Sakskart - Lier kommune

INNKALLING TIL MØTE I 

Miljøutvalget 

Tirsdag 26.02.2008 Kl 18:00 på Glitra 

Lier kommune 

Politisk sekretariat 

Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. 

Gruppemøter fra kl 17:00. 

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 – eller 

servicetorg@lier.kommune.no 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

For rådmannen møter: Kommunalsjef Einar Heitmann 

Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

SAKSLISTE: 

Saksnr 

9/2008 

10/2008 

Godkjenning av protokoll 

Meldinger 

6/2008 Damtjern - status og oppfølging 

7/2008 Protokoll fra Fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk februar 2008 

8/2008 Gjenbrukscontainer - melding til miljøutvalget 

9/2008 Spørsmål og svar om kommunal avtale med Liungen og SpaBra 

10/2008 Melding til miljøutvalget. GVD-prosjektet. 

11/2008 

12/2008 

13/2008 

14/2008 

15/2008 

16/2008 

17/2008 

18/2008 

Kabelanlegg Frognerlia 

Ferdigstillelsesdato for avløpsledning fra ventemottaket. Klage på vedtak 

Status for pendlerparkering i Lier 

195/1, Svangshavna - søknad om fradeling av 2 tomter 

24/1, Børreshaugen. Søknad om deling - atablering av festeavtale. 

21/13, Bærø. Søknad om varig fritak fra boplikt. 

55/2 - Helgerud gård - Klage på konsesjonsavslag 

55/2, Helgerud gård - Klage på delingsavslag etter jordloven

9/2008 Godkjenning av protokoll

10/2008 Meldinger


MELDING 

Saksmappe nr: 

2007/2156 

Saksbehandler: 

Unn Hofstad 

Damtjern - status og oppfølging 

Bakgrunn 

Det vises til bestilling av melding fra Runar Gravdal i miljøutvalgets oktobermøte 2007, og 

spørsmål fra Erik Jacobsen på miljøutvalgets møte januar 2008 om virksomheten i Leirdalen. 

Videre vises det til oppslag i Drammens Tidende 01.02.2008. Se vedlegg. 

Oppsummering 

Damtjern er et lett tilgjengelig 

friluftsområde som har vært 

svært attraktivt for flere enn 

Liunger. Det er de siste årene 

registrert økende gjengroing, 

uklart vann og dårligere fiske og 

fisketilstand. I løpet av 

sommeren 2007 ble det, blant 

annet av Drammen Sportsfiskere 

gjort nye registreringer av dårlig 

vannkvalitet og fiskedød som ga 

grunn til økt bekymring. 

Basert på dette, og at summen av 

miljøbelastninger på Damtjern 

syntes å være for høy, tok Lier kommune sommeren 2007 initiativ overfor fylkesmannen til 

en felles gjennomgang av situasjonen. Temaer som ble diskutert var ansvarsforhold mellom 

kommune og fylkesmann, samt en nærmere kartlegging av tilstand, årsaksforhold og 

tiltaksbehov. Behov for kortsiktig opprensking, ansvarliggjøring av belastende virksomheter 

og ulike forebyggende tiltak og overvåking ble videre vurdert. 

Fylkesmannen (FM), Lier kommune (LK) og Drammen sportsfiskere (DS) /DOFA har et 

samarbeid med formål å ivareta Damtjern på best mulig måte faglig og praktisk. Samarbeidet 

innebærer koordinert planlegging, kartlegging og gjennomføring av tiltak på ulike områder og 

med ulik tidshorisont. 

Med en videreføring av samarbeidet om systematisk og kontinuerlig utvikling av overvåkning 

og tiltaksarbeid, skal forholdene i og ved Damtjern forbedres og vedlikeholdes på 

tilfredsstillende nivå. Kommuneorganisasjonens oppfølging omfatter flere aktiviteter og større 

prosjekter, og involverer en rekke fagområder og virksomheter. Det er ressurskrevende, men 

holdes så langt innenfor ordinære budsjettrammer. Rådmannen vil fremover legge spesiell

vekt på å forbedre koordinering og fremdrift av slike komplekse saker, blant annet ved klar 

plassering av hovedansvar for saken. 

Status for Damtjern 

Situasjonen for Damtjern kan oppsummeres slik: 

− Vannkvaliteten er generelt truet av økende nedbygging og virksomhet i nedslagsfeltet. 

Dette gir større risiko for akutte eller langvarige utslipp. Lite nedslagsfelt og små 

tilløpsmengder gir lav gjennomstrømning og opphopning av forurensning og næringssalter. 

Resultatet er økt gjengroing og sårbarhet for forurensning, 

− Badevannskvaliteten er god. Det tas jevnlige prøver av termotolerante koliforme bakterier i 

sesongen. 

− Fiskebestanden er bra for en del arter (bl.a karpe, karuss og suter), mens ørreten og andre 

sårbare arter er blitt sjeldnere. 

− Rekreasjonsverdien trues av redusert vannkvalitet (uklart vann, algevekst og gjengroing) 

og potensielt dårlig fiske, samt av støy fra den økende biltrafikken og motorsportsenteret. 

”Omringning” av vei og bebyggelse, og nedbygging av nærliggende naturområder bidrar 

også til redusert opplevelseskvalitet. 

Belastninger på Damtjern 

Tjernet har i hovedsak tre tilførselsårer eller bekker (se kartutsnitt i oppsummeringen over): 

1. Fra øst gjennom og nedenfor Leirdalen motorsportsenter 

2. Fra nord-øst via Bauhaustomta 

3. Fra nord og området rundt Lierskogen pukkverk, gjennom Gjellebekk naturreservat 

Det antas at all aktiviteten i nedbørfeltet, med blant annet omfattende sprengningsvirksomhet 

de seneste årene, har påført tjernet store belastninger. Avrenning med skarpe partikler, 

næringssalter og ammoniumnitrat kan gi både sår på gjellene, akutt forgiftning og eutrofiering 

(med påfølgende oksygenmangel). Både fremføring av RGA-ledningen, utbygging av 

Leirdalen motorsportsenter og Bauhaus, samt virksomheten i Lierskogen pukkverk bidrar i 

dette bildet. Imidlertid er hoveddelen av kortvarig art, og belastningen vil derfor generelt avta. 

Aktivitetene har vært avklart gjennom reguleringsplan og byggesak. Prosjektene har i tillegg 

vært fulgt opp på ulike måter i gjennomførings- og driftsfasen, for å redusere belastningen på 

Damtjern. Se kommentarer knyttet til enkeltområder nedenfor. Planavklaringene har skjedd 

fra slutten av 80-tallet og frem til i dag, mens selve gjennomføringen har blitt svært 

konsentrert i tid. Dette har vært miljømessig ugunstig. Det er grunn til å tro at man har passert 

høydepunktet for denne typen belastning, grunnet avtrappende anleggsvirksomhet og økende 

effekt av forebyggende tiltak. 

Akutt forurensende utslipp fra drift av virksomheter i nedbørfeltet, er den andre potensielle 

hovedbelastningen. Faren for at evt. utslipp skal nå Damtjern er knyttet til virksomhetenes 

forebyggende tiltak og beredskap, og skal med bakgrunn i forurensningslovens krav være lav. 

Tiltak 

Blant tiltak som er gjennomført og planlagt i samarbeidet mellom Fylkesmannen, Drammen 

Sportsfiskere/DOFA og Lier kommune er: 

− Overvåking 

o Fortsatt prøvetaking av badevannskvalitet i sommersesongen 

o Synfaring med ujevne mellomrom (DS, LK) 

o Utvide program for vannprøver til å dekke de tre tilførselsbekkene 

− Andre tiltak 

o Påkjøring av sand for mer tiltalende strandområder 

o Klipping og fjerning av vann-vegetasjon for å hindre gjengroing 

o Evt. tiltak mot langtidsparkering ved behov (mindre behov enn tidligere)

o DS lager forslag til plan for restaturering av gytebekk. Det settes ut ørret i 2-3 år fra 

våren 2008, LK dekker innkjøpet. 

o I nye regulerings- og byggesaker blir miljøhensyn og forebyggende tiltak enda 

sterkere fokusert. Bl.a vil det bli krevet et miljøprogram for anleggsfasen for andre 

halvdel av Bauhaustomta. 

o FM har satt ekstra fokus på kontroll av egenrapporter og oppfølging av konsesjoner og 

utslippstillatelser i området, samt vurdering av behov for nye krav om konsesjon. 

o FM sender, i samarbeid med LK, krav om miljøredegjørelse fra alle virksomheter i 

nedslagsfeltet inklusive gårdsvirksomhet. Dette for å sikre fokus på risiko- og 

sårbarhetsanalyse og internkontroll i virksomhetene, samt få grunnlag for ytterligere 

vurdering av behovet fot utslippstillatelser. 

Redegjørelse for enkelte fokuserte områder i nedslagsfeltet 

Felt under og til høyre for ”Lierbakkene”, innenfor 

stiplet linje: Plan 87, Leirdalen motorsenter, 

vedtatt 28.05.1991 

Felt i senter, syd av E18, avgrenset av stiplet 

linje: Plan 114, Gjellebekk vest (felt N1), vedtatt 

12.11.1996 

Leirdalen motorsportsenter (se figur til venstre over) 

− Fra 80-tallet har det vært planer for motorsportsenter på kommunens eiendom i Leirdalen. 

Reguleringsplan ble vedtatt mai 1991, senere en detaljplan, mens byggetillatelser for 

terrenginngrep og ulike baner ble gitt i 2003 – 2004. Midlertidig brukstillatelse for 

knottekrossbanen ble gitt høsten 2007. 

− Leieavtale med NMK-Lier ble vedtatt av formannskapet i sak 44/2004, og omfatter utleie 

av 100 daa på 40 års avtale. Det fremgår av saken at kommunen valgte å ikke bruke sin 

rolle som grunneier til å styre aktiviteten, men å ivareta dette gjennom sin 

forvaltningsmyndighet. 

− Av reguleringsplanen fremgår at følgende aktiviteter forutsettes innpasset i 

motorsportsenteret: motorcrossbane 1.800 m m/depot, gokartbane 800 m m/depot, 

Speedwaybane m/depot og tribune, Trial-område m/depot, BMX-bane m/depot og 

skateboard-område. 

− Arbeidene er i gang, og det er gitt tillatelse til et midlertidig knuseverk for å knuse stedlige 

masser til eget bruk. Overskudd av knust stein selges videre. Det vises til melding 14/2007 

til planutvalgets møte 05.06.07, om redegjørelse for masseuttak. 

− Det er bygget klubbhus, parkeringsploass og vaskeplass. Alt er tilknyttet offentlige vann- 

og avløpsledninger. Oljeavskiller er installert, og alt vann fra vaskeplass går via den til 

offentlig anlegg. 

− En støyberegning fra 2004 skal revideres før utslippstillatelse for støy kan gis av 

fylkesmannen. 

− Ved igangsetting av anleggsarbeidet har kommunen fulgt opp med innspill om diverse 

renseløsninger, bl.a anlegging av fangdam og sedimentasjonsbasseng. Det har vært et godt 

samarbeid, og det gjøres ytterligere noen forbedringer. 

− Hogsten i området er godkjent i tråd med reguleringsbestemmelsenes krav om slik 

godkjenning.

Bauhaus – Gjellebekk vest (se figur over til høyre) 

− Reguleringsplan for Gjellebekk vest ble vedtatt i november 1996. Rammetillatelse for nytt 

byggevarehus (nordøstre del av regulert omr.) ble gitt i 2005. 

− Krav i reguleringsbestemmelser om redegjørelse med løsning for håndtering av 

overflatevann fra eiendommen er oppfylt. Kravet ble satt for å hindre økt forurensning av 

Damtjern. Løsningen er godkjent av Lier kommunes anleggs- og eiendomsavdeling, da de 

har overtatt utvendige VA-anlegg. Ikke forurenset vann løper i grunnen og tilføres bekken 

som renner ut i Damtjern. 

− Vann og avløp fra bygget er tilknyttet offentlig ledningsnett. 

− Det er gitt midlertidig brukstillatelse for tiltaket, og utbygger er ansvarlig for at arbeidene 

er utført i henhold til godkjente planer og tegninger. 

− For den sørvestlige halvdel av det regulerte området er rammetillatelse ikke omsøkt. 

Utbyggingsinteressenter blir orientert om utfordringene med vannkvalitet og vanntilførsel 

til Damtjern. 

Lierskogen pukkverk m.fl. (grått felt syd for ”Svenskerud” på kartet i oppsummeringen) 

− I Franzefoss Pukk AS sitt pukkverk på Lierskogen har flere virksomheter tilhold. NCC 

Roads AS produserer asfalt, NorBetong produserer ferdigbetong, og Nor-Pel produserer 

betong-peler. 

− Området er en viktig del av nedslagsfeltet for tilførselsbekken nord i Damtjern. 

− Et dieselutslipp knyttet til asfaltproduksjonen synliggjorde sommeren 2007 en ikke 

tilfredsstillende sikkerhet mot forurensende utslipp. Nærheten til og potensielle 

konsekvenser for Gjellebekk naturreservat og Damtjern gjorde situasjonen ekstra 

alarmerende. Rask varsling og effektive tiltak for skadebegrensning avverget imidlertid 

skader. 

− Behovet for oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende tiltak og 

beredskapsplaner ble synliggjort. Oppfølgingen av dette vil gjelde flere virksomheter i 

nedslagsfeltet. 

Fosskollen 

Fosskollen har med sin sentrale beliggenhet i forhold til Lierbyen/ Lier sykehus, Tranby og 

Utsikten/Bråtan stor verdi som friluftsområde. Området er tilrettelagt med stier, lysløyper og 

klatrefelt, i tillegg til badeplassen ved Damtjern. Store deler av Fosskollen eies av Buskerud 

Fylkeskommune, som har vurdert salg av Damåsen, men som ønsker å avvente dette for å 

søke utbygging av det området som ligger inntil Lier sykehus. Formannskapet fattet i 2004 

vedtak om at kommunen er interessert i å kjøpe Fosskollen, dersom fylkeskommunen finner 

at den skal selges. Hensikten med kommunalt kjøp er å sikre friluftsverdiene i området.

