Skriveoppgave

Norsk arkitekturhistorie
Arkitekturen under vikingene, middelalderen, og under Danmark.-­‐
hvordan var den?
-­‐ Anes Erik Bakija
0.1 Introduksjon
Arkitekturhistorien i Norge har hatt en rik historie siden vikingtiden. Den
norske arkitekturen opp igjennom årene har vært påvirket av mange ulike
faktorer, slik som unionstid. Arkitekturen i Norge har vært igjennom mange
faser siden vikingtiden og har utviklet seg i takt med forandringene som Norge
har vært igjennom.
Norsk arkitekturhistorie har tradisjonelt blitt skrevet med utgangspunkt i
byene i Norge(Brekke, Nordhagen & Lexau, 2003). Vi kan da si at vi deler norsk
arkitektur i to, den typen arkitektur man finner i de norske byene, og den
typen man finner ved bygda. Stilartene som dukker opp i byene er mer eller
mindre påvirket av krefter utenfra, derfor finner vi de store
arkitektmonumentene her. Byggestilen i det norske landskap har vært
gjennom utvikling siden jernalderen, fra enkle lang-­‐hus til dagens byggestil.
Unike arkitektoniske bygninger kan du finne overalt i Norge, blant annet de
kjente stavkirkene som dukket opp i middelalderen, og 1800-­‐tallets hus
bygget i drage-­‐stil. Mange av de unike arkitektoniske verkene i dette landet er
tilhører forskjellige arkitektoniske stilarter, som følge av utviklingen Norge
har gått igjennom.
Hvilke faser har arkitekturen i dette landet vært gjennom? Ulike faktorer
utenfra har ført til at Norge fikk importert arkitektoniske stilarter som var

2
vanlige andre steder i Europa. Hvordan har arkitekturen utviklet seg siden de
norske vikingenes tid?
Byggeskikken i forhistoriens Norge var karakterisert av den enkle måten
menneskene bygde husene sine på den tiden. De første husene hadde et enkelt
formål, å skaffe menneskene ly og tak over hodet. De første menneskene som
bosatte seg ved atlanterhavskysten i Norge mellom år 10.000 til 2000 f. Kr,
kom fra sør, og det er her vi finner de første sporene etter hus-­‐konstruksjoner
i Norge(Brekke et al, 2003). De første hus-­‐konstruksjonene var enkle telt, med
en ildplass i midten. Teltene var sirkelformet og bygget av dyreskinn og tre-­‐
stenger. Byggemåtene endret seg over tid, ved at man begynte å konstruere
hus som var delvis nedgravde, men en ildplass i midten og en soveplass. Disse
husene var ment for å være permanente byggverk, og det har blitt utgravd
slike hus flere steder, hvor det tilsynelatende har bodd flere familier.
Steinalderen introduserte hus som var ment for å vare ut hele året. Dette
behovet kom med introduksjonen av jordbruket. Disse tidlige bøndene bygde
hus som vi kaller lang-­‐hus, hvor de lagret matvarer og ressurser. Omkring
1800 f. Kr dukker det opp en ny type måte å lage hus på, hvor det blir brukt en
rekke stolper i midten for å støtte taket. Slik har husene blitt delt i to soner,
også kalt ”skip”.
Arkitekturen forandrer seg med bronsealderen, og jernalderen. I jernalderen
begynner husene og bli lengre enn de forrige. Større bondesamfunn begynner
også å etablere seg i jernalderen. Menneskene konstruerer større og lengre
lang-­‐hus. Da vikingperioden kom, var det bondesamfunnet forandret, og
hallene var de viktigste møteplassene.
0.2 Arkitektur under vikingtiden
Perioden fra slutten av 700-­‐tallet til år 1100 kalles vikingtiden. Sjøfart ble en
stor del av det norske samfunnet, og krigere dro ofte ut på tokt til Stor-­‐

