28.07.2013 Views

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

Gå til originaloppgave - Masterbloggen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kronologien gjeninnføres<br />

Kunst 3 var en ny helomvending fra Nasjonalmuseets side. Uts<strong>til</strong>lingen skiller seg sterkt fra<br />

den temabaserte Kunst 1. All samtidskunsten ble ført <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> Museet for Samtidskunsts<br />

lokaler, og kronologien ble gjenopprettet. Denne retretten kan tolkes som et svar på den<br />

massive kritikken som ble rettet mot Nasjonalmuseet i etterkant av Kunst 1. Etter at Langaard-<br />

salen og Munch-salen ble gjenopprettet, sto de mange temasalene i Kunst 1 uten enkelte av<br />

hovedverkene, og Kunst 3 ble raskt stablet på bena.<br />

Flere <strong>til</strong>tak ble satt i verk i forbindelse med inntredenen av Kunst 3 i Nasjonalgalleriets<br />

lokaler. En egen uts<strong>til</strong>ling med eldre utenlandsk kunst ble presentert i salene for de temporære<br />

uts<strong>til</strong>lingene i første etasje. Uts<strong>til</strong>lingen som varte fra 7. oktober 2007 <strong>til</strong> 6. januar 2008, bar<br />

det konsise navnet Eldre utenlandsk kunst før 1915. Dette var en svært åpen tittel som på<br />

ingen måte <strong>til</strong>førte uts<strong>til</strong>lingen noe mer enn det å si sånn omtrentlig hva som befant seg inne i<br />

lokalet. Uts<strong>til</strong>lingen viste frem Nasjonalmuseets egen samling av utenlandsk kunst, og<br />

stringensen i uts<strong>til</strong>lingen var nettopp det at kunsten var utenlandsk. Flere av de utenlandske<br />

kunstverkene hadde gjennom Kunst 1 vært uts<strong>til</strong>t i andre etasje sammen med den norske<br />

kunsten. Både Kunst 3 og denne temporære uts<strong>til</strong>lingen var et steg <strong>til</strong>bake <strong>til</strong> en mye mer<br />

tradisjonell oppfattelse av museet lik det som hadde rådet ved Nasjonalgalleriet.<br />

Del 4: Edvard Munch<br />

Historiografi<br />

Det er interessant å se hvordan den nasjonale kunstformidlingen forandret seg idet<br />

Nasjonalgalleriet ble en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nedenfor<br />

fremgår det at formidlingen av Edvard Munchs kunst er et eksempel på dette.<br />

I Gardner’s Art Through the Ages blir Edvard Munch presentert som en av de store<br />

kunstnerne bak modernismen i siste halvdel av 1800-tallet. Han beskrives som en symbolist<br />

som hadde stor innflytelse på de tyske ekspresjonistene fra tidlig 1900-tall 243 . Gardner’s Art<br />

Through the Ages er et kjent referanseverk i kunsthistorisk sammenheng. Boken er på 1198<br />

sider og tar for seg kunstens utvikling fra steinalderen <strong>til</strong> postmodernismen. Kun de viktigste<br />

kunstnerne fra de ulike periodene er nevnt. Dette betyr at Edvard Munch ikke bare er en av<br />

243 Gardner et al. 2001:927.<br />

90

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!