Vedlegg: Bakgrunn for meldingen 

Møtebok fra første møte i miljøutvalget (okt 07): 

Runar Gravdal (SV) bad om en melding om tilstanden rundt Damtjern, sålydende: 

”Ber om å få utredet hvilke tiltak som kan iverksettes for å beskytte Damtjern/Fosskollen som 

rekreasjonsområde generelt og vannkvaliteten i Damtjern spesielt. 

Begrunnelse: 

Damtjern har sin tilførsel av vann fra to hovedkilder som er svært utsatt i øyeblikket. 

1. Vannveiene gjennom motorsenteret i Leirdalen som både har virksomhet som kan medføre 

utslipp og fyllmasser i grunnen som kan medføre utvasking av stoff som er uønsket i 

Damtjern. Dette må det anlegges tilstrekkelige barrierer mot. 

2. Den andre vannkilden kommer fra nedslagsfeltet mellom Bauhaus og tjernet og er det 

eneste uberørte området som kan ha noen god påvirkning på tjernet. 

Dette området er i høyrisikosonen for videre utbygging. 

Hvis så skulle skje er det sannsynlig at tjernet ikke lenger vil kunne friste noen til bad eller 

annet. 

Viser også til at kommunen har brukt relativt mye ressurser på å oppruste Damtjern til den 

status det har i dag som badeplass og rekreasjonsområde.” 

Erik Jacobsen stilte i MUV-møte i januar følgende spørsmål: 

Anleggsområdet vis-a-vis Damtjern har antatt enorme og skjemmende dimensjoner. 

Flere beboere på Tranby og Lierskogen har spurt Naturvernforbundet om dette. Hva i 

all verden er det som foregår på dette arealet?” 

Drammens Tidende 01.02.08


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/630 


Håkon Bergø 

7/2008 Miljøutvalget 26.02.2008 

Protokoll fra Fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk februar 2008 

Enkelte saker blir først behandlet i fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk før de blir 

fremmet for miljøutvalget. Normalt er møtet i fagrådet èn uke før møtet i miljøutvalget, og 

følgelig blir protokollen fremlagt på møtet i miljøutvalget. 

I februar-runden er møtet i fagrådet fremskyndet èn uke pga vinterferie i uke 8, og følgelig har 

vi denne gangen anledning til å sende protokollen ut med øvrige saksdokumenter.


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/431 


Einar F. Heitmann 


Gjenbrukscontainer - melding til miljøutvalget 

I publikums spørretid før miljøutvalgets møte 22.01.08 reiste naturvernforbundets leder Erik 

Jacobsen følgende spørsmål: 

I Sande har de gjenbrukscontainer på det kommunale avfallsmottaket, der folk skal levere ting 

som kan brukes om igjen. Jeg kjenner til èn blant mange som har innredet hjemmet sitt 

utelukkende med pent brukte møbler og inventar fra, blant annet, den kommunale 

gjenbrukscontaineren. Hvorfor finnes det ikke en ordning med gjenbrukscontainer, eller en 

lignende ordning, i Lier? 

Leder av renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RFD) Bendik Os svarer på spørsmålet 

på denne måten: 

Vi har gjennomført to forsøk med dette, hhv i Sande og på FFF Hage og Miljø som betjener 

Hurum og Røyken. 

Vi skal ha en evaluering av ordningen i løpet av vinteren med sikte på å etablere dette på en 

mer permanent basis når vårsesongen begynner. (Jfr rydding i kjeller og loft). 

Dette er noe som er blitt populært, og det er godt innenfor våre målsettinger om å bidra til 

kretsløpstankegang. 

Gjennomføringen av dette krever visse installasjoner og dertil hørende investeringer. Vi 

ønsker at det skal være en ordning som gir et positivt inntrykk, at det blir holdt ryddig og at 

stedet/lokalet der det settes inn gjenstander er egnet, stort nok etc. Det må være visse regler 

for hva som kan settes der. 

Det foreligger nå en veileder utarbeidet av vår bransjeorganisasjon og vi vil legge denne til 

grunn i den endelige utformingen. 

Vår infoansvarlige vil uten tvil sørge for tilstrekkelig blest rundt dette prosjektet når det går 

av stabelen. 

Muligheter for Lier 

Det ligger i tiden at dette vil bli et tilbud til alle kommuner, men ikke nødvendigvis på alle 

gjenvinningsstasjoner. Vi har det jo slik at man kan besøke alle stasjoner uavhengig av hvor

du kommer fra. Hvorvidt dette er en effektiv komponent i kretsløpet er et annet spørsmål, 

effektene er nok heller marginale. Men, det er mennesker som plages ved at brukbare ting 

kastes, og vi ønsker å være en institusjon som støtter opp om slike holdninger. 

Kriteriet for å etablere en slik ordning er i første omgang om det er plass og logistiske 

muligheter. Betjeningsbehovet kan også komme inn. Det er lett å finne en løsning på dette på 

Lindum, der er det også mange fra Lier som kommer på besøk. 

Er det vilje i Lier så kan dette iverksettes i Lier. Stedet må være gjenvinningsstasjonen, da det 

er dit disse gjenstandene jo i utgangspunktet kommer. 

Kostnadsbildet er ikke klart, vi skal trekke noen erfaringer fra hhv Røyken og Sande, dessuten 

er dette gjennomført i større og mindre skala andre steder i Norge, vi tar med dette også.


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/492 


Ingeborg Rivelsrud 

16/2008 Tjenesteutvalget 27.02.2008 


Spørsmål og svar om kommunal avtale med Liungen og SpaBra 

- besvart i kommunestyret 5. februar 2008 

Interpellasjon/Spørsmål til Ordføreren 

I 2003 inngikk Lier kommune en avtale med Liungen og Spa-Bra om tilsynsvaktordning på 

Lier Stadion. Spa-Bra skulle ha vakt en kveld i uka og Liungen 3 kvelder i uka. Dette sparte 

kommunen for å lønne en av sine ansatte fra 18.00 – 21.30 fire kvelder i uka. 

Som gjenytelse for dette tilbød kommunen Liungen å klippe Liungbanen to ganger i uka (på 

dagtid), så Liungen slapp å fortsette å klippe selv som de hadde gjort fram til 2003. Dette var 

en ordning som ga Liungen mange ekstra dugnader, men som sparte de fra å klippe gresset 

selv. Nå har Liungen fått beskjed om at de skal fortsette med tilsynsvaktordningen som før, 

men at de må betale 25.000,- for klipping av gress. 

Foruten Sjåstad Vestre Lier spiller alle andre lag i kommunen på kommunale baner som 

klippes av kommunen. 

Syns ordføreren og kommunestyret for øvrig dette er prinsipielt riktig? Å ilegge frivillige 

organisasjoner kommunale oppgaver for å spare penger. Gi de en motytelse for dette, så ta 

betalt for motytelsen i neste sving? 

Marianne Berg Korneliussen 

Lier Venstre 

Svar på interpellasjonen 

Det er korrekt at Lier kommune v/Park idrett og friluftsliv (PIF) inngikk en slik avtale med 

Liungen og SpaBra i 2003. PIF foreslo byttehandelen som rimelig og fornuftig fordi 

idrettslagene uansett ville ha en tilstedeværelse ved egen bruk og at kommunens ansatte 

lettere (og med lavere kommunal ressursbruk) kunne påta seg et merarbeid på dagtid. 

Administrasjonen har i høst gitt beskjed om at ordningen opphører fra 2008. Bakgrunnen for 

dette er at da avtalen ble inngått var det fortsatt kommunalt tilsyn på ettermiddag/kveldstid og 

i helgene på mange av de kommunale idrettsanleggene, inkl. hallene. Senere har det 

kommunale tilsynet på disse brukstidene blitt fjernet ved alle kommunale bygg og anlegg. Det

er nå organisasjonene selv som er tilsynsansvarlige. Dette er politisk vedtatt og begrunnet 

bl.a. i reduserte driftsrammer. 

Da Kultur og fritid i 2007 gikk gjennom gjeldende avtaler med Liungen og SpaBra i 

forbindelse med forhandlingene rundt kunstgressbanen på Lier stadion, ble det ansett som 

naturlig å avvikle gratis klipping av Liungbanen som en særordning. Imidlertid er tilbudet om 

å utføre tjenesten til selvkost, lagt inn. 

Liungen og SpaBra er forutsatt fortsatt å ha tilsynsansvaret på Lier stadion. Dette er nå 

begrunnet ut fra deres egen økte bruk av anlegget som nå også huser kunstgressbane, og er 

avtalefestet i ny avtale. De tre kommunale utendørsidrettsanleggene (Lier stadion, Tranby 

idrettspark og Sylling idrettspark) vedlikeholdes og klippes alle av kommunen som 

kommunale anlegg, og på alle tre stedene er det idrettslagene som har tilsynet uten noen 

ekstra godtgjøring. Det samme gjelder idrettslagene som bruker de kommunale 

flerbrukshallene og gymsalene. 

Sjåstad Vestre Lier har egen gressbane som de vedlikeholder selv. Lier IL har egen grusbane 

som de vedlikeholder selv. Drammen og omegn rideklubb og Lier Motorsportsklubb har 

private anlegg som de har fullt driftsansvar for selv. Alle private idrettsanlegg får 

driftstilskudd fra kommunen på like vilkår. For 2007 mottok Liungen kr. 54.000 i tilskudd til 

drift av Liungbanen og sine øvrige anlegg (uten avkorting for gratis plenklipping), mens 

Sjåstad Vestre Lier til sammenligning fikk kr. 27.000. 

Det anses rimelig at samme vilkår gjelder for alle lag og på alle steder. Kultur og fritid mener 

i denne saken å ha fulgt opp politiske intensjoner om i størst mulig grad å likebehandle 

idrettslagene. Administrasjonen kan ikke se at den forutsatte inndragningen av gratis 

plenklipping er urimelig i et slikt perspektiv. Alternativt burde kommunen også kunne tilbudt 

andre lag en tilsvarende gratistjeneste eller tilsynsgodtgjøring, noe våre økonomiske rammer 

pr. i dag ikke tillater.


MELDING 

Saksmappe nr: 

2008/560 


Einar F. Heitmann 


Melding til miljøutvalget. GVD-prosjektet. 

Melding til miljøutvalget. 

Vedlagt følger til orientering årsrapport for 2007 GVD-prosjketet (Godt vann for 

Drammensregionen.


SAKSUTREDNING Sak nr. 

Saksmappe nr: 

2006/1216 

Arkiv: 

M00 


Roger Berg 

Til behandling i: 

Saksnr Utvalg Møtedato 


Kabelanlegg Frognerlia 

Rådmannens forslag til vedtak: 

1. Det bevilges ikke midler til å legge kabelanlegg i bakken i Frognerlia 

Vedlegg: 

1.Saksfremlegg 2. gangs behandling 

2. Kabelanlegg Frognerlia email beboere 

3. Kostnadsoverslag kabelanlegg Frognerlia fra beboere 

4. Saksfremlegg 1. gangs behandling 

Rådmannens saksutredning: 

Spørsmålet har vært behandlet i sak 42/7 i teknisk utvalg (vedlegg 1) med vedtak ” Det 

bevilges ikke midler til å legge kabelanlegg i bakken i Frognerlia”, men ble tatt opp igjen i 

sak 2/7 i miljøutvalget (vedlegg 2) med vedtak ”Saken utsettes. Rådmannen bes kontakte: 1) 

Beboere og høre hor stor del de er villige til (har anledning til) å bidra med, 2) e-verket for å 

få beregnet hvor mye kommunen kan spare på å få et mer energivennlig anlegg”. Saken ble 

tatt opp til ny behandling fordi det ved første gang var noe feilinformasjon i saken. Denne 

gang ble saken utsatt for kvalitetssikring av prosjektet og ny vurdering av finansieringen. 

Saken gjelder sanering av luftspenn og legging av kabler (tele, fiber el og veilys) i 

sammenheng med kommunens VA-sanering i Frognerlia. Det gjelder ikke bruk av felles 

grøfter, men sammenfall i etterarbeid og bruk av entreprenører med utstyr som alt er der. 

Kabelsanering vil gi et positivt løft for Frognerlia. Når rådmannen ikke har gått inn for dette 

og at det opprinnelige vedtaket ble negativt, skyldes dette at en slik løsning fordrer 1,3 mill kr 

i kommunal investering med begrenset energisparing (kr 7.000,- pr år). Kabelsanering ligger 

ikke i prosjektet, og kostnadene (1,3 mill) ut over Lier fibernett, Lier everks- og beboerandel 

må dekkes av kommunen og kan ikke avgiftsfinansieres. I tillegg til kostnadsaspektet vil 

rådmannen påpeke at slik kabelsanering/kabelfornyelse normalt ikke er med i våre VAprosjekter 

med mindre kablene skal skiftes og finansieres av kabeletatene. 

Etter siste behandling har kommunen hatt møter med kabeletatene, og det har vært møter 

mellom kabeletatene, beboerne og entreprenører. Gjennom prosesser har prosjektet blitt 

kvalitetssikret og kostnadene fremgår av vedlegg 3. I møtet med beboerne har rådmannen sagt 

at han vil innstille positivt til en løsning med et kommunalt tilskudd på kr 500.000,- og med

dette utgangspunkt har beboerne arbeidet for å finne en slik løsning. Dessverre viser det seg 

ikke mulig å finne en slik løsning med beboertilskudd på kr 10.000,- pr. bolig, slik 

beboergruppa har skissert. 

Det må finansieres kr 1 362 965.- Selv om kommunen bidrar med 500.000.- gjenstår det 

862.000.- 

I mail fra beboerne i Frognerlia hevdes det at Lier kommune har budsjettert kabelanlegg i 

Frognerlia med kr 800.000.- som en del av VA-prosjektet. Det beror på en misforståelse. 

Hele den kommunale investeringen er basert på VA-finansiering. Når kabling er med i 

anbudsgrunnlaget representerer dette kun en forskottering av Lier fibernetts arbeider, 

herunder fibernett fra Heggtoppen og oppover i Frognerlia, og refunderes av selskapet.



Saksmappe nr: 

2007/3097 

Arkiv: 

F31 


Einar F. 

