Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Norges mest anerkjente kunstnere, han er også en internasjonalt ansett kunstner av størrelse.
Siden Munch er en av få norske kunstnere som har oppnådd en slik internasjonal
anerkjennelse, har han fått en spesiell plass i den norske kunsthistorien og også i
Nasjonalgalleriet. Det finnes likevel mange forskjellige oppfatninger av Munchs liv som
kunstner og privatperson. Den klassiske historien gjengis i Knut Bergs Norges Kunsthistorie.
Her omtales Munch som en kunstner som var preget av sin strenge kristne oppdragelse og tap
av familiemedlemmer. Andre har valgt å sette hans kunstneriske utvikling i sammenheng med
oppdagelsen av den moderne bevisstheten i Europa rundt 1900, hvor flere elementer
innvirket, for eksempel individets fremmedgjøring i forhold til samfunnet.
Edvard Munch og hans søster Inger Munch donerte begge en rekke av Edvard Munch sine
eiendeler til Oslo kommune ved sin død 244 . På grunn av disse gavene ble Munch-museet åpnet
i 1963. Foruten en overveldende mengde kunstverk omfattet også gavene brev, dagbøker og
annen dokumentasjon fra Munchs liv. Disse dokumentene var i lengre tid usystematisk lagret
i Munch-museets arkiver. Da Munch-museet senere begynte å systematisere dette materialet,
viste det seg at det ikke var hold i tidligere konklusjoner i forskningslitteraturen på flere
områder 245 . Enkelte av de udaterte uttalelsene kunne vært skrevet tretti år senere enn først
antatt. Dette førte til at uttalelser som var knyttet til diverse malerier var misvisende fordi
Munchs intensjon med det ferdige maleriet sannsynligvis var en annen enn den han hadde da
han malte dem. I artikkelen Edvard Munchs Livsfrise: struktur, kontekst og kritikk fra 2004
belyste Erik Mørstad dette problemet. Han mente feildateringen av dokumentasjonen i stor
grad har farget forskningslitteraturen som omhandler Munch. Mørstad påpekte at Munchs
uttalelser i enkelte tekster ble tidfestet flere tiår tidligere enn det som faktisk har vist seg å
være tilfellet. Videre sier han: ” At Munchs intensjoner også blir utlagt på dette sviktende
grunnlaget, legger ytterligere tvil til slutningene [i forskningen]” 246 . Mørstad mente også at
Munchs dagbøker ikke kunne kategoriseres som selvbiografiske opptegnelser. Dagbøkene
fremsto for han som: ” halvlitterære ytringer som bearbeider et personlig erindringsstoff” 247 .
På basis av dette begrenser Mørstad selv bruken av utdaterte kilder i sin forskning. Hans
artikkel omhandler først og fremst Munchs livsfrise prosjekt, men mer generelle spørsmål om
244 Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune omfattet rundt 1100 malerier, 15500 grafiske blad
fordelt på 700 motiver, 4700 tegninger, samt seks skulpturer. I tillegg kom nesten 500 trykkplater, 2240 bøker,
notatbøker, dokumenter, fotografier, verktøy, rekvisita og møbler. Munchs omfattende brevsamling ble senere
testamentert til museet av hans søster, Inger Munch, sammen med et betydelig antall originalverker, særlig fra
1880-årene. (Munch-museet (b))
245 Museet jobber fremdeles med dette systematiseringsarbeidet i dag.
246 Mørstad 2004:123.
247 Ibid.:122.
91