3
Britannia og resten av Europa. Samfunnet hadde utviklet seg til å bli et
gårdsamfunn, og et hierarki utviklet seg som bestod av husbonden øverst.
Som følge av sjøfartsutviklingen i landet, ble det mer kontakt med ulike
folkeslag i Europa. Dette ble en viktig faktor i den økonomiske og kulturelle
utviklingen for Norge. Huset i vikingtiden begynte å endres, og fra
undersøkelser av gårder fra jernalderen i Nord-­‐og Midt-­‐Norge, finner vi flere
mindre hus. Dette tolkes som at de ulike funksjonene på gårdene fikk egne,
små hus, i stedet for systemet som ble brukt i de store langhusene(Brekke et al,
2003).
Vikingtiden har videreført bruken av storgårdene og høvding-­‐gårdene. Disse
store gårdene hadde en stor hall, som fungerte som møtepunkt, og var
samtidig høvdingens hall. Et eksempel på slik høvding-­‐gård finner vi på Borg i
Lofoten, som er datert til 500 e. Kr. Gården inkluderte et lang-­‐hus med fire
soner; arbeidsrom, bostedsrom, fjøs-­‐og lagerrom, og høvding-­‐hallen.
Under vikingtiden ble det bygd hus som skulle oppbevare båter. Disse husene
ble kalt naust, og det var bøndene i et skipreide som hadde oppgaven med å
utstyre et langskip med mannskap, mat og utstyr. Disse naustene var også
brukt i jernalderen, og lengden var nokså lik, men naustene under
vikingperioden så en forandring i bredden. Dette skjedde som følge av at
bredden på skipene økte. Som et eksempel kan vi trekke fram naustet på
Nordbø, som var 30 meter langt og 6 meter brei.
Fra 800-­‐tallet og utover finner vi de første sporene etter by-­‐danninger. Disse
by-­‐danningene var markeds-­‐og handelsplasser. I disse bysamfunnene, kalt
kaupanger, kunne man finne hus, handelsbuer, haller og naust.
Ved Borgundkaupangen finner vi spor av stavkonstruksjoner. I en utgraving
ledet av Asbjørn E. Herteig, ble det funnet omkring 20 bygninger som var
datert fra 1050 til 1200-­‐tallet(Herteig, 1957). Her ble det funnet bla annet, hus
med store steinmengder som kan indikere at huset var omgitt av en steinmur.

4
Huset utviklet seg siden steinaldere, fra de enkle husene med ei stolpe-­‐rad, til
jernalderens treskipa hus med to stolperader. Treverk var for det meste brukt,
og veggene ble bygd av planker, og ikke stivnet leire eller kvist. I tillegg ble det
et skille mellom mennesker og dyr i samme hus.
0.3 Stavkirkene
Stavkirkene er en av de eldste kirkene som dukket opp i århundrene etter
kristendommens innførelse. Det er anslått at det er 1200 kirker i Norge fra
middelalderen(Anker, 1997). Disse trekirkene i Norge ble reist av kristne,
europeiske misjonerer fra Europa.
Stavkirkens byggemåte kalles ”stavverk” og heter slik fordi kirkens viktigste
element er hjørnestaven. Stolpene, også kalt ”staver” , blir brukt som
bæreelementer for kirken. Det blir dannet en firkantet ramme, når
hjørnestolpene blir forbundet med en vannrett bjelke, nederst satt på en svill.
Det er ukjent hvordan hva opphavet til stavkirkene er, og det har blitt
diskutert lenge om hva det kan være. I dag har vi fått to teorier om hvordan
stavkirkene oppstod, basilikateorien, og hovteorien. Basilikateorien, som ble
lagt frem av Lorentz Dietrichson på 1800-­‐tallet, argumenterer at stavkirkene
var over blitt inspirert av de tidlige romanske basilikaene, i tillegg til
bysantinsk arkitektur(Dietrichson, 1892, s82). Den andre teorien, hovteorien,
hevder at stavkirkene kom som en videreføring av hovene, de gamle hedenske
kultplassene.
0.4 Steinkirkene
Steinkirkene var en annen byggestil som ble brukt på 1100-­‐ og 1200-­‐tallet.
Steinkirkene fra 1100-­‐tallet til begynnelsen av 1200-­‐tallet ble ofte bygget i