Heitmann 




16/2008 Formannskapet 28.02.2008 

Ferdigstillelsesdato for avløpsledning fra ventemottaket. Klage på vedtak 


1. Klagen tas til følge. 

2. UDIs arbeid med tilknytning til offentlig avløpsledning skal settes i gang umiddelbart, 

og ny avløpsledning skal være tatt i bruk senest 01.05.2009 

Vedlegg: 

Brev fra UDI av 04.01.08. 

Notat fra SWECO Grøner AS. 

Utredning: 

Formannskapet vedtok den 06.12.07. etter innstilling fra miljøutvalget; 

1. Forhandlinger mellom Lier kommune og UDI om å forene fellesinteresser som bl.a. 

omfatter tilfredsstillende avløpsløsning for ventemottaket har ikke før fram. 

2. UDI s arbeid med tilknytning til offentlig avløpsledning skal settes i gang 

umiddelbart, og ny avløpsledning skal være tatt i bruk senest 01.11.08. 

UDI klager i vedlagte brev av 04.01.08 (vedlegg 1) på vedtakets punkt 2. Klagen er basert på 

at kravet til gjennomføringstid ikke er realistisk. Dette er underbygget ved notat fra 

prosjekterende, SWECO Grøner AS, (vedlegg 2). 

I klagen viser UDI til at de alt har reoppstartet prosjekteringen og vil gjennomføre 

avkloakkeringen så raskt det lar seg gjøre. De viser videre til hvorfor prosessen så langt har 

tatt noe tid og at den midlertidige løsningen fungerer. 

Rådmannen er innforstått med at den opprinnelige tidsfristen ble fastsatt uten god faglig 

forankring, og har derfor i forbindelse med klagen bedt UDI å fremskaffe faglig underbygging 

av hva som er realistisk gjennomførbart. Ut fra dette har SWECO Grøner AS gitt et begrunnet 

tidsestimat. Rådmannen mener at en i denne saken også må ta med at Lier kommune har vært 

medvirkende årsak til at realisering har trekt ut i tid, siden kommunen har invitert til 

forhandlinger om samordnet løsning. Intensjonen med å sette en entydig frist for 

ferdigstillelse var å sikre nødvendig fremdrift. Fristen ble derfor fulgt opp med varsel om

eaksjon hvis fristen ikke holdes. Ved eventuell ny frist vil også nytt varsel ajourføres i.h.h.t. 

dette. 

Rådmannen mener at det er godtgjort at fristen er knapp, og innstiller på å utvide denne til 

01.05.09. En har da satt gjennomføringstiden til 2 måneder lenger enn hva konsulenten 

forutsetter som minimum. Rådmannen vil mene at kommunen også står juridisk bedre på en 

faglig begrunnet frist.



Saksmappe nr: 

2007/3105 

Arkiv: 

Q50 


Jon Arvid 

Fossum 




15/2008 Formannskapet 28.02.2008 

Status for pendlerparkering i Lier 


Lier kommune ønsker å øke kollektivandelen i Lier. Å legge tilrette for pendlerparkering er 

viktig for å oppnå dette. Følgende tiltak skal prioriteres: 

1. I retning Oslo er toget det raskeste, mest komfortable og mest miljøvennlige 

kollektivtilbudet for dagpendlere som bor i Lier. Det er viktig å utvide og forbedre 

parkeringstilbudet ved Lier stasjon. Pendlerparkeringsplassene bør være avgiftsfrie. Innføring 

av parkeringsregulering kan virke avvisende og gjøre toget mindre attraktivt som 

transportmiddel. 

2. Bussrute 169 fra Drammen gjennom Lier til Oslo er den viktigste bussforbindelsen for 

pendlere fra Lier. Det må legges til rette gode parkeringsmuligheter i forbindelse med denne. 

Pendlerparkering og busstopp i forbindelse med av- og påkjøringen på Heia vil være den mest 

attraktive plasseringen. Lier kommune ber om at dette tiltaket realiseres så snart som mulig. 

3. Når disse tiltakene (1 og 2) er satt i drift vurderes det om det fortsatt er behov for 

pendlerparkering på Liertoppen, Kværner på Tranby og Lyngås. 

4. Flere ekspressbuss- stopp i Lier kan bli et godt tilbud til pendlerne. 

Rådmannen bes om å følge opp dette med Statens vegvesen og busselskapene. 


Sammendrag: 

Å legge tilrette for pendlerparkering er et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Lier. 

Saken redegjør for mulighetene for utvidet pendlerparkering på Lier stasjon, og vurderer 

pendlerparkeringsmulighetene langs bussrute 169 ved å se på Lierbyen, Lyngås, Kværner på 

Tranby, Liertoppen og Lierskogen. 

Det redegjøres også for arbeidet med å få til ekspressbusstopp langs E-18 i Lier. 

Det foreslås at det i første omgang satses på å utvide parkeringsmulighetene ved Lier stasjon 

og på å anlegge pendlerparkering ved E-18 på Heia.

Lier kommune har en viktig rolle i kollektivtrafikkarbeidet ved å peke på hvilke tiltak som må 

gjennomføres for at befolkningen i Lier lettere skal kunne bruke kollektive transportmidler. 

Videre er det ofte nødvendig at kommunen øver påtrykk overfor bevilgende myndigheter og 

utførende aktører slik at tiltak som fremmer kollektivtrafikken blir gjennomført. 

Vedlegg: 

Brev fra Samferdselsdepartementet, datert 17/1-08. 

Årsrapport 2007, Kollektivtrafikk i Drammensregionen. 

Utredning: 

Det er et overordnet mål at en større del av arbeidsreisene i Lier skal skje med kollektive 

transportmidler og at bruken av privatbil skal reduseres. 

Dette er viktig for å redusere Liers andel av klimagassutslippene og for Liers ambisjoner om å 

være en ledende miljøkommune. 

Det er ønskelig å redusere bruken av privatbil til arbeidsreiser, og ønsket om å tilrettelegge for 

en god og tidseffektiv arbeidsreise for befolkningen i Lier der de kan slippe bilkøer og 

parkeringsproblemer. 

Det er viktig å legge til rette for at de som ønsker det kan bruke kollektive transportmidler. 

I dag er kollektivandelen på arbeidsreiser fra Lier til Oslo og Akershus på 21 % mens den for 

Drammensregionen samlet er på over 50 %. 

På spørsmål om hva som hindrer dem i å velge buss eller tog til denne arbeidsreisen svarer 

57 % at det oppleves som for tungvint eller at det tar for lang tid. 

Det viktigste tiltaket er å legge til rette for at kollektivtilbudet finnes i komfortabel 

gangavstand fra der folk bor. 

Dette må det først og fremst legges til rette for gjennom samordnet areal- og 

transportplanlegging. 

Bare en liten del av Liers befolkning har i dag gangavstand til stasjon eller bussholdeplass. 

Å legge tilrett for pendlerparkering er derfor et viktig tiltak for å øke kollektivandelen i Lier. 

I retning Oslo er toget det raskeste, mest komfortable og mest miljøvennlige kollektivtilbudet. 

Det er viktig å legge til rette for at flest mulig kan benytte toget. 

De tre stasjonene Brakerøya, Lier og Asker er alle attraktive for omstigning til tog for 

arbeidsreisende fra Lier. Attraktive parkeringsmuligheter ved disse stasjonene vil ha en 

gunstig effekt på andelen jernbanetrafikkanter fra Lier. 

Den viktigste bussruten for pendlere i retning Oslo er rute 169 som går fra Drammen gjennom 

Lier via Lierbyen, Tranby og Lierskogen før den kjører E-18 til Oslo. 

En rekke ekspressbusser kjører E-18 gjennom Lier, men kun et fåtall av dem stopper her. 

Det er ønskelig at pendlerne i større grad skal kunne bruke ekspressbussene. 

I deler av Lier der kollektivtilbudet er spesielt dårlig kan kameratkjøring være et alternativ. 

Det kan da være behov for pendlerparkering i forbindelse med kameratkjøring. 

Kollektivtrafikkarbeidet i Drammensregionen 

Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen er et samarbeidsprosjekt mellom Regionrådet for 

Buskerud Telemark Vestfold v/Buskerud fylkeskommune (BTV), Statens vegvesen, 

Drammen, Hurum, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker kommuner. 

Planen bygger på overordnede føringer fra staten når det gjelder kollektivtransport, areal- og 

transportplanlegging og fylkesplanen for Buskerud om satsing på kollektivtrafikk i byene.

Planen skal 

• foreslå tiltak og prioritering på området kollektivtrafikk 

• sette reelle mål og ønsket standard for kollektivtrafikktilbudet 

• gi innspill bilbegrensende tiltak og til transport- og arealutvikling 

• fastsette hovedtraséene for kollektivtrafikken. 

Kollektivtrafikkplanen skal brukes 

• som innspill til kommunale, regionale og statlige planer 

• til etatenes arbeid med infrastruktur, drift, vedlikehold og utvikling av tilbudet 

• ved søknad om statlig støtte til infrastrukturtiltak og drift f. eks belønningsordningen 

• til å endre reisevanene fra bruk av bil til bruk av kollektivtilbudet 

• til å utrede lokaliseringsmønster som støtter opp om kollektivtilbudet 

• ved forslag om bilbegrensende tiltak. 

Kollektivtrafikkplanen gjør at Drammensregionen kan øve felles påtrykk for tiltak som kan 

øke kollektivtrafikkandelen i regionen. 

Årsrapport fra prosjektet vedlegges. 

Lier formannskap vedtok 23/2-06: 

1. Lier kommune godkjenner "Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 2006 – 2009" 

som grunnlag for arbeidet med den videre utvikling av kollektivtrafikken i 

Drammensregionen. 

2. Lier kommune støtter visjonen "Buss og tog skal foretrekkes framfor bil" og målet 

"Kollektivtrafikkens andel av den motoriserte transporten skal øke i forhold til 2005". 

3. Lier kommune vil delta i gjennomføringen av konkrete tiltak så langt det kan la seg 

gjøre med de ressursene kommunen kan prioritere, samt tilrettelegge 

arealplanleggingen og trafikkregulerende tiltak overfor bilbruk med sikte på å støtte 

opp om kollektivtrafikktilbudet. 

4. Når det gjelder gjennomføringsprosjektene som er angitt, vil Lier kommune påpeke 

følgende: Lierbyen kollektivterminal må utvikles i tråd med satsingen i Lierbyen, 

servicelinje-tilbudet (jfr Buster) må sikres fortsatt drift, busstrafikken i retning Oslo 

må sikres framkommelighet, det er meget viktig å sikre et godt kollektivtilbud på 

vestsida av Lierdalen – jfr Vestsideveien mellom Lierbyen og Sylling over både 

Tronstad og Kanada, kollektivtransport mellom Gullaug krets og Lierbyen må sikres, 

og Lier stasjon må videreutvikles (blant annet øke antall parkeringsplasser og skilting 

fra Amtm.svingen til Lier stasjon). 

Pendlerparkeringsplasser på Lyngås, i Bjørkesvingen og ved Kværner sikres. 

Det forutsettes at pendlerparkeringsplasser skal være avgiftsfrie. 

5. Lier kommune vil påpeke at det videre arbeidet må gi økt kapasitet for tog gjennom 

Lieråsen. 

6. Lier kommune vil påpeke at et eventuelt nytt sykehus på Gullaug vil skape helt nye 

forutsetninger for kollektivtilbudet, samt at avklaringen på hovedveisystemet i Ytre 

Lier også må sikre nødvendige tiltak for å utvikle kollektivtilbudet i Ytre Lier. 

7. Det er meget viktig at Drammensregionen bruker kollektivtrafikkplanen som et 

grunnlag for å søke om eventuelle statlige kollektivsatsingspakker (jfr tidligere NY 

GIV-samarbeidet).

8. Lier kommune slutter seg til forslaget om å etablere en styringsgruppe med 

arbeidsgruppe, basert på eksisterende ansvarsforhold, som får ansvaret for å følge 

opp kollektivtrafikkplanen. En forpliktende intensjonsavtale inngås mellom 

deltagerne. 

Belønningsordningen for kollektivtrafikk 

Belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene er fra 2008 utvidet fra 6 til 9 

storbyområder. Fra 2008 kan også Buskerud fylkeskommune på vegne av Drammensområdet 

søke om midler fra ordningen. Det er en forutsetning for å delta i ordningen at byområdet, i 

tillegg til å iverksette gode tiltak som forbedrer kollektivtrafikken, også gjennomfører 

bilbegrensede tiltak. 

Buskerud fylkeskommune søker etter samråd med Drammen kommune, Lier kommune, 

Nedre Eiker kommune, Vestviken Kollektivtrafikk AS, Nettbuss Drammen AS, Statens 

vegvesen region sør, Jernbaneverket og NSB AS om 9,0 mill kr fra belønningsordningen. 

I Lier er det søkt om tilskudd til følgende tiltak i 2008: 

Pendlerparkering Heia/ Liertoppen: kr 1.700.000,- 

Flere avganger på Linje 169 Lier – Oslo kr 1.250.000,- 

Kommunens rolle 

Lier kommune har en viktig rolle i kollektivtrafikkarbeidet ved å peke på hvilke tiltak som må 

gjennomføres for at befolkningen i Lier lettere skal kunne bruke kollektive transportmidler. 

Kommunen har også en viktig formidlerrolle ved å bringe ønsker og signaler fra befolkningen 

videre til samferdselsetater og transportører. 

Videre er det ofte nødvendig at kommunen øver påtrykk overfor bevilgende myndigheter og 

utførende aktører slik at tiltak som fremmer kollektivtrafikken blir gjennomført. 

Hvorvidt kommunen skal ta en mer aktiv rolle ved å kjøpe, opparbeide og eventuelt drifte 

områder bør kunne vurderes der det ikke finnes en aktør som naturlig kan ivareta dette og der 

effekten av et slikt tiltak er spesielt stor. 

Pendlerparkering Lier stasjon

Pendlerparkering ved Lier stasjon er svært etterspurt og kapasiteten er for liten i forhold til 

behovet. 

Normalt er parkeringsplassen her full i arbeidstiden. 

Det er i dag plass til ca.130 biler. 

Plassen kan utvides med ca. 70 - 80 plasser dersom bygningene fjernes. 

Området er regulert til parkering og eies av ROM eiendom. 

