabler),<br />
psykomotoriske (2 variabler) og<br />
psykososiale (3 variabler) reaksjon <strong>på</strong><br />
smerte<br />
(Lefebvre – Chapiro 2001, Hølen 2005, 2008)
Eksempler <strong>på</strong> variabler<br />
DOLOPLUS-2<br />
Klager <strong>på</strong> smerter – ingen klager – 0, klager bare ved<br />
forespørsel – 1, spontane klager av og til – 2,<br />
vedvarende klager – 3.<br />
Søvn – normal søvn – 0, problemer med innsovning<br />
– 1, hyppig oppvåkninger (urolig søvn) – 2,<br />
søvnløshet som <strong>på</strong>virker våken tilstand – 3<br />
Sosiale aktiviteter – deltakelse i aktiviteter – 0, deltar<br />
i aktiviteter, men kun etter overtalelse – 1, nekter<br />
av og til å delta i aktiviteter – 2, avstår fra all sosial<br />
aktivitet - 3
Utvalget i studien<br />
307 <strong>pasienter</strong> registrert <strong>på</strong> 7 <strong>sykehjem</strong><br />
93 <strong>pasienter</strong> ikke med i studien pga:<br />
– ville ikke være med (n= 41)<br />
– <strong>på</strong>rørende nektet <strong>på</strong> vegne av pasienten (n=50)<br />
– hadde vært <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong>met mindre enn1uke<br />
(n=1)<br />
– pasient var døende (n=1)
Kjønn og alder<br />
Menn<br />
Kvinner<br />
Alder<br />
Mean og median<br />
Et alders-spenn fra<br />
Antall %<br />
61<br />
153<br />
86 (SD 7)/ 86.5<br />
65 til 102 år<br />
29<br />
71
Kognitiv funksjon (MMSE)<br />
Kognitiv intakt (MMS skår 24-30)<br />
Mild nedsatt (MMS skår 18-23)<br />
Moderat nedsatt (MMS skår 10-17)<br />
Sterkt nedsatt (MMS skår 0-9)<br />
Antall %<br />
Ukjent 12 9<br />
14<br />
49<br />
50<br />
3<br />
11<br />
38<br />
39<br />
2
Funksjonsnivå (Barthel index)<br />
Høy avhengighet (ADL skår 12)<br />
Ukjent<br />
Selv<br />
rapport<br />
n %<br />
14 (11)<br />
32 (25)<br />
37 (29)<br />
45 (35)<br />
Proxy<br />
rapport<br />
n %<br />
30 (35)<br />
16 (19)<br />
22 (26)<br />
14 (16)<br />
4 (5)
<strong>Smerter</strong> nå, selvrapporterende<br />
<strong>Smerter</strong> nå<br />
Mild smerte<br />
Moderat smerte<br />
Sterk smerte<br />
Ingen smerte<br />
Antall %<br />
65<br />
36<br />
20<br />
9<br />
63<br />
51<br />
55<br />
31<br />
14<br />
49
Forskrevet faste smertelindrende<br />
medikamenter, selvrapporterende <strong>pasienter</strong><br />
Ingen medikamenter<br />
Ikke opioider<br />
Svake opioider<br />
Sterke opioider<br />
Andre<br />
Ikke<br />
Smerte<br />
N %<br />
43 (68)<br />
16 (25)<br />
4 (6)<br />
Smerte<br />
N %<br />
18 (28)<br />
26 (40)<br />
8 (12)<br />
11 (17)<br />
2 (3)
Proxymåling, ansatte - Doloplus-2 (n=77)<br />
Skår under 5<br />
Skår 5 eller mer<br />
Har pasienten smerte?<br />
Smerte<br />
Ingen smerte<br />
Vet ikke<br />
Antall %<br />
25<br />
52<br />
40<br />
15<br />
22<br />
32.5<br />
67.5<br />
52<br />
19.5<br />
28.5
Faktorer relatert til smerte, selvrapporterende<br />
<strong>pasienter</strong>, multivariat, Forware Stepwise, cut off p 0.05.<br />
Smerte OR (95% CI)<br />
Alder (65 til 102 år)<br />
Kjønn (mann vs kvinne)<br />
Forskrevet<br />
smertestillende<br />
(WHO stige 0-3)<br />
Diagnoser forbundet<br />
med smerte (ja vs nei)<br />
Barthel Index (20-0)<br />
MMS (0-30)<br />
4.57<br />
NS<br />
NS<br />
1.13<br />
NS<br />
NS<br />
(2.26, 9.28)<br />
NS<br />
NS<br />
(1.02, 1.24)
Faktorer relatert til smerte, ikke<br />
selvrapporterende <strong>pasienter</strong>, multivariat, Forware<br />
Stepwise, cut off p 0.05.<br />
Smerte OR (95% CI)<br />
Alder (65 til 102 år)<br />
Kjønn (mann vs kvinne)<br />
Forskrevet smertestillende<br />
(WHO stige 0-3)<br />
Diagnoser forbundet med<br />
smerte (ja vs nei)<br />
Barthel Index (20-0)<br />
MMS (30 – 0)<br />
NS<br />
NS<br />
NS<br />
NS<br />
NS<br />
NS
Oppsummering<br />
Smerte prevalens øker med økende alder<br />
SLB studien viser at det er de skrøpeligste<br />
gamle som dør <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong>. Smertekontrollen<br />
er dårligere <strong>hos</strong> disse pasientene enn de som<br />
dør hjemme og <strong>på</strong> SLB<br />
Det er ingen assosiasjon mellom<br />
smerterelaterte diagnoser og<br />
smerterapportering <strong>hos</strong> selvrapporterende<br />
<strong>pasienter</strong><br />
Helsepersonell blir <strong>på</strong>virket av smerterelaterte<br />
diagnoser når de smertebedømmer <strong>pasienter</strong>
Oppsummering<br />
Smerte prevalens (punkt estimering) <strong>hos</strong><br />
<strong>sykehjem</strong>s<strong>pasienter</strong> som kan selvrapportere<br />
smerte i Midt Norge er ca. 50%<br />
28 % av pasientene som rapporterer<br />
øyeblikkssmerter får ikke smertelindrende<br />
medikamenter<br />
Smerte prevalensen er høyere ved<br />
DOLOPLUS-2 sammenlignet med subjektive<br />
målinger uten standardiserte instrumenter<br />
Forskrevet sterke smertestillende<br />
medikamenter og høy MMS er assosiert med<br />
selvrapportert smerte
Framtida<br />
Vi trenger mer forskning <strong>på</strong> smerter,<br />
smertekartlegging og smertebehandling <strong>hos</strong><br />
<strong>pasienter</strong> <strong>på</strong> <strong>sykehjem</strong><br />
Sykehjemmene trenger personale med<br />
kompetanse <strong>på</strong> smertekartlegging og<br />
smertebehandling
Change language