Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Munchs selvforståelse blir også berørt. På spørsmål om Munch anså seg selv som fransk,
norsk eller tysk skriver Mørstad:
Spørsmålet er hvor langt Munch var kommet i sin profilering som kunstner, før han bosatte seg i Berlin høsten
1892. Selv var Munch påpasselig med å minne om at hele hans kunstnerskap i alminnelighet og Livs- frisen i
særdeleshet hadde sin opprinnelse i hjembyen Kristianias bohemmiljø. […] Det faller heller neppe vanskelig å
argumentere for at Krohgs bilder og Gerhard Munthes dekorative stil har satt minst like dype spor i Munchs
kunst som kunst av Klinger, Puvis de Chavannes eller andre relevante kunstnere. Den norske kunstens betydning
for Munchs utvikling som kunstner er sannsynligvis underdrevet. Den internasjonale sammenhengen er en
selvfølgelig forutsetning om man vil forstå Munchs bilder og posisjon 248 .
Erik Mørstad (2004)
Mørstad mente altså at Munch sannsynligvis var like påvirket av norske kunstnere som
franske og tyske, og at om man derfor må ha kjennskap til begge sidene om man vil studere
Munch. Under vil standardversjonen av Munchs kunstneriske utvikling følge, slik den er
gjengitt i Knut Bergs Norges Kunsthistorie, dette for å vise enkelte av hans reiser og
forbindelser til andre kunstnere.
Edvard Munch hadde lite formell utdannelse. Han fikk sin virkelige utdannelse gjennom det
unge men aktive kunstmiljøet i 1880-årenes Kristiania. Inspirasjonen fikk han fra sine
jevnaldrende og de eldre hjemvendte kunstnerne 249 . I 1885 dro Munch for første gang til
Paris. Denne turen gjorde sterkt inntrykk på ham, og han fikk øynene opp for annet enn
naturalismen og friluftsmaleriet i Norge. Da han kom hjem igjen til Norge etter tre uker, malte
han Det syke barn, Dagen derpå og Pubertet 250 . Dette var et vendepunkt i hans kunstnerskap.
Munch er kjent for å bruke de samme motivene flere ganger, og ulike versjoner av disse
motivene er å finne i Nasjonalgalleriets samling. Munch begynte å fremme de
uttrykksbærende elementene i kunsten sin 251 . Stemningen ble det viktigste, og grunnvollen i
Munchs kunstnerskap var ekspressiviteten 252 . I 1889 holdt Edvard Munch sin første
248 Ibid.:148-149.
249 Berg 1981:229.
250 Munch malte i serier, det finnes derfor flere malerier med samme motiv. Nasjonalmuseet har disse maleriene i
sin samling; Det syke barn (1885-86), Dagen derpå (1894-95) og Pubertet (1894-95). Videre vil mange av
maleriene omtales uten årstall på grunn av dette, jeg er ikke alltid sikker på hvilke versjoner som blir omtalt i
referanselitteraturen. I de tilfellene der verk fra Nasjonalgalleriets samling blir nevnt er produksjonsåret satt inn.
251 Berg 1981:229.
252 Ibid.:232.
92