Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Bilde 22: Munchsalen rett før sammenslåingen. Tone Skedsmos montering med røde vegger.
Nasjonalgalleriet ervervet med årene flere av de mest sentrale verkene i Munchs
kunstnerskap 274 . Etter hvert fikk galleriet plassproblemer, og ikke alle Munchs verker kunne
stilles ut på en tilfredsstillende måte. Først i 1937 ble Nasjonalgalleriets Munch-sal etablert 275 .
Sal 24 i Nasjonalgalleriets bygning hadde siden den gang vært viet Munch alene. I det
tidligere nevnte oversiktsverket Høydepunkter fra 2002 var Edvard Munch den eneste
kunstneren som ble tildelt en hel side. Dette kapittelet kan sidestilles med Munch-salen i
Nasjonalgalleriets bygning som en hyllest til ”den store eneren i norsk kunst” 276 . Flere av
museets direktører, Jens Thiis, Sigurd Willoch, Knut Berg og Tone Skedsmo, har alle hatt en
egen opphenging av Munchs verker i sal 24 277 . Salen forandret seg litt gjennom disse årene,
for eksempel fargen på veggen og hvor tett bildene hang [Bilde nr. 20, 21 og 22]. Under Tone
274 I tillegg til de verkene jeg allerede har nevnt man kan nevne Forfatteren Hans Jæger (1889), Vår (1889), Rue
Lafayette (1891), Melankoli (1892), Skrik (1893), Madonna (1894-95), Aske (1894), Selvportrett med sigarett
(1895), Livets dans (1899-1900), Pikene på bryggen ca (1901), Eventyrskogen ca (1903), og Mannen i kålåkeren
(1916).
275 Harbo 2006.
276 Nasjonalgalleriet 2002:16.
277 Harbo 2006.
97