Bygningene på området er bygget i forbindelse med tunnelarbeidene og tillat opprettholdt 

som nødvendige for vedlikeholdsarbeider i tunnelen. 

En søknad om omdisponering til bussgarasje ble avslått i 2000. 

Bygningen brukes i dag til snekkerverksted uten at Lier kommune har gitt de nødvendige 

tillatelser til dette. 

Da bygningene ikke lenger er nødvendige til vedlikeholdsarbeider i tunnelen og det ikke har 

blitt gitt tillatelse til dagens bruk, burde bygningene kunne kreves revet for å gi plass til 

parkeringsplasser. 

Jernbaneverket er positivt innstilt på å utvide parkeringsmulighetene og banesjefen vil derfor 

arbeide for å få dette tiltaket inn i budsjettet for 2008. 

Lier kommune skrev til jernbaneverket og samferdselsdepartementet 29/8-07 og ba om at 

dette ble prioritert slik at arbeidet med utvidelsen kan startes umiddelbart. 

I tillegg ba Lier kommune om at det blir vurdert å utnytte de 2 motfyllingene som 

Jernbaneverket eier på andre sida av Tuverudveien til parkeringsplasser. Hver av disse kan gi 

ca 40 – 50 p-plasser. 

Fyllingene har atkomst via trapper direkte til perrongene. 

Samferdselsdepartementet svarer i brev av 17/1-08 at det er tilrettelagt 30 nye plasser og at 

det vil bli innført parkeringsregulering som prioriterer togpendlere. Ytterligere utvidelser vil 

bli vurdert etter at Jernbaneverket har sett effekten av disse tiltakene. Brevet vedlegges. 

Rådmannen vil følge med på utviklingen av parkeringssituasjonen på Lier stasjon og fortsette 

å øve påtrykk for å få gjennomført tiltak som bedrer parkeringsmulighetene. 

Pendlerparkering langs bussrute 169 

Heia ved E-18:

Bussrute 169 fra Drammen til Oslo gjennom Lier kjører ut på E-18 ved Lierskogen. 

En pendlerparkeringsplass med busstopp der bussen kjører ut på E-18 vil være et godt tilbud 

til busspendlere fra Tranby, Lierskogen og Lierbakkene som bor utenfor gangavstand til 

stoppestedene for rute 169. 

Plassen vil for mange kunne erstatte den muligheten til å parkere ved Liertoppen kjøpesenter 

som nå har forsvunnet. 

Det kan etableres en pendlerparkeringsplass mellom påkjøringsrampen til E-18 mot Oslo og 

Drammensveien. Det kan bli plass til ca. 25 – 30 parkeringsplasser. Det kan også anlegges 

bussholdeplasser og påstignings-/ venteområde. Vest for påkjøringsrampen er det et 

potensiale for 50 – 60 plasser i tillegg. 

Arealet eies av Statens vegvesen og er regulert til veigrunn. 

Buskerud fylkeskommune søker om 1,7 mill. fra belønningsordningen for kollektivtrafikk i 

byområdene i 2008 til etablering av denne pendlerparkeringsplassen. 

Rådmannen vil holde kontakt med Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune for å følge 

opp gjennomføringen av prosjektet. 

Kværner/ Tranby:

Pendlerparkering ved Kværner er viktig for å betjene Hennummarka. 

Det er parkeringsmulighet ved Kværner i dag, men den brukes lite av pendlere. 

Plassen brukes av og til for parkering av trailere. 

Det er potensiale for å etablere 80 – 100 parkeringsplasser. 

Det bør også anlegges sykkelparkering og et påstignings-/ venteområde med god standard. 

Tomten eies av Aker-Kværner og er regulert til industri. 

Liertoppen:

Parkeringsplassen ved Liertoppen kjøpesenter har vært brukt til pendlerparkering. 

Kjøpesenteret har i dag stengt plassen for pendlere. 

Det er framsatt ønske fra pendlere om å få denne parkeringsmuligheten åpnet igjen. 

Parkeringsplassen ved Liertoppen er attraktiv som pendlerparkering også fordi det er ønskelig 

å kunne handle på kjøpesenteret i forbindelse med omstigningen fra buss til bil. 

Lyngås:

Lyngås er aktuelt omstigningssted for trafikkanter som bor nordover langs Ringeriksveien fra 

Lyngås til Sylling, men etterspørselen etter parkeringsmulighet her har vært liten. 

Et område nord for krysset skal brukes som riggområde i forbindelse med byggingen av 

gangvei til Nordal skole. Rådmannen vil ta kontakt med Statens vegvesen for å undersøke om 

det kan være hensiktsmessig å bruke denne til pendlerparkering etter at anlegget er avsluttet. 

Plassen ligger trolig mindre gunstig plassert i forhold til bussholdeplassene. 

Dersom det er gode parkerings- og omstigningsmuligheter på strekningen mellom Lyngås og 

Lierskogen vil det trolig oppleves som like hensiktsmessig for pendlerne. 

Lierbyen:

Lierbyen er omstigningsted mellom bussruter og det fremste knutepunktet for busstrafikk i 

Lier. Det er det naturlige omstigningstedet for pendlere som bor langs Vestsideveien. 

Etterspørselen etter pendlerparkeringsplasser i Lierbyen er liten samtidig som mulighetene 

for langtidsparkering er gode. 

Det er ikke behov for å anlegge flere parkeringsplasser for pendlere. 

Ved videre utvikling og utbygging i Lierbyen er det viktig å ivareta mulighetene til 

pendlerparkering.

Pendlerparkering til ekspressbussene 

Kjellstad E-18: 

I dag stopper det noen få ekspressbusser ved Kjellstad. 

Timeekspressen er den ekspressbussen med flest avganger til og fra Oslo og den det er mest 

ønskelig å få til å stoppe. 

Timeekspressen ser positivt på å stoppe ved Kjellstad dersom det anlegges holdeplasser i 

tilknytning til E-18. 

Dersom det etableres ekspressbuss-stopp bør det i tilknytning til disse også etableres 

pendlerparkeringsplasser. 

Holdeplasser ved Kjellstad har blitt vurdert tidligere og det blitt regnet som både nødvendig 

og problematisk å få til planskilt kryssing av E-18 som forbindelse mellom busstopp i hhv. 

inngående og utgående retning. 

Rådmannen vil ta kontakt med Statens vegvesen for å forsøke å få lagt til rette for 

ekspressbusstopp ved Kjellstad. 

Liertoppen ved E-18

For enkelte pendlere kan det være ønskelig å kunne gå på ekspressbussene i forbindelse med 

motorveikrysset på Liertoppen. 

For å få bussene til å stoppe må det etableres busstopp i forbindelse med krysset. 

Dersom det etableres ekspressbuss-stopp bør det i tilknytning til disse også etableres 

pendlerparkeringsplasser. Det er en gangbro over E-18 på stedet som vil kunne forbinde 

parkeringsplassene på de to sidene av E-18. 

Rådmannen vil ta kontakt med Statens vegvesen og busselskapene for å undersøke om det kan 

legges til rette for ekspressbusstopp og pendlerparkeringsplasser ved motorveikrysset på 

Liertoppen. 

Pendlerparkering for kameratkjøring

Det er utbredt med kameratkjøring fra Lier mot Oslo og en del av disse praktiserer 

pendlerparkering på samme måte som ved overgang til kollektive transportmidler. 

For kameratkjøring er de samme pendlerparkeringsplassene som brukes ved overgang til buss 

aktuelle. I tillegg brukes Kjellstad ved E-18 til parkering for kameratkjøring. 

En parkeringsplass ved Kirkelinna der det går gangbru over E-18 har vært brukt til 

kameratkjøring tidligere. 

Det er ikke aktuelt med busstopp der da det ikke går noen bussruter forbi. 

Denne plassen er i dag stengt på grunn av at det har vært problemer med uønsket overnatting. 

Problemene med uønsket overnatting på slike plasser har avtatt. 

Rådmannen foreslår at plassen åpnes igjen for å gjøre den tilgjengelig for pendlere. 

Dersom problemet med uønsket overnatting gjenoppstår kan den stenges igjen.

Konklusjon 

I retning Oslo er toget det mest attraktive og konkurransedyktige kollektivtilbudet for 

dagpendlere som bor i Lier. 

Det er viktig å legge til rette for at flest mulig kan parkere ved Lier stasjon. 

Rådmannen er glad for at jernbaneverket har gjort tiltak for å bedre parkeringskapasiteten og 

for at det vurderes ytterligere tiltak. Rådmannen vil vurdere effekten av tiltakene og fortsette å 

ta initiativ til ytterligere tiltak. 

Det er nødvendig å gjøre Jernbaneverket oppmerksomme på at Lier formannskap har vedtatt 

at pendlerparkeringsplasser skal være avgiftsfrie. 

Innføring av parkeringsregulering kan virke avvisende og gjøre toget mindre attraktivt som 

transportmiddel. 

Lier stasjon ligger dessuten slik til at det er vanskelig å tenke seg at det benyttes av andre enn 

togpassasjerer. 

Bussrute 169 fra Drammen gjennom Lier til Oslo er den viktigste bussforbindelsen for 

pendlere fra Lier. Gode parkeringsmuligheter i forbindelse med denne vil gjøre den attraktiv 

for større deler av Liers arbeidstakere. 

Rådmannen tror at de som må bruke bil fram til bussholdeplassen foretrekker å gå over på 

bussen der den kjører ut på E-18 og lokalstrekningen er tilbakelagt. 

Pendlerparkering og busstopp i forbindelse med av- og påkjøringen på Heia vil være den mest 

attraktive plasseringen. 

Rådmannen er glad for at Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune prioriterer dette 

prosjektet og vil følge opp gjennomføringen. 

Rådmannen mener videre vurdering av behovet for pendlerparkering på Liertoppen, Kværner 

på Tranby og Lyngås bør gjøres når vi kan se i hvilken grad pendlerparkeringen på Heia har 

dekket det behovet som til nå har kommet til uttrykk andre steder. 

Flere ekspressbuss- stopp i Lier kan bli et godt tilbud til pendlerne. 

Rådmannen vil følge opp dette med Statens vegvesen og busselskapene.



Saksmappe nr: 

2007/858 

Arkiv: 

195/1 


Anne Bjørg Rian 



7/2008 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 12.02.2008 


195/1, Svangshavna - søknad om fradeling av 2 tomter etter jordloven 


Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. 

Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til 

dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i 

tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. 

Vedtaket er hjemlet i jordloven §§ 1 og 12. 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: 

Det gis avslag på fradeling av 2 parseller på gnr 195, bnr 1 i Lier kommune til boligformål. 

Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og det vil føre til 

dårligere arrondering og produksjonspotensiale på jordbruksarealet. Omsøkt tiltak er ikke i 

tråd med regjeringens mål om å ha et strengt jordvern. 

Vedtaket er hjemlet i jordloven §§ 1 og 12. 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: 

Mona Skaar Thorsrud fremmet planutvalgets vedtak med enkelte tilføyninger og 

modifikasjoner med hensyn på utvalg og lovverk: 

Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 innvilges søknad om fradeling av to parseller til 

boligformål. 

Som særlig grunn mener miljøutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. 

Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i 

samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 

100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. 

Følgende punkter tas inn: 

Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. 

Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjelde for 

parsellene.

Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. 

Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for 

parkering. 

Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for 

boligbygging. 

Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- 

og bygningslovens § 93. 

Veiadkomst til bakenforliggende jorde skal sikres. 

Landbruksmyndighetene skal godkjenne tomteutformingen. 

Rådmannens forslag ble vedtatt med 4 (Ap, Sp, V og Krf) mot 3 (Ap, H, Frp) stemmer. 

Sammendrag: 

Sverre Mehren søker om fradeling av to tomter på gnr 195, bnr 1 i Lier til boligformål. 

Tomtene ligger på dyrka mark og er på henholdsvis 802 kvm og 658 kvm. 

Det vil være svært uheldig å ”spise” av dette jordet til andre formål. Omsøkt tiltak vil smalne 

jordet betydelig på de områdene som ligger nær tunet. Da vil teigen etter hvert bli mindre 

rasjonell å drive. Ifølge regjeringen skal jordvernet være sterkt på slike områdene. 

Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og rådmannen mener 

at søknaden skal avslås etter jordloven. 

Vedlegg: 

3 Kartutsnitt 

Brev til kommunene fra miljøverndepartementet og landbruks- og matdepartementet datert 

21.02.06 

Klagebrev fra søker datert 25.08.07 

Utredning: 

Bakgrunn 

Sivilarkitekt og nabo Arne Enger søker på vegne av Sverre Mehren om fradeling av to tomter 

på gnr 195, bnr 1 i Lier til boligformål. Tomtene ligger på dyrka mark og er på henholdsvis 

802 kvm og 658 kvm. 

Saken har vært til politisk behandling etter plan- og bygningsloven 21.08.2007 hvor søknaden 

først ble avslått: 

”Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 avslås søknaden om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål på 

landbrukseiendommen gnr. 195 bnr. 1. 

Fradelinga er i strid med kommuneplanens retningslinjer for spredt boligbygging og 

nasjonale målsettinger om å begrense nedbygging av dyrka mark. Videre vil 

fradelinga øke potensialet for framtidige konflikter mellom boligbebyggelsen og 

landbruksområdene. Ved å godkjenne nedbygging av dyrka marka litt etter litt, skaper 

man en uheldig presedens hvor vernet ikke blir like sterkt som kommuneplanens 

arealdel legger opp til.” 

Etter klage valgte det nye planutvalget å ta klagen til følge i møte 23.10.07: 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 7 innvilges søknad om dispensasjon fra 

kommuneplanens arealdel for fradeling av to parseller til boligformål.

Som særlig grunn mener planutvalget at det foreslåtte området er lite egnet til landbruk. 

Ligger til eksisterende vei og kan tilknyttes eksisterende vann og avløp. Fradelingen er også i 

samsvar med rikspolitiske retningslinjer for boligbygging. Nærbutikk, 50 meter fra skole og 

100 meter fra buss. Den foreslåtte fradelingen støtter også fortetting i Sylling sentrum. 

Følgende punkter tas inn: 

Parsellene kan bebygges med enebolig eller enebolig med hybelleilighet inntil 60m2. 

Kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging (§§ 3-2 og 3-3) skal gjelde for 

parsellene. 