5
romansk stil, og blir derfor kalt romanske kirker. Kirkene som dukket opp
etter begynnelsene av 1200-­‐tallet ble bygd i gotisk stil, og kalles derfor gotiske
steinkirker.
Den mest utbredde typen steinkirker vi har i Norge, er de såkalte
”sognekirkene”. Formen på denne typen er enkel, med et rektangulært skip, og
et mindre kvadratisk kor. I eksteriøret har vi de to hoveddelene som står mot
hverandre, slik det er vanlig i romansk arkitektur.
I Oslo kan man finne to steinkirker som viser oss hvordan den romanske
byggestilen ble brukt i de første steinkirkene; Mariakirken og Klemenskirken.
Mange av de tidlige steinkirkene som ble bygd i romansk stil, ble senere bygd
om med gotisk stil.
0.5 Middelalder
Sent på 900-­‐tallet begynte kristningen av Norge, med opprettelsen av den
første kiken i Norge av Olav Tryggvason. Etter slaget ved Stiklestad ble
kristendommen statsreligionen i landet. Dette førte med seg en forandring i
kulturen, med vekt på den latinspråklige europeiske kulturen. Det vanlige
huset gjennomgikk også en forandring i middelalderen, da folk begynte å
bygge hus av tømre, med laft, i stedet for å bruke den gamle
stavbygningsmåten.
Utnyttelse av den nye teknologien som det nye tusenåret førte med seg kan vi
først finne i de eldste byene i Norge. I Kaupang i Vestfold finner vi den
tidligste bruken av laft, selv om det dreier seg om en brønn og ikke et hus.
Bruken av laft blir mer vanlig på 1000-­‐tallet, og vi finner bygninger med laft
med toromsstover i Gamlebyen i Oslo. Fra utgravingen i Trondheim ble det
også påvist bruk av laft for bygginger, i tillegg til stavhusene.

6
I overgangen fra vikingtid til middelalder ser vi en forandring i gården til
storbonden. På Island kan vi finne rester av det som har vært gårder og lang-­‐
hus. Gårdshuset ved Tjorsdalur på Island kan gi oss et innblikk i hvordan
gårdene ble bygd i Norge. Siden klimaforskjellene er forskjellige på Island og
Norge, må vi ta i betraktning at måten folk bygde husene sine på Island kan
være annerledes enn her i Norge, men ettersom folk farte mellom disse to
landene hele tiden kan byggestilen ha vært overført.
En rekonstruksjon har vist at ildskålen, med langelden midt i rommet, var
hoveddelen av bygningen. To fløybygninger var plassert på baksiden av
bygningen. Disse to fløybygningene var for daglige oppgaver og gjøremål i
huset. I enden av bygningen var det et mindre rom, en stue.
Arkitekturen i dette huset hadde også et annet særpreg. I Norge ble stuen
brukt som et rom hvor oppgaver ble gjort, og som var veldig kaldt. På Island
var stuen det rommet, som var lettest og varme opp, derfor ble stuen brukt
som et rom hvor kvinnene oppholdt seg, Likevel kan huset på Island gi oss et
innblikk i hvordan byggestilen i Norge kan ha vært i periodeskiftet.
0.6 Unionstid med Danmark
Dersom vi hopper fram i tid noen par hundreår, fram til 1500-­‐tallet, har det
skjedde store og viktige forandring i Norge, både kulturelle og økonomiske.
Etter Kalmarunionen, inngikk Norge og Danmark en union, som varte fra 1536
til 1814. I tillegg er landet blitt påvirket av svartedauden, som drepte minst
halvparten av landets befolkning. Norges økonomiske vekst og situasjon lå i
ruiner.
Unionen med Danmark førte til at Norge kunne stable seg på beina igjen, ved
at Danmark investerte i Norge, og de ønsket å heve landet til høy velstand
igjen. Danmark prøvde og utvikle Norge til å bli en kulturrik, europeisk region.

7
Tiden under Danmark førte til arkitektoniske forandringer i kirkearkitekturen.
Statsreligionen gikk fra katolisisme til protestantisme, og dette betydde kirker
bygd i protestantisk arkitektur. Vår Frelsers kirke utenfor Oslo, bygd på 1700-­‐
tallet, er et eksempel på denne typen religiøs arkitektur. Kirkene i Danmark
hadde høye tårn og tunge mur-­‐hvelv, og slik hadde denne kirken også fått. Det
var slik arkitektonisk byggestil for kirkene som spredde seg i landet. Disse
kirkene var høye, og hadde mye plass innvendig. Prekestolen var rommets
viktigste del, og ble plassert i hjørnet.
På landsbygda var kirkebyggingen annerledes. I stedet for å bruke materialene
stein og mur, som kirkene i storbyene var laget av, var kirkene på landsbygda
bygget av tømre, og var bygget med laft.
Et viktig preg ved den norske arkitekturen var at kirkene var Y-­‐formede
kirker. Det betyr at planen er formet som en Y, med tre like armer. Hver av
”armene” hadde sine funksjoner. Det ene rommet var til alteret, mens de to
andre var for sitteplasser.
I Tyskland utviklet det også seg en form av protestantisk arkitektonisk
byggestil som senere på 1700-­‐tallet spredde seg til Norge. Denne
tyskinspirerte byggestilen hadde prekestolen rett over alteret, og orgelet fikk
plass oppe. Disse kirkene var som regel bygd av murstein. Både interiøret og
eksteriøret var, og tårnet lå i stil med forbilde i utlandet. Eksempler på slike
kirker er Nykirken i Bergen, og kirkene i Kongsberg.
Det ble også bygd bygninger for andre formål, f. Eks administrasjon. Siden en
stor brann hadde påført mye skader i Bergen, måtte byen undergå
oppbygging. Det var på denne tiden de offentlige byggene begynte å bli formet.
En vanlig preg var en gavl som ble holdt oppe av halvsøyler over midtpartiet,
med et høyt tårn som kronet bygget .
Bygg som ble brukt for skolering, eller andre typer institusjoner, hadde ofte
mange vinduer. I midtpartiet gikk fasaden opp i en markert trekant. Det

