Gå til originaloppgave - Masterbloggen

More documents

Recommendations

Info

Bilde 20: Fotografi av Thiis opphengning av Munchs verker omkring 1920, før Munch fikk sin faste sal. Kunstverkene henger svært tett slik skikken var på den tiden. Bilde 21: Jens Thiis; Opphenging av Munchs bilder etter en ominnredning i 1932, på fondveggen i nærmeste sal malerier av Ludvig Karsten. Her henger maleriene med litt større mellomrom enn de hadde gjort tidligere, men de henger fortsatt i høyden. 96
Bilde 22: Munchsalen rett før sammenslåingen. Tone Skedsmos montering med røde vegger. Nasjonalgalleriet ervervet med årene flere av de mest sentrale verkene i Munchs kunstnerskap 274 . Etter hvert fikk galleriet plassproblemer, og ikke alle Munchs verker kunne stilles ut på en tilfredsstillende måte. Først i 1937 ble Nasjonalgalleriets Munch-sal etablert 275 . Sal 24 i Nasjonalgalleriets bygning hadde siden den gang vært viet Munch alene. I det tidligere nevnte oversiktsverket Høydepunkter fra 2002 var Edvard Munch den eneste kunstneren som ble tildelt en hel side. Dette kapittelet kan sidestilles med Munch-salen i Nasjonalgalleriets bygning som en hyllest til ”den store eneren i norsk kunst” 276 . Flere av museets direktører, Jens Thiis, Sigurd Willoch, Knut Berg og Tone Skedsmo, har alle hatt en egen opphenging av Munchs verker i sal 24 277 . Salen forandret seg litt gjennom disse årene, for eksempel fargen på veggen og hvor tett bildene hang [Bilde nr. 20, 21 og 22]. Under Tone 274 I tillegg til de verkene jeg allerede har nevnt man kan nevne Forfatteren Hans Jæger (1889), Vår (1889), Rue Lafayette (1891), Melankoli (1892), Skrik (1893), Madonna (1894-95), Aske (1894), Selvportrett med sigarett (1895), Livets dans (1899-1900), Pikene på bryggen ca (1901), Eventyrskogen ca (1903), og Mannen i kålåkeren (1916). 275 Harbo 2006. 276 Nasjonalgalleriet 2002:16. 277 Harbo 2006. 97
Page 1 and 2:
FRA NASJONALGALLERI TIL NASJONALMUS
Page 3 and 4:
FORORD I forbindelse med masteroppg
Page 5 and 6:
Mot en ny kulturell identitet……
Page 7 and 8:
aspirerende kunsthistoriker var det
Page 9 and 10:
Forskningslitteratur Lotte Sandberg
Page 11 and 12:
KAPITTEL 1: FRA NASJONALGALLERI TIL
Page 13 and 14:
Jens Thiis var først og fremst opp
Page 15 and 16:
Bilde 2: Langaard-salen 1937. Bilde
Page 17 and 18:
Willochs ledelse ble det i løpet a
Page 19 and 20:
Da Knut Berg tok over som direktør
Page 21 and 22:
Som redaktør for Norges Kunsthisto
Page 23 and 24:
Sune Nordgren (1948-) Høsten 2003
Page 25 and 26:
museet… kunne man finne i Museet
Page 27 and 28:
Etter tre stormfulle år som direkt
Page 29 and 30:
Nasjonalgalleriets faste utstilling
Page 31 and 32:
Realismen og naturalismen i 1880-å
Page 33 and 34:
også større verdi enn andre eleme
Page 35 and 36:
ygget var viktigere enn de som lå
Page 37 and 38:
Det første besøkende så i sal 16
Page 39 and 40:
På tross av de tydelige kontrasten
Page 41 and 42:
Matisse-elever. De to ble også set
Page 43 and 44:
Selv om salene i Romsentrerte samme
Page 45 and 46: Malerier av Gustave Courbet, Paul G
Page 47 and 48: Bilde 7: Sal 16, Møtested. Fra ven
Page 49 and 50: Bilde 11:Sal 31 Figurkomposisjon. E
Page 51 and 52: Bilde 15: Sal 24 Oppbrudd. Fra vens
Page 53 and 54: I sal 16 møter man altså portrett
Page 55 and 56: I det man går inn i sal nr 23 ser
Page 57 and 58: Eventyr og sagn I basisutstillingen
Page 59 and 60: Bilde 18: Sal 20 og 21. Fra venstre
Page 61 and 62: Del 1: Museet i en nasjonal konteks
Page 63 and 64: som vokste frem på 1700- og 1800-t
Page 65 and 66: den norske kunsten alltid hadde mø
Page 67 and 68: den internasjonale kunsten represen
Page 69 and 70: Allerede i navnet «Nasjonalmuseet
Page 71 and 72: konsekvens av dette. Ut fra gjennom
Page 73 and 74: som førte til økonomisk vinning 1
Page 75 and 76: føringer for selve museumsarbeidet
Page 77 and 78: dører og Falkenvakter” 202 . Med
Page 79 and 80: gitt med betingelser, og at museet
Page 81 and 82: hovedeksempler i Norges Kunsthistor
Page 83 and 84: gipsskulpturer. Siden det ikke er o
Page 85 and 86: narrative historiemaleriet (allegor
Page 87 and 88: altså på ingen måte den første
Page 89 and 90: Nasjonalmuseet ønsket et tydelig b
Page 91 and 92: Norges mest anerkjente kunstnere, h
Page 93 and 94: separatutstilling i Norge. Utstilli
Page 95: Både pressen og kunstnerne i Norge
Page 99 and 100: Nasjonalmuseet måtte ta utgangspun
Page 101 and 102: mennesket kom frem gjennom motivene
Page 103 and 104: Bilde 26: Sal 27 Kunst 3. Christian
Page 105 and 106: I denne sammenhengen kan en svært
Page 107 and 108: utstillingskataloger forsvant i det
Page 109 and 110: forskjellige er de også svært lik
Page 111 and 112: Selv om Nordgren åpenbart gjorde e
Page 113 and 114: BIBLIOGRAFI Bøker Bjørkås, Svein
Page 115 and 116: Bohrer, Fredrick N. 1994 Thimes and
Page 117 and 118: Kongssund, Anita. 2005. Tullinløkk
Page 119 and 120: Nasjonalmuseet for kunst arkitektur
Page 121 and 122: ILLUSTRASJONSLISTE Forside: http://
Page 123 and 124: Peder Balke Istvan Lisztes SAL 17 J
Page 125 and 126: Brynjulf Bergslien Hans Johnsen Bud
Page 127 and 128: Christian Krogh Christian Krohg Har
Page 129 and 130: SAL 27 Edvard Munch Edvard Munch Ch
Page 131 and 132: Lena Cronqvist Bjørn Carlsen Hanne
Page 133 and 134: Bjarne Engebret SAL 37 Jakob Weidem
Page 135 and 136: Willy Midelfart Arne Ekeland Arne E
show all

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?