Nybygg skal ha tak og hovedmøneretning tilpasset nærliggende bebyggelse. 

Krav til antall parkeringsplasser fastsettes i samsvar med kommunens standard for 

parkering. 

Krav til uteoppholdsareal fastsettes i samsvar med kommunens retningslinjer for 

boligbygging. 

Avkjøringstillatelser til parsellene må foreligge før det fattes vedtak om deling etter plan- 

og bygningslovens § 93. 

Saken skal nå behandles etter jordloven. 

Søker mener landbruksarealet som nå søkes fradelt, har svært dårlig bonitet. Det er 

morenejord med mye stein på det aktuelle området. Den nye fradelingen vil gi en 

hensiktsmessig form ut ifra driftsmessige hensyn. Mange ”kriker og kroker” er lite 

hensiktsmessig for moderne drift. Sivilarkitekt Enger som representerer Sverre Mehren, er 

aktuell kjøper på tomt nr 1. Tomt nr 2 vil grunneier disponere selv. 

I klagen etter plan- og byningsloven skriver søker følgende: 

”Det forekommer for grunneiernes del som svært urimelig at et lite område som dette ikke 

kan omdisponeres når man sammenligner med de betydelige dyrkede/dyrkbare arealene som 

er omdisponert i Sylling de senere år (Holtsmark, Valstad, Skjæret, Svangstrand øst og 

Nordvangveien). Riktignok har disse vært gjenstand for planmessig behandling både i 

kommuneplan og reguleringsplan, men ingen av dem var så små og så tilrettelagt for 

utbygging som området det her søkes om. 

Enda skjevere blir denne forskjellsbehandlingen når det sammenlignes med de arealene som 

omdisponeres i ytre Lier, hvor landbrukspotensialet er betydelig bedre enn for denne omsøkte 

eiendommen. Det synes i en slik sammenheng ikke å være bevaring av dyrkbar mark for 

framtida som er avgjørende, men søkernes økonomiske tyngde og kraft til å utøve politisk 

press over tid. Dette burde bekymre både administrasjonen og politikerne langt mer med 

hensyn til å skape presedens, enn småsaker som denne.” 

Landbrukseiendommen 195/1 er på totalt 90 dekar hvorav 68 dekar er jordbruksareal av god 

kvalitet, 19 dekar er skog og resten annet areal. Det har vært drevet intensivt med 

grønnsaksproduksjon på denne gården i mange år. Det har tidligere, i 1995 og 2002, vært 

fradelt 3 tomter fra eiendommen. 

Lovteksten 

Jordloven § 1: 

”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og 

fjell og alt som høyrer til, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og 

dei som har yrket sitt i landbruket. 

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå 

samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og 

driftsmessige gode løysingar. 

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå 

fremtidige generasjonar sine behov.”

§ 12. Deling: 

”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan 

samtykke frå departementet (kommunen)… 

Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller 

deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det 

mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for 

landbruket i området…” 

Regjeringens holdninger til jordvern som er skrevet til kommunene i brev datert 21.02.06: 

”Matjorda er en begrenset ressurs i Norge. Bare 3 % av arealene våre er dyrka jord. Derfor 

forventer Regjeringen strengere praksis i kommunene når det gjelder jordvern og reduksjon i 

omdisponeringen av dyrket og dyrkbar jord. 

Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest 

verdifulle jordressursene innen 2010.” 

Vurdering 

I denne søknaden ligger det ikke inne noen samfunnsinteresser av stor vekt som taler for 

fradeling. Selv om planutvalget mener tomtene ligger godt til rette i forhold til skole og 

infrastruktur, er ikke ordinære boligtomter betraktet som en samfunnsinteresse av stor vekt. 

En samfunnsinteresse av stor vekt er for eksempel utvidelse av skoletomt eller idrettsanlegg. 

Det ligger også flere ubebygde boligtomter og boligområder i umiddelbar nærhet så behovet 

for flere boligeiendommer er ikke presserende i dette området. 

Rådmannen kan ikke se at det innebærer en usaklig forskjellsbehandling å godkjenne 

omdisponering av dyrka mark gjennom vedtakelse av reguleringsplaner, samtidig som man 

avslår enkeltsaker som gjelder omdisponering av mindre områder slik som i denne saken. Det 

er slik at usaklig forskjellsbehandling kun kan foreligge når sakene er direkte 

sammenlignbare, noe som vanskelig kan sies å være tilfelle ved søknad om dispensasjon for 

fradeling av to boligtomter og etablering av et større boligområde. 

Hvis man skal følge klagerens resonnement helt ut, innebærer det at ingen enkeltsaker kan 

avslås med den begrunnelse at de medfører omdisponering av dyrka mark så lenge 

omdisponering tidligere har funnet sted gjennom vedtakelse av reguleringsplan. Dette vil gi 

en svært uheldig praksis, som klart er i strid med nasjonale og lokale føringer. 

Det medfører ikke riktighet at omsøkte parseller ligger på jordbruksareal av dårlig kvalitet. 

Det stemmer sikkert at søker har jord som inneholder mindre stein på sin eiendom, men det 

gjør ikke denne jorda dårlig for det. Sammenligner man med resten av landet er dette noe av 

det beste jordbruksarealet vi har i Norge hvor det kan drives intensiv grønnsaksproduksjon. 

Det er ikke mange prosent av jordbruksarealet i Norge som har denne muligheten. 

Fra flyfoto går det tydelig frem at omsøkt areal dyrkes sammen med resten av teigen og er en 

naturlig del av denne. At søker mener det er mange ”kriker og kroker” på dette jordet, stiller 

rådmannen seg uforstående til. Pr i dag er jordet kvadratisk med unntak av boligtomtene som 

ligger langs Svangshavna nord for omsøkte parseller. Boligtomtene her ble fradelt i 1995 og 

både rådmannen og fylkesmannen var svært negativ til søknaden. Det var den gang 

fylkeslandbruksstyret som godkjente fradelingen. 

Det vil være svært uheldig å ”spise” av dette jordet til andre formål. Omsøkt tiltak vil smalne 

jordet betydelig på de områdene som ligger nær tunet. Da vil teigen etter hvert bli mindre 

rasjonell å drive. Ifølge regjeringen skal jordvernet være sterkt på slike områdene. 

Svangshavna vei ligger i dag som en liten buffer mellom dyrka mark og bebyggelsen. Denne 

vil bli borte ved fradeling som omsøkt. Veien er tegnet i en 90 graders vinkel rundt tomt nr 1

på sydsiden. Forlengelse av denne veien er det ikke behov for. Det er ingen boligtomter eller 

annet syd for gnr 195, bnr 13 som trenger en vei og denne vil kun lede til et jordbruksareal. 

Boliger bør fortrinnsvis legges på skogområder og fjell i kommunen og ikke på den beste 

dyrka mark i nasjonal målestokk. Dersom man begynner å fradele ordinære boligtomter på 

jordbruksareal, vil dette skape presidens i fremtidige saker og jordvernhensynet vil gå helt på 

tvers av sentrale myndigheters anbefalinger. 

Deling er ikke forsvarlig i forhold til den avkastning eiendommen kan gi og rådmannen mener 

at søknaden skal avslås etter jordloven.



Saksmappe nr: 

2007/754 

Arkiv: 

24/1 


Per Rønneberg 

Hauge 





24/1, Børreshaugen. Søknad om deling - etablering av festeavtale. 


Søknad om tillatelse til bortfesting av ca 25 daa fulldyrka jord, delvis bebygd areal med 

veksthus og opparbeidet planteskole (Plantebørsen) fra landbrukseiendommen Børreshaugen, 

gnr 24 bnr 1 i Lier kommune godkjennes ikke. 

Vedtaket hjemles i jordlovens §§ 1 og 12. 


Søknad om tillatelse til bortfesting av ca 25 daa fulldyrka jord, delvis bebygd areal med 

veksthus og opparbeidet planteskole (Plantebørsen) fra landbrukseiendommen Børreshaugen, 

gnr 24 bnr 1 i Lier kommune godkjennes ikke. 

Vedtaket hjemles i jordlovens §§ 1 og 12. 


Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 


Sammendrag: 

Tom Nakkerud søker tillatelse til bortfesting av ca 25 daa fulldyrka jord, delvis bebygd areal 

med veksthus og opparbeidet planteskole. Søknaden kommer på oppfordring fra Sparebanken 

Øst i forbindelse med næringslån til nybygg for Plantebørsen, for bedre pantesikkerhet. 

Brødrene Bergem AS og Tom Nakkerud har godkjent leieavtale til 31.01.2026 etter jordloven 

og konsesjonsloven på grunn av avtalens varighet. Plantebørsen driver innenfor 

Landbruksformålet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Leieforholdet sikrer

også en tilknytning til gårdsbruket Børreshaugen. I konsesjonen til Brødrene Bergem AS har 

Teknisk utvalg lagt til grunn at virksomheten er innenfor landbruksformålet og begrepet 

jordbruksproduksjon, under forutsetning av at driften blir som omsøkt. 

Dersom det nå opprettes festekontrakt for det samme arealet fristilles Plantebørsen i langt 

større grad fra landbrukseiendommen Børreshaugen, og det langsiktige jordvernhensynet i 

realiteten vil vesentlig forringes. 

Ved bortfesting av et areal kommer jordlovens § 12 til anvendelse, med de samme 

vurderinger som for delingssamtykke der samfunnsinteresser og hensynet til eiendommens 

avkastning skal vektlegges. Søknad om bortfesting anbefales således ikke. 

Vedlegg: 

Kartutsnitt M 1:5000 

Brev fra Sparebanken Øst til Brd Bergem AS, av 09.01.2007 

Søknad om deling (bortfesting) av grunneiendom. 

Utredning: 

I forbindelse med investeringer i nye lokaler på Plantebørsen søker Tom Nakkerud tillatelse 

til etablering av festegrunn for totalt ca 25 daa fulldyrka jord, delvis bebygd areal med 

veksthus og opparbeidet planteskole. Søknaden kommer på oppfordring fra Sparebanken Øst i 

forbindelse med næringslån til nybygg for Plantebørsen for å oppnå et bedre rettsvern for 

leietaker/lånetaker og utlåner. 

Leieavtalen mellom Brødrene Bergem AS og Tom Nakkerud er godkjent fram til 31.01.2026 

etter jordloven og konsesjonsloven på grunn av avtalens varighet. 

Plantebørsen drives tilsvarende som ved oppstaren i 1982, med produksjon og salg av 

planteskolevarer, blomster og andre innkjøpte varer. I tillegg selges det nå hagemøbler. 

Planteproduksjonen er en vesentlig del av arbeidet som starter opp i begynnelsen av mars og 

pågår ut året. 

Dette er bakgrunnen for at virksomheten driver innenfor Landbruksformålet i henhold 

til plan- og bygningslovens bestemmelser. Leieforholdet sikrer også en tilknytning til 

gårdsbruket Børreshaugen. I konsesjonen til Brd Bergem AS har Teknisk utvalg lagt til grunn 

at virksomheten er innenfor landbruksformålet og begrepet jordbruksproduksjon, under 

forutsetning av at driften blir som omsøkt. 

Regelverket: 

Jordloven § 12 første ledd lyder: 

”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan 

samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og 

partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld òg forpakting, tomtefeste og liknande leige eller 

bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast 

opp av eigaren (utleigaren).” 

Rundskriv M-4/2003:

Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det 

eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Vilkårene 

for fradeling innebærer en garanti for at landbrukseiendommer ikke mister eller får redusert 

sitt ressursgrunnlag på en uheldig måte. Jordlovens formålsbestemmelse innebærer imidlertid 

at også delingsbestemmelsen må praktiseres i lys av samfunnsutviklingen i området 

eiendommen ligger. 

En overføring av rett til del av eiendommen vil kunne rammes av bestemmelsen selv 

om det ikke er gjennomført noen delingsforretning. Overføring av eiendomsrett vil rammes. 

Det samme gjelder forpakting, tomtefeste og lignende… 

Disposisjoner som rammes av forbudet - betydningen av begrepet ”ikkje brukast til føremål 

som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon”: Ved tolkning av begrepet jordbruksproduksjon 

må en ta utgangspunkt i en alminnelig språklig forståelse av uttrykket i en noe utvidet 

betydning. Begrepet ”jordbruksproduksjon” dekker all planteproduksjon i jordbruk og 

hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium, for eksempel til produksjon av mat og fôr 

samt hagevekster. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til driften av 

eiendommen, samt våningshuset. Når det gjelder driftsbygninger, vil begrepet omfatte 

bygninger som er nødvendige bl.a. i forbindelse med tradisjonelt husdyrhold, bygninger for 

lagring og bearbeidelse av planteprodukter fra egen produksjon samt bygninger for lagring av 

driftsmidler og redskaper til gårdens eget bruk. Når det gjelder oppføring av drivhus eller 

veksthus, må dette oppfattes som ”jordbruksproduksjon” når arealet som huset dekker, blir 

nyttet direkte til planteproduksjon. Videre vil anlegg av nødvendige driftsveier og gårdsveier 

dekkes av begrepet. 

Rundskriv T-1381: 

Et produksjonsgartneri som ikke kan sies å stå i tilknytning til en ordinær landbruksdrift, er et 

næringsbygg og vil således ikke være i samsvar med reguleringsformålet landbruk og heller 

ikke være unntatt fra byggeforbudet i pbl § 17-2. 

Rådmannens vurdering: 

Dersom det nå opprettes festekontrakt for arealet Plantebørsen disponerer gjennom 

eksisterende langsiktig leieavtale, vil hagesenteret (planteskolen) i langt større grad fristilles 

fra landbrukseiendommen Børreshaugen og vil etter lovverket kreve omregulering for videre 

drift – hvilket tidligere har blitt avslått (2006). Det langsiktige jordvernhensynet vil i 

forbindelse med bortfesting i realiteten vesentlig forringes. 

Rådmannen anbefales således ikke søknad om bortfesting.



Saksmappe nr: 

2008/485 

Arkiv: 

V63/21/13 


Per Rønneberg 

Hauge 





21/13, Bærø. Søknad om varig fritak fra boplikt. 


Per Helgerud innvilges varig fritak fra den personlige boplikten på eiendommen Berø, gnr 21 

bnr 13 i Lier kommune. 