8
kongelige monogrammet som man fant på disse store og praktfulle
bygningene var vanlig blant de nye byggene.
Man kan også legge merke til at universitets-­‐arkitekturen begynte og spre seg
rundt i Europa. Disse skolene var bygd i monumentalstil som skulle
symbolisere deres verd, og Katedralskolen i Trondheim er et eksempel, etter
at den ble bygd på nytt på slutten av 1700-­‐tallet. Disse skolene hadde en lang
fasade av mur og ingen tårn.
De norske byene, spesielt Kristiania gikk igjennom store forandringer før
1800-­‐tallet. Byen fikk et torg, ny domkirke, en velfungerende havn og bedre
forsvarsverk. Borgerne i byen bygde husene sine av mur. Bruken av murstein
var for å minske brannfaren. Renessansen hadde gjort at by-­‐idealene fra Italia
spredte seg til Norden.
0.7 Konklusjon
Hva kan man si om utviklingen den Norske arkitekturen gikk igjennom?
Gjennom å se på historien til landet, ser vi at arkitekturen forandrer seg med
de forskjellige periodene landet går igjennom. langhuset forandrer seg fra
jernalderen til vikingperioden, fra enkle, ett-­‐skips hus til de store høvding-­‐
hallene i vikingtiden. Huset fortsetter og utvikle seg med begynnelsen av
middelalderen og kristendommens innførsel i Norge. Tømrer erstatter de
vanlige tre-­‐plankene og tre-­‐stavene, og bruken av laft blir også mer vanlig.
Gårdene gikk igjennom en forandring, og ved å studere gårdene på Island, kan
vi danne oss et bilde av hvordan gårdene så ut her i landet.
Med kristendommen kommer også kirkene til Norge. Noen av de tidligste
kirkene har vi fra 900-­‐tallet og 1000-­‐tallet. Disse kirkene kalles i dag
stavkirker og heter slik på grunn av bruken av staver. Stavkirkene er en av de
eldste kirkene i Norge. Senere, da kristendommen ble en statsreligion, ble det
bygget flere kirker. Steinkirkene dukket opp på 11-­‐ og 1200-­‐tallet, og de var,

9
som navnet tilsier, bygget av stein. Steinkirkene på 1100-­‐tallet ble bygd i
romansk stil, og etter 1200 ble gotisk stil mer vanlig.
På 1500-­‐tallet var Norge et forandret land. Svartedauden hadde drept
halvparten av innbyggerne, og landet var underutviklet og lå dårlig
økonomisk. Norge og Danmark gikk inn i en union, og Danmark gjorde et
forsøk på å investere i Norge og heve velstanden. Dette førte til forandringer i
arkitekturen, som f. Eks, byggestilen for kirkene. Siden protestantisk
kristendommen ble den nye startreligionen etter reformasjonen, begynte man
og bygge kirkene i protestantisk stil, med høye tårn og Y-­‐formet plan.
Arkitekturen i landet har vært et bilde av de politiske og kulturelle
situasjonene Norge gikk igjennom, og har gitt landet et særpreg som har blitt
en viktig del av Norges historie.

Litteratur
10
Brekke, Nils Georg; Nordhagen, Per Jonas; Lexau, Siri Skjold, 2003.
Norsk arkitekturhistorier, frå steinalder og bronsealder til det 21.
hundreåret. Det Norske Samlaget, Oslo.
Christensen, Arne Lie, 1995. Den norske byggeskikken, hus og bolig
på landsbygda fra middelaldere til vår egen tid. Pax Forlag A/S, Oslo.
Anker, Peter, 1997. Stavkirkene, deres egenart og historie. J. W.
Cappelens Forlag, Oslo.