Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Både pressen og kunstnerne i Norge sluttet seg til den. I utstillingskatalogen fremgår det at
Edvard Munch ikke alltid hadde blitt møtt med stor forståelse i sitt eget land, og at ”Et genis
opreisning er altid en vakker geste av et folk, selv om den kommer sent!” 268 . Munch ble også
spådd en fremdeles lovende karriere i sine senere år 269 .
Det er ikke urimelig å anta at monteringen i Nasjonalgalleriet lignet den som ble brukt i
Tyskland. I den norske katalogen er det tyske forordet gjengitt, her står det at; ”Fem
selvportretter av Munch, hængt side om side i samme rum viser hans ansigtstræks
utviklingshistorie. Det ældste og det sidste, det ene hængt over det andet, gjengir hans hode i
omtrent samme stilling, men med meget forskjellig uttrykk og stemning […] Ellers er
utstillingen i det hele hængt etter rent kunstneriske synspunkter: man har villet lade hvert
billede virke bedst mulig og i harmoni med sitt naboskap og gi hvert rum en bestemt holdning
i tempo og farve” 270 . I en norsk anmeldelse av den tyske utstillingen blir det gitt ytterligere
beskrivelser av de utstilte Munch-maleriene. Anmeldelsens forfatter, Roland Schacht, påpekte
at siden Munchs malerier ofte er malt i serier, burde ikke bildene nødvendigvis henges opp
etter tema. Utstillingen kunne i så fall virke ensformig. Samtidig skrev han at om temaene ble
blandet for mye, ville utstillingen bli rotete. Munchs malerier trengte i følge Schacht god plass
når de ble hengt opp. Det fikk de i Tyskland, og disse problemene ble unngått 271 . En sal viste i
følge Schacht manndommens stordåd. Her kunne man finne maleriene Pubertet og
Lendemark, et stort bilde av søsteren, en rekke nattmotiv fra 1890-årene, flere legemsstore
mannsportretter fra 1901 til 1906 samt forskjellige versjoner av pikene i Åsgårdstrand 272 . Det
virker som om museet la vekt på det estetiske i salene, der malerienes uttrykk og farger skulle
passe hverandre i en form for tematisk kronologi. Grafikken ble skilt ut fra maleriene i salene.
Det var for eksempel et eget kabinett for kobberstikk 273 . Hver sal og hvert kabinett belyste
forskjellige sider av hans kunst. Utstillingen skulle dekke hele Munchs virke. Edvard Munchs
separatutstilling i Nasjonalgalleriets andre etasje sier litt om den posisjonen Munch etter hvert
fikk i den norske kunsthistorien og i Nasjonalgalleriet.
268 Ibid.:5.
269 Ibid.:7.
270 Ibid.:12.
271 Schacht 1927:72.
272 Ibid.:74.
273 Ibid.:70.
95