− Det settes vilkår om at jorda drives på en agronomisk forsvarlig måte. 

Vedtaket hjemles i Odelslovens § 27 a. andre ledd. 


Per Helgerud innvilges varig fritak fra den personlige boplikten på eiendommen Berø, gnr 21 

bnr 13 i Lier kommune. 

− Det settes vilkår om at jorda drives på en agronomisk forsvarlig måte. 

Vedtaket hjemles i Odelslovens § 27 a. andre ledd. 


Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 


Sammendrag: 

Per Helgerud, hjemmelshaver til oven nevnte eiendom søkte 21.05.07 varig fritak fra 

boplikten på eiendommen. Søker overtok etter sin far 01.07.1996, utsettelse ble innvilget til 

01.07.2002 og 01.07.2007. Denne siste fristen er forlenget i påvente av veiavklaring i 

området. Driveplikten oppfylles ved bortleie til nabo Amund Huseby.

Eiendommen er totalt på ca 80 daa, hvorav 75 daa lettdrevet fulldyrka jord og 5 daa annet 

areal. Bebyggelsen som utgjøres av våningshus, driftsbygning og grisehus, er gammel, lite 

tidsmessig og har behov for omfattende rehabilitering. 

Bærø er søkers barndomshjem. Han arbeider i dag som avdelingsoverlege ved 

Radiumhospitalet, og kommer til å fortsette i sitt yrke fram til pensjons alder. Alvorlig 

sykdom gjør det usikkert om eiendommen vil bli hans faste bopel. 

En finner å kunne vektlegge de personlige og helsemessige forhold, eiendommens dårlige 

bebyggelse og vesentlige arealreduksjon i forbindelse med framtidig veiframføring, samt at 

eiendommen ligger i et område hvor hensynet til bosetting er mindre vesentlig. 

Vedlegg: 

Situasjonskart ØK 1:5000 

Søknad om varig fritak fra boplikt på eiendommen 

Utredning: 

Per Helgerud, hjemmelshaver til oven nevnte eiendom søkte 21.05.07 varig fritak fra 

boplikten på eiendommen. Søker overtok etter sin far 01.07.1996, utsettelse ble innvilget til 

01.07.2002 og 01.07.2007, denne ble forlenget fram til nytt vedtak er fattet – i påvente av 

endelig vedtak for vegløsningen i Ytre Lier. Driveplikten oppfylles ved bortleie på 10-års 

kontrakt med nabo Amund Huseby. 

Eiendommen er totalt på ca 80 daa, hvorav 75 daa lettdrevet fulldyrka jord og 5 daa annet 

areal. Bebyggelsen som utgjøres av våningshus fra 1917, låve med stall og fjøs fra 1927 og et 

grisehus fra 1923, er lite tidsmessig og har behov for omfattende rehabilitering. 

Bærø er søkers barndomshjem, faren overtok eiendommen i 1941 etter sin svigerfar. Søker 

bodde her fram til han som 18-åring begynte å studere medisin. Han arbeider i dag som 

avdelingsoverlege ved Radiumhospitalet, og kommer forhåpentligvis å fortsette i sitt yrke 

fram til pensjons alder. 

Eiendommen ligger innenfor LNF-område i kommuneplanen og A-område i JAV 

(Jordpolitisk arealvurdering). 

Søker påbegynte utbedringsarbeider våren 1998 i hensikt å tilflytte eiendommen. Uavklarte 

planer for næringsformål og vegløsning i ytre Lier gjorde at arbeidene med opprustning av 

eiendommen ble utsatt inntil videre. Alvårlig sykdom er med på å forsterke usikkerheten om 

eiendommen noen gang vil bli Per Helgeruds faste bopel. 

Regelverket: 

LMD - Rundskriv M-2/2004 R-1052: "Bo- og driveplikt, de rettslige rammene og 

saksbehandlingen". 

Ved vurderingen av fritakssøknader må formålet med bo- og driveplikten tillegges vekt. 

Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss 

karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Ved vurderingen av fritakssøknader 

skal en for både bo- og driveplikt legge vekt på erververens tilknytning til eiendommen, 

livssituasjonen, bruksstørrelsen, avkastningsevnen og husforholdene. For søknader om fritak 

fra boplikt skal det legges vekt på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området

eiendommen ligger. For søknader om fritak fra driveplikt skal det legges vekt på behovet for 

eiendommen som tilleggsjord og betydningen av å holde eiendommen i hevd. 

En må finne fram til en rimelig løsning som ikke er strengere enn det som er 

nødvendig for å ivareta hensynene bak bo- og driveplikten. Fritak kan gis på vilkår. 

Det er ikke gjort endringer i odelsloven. Rettstilstanden er i det alt vesentlige som tidligere. 

For odelsberettigede er det ikke skjedd endringer av betydning for deres bo- og driveplikt. 

En konsekvens av den såkalte Ospeltdommen er imidlertid at praksis må endres slik at 

det skal legges vekt på en individuell vurdering av om det er nødvendig å opprettholde lovens 

utgangspunkt som er personlig boplikt, eller om boplikten kan oppfylles av andre enn den nye 

eieren. 

Odelsloven § 27a nevner uttrykkelig noen momenter det skal legges vekt på ved vurderingen 

av søknader om fritak fra bo- og driveplikt. Bestemmelsen sier også noe om vektleggingen. 

Bosettingsmomentet skal ved siden av eierens livssituasjon og tilknytning til 

eiendommen ha større vekt enn avkastningen, bruksstørrelsen og husforholdene. 

Søkerens livssituasjon skal også tillegges særlig vekt. Grunnene kan være knyttet til arbeids- 

eller utdannelsessituasjonen, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. 

Det skal ved vurderingen av søknader om fritak fra den personlige boplikt legges særlig vekt 

på ønsket om å styrke eller opprettholde bosettingen i området der eiendommen ligger. 

Skal hensynet til bosettingen tillegges avgjørende vekt, må det etter en konkret 

vurdering anses klart at avslag på søknad om fritak fra den personlige boplikten vil innvirke 

positivt på bosettingen i området eiendommen ligger. I tilfelle hvor det ellers ligger an til 

fritak fra boplikt, kan bosettingshensynet ikke tillegges avgjørende vekt med mindre det er 

påregnelig at andre vil bosette seg på eiendommen. 

Rådmannens vurdering: 

I kommunedelplan for ytre Lier er arealbeslaget fra eiendommen til ny vei, ca 20 daa 

fulldyrka jord. Tar en i tillegg hensyn til eiendommens dårlige bygningsmasse trer 2.ledd i § 

27a så tungt inn at rådmannen anbefaler fritak fra boplikten. 

Odelsloven § 27 a andre og fjerde ledd gir konkrete anvisninger om hvilke momenter det skal 

legges vekt på ved avgjørelse av søknaden: 

2. ledd lyder: ”Ved avgjerda skal det takast omsyn mellom anna til bruksstorleiken, 

avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Det skal takast særskild omsyn til kor nær 

tilknytning søkjar har til eigedomen.” 

4. ledd lyder: ”Ved avgjerda av ein søknad om fritak frå buplikt kan ein ta omsyn til ønske om 

å styrke og oppretthalde busetjinga i det området der eigedomen ligg.” 

I landbruksdepartementets rundskriv M-29/95 ”Om bo- og driveplikt” står følgende 

presisering om husforholdene: ”Alle bygninger på eiendommen kan tas i betraktning, også det 

forhold at eiendommen er uten bygninger.



Saksmappe nr: 

2007/2639 

Arkiv: 

47/7/v62 







55/2 - Helgerud gård - Klage på konsesjonsavslag 


Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det ikke konsesjon til Helgerud Aksjeselskap 

på eiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. i Lier kommune. 

Eierformen gir dårligere forhold for omsøkt landbrukseiendom og er ikke i samsvar med 

sentrale myndigheters ønske om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies av 

fysiske personer som selv bebor og driver eiendommen. 

Kjøpesummen er for høy. Den høyeste akseptable prisen er satt til 9.130.000 kr. 


Vedtaket fra møte i miljøutvalget 04.12.07 opprettholdes. 







Saken sendes fylkeslandbruksstyret for videre behandling. 




Sammendrag:

Adv.fullmektig Cathrin Welle-Smidt klager på vegne av sin klient Helgerud AS på 

konsesjonsavslaget som miljøutvalget fattet i møte 04.12.07. Det klages både på at Helgerud 

AS som et aksjeselskap ikke fikk konsesjon og at konsesjonsprisen var for høy. 

Det har ikke fremkommet nye momenter i klagen ang. eierformen som ikke ble berørt i 

konsesjonssaken. Rådmannen mener det ikke skal gis konsesjon til et AS på denne 

eiendommen. 

Rådmannen har kommet frem til at den høyeste akseptable konsesjonsprisen bør være 

10.250.000 kr. Det ligger 250.000 kr under kjøpesummen. Rådmannen er tvilende til om det 

skal nektes konsesjon pga pris siden differansen er såpass liten i forhold til totalprisen. 

Vedlegg: 

Klagebrev fra adv. fullmektig Cathrin Welle-Smidt datert 18.01.07. 

Kartutsnitt 

Møtebok/samlet sakfremstilling fra forrige behandling av saken 

Utredning: 

Bakgrunn 

Adv.fullmektig Cathrin Welle-Smidt klager på vegne av sin klient Helgerud AS på 

konsesjonsavslaget som miljøutvalget fattet i møte 04.12.07. Det klages både på at Helgerud 

AS som et aksjeselskap ikke fikk konsesjon og at konsesjonsprisen var for høy. 

Miljøutvalget vedtok følgende i konsesjonssaken 04.12.07: 

Med hjemmel i konsesjonsloven §§ 1 og 9 gis det ikke konsesjon til Helgerud Aksjeselskap på 

eiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. i Lier kommune. 





Landbrukseiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. er på totalt 1.225 dekar hvorav 136 dekar er 

jordbruksareal, 12 dekar er innmarksbeite, 974 dekar er skog og resten annet areal. 

Bebyggelsen består av våningshus (omdisponert til barnehage), bolighus, flere 

driftsbygninger, stabbur, barnehagebygg (omdisponerte landbruksbygg), garasje og låve/fjøs. 

Det er barnehagedrift på eiendommen i tillegg til grasproduksjon og skogsdrift. 

Lovanvendelse 

Konsesjonsloven § 1: ”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast 

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og 

bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: 

1. Fremtidige generasjoners behov. 

2. Landbruksnæringen. 

3. Behovet for utbyggingsgrunn. 

4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. Hensynet til bosettingen.” 

I § 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: 

”Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til 

landbruksformål, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.” 

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i 

eiendommen, eller antallet sameiere økes. 

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på 

hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. 

Ot.prp. nr 79 (2002-2003) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom m.v. står det 

følgende: 

”Landbruksdepartementet mener en bør videreføre dagens praksis som innebærer et ønske 

om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig 

grad selv bebor og driver eiendommer.” 

Vurdering 

Eierform 

Det har ikke fremkommet nye momenter i klagen ang. eierformen som ikke ble berørt i 

konsesjonssaken. At det står i lovteksten at konsesjon kan gis til selskaper med begrenset 

ansvar, betyr ikke at AS har rett til å få konsesjon. Det er noe som skal vurderes i hvert enkelt 

tilfelle. I denne saken er det vurdert at å gi konsesjon til et AS vil gi dårligere forhold for 

denne landbrukseiendommen. 

Rådmannen vil presisere at omsøkt eiendom er en normalt ressurssterk landbrukseiendom. 

Selv om det er barnehage på tunet, er det ingen ting i veien for å kunne drive jord- og 

skogbruksarealene. Barnehagen har kun avtale i 5 år med mulighet for forlengelse i 5 år. 

Siden barnehagedriften ikke har endret tunet og krevd ekstra store investeringer, er det fullt 

mulig å endre barnehagedriften på eiendommen etter endt kontraktsforhold. 10 år i et 

landbruksperspektiv er svært kort tid. Helgerud gård er en tradisjonell landbrukseiendom som 

kan gi stor nok avkastning for både fast bosetting og drift i åra fremover. Dette taler for at det 

bør være fysiske personer som erverver eiendommen. 

Rådmannen mener det ikke skal gis konsesjon til et AS på denne eiendommen. 

Konsesjonsprisen 

Takstmann Per –Ivar Syvertsen har satt taksten på den fradelte eiendommen ”Katterud” til 

1.250.000 kr. Siden denne er fritt omsettelig uten priskontroll, har rådmannen ingen 

innvendinger til summen. 

I klagebrevet er det lagt til boverdi på 500.000 kr. Det er i prinsippet tillatt å legge til inntil 

500.000 kr i boverdi, med det skal skje etter en konkret vurdering. Ifølge 

landbruksdepartementet skal ikke boverdien ha til konsekvens at ønskelige kjøpergrupper til 

landbrukseiendommer – på grunn av pris – i praksis blir stengt ute. På denne 

landbrukseiendommen er prisen i utgangspunktet svært høy og en boverdi vil bli urimelig 

forhøyende. Det er også slik at sidebygningen ikke blir ledig som bolig før om 5 år og da vil 

det ennå være barnehagedrift på hele tunet. Det er lagt inn i taksten på gårdsbarnehagen at det 

fortsatt er barnehage på eiendommen etter 5 år. Rådmannen mener det her er en 

dobbelttaksering og har ikke lagt inn bostedsverdi i prisvurderingen. 

Gårdsbarnehagen har fått redusert verdien fra 3.000.000 kr til 2.400.000 kr av takstmannen 

etter de nye opplysningene i saksfremlegget og miljøutvalgets vedtak. Rådmannen mener, 

som tidligere, at taksten her skal være 1.800.000 kr. Begrunnelsen er at våningshuset, 

sidebygningen og drengstua står oppført med kapitalisert verdi av leieinntekter. I tillegg leies 

hønsehuset og driftsbygningen ut. Disse leieinntektene skal trekkes ifra når det skal regnes ut 

en ekstra verdi av barnehagedrifta.

Leieinntekter pr mnd: 60.000 kr 

Kapitaliserte leieinnt. for hus/driftsbygn.: - 35.000 kr 

Kostnader til vedlikehold: - 10.000 kr 

Netto leieinntekter pr mnd: 15.000 kr 

Kapitalisert verdi av leieinntekt fra barnehage blir etter dette 1.800.000 kr. 

Rådmannens prisvurdering: 

Våningshus 2.100.000 kr 

Sidebygning 600.000 kr 

Driftsbygning 550.000 kr 

Drengestue 840.000 kr 

Hønsehus/stabbur 90.000 kr 

Skogshytter 250.000 kr 

Dyrket mark 1.145.000 kr 

Beiter og utmark 40.000 kr 

Skogen 900.000 kr 

Jakt 65.000 kr 

Gårdsbarnehage 1.800.000 kr 

Konsesjonspris landbr. eiendommen 8.380.000 kr 

Eiendommen ”Katterud” 1.250.000 kr 

Total konsesjonspris 9.630.000 kr 

Rådmannen har kommet frem til at den høyeste akseptable konsesjonsprisen bør være 

9.650.000 kr. Det ligger 850.000 kr under kjøpesummen. Rådmannen mener kjøpesummen er 

alt for høy i forhold til høyeste akseptable konsesjonspris og opprettholder tidligere innstilling 

om at søknaden skal avslås pga pris. Dersom de omsøkte parsellene (2 boligtomter) blir 

fradelt er kjøpesummen innenfor akseptabel konsesjonspris. 

Konklusjon 

Rådmannen mener det ikke skal gis konsesjon til et AS på denne eiendommen. Helgerud gård 

er en tradisjonell landbrukseiendom som kan gi stor nok avkastning for både fast bosetting og 

drift i åra fremover. 

Kjøpesummen er for høy og det anbefales ikke å gi konsesjon til den avtalte prisen. Den 

høyeste akseptable konsesjonsprisen bør være 9.650.000 kr. 

Dersom politikerne velger å gi Helgerud AS konsesjon, er det viktig å sette følgende vilkår: 

- Det blir upersonlig boplikt på eiendommen. Siden det er barnehagedrift i alle 

bolighusene pr i dag, utsettes boplikten i 5 år fra konsesjonsvedtaket er fattet. 

- Eiendommen skal drives på en landbruksfaglig forsvarlig måte. 

- Et areal vest for ”Katterud” som ligger inntil naboens jorde 47/1, skal tilfalle denne 

eiendommen til landbrukstakst. Dette er en oppfølging av delingsvedtaket på 

”Katterud”.


Utskrift av møtebok – Miljøutvalget Sak nr. 15 

Saksmappe nr: 

2007/2639 

Arkiv: 

47/7/v62 







55/2 - Helgerud gård - Søknad om konsesjon 

Miljøutvalgets vedtak: 







Miljøutvalgets behandling: 

Marianne B. Korneliussen (V) fremmet rådmannens forslag til vedtak, som ble enstemmig 

vedtatt. 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiskes vedtak: 



− Eierformen gir dårligere forhold for omsøkt landbrukseiendom og er ikke i samsvar med 



− Kjøpesummen er for høy. Den høyeste akseptable prisen er satt til 9.130.000 kr. 

Konsesjon med boplikt kan påregnes ved reduksjon av pris til prisantydning samt personlig 

eierskap.

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiskes behandling: 

Kirsti Marie Lager Lyngås (SP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende tillegg 

som ble vedtatt enstemmig: 

”Konsesjon med boplikt kan påregnes ved reduksjon av pris til prisantydning samt personlig 

eierskap.” 


Sammendrag: 

Helgerud Aksjeselskap ved aksjeeier John Myhrer, søker konsesjon på gnr/bnr 47/7, 48/17, 

53/1 og 2, 55/2 og 83 (gårdens hovednr er 55/2). Eier er Ragnhild Nøland og Willy 

Skjeggerud. 






Rådmannen mener det ikke skal gis konsesjon til Helgerud Aksjeselskap. Det vil bli en 

betraktelig dårligere løsning for landbruket og vil ikke være i samsvar med sentrale 

myndigheters signaler om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske 

personer som selv bebor og driver eiendommen. 

Kjøpesummen ligger 1.370.000 kr over høyeste akseptable konsesjonspris som er på 

9.130.000 kr. Rådmannen mener det ikke kan gis konsesjon på den avtalte prisen. 

Vedlegg: 

Kart over eiendommen. 

Brev fra Adv Anne Wittussen datert 25.09.07 

Utredning: 

Bakgrunn 

Helgerud Aksjeselskap ved aksjeeier John Myhrer med adresse: Myhrer gård, 1430 Ås, søker 

konsesjon på gnr/bnr 47/7, 48/17, 53/1 og 2, 55/2 og 83 (gårdens hovednr er 55/2). Eier er 

Ragnhild Nøland og Willy Skjeggerud med adresse: Krokstad, 661 94 Säffle, Sverige. 






Takst fra Takstmann Per-Ivar Syvertsen: 




Drengestue 840.000 kr


Våningshus ”Katterud” 150.000 kr 




Skogen 900.000 kr 



Sum 9.730.000 kr 

Kjøpesummen er på kr 10.500.000,-. I kjøpesummen er det lagt inn at ”Katterud” og 2 

boligtomter er delt ifra hovedeiendommen og fritt omsettlig. 

Helgerud Aksjeselskap er et aksjeselskap som skal drive med kjøp, utvikling og drift av 

landbrukseiendom, herunder deltagelse i andre selskaper. Forretningskontoret ligger i Ås og 

aksjene skal kun innehas av en person. John Myhrer eier 100 % av aksjene pr i dag. 

John Myhrer vil videreføre barnehagedriften og for øvrig fokusere på hest på eiendommen. 

Det er planer om etablering av ridesenter, ridehall, ridebane, stallplasser etc. Han bor på Ås og 

har ingen intensjon om å bosette seg på omsøkt eiendom. Det søkes derfor om at konsesjon 

blir gitt uten vilkår om boplikt. 

Kvalifikasjonene til aksjonæren John Myhrer er flere. Han har landbruksfaglig utdannelse 

som agronom og landbruksmekaniker, og han har vært gårdbruker siden 1966 på Myhrer gård 

på Ås. 

Ifølge søker kommer det meste av gårdens inntekter fra barnehagedriften og flere av husene er 

også leid bort til dette formålet. Denne gården er i det vesentlige ikke gjenstand for 

tradisjonell landbruksvirksomhet. Dette tilsier at en organisering i aksjeselskap er 

hensiktsmessig. 

Lovanvendelse 

Konsesjonsloven § 1: ”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast 

eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og 

bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese: 

6. Fremtidige generasjoners behov. 

7. Landbruksnæringen. 

8. Behovet for utbyggingsgrunn. 

9. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

10. Hensynet til bosettingen.” 

I § 9, særlige forhold for landbrukseiendommer, står det følgende: 

”Ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til 

landbruksformål, skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 

5. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

6. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 

7. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning og 

8. om erververen anses skikket til å drive eiendommen.” 

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i 

eiendommen, eller antallet sameiere økes. 

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på 

hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

Ot.prp. nr 79 (2002-2003) Om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom m.v. står det 

følgende: 

”Landbruksdepartementet mener en bør videreføre dagens praksis som innebærer et ønske 

om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig 

grad selv bebor og driver eiendommer.” 

Eksempler på tidligere saker 

Konsesjon på landbrukseiendommen 131/15, Trollerud i Lier, til RAMI AS, avgjort mars 

2007 

- Eiendommen var på totalt 166 daa hvorav jordbruksareal 123 daa. Bebyggelsen bestod 

av driftsbygning med leiligheter, 2 bolighus og veksthus ca. 6.500 m 2 – innredet for 

produksjon av roser og fyrhus med kullager. Kjøpesummen var kr 5.400.000,-. 

- Etter stor uenighet i både landbruksnemnd, teknisk utvalg og kommunestyre, ble det 

til slutt vedtatt å gi konsesjon til RAMI AS. Begrunnelsen var blant annet at det 

krevdes store investeringer i veksthusene og den fremtidige produksjonen der. Dette 

åpnet for at et AS kunne være en like god eierform på dette gårdsbruket som en fysisk 

person. 

Avslag på konsesjon på 4/8 i Åsnes kommune, til Bredvolds skoger AS, avgjort av 

departementet oktober 2007 

- Eiendommen var på totalt 25.500 daa som fordelte seg på 500 daa jord, 22.500 daa 

skog og resten annet areal. Bebyggelsen bestod blant annet av 2 våningshus, 

driftsbygninger og 8 skogshusvær. Eieren hadde 6 barn og ville overdra 

landbrukseiendommen til et AS (hvor barna var aksjonærer) for å lette 

generasjonsskifte og for å sikre en samlet drift og utvikling av eiendommen. 

- Departementets vurdering: ”Det er etter departementets mening ingen tvil om at det 

her dreier seg om en tradisjonell landbrukseiendom som kan gi stor nok avkastning for 

både fast bosetting og drift i åra fremover. Departementet kan ikke se at det er 

nødvendig å etablere et aksjeselskap for å få til framtidig fast bosetting og drift på 

eiendommen… Selskapets aksjer kan selges konsesjonsfritt til hvem som helst. 

Aksjene kan derfor lett selges til personer uten tilknytning til driften av eiendommen 

eller kommunen, og som ønsker aksjene som en ren kapitalplassering. Det er ikke i 

tråd med konsesjonslovens formål om vern av landbrukets produksjonsareal for bl.a. å 

ivareta fremtidige generasjoners behov å etablere en eierform som innebærer at det 

kan bli eiere av selskapet som bare ser på eiendommen som en kapitalplassering.” 

- Bredvolds skoger AS fikk avslag på erverv at gnr 4, bnr 8 i Åsnes kommune. 

Vurdering 

I henhold til konsesjonsloven § 9 skal den avtalte prisen tilgodese en samfunnsmessig 

forsvarlig prisutvikling. Denne landbrukseiendommen er i en litt spesiell situasjon siden det 

drives barnehage på tunet. Det er likevel slik at konsesjonslovens bestemmelser skal følges. 

Rådmannens prisvurdering: 




Drengestue 840.000 kr 


Våningshus ”Katterud” 750.000 kr Eiendommen er nå godkjent fradelt. 




Skogen 900.000 kr



Sum 9.130.000 kr 

Kommentarer til prisen: Siden ”Katterud” er fradelt med passelig tomt, er verdien økt her fra 

150.000 kr til 750.000 kr. Prisen på to boligtomter er ikke lagt med, siden disse ikke er 

godkjent fradelt etter jordloven. Verdien på gårdsbarnehagen er redusert. Dette er fordi 

driftsbygningen er tillagt både kostnadsverdi og utleieverdi. Det er også slik at sidebygningen 

ikke er omdisponert til barnehage og her vil de nye eierne flytte inn etter hvert. Inntektene fra 

gårdsbarnehagen vil da bli redusert. 

Kjøpesummen ligger 1.370.000 kr over høyeste akseptable konsesjonspris. Rådmannen mener 

det ikke kan gis konsesjon på den avtalte prisen. 

Det er åpnet for at AS kan kjøpe landbrukseiendommer. Det sentrale spørsmålet i saken er om 

Helgerud Aksjeselskap sikrer et effektivt vern av landbrukseiendommen Helgerud gård gnr 

55, bnr 2 og om det er en eierform som gagner denne eiendommen og samfunnet generelt. 

Omsøkt eiendom er en normalt ressurssterk landbrukseiendom. Selv om det er barnehage på 

tunet, er det ingen ting i veien for å kunne drive jord- og skogbruksarealene. Pr i dag er det 

mange som velger å leie bort jordbruksarealet og sette bort skogsarbeidet til større aktører. 

Det er også slik at barnehagen kun har avtale i 5 år med mulighet for forlengelse i 5 år. Siden 

barnehagedriften ikke har endret tunet og krevd ekstra store investeringer, er det fullt mulig å 

endre barnehagedriften på eiendommen etter endt kontraktsforhold. Helgerud gård er en 

tradisjonell landbrukseiendom som kan gi stor nok avkastning for både fast bosetting og drift i 

åra fremover. Dette taler for at det bør være fysiske personer som erverver eiendommen. 

Sidebygningen til bolighuset brukes til barnehagedrift, men er ikke omdisponert til barnehage. 

Dette bygget vil da kunne fungere som bosted også for de nye eierne. Et AS kan pålegges 

boplikt, men dette er vanskelig å kontrollere. Uansett vil den bli upersonlig, siden AS ikke er 

en fysisk person. Landbrukseiendommen ligger attraktivt til nær Lierbyen og på slike bruk 

bør det bo folk. På omsøkt eiendom som har relativt store ressurser er det en fordel at eieren 

bor på gården for å kunne følge med. Det kan her bemerkes at deler av arealet ikke vil være 

berettiget produksjonstilskudd pga liten/ingen drift. Dette hadde en eier som hadde bodd på 

gården oppdaget raskt og sannsynligvis gjort noe med. 

John Myhrer som er aksjonær, har god kompetanse innen landbruk og er fullt ut skikket til å 

overta denne eiendommen. Men nå er det ikke han som har søkt konsesjon. Det er Helgerud 

Aksjeselskap. John Myhrer kan selge alle aksjene når som helst uten at myndighetene har 

kontroll på det. Søker har også i sine vedtekter at kun en person kan eie alle aksjene. Dette er 

bra, men det skal kun en vedtektsendring til, før dette ikke gjelder lenger. Myndighetene har 

heller ikke her kontroll på det. 

Planene til søker er å satse på hest. Å dyrke kvalitetsfôr blir betraktet som ordinær 

landbruksdrift. Også det å skaffe seg noen hester til eget bruk. Det blir imidlertid noe annet 

når det skal bygges stor stall, ridehall, ridebane og lignende. Dette er ikke definert som 

tradisjonelt landbruk og er ikke i samsvar med kommuneplanen som har avsatt hele 

eiendommen til LNF-område. En utvikling av ridesenter krever reguleringsplan/disp etter 

plan- og bygningsloven og tillatelse etter jordloven. Dersom det skal gis konsesjon må det 

være på grunnlag av at eiendommen skal benyttes til tradisjonelt landbruk og ikke som 

ridesenter.

Da ”Katterud” ble delt, ble det satt som vilkår at en jordlapp som ligger inntil naboens jorde 

47/1, også skulle deles ifra og selges til denne eiendommen (47/1). For å sikre at dette blir 

gjort, er det naturlig å legge det som et vilkår ved konsesjonen. 

Konklusjon 

Rådmannen mener det ikke skal gis konsesjon til Helgerud Aksjeselskap. Det vil bli en 

betraktelig dårligere løsning for landbruket og vil ikke være i samsvar med sentrale 

myndigheters signaler om at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske 

personer som selv bebor og driver eiendommen. 

Kjøpesummen er for høy i forhold til høyeste akseptable konsesjonsprisen for eiendommen. 

Rådmannen mener konsesjonssøknaden også skal avslås pga pris. 

Søker har påpekt at dersom Helgerud Aksjeselskap ikke får konsesjon, søkes det subsidiert 

konsesjon for John Myhrer som privatperson. Rådmannen mener John Myhrer kan få 

konsesjon forutsatt at eiendommen skal brukes til landbruksdrift og at det blir en akseptabel 

konsesjonspris. Pga at det drives barnehage på tunet pr i dag, bør boplikten kunne utsettes til 

2011 når den ordinære kontrakten med barnehagen er utgått. Dette er en eiendom det bør være 

personlig boplikt på. Det må foreligge formell søknad fra John Myhrer før det kan gis 

konsesjon. 

Utskrift til: Anne Bjørg Rian 

Rett utskrift bevitnes 

05.12.2007 Håkon Bergø 

Dato Sign



Saksmappe nr: 

2006/2652 

Arkiv: 

53/1 







55/2, Helgerud gård - Klage på delingsavslag etter jordloven 


Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling av to boligtomter 

på gnr 55, bnr 2 i Lier kommune. 

I forhold til fremtidige generasjoner vil økt boligbygging rundt dyrka marka være til hinder 

for drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. 


Vedtaket fra møte i miljøutvalget 04.12.07 opprettholdes. 

Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling av to boligtomter 

på gnr 55, bnr 2 i Lier kommune. 

I forhold til fremtidige generasjoner vil økt boligbygging rundt dyrka marka være til hinder 

for drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. 

Saken sendes fylkeslandbruksstyret for videre behandling. 




Sammendrag: 

Hindhamar har på vegne av sine klienter Willy Skjeggerud og Ragnhild Nøland, påklaget 

miljøutvalgets vedtak av 04.12.07 vedr. fradeling av 2 boligtomter. Klager mener arealet ikke 

er egnet til landbruksproduksjon og at bygging av to eneboliger ikke vil virke hemmende på 

fremtidig drift av eiendommen.

Klagen inneholder noen nye opplysninger og momenter, men rådmannen anser ikke disse for 

tilstrekkelig til at vedtaket bør omgjøres. Rådmannen anbefaler derfor at avslaget 

opprettholdes og klagen oversendes Fylkesmannen i Buskerud for videre behandling. 

Vedlegg: 

Klage på miljøutvalgets vedtak datert 21.01.08. 

Kartutsnitt 

Møtebok/samlet saksfremstilling av tidligere sak. 

Bakgrunn 

Arkitektfirmaet Hindhamar klager på vegne av sine klienter Willy Skjeggerud og Ragnhild 

Nøland, på avslagsvedtaket vedr. fradeling av 2 boligtomter. Klager mener arealet ikke er 

egnet til landbruksproduksjon fordi arealet tidligere har vært brukt til deponi for ny 

avløpsledning. Videre at landbruksveien, som landbrukskontoret var positiv til, avgrenser 

arealet fra resten av dyrka marka. Søker kan ikke se at bygging av to eneboliger her vil virke 

hemmende på fremtidig drift av eiendommen. 

Miljøutvalget vedtok følgende i delingssøknaden etter jordloven 04.12.07: 

Med hjemmel jordloven §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om deling av to boligtomter på 

gnr 55, bnr 2 i Lier kommune. 

I forhold til fremtidige generasjoner vil økt boligbygging rundt dyrka marka virke hemmende 

på drifta. Deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastning eiendommen kan gi. 

Delingssøknaden etter jordloven gjelder to parseller til boligformål på landbrukseiendommen 

gnr. 55 bnr. 2. Parsellene blir på henholdsvis 1093 m² og 1290 m². Landbrukseiendommen 

gnr 55, bnr 2 m.fl. er på totalt 1225 dekar hvorav 136 dekar er jordbruksareal, 12 dekar er 

innmarksbeite, 974 dekar er skog og resten annet areal. Bebyggelsen består av våningshus, 

flere driftsbygninger, stabbur, 2 barnehagebygg (omdisponerte landbruksbygg), garasje og 

låve/fjøs. Det er barnehagedrift på eiendommen i tillegg til grasproduksjon på dyrka marka og 

skogsdrift. 

Lovanvendelse 

Jordloven § 1, Formål: ”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at 

jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt 

på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. 



driftsmessige gode løysingar.” 

Jordloven § 12, Deling: ”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk 

kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen). Med eigedom meiner ein og 

rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige… 




landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for 

arealbruket etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet.” 

Vurdering 

Klager påpeker at omsøkt jordteig i kommuneplanarbeidet ble betegnet som lite viktig for 

landbruket, men det er i samme avsnitt også sagt at jordbruksarealet er klassifisert i høyeste 

kategori A og at bygging på dyrka marka er uønsket ut fra jordvernhensyn. Rådmannen kan

være enig i at det ikke er det beste jordbruksarealet på gården, men det åpner ikke for 

fradeling til boligformål av den grunn. Jordvernet skal være sterkt også på slike områder. 

Dersom arealet ikke er ryddet opp etter anleggelse av avløpsledning til Bergfløtveien, er dette 

en sak mellom entreprenøren og eier. Det er standard prosedyre at slike arealer skal tilbake 

igjen til landbruk etter anleggsperioden. At det er lagt ned avstikker for vann og avløp er 

heller ikke et viktig argument for å omgjøre jordbruksareal til boligtomter. Etter jordloven er 

det gårdens ressurser og behov i et langsiktig perspektiv som skal vektlegges. 

Teigen er avgrenset av en enkel landbruksvei, men hører i realiteten til et stort jorde på 68 

dekar. Det medfører ikke riktighet at landbruksveien ”frigjorde” 2-3 dekar dyrka mark. Fra 

landbruksmyndighetene side ble det i sin tid gitt tillatelse til å flytte landbruksveien, og ikke 

til å frigjøre jordbruksarealet på østsiden av denne veien. Det er ikke problemer med å drive 

grasproduksjon sammen med resten av jordbruksarealet. Den enkle landbruksveien er ikke til 

hinder for det. 

Å fradele boligtomter her strider mot 2 viktige prinsipper etter jordloven: 

1. Boligtomtene ligger på dyrka mark. Gården trenger disse arealene selv og her skal det være 

et sterkt jordvern. Politikerne i Lier har vedtatt å ha et sterkt vern av dyrka mark 

(kommuneplanen) og de sentrale myndigheter har et mål om å halvere nedbygging av dyrka 

marka. Det enkleste måten for å prøve å oppnå de lokale og nasjonale mål på, er blant annet å 

ikke legge helt ordinære boliger på dyrka mark. Kommunen har nok andre arealer å ta av til 

dette formålet. 

2. Tomtene vil omkranse dyrka marka enda mer enn det allerede gjør. De vil gå inn som en 

kile i landbruksområde. I forhold til framtidige generasjoner kan økt boligbygging inntil 

dyrka marka være til hinder for drifta. 

Rådmannen kan ikke se at klagen har tilført saken ytterligere opplysninger som endrer 

miljøutvalgets vedtak av 04.12.07 om å avslå fradeling av 2 parseller på dyrka mark til 

boligformål etter jordloven.


Utskrift av møtebok – Miljøutvalget Sak nr. 14 

Saksmappe nr: 

2006/2652 

Arkiv: 

53/1 







55/2, 53/1 m.fl., Helgerud gård - Søknad om fraskilling av to tomter etter 

jordloven 

Miljøutvalgets vedtak: 





Miljøutvalgets behandling: 

Marianne B. Korneliussen (V) fremmet fagråd for landbruk, vilt og innlandsfisk sin 

innstilling, som ble enstemmig vedtatt. 

Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiskes vedtak: 





Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfiskes behandling: 

Knut Eilert Sørnes (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: ”Med hjemmel jordloven §§ 1 

og 12 gis det tillatelse til fradeling av to boligtomter på gnr 55, bnr 2 i Lier kommune, som 

omsøkt.” 

Kirsti Marie Lager Lyngås (SP) fremmet rådmannens forslag til vedtak, som ble vedtatt med 

5 stemmer (H, V, KRF, AP og SP) mot 1 stemme (FRP) for Sørnes sitt forslag. 

Rådmannens saksutredning:

Sammendrag: 

Willy Skjeggerud og Ragnhild Nøland søker om deling etter jordloven av to parseller til 

boligformål på landbrukseiendommen gnr. 55 bnr. 2. Det omsøkte arealet er dyrka mark og 

grenser i sørøst til eksisterende boligområde på Eikenga. 



Rådmannen mener de omsøkte tomtene ikke skal deles ifra. 

Vedlegg: 

Kart 

Brev fra Hindhamar AS på vegne av Willy Skjeggerud datert 19.01.07 

Bakgrunn 

Hindhamar AS søker på vegne av Willy Skjeggerud og Ragnhild Nøland (adresse: Krokstad 

herregård, 66194 Säffle, Sverige) om deling etter jordloven av to parseller til boligformål på 

landbrukseiendommen gnr. 55 bnr. 2. Parsellene blir på henholdsvis 1093 m² og 1290 m². 

Willy Skjeggerud har nå solgt eiendommen, men denne søknaden skal gå som normalt. Han 

står fortsatt som hjemmelshaver siden ny eier ikke har fått konsesjon ennå. I henhold til 

kjøpekontrakt med ny eier, er disse tomtene, dersom de blir fradelt, med i kjøpet. 

Landbrukseiendommen gnr 55, bnr 2 m.fl. er på totalt 1225 dekar hvorav 136 dekar er 


Bebyggelsen består av våningshus, flere driftsbygninger, stabbur, 2 barnehagebygg 

(omdisponerte landbruksbygg), garasje og låve/fjøs. Det er barnehagedrift på eiendommen i 

tillegg til grasproduksjon på dyrka marka og skogsdrift. 

Det omsøkte arealet grenser i sørøst til eksisterende boligområde på Eikenga 

(Helgerudkroken), i nord/nordøst til Bergflødtveien og i vest til avgivereiendommen. Mellom 

parsellene og dyrka marka i vest ligger en landbruksvei. Omsøkt arealet består av dyrka mark. 

Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel, og er avsatt til landbruks-, natur- og 

friluftsområde sone 3 (LNF – område, Lierdalen). 

Willy Skjeggeruds argumentasjon for å søke om deling: 

For å gi en bedre arrondering av jordene, ble landbruksveien flyttet for tre år siden etter 

tillatelse fra landbrukskontoret. Arealet har en trekanta form og fall på ca. 10 % mot vest. Det 

har ikke vært drevet landbruket på arealet de seinere år, og området har derfor ligget brakk. 

På denne bakgrunn er arealet ikke drivverdig som landbruksareal, mens det er godt egna til 

boligformål med gunstige solforhold og mulighet for gode utearealer. Dette ligger i 

tilknytning til boligbebyggelsen på Eikenga, og vil være en naturlig utvidelse av dette 

boligområdet. Tomtene får en naturlig adkomst fra Bergflødtveien, og kommunale vann- og 

avløpsledninger ligger i tomtegrensa. De to romslige eneboligtomtene vil gi en fin overgang 

fra de mer tettbebygde områdene i Helgerudkroken og mot gjenværende landbruksareal. 

Lovanvendelse 

Jordloven § 1, Formål: ”Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at 

jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt 

på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.



driftsmessige gode løysingar.” 

Jordloven § 12, Deling: ”Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk 

kan ikkje delast utan samtykke frå departementet (kommunen). Med eigedom meiner ein og 

rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige… 




landbruket i området. Det skal og takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for 

arealbruket etter plan- og bygningsloven og omsynet til kulturlandskapet.” 

Vurdering 

Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en 

samfunnsinteresse av stor vekt. Personlige eller private interesser som i denne søknaden faller 

utenfor. Omsøkte fradelinger utgjør derfor ingen samfunnsinteresser av stor vekt som taler for 

en fradeling. 

Selv om det omsøkte arealet har ligget brakk i flere år, er det klassifisert som dyrka mark 

(klasse A) og fradeling vil sånn sett være i strid med kommuneplanens retningslinjer for 

spredt boligbygging og nasjonale føringer. Jorde har en svak helning (nesten flatt) som gjør 

det egnet til alle typer redskaper. Jordstykket er avgrensa fra resten av dyrka marka med en 

enkel landbruksvei, og størrelsesmessig er arealet ikke det mest lettdrevne og rasjonelle 

stykket å drive. Det er imidlertid ikke problemer med å drive grasproduksjon sammen med 

resten av jordbruksarealet. Den enkle landbruksveien er ikke til hinder for dette. Pr i dag blir 

arealet brukt som lagerplass for grasballer. Dette arealet har lett avkomst for traktor og henger 

og det kjøres ikke unødig på dyrka mark. Slikt sett egner arealet seg også godt til slikt type 

lagring for landbrukseiendommen. 

Arronderingsmessig er det ikke positivt å tillate at boliger omkranser dyrka maka mer enn det 

allerede gjør i dag. De foreslåtte tomtene vil gå som en kile enda lenger inn i 

landbruksområde. I forhold til framtidige generasjoner vil økt boligbygging inntil dyrka 

marka kunne virke hemmende på drifta, og dette er ikke forenlig med jordloven. 

Det er positivt at det omsøkte arealet og dyrka marka er avgrensa med en landbruksvei, slik at 

den kan virke som en buffer mot jordet. Sistnevnte er imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne 

hindre muligheten for framtidige konflikter mellom landbruksdrifta og eventuelle 

boligeiendommer. I tillegg er det behov for omsøkte areal i landbruksdrifta. 



Rådmannen mener de omsøkte tomtene ikke skal deles ifra. 

Utskrift til: Anne Bjørg Rian 

Rett utskrift bevitnes 

05.12.07 Håkon Bergø 

Dato Sign

Sakskart - Lier kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?